RAPPORT Tilsyn med spisesteder i Hedmark og Oppland Regionalt prosjekt januar mai 2014 Foto: Mattilsynet. Bildet viser en skitten skuff med skitne kjøkkenredskaper. 1
Mattilsynet Hedmark og Opplands koordinerte tilsyn med hygiene på spisesteder Et tilsynsprosjekt er et tidsavgrenset prosjekt hvor virksomhetenes etterlevelse av regelverket innen en bransje eller et fagtema kontrolleres. Kontrollene er koordinert tids- og innholdsmessig hvilket innebærer at Mattilsynet får inn nyttig informasjon om tilstanden på området. Som regel gis det utfyllende veiledning og opplæring til inspektørene om gjennomføring av kontrollene og eventuell virkemiddelbruk. Kontrollene i et tilsynsprosjekt kan være både tradisjonelle inspeksjoner og revisjoner, også på kjede/konsernnivå, samt uttak og analyse av prøver, osv. I et tilsynsprosjekt vil også Mattilsynet gjennom andre virkemidler som informasjon og samarbeid med bransjeorganisasjoner og andre myndigheter sette i verk ytterligere tiltak som skal stimulere virksomhetene til etterlevelse av regelverket. Prosjektene kan være nasjonale, gjelde for hele landet og involvere alle eller de fleste av Mattilsynets distriktskontorer, eller regionale/lokale og gjennomføres i begrensede deler av landet. 2
Innholdsfortegnelse Mattilsynet Hedmark og Opplands koordinerte tilsyn med hygiene på spisesteder... 2 Kapittel 1: Sammendrag... 3 Kapittel 2: Bakgrunn og gjennomføring... 4 2.1. Bakgrunn... 4 2.2. Målsetning... 4 2.3. Organisering... 4 2.4. Regelverksgrunnlag... 5 2.5. Gjennomføring... 5 2.6. Avvik og forvaltningsmessig virkemiddelbruk... 6 Kapittel 3: Resultater... 7 3.1. Nøkkeltall for inspeksjoner og vedtak... 8 Kapittel 4: Vurdering av resultater... 9 4.1. Allmenne krav til lokaler... 9 4.2. Internkontroll...10 4.3. Sporbarhet...10 4.4. Øvrige kravpunkter...11 4.5. Konklusjon...11 Kapittel 5: Liste over inspiserte serveringssteder...12 5.1. Ingen eller mindre vesentlige brudd på regelverket for kontrollpunkter...12 5.2. Påvist brudd på regelverket for kontrollpunkter...14 5.3. Alvorlige brudd på regelverket...16 Kapittel 1: Sammendrag Fire av regionens serveringssteder ble stengt grunnet manglende orden og renhold da Mattilsynets distriktskontorer i Hedmark og Oppland gjennomførte et koordinert tilsyn mot serveringssteder. En virksomhet fikk omsetningsforbud på matvare utgått på dato. Mattilsynets fem distriktskontorer i region Hedmark og Oppland har i perioden januar til mai 2014 gjennomført 258 uanmeldte inspeksjoner på spisesteder. Tilsynet var koordinert og både permanente og mer sesongbaserte serveringssteder ble inspisert etter samme sjekkliste. Mattilsynet gjør et risikobasert utvalg av tilsynsobjekter slik at spisestedene velges ut fra historikk, bekymringsmeldinger og tid fra siste tilsyn. Mattilsynet fulgte opp de to foregående års tilsynsprosjekter ved å sette søkelys på hygiene i kjøkkenet slik at spisestedene kan servere trygg mat. Den største risikoen for matbåren sykdom er nettopp kjøkkenhygiene, og det er viktig at virksomhetene har gode rutiner for orden, renhold og håndtering av næringsmidler. Mattilsynet førte tilsyn med at virksomhetene har egnede lokaler slik at man har mulighet for god orden og renhold, god personlig hygiene, kontroll med at næringsmidlene oppbevares ved egnet temperatur og at næringsmidlene lagres uten fare for forurensing. Det vil si om det er forståelse for hva som er viktig å passe på for å sikre trygg mat. I tillegg ble det ført tilsyn med om virksomhetene har systemforståelse og har sporbarhet på matvarene sine. Resultatene fra det koordinerte tilsynet viser store sprik i bransjen når det gjelder forståelse av hvilken betydning god hygiene og gode rutiner har. Nesten halvparten av de inspiserte virksomhetene har gode rutiner og har få eller ingen avvik på kontrollpunktene. Disse ville ved et «smilefjes-tilsyn» fått et smil på tilsynsrapporten fra mattilsynet. 3
Imidlertid er vi bekymret for den delen av bransjen som mangler forståelse av viktige hygieneparametere. Særlig ble det avdekket mangler ved serveringsstedenes lokaler da det var dårlig orden, renhold og vedlikehold, i tillegg ble det avdekket mangelfull systemforståelse hos flere. Regelverket har krav om internkontroll (systemforståelse) fordi det tvinger virksomhetene til å gjennomgå sin drift og dermed etablere gode rutiner (eks. renholdsplan, vedlikeholdsplan) de skal følge. Virksomheter som etterlever sine egne rutiner, vil oppnå en god hygienepraksis og produsere trygg mat. Resultatene etter tilsyn med serveringssteder viser mange regelverksbrudd. Totalt har 131 virksomheter fått pålegg om å rette opp i regelverksbrudd, hvor 5 av disse har fått hastevedtak (vedtak uten forhåndsvarsel). Regelverksbruddene er av forskjellig alvorlighetsgrad i forhold til målet om trygg mat. Kapittel 2: Bakgrunn og gjennomføring 2.1. Bakgrunn Resultater fra tidligere tilsyn med serveringsbransjen har vist at flere serveringssteder ikke har hatt tilstrekkelig kontroll med de hygieniske forholdene. Som en direkte oppfølging av tilsynsprosjekt i 2012 og 2013 har vi også i år valgt å ha oppmerksomhet på hygieneforholdene og regelverksetterlevelse i bransjen. Fra 2015 planlegger Mattilsynet å innføre «smilefjes-tilsyn» i restaurant-bransjen. Hensikten er at forbrukere på en enkel måte skal få informasjon om hvordan Mattilsynet har vurdert viktige forhold som hygiene, rengjøring og vedlikehold ved siste inspeksjon. Smilefjeset skal henge godt synlig på spisestedet. Dette tilsynsprosjektet er et ledd i forberedelsen til innføring av smilefjes da vårt tilsyn i hovedsak utføres i tråd med de føringer som gis der. Et tilsynsprosjekt vil erfaringsmessig lede til større bevisstgjøring på de tema som tas opp, og det er viktig å sette søkelyset på hygieneforholdene i serveringsbransjen. Vi ønsket derfor å se på hvordan serveringsbransjen har tatt tak i de forhold som ble avdekket sist. 2.2. Målsetning Prosjektet skal bidra til en bedring av hygieneforholdene og føre til økt forståelse for hygieneregelverket i den enkelte virksomhet. Dette skal igjen bidra til å oppnå trygg mat, (jf. Mattilsynets hovedmål) 2.3. Organisering Tilsynsprosjektet foregikk som ordinært hygienetilsyn på serveringssteder og var en oppfølging fra tilsynsprosjektene - «Hygiene på spisesteder i 2012 og i 2013». Planleggingen ble foretatt av regionkontoret i overensstemmelse med distriktskontorene. Målet var å følge opp kampanjen fra 2012 og 2013 og vi valgte derfor samme metodikk som året før. Tilsyn ble utført i perioden januar - mai, virkemiddelbruk ble utført i tråd med intern retningslinje og tilsyn etter tilnærmet samme sjekkliste. Sjekklista ble utvidet med ett punkt om sporbarhet på ferskt kjøtt fordi regelverket har blitt tydeligere på dette punktet. Regionkontoret har hatt ansvar for å skrive sluttrapporten. 4
2.4. Regelverksgrunnlag Forskrift 22. desember 2008 nr. 1623 om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskriften) Forskrift 15. desember 1994 om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen (internkontrollforskriften) Forskrift 22. desember 2008 nr. 1620 om allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket (matlovforskriften) 2.5. Gjennomføring Det er ført tilsyn med flere ulike typer spisesteder og det enkelte spisested velges av Mattilsynet ut fra en risikotankegang. Mattilsynet fører risikobasert tilsyn slik at aktuelle spisesteder for tilsyn velges på bakgrunn av spisestedenes historikk, tilbakemeldinger fra publikum, tidspunkt for siste tilsyn eller annen relevant kunnskap. I år ble det gitt føring om at de spisesteder med avvik under fjorårets tilsynsprosjekt burde bli inspisert. Inspeksjonene ble utført av inspektører på de fem distriktskontorene i regionen. Totalt ble det gjennomført tilsyn med 258 spisesteder i perioden januar til mai i år. Antall inspiserte virksomheter er fordelt pr. distriktskontor på følgende måte; DK Nord- Østerdal: DK Øst-Hedmark: DK Hedmarken: DK Gudbrandsdal: DK Valdres og Gjøvikregionen: 6 spisesteder 67 spisesteder 82 spisesteder 50 spisesteder 53 spisesteder Ved inspeksjonene benyttet alle en felles sjekkliste med 9 utvalgte kravpunkter som alle er viktige med tanke på å kunne framby trygg mat. Kravpunktene framgår av oversikten under og det framgår også hva som er viktig å føre tilsyn med. 1. Allmenne krav til lokaler a. Renhold, orden, vedlikehold, eget toalett for personale, håndvask med egnet armatur, såpe og tørkepapir 2. Krav til utstyr a. Renhold, desinfisering og utforming av utstyr b. Nødvendige bakker, skjærefjøler, termometer i kjøl og frys 3. Særskilte bestemmelser for lettbedervelige næringsmidler a. Om maten oppbevares ved korrekt temperatur (kjølevarer) i. lettbedervelige næringsmidler skal oppbevares, transporteres og omsettes ved 4 C eller lavere b. Temperatur i kjøleinnretningene c. Logg for temperaturkontroll 4. Særskilte bestemmelser for varmebehandling og varmholding a. Minst 60 C ved varmholding b. Kontroll av varmholding og skriftlig rutine 5. Temperaturstyring a. Kjølekjede må ikke brytes b. Tining i kontrollerte former i. max 10 C på overflaten c. Nedkjøling fra 60 til 10 C på max 2 timer 5
d. Skriftlig rutine og kontroll 6. Lagring og håndtering av næringsmidler a. Beskytte næringsmidler mot forurensing ved å skille; i. rent utstyr/klær fra urent utstyr/klær ii. rått fra kokt iii. skille rått kjøtt/kylling og skalldyr fra andre matvarer iv. uemballert mat fra emballert v. ikke lagre mat på gulv 7. Personlig hygiene a. Vask av hender etter urent arbeid (penger, toalettbesøk, røyking, bytte av arbeidsoppgaver) b. Rene klær og evt. hansker, overtrekks-sko c. Forbehold ved diaré, infiserte sår (hvilke rutiner har virksomheten?) 8. Sporbarhet med animalske produkter a. Nytt regelverk innført 2013- forordning 931/2011 ( 1a i næringsmiddelhygiene-forskriften) b. Gir informasjon om et produkts opprinnelse, holdbarhet, oppbevaringsmåte og tiltenkt bruk. 9. Plikt til internkontroll a. Virksomheten har plikt til å innføre og utøve internkontroll b. Internkontroll skal dokumenteres på hensiktsmessig form og omfang For hvert punkt ble det vurdert om forholdene tilfredsstilte kravene i forskriftene. Noen av sjekkpunktene var ikke aktuelle for alle virksomhetene og ble derfor ikke vurdert. Videre ble enkelte virksomheter vurdert etter flere kravpunkter, men resultatet av disse faller utenom i denne rapporten. 2.6. Avvik og forvaltningsmessig virkemiddelbruk Mattilsynets rolle er bl.a. å føre tilsyn med at serveringssteder følger regelverket slik at de kan servere trygg mat. Et avvik vil si at det oppdages forhold som ikke er i samsvar med regelverkets krav. Ved brudd på bestemmelser i regelverket bruker Mattilsynet ulike forvaltningsmessige virkemidler, for å tvinge igjennom regelverksetterlevelse. Virkemidlene som benyttes skal være forholdsmessige. Det vil si at de ikke skal være strengere enn det som er nødvendig for å oppnå regelverksetterlevelse, men de skal være strenge nok til at virkemiddelbruken er effektiv og medfører regelverksetterlevelse. Nedenfor følger en forklaring av uttrykk som brukes i rapporten: Avvik Begrepene regelverksbrudd, brudd og avvik benyttes i rapporten for å beskrive at det er observert forhold som ikke er i samsvar med regelverkets krav. Påpeking av plikt Påpeking av plikt innebærer at Mattilsynet veileder ansvarlig for serveringsstedet om hva som står i regelverket, orienterer om at det er observert regelverksbrudd og påpeker at den som driver et serveringssted har plikt til å følge reglene. Mattilsynet bruker dette ved en bagatellmessig overtredelse av en klar regel og hvis det er første gang virksomheten bryter denne regelen. 6
Vedtak og varsel om vedtak Dersom det er observert brudd på regelverket, og Mattilsynet mener det er nødvendig å pålegge den det føres tilsyn med å foreta seg noe, vil dette gjøres i form av et skriftlig vedtak med pålegg. Før det fattes vedtak med pålegg vil det som hovedregel sendes et forhåndsvarsel om at Mattilsynet vurderer å fatte vedtak. Den det føres tilsyn med får en uttalefrist til å komme med merknader til forhåndsvarselet, før Mattilsynet eventuelt fatter vedtak med pålegg. Hvis den ansvarlige retter opp forholdene som er i strid med regelverket innen uttalefristen, og Mattilsynet orienteres om dette, avsluttes saken uten at det fattes vedtak i saken. Dersom forholdene ikke rettes innen uttalefristen, og det ikke kommer merknader til forhåndsvarselet som gir grunn til å endre Mattilsynets standpunkt, fattes det vedtak med pålegg med frist for gjennomføring av vedtaket. Det kan klages på vedtaket som blir fattet, og klagefristen er tre uker. Klagen vil da bli behandlet av overordnet organ i Mattilsynet. Vedtak uten forhåndsvarsel (kalles også hastevedtak) Hvis det er viktig for mattryggheten og det tidsmessig ikke er praktisk mulig å forhåndsvarsle vedtak med pålegg/forbud, uten at det er helsefare, kan Mattilsynet fatte vedtak med pålegg uten at dette er forhåndsvarslet. Fristen for gjennomføring av vedtaket vil i slike tilfeller være umiddelbart. Alternativt kan vedtak forhåndsvarsles muntlig på stedet med frist for uttale senere samme dag eller dagen etter, dersom dette er mulig ut fra hensyn til mattryggheten. Dette er også et vedtak som kan påklages. Kapittel 3: Resultater Mattilsynet i region Hedmark og Oppland har i perioden januar til mai gjennomført uanmeldte inspeksjoner hos 258 spisesteder. Resultatene viser at 131 av spisestedene (51 %) fikk pålegg om å rette et eller flere regelverksbrudd. Av disse ble det gitt hastevedtak (vedtak uten forhånds-varsel) til 5 serveringssteder. Tre virksomheter ble umiddelbart stengt på grunn av manglende orden og renhold i tillegg til utilfredsstillende håndtering av næringsmidler (fare for krysskontaminering). Ytterligere ett spisested ble stengt ved oppfølgingstilsyn da det viste seg at de ikke hadde klart å rette opp i sine avvik. En virksomhet ble ilagt omsetningsforbud på en matvare som var utgått på dato. Av de 126 virksomhetene som har fått varsel om vedtak(vedtak) på grunn av regelverksbrudd, var det flest mangler vedrørende renhold, orden og vedlikehold i lokalene (generell hygiene). Noen av virksomhetene har flere forhold som må rettes, mens andre har avvik bare på ett kravpunkt. Regelverksbruddene er av forskjellig alvorlighetsgrad i forhold til målet om trygg mat. 127 (49 %) av de inspiserte virksomhetene har ingen eller mindre vesentlige mangler ved sin drift. Disse virksomhetene ville fått rapport med smil av Mattilsynet dersom «smilefjes-tilsyn» var blitt innført. Mattilsynet skal prioritere å føre tilsyn der sannsynligheten for å finne avvik er størst slik at resultatene ikke nødvendigvis speiler et gjennomsnitt av serveringsbransjen. 7
3.1. Nøkkeltall for inspeksjoner og vedtak På figuren under vises fordelingen av Mattilsynets reaksjonsform (virkemiddelbruk) på de inspiserte spisestedene. Reaksjonsform pr. spisested 300 250 200 150 100 50 0 258 4 1 126 127 På oversikten under framgår de enkelte kravpunkter. Her angis antall spisesteder som har fått varsel om vedtak/vedtak knyttet til det enkelte kravpunkt. Hvert spisested kan ha avvik på ett eller flere kravpunkt. Det er spesielt på kravpunktene allmenne krav til lokaler som brukes til næringsmidler (75) og internkontroll (63) som Mattilsynet har funnet flest regelverksbrudd. Antall spisesteder med avvik på kravpunkt 80 60 37 75 30 28 63 16 27 10 34 40 20 0 Temperaturstyring Særskilte bestemmelser om varmebehandling og varmholding Særskilte bestemmelser om lett bedervelige næringsmidler Personlig hygiene Internkontroll Krav til utstyr Lagring og håndtering av næringsmidler Allmenne krav til lokaler som brukes til næringsmidler sporbarhet 8
Kapittel 4: Vurdering av resultater 4.1. Allmenne krav til lokaler Kravpunktet «allmenne krav til lokaler» rommer svært mange krav da man her vurderer lokalenes egnethet til formålet, om lokalene er vedlikeholdt slik at de kan rengjøres på en tilfredsstillende måte, og om det er tilrettelagt for god orden med tilstrekkelig plass til de ulike oppgaver og utstyr. Videre inngår i dette kontrollpunktet også forhold vedrørende håndvask og personal-toalett. På bakgrunn av at dette kravpunktet inneholder mange ulike krav, er det ikke overraskende at mange får avvik på dette punktet. Disse avvikene kan være av ulik art i forhold til omfang og alvorlighetsgrad. Alle ledd i produksjonen skal beskyttes mot forurensning som kan gjøre maten uegnet til konsum. Resultatene viser at 75 (29 %) spisesteder har avvik på dette punktet. Noen har ikke lokaler som er tilstrekkelig rene og ryddige og i tillegg mangler noen en fungerende håndvask. Det ble registrert flere alvorlig brudd, der renhold og orden var så dårlig at det måtte gis hastevedtak på stedet. Tre virksomheter ble stengt umiddelbart fordi det var manglende orden og renhold. Ytterligere ett spisested ble stengt i forbindelse med Mattilsynets oppfølging fordi virksomheten ikke hadde klart å håndtere sine avvik på en tilfredsstillende måte. I disse fire tilfellene hvor det ble gitt hastevedtak, var mattryggheten i fare. Foto: Mattilsynet. Bildet viser en riskoker og en eltemaskin på en kjøkkenbenk. I riskokeren ligger rester av muggen ris. 9
Lokalene må være i en slik stand at det er enkelt å vaske rent og holde god orden. Spisestedene må ha gode rutiner og de må ha et bevisst forhold til hygienen på kjøkkenet. Det er en selvfølge at serveringsstedene har en funksjonell håndvask og at denne er tilfredsstillende utstyrt med såpe og tørkepapir. Personer som arbeider på steder der uemballerte næringsmidler håndteres, må ha mulighet for å vaske sine hender regelmessig. Dette er essensielt i forhold til å produsere trygg mat. Det er urovekkende at så mange virksomheter ikke har dette punktet under kontroll. Godt renhold og god orden er grunnleggende forutsetninger for å produsere trygg mat. Virksomhetene må både ha vilje til og kompetanse på hva som kreves for å ha en god kjøkkenhygiene. På tilsvarende prosjekt de to foregående årene var det også på dette punktet vi så flest avvik(hhv. 35 % og 38 %). 4.2. Internkontroll Spisestedene skal ha internkontroll som sikrer at håndteringen er i tråd med hygieneregelverket for næringsmidler. Egenkontrollen skal inneholde rutiner som sikrer at maten som tilbys er helsemessig trygg. Eksempelvis skal internkontrollen inneha rutiner som ivaretar essensielle grunnforutsetninger slik som renhold, håndvaskmuligheter, bruk av arbeidstøy, temperaturstyring og lokalenes egnethet. Når vi finner så mange avvik både på almene krav til lokaler (orden, renhold, vedlikehold), sporbarhet og temperaturstyring, er det ikke overraskende at vi også finner mange avvik på spisestedenes internkontroll. Det er hele 63 (24 %) spisesteder som får pålegg relatert til kravpunktet internkontroll (egenkontrollsystem) noe som medfører fare for at mattryggheten svekkes. Vi synes det er urovekkende at virksomhetene ikke klarer å følge sine egne rutiner. De fleste har rutiner på plass, men etterlevelsen ser ut til å mangle. Følgende blir at det avdekkes at virksomhetene har problemer med dårlig renhold, rot, manglende vedlikehold, sporbarhet og temperaturstyring. Over tid vil dette kunne ha betydning for hygiene og kan også få følger for mattryggheten. Regelverkets krav om at virksomhetene skal ha et egenkontroll-system er fornuftig, fordi det tvinger den enkelte virksomhet til å gjennomgå sin produksjon og produksjonsbetingelser. Slik vil den enkelte få oversikt over sine næringsmiddelfarer og arbeidsoperasjoner, og man kan lage tilpassede rutiner for å få kontroll med sine farer. Resultatet er skuffende selv om det er en liten forbedring fra 2013 hvor 28 % av virksomhetene hadde avvik på dette punktet. De virksomhetene som har et godt fungerende internkontrollsystem med gode beskrivende rutiner som de følger hver dag, vil ha et godt grunnlag for å drive på en hygienisk god måte. Det er derfor av stor betydning å øke bevisstheten om viktigheten av god styring. 4.3. Sporbarhet Erfaringer fra tilsyn har vist at noen spisesteder har utfordringer med sporbarheten på sine råvarer og produkter. God sporbarhet er viktig for mattryggheten fordi det gir informasjon om et produkts opprinnelse, holdbarhet, oppbevaringsmåte og tiltenkt bruk. På bakgrunn av en presisering av sporbarhetskrav på kjøtt-råvarer i regelverket (931/2011), erfaringer etter fjorårets heste-kjøtt-sak og kunnskap om smugling av kjøtt-råvarer over landegrensa mener vi det er viktig å føre tilsyn med dette punktet. Erfaringsmessig tar det noe tid for virksomheter å implementere nye krav i sitt internkontrollsystem og lage seg gode rutiner. 10
Ikke overraskende fant vi mange avvik på dette punktet. 37 spisesteder fikk varsel om vedtak eller vedtak om sporbarhet, men avvikene er av ulik alvorlighetsgrad. Noen har mangler ved sin interne merking slik at de lett mister oversikten over hvilke matvarer de har og hvor lenge de er holdbare. Andre kan ha problemer med å vise til hvor de har kjøpt sine råvarer slik at vi ikke vet opprinnelsen til råvarene eller hvordan de er blitt oppbevart før de kom inn i virksomheten. Ett av hastevedtakene er knyttet til manglende sporbarhet. 4.4. Øvrige kravpunkter For de øvrige kontrollpunkter, ble det også avdekket regelverksbrudd. Mange virksomheter må ha bedre styring med temperaturen slik at matvarer håndteres korrekt både ved varmholding, nedkjøling og lagring. Det er problematisk at mange virksomheter har avvik knyttet til oppbevaring og håndtering av lett-bedervelige matvarer da temperaturforholdene kan ha stor innvirkning på mattryggheten. Spisestedene må også ha rent og riktig utstyr for de næringsmidlene som håndteres og muligheter for å holde en god personlig hygiene. 4.5. Konklusjon Mange av regelverksbruddene skyldes mangler ved lokalenes hygiene da renhold, orden og vedlikehold er dårlig. Dette viser også at virksomhetene ikke etterlever sin egen internkontroll som skal bidra til å sikre forsvarlig drift slik at det produseres trygg mat. Vi synes det er urovekkende at virksomhetene ikke klarer å følge sine egne rutiner. Mattilsynet er av den mening at virksomhetene viser manglende forståelse for hva som er nødvendig for å produsere trygg mat og årsaken kan være manglende kompetanse i virksomheten. For å ha sikker matproduksjon er det en forutsetning å legge vekt på renhold og orden på kjøkkenet i tillegg til å ha kunnskap om korrekt håndtering av næringsmidler. Produksjon av mat er virksomhetenes ansvar og det er helt grunnleggende at virksomhetene har kompetanse på hygiene og kjennskap til hva som kan påvirke maten negativt. Det er gledelig at 5 av de virksomhetene som hadde alvorlige avvik under fjorårets tilsynskampanje, ikke har anmerkninger ved de uanmeldte tilsynene som er gjennomført. En del av virksomhetene med avvik er ikke med i denne oppsummeringen da de ble inspisert på høsten eller i forbindelse med julebord-tilsyn i fjor. Videre er noen virksomheter opphørt, driften er endret eller har skiftet driftsansvarlig. I år har vi inspisert over dobbelt så mange virksomheter som tidligere og vi har ført tilsyn med ytterligere ett kravpunkt. Flere års systematisk tilsyn av spisesteder mener vi nå begynner å bære frukter. I år har 5 virksomheter fått hastevedtak, mot 6 i 2013 og 14 i 2012. Videre var det i år 49 % av virksomhetene (127) som ikke hadde vesentlige avvik, mens det tilsvarende tallet i 2013 og 2012 var hhv. 37 % og 47 %. På kravpunktet om sporbarhet (nytt i 2014) er det 9 virksomheter som har dette som eneste avvik. Dersom vi ser vekk fra dette punktet vil det være 53 % uten avvik på de øvrige opplistede kontrollpunkter. Vi skal ikke underslå at det fremdeles er mange utfordringer å ta tak i. Likevel mener vi at serveringsbransjen har vist at den har tatt tak i noen av de utfordringene som ble avdekket ved de to foregående årenes tilsynsprosjekt. Vi ønsker å gi honnør til de som har klart å ta grep og vist at de nå kan servere trygg mat. Resultatene viser at det er viktig med et pulserende tilsyn i bransjen da det vil hjelpe virksomhetene til å få riktig fokus. God kommunikasjon mellom mattilsyn og spisested er viktig slik at vi sammen kan øke mattryggheten. 11
Kapittel 5: Liste over inspiserte serveringssteder 5.1. Ingen eller mindre vesentlige brudd på regelverket for kontrollpunkter Aasgaardstogo, Beitostølen Alanya restaurant, Hamar Ankerskogen kafe Hamar Svømmehall KF, Hamar ATS Gjøvik/Toten A/S, Hunndalen Baguetten, Hamar Baker Kristiansen as - bakeriutsalg og servering, Moelv Bakeriet i Brumunddal as, servering, Brumunddal Bakeriet Kjelstad avd. Brumunddal Bakeriet Skarnes Bakeriet Cafedrift, Skarnes Bakermesteren - Utsalg/kafeteria, Elverum Bar & Restaurant Bastian, Kongsvinger Bare Brød AS - Lunchbar på Kirkeby, Gjøvik Bella Restaurant, Kongsvinger Bellchen AS, Elverum Bjorli Bensin & Service YX, Bjorli Bjorligard Hotell, Bjorli Bowling1 Hamar, Hamar Brua kafe, Østre Gausdal Brumundal sushi, Brumunddal Cafê Biri, Biri Café Colonialen Leon, Hamar Cafe Dokka Bergfossenteret, Dokka Cafe Nero, Trysil Cafe Opus strandtorget, Lillehammer Cafe Rialto, Trysil Café Uno Hamar Ungdomskafe, Hamar Cafe Venner & Kos AS, Kongsvinger Camillas kiosk, Hamar Chang Ching House, Kongsvinger Chens Beijings House, Beitostølen Dokka Fasteners AS, Dokka Dolly Dimple's AS Casamanjana AS, Hamar Dombås Hotel, Dombås Dus, Lillehammer Energihuset AS kantina v/gutta i Dampen, Gjøvik Fattigmann AS, avd. Strandtorget, Lillehammer Fossheim Turisthotell A/S v/kjøkkenet, Lom Gamletorvet Spiseri A/S, Gjøvik Gjøvik Vandrerhjem Hovdetun, Gjøvik Grande Rehabiliteringssenter, Nes H Hamar Vandrerhjem Vikingskipet, Hamar Heimevernskolen Dombås, Dombås Hellas Hamar AS, Hamar Hoels Cafe, Hamar Hot & Spicy, Hamar Huldra håndverk mat og kultur Steia, Alvdal Husets kafe COOP TESAM BA, Trysil ISS kantinedrift - DNB kantine Thomasdalen, Gjøvik ISS kantinedrift - EAB enginering kantine Kallerud, Gjøvik 12
ISS kantinedrift - Evry kantine, Gjøvik ISS kantinedrift - Oppland Arbeiderblad, Gjøvik Jafs Brumunddal JaFs Dombås Jafs Rasta Storkiosk, Kongsvinger Jafs Stange Japan Sushi, Lillehammer JB Blomster og kaffe, Stangs Kebab House Ceran, Tynset Kilde Gjestgiveri AS, Løten Kirkenær Cafe Restaurant Pizza, Kirkenær Kort & Godt Mat AS Kafé, Trysil Kraft, Elverum Kringla Bakeri & Konditori, Trysil La Baguette avd. 1327 Maxi, HAMAR La Luna Skarnes Laaven 1790 A/S, Trysil Larsen, Hamar Lekeland 1, Hamar Lillehammer Vandrehjem- Leseriet, Lillehammer Lillehammer Vandrehjem, Lillehammer Lillehammer videregående skole Kantine, Lillehammer Manis Kebab, Elverum Marianne Granum - enkel servering, Fluberg Mc Donald's Brumunddal, gatekjøkken, Brumunddal McDonald's Familierestaurant, Hamar Moen alders-og sykehj. Kantine, Elverum Moskusgrillen, Dombås Myklegard, Løten Ninas Kafe, Kongsvinger NKS Kløverhotellet Gjøvik AS, Gjøvik Nye Pizza la Italia, Stange Nythun Høyfjellstue, Etnedal Osensjøens Adventure Kafé, Osen Pannekakebua, Trysil Parken Grill og Cafebar AS, Otta Pastalatzis gatekjøkken, Biri Peppes Pizza - Trysil Peppes Pizza, Hamar Pizzabakeren Brumunddal Påtår'n, Koppang Quality Fagernes Hotel, Fagernes Radisson Blu Resort Beitostølen, Beitostølen Raudalshytta - Hytta i Bakken, Beitostølen Restaurant Valuta Kulturhuset AS, Hamar Restaurant vinter, Trysil Royal India restaurant & bar, Hamar Rozarin, Brumunddal Rådhuskantina Gjøvik kommune, Gjøvik Seiersted Pensjonat, Hamar Selskapsdamene as, Løten Sentrum Mat, Hamar Shell/7-eleven Biri avd 7573, Biri Sindrestua, Trysil Sjusjøtunet hytte og caravansenter kafe, Sjusjøen 13
Skotterud Pizza Restaurant, Skotterud Stasjonsbutikken, Elverum Statoil Ica Express Vangsvegen, Hamar Subway restaurant på Kremmertorget, Elverum Sykehuset Innlandet HF Gjøvik - Kafe/kantine 4 etg., Gjøvik Te & Kaffeboden, Hamar The Irishman Folkpub, Hamar Tingnes Spiseri DA, Nes H Tingvold restaurant og pizzaria, Stange T-kroken, Bjorli Toma AS - Kantine Vestoppland politidistrikt Gjøvik Toten Folkehøgskole Spisesal, Lena Toten Sparebank Lena, kantina, Lena Triangel Cafe v/ Ankerløkken AS (Mjøsanker), Hamar Tunkroa, Bagn Vanntårnet AS, Moelv Varmestøga, Øye Vasile & Tatiana pizza og kaffe AS, Hamar Viken Folkehøgskole, Gjøvik W. Kjelstad konditori og bakeri AS - utsalg og kafe, Lena Weistad Kafe og Pensjonat, Heidal Williams kaffebar & Othilies bruktbutikk, Kongsvinger YX Vågå 5.2. Påvist brudd på regelverket for kontrollpunkter Anton Hoels Kro, Stange Bakeriet Kjelstad avd. Hamar kvartal 48, Hamar Bankettservering - prep.kjøkken ( Park Inn Trysil Mountain resort), Trysil Barken Restaurant, Trysil BBQ Strandgata, Hamar BBQ Torggata, Hamar Beijing Restaurant DA, Skarnes Big Horn Steak House, Trysil Bjørns kro og motell, LIllehammer Blåmann Gastro Bar, Lillehammer Bobbos, Trysil Brekkeseter AS, Høvringen Briskeby Kafè, Fagernes Budor servering, Løten Cafe Brusenteret, Kongsvinger Cafè Gravdahl, Hamar Cafè Hulda, Tynset Café Mega avd. Flisa Cafe Opus AS Storgata, Lillehammer Cafèen Beitostølen Barcraft as, Beitostølen Castrum Spiseri, Kongsvinger Charlies Kebabhouse Kongsvinger Chill Bowl' n Dine - Radisson Blu Resort Trysil China House, Raufoss China Restaurant Yun Sheng Yunsheng Chen, Brumunddal China Restaurant, Trysil Clarion Collect. Hotel Hammer, Lillehammer Coop Obs Kafe Elverum, Elverum 14
Deniz Grill og Gatekjøkken, Hamar Din Kro, Lena Eat Kaffespesialisten AS V/leni Bergengen, Brumunddal Esso On The Run bensinstasjon, Brumunddal Eufrat Pizza og Grill, Løten Fast & Tasty Lena Fast and Tasty - Dinos Kebab, Gjøvik First Hotell Breiseth, Lillehammer Fjellgrillen Fageråsen Restauranter AS, Trysil Fossberg Hotell AS v/kjøkkenet, Lom Gamle Dominos pizza og storkiosk, Kongsvinger Gamlestølen Turistsenter v/kjell Bergum Gjøvik Tekniske Fagskole kantina, Gjøvik Glommen Sushi, Kongsvinger Grue Service AS avdeling kafe/catering, Kirkenær Hamar Asia Mat, Grønnegata 72, Hamar Hamarstua Spiseri AS Domkirkeodden, Hamar Happy Faces, Trysil Heidal Maskin og Traktor, Heidal Hernes Grill, Hernes Hovedkjøkken - Radisson Blu Resort Trysil Hunton Fiber Kantine, Gjøvik Høvringen Fjellstue, Høvringen Høvringen Høgfjellshotell, Høvringen Japan Sushi Hamar, Hamar Johnny's Kantine og Catering, Koppang Jotunstogo, Beitostølen Kafe Bastian, Bagn Kafè Kos Bekkemellem, Otta Kafe No 3, Gjøvik Kaktus DGN, Flisa Kantine Gjøvik Læringssenter, Gjøvik Knettsetra A/S, Trysil Knutstad & Holen, Grønnegata, Hamar Kongsbadet Kafé, Kongsvinger Kongshallen Kafeteria, Kongsvinger Korsmogrillen Jafs gatekjøkken, Skarnes Kubben bar, Trysil La Piazza - Radisson Blu Resort Trysil Laurgårdseter Fjellstue Leonardo Hamar as, Hamar Lom Servicesenter AS Statoil, Lom Lom vg. skole Kantine, Lom Lucky Mat Natrudstilen, Sjusjøen Lunica restaurant, Moelv Milano Tynset, Tynset Ming Restaurant, Lillehammer Mix kiosk Maxi Storsenter, Hamar Mix scene 1 Cigaro, Brumunddal Mjøsa pizzeria og restaurant, Moelv Mona Lisa Restaurant, Løten My Sushi Nguyen, Brumunddal Mølla cafe & catering AS, Brumunddal Nagomi AS, Hamar Nikkers, Lillehammer 15
Nye Peking Garden, Otta O R Ødegården AS, Konditorutsalg, Kvam One piece sushi, Hamar Onside sport- og lunsjbar, Tynset Orient Pearl Kinarestaurant, Lillehammer Orkelbogen friluftsenter AS Orkelbogen Gård, Kvikne Pilgrimen Fageråsen Restauranter AS, Trysil Pillarguri Kafè AS, Otta Pizzanini, Hamar Prepkjøkken - Radisson Blu Resort Trysil Primos pizza og grill, Hamar Radisson Blue Lillehammer Hotell, Lillehammer Raufoss Ungdomsskole kantina, Raufoss Raufoss videregående skole kantine, Raufoss Rica Victoria Hotel AS Hovedkjøkken, Lillehammer Rondane Haukliseter Fjellhotell, Høvringen Rustad hotell og fjellstue, Sjusjøen Ruststugu Seter, Kvam Rådhuskantina - Nordre Land kommune, Dokka Rådhuskantina v/søndre Land kommune, Hov Rådhuskantina Østre Toten kommune, Lena Sagbruket - Radisson Blu Resort Trysil San Marino Gjøvik, Gjøvik San Marino Raufoss, Raufoss Senterkafeen, Vinstra Siam Take Away, Fluberg Sicilia restaurant as, Ottestad Skeid Kro, Skjåk Ski Puben & Bistro, Trysil Snackbar'n, Kongsvinger Stabben Afterski, Trysil Steak house company, Hamar Veistadhjørnet kafè v/synnøve Øygarden, Vågå Sødorp Gjestgiveri, Vinstra Tante Gerda anno 09 as, Hamar Tasty food, Kongsvinger Terra Mia, Hamar Tiur'n Kro, Koppang Toten Gjestegård, Lena Vertshuset Jetta, Dovre Vertshuset Sinclair, Kvam Victoriahaven restaurant, Hamar Øigardseter Fjellstue A/S, Høvringen 5.3. Alvorlige brudd på regelverket Stengt på grunn av helsefare Dala's restauranthus AS, Brumunddal Løiten Brænderi Servering AS, Løten Solør Kebab, Flisa Stallgården Hamar Omsetningsforbud pga. varer med utgått dato Kremen Konditori Kafe, Trysil 16