Norge: Om FoU-statistikken opplegg og metode Innhold

Norge: Om FoU-statistikken opplegg og metode Innhold Historisk bakgrunn... 2 Næringslivet... 2 Undersøkelsesenhet... 2 Næringer... 3 Størrelsesgrupper og omfang... 3 Estimering av totaltall... 3 Kvaliteten på oppgavene... 4 Universitets- og høgskolesektoren... 4 Omfang... 4 Datainnsamling og beregninger... 5 Finansieringskilder og fagområder... 6 Kvaliteten på oppgavene... 6 Instituttsektoren... 6 Omfang... 6 Enhetene... 6 Datainnsamling og beregninger... 7 Kvaliteten på oppgavene... 7 Helseforetakene... 7 Bakgrunn og omfang... 7 Enhetene... 7 Datainnsamling og beregninger... 8 Kvaliteten på oppgavene... 8

Historisk bakgrunn Undersøkelser om FoU-virksomheten ved de utførende institusjonene har i Norge vært gjennomført siden 1963. Undersøkelsene ble fra starten av gjennomført som et samarbeid mellom forskningsrådene. I 1972 ble dette samarbeidet formalisert gjennom Forskningsrådenes Statistikkutvalg under Forskningsrådenes samarbeidsutvalg (FSU). I 1993 ble de fem forskningsrådene 1 slått sammen, og den offisielle FoU-statistikken for Norge har siden blitt utarbeidet etter avtale med Norges forskningsråd. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) er statistikkansvarlig for universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren. Inkludert i universitets- og høgskolesektoren er helseforetak med universitetssykehusfunksjoner, mens øvrige helseforetak er inkludert i instituttsektoren. Statistisk sentralbyrå (SSB) har statistikkansvaret for næringslivet. NIFU har også ansvar for å sammenstille dataene til total FoU-statistikk for Norge, samt å rapportere tallene internasjonalt til OECD og Eurostat. Norsk FoU-statistikk utarbeides på bakgrunn av administrative registre og spørreskjema til enhetene i de tre utførende sektorene. Den bygger på felles retningslinjer gjengitt i OECDs Frascatimanual. Fra 1977 har undersøkelsene vært gjennomført annethvert år. Fra 2001 har det blitt gjennomført årlige undersøkelser for næringslivet og fra 2007 for instituttsektoren. For universitets- og høgskolesektoren utføres totalundersøkelser annethvert år. For alle tre sektorer utarbeides årlige hovedtall. Næringslivet FoU-statistikken for næringslivet ble tidligere utarbeidet av det daværende Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF). Fra og med 1991 ble statistikken overtatt av Statistisk sentralbyrå. Undersøkelsen dekket tidligere bare industri, men er gradvis blitt utvidet. Enheter innenfor de tjenesteytende næringene som databehandling, transport, teknisk tjenesteyting mv. ble første gang inkludert i undersøkelsen for 1983, og omfanget er utvidet etter hvert. Opplegg og metode for undersøkelsene er f.o.m. 1995 endret ved at det blir beregnet totaltall på grunnlag av enhetene i utvalget. For undersøkelser før 1995 ble det ikke beregnet slike oppblåste totaltall og det har medført et brudd i tidsserien. FoU-undersøkelsen for næringslivet ble fram til 2001 gjennomført hvert annet år, men gjennomføres nå årlig. FoU-statistikken for næringslivet bygger på en skjemabasert utvalgsundersøkelse. Utvalg og skjema er f.o.m. 2001 felles for FoU- og innovasjonsundersøkelsene de årene begge utføres (like år, sist gang for 2008). Metodegrunnlaget som omtales under, gjelder derfor begge undersøkelsene. Undersøkelsesenhet Enheten som observeres i FoU- og innovasjonsundersøkelsen er foretaket. Dette er den juridiske enheten som samler all virksomhet under samme institusjonelle paraply. Eksempler på foretak er aksjeselskap og ansvarlig selskap. Et foretak kan ha mer enn en virksomhet tilknyttet seg dersom det driver sin aktivitet spredd geografisk eller på ulike næringsområder. Disse virksomhetene kalles bedrifter. En bedrift er altså en lokalt avgrenset enhet, som hovedsakelig driver sin aktivitet innenfor en bestemt næringsgruppe. Utvalget blir trukket med foretak som enhet og også sendt ut på foretaksnivå. I skjemaene skal imidlertid foretakene fordele FoU-aktiviteten på bedriftene i foretaket. FoU-statistikken publiseres derfor både på foretaks- og bedriftsnivå. 1 Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF), Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF), Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd (NLVF), Norges fiskeriforskningsråd (NFFR) og Norges råd for anvendt samfunnsforskning (NORAS).

Utvalg og populasjon Næringer FoU- og Innovasjonsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse der målpopulasjonen er olje- og gassutvinning, bergverksdrift og industri, tjenesteytende næringer, samt fiskeoppdrett. Spesifikt deltok følgende næringer i undersøkelsen for 2009 2 : fiske, fangst og akvakultur, utvinning av olje og naturgass, bergverksdrift, industri, kraftforsyning, vann, avløp og renovasjon, bygge- og anleggsvirksomhet, agentur- og engroshandel, transport og lagring, informasjon og kommunikasjon, finansiell tjenesteyting og forsikring, faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting og annen forretningsmessig tjenesteyting. Fra statistikkåret 2008 bruker SSB en ny versjon av norsk Standard for næringsgruppering (SN2007) - en nomenklatur for klassifisering av bedrifter og foretak i ulike næringer. En viktig endring i næringsgrupperingen er at forlagsvirksomhet og gjenvinning ikke lenger er en del av industrien. Forlagsvirksomhet er nå en del av en ny tjenesteytende næring, Informasjon og kommunikasjon. Overgangen til ny næringsklassifisering gjør det i utgangspunktet problematisk å sammenlikne undersøkelsen for 2008 og framover med tidligere årganger for en rekke næringer. I tillegg er det gjort visse endringer i næringsdekningen. Størrelsesgrupper og omfang Undersøkelsen for 2009 omfattet foretak med minst 10 sysselsatte og bruttoutvalget var på 4841 foretak. Undersøkelsen for 2008 inkluderte også foretak ned til 5 sysselsatte med et bruttoutvalg på 6255 foretak. Dette skyldes et sterkt ønske fra sentrale brukere om å bryte resultatene ned på økonomisk region (spesielt innovasjon) og å dekke foretak med 5-9 sysselsatte. Utvalget til undersøkelsen består av tre deler, som tidligere år: - Alle enheter med minst 50 sysselsatte. 3 Denne fulltellingsdelen utgjorde 1888 foretak i 2009. - For foretak med 10 49 sysselsatte ble alle enheter som rapporterte betydelig FoU-virksomhet i forrige undersøkelse tatt med (enten 3 millioner kroner i innkjøpt i FoU eller 1 million kroner i egenutført FoU). Dette tilleggsutvalget omfattet 489 foretak. Det er i tillegg 137 foretak som fulltelles pga. antall enheter i stratumet. Det vil si at de tilhører stratum med mindre enn 15 enheter og derfor blir fulltelt. - Blant de øvrige enhetene med 10 49 sysselsatte ble det trukket et tilfeldig utvalg (sannsynlighetsutvalg), stratifisert etter økonomisk region, 2-siffer næring og størrelsesgruppe. Utvalget ble trukket proporsjonalt med antallet i populasjonen pr. stratum, med følgende modifikasjoner: Minst 10 enheter i hver marginal (stratum). Agentur- og engroshandel, Bygge- og anleggsvirksomhet og Transport og lagring: enheter med 10 19 sysselsatte ikke inkludert. Det ble trukket et suppleringsutvalg for å sikre minst 10 enheter per økonomisk region Samlet størrelse på sannsynlighetsutvalget ble fastlagt til 2327 enheter. Estimering av totaltall Siden FoU- og innovasjonsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse, er det nødvendig å skalere resultatene for å gi representative totaltall for hele populasjonen. Skaleringen er foretatt i strata definert av nærings- og sysselsettingsgrupper, det vil si de samme gruppene som ble benyttet under utvalgstrekkingen. Disse gruppene som baseres på 2-siffer næringskode (SN2007) krysset med størrelsesgruppene 5 9, 10 19 og 20 49. Siden det er fulltelling av alle enheter med 50 sysselsatte eller mer, estimeres ikke totaltall for denne gruppen. 4 2 Klassifiseringen i næringsgrupper foretas etter Standard for næringsgruppering (SN2007), basert på EUs standard Nomenclature générale des Activités économiques dans les Communautés Européennes (NACE). 3 Det finnes unntak om full dekning av foretak med 50 eller flere sysselsatte. I næringene Bygg og anlegg, Agentur- og engroshandel og Transport og lagring ble 35 prosent av foretakene med 50 99 sysselsatte trukket ut til undersøkelsen. Dette på grunn av det store antallet foretak i disse næringene. 4 For næringene Bygg og anlegg, Agentur- og engroshandel og Transport og lagring ble det også beregnet vekter for foretak med 50 99 sysselsatte, jf. fotnote 2.

Når totaltall beregnes, vektes hvert foretak i nettoutvalget innenfor et gitt stratum opp med den andelen dette foretaket utgjør av totalen. Vekter er beregnet for hvert foretak innenfor hvert stratum. Det finnes imidlertid en forskjell i metodene for å beregne totaltall for nominelle og reelle størrelser. For nominelle størrelser, som totale FoU- og innovasjonsutgifter og lignende, er andel av antall sysselsatte i populasjonen som er dekket av nettoutvalget brukt som vekter. For realstørrelser, som antall innovative foretak og lignende, brukes andel av antall enheter i populasjonen dekket av nettoutvalget til beregningen. Usikkerheten i resultatene for de minste foretakene er større enn for de store foretakene fordi de er basert på et utvalg. Kvaliteten på oppgavene Til tross for manualer og retningslinjer vil det alltid være aktiviteter som byr på problemer i forhold til om de skal defineres inn under FoU-begrepet eller ikke. For foretakene kan det være vanskelig å identifisere og skille FoU-aktiviteter fra andre innovasjonsaktiviteter, dette gjelder spesielt for virksomheter innenfor tjenesteytende sektor. For det andre kan det være vanskelig å vurdere om en endring i et produkt eller en prosess er vesentlig nok til å klassifiseres som utvikling etter FoUdefinisjon eller kan betraktes som ordinær virksomhet. Dette er vanskelig å avgrense bl.a. i programvareindustrien. Et grunnleggende kriterium for å henføre et foretaks aktiviteter til FoU er at de i tillegg til å inneholde et nyhetselement også må føre til reduksjon av vitenskapelig eller teknisk usikkerhet. I rapporteringen av utgifter til FoU og innovasjon vil mange nødvendigvis måtte basere seg på skjønn og etter de prinsipper foretaket selv bruker. Det kan også være vanskelig for enkelte foretak å skille mellom innkjøpte FoU-tjenester og konsulenttjenester til egen FoU. Det er oppdaget tilfeller av dobbeltrapportering fra foretakenes side. Målefeil som oppstår ved at oppgavegiver gir direkte feil opplysninger vil forekomme i og med at utvalget er så stort som det er. Gjennom innebygde kontroller i den elektroniske rapporteringen og revisjonsarbeid i etterkant prøver en å minimere slike feilkilder. Universitets- og høgskolesektoren Statistikken ble tidligere utarbeidet av NAVFs utredningsinstitutt (nå NIFU) og daværende Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd (NLVF). Fra og med 1991 har NIFU hatt ansvaret for statistikken. Omfang I universitets- og høgskolesektoren omfatter FoU-statistikken i 2009 enhetene ved de sju universitetene (i Oslo, Bergen, Tromsø, Trondheim, Ås, Stavanger og Agder) med tilhørende sentre og randsoneinstitusjoner. Undersøkelsen omfatter videre fem statlige vitenskapelige høgskoler: Norges Handelshøyskole, Norges veterinærhøgskole, Norges idrettshøgskole, Norges musikkhøgskole og Arkitektur og designhøgskolen i Oslo og en privat vitenskapelig høgskole; Det teologiske Menighetsfakultet. Følgende private høgskoler med statstilskudd inngår i undersøkelsen: Handelshøyskolen BI, Diakonhjemmet Høgskole, Misjonshøgskolen, NLA høgskolen og Dronning Mauds Minne Høgskole. I tillegg omfatter sektoren følgende statlige høgskoler: Kunsthøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Bergen og Politihøgskolen i Oslo samt Universitetssenteret på Svalbard, i tillegg til 23 statlige regionale høgskoler og Forsvarets skolesenter. Nærmere 400 enheter/avdelinger ved lærestedene deltok i 2009-undersøkelsen. Helseforetak med universitetssykehusfunksjon inngår også i denne sektoren i FoU-statistisk sammenheng. 5 Distriktshøgskolene inngår i statistikkgrunnlaget fra og med 1974. I 1993 ble estimater for FoUvirksomheten i årsverk og utgifter i hele den regionale høgskolesektoren inkludert. I 1994 ble de tidligere regionale høgskolene slått sammen til 26 statlige høgskoler, og fra 1995 ble enhetene ved disse høgskolene tatt med i FoU-statistikken på lik linje med universiteter og vitenskapelige høgskoler. Dette betyr at personaltallene for sektoren omfatter de statlige høgskolene fra og med 1995, mens det tidligere bare var distriktshøgskolene som inngikk. Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) kom også 5 Se egen omtale av helseforetakene.

med i 1995. Kunsthøgskolene i Oslo, Kunsthøgskolen i Bergen, Diakonhjemmet Høgskole og Politihøgskolen i Oslo ble inkludert i 1997 og i 2007 også Dronning Mauds Minne Høgskole og Forsvarets skolesenter. Før 1991 inngår personaltall og beregnede FoU-årsverk både for direkte og indirekte tjenester. I forbindelse med revisjonen av OECDs retningslinjer for FoU-statistikk (Frascati-manualen 1993), er personaltall og FoU-årsverk for indirekte tjenester hovedsakelig personale ved sentraladministrasjonen utelatt, mens FoU-utgiftene er med. Fra og med 1997 er også universitetslektorer med, slik at alt vitenskapelig/faglig personale nå inngår i personaloversiktene. Datainnsamling og beregninger De FoU-statistiske undersøkelsene i universitets- og høgskolesektoren er totalundersøkelser. Undersøkelsesenheten er det enkelte institutt eller annen tilsvarende grunnenhet. I tillegg til opplysninger fra enhetene innhenter NIFU personal- og regnskapsopplysninger fra lærestedene, herunder også økonomiske data om eksternt finansiert virksomhet ved oppdragsseksjonene. En annen viktig del av kildematerialet er informasjon innhentet direkte fra eksterne finansieringskilder, bl.a. Norges forskningsråd og diverse fond og foreninger. Opplysninger om investeringer i nye bygninger innhentes fra Statsbygg. Alle institutter eller avdelinger med faglig virksomhet får tilsendt spørreskjema om FoUvirksomheten. Spørreskjemaene eksisterer i ulike versjoner tilpasset henholdsvis universiteter/vitenskapelige høgskoler, helseforetak med universitetssykehusfunksjon, kunsthøgskoler og de statlige høgskolene. Fra 2007 har de FoU-statistiske undersøkelsene blitt gjennomført med webbasert spørreskjema. For universitetene suppleres spørreskjemaene med regnskapsopplysninger fra lærestedenes administrasjon før utsendelse til enhetene (selvangivelsemodellen). Enhetene blir bedt om å oppgi FoU-andelen av utgifter til drift (annuum) og vitenskapelig utstyr. De statlige høgskolene blir også bedt om å oppgi totalbeløpene. Spørsmål angående fordeling av FoU-aktiviteten på grunnforskning, anvendt forskning, utviklingsarbeid og fag, inngår også. FoU-undersøkelsene omfatter dessuten spørsmål knyttet til regjeringens til enhver tid prioriterte FoU-områder. I tillegg bes enhetene oppgi den delen av ekstern FoU-aktivitet som lærestedet sentralt ikke har opplysninger om, dvs. personer institusjonen ikke har arbeidsgiveransvar for og FoU-utgifter knyttet til dette personalet. NIFUs forskerpersonalregister utgjør en viktig del av grunnlaget for beregning av FoU-ressursene. Til hver stilling/stillingskategori i dette registeret knyttes stillingsbrøk, gjennomsnittslønn og FoUandel. FoU-andelene bygger på tidsbruksundersøkelser foretatt av NIFU. På dette grunnlaget beregnes lønnsutgifter til FoU over lærestedenes grunnbudsjetter. Ressursene til FoU omfatter også forskningens andel av indirekte utgifter (administrasjon, drift av bygninger osv.). I tillegg inngår FoU-andelen av kapitalutgiftene (vitenskapelig utstyr, bygg). Kapitalutgifter til FoU er årlige bruttoutgifter til faste eiendeler brukt i FoU-virksomheten til den statistiske grunnenheten, og består av utgifter til eiendom og bygningsmasse, instrumenter, utstyr og computer-software. 6 Ifølge OECDs retningslinjer skal utgiftene tas med det året investeringene fant sted, og det skal ikke registreres avskrivninger. Dette innebærer at det kan være store svingninger i kapitalutgiftene fra ett statistikkår til et annet for læresteder som har eierskap til egen bygningsmasse, og således står for investeringene. I Norge eier universitetene og enkelte av de vitenskapelige høgskolene byggene sine, mens den statlige høgskolesektoren og flere vitenskapelige høgskoler leier byggene og betaler husleie over sine driftsbudsjetter. I begynnelsen av 1990-tallet ble bygg utenom husleieordningen bevilget via Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet. Fra og med 1999 har byggbevilgningene hovedsakelig gått over Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjett. I universitets- og høgskolesektoren gjennomføres totalundersøkelsene med full datainnsamling og spørreskjema til alle enheter i oddetallsår. For mellomliggende år beregnes totaltall for FoUutgifter i sektoren, på bakgrunn av opplysninger om det vitenskapelige/faglige personalet, regnskapstall for institusjonene, oppgaver fra Statsbygg og FoU-statistikk for helseforetak med universitetssykehusfunksjoner. 6 Innlemmelsen av computer software i kapitalutgiftene er nytt i den siste revisjonen av Frascati-manualen (2002).

Finansieringskilder og fagområder Virksomhet finansiert fra Norges forskningsråd omfatter alle midler som kanaliseres gjennom Forskningsrådet. Dette betyr at deltakelse i EU-prosjekter som ble inngått før EØS-avtalen ble iverksatt 01.01.94, vil inngå som forskningsrådsfinansiert, mens senere deltakelse vil inngå som finansiert fra utlandet. Fra og med 1995-statistikken har NIFU fulgt Forskningsrådets fagklassifisering, dette er en revidert versjon av Universitetsrådets. Før 1995 benyttet FoU-statistikken fagklassifiseringen til Forskningsrådenes samarbeidsutvalg. Dette betyr at en del aktivitet som tidligere ble ført under fagområdet matematikk og naturvitenskap, fra og med 1995 klassifiseres under det nye fagområdet landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin. Omleggingen har også mindre virkninger for teknologiområdet. Fagområdefordelingen for 1995 er dermed ikke uten videre sammenlignbar med tidligere publisert materiale. Kvaliteten på oppgavene Spørreskjema med veiledning og definisjoner blir sendt til alle enheter med faglig virksomhet. Svarprosenten for 2009 var nær 85 prosent. I tillegg bygger utarbeidelsen av statistikken på registeropplysninger og regnskapsdata, se avsnittet om Datainnsamling og beregninger ovenfor. Opplysninger fra Norges forskningsråd, fondsspesifikasjoner, årsrapporter, samt personal- og regnskapsoversikter fra lærestedene sentralt, benyttes ved kontroll og gjennomgang av samtlige skjemaer. Disse opplysningene brukes også til å konstruere svar fra enheter som ikke returnerer spørreskjemaet. I tillegg blir FoU-ressursenes fordeling på forskningsaktivitet, fagområde og formål sammenholdt med resultatene fra tidligere statistikkår. Oppgavenes kvalitet er avhengig av det skjønn som utøves av personene som besvarer skjemaet, og av at disse kjenner til FoU-begrepet og enhetens FoU-virksomhet. Enhetene blir i stor grad kontaktet over telefon/via e-post ved mangelfulle besvarelser eller åpenbare misforståelser. Instituttsektoren FoU-undersøkelsene for instituttsektoren ble inntil 1991 gjennomført av NTNF, NLVF og NAVFs utredningsinstitutt (nå NIFU). Fra og med 1991 ble statistikken i sin helhet overtatt av NIFU. Omfang Den FoU-statistiske undersøkelsen dekker i prinsippet alle enhetene i sektoren. Den omfatter forskningsinstitutter og institusjoner med FoU-virksomhet utenom næringslivet på den ene siden og universitets- og høgskolesektoren på den andre. Dette er dels institusjoner med aktivitet rettet mot offentlig sektors behov, dels institusjoner med virksomhet primært rettet mot næringslivets behov. Enhetene Undersøkelsesenhetene er de enkelte institutter eller institusjoner. 2009-undersøkelsen omfattet vel 120 enheter. I tillegg kommer et stort antall museer, der FoU-kartleggingen i hovedsak skjer ved beregninger. Det ble i 2009 innført nye retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter, og i underkant av 50 institutter var underlagt retningslinjene per 2009. Disse enhetene stod for mer enn 60 prosent av instituttsektorens samlede ressursinnsats til FoU i 2009. Antall respondenter i instituttsektoren gikk noe ned under 1990-tallet som følge av omorganiseringer og flytting av enheter til de andre FoU-utførende sektorene. En viktig endring skjedde da Televerket i 1994 ble omorganisert til Telenor AS. Televerkets forskningsinstitutt, som tidligere sorterte under instituttsektoren, ble dermed flyttet til næringslivsstatistikken fra og med 1995. Fra samme tidspunkt ble også annen statlig forretningsdrift overført fra instituttsektoren til næringslivet. En annen viktig endring gjaldt Institutt for kreftforskning som fra 1999 ble flyttet fra instituttsektoren til universitets- og høgskolesektoren. Fra samme tidspunkt ble også en del enheter i skjæringspunktet mellom landbrukssektoren og næringsmiddelindustrien flyttet fra instituttsektoren til næringslivet. Fra 2007 ble FoU-virksomheten ved helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner kartlagt ved årlige undersøkelser (se fotnote 4). Tidligere år ble aktiviteten ved disse enhetene i hovedsak beregnet på bakgrunn av sporadiske spesialundersøkelser.

Fra 2009-undersøkelsen ble Uni Research AS flyttet til instituttsektoren fra universitets- og høgskolesektoren. Datainnsamling og beregninger Datamaterialet blir samlet inn ved bruk av spørreskjemaer. Det blir sendt ut tre ulike typer spørreskjemaer. Det ene går til de forskningsinstituttene som finansieres i henhold til retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter. Dette skjemaet inngår som en egen modul i instituttenes årlige rapportering av nøkkeltall til Norges forskningsråd, som NIFU også står for. Øvrige institusjoner med FoU mottar et spørreskjema som begrenser seg til FoU-aktiviteten, mens helseforetak mottar et skjema om FoU særlig tilpasset disse institusjonenes virksomhet.. I tillegg blir FoU-ressursene ved museer med FoU-virksomhet beregnet, blant annet ut fra data om forskerpersonalet (Forskerpersonalregisteret). I 2007 ble det innført årlige kartlegginger av instituttsektoren. Før den tid ble kartleggingene gjennomført hvert annet år. Kvaliteten på oppgavene Instituttsektoren består av et begrenset antall enheter, noe som gjør det overkommelig å følge opp manglende rapportering. Svarprosenten har derfor de senere årene ligget tett opp mot 100. Hovedkilden for oppgavene over hvor stor del av den samlede aktivitet som er å regne som FoU, er det skjønn som utøves av undersøkelsesenhetene selv. Som støtte for utfyllingen ledsages spørreskjemaene av egne veiledninger med definisjoner, og NIFU deltar dessuten i dialog med instituttene omkring avgrensning av FoU-begrepet og øvrige spørsmål som dukker opp. Alle innkomne besvarelser kontrolleres i forhold til tidligere oppgaver, enhetenes årsmeldinger og annen tilgjengelig informasjon. Eventuelle feil, misforståelser og uklarheter blir fulgt opp overfor oppgavegiveren. Helseforetakene Bakgrunn og omfang I tråd med internasjonale retningslinjer for utarbeidelse av FoU-statistikk (Frascatimanualen, OECD 2002) inngår helseforetak med universitetssykehusfunksjoner i universitets- og høyskolesektoren og øvrige helseforetak i instituttsektoren. Helseforetakene behandles altså ikke som en egen sektor i FoUstatistikken. FoU-statistikken for helseforetakene bygger imidlertid på materiale fra et eget rapporteringssystem som er utviklet for helseforetakene samlet. I det følgende gjør vi kort rede for hovedtrekk ved dette systemet og forholdet til FoU-statistikken. 7 Rapporteringssystemet for ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid i helseforetakene ble etablert på initiativ fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og de regionale helseforetakene etter den statlige overtakelsen av ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra 2002. En pilotundersøkelse ble gjennomført for regnskapsåret 2005 i regi av det daværende Helse Sør RHF. NIFU overtok rapporteringssystemet fra 2007 og har gjennomført undersøkelser i perioden 2006 2009. Undersøkelsene for 2005 og 2006 omfattet bare forskning, men fra og med 2007 ble også utviklingsarbeid inkludert. I 2009 omfattet systemet 36 helseforetak og private, ideelle sykehus. Enhetene Rapporteringssystemet ble samordnet med FoU-statistikken fra 2007. Det ble produsert FoU-statistikk for spesialisthelsetjenesten også før 2007. Universitetssykehusene ble dekket gjennom FoUundersøkelsene av universitets- og høgskolesektoren, mens estimater for øvrige sykehus inngikk i instituttsektorstatistikken. Metodene som ble brukt, synes imidlertid å ha gitt en viss underestimering av FoU-volumet i helseforetakssektoren, men var samtidig de beste tilgjengelige metodene inntil omorganiseringen av sektoren og etableringen av det nye, felles målesystemet. I 2009 omfatter 7 En redegjørelse for målemetoden og resultater fra dette rapporteringssystemet finnes i NIFU-rapport 50/2010 Ressursbruk til forskning i helseforetakene i 2009, NIFU STEP-rapport 46/2009 Ressursbruk til forskning i helseforetakene i 2008, NIFU STEP-rapport 50/2008 Ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i helseforetakene i 2007 og NIFU STEP-rapport 39/2007 Ressursbruk til forskning i helseforetakene i 2006.

innrapportert materiale i alt 9 helseforetak med universitetssykehusfunksjoner (hvorav 2 private, ideelle sykehus) som i FoU-statistisk sammenheng inngår i UoH-sektoren; Akershus universitetssykehus HF, Helse Bergen HF, Helse Stavanger HF, Oslo universitetssykehus HF, St. Olavs Hospital HF, Sunnaas sykehus HF, Universitetssykehuset i Nord-Norge HF, Diakonhjemmet sykehus AS og Haraldsplass Diakonale Sykehus AS. De øvrige 27 enhetene (hvorav 9 private, ideelle sykehus) inngår i FoU-statistikken for instituttsektoren. I tillegg kommer de fire regionale helseforetakene (RHF). Datainnsamling og beregninger Spørreskjema med retningslinjer og definisjoner sendes regionale helseforetak, helseforetak og private, ideelle sykehus som vedlegg til e-post. Fra og med 2008-årgangen er det dessuten innhentet personalopplysninger fra alle aktuelle helseforetak til NIFUs forskerpersonalregister. Rapporteringen til Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene er lagt opp etter regnskapsprinsippet. Det er imidlertid stilt tilleggsspørsmål om årets avskrivninger og årets investeringer for å kunne tilpasse videre rapportering og presentasjon av materiale etter kontantprinsippet som benyttes i FoU-statistikksammenheng. En hovedforskjell på de to prinsippene er at i henhold til kontantprinsippet skal alle anskaffelser avskrives fullt ut anskaffelsesåret, mens de etter regnskapsprinsippet kan fordeles på flere år etter gjeldende avskrivningsregler. For å oversette innrapportert materiale til kontantprinsippet har vi valgt å benytte en forholdsvis grov tilnærming som innebærer at årets avskrivninger trekkes ut av driftskostnadene. Til driftskostnader, eksklusive avskrivninger, legges så årets investeringer. I henhold til kontantprinsippet skal alle anskaffelser utgiftsføres fullt ut i anskaffelsesåret, mens de etter regnskapsprinsippet kan fordeles på flere år etter gjeldende avskrivningsregler. Som mål for kapitalutgifter brukes anskaffelsesverdien for varige driftsmidler, dvs. utstyr, instrumenter, bygg og anlegg mv. Her bygger vi dels på opplysninger fra helseforetakene gjennom det underliggende målesystemet, dels på andre kilder. Avhengig av forholdet mellom avskrivninger og investeringer vil det følgelig kunne bli avvik. Særlig vil dette kunne gjelde større byggeprosjekter. Regnskapstall for investeringer i bygg og anlegg hentes fra Helse- og omsorgsdepartementet, og FoU-andeler for disse blir beregnet av NIFU med bakgrunn i anvendelsen av byggene. Kvaliteten på oppgavene Rapporteringen dekker i prinsippet alle FoU-utførende enheter i spesialisthelsetjenesten i Norge, det vil si helseforetak og private, ideelle sykehus med driftsavtale med et regionalt helseforetak. Den dekker imidlertid ikke f.eks. private, kommersielle sykehus. Kvaliteten på dataene har blitt stadig bedre etter hvert som rapporteringsenhetene ved helseforetakene har tilrettelagt sine interne systemer og rutiner. Data fra tidlige årganger blir derimot ikke bedre, så det bør fortsatt utvises forsiktighet ved sammenligninger over tid. Selv om det er gjennomført flere regulære undersøkelser bør det understrekes at systemet fortsatt er under utvikling på enkelte områder. Det gjelder blant annet utviklingsarbeid innenfor medisinsk og helsefaglig forskning, grenseoppgangen mellom helseforetakene og andre aktører, og måling av finansieringsstrømmene. For dette formålet er det opprettet en arbeidsgruppe med representasjon fra alle regionale helseforetak, samt observatører fra Norges forskningsråd og universitetene. Arbeidsgruppen har utarbeidet en rapport om videreutvikling av system for ressursmåling av FoU i helseforetakene. 8 8 Wiig, O og Husebekk, A (2011): Videreutvikling av system for måling av ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i helseforetakene. Oslo. NIFU-rapport 22/2011.