Side 1
Kjære musikkvenner! Så har det gått to nye år for musikklivet i Norge. Norsk musikkliv og Norsk musikkråd (NMR) som felles talerør for musikklivet, har hatt en rivende utvikling. NMR skal sørge for forbedret musikkopplevelse, at kulturfrivilligheten styrkes, at rammevilkårene bedres. NMR har 33 medlemsorganisasjoner, rundt 140.000 medlemmer, 18 fylkesmusikkråd eller kulturnettverk og om lag 100 lokale musikkråd. Når en leser årsrapporten for siste periode og også litt tilbake, ser en at det har skjedd mye og planlegges enda mer. Av store ting som kan nevnes, er arbeidet med "Løkenutvalget" som blant annet styrket musikkrådets posisjon som felles talerør for musikklivet, oppfølging av Frivillighetsmeldingen og andre forhold gjennom vår plass i styret i Frivillighet Norge, forsterket samhandling i "8. januarkomiteen" (samvirke også med utmeldte organisasjoner, kulturskolerådet). Av prosjekter vi har drevet frem eller deltatt aktivt i, vil jeg særlig trekke frem arbeidet med "Musikkverkstedordningen" frem til 1. januar i år, "Sangløftet", "Grenser for lyd", "Utviklingsgruppen for musikklokaler", Frifondsforvaltningen og en vellykket fordeling av tilskudd til landsomfattende musikkorganisasjoner nå når dette omsider er tilbake til NMR. Med de nye oppgavene, økt tilskudd og økt tillit fra statens side som vi har sett under denne regjeringen, ser en nå at det var riktig å videreføre NMR som musikklivets nettverk, og at vi på alle måter har livets rett. Men vi må tilpasse oss en ny tid, de løsninger vi fant for noen år siden er ikke lenger de riktige for å løse utfordringene. Vi må opprette en gjennomgående struktur slik at vi enda bedre kan "koordinere og initiere faglig og organisatorisk samarbeid innen musikklivet, lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt", som det står i formålet vårt. Side 2
Norsk musikkråd går nå videre, og det vil være nye oppgaver tilpasset en ny tid. Det er også endringer i sekretariatet som kan medføre en styrking av de nye prioriterte oppgavene. Det å bli valgt til styreleder for snart seks år siden var - for å si det mildt - interessant. Det var en turbulent tid. Sterke krefter ville legge det hele ned. Men hensynet til de minste organisasjonene og daværende kulturministers usedvanlige kåthet på å finne tilskudd over statsbudsjettet å ta bort eller trekke inn eller erstatte med spillegale midler, medførte at vi gikk videre. Og det ble ryddet i mye. Og det måtte bygges omdømme. Omdømme blant egne organisasjoner, finne tonen med de utmeldte igjen, bygge tillit blant folk flest og ikke minst styrke forholdet til sentrale beslutningstakere. For NMR er og må være et solidarisk prosjekt, et samarbeidsnettverk som ser nytten av at vi står samlet og også tar omsorg for de mindre organisasjonene som ikke kan bygge egne sekretariat. Det skal vi være stolt av! Undertegnede ble for snart 6 år siden av ansatte i NMR møtt med følgende hilsen på første medarbeidersamling (melodi: "Eg heiter Håvard Hedde") Han heiter Terje Adde og er vår nye far, Ja. Terje han skal hjelpa - og redda det vi har og Norsk musikkråds sjel. Ja, dette har han lova, det svik han ikkje lell. Men Terje du skal vite du har en dyktig hær, som vil ver' med å kjempa for alt som vi har kjær og for vårt felles mål. Musikken er for alle, for den vi tek en skål. Vi håpar du vil trivast i musikkens felles råd og vi skal samle kreftene til vår store dåd. Det blir nok tunge tak. Men berre vi står saman så lukkast vi ein dag. Det meste ble mulig og virkeliggjort! Det meste var, er og blir sant. Takk for meg og lykke til med Musikktinget 2009 og med det viktige arbeidet alle sammen! Oslo 31. mars 2009 Side 3
Hilsen fra en nyansatt Det første halve året har jeg hatt en bratt lærekurve. Men takket være tålmodige medarbeidere i sekretariat og styre, velvillige medhjelpere lokalt, regionalt og i organisasjonene, har det etter hvert meislet seg ut tanker om hvordan Norsk musikkråd kan bidra til å legge forholdene best mulig til rette for våre medlemmer og regionale/lokale ledd. Med Kulturloven som vår fane ønsker vi å bidra til politisk forståelse på alle tre forvaltningsnivåer om at den musiske kulturen må få føreseielege utviklingskår ( 5 første ledd i Kulturloven). Dette betyr at vi, sammen med de regionale og lokale leddene må skape en politisk plattform og kunnskap om hvordan vi skal møte de lokale kulturbyråkratene i kampen om å få satt av øremerkede penger på kulturbudsjettene de neste fire årene. Den eneste farbare veien for oss sentralt er å involvere og stimulere fra grunnplan og oppover. Derfor er etableringen av Arbeidsgruppen for lokale musikkråd og gjennomføringen av verdens første samling for disse, en viktig milepæl for vårt arbeid. Grenser for lyd, Utviklingsgruppa for kulturarenaer og Utvalg for musikklokaler er også eksempler på at Norsk musikkråd sentralt setter av menneskelige og økonomiske ressurser for å gjøre en jobb som gagner alle deler av kulturlivet, enten det er musikk, scenekunst eller dans. Summa summarum: Norsk musikkråd skal i fremtiden jobbe bredere og gå dypere. Jeg gleder meg over å være en del av dette arbeidet. Lykke til med Musikktinget! Norsk musikkråd Grunnlaget for Norsk musikkråd musikklivets nettverk - ligger i en erkjennelse av at musikk er en kilde til glede og mening, til læring og personlig vekst, til sosial tilhørighet, identitet og mellomkulturell forståelse for mennesker. Denne erkjennelsen er knyttet til både musikk som egenartet kunst og kulturform og til musikk som grunnlag for sosial samhandling, helse og rehabilitering. For Norsk musikkråd er alle musikksjangre likeverdige og omfattes av fellesskapets oppmerksomhet og omsorg. Side 4
Medlemsorganisasjoner I henhold til vedtektene må følgende kriterier oppfylles: Organisasjonen er basert på individuelt medlemskap eller kollektiv medlemskap av foreninger med individuelle medlemmer Organisasjonen er åpen for alle Organisasjonens ledelse er valgt av medlemmene AKKS bandorg Foreningen musikk fra livets begynnelse Fonoko, foreningen norske kordirigenter Korpsnett Norge Kulturforbundet Landsforbundet Dissimilis Landslaget for Spelemenn Musikernes fellesorganisasjon Musikk i Skolen Musikkens Venners Landsforbund Norges barne- og ungdomskorforbund (NOBU) Norges kirkesangforbund Norsk Sangerforbund Norsk country-musikk forbund Norsk festivalsangerforbund Norsk forening for musikkterapi Norsk jazzforum Norsk Kammermusikkforbund Norsk Kulturhusnettverk Norsk mandolin- og balalaikaorkesterforbund Norsk munnspillforum Norsk musikkbibliotekforening Norsk Rockforbund Norsk sangerforum De Unges Orkesterforbund Norsk Suzukiforbund Norsk Viseforum Norske musikklæreres landsforbund Norske Symfoni-Orkestres Landsforbund (NASOL) Norske trekkspilleres landsforbund Rytmisk musikkforum Ung Kirkesang Side 5
RAPPORT PÅ NORSK MUSIKKRÅDs PRINSIPPROGRAM 2007-2009 1. MUSIKKOPPLEVELSE Norsk musikkråd har i perioden 2007-2009 følgende mål: Alle skal ha mulighet til å oppleve levende musikk som egenaktivitet eller som konsertopplevelse. Alle skal ha mulighet til opplæring uavhengig av bosted og økonomi. Alle arrangører skal ha mulighet til å skape og utvikle gode musikkopplevelser. 2. KULTURFRIVILLIGHET Norsk musikkråd har i perioden 2007-2009 følgende mål: Kulturens plass i frivillig sektor dokumenteres og synliggjøres. Bidra til en enhetlig nasjonal politikk innen kulturfeltet. En bedre samordning av kulturlivet i kommunene [SAMKULT]. 3. RAMMEVILKÅR Norsk musikkråd har i perioden 2007-2009 følgende mål: Økt støtte til musikkorganisasjoner og arrangører. Økning av statlige støtteordninger til kulturaktivitet. Økt satsing på lokaler til musikkformål. Side 6
HANDLINGSPROGRAM 2007-2009 Prinsippområde 1 MUSIKKOPPLEVELSE Innenfor rammene av prinsippområde 1, skal Norsk musikkråd arbeide for at a) samhandling med øvrig musikkliv videreføres b) det utvikles møteplasser for musikklivets behov for kompetanseutvikling c) bevisstheten i utdanningsinstitusjonene om opplæringens betydning for utviklingen av lokalt musikkliv, styrkes d) arbeidet med Ny giv videreutvikles og at Norsk musikkråds møteplasser profileres i tråd med dette e) Stortingets støtte til Samstemt og Syng for livet -prosjektet følges opp med bevilgninger f) kulturskolens tilbud gis til alle, og brukerne gis medbestemmelse. g) det innenfor Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken legges større vekt på samarbeid med lokalt musikkliv h) det etableres nye støtteordninger for arrangører Prinsippområde 2 KULTURFRIVILLIGHET Innenfor rammene av prinsippområde 2, skal Norsk musikkråd arbeide for at a) frivillige sin plass og rolle i kulturlivet blir synliggjort b) Frivillighet Norge gis best mulig arbeidsvilkår c) eksisterende forskning og kunnskap på frivillighetsområdet blir brukt, samt være en pådriver for ny forskning og kunnskapsinnhenting. d) Frivillighetsmeldingen blir fulgt opp e) Kulturloven blir fulgt opp lokalt og regionalt f) det frivillige musikklivet har en klar og tydelig profil i Frikanalen Prinsippområde 3 RAMMEVILKÅR Innenfor rammene for Prinsippområde 3, skal Norsk musikkråd arbeide for at a) Statens ansvar for finansiering av Frifond øker, og for at kulturen beholder sin plass innenfor fordelingen av Spillemidlene b) lokaler til musikk- og kulturformål i kommunene får like store bevilgninger fra spillemidlene og øvrige offentlige kilder som idrettsanlegg i kommunene c) Norsk musikkråds standarder for kulturbygg igjen gjøres gjeldende som offentlig standard bl.a. ved godkjenning av kulturbygg for tilskudd av spillemidler d) tilgangen på gode lokaler til rytmisk musikk og det øvrige fritidsmusikklivet bedres betydelig e) MVO sine rammer økes ytterligere f) frivillige organisasjoner får fritak for MVA g) det statlige driftstilskuddet til frivillige musikkorganisasjoner fordeles rettferdig og forutsigbart, fortrinnsvis gjennom Norsk musikkråd h) tilskuddet til voksenopplæring innenfor musikk økes i) bortfall av sentrale LOK-midler kompenseres lokalt med økt støtte til musikkorganisasjoner og arrangører Det etableres nettverksgrupper på hvert av prinsippområdene bestående av representanter fra medlemsorganisasjonene, fylkesmusikkrådene og andre samarbeidspartnere, der det er hensiktsmessig. Side 7
Prinsippområde 1 MUSIKKOPPLEVELSE Innenfor rammene av prinsippområde 1, skal Norsk musikkråd juni 2007 til mai 2009 arbeide for at A - samhandling med øvrig musikkliv videreføres. I løpet av 2008 har Musikkrådet aktivt deltatt på og etablert flere formelle og en langt større del uformelle arenaer hvor Norsk musikkråd, det vil si tillitsvalgte på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, sekretariatene og medlemmene deltar aktivt. Med enkelte unntak har arbeidet gitt gode resultater. Det knyttes spesiell spenning til etablering og videreutvikling av Musikkutstyrsordningen. Noen av medlemsorganisasjonene på det rytmiske feltet ønsket ikke å benytte Norsk musikkråd som fellesskapsarena, men etablerte en ny organisasjon på siden av Musikkrådet. Norsk musikkråd ble etablert i 1976 og formålet med dette var bl.a. å bidra til at organisasjonene i musikklivet samarbeidet bedre med hverandre og ikke minst i forhold til eksterne aktører (kommune, fylkeskommune, stat, Norsk kulturråd m.fl.). Norsk musikkråds vedtekter, både i formålets paragraf 1 og 2 er tydelig på at samarbeid og samhandling med det øvrige musikklivet er selve grunnlaget for Musikkrådets virksomhet. Her er Norsk musikkråd ikke en enhet i seg selv, men en nettverksorganisasjon for både medlemmer og ikke-medlemmer. Musikkrådet har deltatt på møter i 8. januarkomiteen, en uformell arena for norsk musikkliv bestående av Norsk musikkråd, Norges musikkorps Forbund, Norsk kulturskoleråd og Norges Korforbund, som møtes for å drøfte ulike strategier på spesielle punkter overfor departementet (for eksempel forskrifter for kulturskolene og en nasjonal dirigentlønnsordning). I skrivende stund er det uttrykt et ønske fra alle deltagende organisasjoner om å utvikle dette samarbeidet videre. Norsk musikkråd har også et nært samarbeid med Norsk teaterråd, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), Norsk Kulturforum og relevante organisasjoner i Frivillighet Norge. B -det utvikles møteplasser for musikklivets behov for kompetanseutvikling. Det er videreutviklet flere møteplasser knyttet til dette målet, bl.a. - Ressursgruppe for forskning på kulturfrivillighet - Utviklingsgruppa for kulturarenaer - Møteplasser for lokale musikkråd - Regional kompetanseutvikling Målet sees i sammenheng med utviklingen av Musikkens studieforbund regionalt og lokalt, og det er en god utvikling i fylkesmusikkråd og kulturnettverk på fylkesnivå. Side 8
C -bevisstheten i utdanningsinstitusjonene om opplæringens betydning for utviklingen av lokalt musikkliv, styrkes. Norsk musikkråd har støttet opp om flere av medlemsorganisasjonenes arbeid inn mot utdanningsinstitusjonene. Dette både gjennom deltakelse og involvering i møter og konferanser. Musikkrådet har også deltatt aktivt i arbeidsgruppe/pressgruppe sammen med Norsk kulturskoleråd og Musikernes fellesorganisasjon knyttet til arbeidet med felles forskrifter for kulturskoler. Innholdet i punkt C ligger innunder Musikkens Studieforbunds hovedområde og vi har støttet opp om deres arbeid. Dette gjelder også i forbindelse med innføringen av den nye Voksenopplæringsloven. D E -arbeidet med Ny giv videreutvikles og at Norsk musikkråds møteplasser profileres i tråd med dette Styrets syn er at vi har lykkes godt med å etablere Musikktorget som en årlig møteplass for medlemsorganisasjoner og andre. Den har også videreført et bredt samarbeid med de utmeldte organisasjonene. På grunn av manglende finansiering fra KKD har man ikke fått startet opp prosjektet Samarbeidet lokalt kulturliv SAMKULT. Ny giv har stått sentralt i arbeidet i Musikkrådet i denne perioden. Samarbeidet på tvers har også ledet til arbeidet med forslag til nye vedtekter. Stortingets støtte til Samstemt og Syng for livet -prosjektet følges opp med bevilgninger. Norsk musikkråd har støttet Samstemtgrupperingens arbeid og fremlagte forslag, knyttet til direkte dialog med gruppen, samt gjennom arbeidet i Løkenutvalget og høringssvar til denne. Tilskuddet til rytmisk sektor har øket. Syng for livet har fått en svært god og vellykket oppfølging gjennom en gave fra Sparebankstiftelsen på 5 millioner. Denne gaven har resultert i etablering av Sangløftet - en nasjonal innsats for å styrke sangen gjennom medlemsorganisasjonenes aktiviteter og gjennom støtte til arrangementer og kompetanseutvikling. Det er delt ut vel 2 millioner til både små og store prosjekter. Rammen for prosjektet er på 5 millioner. Prosjektet varer til oktober 2010. F G -det innenfor Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken legges større vekt på samarbeid med lokalt musikkliv. Flere fylkesmusikkråd/kulturnettverk har arbeidet aktivt inn mot dette punktet. Noen av medlemsorganisasjonene har også engasjert seg inn mot Den kulturelle skolesekken og spaserstokken. Det har ikke vært gjennomført nasjonalt koordinerte og strukturerte tiltak i 2008. -kulturskolens tilbud kan gis til alle og brukerne gis medbestemmelse. I det siste har alle politiske partier med ett unntak vedtatt at den skal arbeide for et kulturskoletilbud til alle. Norsk musikkråd har vært en viktig deltager i arbeidet opp mot det politiske miljøet. Side 9
Rapporter fra mange kommuner viser at elevpenger går opp og antall elever går ned. Dette har vært påpekt av NMR både ovenfor KKDs sentrale ledelse, Stortingets familie- og kulturkomité, samt i flere andre sammenhenger. Musikkrådet har også deltatt i arbeidsgruppe/pressgruppe sammen med Norsk kulturskoleråd og Musikernes fellesorganisasjon, De unges orkesterforbund m.fl. knyttet til arbeidet med felles forskrifter for kulturskoler. Norsk musikkråds organisasjoner innenfor barne- og ungdomsfeltet (spesielt De unges orkesterforbund) har arbeidet aktivt med at brukerne gis medbestemmelse både på nasjonalt og lokalt nivå. Det er enda et stykke igjen før holdningen til at elevene skal gis aktiv medbestemmelse gjennomsyrer skoleslaget. H -det etableres nye støtteordninger for arrangører Gjennom arbeidet i Løkenutvalget og samarbeid med medlemsorganisasjonene, har Norsk musikkråd bidratt til etablering av en rekke nye støtteordninger som anses som mer hensiktsmessige for så vel det profesjonelle som det frivillige musikklivet. (utstyrsordninger, arrangørstøtte, musikerstøtte) Prinsippområde 2 KULTURFRIVILLIGHET Innenfor rammene av prinsippområde 2, skal Norsk musikkråd juni 2007 til mai 2009 arbeide for at A -frivillige sin plass og rolle i kulturlivet blir synliggjort Dette punktet har gått igjen i alt arbeid i Norsk musikkråd i musikktingsperioden. Gjennom styre- og annet tillitsvalgsarbeid, på samtlige arenaer hvor Norsk musikkråds representanter har møtt, og i skriftlige uttalelser har dette vært svært viktig. Det er imidlertid et stykke igjen før punktet anses oppfylt, og det er spesielle utfordringer knyttet til arbeidet inn mot utdanningsinstitusjoner og deler av det profesjonelle musikklivet. Norsk musikkråd har også deltatt i arbeidet med et Frivillighetscharter for lokalt kulturliv i et samarbeid med Frivillighet Norge og KS. B C -Frivillighet Norge gis best mulig arbeidsvilkår Norsk musikkråd og de av medlemsorganisasjonene som er medlemmer i Frivillighet Norge har deltatt svært aktivt i musikktingsperioden, både ved å ha et av styremedlemmene og gjennom styrearbeidet og arbeidet i ulike arbeidsgrupper. Gjennom å støtte opp om Frivillighet Norges arbeid gjennom all kontakt med departement og Storting på nasjonalt nivå, og på fylkesnivå gjennom arbeidet i fylkesmusikkråd og kulturnettverk har Norsk musikkråd vært med på å få til meget tilfredsstillende arbeidsvilkår for Frivillighet Norge. -eksisterende forskning og kunnskap på frivillighetsområdet blir brukt, samt være en pådriver for ny forskning og kunnskapsinnhenting. Side 10
Arbeidet i ressursgruppen for forskning på kulturfrivillighet er delvis gjennomført, og Norsk musikkråds/medlemsorganisasjonenes representanter har deltatt på møter i Frivillighet Norge knyttet til dette området. Det er også gjennomført kontaktmøter med flere sentrale forskningsmiljøer, bl.a. Institutt for samfunnsforskning. D Frivillighetsmeldingen blir fulgt opp. Norsk musikkråd har arbeidet aktivt med oppfølging av Frivillighetsmeldingen. Dette gjennom støtte til enkeltpunkter i meldingen (bl.a. Frivillighetsregister, økt støtte til Frifond, forskningsinnsats m.m.), men også gjennom kunnskapsdeling i ulike deler av Musikkrådets nettverk om hva Frivillighetsmeldingen er. Meldingen er svært omfattende - ikke minst innenfor det flerkulturelle Norge. E -kulturloven blir fulgt opp lokalt og regionalt. Representanter fra Norsk musikkråd har informert om Kulturloven i en rekke fora. Man har også deltatt i ulike grupper og har støttet opp om arbeidet med kunnskapsspredning om loven både i forhold til andre samarbeidspartnere (bl.a. NOKU) og i forhold til ulike politiske nivåer. F -det frivillige musikklivet har en klar og tydelig profil i Frikanalen. Norsk musikkråd har deltatt i ulike fora i Frikanalen, og det har vært informert om arbeidet med etableringen. Daglig leder i Norsk musikkråd har fra våren 2009 gått inn som nestleder i Frikanalens styre noe som gir et godt grunnlag for å sikre musikkens plass i fremtidige sendinger. Prinsippområde 3 RAMMEVILKÅR Innenfor rammene for Prinsippområde 3, skal Norsk musikkråd juni 2007 til mai 2009 arbeide for at A -statens ansvar for finansiering av Frifond øker, og for at kulturen beholder sin plass innenfor fordelingen av Spillemidlene. De tre paraplyene Norsk teaterråd, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) og Norsk musikkråd har også i 2008 samarbeidet om Frifondforvaltningen. Dette samarbeidet inn mot politiske myndigheter resulterte høsten 2007 i en økning i statens bidrag til Frifond, både gjennom direkte overføring fra Stortinget og gjennom en økt bevilgning fra Norsk tippings investeringsfond (såkalt tapping ). Stadig bekreftelse fra Norsk musikkråd og de medlemsorganisasjonene som formidler Frifond videre til sine medlemmer om Frifonds betydning har vært svært viktig. Isolert sett ville resultatet i 2008 anses som en oppfylling av handlingsprogrammets punkt, men det er store utfordringer knyttet til kulturens andel av Side 11
den totale spillemiddelfordelingen, ettersom de humanitære organisasjoner skal inn i potten fra 2010. Her gjenstår det ennå mye viktig arbeid for å sikre at kulturens andel ikke synker. B -lokaler til musikk- og kulturformål i kommunene får like store bevilgninger fra spillemidlene og øvrige offentlige kilder som idrettsanlegg i kommunene. Norsk musikkråd har arbeidet både nasjonalt (gjennom Utviklingsgruppa for kulturbygg og deltakelse på mange fellesarenaer), og regionalt (gjennom fylkesmusikkråd/kulturnettverk). På tross av dette, er situasjonen på dette området negativ. I 2008 har forskjellen mellom bevilgningen til idrettsbygg kontra kulturbygg blitt stadig større, slik at det ved utgangen av 2008 bevilges 12 ganger mer til idrettsbygg enn til kulturbygg. C -Norsk musikkråds standarder for kulturbygg igjen gjøres gjeldende som offentlig standard bl.a. ved godkjenning av kulturbygg for tilskudd av spillemidler. Norsk musikkråd har bidratt til etableringen av et felles fagforum for kulturbygg. Norsk musikkråds standarder benyttes av en del arkitektkontorer som standard for oppføring av kulturbygg. Standarden er ikke anerkjent av KKD, selv om Musikkrådets kompetanse er svært positivt omtalt både i Løkenutvalgets rapport, samt i Stortingsmeldingen om rytmisk musikk D -tilgangen på gode lokaler til rytmisk musikk og det øvrige fritidsmusikklivet bedres betydelig. Gjennom arbeidet i Musikkverkstedordningen (MVO) har det vært gjort betydelige fremskritt på dette området også i musikktingtingsperioden. Det har vært arrangert flere seminarer på by:larm våren 2008, samt på andre nasjonale og regionale samlingssteder. Mange av de regionale fylkesmusikkråd/ kulturnettverk har arbeidet svært godt og aktivt inn mot lokale aktører. Sparebankstiftelsens gave til Musikkbinger i 2007 på 3 millioner har, sammen med egenandeler fra kommunene og et bidrag fra MVO bidratt til en rekke nye Musikkbinger. Norsk musikkråds kompetanse på området (både nasjonalt og regionalt) har vært benyttet av utbyggere, kommuner, fritidsmusikklivet og regionale og nasjonale enheter (Fylkeskommuner, Norsk kulturråd og KKD). I sum har dette allikevel likevel medført at tilgangen til gode lokaler ikke har blitt bedret. Dette må ses sammen med handlingsprogrammets bokstav 3 B og C. E MVO sine rammer økes ytterligere. I musikktingsperioden har bevilgningene til Musikkbingeprosjektet økt og i statsbudsjettet for 2008 ble rammene til MVO økt, og i Statsbudsjett for 2009 ble det vedtatt en bevilgning til øvelokaler (Musikkbinger) på 10 millioner. Side 12
F Frivillige organisasjoner får fritak for MVA. Norsk musikkråd har konsentrert sin innsats på dette området gjennom Frivillighet Norge, og har deltatt på de møteplasser og i de utspill som har vært gjort fra et samlet frivillighetsnorge, ikke minst i oppfølging Kulturmomsutvalgets utredning. Norsk musikkråd har jobbet tett med Frivillighet Norge om kravet til momsfritak for innkjøp av varer og tjenester til den frivillige virksomheten. I skrivende stund har vi ikke lykkes i å få til momsfritak. Signalene fra regjeringen er at de er villige til å bidra med en økning på 1 milliard friske kroner i momsrefusjon. Hvordan dette skal forvaltes er det pr. i dag ingen som vet, bortsett fra at signalene er at det skal være en ubyråkratisk ordning. G Det statlige driftstilskuddet til frivillige musikkorganisasjoner fordeles rettferdig og forutsigbart, fortrinnsvis gjennom Norsk musikkråd. Gjennom arbeidet i Løkenutvalget og takket være god oppfølging fra medlemsorganisasjonene, ble det i Statsbudsjettet for 2009 vedtatt at Norsk musikkråd igjen skulle fordele det statlige driftstilskuddet til landsomfattende musikkorganisasjoner (uavhengig av medlemskap). Musikkrådets fordelingsutvalg ble nedsatt og det første tildelingsmøte ble gjennomført i februar 2009. H Tilskuddet til voksenopplæring innenfor musikk økes. Norsk musikkråd har støttet Musikkens studieforbunds arbeid på dette området. Det generelle tilskuddet til voksenopplæring har stått på stedet hvil. Verken Voksenopplæringsforbundet eller de ulike studieforbundenes arbeid for å få økt potten har gitt de ønskede resultater. Det har kun blitt gitt kompensasjon for prisstigningen. I Bortfall av sentrale LOK-midler kompenseres lokalt med økt støtte til musikkorganisasjoner og arrangører Norsk musikkråds aktive deltakelse i Løkenutvalget, sammen med bl.a. representant fra en av våre medlemsorganisasjoner (MFO), resulterte i en vesentlig økning i den statlige støtten til organisasjoner og arrangører. Imidlertig ble LOK ordningen som sådan ikke gjenninnført. Side 13
Styrets Beretning 2007 Virksomhetens art og lokalisering Norsk musikkråd musikklivets nettverk - er et samarbeidsnettverk og en interesseorganisasjon for norsk musikkliv. Norsk musikkråd er lokalisert i Kirkegata 20 i Oslo Utvikling i resultat og stilling Norsk musikkråd har i perioden 2007 vært i ordinære drift. Egenkapitalen blir styrket med årets resultat, kr 13 798. Styret mener at det vedlagte regnskapet for 2007 gir en rettvisende oversikt over utviklingen i Norsk musikkråd, for resultatet i regnskapsåret og selskapets stilling ved årsskiftet. Arbeidsmiljø og likestilling Arbeidsmiljøet i Norsk musikkråd er generelt godt. Norsk musikkråd har 5 ansatte, alle i 100 stilling. Det er 3 kvinner og 2x menn. Likestillingsperspektivet er godt ivaretatt. Dert gjøres ikkee direkte eller indirekte forskjell på kjønn ved ansettelser eller i arbeidsforholdet. Styrets består av 5 medlemmer + 2 varamedlemmer 4 menn og 3 kvinner. Det er ikke iverksatt spesielle likestillingstiltak i 2007 Ytre miljø Virksomheten påvirker ikke det ytre miljø. Oslo 20.04.2007 Side 14
Side 15
Årsregnskap 2007 Norsk musikkråd Regnskap 06 Regnskap 07 Note INNTEKTER Statstilskudd KKD (Norsk musikkråd) 1 815 000 2 105 000 Statstilskudd KKD (Jeunesses Musicales Norge) 542 000 560 000 Andre inntekter 1 548 891 110 398 1 Medlemskontingenter 176 500 176 500 Statstilskudd Norsk kulturråd (MVO) 14 016 000 16 549 000 Statstilskudd KKD (Frifond) 33 190 000 38 420 350 Drift Kirkegata 20/Tollbugt 17 4 823 565 4 944 844 2 IT-installasjon og drift 278 850 309 250 3 Sum inntekter 56 390 806 63 175 342 UTGIFTER Lønnskostnader m.m. 2 676 170 2 990 066 4,6 Avskrivning på driftsmidlene 12 803 46 335 5 Drift av Kirkegata 20 4 363 256 5 982 855 7 IT-installasjon og drift 720 391 812 505 8 Konsulenthonorar 140 775 189 354 9 Musikkverkstedordningen 12 464 376 14 677 500 10 Frifond 32 276 102 37 582 070 11 Jeunesses Musicales Norge 542 000 560 000 Annen driftskostnad 2 802 681 1 210 538 12 Varebeholdning -26 318-30 968 13 Sum utgifter 55 972 236 64 020 255 Driftsresultat 418 570-844 913 Finansinntekter/-kostnader 130 716 858 711 14 Års over/-underskudd 549 286 13 798 Side 16
Balanse 2007 Norsk musikkråd Regnskap 06 Regnskap 07 Note Anleggsmidler Driftsmidler 9 478 64 835 Storebrand Liv 5 251 956 0 Omløpsmidler Varebeholdning 10 488 41 456 13 Kundefordringer 1 549 151 2 525 211 15 Andre fordringer 1 719 480 1 504 375 16 Bankinnskudd 2 941 869 9 946 228 Sum omløpsmidler 6 220 988 14 017 270 Sum eiendeler 11 482 422 14 082 105 Egenkapital og gjeld Egenkapital 390 494 459 638 17 Gjeld Skyldige offentlige avgifter 226 399 250 068 Annen kortsiktig gjeld Avsetning Frifond og MVO 8 857 463 11 634 988 18 Gjeld Musikkens studieforbund 2 326-1 692 Annen gjeld 2 005 740 1 739 103 19 Sum annen kortsiktig gjeld 10 865 529 13 372 399 Sum gjeld 11 091 928 13 622 467 Sum egenkapital og gjeld 11 482 422 14 082 105 Side 17
Noter 2007 Norsk musikkråd Regnskapsprinsipper Generelt Regnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med regnskapslovens bestemmelser. Det er utarbeidet etter norske regnskapsstandarder. Regnskapet er satt opp basert på fortsatt drift. Unntaksreglene for små foretak er brukt for alle poster hvor det foreligger slik valgadgang. Klassifisering Eiendeler bestemt for varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år fra etableringstidspunktet er uansett klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er analoge kriterier lagt til grunn. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet, og skrives ikke opp eller ned til virkelig verdi som følge av renteendringer. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er ført opp til pålydende med fradrag for konstaterte tap på kundefordringer. Note 1 Andre inntekter Andre inntekter salg avg.fr. 4 174 Andre inntekter 49 670 * Salg Hjelp jeg er i popbransjen 56 554 SUM 110 398 *Andre inntekter inneholder bl.a. salg av kontortjenester Note 2 Inntekter Kirkegata 20 Husleieinntekter 2 757 611 Felleskostnadinntekter 812 849 Kopieringsinntekter 327 049 Frankeringsinntekter 443 602 Renholdsinntekter 264 090 Utleie møterom/kantine 149 866 Telefonsentralinntekter 189 777 SUM 4 944 844 Side 18
Note 3 IT Installasjon og drift Beløpet er i henhold til fakturering til leietakerne i Kirkegata 20/Tollbugata 17 309 250 Note 4 Lønnskostnader m.m. Lønninger/feriepenger 2 277 934 Arbeidsgiveravgift (inkl. refusjoner) 361 571 7956 353 615 Pensjonskostnader/gruppeliv/yrke/ulykke 350 561 SUM 2 990 066 Note 5 Andel og navn Avskr.grlag Bokført Tilgang 2007 Regnskap/ Bokført Nytt avskr.- pr 2007 01.01.2007 avskrevet 31.12.07 grlag 1 1 0,2-Frankering 1) 12 357 233 233-2 2 0,2-Ekspol-møbl. 5 627 252 252-3 3 Delsum 17 984 485 485-3 3 0,25 - NFD-pc (back-up) 19 840 307 307-2 Banetele 2) 16 120 2 686 686-10 0,33 PC-er 31 656 446 21 210 31 656 40 13 40 0,33 Server 848 480 27 368 848 - Delsum 35 960 5 993 72 504 0,33-Run-Time prgr. 29 187 Delsum - - 29 187 9 Totalsum 53 944 478 101 691 29 919 48 578 72 504-12 931 16 256 29 187 12 931 16 256 29 187 46 335 64 834 101 691 Side 19
Note 6 Ytelser til ledende personer m.v. Det er utbetalt styrehonorar på kr 105 065. Lønn til daglig leder utgjør kr 453 826 og til styrets leder kr 114 760. Honorarer til revisor er kostnadsført med totalt kr 126 250. Note 7 Drift av Kirkegata 20/Tollbugata 17 Norsk musikkråd har en femårig leiekontrakt på totalt 2 570 m2 i Kirkegata 20 i Oslo sentrum. I tillegg drifter Norsk musikkråd fellestjenester for leietakere i Tollbugt 17. Fellesutgifter (husleie, fellesutgifter, renhold, kopiering, telefonsentral, frankering) fordeles etter bruk. Norsk musikkråd svarer for sin andel gjennom de ulike avdelingene (MVO, Frifond osv.) inntekter utgifter NMRs andel differanse Husleie 2 757 611 3 155 821 440 308 42 098 Felleskostnader 812 849 985 267 167 420-4 998 Kopiering 327 049 792 327 121 426-343 852 Frankering 443 602 396 080-5 692 41 830 Renhold 264 090 274 537 39 627 29 180 Kantine/møterom 149 866 137 604 0 12 262 Telefonsentral 189 777 241 219 109 259 57 817 4 944 844 5 982 855 872 348-165 663 Note 8 IT-installasjon og drift Fellesutgifter på IT, både for Kirkegata 20 og for Tollbugata 17 er plassert på denne kontoen Utgifter IT-installasjon og drift 2007 812 505 Drift av nettverk/løpende support (RunTime) 321 647 Linjeleie 20 MB (Whitebird) 169 059 Leasingavtale server og investeringer 235 303 Diverse (regnskaps- og arkivprogram m.m.) 86 496 Minus Norsk musikkråds andel 147 713 Nettoutgifter 664 792 Minus fellesinntekter Kirkegata 20 (note 3) 309 250 Underskudd på IT-drift 2007-350 558 Side 20
Note 9 Konsulenthonorar Konsulenthonorar (bl.a. MVO) 139 354 Selvst. næringsdrivende (MVO) 50 000 SUM 189 354 Note 10 Musikkverkstedordningen 2007 Utbetalt tilskudd og administrasjon 8 937 591 Saksbehandling, utvalgsarbeid, adm. 1 871 500 Avsetning 2008 5 739 909 SUM 16 549 000 Note 11 Frifond 2007 Andel Frifond musikk 4 936 950 Andel Frifond organisasjon 32 267 278 Saksbehandl. fylker/fellesutg LNU 166 043 Saksbehandling, utvalgsarbeid, adm. 838 280 Avsetning 2008 211 799 SUM 38 420 350 Note 12 Andre driftskostnader Denne post inneholder bl.a. kontorutstyr, kontorrekvisita, trykksaker, kontigenter, forsikringer landsmøte og seminarutgifter, reiseutgifter administrasjon og styret. Note 13 Varelager Bok: Hjelp, jeg er i popbransjen Antall bøker i varelager pr 31.12.06 x kostpris -30 968 Note 14 Finansinntekter Ordinære renteinntekter 270 108 Finansinntekter 589 145 * SUM 859 253 * Finansinntekter i forbindelse med avslutning av Storebrand Liv-konto Side 21
Note 15 Kundefordringer Fellestjenster fylker/org (pensjon m.m.) 1 862 319 * Leietakere i Kirkegata 20 658 406 Andre ("Hjelp, jeg er i popbransjen") 4 486 SUM 2 525 211 *I forbindelse med fellestjenester som er koblet opp mot felles tariffavtale (bl.a. pensjoner og Note 16 Andre fordringer Pensjoner organisasjonene 234 917 Forskuddsbet. pensjonspremie 422 481 Reiseforskudd 5 041 Lønnsforskudd 20 700 Forskuddsbetalte kostnader 62 414 Andre kortsiktige fordringer 758 822 SUM 1 504 375 Note 17 Egenkapital Årets resultat disponeres på følgende måte: Egenkapital pr 1.1.2007 390 494 Resultatforbedring 2005 55 346 Positivt resultat 2007 13 798 Ny egenkapital 459 638 Note 18 Avsetning Frifond og MVO Frifond (tidligere år) 1 607 698 MVO 2002-2005 2 500 787 MVO 2006 1 786 594 MVO 2007 5 739 909 SUM 11 634 988 Note 19 Annen gjeld Skyldige feriepenger 184 572 Kortsiktig gjeld 23 444 Påløpne kostnader 1 531 087 SUM 1 739 103 Side 22
Styrets Beretning 2008 Virksomhetens art og lokalisering Norsk musikkråd musikklivets nettverk - er et samarbeidsnettverk og en interesseorganisasjon for norsk musikkliv. Norsk musikkråd er lokalisert i Kirkegata 20 i Oslo Utvikling i resultat og stilling Norsk musikkråd har i perioden 2008 vært i ordinær drift. Egenkapitalen blir redusert med årets resultat på - 175 580,28. Styret mener at det vedlagte regnskapet for 2008 gir en rettvisende oversikt over utviklingen i Norsk musikkråd, for resultatet i regnskapsåret og selskapets stilling ved årsskiftet. Arbeidsmiljø og likestilling Arbeidsmiljøet i Norsk musikkråd er generelt godt. Det har vært noe sykefravær i 2008 knyttet til et svangerskap. Norsk musikkråd har 6 ansatte, alle i 100% stilling. Det er 3 kvinner og 3 menn. Likestillingsperspektivet er godt ivaretatt. Dert gjøres ikke direkte eller indirekte forskjell på kjønn ved ansettelser eller i arbeidsforholdet. Styrets består av 5 medlemmer + 2 varamedlemmer 4 menn og 3 kvinner. Det er ikke iverksatt spesielle likestillingstiltak i 2008 Ytre miljø Virksomheten påvirker ikke det ytre miljø. Oslo 24. april 2009 Side 23
Side 24
Side 25
Side 26
Side 27
Side 28
Side 29
Side 30
Styret og utvalg Styret i Norsk musikkråd har i perioden 2007 2009 bestått av følgende personer: Leder: Nestleder: Styremedlemmer: Varamedlemmer: Terje Adde, Musikernes fellesorganisasjon Alise Narjord Thue, Ung Kirkesang Hilde Killingdalen, Norsk Rockforbund Ragnar Olsen, Norsk Viseforum Tore Tunold, Norsk sangerforum Aksel G. Roksti, Korpsnett Norge Kari Skippervold, AKKS Norge Antall møter: 2007 2008 2009 Ant. møter fra juni 3 Antall møter 10 Antall møter t.o.m april 3 Antall saker 32 Totalt antall saker 63 Antall saker 20 Valgkomité: Leder: Medlemmer: Vara: Alexander Krohg Plur, Musikk i Skolen Inger Strand, Norsk musikkråd, Troms Grete Berntzen, NOBU Anne-Ma Hagen, Norsk musikkråd, Nord-Trøndelag Side 31
Andre representasjoner: Terje Adde Deltagelse i Løkenutvalget oppnevnt av KKD Styremedlem i Frivillighet Norge Deltager i 8. januarkomiteen Deltager, innleder og debattant på konferanser og møter med andre organisasjoner, blant andre NOKU, Oppland fylkeskommune og KS Alise Narjord Thue Ledet vedtekstutvalget Medlem av beredskapsgruppa for Frifond Varamedlem til sentralstyret i Norges Kirkesangforbund Varamedlem til styret i Tunsberg Kirkesangforbund Hilde Killingdalen Styremedlem NRF gikk ut 2008 Styremedlem Bluesnews Rådsmedlem Norsk Bluesunion, fra 2008 Medlem av utvalg for rammebetingelser vinteren 2007/08 Deltat på diverse samlinger og møter Tore Tunold Aksel G. Roksti Ragnar Olsen Styremedlem i Norsk Sangerforum Medlem av vedtektsutvalget Styreleder Korpsnett Norge Styreleder Ski musikkråd Leder for valgkomiteen Akershus musikkråd. Landskonferanse for Lokale musikkråd verdens første. Frikanalen representerer NMR, vara til programutvalget Flyttesaken, NMRs styrerepresentant. Fredrikstad musikkråd, Årsmøte. Representerte NMR. Delegat på årsmøte til Du store verden! Delegat på konferansen Syng for livet Side 32
Sekretariatet Morten Hagevik Daglig leder inntil 31.12. 2008 2009 Holger Gulbranden Daglig leder Nestleder i styret i Frikanalen Styremedlem Norges Musikkhøgskole Medlem av 8. januarkomiteen Medlem av TONO utvalget Medlem av KOPINOR utvalget Medlem av Arbeidsutvalget for Fellesforum for Kultur Medlem av Utviklingsgruppa for kulturarenaer Erlend Rasmussen Seniorrådgiver Rom for lyd Utvalg for musikklokaler Utviklingsprosjekt for lokale musikkråd Leder for Musikkutstyrsordningens fordelingsutvalg for kurs- og opplæringsmidler (overgangsordning) Britt Lillehagen Erica Berthelsen Rådgiver Frifond Rådgiver Grenser for lyd UDs reisestøtteutvalg Rockheim fokusgruppe Driftsstyret Oslo Kultur- og Musikkskole, nestleder SVs kulturpolitiske utvalg Anders Kjærmann Organisasjonssekretær (vikariat for Heidie) Jensen Sangløftet MVO avvikling Rom for lyd Yakob Tekle Argan Regnskapskonsulent Fører regnskap for MSF, NTL, NOBU og NASOL. Side 33