Analyse av ''Naiv.Super'' av Erlend Loe Webmaster ( 21.02.05 19:09 ) Naiv.Super. av Erlend Loe Romanen Naiv.Super. er skrevet av Erlend Loe i 1996 og ble en stor publikumsuksess da den ble gitt ut i 1997. Den er ikke typisk for romansjangeren, men har hovedtrekkene som kjennetegner en roman. Det vil si at vi følger hovedpersonen over lengre tid og i ulike situasjoner. Det som gjør den utypisk er først og fremst språket. Forfatteren bruker korte og enkle setninger som til tider kan virke ganske barnslige. Bak på boken står det: Naiv.Super. er en enkel historie om veldig kompliserte ting Det er derfor jeg tror at hensikten med den kortfattede skrivemåten er nettopp for å forenkle de kompliserte tingene. Romanen er en subjektiv førstepersonsfortelling. Det vil si at jeg-fortelleren selv er en del av den historien som blir fortalt. I dette tilfellet er jeg-fortelleren romanens hovedperson og alt blir sett fra hans synsvinkel. Jeg-fortelleren har ingen tilgang andre personers tanker og følelser. Dette gjør at vi får en helt spesiell kontakt med hovedpersonen. Motivet i romanen er en ung mann som får tilværelsen snudd på hodet når han taper i crocket for sin bror. Naiv.Super. handler om en ung student. Han har en god venn og en dårlig venn. Han har ingen kjæreste, men han har en yngre bror som han føler seg underlegen ovenfor. Når denne broren slår ham i crocket raser tilværelsen hans sammen. Broren tilbyr seg å låne ham leiligheten sin da han skal ut å reise. Naiv.Super. av Erlend Loeo:p 1
Hovedpersonen tar imot tilbudet og begår en virkelig handling. Han dropper studiene, sier opp hybelen og selger alle bøkene sine. Deretter flytter han inn i brorens leilighet. Dagene hans går med til å sende fax til sin gode venn Kim og skrive lister over ting som begeistret ham da han var liten. En dag møter han Børre, en liten gutt med blå kjeledress og sykkel med støttehjul. De to kommer godt overens og hovedpersonen føler at han er på bølgelengde med gutten. Etter en deprimerende kveld sammen Kent, sin dårlige venn trenger hovedpersonen noe som kan hjelpe ham å få ut aggresjon og som også kan få ham til å glemme tiden og episoden med Kent. Han går til anskaffelse av et bankebrett. Bankingen er en befriende aktivitet som fyller han med glede. I en av brorens bokhyller finner han en bok som han blir svært opptatt av. Den er skrevet av en australsk professor og handler om tiden og universet. Hovedpersonen blir veldig facsinert av boken og går ofte å tumler med tanker om tyngdekraft, relativitetsteorier og tidens eksistens. Hovedpersonen møter også ei jente. Hun heter Lise og er fotograf. Lise er både forståelsesfull og vakker. Jeg drar for å besøke broren i New York. Der tilbringer de mye tid sammen og får bedre kontakt med hverandre. Et av kapittlene jeg har valgt å gå litt grundigere igjennom heter Mesteren. Grunnen til at jeg valgte dette kapittelet er at hovedpersonen åpner seg litt opp. En av tingene han ymter frempå om er at han savner barndommen. Hovedpersonen forteller om en gang han lekte til han besvimte. Han hadde nettopp fått nye slalomski og var så ivrig at han glemte å spise. Naiv.Super. av Erlend Loeo:p 2
Til slutt besvimte han av utmattelse og krasjet med en lyktestolpe. Han besvimte fordi han holdt på med noe som var så morsomt at han ikke hadde tid til å ta en pause. Denne iveren føler han at han har mistet og han vil prøve å få den tilbake. Han er svært forvirret og forsøker å danne seg et bilde av sin situasjon, men bitene faller ikke helt på plass. Han er overbevist over at det er noe som mangler. Han vet ikke hvor han skal lete etter det, men han vet at han må finne det innen en måned. Da kommer broren hjem og da kan ikke han bo i leiligheten lenger. Han ønsker seg en læremester, en som kan fortelle ham hvordan ting henger sammen. En som kan gjøre ham i stand til å se store sammenhenger og også gjøre ham i stand til å trekke slutninger om verden og mennesker. Han er overbevist om at det er iveren han mangler og han må finne den og ta den tilbake. Hvis han finner den tror han at livet vil se litt lysere ut. I kapittelet Nær går det bedre med hovedpersonen. Han føler seg ovenpå og har også fått bedre kontakt med broren. De har tilbragt mye tid sammen den siste tiden og hovedpersonen finner ut at broren er mer sympatisk enn han hadde trodd. De snakker en del om hvordean ting var da de var små og blir enige om at ting var annerledes før. Jeg får til og med broren til å prøve bankebrettet sitt. De blir sittende og prate en natt. Broren har litt problemer med jenter. Han vil både ha dem og ikke ha dem. Han hadde ødelagt sitt siste forhold fordi han trodde han ville få det bedre med en annen jente. Han har angret på det siden. Jeg får vondt av ham og henter bankebrettet sitt og plasserer det på bordet foran ham. Naiv.Super. av Erlend Loeo:p 3
Jeg gir broren hammeren og han begynner å banke. Ingen av dem sa noe, men jeg følte at de kom veldig nær hverandre mens broren banket. Hovedpersonen i Erlend`s Loe roman er en litt usikker person som på sin 25 årsdag kommer til et punkt der ingenting henger sammen lenger. Alt forekommer ham plutselig helt meningsløst og han mister troen på livet. Grunnen til dette er at han ikke helt klarer å takle den voksne verden. Det han har mest lyst til er å begynne forfra igjen, men han vet ikke hvordan. Han har lyst til å føle begeistring, iver og glede. Han vil leve et ukomplisert og enkelt liv uten bekymringer, slik som da han var barn. Ut fra romanens tittel får vi et hint om hva den dreier seg om. Romanen heter Naiv.Super., og hvis vi snur litt på det blir det til supernaiv. Å være naiv vil si at du er godtroende og litt barnslig. Hovedpersonen trenger nødvendigvis ikke å være naiv, men det virker som han ønsker å være det. Dette kan ha noe å gjøre med at han savner barndommen. De fleste barn lever ukompliserte og enkle liv, nettopp fordi de er naive. De sliter ikke med dagligdagse bekymringer, slik som de fleste voksne gjør. Det er denne naiviteten hovedpersonen ønsker å oppnå. Hovedpersonen og broren er nokså forskjellige. Ifølge hovedpersonen selv er ikke broren like sympatisk som ham selv. Når hovedpersonen møter veggen prøver broren å hjelpe ham så godt han kan, men han forstår ham likevel ikke helt.broren er en velykket optimist, og hovedpersonen føler seg litt mindreverdig i forhold til ham. Hovedpersonen er på langt nær like velykket og syns han har oppnådd for lite i forhold til alderen sin. Kim er jeg-personens gode venn. Han er i ferd med å bli meteorolog og har praksis på ei øy nørdpå. Derfor kommuniserer de to vennene per fax. Kim er sympatisk, noe som er svært viktig for hovedpersonen. Jeg-personen er veldig opptatt av at mennesker skal Naiv.Super. av Erlend Loeo:p 4
være sympatiske. Jeg-personens dårlige venn heter Kent og jobber i statistisk sentralbyrå. Han er ikke spesielt sympatisk og han representerer alt hovedpersonen prøver å komme bort fra. I grunn er det ganske synd på ham fordi jeg gjør alt han kan for å bli kvitt ham og ser på ham som ubrukelig. Jeg- personen har flere ganger ymtet frampå om han syn på Kent, men Kent tar det ikke alvorlig. Børre er den lille gutten jeg blir kjent med. Han går i barnehagen og virker som en helt vanlig gutt. Jeg får god kontakt med Børre og sammen med ham kan han få utløp for sin barnslige side. Bankebrettet står sentralt i romanen. Det får hovedpersonen til å glemme tiden og bekymringene. Det gir også en følelse av sammenheng, noe hovedpersonen føler at han mangler. Etter anskaffelsen av bankebrettet føler hovedpersonen at han er på vei et sted. Han begynner å se litt lysere på livet. I en stor og vanskelig verden kan det være greit å ha et bankebrett. Når han banker glemmer han alt annet og dermed får han en avkobling fra alle bekymringer og problemer. Han får dem litt på avstand en stund. Et annet problem som hovedpersonen sliter med er mangelen på en kjæreste, og det plager ham virkelig at folk som er mindre sympatiske enn ham har kjæreste. Han ønsker seg en kjæreste som ikke bekymrer seg, en som bare morer seg og tar livet som det kommer. En kjæreste som er slik han selv ønsker å være. Da han møter Lise faller han nesten pladask. Lise forstår ham og er både pen og sympatisk. Boken, About time av Paul Davies er sentral i romanen. En morgen finner jeg boken og begynner så smått å lese i den. Først blir han overveldet og må legge den fra seg. Etter hvert som han begynner å få orden på livet sitt leser blir det også lettere å lese boken. Naiv.Super. av Erlend Loeo:p 5
Dette er en orginal og annerledes roman proppfull av ironi og naivitet. Den er veldig ulik romanene jeg har lest tidligere, men på en måte var det ganske positivt. Jeg likte boka for det den var. Jeg tror at de fleste vil ha glede av denne boka. Den passer for både ungdom og voksne. Boka er lettlest, noe som gjør at den kanskje også faller i smak hos de som ikke er så altfor leselystne. Naiv.Super. av Erlend Loeo:p 6