Barn utsatt for vold Om barns vilkår i familier med vold i nære relationer Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet
Krisesentrenes tilbud i dag z Døgnåpen telefon for råd og veiledning z Et trygt botilbud i en akuttsituasjon z Dagtilbud z Tilbud om oppfølging i en reetableringsfase z Kommunen skal sørge for at tilbudet, så lang som mulig, blir tilrettelagt slik at de individuelle behov til brukerne blir ivaretatt både til kvinner, menn og barn. z Krisesentertilbudet skal ha særskilt fokus på barn z Kommunen skal sørge for at voldsutsatte får en helhetlig oppfølging gjennom samordning av tiltak mellom krisesentertilbudet og andre deler av tjenesteapparatet z Krisesentertilbudet skal være et gratis lavterskeltilbud, og det er opp til brukerne å velge hvilket senter de vil benytte
LIKESTILLINGENS BEDRAG 27 år med manglende likestilling Årstall Opphold kvinner Antall kvinner Antall menn Opphold barn Antall barn Overnattingsdøgn 1992 2754 2754 2016 2016 75487 1993 2557 2557 1713 1713 74384 1994 2979 2979 1936 1936 68915 1995 2355 2355 1624 1624 73849 1996 2669 2478 1860 1836 77652 1997 2500 2500 1860 1860 80560 1998 2229 2229 1656 1656 80225 1999 2436 2436 1794 1797 80352 2000 2654 2654 1866 1866 78816 2001 2348 2348 1814 1814 79883 2002 2509 2509 2024 2024 86412 2003 2505 1578 1959 1155 89971 2004 2358 1973 7 1827 1600 89655 2005 2287 1888 12 1753 1486 92081 2006 2312 1899 1778 1488 103164 2007 2231 1790 7 1800 1420 110834 2008 2257 1742 4 1800 1506 116167 2009 2368 1869 9 1734 1734 121880 2010 2527 2038 37 1994 1994 136492 2011 2449 1895 79 1725 1725 128510 2012 2579 1929 117 2154 1763 144604 2013 2604 1917 111 2123 1746 133041 2014 2435 1781 136 1913 1507 125958 2015 2531 1793 125 1965 1570 133889 2016 2469 1713 131 1822 1490 122436 2017 2466 1674 132 1904 1483 124883 2018 2485 1707 135 1958 1452 129571 66 853 56 985 1042 50 372 45 261 2 759671
Alle krisesentrene gir tilbud til barn, men 40 av de 46 krisesentertilbudene til kvinner og menn har egne ansatte som primært arbeider med barn Ved disse sentrene blir det gjennomført barnemøter og barnegrupper tilpasset barnas alder. I tillegg har en del krisesentre tilgang til egne barnehageplasser. - Men ofte må ansatte som har ansvar for barn ta andre oppgave ved senteret grunnet lav bemanning
Overgrep mot barn gir økt risiko for overgrep senere i livet Overgrepsutsatte barn har økt risiko for å bli utsatt for tilsvarende hendelser som voksne. 1 av 3 av de som hadde blitt utsatt for voldtekt før de fylte 18 år, rapporterte også å bli utsatt for voldtekt som voksen. Anmeldes sjeldent Seksuelle overgrep mot barn og unge blir som regel ikke anmeldt. En av fire oppgir at de ikke har fortalt om overgrep de har blitt utsatt for, til noen, og menn forteller i mindre grad enn kvinner om dette
Det er en illusjon å tro at barn ikke påvirkes av å vokse opp i et hjem der mor blir mishandlet Jeg trodde jeg var helt alene om dette i hele verden. Nå vet jeg at flere andre også har det slik. Det er godt å vite. Da blir ikke jeg så alene, jente 12 år «Nå er vi her igjen», sier Lenes mor litt spøkefullt. Lene sier ikke noe, men går sammenbitt inn på kontoret. Hun virker eldre enn forrige gang hun var her. «Mor vil skilles,» sier hun. «Så denne gang kommer vi til å bo her litt lengre», erfaringer fra krisesenteret. «Jeg vet ikke om det er riktig at vi bor her. Altså om pappa har slått mamma. Jeg har kanskje sett det, men jeg vet ikke jeg går jo ofte i søvne. Og noen ganger når jeg har gjort det, så har jeg gått ned i stua og sett pappa være slem mot mamma, men jeg vet jo egentlig ikke om det er noe jeg har drømt», gutt 10 år på krisesenter.
Det viktigste for barna er at volden tar slutt Når barnet kommer sammen med sin foresatt til KS, er et av målene at barnet skal føle seg trygg. Vi er opptatt av at barnet skal få leke og å raskest mulig få komme inn i en god hverdag med gode rutiner. På KS har vi lekerom, ungdomsrom og en stor lekeplass utenfor huset som er tilrettelagt for at barna kan få utfolde seg i lek. På Krisesenteret jobber barnefaglige med spesiell kompetanse på barn som har opplevd vold og traumer. Barna kan få tilbud om støttesamtaler og foresatte får tilbud om råd og veiledning ut fra den situasjonen man er i, eller for å kunne møte barnet på en best mulig måte på KS. Barn som er over 5 år vil kunne få tilbud om å være med i barnegruppe ved senteret. Barnegruppene er en gang pr uke. I barnegruppene tar vi opp ulike aktuelle temaer gjennom film, dukketeater og samtaler. I barnegruppene vektlegges også felleslek og gruppene avsluttes med kveldsmat rundt et fint pyntet bord. Barnefaglige vil også tilby foresatte å komme i kontakt med andre deler av hjelpeapparatet dersom det er behov for annen oppfølging til barnet utover det som KS kan tilby. Det er jevnlig ulike former for aktiviteter på KS både for de voksne og for barna, som skal være med å tilrettelegge for trivsel og et godt, sosialt felleskap med andre.
5 råd fra barna selv Vold og overgrep mot barn er svært ofte skjult, tabubelagt og preget av hemmeligholdelse, skam og ordløshet. Barn kan oppleve at de bryter en katastrofehemmelighet dersom de forteller om vold og overgrep i familien. Mange av barna tror de er de eneste i Norge eller hele verden som har opplevd liknende situasjoner. De tror ingen vil kunne forstå det vonde de har sett eller opplevd. Andre barn tenker at ingen vil orke eller tåle å høre historien deres eller å få ta del i bildene som stadig dukker opp i deres hode. Barn som selv har erfaringer med vold har fem klare råd til de voksne: At volden må ta slutt De trenger noen å snakke med De trenger å være trygge De trenger å få aksept for at det er greit å snakke om det som skjer hjemme De trenger å bli fratatt skyld Disse fem rådene kommer fra barn som har erfaring med vold. Alle fem er like viktig, men barna vi møter på Krisesenteret sier at det aller viktigste er å få slutt på volden. Det er aller første skritt for å skape et trygt hjem, og sørge for at barna dine ikke får varige problemer på grunn av vold.
Faglig veileder for innholdet i krisesentertilbudet: https://www.bufdir.no/ vold/krisesenterveile der/ Oppfølging av barn på krisesenter
Barns erfaringer fra livet på krisesenter en landsomfattende studie, NKVTS 2009 Studien viser at de aller fleste barna opplevde flyttingen til krisesenteret som en flukt. Noen barn opplevde oppbruddet dramatisk, forvirrende og kaotisk. Mange har ikke hatt mulighet til å ta avskjed med venner og hjemmemiljø, og de vet ikke hvor de er når de kommer til senteret. For mange mødre er det nødvendig å hemmeligholde flyttingen til senteret, men det kan føre til at barnet blir redd og forvirret. Særlig gjelder det de små barna. Barn har, på samme måte som voksne, grunnleggende behov for mening og sammenheng i tilværelsen og har også rett til informasjon om saker som angår dem. Her har de ansatte en viktig rolle å fylle. Å arbeide ut fra et barneperspektiv kan innebære at de må se forbi mors ønske om at barna ikke skal få informasjon om hvor de befinner seg.
Ny omfangsstudie En vesentlig andel som var utsatt for alvorlig vold eller seksuelle overgrep i barndommen rapporterte at de hadde vært redd for å bli skadet eller drept, og/eller fikk fysiske skader som følge av overgrepet Blant de som var utsatt for vold eller overgrep i barndom, var det vesentlig flere som også rapporterte at de hadde vært utsatt for vold og overgrep i voksen alder.
På et lite sted i Norge bor en voksen kvinne. Det er ikke hennes hjemsted, men en liten bygd hun flyttet til som barn for å gjemme seg. Det er 16 år siden mamma fortalte at skulle flytte bort fra venner og familie til hemmelig adresse for å flykte fra en mann som truet med å drepe dem. Hun begynte å studere, men måtte slutte når praksisen gjorde at hun måtte gå hjem på kveldstid. Hun klarer ikke mørke gater. Tenk om han fortsatt kan finne dem? FORTSATT PÅ FLUKT: Kvinnen blar i fotoalbum. Bilder forteller om et lykkelig liv før vold og forfølgelse startet. I 16 år har hun og barna flyktet fra ekskjæresten. I april fikk hun medhold i Høyesterett for at den norske stat ikke har gjort nok for å beskytte dem. Foto: Ellen Omland
Flere hundre barn bor på hemmelig adresse i Norge 385 barn i Norge bor på hemmelig adresse, såkalt kode 6 og 7, ifølge Kripos. Det må forskes mer på hvilke konsekvenser dette får for barna. Disse barna på mange måter er på flukt i eget land. Dette er barn som lever med en potensiell fare i hverdagen sin, og som man ikke har mulighet til å beskytte på annen måte enn ved å ta bort identiteten deres Barn som lever på kode 6 er barn som er frarøvet sitt oppvekstmiljø. Dette kan gjøre at de utfordringer og belastninger som barna allerede har, blir enda vanskeligere. Ved å fjerne barna fra den faren ofte en enkeltperson utgjør, så fjerner man også alle de trygge relasjonene barna har rundt seg.
Takk for meg