Nordfjord vassområde v/ Gloppen kommune

MARINBIOLOGISK PROBLEMKARTLEGGING, NORDGULEN 2014 Sedimenter og bunnfauna Nordfjord vassområde v/ Gloppen kommune Rapport Nr.: 2014-1225, Rev. 1 Dokument Nr.: 18E5BUW-4 Dato: 2014-11-05

Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER... 1 2 INTRODUKSJON... 2 3 MATERIALE OG METODER... 3 3.1 Sedimentkarakteristikk og kjemiske analyser 3 3.2 Bunnfauna 4 3.3 Vannkvalitet 5 4 RESULTATER... 6 4.1 Sedimentkarakteristikk og kjemiske analyser 6 4.2 Bunnfauna 7 4.3 Vannkvalitet 10 4.4 Sammenligninger med andre undersøkelser i Nordgulen 10 5 OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER... 13 6 REFERANSER... 15 Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Analyserapport sediment Analyserapport oksygen Prøvingsrapport fra sedimentprøvetaking og biologiske analyser DNV GL Rapport Nr. 2014-1225, Rev. 1 www.dnvgl.com Side ii

1 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER På vegne av Nordfjord vassområde v/ Gloppen kommune har DNV GL gjennomført marinbiologisk problemkartlegging i indre del av Nordgulen, Bremanger kommune 2014. Hensikten med problemkartleggingen er å undersøke miljøtilstanden innerst i Nordgulen. Tilførselskilder innerst i Nordgulen er Elkem Bremanger Smelteverk, Elkem avfallsplass og kommunale avløp. I tillegg utgjør avrenning fra nærliggende områder, elvetilførsler og resuspensjon av forurenset sediment mulige kilder til forurensningsbelastning. Innholdet av miljøgifter i sedimenter samt tilstanden til bløtbunnssamfunnet fra problemkartleggingen har blitt sammenlignet med gjeldende veiledere for kategorisering av miljøtilstand. Oversikt over parametere som overstiger tilstandsklasse II i Veileder 01:2009, Veiledning 97:03, Veileder 02:2013 og Veileder TA 2229/2007 er presentert i Tabell 1-1. Sedimentprøvene, som ble tatt i 2014, viste forhøyede verdier av flere parametere på begge de undersøkte stasjonene. For metaller så ble det påvist forhøyede verdier av arsen, kobber og kvikksølv på den innerste stasjonen BN1, og forhøyede verdier av arsen og kvikksølv på BN2. Organisk belastning, målt som i totalt organisk karbon (TOC), var svært høy på BN1 og høy på BN2, noe som ga tilstandsklasse «svært dårlig» og «dårlig» (i henhold til SFT 97:03). Tilstandsklasse for organisk innhold inngår ikke i klassifisering av økologisk tilstand, men er veiledende i den forstand at TOC benyttes som supplement til faunadataene for å få informasjon om graden av organisk belastning (Veileder 02:2013). Begge stasjoner viste forhøyede verdier av et par polyaromatiske hydrokarboner (PAH), hvor to av PAHelementene resulterte i «svært dårlig» tilstandsklasse for BN1. Sum av PAH var i tilstandsklasse «dårlig» for BN1 og «god» for BN2. Innholdet av TBT (tributyltinnkation) resulterte i tilstandsklasse «dårlig» på BN1 og «moderat» på stasjon BN2. Mulige påvirkningskilder er presentert i kap. 5 - Oppsummering og konklusjoner. Indeksberegninger av bunnfaunaen viste tilstandsklasse V «dårlig» for stasjon BN1 og tilstandsklasse III «moderat» for BN2. Stasjon BN1 besto av over 90 % forurensningsindikerende arter, mens BN2 hadde tilnærmet 0 % forurensningsindikerende arter. Oksygennivået i Nordgulen var på minimum tilstandsklasse «god» på begge stasjoner. Dette tyder på at tross høye nivåer av organisk materiale har dette lite påvirkning på oksygennivåene på måletidspunktet. Resultatene viser at innerste stasjonen BN1 er sterkt påvirket både når det gjelder kjemiske parametere og fauna. Stasjon BN2 lenger ut viser bedre miljøtilstand, men betegnes fortsatt som påvirket. Tabell 1-1 Oversikt over parametere for sediment som overstiger tilstandsklasse II i Veileder 01:2009, Veileder 02:2013, Veiledning 97:03 og Veileder TA 2229/2007, Nordgulen 2014. Tilstandsklassene er fargekodet: I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært Dårlig Metaller TOC PAH TBT Stasjon As (Arsen) Cu (Kopper) Hg (Kvikksølv) Totalt organisk karbon Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benso(a)antracen Krysen^ Benso(b)fluoranten Benso(k)fluoranten Benso(a)pyren^ Benso(ghi)perylen Indeno(123cd)pyren Sum PAH-16 Tributyltinnkation BN1 BN2 DNV GL Rapport Nr. 2014-1225, Rev. 1 www.dnvgl.com Side 1

2 INTRODUKSJON På vegne av Nordfjord vassområde v/ Gloppen kommune har DNV GL gjennomført marinbiologisk problemkartlegging i indre del av Nordgulen, Bremanger kommune 2014. Hensikten med problemkartleggingen er å undersøke miljøtilstanden innerst i Nordgulen. Tilførselskilder innerst i Nordgulen er Elkem Bremanger Smelteverk, Elkem avfallsplass og kommunale avløp. I tillegg utgjør avrenning fra nærliggende områder, elvetilførsler og resuspensjon av forurenset sediment mulige kilder til forurensningsbelastning. Det har tidligere blitt gjennomført en rekke undersøkelser i Nordgulen i forbindelse med smelteverket Elkem Bremanger. Sist undersøkelse ble gjort i 2009 hvor det ble utført lignende undersøkelser som i denne rapporten (DNV, 2009). Resultatet fra undersøkelsen utført i 2009 viste at innerst i Vågen (ved stasjon BN1 i denne rapporten) var det betydelig belastning, men resultatene viste vesentlig bedring når det gjelder metaller i forhold til tidligere undersøkelser. Indre basseng (ved stasjon BN2) var fortsatt påvirket i 2009, men viste bedring i forhold til tidligere. I denne undersøkelsen har det i tillegg blitt utført undersøkelser for organiske miljøgifter, som PAH og PCB samt TBT. Disse stoffene kjennetegnes ved at de er giftige, lite nedbrytbare og bioakkumuleres i organismer. Karakterisering av miljøtilstand gjøres ut fra gjeldende veiledere utgitt av Miljødirektoratet: Veiledning 97:03: Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Veileder 01:2009: Klassifisering av miljøtilstand i vann: Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver Veileder TA 2229/ 2007 Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann. Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. Veileder 02:2013 - Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Felles for de benyttede veilederne er at klassifiseringen gjøres i et femdelt system for tilstand hvor I representerer bakgrunnsverdi/svært god tilstand, mens V representerer svært dårlig/ sterkt forurenset. Eksempelvis, om en skal innfri minimumsmål i Vannrammedirektivet skal målte verdier være i tilstandsklasse I og II. Tilstandsklassene er presentert nedenfor. Tilstandsklasse I Svært god/ II God III Moderat IV Dårlig V Svært Dårlig Fargekode DNV GL Rapport Nr. 2014-1225, Rev. 1 www.dnvgl.com Side 2

3 MATERIALE OG METODER Det ble gjennomført prøvetaking av sediment og vannprøver på to lokaliteter 13. mars 2014. På hver lokalitet (Figur 3-1) ble det samlet inn sediment og vannprøver for kjemiske og biologiske analyser. Prøvetaking og biologiske analyser ble utført i henhold til ISO-16665, NS-EN ISO 5667-19 og DNV GLs akkrediterte metoder. Figur 3-1 Stasjonsoversikt for sediment- og bunnfauna-analyser, Nordgulen 2014 (UTM koordinater i sone 32). 3.1 Sedimentkarakteristikk og kjemiske analyser For sedimentprøver til kjemiske analyser ble det benyttet en Abdhullah kjerneprøvetaker på stasjon BN2. Grunnet bløtt sediment på stasjon BN1, var det ikke mulig å bruke kjerneprøvetaker og grabb (van Veen) ble benyttet. Det ble tatt tre replikate prøver og laget blandprøve for følgende kjemiske analyser: 0-5 cm sjikt: TOC (totalt organisk karbon) og kornstørrelsesfordeling 0-2 cm sjikt: Miljøgifter For å klassifisere tilstand basert på totalt organisk innhold må TOC-verdiene korrigeres for sedimentets innhold av finstoff (leire og silt, dvs. andel <0,063mm) (SFT, 1997). Prøvene må standardiseres for andel finstoff etter formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F) hvor F er andel finstoff. Klassifiseringssystemet forutsetter dermed analyser av sedimentprøvens andel finstoff i tillegg til TOCanalysen. Grenseverdiene for organisk innhold er gitt i Tabell 3-1. Tilstandsklasse for organisk innhold inngår ikke i klassifisering av økologisk tilstand, men er veiledende i den forstand at TOC benyttes som supplement til faunadataene for å få informasjon om graden av organisk belastning (Veileder 02:2013). DNV GL Rapport Nr. 2014-1225, Rev. 1 www.dnvgl.com Side 3

Tabell 3-1 Klassifisering av tilstand for organisk innhold i sediment. Verdiene gjelder for TOC-verdier korrigert for andel finstoff i prøve. Parameter Tilstandsklasse (SFT, 1997) Svært god God Moderat (mindre god) Dårlig Svært Dårlig Organisk karbon (TOC) mg/g) <20 20-27 27-34 34-41 >41 Analyser for TOC, kornstørrelsesfordeling og kjemi ble utført ved ALS Laboratory. 3.2 Bunnfauna Prøvene for biologiske analyser ble hentet opp med van-veen grabb (0,1m 2 overflateareal) og det ble tatt tre replikate prøver for bløtbunnsfauna på hver stasjon. Sedimentprøvene for biologiske analyser ble vasket gjennom sikter med hullstørrelse 5mm, deretter 1mm (se fig Figur 3-2 for flytdiagram for felt- og laboratoriearbeid). Restmaterialet ble overført til plastbøtter/flasker, dobbeltmerket, tilsatt fargestoff (bengalrosa) og konservert i nøytralisert formalin (10 %) for videre bearbeidelse i laboratoriet. I laboratoriet ble prøvene vasket for å fjerne formalin og gjenværende fint sediment. Materialet ble så grovsortert under lupe, og samtlige dyr plukket ut, sortert i hovedgrupper og overført til 70 % etanol. Deretter ble dyrene i størst mulig grad bestemt til art. F E L T A R B E I D Siktet på 1 mm (runde hull) Mindre dyr (børstemark, Mindre dyr (børstemark, krepsdyr, pigghuder og små krepsdyr, pigghuder og små mollusker) mollusker) Prøvetaking Prøvetaking Sikting i felt Sikting i felt (under vann) (under vann) Fiksering og farging Fiksering og farging (formalin og rosa bengal ) (formalin og rosa bengal ) Siktet på 5 mm (runde hull) Færre, men store Færre, men store eksemplarer (børstemark, eksemplarer (børstemark, mollusker eller pigghuder) mollusker eller pigghuder) L A B O R A T O R I E A R B E I D Langtidslagring Langtidslagring Mellomlagring Mellomlagring Utvasking av formalin og saltvann Utvasking av formalin og saltvann (med ferskvann) (med ferskvann) Sortering av dyr til Sortering av dyr til hovedgrupper hovedgrupper Konservering Konservering (sprit) (sprit) Identifikasjon Identifikasjon Referansesamling Referansesamling Innlegging av data Innlegging av data Figur 3-2 Flytdiagram av prøvetakingsprosessen og artsbestemmelsesprosessen ved innsamling av bløtbunnsfauna. DNV GL Rapport Nr. 2014-1225, Rev. 1 www.dnvgl.com Side 4

3.2.1 Univariate indekser I forbindelse med EUs vannrammedirektiv er det utviklet egne biotiske indekser for Norge. I løpet av 2014, etter at analysene var utført, ble det lansert ny veileder. Analysene utført i denne rapporten er i henhold til den eldre veilederen for NQI1 og NQI2 (DN, 2009). Utarbeidelsen av indeksen er basert på sensitivitetsindeksen AMBI (www.azti.es), Shannon-Wiener (H ), antall arter og antall individer. AMBIversjonen brukt på denne undersøkelsen er: v.5.0 2012beta; species list v. Mar2012. I AMBI-databasen er nærmere 6000 arter fra europeiske farvann gruppert etter ømfintlighetsklasse (ecological group, EG): EG I sensitive arter EG II nøytrale arter EG III tolerante arter EG IV opportunistiske arter EG V forurensningsindikerende arter Artssammensetning og tilhørende ømfintlighetsklasse danner grunnlaget for tilstandsklasse. De biotiske indeksene for Norge er utviklet gjennom empiriske studier og er uttrykt ved: NQI1 = [0.5*(1-AMBI/7) + 0.5*(SN/2.7)*(N/(N+5)] NQI2 = [0.5*(1-AMBI/7) + 0.5*(H /6)] Symbolforklaring AMBI: Sensitivitetsindeks SN: SN = (lns/ln(lnn)) H : Shannon-Wiener indeks N: Antall individer S: Antall arter Vannrammedirektivets klassifisering av tilstand for bløtbunnsfauna inkluderer flere indekser hvor NQI1 vektlegges mest. I tillegg er diversitetsindeksen H (Shannon-Wiener), jevnhet (Pielou`s index of evenness ; J`) og ES 100 (Hurlberts rarefraction) benyttet i analysene. Grenseverdier for tilstandsklassene er vist i Tabell 3.2. Tabell 3.2 Grenseverdier for tilstandsklasser for de ulike indeksene (DN, 2009). Indeks Økologiske tilstandsklasser Svært god God Moderat Dårlig Svært Dårlig NQI1 >0,72 0,63-0,72 0,49-0,63 0,31-0,49 <0,31 NQI2 >0,65 0,54-0,65 0,38-0,54 0,20-0,38 <0,20 H' >3,8 3,0-3,8 1,9-3,0 0,9-1,9 <0,9 ES 100 >25 17-25 10-17 5-10 <5 ISI >8,4 7,5-8,4 6,1-7,5 4,2-6,1 <4,2 3.3 Vannkvalitet Oksygeninnhold ble undersøkt ved Winkler-analyse av oppløst oksygen. Vannprøver til Winkler-prøvene ble tatt like over bunnen på begge stasjoner. Veileder 02:2013 ble benyttet for å bestemme tilstandsklasser (Tabell 3-3). Vannprøvene ble analysert i mg O 2 /L, mens veilederen bruker ml O 2 /L. Veilederen henviser til en omregningsfaktor på 1,42 for ml O 2 /L til mg O 2 /L. Tabell 3-3 Grenseverdier for tilstandsklasser for oksygen i dypvann (Veileder 02:2013) I II III IV V Måleenhet Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig mg O 2 /L >6,4 6,4-5 5-2,8 2,8-2,1 <2,1 DNV GL Rapport Nr. 2014-1225, Rev. 1 www.dnvgl.com Side 5

4 RESULTATER 4.1 Sedimentkarakteristikk og kjemiske analyser Tabell 4-1 til Tabell 4-6 viser resultatene for støtteparametere, metallkonsentrasjoner og organiske miljøgifter for de to stasjonene. Resultatene er presentert med fargekode i henhold til følgende tilstandsklasser; Veileder 97:03 for organisk innhold i sediment, Veileder 2229:2007 for metaller og organiske miljøgifter, Veileder 02:2013 for oksygen. 4.1.1 Støtteparametere Andel finstoff på stasjon BN1 var 84,80 %, mens stasjon BN2 hadde noe høyere andel med en verdi på 94,80 % (Tabell 4-1). Kornfordeling ble normalisert for 0-2 cm-prøvene. Innholdet av normalisert TOC i sedimentet tilsvarer tilstandsklasse «svært dårlig» for stasjon BN1 og «dårlig» for BN2. Tabell 4-1 Kornstørrelsesfordeling og organisk innhold (TOC) for Nordgulen 2014. N-TOC er normaliserte verdier. Korn (>63µm) Korn (<63µm) TOC (mg/g) N-TOC (mg/g) Stasjon 0-2 cm 0-2 cm 0-2 cm 0-2 cm BN1 15,20 84,80 42,00 44,74 BN2 5,20 94,80 38,20 39,14 4.1.2 Metaller I Tabell 4-2 vises metallkonsentrasjoner i toppsjiktet (0-2cm). Den innerste stasjonen BN1 viste høye konsentrasjoner av arsen (As), kobber (Cu) og kvikksølv (Hg). Konsentrasjonene tilsvarer tilstandsklasse «dårlig». De resterende metallene havner i tilstandsklasse «god» og «bakgrunn». BN2 viste høye konsentrasjoner for arsen og kvikksølv, noe som tilsvarer tilstandsklasse «dårlig». For de andre metallene på BN2 ligger alle elementene i kategorien «bakgrunn» og «god». Stasjon BN2 viser lavere verdier for samtlige metaller utenom kvikksølv i forhold til BN1. Tabell 4-2 Metallkonsentrasjoner i toppsjiktet (0-2cm) fra Nordgulen 2014 Al Fe As Pb Cu Cr Cd Hg Ni Zn Stasjon mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg BN1 22400 68600 147 32,6 83 88,4 0,84 1,26 17,9 196 BN2 21800 65300 141 22,5 34,7 71,8 0,4 1,4 7,4 96 4.1.3 PAH Konsentrasjonen av PAH (polyaromatiske hydrokarboner) (Tabell 4-3 og Tabell 4-4) er høy for flere av forbindelsene på stasjon BN1. To av PAH-forbindelsene havnet i tilstandsklasse «svært dårlig». Summen av forbindelsene (Sum PAH-16) resulterte i tilstandsklasse «dårlig» for BN1. BN2 viser derimot et noe bedre resultat og la seg i tilstandsklasse «god» for Sum PAH-16. For en del av PAHene var deteksjonsgrensen høyere enn grenseverdien til tilstandsklasse I og de ender derfor i tilstandsklasse II. DNV GL Rapport Nr. 2014-1225, Rev. 1 www.dnvgl.com Side 6

Tabell 4-3 Konsentrasjon av PAH i sedimentprøvene i toppsjiktet (0-2cm) fra Nordgulen 2014. Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benso(a)a ntracen Stasjon µg/kg µg/kg µg/kg µg/kg µg/kg µg/kg µg/kg µg/kg µg/kg BN1 59 <10 102 76 696 193 1580 1240 677 BN2 <14 <10 <10 <10 67 17 136 105 63 Tabell 4-4 Konsentrasjon av PAH i sedimentprøvene i toppsjiktet (0-2cm) fra Nordgulen 2014. Krysen Benso(b) fluoranten Benso(k) fluoranten Benso(a) pyren Dibenso(ah) antracen Benso(ghi) perylen Indeno (123cd) pyren Sum PAH-16 Stasjon µg/kg µg/kg µg/kg µg/kg µg/kg µg/kg µg/kg µg/kg BN1 630 1060 547 591 85 458 563 8560 BN2 74 167 93 66 27 124 171 1110 4.1.4 PCB PCB-konsentrasjonen (Tabell 4-5) var noe høyere på BN1, som la seg i tilstandsklasse «god», mens BN2 var i tilstandsklasse «bakgrunn». Tabell 4-5 PCB-konsentrasjon i toppsjiktet (0-2cm) fra Nordgulen 2014. PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 138 PCB 153 PCB 180 Sum PCB-7 Stasjon µg/kg µg/kg µg/kg µg/kg µg/kg µg/kg µg/kg µg/kg BN1 <0.70 1,92 2,78 2,39 2,92 2,06 1,78 13,9 BN2 <0.70 <0.70 <0.70 <0.70 <0.70 <0.70 <0.70 <4,9 4.1.5 TBT Konsentrasjonene av TBT (tributyltinnkation) var i tilstandsklasse «dårlig» for BN1, og «moderat» for BN2 (Tabell 4-6). Tabell 4-6 Tinnorganiske forbindelser i toppsjiktet (0-2cm) fra Nordgulen 2014. Monobutyltinnkation Dibutyltinnkation Tributyltinnkation µg/kg µg/kg µg/kg BN1 3,09 20,8 47,8 BN2 <2 3,21 6,78 4.2 Bunnfauna 4.2.1 Artssammensetning og diversitetsanalyser Antall arter (S) og individer (N) samt diverse indekser er presentert i Tabell 4-7, Tabell 4-8 og Figur 4-1 til Figur 4-5. Det ble totalt funnet 37 arter og 860 individer i denne undersøkelsen. Figur 4-1 viser fordelingen av arter og individer for de ulike dyregruppene. Børstemark dominerer faunaen i antall arter og individer. De ti mest dominante taxaene utgjør 100 % på BN1 og 93 % på B4 av individantallet (Tabell 4-7). Stasjon BN1 består av kun 14 arter, hvor den forurensningsindikerende børstemarken Capitella capitata utgjør 92 % av individtallet. C. capitata er en art som kan opptre i stort antall i områder som er belastet av ulike stoffer (f.eks. tungmetaller, hydrokarbonforbindelser, organisk materiale). Den ble ikke funnet DNV GL Rapport Nr. 2014-1225, Rev. 1 www.dnvgl.com Side 7

på stasjon BN2. Andel arter i de ulike AMBI-økologiske gruppene er vist i Figur 4-3. Diversitet og jevnhet på stasjon BN1 er lav (H : 0,69, ES 100 : 7, J: 0,18). Flere opportunistiske arter som kan trives i forstyrrede områder er blant de ti mest dominante på BN1, men på grunn av ekstrem dominans av Capitella capitata er individtallet av de ikke særlig høyt. Eksempler på slike arter er børstemarkene Glycera alba, Prionospio cirrifera og Ophyotrocha samt mollusken Corbula gibba. På stasjon BN2 er diversiteten moderat (H: 2,98, ES 100 : 16), se Figur 4-2 og Figur 4-4. Den opportunistiske børstemarken Prionospio fallax er den mest dominante arten på stasjon BN2 og utgjør 38 % av individantallet. Andre arter som regnes som opportunistiske på BN2 er børstemarkene Prionospio cirrifera og Heteromastus filiformis (Tabell 4-7). Figur 4-4 viser økologisk tilstand i henhold til diversitet H, og til vanndirektivets indeks NQ1-1 som vektlegges mest i vurderingen. Tilstand på stasjon BN1 er klassifisert som svært dårlig, og på stasjon BN2 som moderat. Tabell 4-7 De ti mest dominerende taxa på hver stasjon, Nordgulen 2014. BN1 Antall % Kum% BN2 Antall % Kum% Capitella capitata 263 91,6 91,6 Prionospio fallax 217 38 38 Spio filicornis 6 2,1 93,7 Amphiura chiajei 126 22 60 Glycera alba 4 1,4 95,1 Nemertea 60 10 70 Prionospio cirrifera 3 1,1 96,2 Thyasira equalis 38 7 77 Corbula gibba 2 0,7 96,9 Prionospio cirrifera 29 5 82 Thyasira flexuosa 1 0,4 97,2 Heteromastus filiformis 21 4 86 Thyasira sarsi 1 0,4 97,6 Abyssoninoe 11 2 88 Amphiura chiajei 1 0,4 97,9 Pholoe baltica 10 2 89 Phyllodoce mucosa 1 0,4 98,3 Leucon 9 2 91 Protodorvillea kefersteini 1 0,4 98,6 Mendicula ferruginosa 8 1 92 Ophryotrocha 1 0,4 99,0 Amphiura filiformis 6 1 93 Dipolydora coeca 1 0,4 99,3 Nemertea 1 0,4 99,7 Thyasira equalis 1 0,4 100,0 Total antall taxa 14 Total antall taxa 28 Figur 4-1 Totalt antall arter (S) og individer (N) fordelt på dyregrupper (uten juvenile), Nordgulen 2014. DNV GL Rapport Nr. 2014-1225, Rev. 1 www.dnvgl.com Side 8

Tabell 4-8 Antall arter (S), antall individer (N), jevnhet (J), ES 100 og Shannon Wieners diversitetsindeks (H ) per 0,3 m 2 ; samt de biotiske indeksene NQI-1 og -2 og AMBI regnet ut som gjennomsnitt av3 replikater (0,1 m 2 ). Fargekode følger Veileder 01:2009 (Direktoratsgruppa Vanndirektivet, 2009), Nordgulen 2014. Stasjon S N J' ES 100 H NQI1 NQI2 ISI AMBI Tilstand BN1 14 287 0,18 7 0,69 0,30 0,14 5,0 5,8 svært dårlig BN2 28 573 0,62 16 2,98 0,59 0,51 6,9 3,2 moderat Figur 4-2 Univariate indekser på, Nordgulen 2014. Antall arter (S) og individer (N) per 0,3 m 2, snittverdi og standard avvik mellom grabbprøver (0,1 m 2 ); ES 100 og jevnhet J per stasjon (0,3 m 2 ). Juvenile ikke inkludert. Figur 4-3 Andel arter i de ulike AMBI-økologiske gruppene, Nordgulen 2014. I: sensitive arter, II: nøytrale arter, III: tolerante arter, IV: oppor-tunistiske arter, V: forurensningsindikerende arter. DNV GL Rapport Nr. 2014-1225, Rev. 1 www.dnvgl.com Side 9

Figur 4-4 Økologisk tilstand basert på Shannon Wieners diversitetsindeks (H ), og Norsk Quality Index (NQI-1) i henhold til Veileder 01:2009 (DN, 2009). NQI1 vektlegges mest. Nordgulen 2014. 4.3 Vannkvalitet Oksygennivåene for BN1 havnet i tilstandsklasse «svært god» og «god» avhengig av om det ble brukt minimumsverdi eller maksimumsverdi (Tabell 4-9). Stasjon BN2 tilsvarer tilstandsklasse «svært god». Tabell 4-9 Oksygennivåer (mg/l). Fargeskalaen tilsvarer tilstandsklasser fra Veileder 02:2013, Nordgulen 2014. Oksygen Oksygen (maks) Oksygen (min) mg/l ml/l ml/l BN1 6,9+-1 7,9 5,9 BN2 9,4+-1,4 10,8 8 4.4 Sammenligninger med andre undersøkelser i Nordgulen I forbindelse med undersøkelser gjort for Elkem Bremanger i 2014 har det blitt utført analyser på bunnfauna og metaller i sediment i en større del av Nordgulen. Stasjonen B1 ligger i samme område som BN1 (Vågen) og B2 i samme område som BN2 (indre basseng), se Figur 4-5. Foreløpige konklusjoner fra undersøkelsen for Elkem Bremanger viser at tilstanden på fauna varierer mellom «god» og «svært god» tilstand for alle stasjonene med unntak av B2 og B4 i indre basseng («moderate») og B1 innerst i Vågen («svært dårlig»). Resultatene viser også en trend med høyere diversitet jo lenger ut i fjorden man kommer. I tillegg har flere stasjoner vist bedring siden 2002, men på en av stasjonene (B4) har det blitt påvist en nedgang i diversitet. Den innerste stasjonen B1 har holdt seg stabil på «svært dårlig». DNV GL Rapport Nr. 2014-1225, Rev. 1 www.dnvgl.com Side 10

Figur 4-5 Sediment- og bunnfaunastasjoner i Nordgulen 2014. Stasjon B1 B8 tilhører Elkem Bremangers overvåkingsprogram, men BN1 og BN2 tilhører foreliggende undersøkelse. I Figur 4-6 vises resultater fra multivariate analyser som inkluderer stasjonene tatt for Elkem Bremanger og stasjonene i denne rapporten. Klassifikasjon er gjennomført på stasjonsnivå. Dendrogram er vist i Figur 4-6. Analysen viser at gruppe A, bestående av stasjonene B1 og BN1, skiller seg ut fra resten av stasjonene ved en likhet på ~5 %. De resterende stasjoner deler seg i to grupper ved en likhet på 40 %. Gruppe B som har en innbyrdes likhet på 60 %, består av de ytterste stasjonene B6, B7 og B8. Gruppe C har en innbyrdes likhet på 50 % og består av de resterende stasjoner. Analysen gjenspeiler stor variasjon i faunasammensetning mellom stasjonene/gruppene. Figur 4-6 Dendrogram på stasjonsnivå, Nordgulen 2014. DNV GL Rapport Nr. 2014-1225, Rev. 1 www.dnvgl.com Side 11

Hovedårsaken til inndeling i faunagrupper er vist i Tabell 4-10. Gruppe A skiller seg fra de andre stasjonene ved å ha få arter og er dominert av børstemarken Capitella capitata, som er en kjent forurensingsindikator. Denne gruppen består av to stasjoner hvor begge har svært dårlig diversitet. Gruppe B er karakterisert ved god og svært god diversitet og skiller seg fra gruppe C ved å ha flere arter og individer og ved å være dominert av børstemarken Paramphinome jeffreysii. Tabell 4-10 Inndeling i hovedfaunagrupper, Nordgulen 2014. Gruppe Stasjoner Karakteristikk A B1, BN1 Består av kun få arter og er dominert av den forurensningsindikerende børstemarken Capitella capitata. Svært dårlig diversitet. B B6, B7, B8 Skiller seg fra gruppe 2 ved å ha flere arter og individer. Dominert av børstemarken Paramphinome jeffreysii og høye tettheter av børstemarkene Ceratocephale loveni og Prionospio fallax. God og svært god diversitet. C BN2, B2, B3, B4, B5 Dominert av børstemarken Prionospio fallax og høy tetthet av slangestjernen Amphiura chiajei. Moderat og god diversitet. En BioEnv-analyse (i PRIMER-pakken) som kombinerer faunadata med abiotiske data (miljøgifter m.m.) ga høyest korrelasjonsverdi mellom fauna og miljøvariabelen dyp (R=0,72) etterfulgt av miljøvariabelen kadmium (R=0,60). Stasjon B1 og BN1 ligger mye grunnere enn de andre stasjonene, mens de resterende stasjonene varierer noe seg imellom. Høyeste nivåer av kadmium finner man på stasjon B1 og BN1, mens den varierer mellom de andre stasjonene. Nivåene av kadmium er imidlertid generelt lave (tilstandsklasse «god» eller «svært god» på alle stasjoner), og denne korrelasjonen tillegges liten vekt. Elkem Bremangers overvåking av Nordgulen omfatter også metaller i sedimenter. Resultatene fra 2014 viser at Elkemstasjonene i samme område (Vågen og indre basseng) også viser forhøyede konsentrasjoner av arsen, kobber og TOC, men ikke kvikksølv. DNV GL Rapport Nr. 2014-1225, Rev. 1 www.dnvgl.com Side 12

5 OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER Sedimentprøver, vannprøver og biologiske analyser fra problemkartleggingen har blitt sammenlignet med gjeldende veiledere for kategorisering av miljøtilstand. Oversikt over parametere som oversteg tilstandsklasse II i Veileder 01:2009, Veiledning 97:03, Veileder 02:2013 og Veileder TA 2229/2007 er presentert i Tabell 1-1. Sedimentprøvene viste forhøyede verdier av flere parametere på begge stasjoner, se tabell 5-1 for oversikt over mulige påvirkningskilder. For metaller så ble det påvist forhøyede verdier av arsen, kobber og kvikksølv på stasjon BN1 inne i Vågen, og forhøyede verdier av arsen og kvikksølv på BN2. Organisk belastning, målt som totalt organisk karbon (TOC), var svært høy på BN1 og høy på BN2, noe som ga tilstandsklasse «svært dårlig» og «dårlig» (i henhold til SFT 97:03). Tilstandsklasse for organisk innhold inngår ikke i klassifisering av økologisk tilstand, men er veiledende i den forstand at TOC benyttes som supplement til faunadataene for å få informasjon om graden av organisk belastning (Veileder 02:2013). Dette kan henge sammen med tilførsler av organisk materiale fra kloakkutslipp. Begge stasjoner viste forhøyede verdier av polyaromatiske hydrokarboner (PAH), hvor to av PAH-elementene hører hjemme i tilstandsklasse «svært dårlig» på BN1. Sum PAH var imidlertid i tilstandsklasse «dårlig» for BN1 og «god» for BN2. TBT (tributyltinnkation) i sedimentene tilhører tilstandsklasse «dårlig» på BN1 og «moderat» på stasjon BN2. Tabell 5-1 Mulige påvirkningskilder i indre deler av Nordgulen. Parameter Mulige påvirkningskilde(r) Metaller Arsen Økende nivåer fra 2002 til 2009. Kan komme fra bergverksdrift eller ukjent(e) kilde(r). Ikke påvist i utslipp til vann fra Elkem Bremanger i aktuell periode. Kobber Kvikksølv Registrert i utslipp til vann fra Elkem Bremanger Ingen registrerte utslipp Totalt organisk karbon PAH TBT Registrert 8 kommunale avløpsanlegg i Nordgulen, som summert utgjør 2710 personekvivalenter (2009) hvorav flere urenset ut i Vågen. Også avrenning fra nærliggende områder vil kunne gå ut i elven innerst i Vågen kan være mulige kilder. Kommer fra ufullstendig forbrenning, men har ikke blitt påvist i utslipp til vann fra Elkem Bremanger. Tidligere brukt som bunnstoff til skip og båter. Mulig resuspensjon fra tidligere skipstrafikk. Oksygennivået i bunnvannet I Nordgulen var på minimum tilstandsklasse «god» på begge stasjoner. Dette tyder på at tross høye nivåer av organisk materiale, har dette lite påvirkning på oksygennivåene på måletidspunktet. Dette tyder på at det skjer vannutskiftning innerst i Vågen, som i tillegg til skipstrafikk, kan bidra til resuspensjon av sedimentet til vannmassene. I DNV (2009) ble det konkludert med at oksygennivået innerst i Vågen var tilfredsstillende, med tydelige vannutskiftninger av DNV GL Rapport Nr. 2014-1225, Rev. 1 www.dnvgl.com Side 13

bunnvannet i fjorden. Tilstandsklassene for oksygen varierte mellom I og III i løpet av 2008-2009, noe som tyder på sesongvariasjoner for mengde oksygen i bunnvannet. Indeksberegninger av bunnfaunaen viste tilstandsklasse V «svært dårlig» tilstand på stasjon BN1 og tilstandsklasse III «moderat» på BN2. Stasjon BN1 besto av over 90 % forurensningsindikerende arter, mens BN2 hadde tilnærmet 0 % forurensningsindikerende arter. Resultatene viser at den innerste stasjonen BN1 er sterkt påvirket både når det gjelder miljøgifter og faunasamfunn. Stasjon BN2 lenger ut viser bedre miljøtilstand, men betegnes som påvirket. DNV GL Rapport Nr. 2014-1225, Rev. 1 www.dnvgl.com Side 14

6 REFERANSER DNV 2009 Rapportnr./DNV Referansenr.: 2010-0170/ 124UCOQ-14 Overvåking Nordgulen 2009. SFT, 1997. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT veiledning 97:03. TA 1467/1997. SFT, 2008. Veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment (TA-2229/2007). Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. Direktoratsgruppa Vanndirektivet, 2009. Klassifisering av miljøtilstand i vann økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften. Veileder 01:2009. Direktoratsgruppa Vanndirektivet, 2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Veileder 02:2013 DNV GL Rapport Nr. 2014-1225, Rev. 1 www.dnvgl.com Side 15

VEDLEGG 1 ANALYSERAPPORT SEDIMENT DNV GL Rapport Nr. 2014-1225, Rev. 1 www.dnvgl.com Side 16

DNV GL Rapport Nr. 2014-1225, Rev. 1 www.dnvgl.com Side 17

VEDLEGG 2 - ANALYSERAPPORT OKSYGEN DNV GL Rapport Nr. 2014-1225, Rev. 1 www.dnvgl.com Side 24

VEDLEGG 3 PRØVINGSRAPPORT FOR SEDIMENTPRØVETAKING OG BIOLOGISKE ANALYSER DNV GL Rapport Nr. 2014-1225, Rev. 1 www.dnvgl.com Side 27

About DNV GL Driven by our purpose of safeguarding life, property and the environment, DNV GL enables organizations to advance the safety and sustainability of their business. We provide classification and technical assurance along with software and independent expert advisory services to the maritime, oil and gas, and energy industries. We also provide certification services to customers across a wide range of industries. Operating in more than 100 countries, our 16,000 professionals are dedicated to helping our customers make the world safer, smarter and greener. DNV GL Rapport Nr. 2014-1225, Rev. 1 www.dnvgl.com Side 42