Forfattere: Kari-Anne Lyng, Pieter Callewaert, Elin Marie Stabbetorp og Kjersti Prestrud Rapportnr.: OR 25.19 ISBN: 978-82-7520-811-6 ISSN: 0803-6659 Kunnskapsgrunnlag for nasjonal strategi for husdyrgjødsel til biogassproduksjon Del 1: Råstoffgrunnlag, gjødselbehov og synergier mellom sektorer
Rapportnr.: OR.25.19 ISBN nr.: 978-82-7520-811-6 Rapporttype: ISSN nr.: 0803-6659 Oppdragsrapport Rapporttittel: Kunnskapsgrunnlag for nasjonal strategi for husdyrgjødsel til biogassproduksjon Forfattere: Kari-Anne Lyng, Pieter Callewaert, Elin Marie Stabbetorp og Kjersti Prestrud Prosjektnummer: 1965 Prosjekttittel: Kunnskapsgrunnlag for nasjonal strategi for husdyrgjødsel til biogassproduksjon Oppdragsgivere: Finansiert gjennom Landbruksdirektoratets klimaog miljøprogram Oppdragsgivers referanse: Prosjektnr 2018/72820 Emneord: Tilgjengelighet: Antall sider inkl. bilag: Biogass Husdyrgjødsel Klimagassutslipp Jordbruk Åpen 20 Godkjent: Dato: 19.09.2019 Prosjektleder Kari-Anne Lyng Forskningsleder Hanne Lerche Raadal Østfoldforskning
Innholdsfortegnelse Sammendrag... 1 1 Innledning... 1 2 Ressursgrunnlag husdyrgjødsel og gjødslingsbehov... 2 2.1 Spredearealkrav... 2 2.2 Ny forskrift om organisk gjødsel... 2 2.3 Begrensninger i bruken av organisk gjødsel... 3 2.4 Dagens spredeareal... 3 3 Ressursgrunnlag matavfall... 6 3.1 Matavfall fra husholdninger... 6 3.2 Matavfall fra næringer med husholdningsliknende avfall... 9 4 Ressursgrunnlag marine restråstoffer til biogassproduksjon... 12 5 Eksisterende og planlagte biogassanlegg som kan behandle husdyrgjødsel... 14 5.1 Eksisterende biogassanlegg som behandler husdyrgjødsel... 14 5.2 Planlagte biogassanlegg som skal behandle husdyrgjødsel... 16 6 Videre arbeid... 18 7 Referanser... 19 Østfoldforskning
Sammendrag Denne rapporten er skrevet som en del av prosjektet Kunnskapsgrunnlag for nasjonal strategi for husdyrgjødsel til biogassproduksjon, som utføres av Norges Bondelag, Østfoldforskning og AgriAnalyse. Prosjektet er finansiert gjennom Landbruksdirektoratets klima- og miljøprogram. Rapporten presenterer en kartlegging som er gjort i første del av prosjektet, der hensikten har vært å få en geografisk oversikt over råstoffgrunnlag til biogassproduksjon og eksisterende og planlagte anlegg for behandling av husdyrgjødsel. Målet er å danne kunnskapsgrunnlaget for å utvikle nasjonale scenarier for å øke mengden husdyrgjødsel til biogass, med fokus på å få synergier mellom jordbrukssektoren og andre sektorer. Kartlegging av spredeareal og tilgjengelige husdyrgjødselressurser viser potensiale for å øke bruken av biorest som biogjødsel på jordbruksarealene, spesielt i områdene rundt Oslofjorden. En potensiell barriere er usikkerheten knyttet til nye krav til spredeareal og mengde fosfor det vil være tillatt å bruke. Dersom fosforet kan skilles ut, vil dette løse en del av utfordringene. Økt innsamling av matavfall vil gi økte ressurser til biogassproduksjon som med fordel kan sees i sammenheng med husdyrgjødsel til biogassproduksjon. Kartleggingen viser at det er større potensialer for økt utsortering i enkelte fylker. Dersom man oppnår målsetningene om å redusere matsvinn, vil mengdene matavfall til biogassproduksjon reduseres noe. En forenklet kartlegging av tilgjengelige råstoff fra marine næringer viser at det potensielt er store mengder tilgjengelig i alle kystfylkene. For enkelte av de marine restråstoffene vil det være fare for at biogassanleggene må konkurrere om råstoffet med andre behandlingsmåter, noe som utgjør en viss risiko. Dersom en sambehandler husdyrgjødsel og marine restråstoffer og bioresten skal tilbake til landbruket, er det viktig å sikre at man løser eventuelle utfordringer knyttet til fosforinnhold og tungmetaller. Oversikten over eksisterende anlegg med tilgjengelig kapasitet for behandling av husdyrgjødsel viser at anleggene i liten grad befinner seg samme sted som der gjødselressursene er lokalisert. Siden transport av husdyrgjødsel er en betydelig kostnadsdriver for sentraliserte anlegg, er det sannsynlig at det vil være mest kostnadseffektivt å bygge eventuelle nye anlegg i nærheten av gjødselresursene. Dette vil bli utforsket i neste fase av prosjektet. Østfoldforskning 1
1 Innledning Landbruket har forpliktet seg til å redusere egne klimagassutslipp frem mot 2030 gjennom en intensjonsavtale mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Regjeringen. I Det tekniske potensialet for utslippsreduksjoner fra husdyrgjødsel som behandles i biogassanlegg er 381000 millioner CO 2-ekvivalenter i perioden 2021 til 2030 (Teknisk arbeidsgruppe, 2018). Biogassproduksjon fra husdyrgjødsel er identifisert som en av de enklest tilgjengelige tiltakene for å redusere klimagassutslipp i landbruket. Økt biogassproduksjon kan også gi utslippsreduksjoner i andre sektorer, slik som transportsektoren og avfallssektoren. Biogassproduksjon fra husdyrgjødsel representerer dessuten en mulig løsning på for lite spredeareal, som kan bli en konsekvens for en del gårder ved innføring av ny gjødselvareforskrift (Hanserud, Lyng, Vries, Øgaard, & Brattebø, 2017). Tidligere studier har vist at kobling av flere sektorer (landbruk, avfall og transport) i verdikjeden for biogass gir størst klimanytte, og at en derfor bør satse på sentraliserte, industrielle anlegg der det er mulig (Lyng, 2018; Lyng, Stensgård, Hanssen, & Modahl, 2018). De største kostnadene for sentralisert biogassproduksjon er knyttet til transport av husdyrgjødsel og transport og lagring av biorest (Lyng, Prestrud, & Stensgård, 2019; Lyng et al., 2018). Gårdsanlegg kan derfor være aktuelt i områder der det ikke er mulig å etablere sentraliserte anlegg. Konklusjonene ovenfor synliggjør et behov for å lage en nasjonal strategi for husdyrgjødsel til biogassproduksjon, der de tilgjengelige husdyrgjødselressursene sees i sammenheng med ressursgrunnlaget i andre sektorer, samt behovet for næringsstoffer (spredearealer) og markedet for biogass. Målsetningen med denne rapporten er derfor å sammenstille den eksisterende kunnskapen på tvers av sektorer. Kapittel 2 tar for seg ressursgrunnlaget for biogassproduksjon fra husdyrgjødsel og behov for gjødselressurser (spredeareal) i de ulike fylkene i Norge, kapittel 3 presenterer ressursgrunnlaget for matavfall fra husholdning og næring og kapittel 4 ressursgrunnlaget fra marine råstoffer. Kapittel 5 presenterer lokaliseringen til eksisterende anlegg og planlagt fremtidig behandlingskapasitet for husdyrgjødsel. Kunnskapen fra denne rapporten skal brukes til å definere scenarier for biogassproduksjon fra husdyrgjødsel i Norge, og vil presenteres i egen rapport (del 2). Rapporten er utarbeidet som en del av prosjektet Kunnskapsgrunnlag for nasjonal strategi for husdyrgjødsel til biogassproduksjon, som er finansiert gjennom Landbruksdirektoratets klima og miljøprogram. Rapporten er skrevet i samarbeid mellom Østfoldforskning og Norges Bondelag, og kunnskap fra en kartlegging foretatt av AgriAnalysek, som er beskrevet i et eget notat, er også benyttet i rapporten. Østfoldforskning 1
2 Ressursgrunnlag husdyrgjødsel og gjødslingsbehov 2.1 Spredearealkrav I forbindelse med produksjon av biogass, må bruken av biorest også vektlegges. Tidligere studier har vist at en god utnyttelse av bioresten er vel så viktig som en god utnyttelse av biogassen (Lyng et al., 2015; Modahl et al., 2016). Jordbruksarealet i Norge er begrenset med ca 9,8 mill dekar. Tradisjonelt har husdyrgjødsla blitt spredt direkte. Det varierer imidlertid mye mellom kommuner og landsdeler hvor stort areal som gjødsles med husdyrgjødsel. Øvrig areal får tilført næring i all hovedsak gjennom mineralgjødsel. Mineralgjødsel kan erstattes/ suppleres med annen organisk gjødsel. Organisk gjødsel kan bare spres på godkjent spredeareal. Det skal være tilstrekkelig disponibelt areal for spredning av husdyrgjødsel, normalt minimum 4 dekar fulldyrket eller overflatedyrket jord pr. gjødseldyrenhet (GDE). Det er først og fremst mengden fosfor som begrenser bruken av husdyrgjødsel. I dag er det tillatt å spre inntil 3,5 kg fosfor pr dekar. Denne forutsetning er lagt til grunn i de videre beregningene på spredearealet. I denne rapporten er det beregnet hvor stort spredeareal vi trenger for å spre gjødsla som produserer fra alle storfe (melkeku og ammeku), sau, geit, pelsdyr og fjørfe (inkludert ender). Det betyr at denne oversikten ikke er helt komplett, vi har også andre dyr som hester, kaniner med mer. Det er tatt utgangspunkt i dyretallet det er søkt om produksjonstilskudd til våren 2018 i beregningen for tilgjengelig spredeareal. Når det kommer til areal er det beregnet utfra totalt dyrkamark, inkludert konvensjonelle og økologiske arealer. Gjødselvareforskriften forutsetter at det foreligger godkjenning før spredning av organisk gjødsel på innmarksbeiter og følgelig legger dette noen begrensninger på bruken. Rogaland er eksempel på fylke med betydelig innmarksbeite. 2.2 Ny forskrift om organisk gjødsel Det er et pågående arbeid om revidering av gjødselvareforskriften. Dette vil påvirke bruken av organisk gjødsel. Det er gjort et arbeid som endrer hvor mange husdyr som vil ligge til grunn pr gjødseldyrenhet. Dette medfører at det kreves større spredeareal til høytytende melkekyr, mens slaktegris, kylling og verpehøner er venta å få et lavere krav. Dette skyldes at de kraftfôrkrevende dyra er mer fôreffektive sammenlignet med tidligere og bruker mindre kraftfôr pr kg som produseres. I beregningene i denne rapporten er det brukt dagens krav til antall dyr pr gjødseldyrenhet. Imidlertid er det ikke fastsatt hvilke krav som vil stilles til mengde fosfor som kan spres. Landbruksdirektorat og Miljødirektoratet har i sine faglige vurderinger vektlagt dette ulikt og forslagene til krav til spredeareal spriker dermed fra 5-7 dekar pr gjødseldyrenhet. Dette vil i så fall bety at det bli betydelig mindre tilgjengelig spredeareal. I enkelte fylker og kommuner kan Østfoldforskning 2
skjerpingen i kravet til spredearealet bety at det er for mye husdyrgjødsel til at det kan spres innenfor kommunen/fylket. 2.3 Begrensninger i bruken av organisk gjødsel Husdyrgjødsel kan ikke brukes på områder med grøntproduksjon, og det vil begrense bruken noe. I tillegg stilles det krav til hvor nærme man kan spre husdyrgjødsel nær vann- og vassdrag. Denne sona er foreslått utvida i grunnlaget for nytt regelverk. For områder som er definert som sårbart område etter EUs nitratdirektiv ligger det begrensninger for spredning av nitrogen. Dette gjelder områder med avrenning til Glommavassdraget, medregnet Lågen og Vorma, Haldenvassdraget og øvrige områder med avrenning til Oslofjorden mellom svenskegrensa og Strømstangen fyr samt til indre Oslofjord (innenfor Drøbaksterskelen). 2.4 Dagens spredeareal Figur 2-1 viser landets fylker og spredearealet. I de lyse område (kategori 1) spres det husdyrgjødsel på mellom 10 og 20% av det totale dyrka arealet. I Rogaland spres det husdyrgjødsel på mellom 50 og 60 % av arealet. Beregningene er gjort med forutsetningene nevnt i teksten over. Østfoldforskning 3
Figur 2-1 Spredeareal i landets fylker Tabell 2-1 viser antall daa spredeareal pr GDE og hvor stor andel av totalarealet som det i dag spres husdyrgjødsel på. Østfoldforskning 4
Tabell 2-1 Antall daa spredeareal per GDE og prosentandel gjødselbehov dekket av husdyrgjødsel Fylke Daa spredeareal pr GDE Andel av totalarealet som det spres husdyrgjødsel på i dag Akershus 36 11 % Aust- Agder 11 35 % Buskerud 18 22 % Finnmark 15 27 % Hedmark 16 24 % Hordaland 10 39 % Møre og Romsdal 10 41 % Nordland 10 38 % Oppland 11 38 % Oslo 27 15 % Rogaland 7 58 % Sogn og Fjordane 10 42 % Telemark 16 26 % Troms 13 31 % Trøndelag 11 36 % Vest- Agder 10 42 % Vestfold 23 17 % Østfold 27 15 % Det må sies å være gode muligheter for å bruke mer organisk gjødsel på jordbruksarealene i dag, særlig i områdene rundt Oslofjorden. Utfordringen er at det er usikkerhet knytta til nye krav til spredeareal og mengde fosfor det er tillatt å bruke. Dette vil begrense tilgjengelig areal betydelig. Dersom man kan skille ut fosforet i gjødsla vil dette løse en del av utfordringene og tillatt mer bruk av organisk gjødsel. Som nevnt i teksten over det overslaget for spredeareal grovt og vil også avhengig av hva som dyrkes på arealene og hvor stor andel av arealet som er godkjent som spredeareal. Østfoldforskning 5
3 Ressursgrunnlag matavfall 3.1 Matavfall fra husholdninger I 2016 ble det samlet inn 175 248 tonn våtorganisk avfall (Syversen et al., 2018). Dette er basert på data fra (SSB, 2019d), men korrigert for feilsorteringer og smuss. Den utsorterte mengden representerer dermed kun våtorganisk avfall. Basert på analysen fra (Syversen et al., 2018) kan det konkluderes at det fortsatt er 286 574 tonn våtorganisk avfall som blir ikke samlet inn riktig og heller ikke sendt til materialgjenvinning. Utsorteringsgraden for våtorganisk avfall fra husholdninger i 2016 var dermed rundt 38%. Valg av avfallsløsninger (innføring av kildesortering, innsamlings- og behandlingsløsninger) foregår lokalt i Norge, og det er store forskjeller mellom innsamlet mengde matavfall i ulike deler av landet. Befolkningsmengde (SSB, 2019b) og avfallsstatistikk per fylke (SSB, 2019d), kan bli brukt til å beregne den innsamlete mengde matavfall per innbygger i hvert fylke. Mengde innsamlet matavfall (ikke korrigert for feilsorteringer) per innbygger varierer fra 9 kg i Østfold til 72 kg i Rogaland. Avfallsregelverket i EU krever 65 % materialgjenvinning av husholdningsavfall og lignende avfall fra næringslivet i 2035. Matavfallet utgjør en betydelig andel av avfallet, og økt utsortering av dette er derfor nødvendig for å oppnå målene. Som en følge av dette har Miljødirektoratet utarbeidet et forslag til en forskrift som stiller krav til utsortering og materialgjenvinning av biologisk avfall på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet. Forskriften gjelder både husholdningsavfall og næringsavfall som ligner husholdningsavfall (tjenesteytende næringer). Forslaget som har blitt sendt til KLD omfatter 55% utsortering for matavfall fra husholdninger innen 2025, 60% innen 2030 og 70% innen 2035 (Miljødirektoratet, 2019). Virksomheter får ingen måltall i forskriftforslaget. Økt utsortering av matavfall vil gi en økning i tilgjengelig råstoff til biogassproduksjon. Samtidig inngikk myndighetene og matbransjen i 2017 en bransjeavtale om å redusere matsvinn med 50% innen 2030. Dette vil påvirke den genererte mengde matavfall og dermed også den innsamlede mengde nødvendig å oppnå utsorteringsmålene inkludert i forskriftsforslaget. Dersom man lykkes med dette, vil mengden tilgjengelig råstoff til biogassproduksjon være noe lavere. For å beregne mengde utsortert matavfall over årene trenger man først å beregne den totale mengde matavfall som er generert over årene. I 2016 var det generert 461 749 tonn matavfall fordelt på 5 213 985 innbyggere (SSB, 2019a), noe som tilsvarer 88,57 kg per innbygger. Den nasjonale beregningen for mengde matsvinn hos forbrukerleddet (Syversen, Hanssen, Bratland, Stensgård, & Bjørnerud, 2018) viser at omtrent 50 % av matavfallet (42,60 kg) er matsvinn. Dersom en antar at den ikke-nyttbare (det vil si ikke spiselige) delen av matavfallet holder seg konstant over årene, resulterer en 50% reduksjon av matsvinnet innen 2030 i ca 68 kg matavfall per innbygger. Påvirkningen på den økte mengden utsortert matavfall som følge av en eventuell innføring av forskrift om utsortering av matavfall vil være forskjellig fra fylke til fylke. Enkelte fylker har allerede oppnådd de foreslåtte målene om utsortering og kan derfor antas å ikke genere ekstra mengder råstoff til biogassproduksjon. Dagens utsorteringsgrad har blitt beregnet basert på avfallsstatistikken (SSB, 2019d) og generert mengde matavfall på 89 kg/innbygger i hvert fylke. Østfoldforskning 6
Avfallsstatistikker er korrigert for feilsorteringen basert på Syversen et al. (2018). For å beregne framtidens råstoff til biogassanlegg forutsettes det at alle fylker oppnår kravene skissert i forskriftsforslaget, og at utsorteringen øker lineært fra dagens usortering (i 2017) frem til målene i 2025 og 2030. Utviklingen i generert menge matavfall beskrevet overfor og befolkningsutviklingen for hvert fylke (SSB, 2019c) er brukt til å beregne den totalt genererte mengde matavfall fremover. Når dette blir multiplisert med sorteringsgraden over årene får man de utsorterte (korrigert for feilsorteringer) og innsamlete mengder (med feilsortering) fram til 2030. Estimert mengde innsamlet matavfall ved innføring av en forskrift om utsortering vises i Figur 3-1, blå linje. Effekten av ulik oppnåelse av matsvinnmålene (25% og 50%) vises med henholdsvis rød og grønn linje. 160 000 140 000 120 000 0 % 25 % 100 000 50 % 80 000 60 000 40 000 20 000-2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Figur 3-1 Økt innsamling av matavfall ved ulik oppnåelse av matsvinnreduksjon Dette viser at ved 0% reduksjon i matsvinn er estimert økt råstofftilgang i 2030 ca 150 000 tonn. Dette tilsvarer råstoffgrunnlag til 3 biogassanlegg med kapasitet 50 000 tonn. Dersom man oppnår 50% reduksjon i matsvinn, vil den økte råstofftilgang utgjøre ca 60 000 tonn. Det bør nevnes at mengdene er vesentlig høyere enn det som var estimert i (Syversen et al., 2018). Der ble økte mengder innsamlet matavfall på grunn av forskriften estimert til 125,000 tonn i 2030. I kartet nedenfor vises den geografiske fordelingen av matavfallsressursene per fylke, beregnet ut ifra befolkningstetthet og utsorteringsgrad per i dag. Østfoldforskning 7
Figur 3-2 Ressurskart for estimerte tilgjengelige matavfallsressurser fra husholdninger (2030) Den geografiske oversikten viser at fylkene med størst fremtidig råstofftilgang er Oslo og Akershus, Hordaland, Østfold og Trøndelag. Østfoldforskning 8
3.2 Matavfall fra næringer med husholdningsliknende avfall Den økte mengden matavfall fra næringer ble beregnet på en lignende metode som for matavfall fra husholdninger. Syversen et al. (2018) beregnet at den utsortere mengden matavfall fra næringer var 91 095 tonn i 2016. Det er basert på (SSB, 2019a), men korrigert for feilsorteringer og smuss. Det bør nevnes at det har blitt brukt en høyere korreksjon for feilsorteringer fra næringer (26,20%) sammenlignet med husholdninger (7,43%) (Tabell 30, Syversen et al. (2018)). Potensiale for økt utsortering ble estimert til å være 146 490 tonn i 2016. Antall sysselsatte per fylke (SBB, 2019) ble benyttet som grunnlag for å estimere mengde matavfall generert i hvert fylke per år. I 2016 ble det generert 236 585 tonn matavfall fordelt på 2 591 899 sysselsatte, altså omtrent 91,66 kg matavfall per sysselsatte. På grunn av mangel på data, ble det antatt at matavfall fra næringer har en like høy andel matsvinn i matavfallet som husholdningene. En 50% reduksjon innen 2030 fører dermed til 69,30 kg matavfall per sysselsatt. Avfallsstatistikken for næringer viser en stor variasjon i avfallsmengder over årene og er dermed relativt usikker. Statistikken er i tillegg ikke fordelt per fylke. Gitt en innsamlet mengde på 123 437 tonn i 2016 (SSB, 2019a) og antall sysselsatte nevnt ovenfor, blir det kun samlet inn 48 kg matavfall per sysselsatt. Korrigert for feilsorteringer blir det 35 kg per sysselsatte. På grunn av manglende geografisk oppdeling i avfallsstatistikken har det blitt antatt at dette er likt for hvert fylke. Dette fører til at næringer oppnådde en utsorteringsgrad på omtrent 38% i 2016. Antall sysselsatte over årene er estimert basert på den makroøkonomiske utviklingen for Norge (SSB 2019). Her er det også antatt at økningen er like høyt for hvert fylke. I beregningene for utsorterte mengder frem mot 2030 er det antatt en lineær økning for å oppnå målene (i likhet med husholdninger), til tross for at næringer ikke har målkrav knyttet til utsortering i forskriftsforslaget. Økt innsamling fra matavfall fra tjenesteytende næringer (næringer med husholdningslikende avfall) som følge av innføring av en forskrift om utsortering er estimert til å være i underkant av 90 000 tonn. Dette vil representere økt råstoffgrunnlag for biogassproduksjon. Den geografiske fordelingen av matavfallsressurser fra tjenesteytende næringer er beregnet ut ifra antall sysselsatte i hvert fylke, og vises i Figur 3-3. Østfoldforskning 9
Figur 3-3 Ressurskart for estimerte tilgjengelige matavfallsressurser fra tjenesteytende næringer (2030) Tjenesteytende næringer er ikke omfattet av bransjeavtalen for matsvinn. En kan likevel anta at det kan skje en viss smitteeffekt dersom man oppnår matsvinnmålene. Dersom husholdningene blir bedre på å redusere matsvinn hjemme, vil det være en viss sannsynlighet for at de også, bevisst eller ubevisst, vil redusere matsvinnet på arbeidsplassen sin. Dette representerer en risiko for at mengder matavfallsressurser i fremtiden overestimeres dersom denne effekten ikke tas med i beregningen. Østfoldforskning 10
100 000 90 000 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 0 % 25 % 50 % 30 000 20 000 10 000 0 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Figur 3-4 Økt innsamling av matavfall ved ulik oppnåelse av matsvinnreduksjon Dersom det oppnås en 50% reduksjon i svinn, kan man anta at mengden utsortert matavfall fra tjenesteytende næringer reduseres fra omtrent 88 000 til 36 000 tonn per år. Østfoldforskning 11
4 Ressursgrunnlag marine restråstoffer til biogassproduksjon Marine restråstoffer slik som fiskeslam og død fisk har et høyt teoretisk biogasspotensial sammenliknet med andre biogassubstrat. På grunn av dette vil det i de fleste tilfeller være nødvendig å blande det med råstoffer som har lavere energiutbytte. Husdyrgjødsel har et relativt lavt biogassutbytte og en stabiliserende effekt (Lyng et al., 2019), og det kan derfor være gunstig å kombinere husdyrgjødsel og marine restråstoffer med tanke på gassproduksjon. Det er likevel noen utfordringer knyttet til denne kombinasjonen, spesielt hvis husdyrbønder og andre skal bruke bioresten som biogjødsel og erstatte mineralgjødsel. Disse inkluderer saltinnhold, fosforinnhold og tungmetaller. Det er avgjørende å ta dette med i vurderingen ved etablering av nye anlegg. Enkelte marine restråstoffer kan potensielt brukes til produksjon av mer høyverdige produkter på grunn av høyt proteininnhold. Dette kan medføre at det kan bli utfordrende for biogassanlegg om å konkurrere om råstoffene. En mer høyverdig utnyttelse av råstoffene vil også sannsynligvis være mer gunstig i et miljøperspektiv. Ifølge Richardsen et al. (2016) er det i hovedsak kategori II ensilasje, dødfisk fra laks som benyttes til biogassproduksjon i dag. En geografisk oversikt over hvor disse råstoffene befinner seg vises i figuren nedenfor. Fiskeslam og andre typer dødfisk kan også være aktuelt å benytte til biogassproduksjon, men det antas at disse vil ha omtrentlig samme geografisk fordeling. Østfoldforskning 12
Figur 4-1 Geografisk fordeling av dødfisk fra laks Oversikten viser at det er betydelig råstoffgrunnlag i alle kystfylkene, og spesielt i Trøndelag og Hordaland. Østfoldforskning 13
5 Eksisterende og planlagte biogassanlegg som kan behandle husdyrgjødsel 5.1 Eksisterende biogassanlegg som behandler husdyrgjødsel Det eksisterer per i dag kun ett storskala biogassanlegg som behandler husdyrgjødsel. I tillegg finnes det ett storskala anlegg som vurderer å behandle husdyrgjødsel og enkelte småskalaanlegg. Kartet nedenfor viser den geografiske fordelingen til anlegg som har tilgjengelig kapasitet for å behandle husdyrgjødsel per i dag. Kartet er laget på bakgrunn av spørreundersøkelse utført av AgriAnalyse i forbindelse med dette prosjektet (Eldby, 2019). Figur 5-1 Eksisterende biogassanlegg med tilgjengelig behandlingskapasitet for husdyrgjødsel Dette viser at en økning av mengde husdyrgjødsel til biogassproduksjon som et klimatiltak i landbruket frem mot 2030 vil kreve en betydelig utbygging av behandlingskapasitet utenfor Østlandsområdet. Oversikten viser at anleggene i liten grad befinner seg samme sted som der gjødselressursene er lokalisert. Siden transport av husdyrgjødsel er en betydelig kostnadsdriver for Østfoldforskning 14
sentraliserte anlegg, er det sannsynlig at det er mer kostnadseffektivt å bygge sentraliserte anlegg i nærheten av gjødselresursene dersom man skal øke mengden husdyrgjødsel til biogassproduksjon. Figuren nedenfor illustrerer at det er stor variasjon knyttet til hvor lang tid det har tatt fra planleggingen startet til anleggene kom i drift. Figur 5-2 Antall år det gikk fra planleggingen startet opp til anlegget kom i drift Dette viser at etablering av nye verdikjeder kan være tidkrevende, og at en må forvente at økning i biogassproduksjon vil skje over tid. Østfoldforskning 15
5.2 Planlagte biogassanlegg som skal behandle husdyrgjødsel Figuren nedenfor viser oversikt over biogassanlegg under planlegging som vil behandle husdyrgjødsel. Oversikten er basert på spørreundersøkelse utført av AgriAnalyse i forbindelse med dette prosjektet (Eldby, 2019). Figur 5-3 Biogassanlegg under planlegging/utredning som skal behandle husdyrgjødsel Figuren nedenfor viser resultatene fra en spørreundersøkelse blant anlegg under planlegging. Noen av de fremtidige anleggene har planlagt oppstart allerede i 2019, mens andre skal etableres i løpet av de nærmeste årene (Eldby, 2019). Østfoldforskning 16
Figur 5-4 Planlagt tidspunkt for oppstart av anlegg På spørsmålet om hvor sannsynlig det er at anlegget vil komme i drift var det 7 av 19 som svarte at det var litt sannsynlig, 5 som svarte ganske sannsynlig, 4 som svarte at det var helt sikkert. 3 svarte ikke sikker (Eldby, 2019). Dette viser at ved en målseting om økt biogassproduksjon, må det tas høyde for at det vil ta noen år å etablere nye anlegg. Det er dessuten usikkert om alle anlegg som er under planlegging vil bli realisert. Østfoldforskning 17
6 Videre arbeid Kunnskapen fra dette arbeidet vil bli brukt til å definere mulige nasjonale scenarier som vil presenteres i egen rapport. Østfoldforskning 18
7 Referanser Eldby, H. (2019): Kartlegging av eksisterende og planlagte biogassanlegg og bruk av husdyrgjødsel. Notat, AgriAnalyse. Hanserud, O. S., Lyng, K.-A., Vries, J. W. D., Øgaard, A. F., & Brattebø, H. (2017). Redistributing Phosphorus in Animal Manure from a Livestock-Intensive Region to an Arable Region: Exploration of Environmental Consequences. Sustainability, 9(4), 595. https://doi.org/10.3390/su9040595 Lyng, K.-A. (2018). Reduction of environmental impacts through optimisation of biogas value chains. Drivers, barriers and policy development. PhD thesis 2018:6, Norwegian University of Life Sciences. Lyng, K.-A., Modahl, I. S., Møller, H., Morken, J., Briseid, T., & Hanssen, O. J. (2015). The BioValueChain model: A Norwegian model for calculating environmental impacts of biogas value chains. The International Journal of Life Cycle Assessment, 1 13. https://doi.org/10.1007/s11367-015-0851-5 Lyng, K.-A., Prestrud, K., & Stensgård, A. E. (2019). Evaluering av pilotordning for tilskudd til husdyrgjødsel til biogassproduksjon. OR 04.10. Østfoldforskning AS, Fredrikstad. Https://www.ostfoldforskning.no/no/publikasjoner/Publication/?id=2491. Lyng, K.-A., Stensgård, A. E., Hanssen, O. J., & Modahl, I. S. (2018). Relation between greenhouse gas emissions and economic profit for different configurations of biogas value chains: A case study on different levels of sector integration. Journal of Cleaner Production, 182, 737 745. https://doi.org/10.1016/j.jclepro.2018.02.126 Miljødirektoratet. (2019). Høringsnotat og konsekvensutredning. Nytt kapittel 10a i avfallsforskriften om utsortering og materialgjenvinning av biologisk avfall og plastavfall. Versjon 2, 15 mars 2019. Modahl, I. S., Lyng, K.-A., Stensgård, A., Saxegård, S., Hanssen, O. J., Møller, H., Sørby, I. (2016). Biogassproduksjon fra matavfall og møkk fra ku, gris og fjørfe. Status 2016 (fase IV) for miljønytte for den norske biogassmodellen BioValueChain. OR 34.16. Østfoldforskning AS. https://www.ostfoldforskning.no/no/publikasjoner/publication/?id=1987. SBB. (2019). 07984: Sysselsatte, etter bosted, arbeidssted, kjønn, alder og næring (17 grupper, SN2007). 4. kvartal (K) 2008-2018. Retrieved 25 June 2019, from PX-Web SSB website: http://www.ssb.no/statbankstatbank/table/07984/ SSB. (2019a). 07355: Avfall fra tjenesteytende næringer, etter næringshovedområde (SN2007) og materialtype (tonn) 2008-2017. Retrieved 25 June 2019, from PX-Web SSB website: http://www.ssb.no/statbankstatbank/table/07355/ SSB. (2019b). 07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986-2019. Retrieved 25 June 2019, from PX-Web SSB website: http://www.ssb.no/statbankstatbank/table/07459/ SSB. (2019c). 11668: Framskrevet folkemengde 1. januar, etter kjønn og alder, i 9 alternativer (K) (B) 2018-2040. Retrieved 25 June 2019, from PX-Web SSB website: http://www.ssb.no/statbankstatbank/table/11668/ SSB. (2019d, June 17). 12313: Mengder husholdningsavfall, etter materiale og behandling (K) 2015-2018. Retrieved 25 June 2019, from PX-Web SSB website: http://www.ssb.no/statbankstatbank/table/12313/ Richardsen, R., Nystøyl, R., Strandheim, G. og Marthiniussen (2016): Analyse marint restråstoff, 2016. Tilgang og anvendelse av marint restråstoff i Norge. Sintef Ocean AS. Syversen, F., Lyng, K.-A., Amland, E. N., Bjørnerud, S., Callewaert, P., & Prestrud, K. (2018). Utsortering og materialgjenvinning av biologisk avfall og plastavfall. Utredning av konsekvenser av forslag til forskrift for avfall fra husholdninger og liknende avfall fra næringslivet (2017/12503). Østfoldforskning 19
Syversen, F., Hanssen, O. J., Bratland, H., Stensgård, A., & Bjørnerud, S. (2018). Nasjonal beregning av mengde matsvinn på forbrukerleddet (No. 1/2018). https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1016/m1016.pdf Teknisk arbeidsgruppe (2018): Rapport fra teknisk arbeidsgruppe Jordbruk og klima 10.12.18 https://www.bondelaget.no/getfile.php/13887254-1544598108/mma/bilder%20nb/mat/mat- %20og%20landbrukspolitikk/Milj%C3%B8%2C%20energi%20og%20klima/Klimaforhandlin ger/teknisk%20arbeidsgruppe%20-%20ferdig%20rapport%2010.12.18.pdf Østfoldforskning 20