Elfiske etter karpe i Heivannet i Siljan kommune ved bruk av elfiskebåt. Sesongen 2018

Like dokumenter
Kartlegging av fiskesamfunnet i deler av Siljanvassdraget i Siljan kommune ved bruk av elfiskebåt

Pilotprosjekt bestandskontroll/tynningsfiske abbor i Kleppsvann i Drangedal kommune År 2

Pilotprosjekt bestandskontroll/tynningsfiske abbor i Kleppsvann i Drangedal kommune

Pilotovervåkning av fiskebestanden i deltaområde i Krøderen og nedre del av Hallingdalselva

Tallmaterialet og resultater fra undersøkelsen viser at bruk av elfiskebåt er en godt egnet metode:

Bestandskartlegging med elfiskebåt av fiskebestanden i nedre del av Heddøla

Enkel bestandskartlegging med elfiskebåt av fiskebestanden nedstrøms Hellefoss i Drammenselva 2015

Enkel bestandskartlegging med elfiskebåt av fiskebestanden mellom Hellefoss og Døvikfossen i Drammenselva 2014

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Kartlegging av fiskesamfunnet i Klarälven ved bruk av elfiskebåt høsten 2011

Rapport NP Enkel bestandskartlegging med elfiskebåt, nedstrøms Fosstveit i Storelva samt i delområder i Lundevannet 2015

Bestandskartlegging med elfiskebåt av fiskebestanden i 4 hovedområder i Numedalslågen 2014

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

NINA Minirapport 279. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige

ØRVIKDAMMEN. Engang en isdam med stort biologisk mangfold, nå en yngledam for karpe. Restaurering av en lokalitet for storsalamander,

Dokka-Etna (Nordre Land)

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006

Rapport Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fiskeforskning i store vassdrag båtelfiske som ny metode

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera Telemark 2016

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune

KARTLEGGING AV EDELKREPS I UTVALGTE VANN I TELEMARK, 2017

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking

Kartlegging av tettheten av laksunger i øvre del av Klarälven ved bruk av elfiskebåt høsten 2012

Lenaelva. Område og metoder

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen November Ingar Aasestad. Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune

NOTAT Tiltak for elvemusling på Hitra Langvasselva

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Trøndelag og Møre & Romsdal våren 2018 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2651

Lenaelva. Område og metoder

Hadelandsvassdragene. Område og metoder

Kartlegging av Åsdalsåa i Gvarv kommune i Telemark 2016

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Sak: Utvidet kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Randselva nedstrøms Kistefos Museet

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva

NOTAT Tiltak for elvemusling i Hitra kommune Bruelva

Blefjell Fiskeforening

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune.

Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune

NOTAT 22. november 2016

Rapport Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk.

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg på Vestlandet i 2015

13/ K60 HK/TEKN/MHA PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2016 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2008

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva?

Resultat fra undersøkelsene

Leira, Nannestad kommune Prøvekrepsing 2012

Rådgivende Biologer AS

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune

Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011

Skandinavisk naturovervåking AS

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August En undersøkelse utført av

Hunnselva (Vestre Toten)

Nitelva, Nittedal kommune Prøvekrepsing 2012

Overvåking av Kvernåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002.

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2009

FORSÅVASSDRAGET Bestand & Beskatning. Forsåvassdragets Elveeierlag SA. Ballangen kommune- Nordland

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Telemark 2012

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag sommeren 2012

Hadelandsvassdragene. Område og metoder

Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen

NINA Minirapport 295

Nytt kryss E 39/FV 661 Digernesskiftet Hensyn til elvemusling i Svortavikbekken Skodje kommune, Møre og Romsdal 2010

MILJØVERNAVDELINGEN. Nedstrøms Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie. Vinstra elv. Overvåking

FORSKRIFT OM FISKE ETTER LAKS, SJØØRRET OG INNLANDSFISK I TELEMARK

OPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV

Utlegging av gytegrus i Lilleelva i Porsgrunn kommune i 2013

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet

Regulering av fiske etter anadrom fisk fra Høringsinnspill fra Sør-Varanger JFF

MILJØVERNAVDELINGEN. Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie. Lenavassdraget. Overvåking

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015

Rapport Burforsøk med edelkreps i Dammane Landskapsvernområde år 2; 2011

Rådgivende Biologer AS

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den

Trondheim Omland Fiskeadministrasjon. Tilstandsundersøkelse i Tangstadelva Vegard Ambjørndalen & Hans Mack Berger

NOTAT Notat Gudåa, tilleggsundersøkelser elvemusling og ål

Gytefiskregistrering i Skjoma i Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 2. til 4. oktober 2006.

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016

Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2013 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Spredning av ferskvannsfisk, frå nasjonal til lokal skala. Trygve Hesthagen

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Vest-Agder 1

Færre kreps fanget i Steinsfjorden i 2012

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2011

Transkript:

Minirapport 4-2018 Elfiske etter karpe i Heivannet i Siljan kommune ved bruk av elfiskebåt Sesongen 2018 Illustrasjonsfoto, Heivannet 2017 Skien, 17.12.2018 Lars Tormodsgard

Side 2 av 8 Innhold 1.0 Innledning... 3 3.0 Metode... 4 Elektrofiskebåt... 4 Avfisking og tidspunkt... 5 Utvalg av soner... 5 Registrering fangst... 5 4.0 Resultat... 6 Lokalitet... 6 Heivannet... 6 Fangst... 7 5.0 Vurdering og konklusjon... 8 Vurdering... 8

Side 3 av 8 1.0 Innledning Høsten 2017 ble det gjennomført en kartlegging av fiskersamfunnet i de øvre deler av Siljan-Farris vassdraget ved bruk av elfiskebåt. Undersøkelsen ble utført på oppdrag fra Siljan kommune. Undersøkelsen hadde hovedvekt på arten karpe. Karpe er en introdusert art og er ikke ønsket i vassdraget. Undersøkelsen ble utført vannområde Siljan-Farris i vannstrengen Heivannet- Farris. Det elfisket på 4 strekninger/områder. Heivannet, Galtetjern, Oppdalsvannet og Siljanelva på oppstrøms side av dammen i Sagfossen i Siljan sentrum. Karpe ble kun påvist i Heivannet I 2018 ble prosjektet videreført med hovedfokus på utfisking av karpe, samt eventuell påvising av rekruttering. Skien, 17.12.2018 Lars Tormodsgard

3.0 Metode Side 4 av 8 Formålet med oppdraget var å fange flest mulige karper for å minimalisere faren for spredning i vannstrengen nedstrøms Heivannet. Oppdraget hadde også som delmål å finne ut av om karpa rekrutterer i Heivannet. Elektrofiskebåt NaturPartner As har og benytter en elfiskebåt fra firmaet Smith-Rooth. Teknologien er kjent og utprøvd i USA og Canada. NaturPartner AS har operert med elfiskebåt siden 2012 i Norge Den spesialkonstruerte 16 fot lange aluminiumsbåten er utstyrt med en 50 hestekrefters 4-takts utenbordsmotor. Båten har et relativt flatbunnet skrog, og dette kombinert med at motor tiltes høyt i vannet gjør avfisking av grunne partier mulig. Minimum vanndybde under fiske er om lag 40 cm. Foran baugen på båten er to anoder med stålvaierparaplyer festet til justerbare svingarmer. Under det elektriske fisket fungerer båtens skrog som katode. Når strømmen slås på oppstår et elektrisk felt rundt hver anode. Strømmen sendes ut via en 5 kw generatordrevet pulsator. Elektrofiskebåten har kraftig LED arbeidslys som muliggjør effektivt fiske også i mørket. Strømfeltet har en horisontal rekkevidde på om lag 4,5-5 meter og vertikal rekkevidde på 2-3 m. men vil kunne variere med ledningsevne. Fiskene viser en attraksjon for spenningsfeltet, og blir svimeslått når de kommer inn i de mer sentrale deler av spenningsfeltet. Den svimeslåtte fisken blir fortløpende håvet opp av mannskap som står på en opphøyd plattform i baugen av båten. Fisken oppbevares i en tank med kontinuerlig vanngjennomstrømming, og kan avlives eller settes ut igjen etter endt registrering alt avhengig av formålet. Fangbarheten inkl ål til de fiskearter som er kjent er god. Elfiskebåten fanger fisk i alle lengdegrupper. Undersøkelser og dokumentasjon fra Smith Rooth viser at dette er en skånsom metode og skade på både fanget og eventuelt ikke fanget fisk er minimal. Elfiskebåtens teknologi med effektivt fiske ned til dybde 2,5-3,0 meter gir helt andre muligheter en tradisjonelt elfiske som fordrer at det kan vades på aktuelle strekning. Effektivt elfiske av både større areal og dybder muliggjøres. Bilde 3.1: Bilde av elfiskebåten på oppdrag for eventuell påvising av fisk i Tangendammen i Porsgrunn.

Side 5 av 8 Avfisking og tidspunkt Det ble både fisket om dagen og natta. Dette for å fange flest mulig karper, og avdekke om deler av døgnet ga større fangst og mer effektiv utfisking. Elektrofiske med båt er erfaringsmessig desidert mest effektivt i vann/magasiner i mørket. Båten har svært godt arbeidslys som muliggjør dette. I rennende vann/smalere elver er forskjellen mellom dag og natt ikke så stor. Utvalg av soner Utfra undersøkelsens formål med fokus på å fange flest mulig karpe ble det ensidig og aktivt oppsøkt de lokaliteter som var antatt beste karpelokaliteter. Registrering fangst Det var kun karpe som ble fanget/håvet. I tillegg ble det håvet en del yngel i størrelse 30-60 mm for event påvising av rekruttering. Fangsten ble kun dokumentert i antall.

Side 6 av 8 4.0 Resultat Lokalitet Kart 4.1: Viser Heivannet i Siljan kommune. Avfiskete lokaliteter er merket med rød strek. Heivannet Lokalitet Heivannet Kommune Siljan Fylke Telemark Høyde over havet 237 Overflateareal 0,68 km 2 Påviste arter Ørret, abbor, røye, karpe og edelkreps Rundt Heivannet er det spredt hyttebebyggelse samt noe boligbebyggelse langs hovedveien. I tillegg er det en opparbeidet badestrand med tilhørende mindre campingplass. Strandsonen i Heivannet er generelt lite begrodd av vannvegetasjon. Substratet er preget av stein/grus/fjell i ulike fraksjoner. Det er bare enkeltlokaliteter i form av viker som er betydelig grunnere med til dels frodig vannvegetasjon. Dybdeforholdene i strandsonen er også i stor grad varierende. På veisiden er det lengere strekninger som er «brådype» ellers er det jevnt økende dybde i strandsonene. Det var tre områder som ble oppfattet som typiske karpelokaliteter og innsatsen ble konsentrert om disse.

Side 7 av 8 Fangst Totalt ble det fisket 5 ganger/dager i perioden august til oktober. Det ble fisket både på dagtid og i mørket om kvelden/natta. Ved en anledning ble det foret med mais i forkant av fisket ved speiderhytta beliggende sørvest i vannet. Dette som et forsøk på å tiltrekke seg karpene og samle disse «mer» på en plass uten at dette ga et merkbart resultat med hensyn til økt fangst. Ingen av elfiskene skilte seg spesielt ut, og det ble bare gjort sporadisk fangst. Totalt ble det fanget 15 karper. Det ble kun gjort fangst av karpe av god størrelse. Karpene som ble fanget veide fra 5,1-6,5 kg Det ble ikke observert eller gjort fangst av mindre karpe. Erfaringen fra elfiske i dammen på golfbanen på Jønnevald beliggende i Skien kommune er at en med letthet ser at ungfisk på 40-80 mm er karpe og ikke annen fisk. Ungfisken har kroppsform og fargespill som en voksen karpe. Det ble ikke observert eller fanget småfisk som kan indikere at karpa rekrutterer i Heivannet.

Side 8 av 8 5.0 Vurdering og konklusjon Vurdering Omtalte prosjekt hadde som formål å fange flest mulig karpe for å minske faren for spredning i vannstrengen nedstrøms. Selv med betydelig innsats ble fangsten beskjeden. Karpa viste seg i liten grad og ha tetthet av betydning selv på de antatt typiske karpelokalitetene. Hvor karpa eventuelt oppholder seg og om den eventuelt vandrer rundt på næringssøk er ukjent. Undersøkelsene gir ikke noe fullgodt svar på karpebestandens størrelse. Sommeren 2018 ble det tatt et bilde av et betydelig antall karper som gikk i en stim. Selv om det har blitt tatt bilder av en stim med karpe vurderes det utfra det som er observert under elfisket at det ikke er store mengder karpe per tid i Heivannet, Under elfisket i 2017 og 2018 har det ikke blitt påvist småfisk av karpe. Undersøkelsene alene indikerer at karpa ikke rekrutterer per tid i Heivannet. Det har fra muntlige kilder fremkommet at det mulig er beskjeden rekruttering, og at denne eventuelt er av sporadisk karakter i spesielt gunstige år med hensyn til tidlig og høy vanntempratur. Hvis karpa i Heivannet hadde rekruttert jevnt, skulle det vært gjort fangst i en rekke lengdegrupper under elfisket. Bruk av elfiskebåt for utfisking av karpe i Heivannet har ikke gitt ønsket effekt med hensyn til effektivitet i henhold til innsats. Om dette er et produkt av en liten bestand av karpe og eller om den i liten grad oppholder seg der det er godt egnet for elfiske med båt er usikkert.