Theodor Kittelsen
Theodor Kittelsen Theodor Severin Kittelsen ble født 27. april 1857. Faren døde da Theodor var 11 år, og enken satt igjen med åtte barn. Da ble familien fattig, og Theodor måtte jobbe som visergutt. Mens han var urmakerlærling i Arendal ble han "oppdaget" og sendt på tegneskole i Christiania i 1874.
Troll
TROLL Troll har magiske evner. De kan gjøre seg usynlige. De kan også skape seg om. Trollene blir veldig gamle. Trollene er store og kjempesterke. De kan kaste steiner så store som hus. De kan hogge store sprekker i fjellet. De er ganske dumme og lette å lure. Trollene ser ofte ganske dårlig. Trollene tåler ikke sol, og kristen manns blod liker de slett ikke. De tåler ikke å høre Jesu navn.
Huldra
Huldra Når huldra spiller på langeleik, sitter hun ikke og sutrer til spillet. Øynene flyr rundt i skallen på henne, hun glor og titter rundt omkring, om det ikke skulle komme en gild gutt, som hun kunne holde litt ap med. Gild jente er hun sjøl, bare hun ikke hadde den stygge kurumpa, men den gjemmer hun som oftest så godt at det er umulig å skjelne henne fra et annet kvinnfolk.
Nøkken
Nøkken Nøkken er lumsk. Han jager etter menneskeliv. Når solen går ned, må du passe deg. Han kan ligge i den store, vakre hvite nøkkrosen som du strekker handa di etter. Når du har du rørt ved den, synker hengemyra under deg, - da griper han deg med sine våte slimete hender. Kittelsen tegnet og malte nøkken mange ganger. Vannflaten er stille og blank, og de få ringene rundt nøkkens hode forteller at han forsiktig kommer til overflaten.
Nøkken har skapt seg om til en hvit hest
Gutt på hvit hest nøkken?
SJØTROLL
SJØTROLL Han kom til å tenke på den stygge ulken, han fisket her ute. Og rett som han så rett fram for seg, så lå sannelig det samme stygge beistet der på tørre fjellet! Nei, det måtte være oteren som hadde lagt den der, og det var umulig at det kunne være liv i den. Den så jo knuskende tørr ut. Dermed karet han litt på den med foten. Men da kan det vel hende at det ble liv i den! Den skvatt og spratt og glefset som om den var gal. Da gav Elias den et veldig spark så den fløy bums til havs. Men ikke før var den kommet i sjøen før den vokste og vokste til en forferdelig stygg kar, som reiste seg ende opp og gapte med et ulkegap så stort som en åpen skipskiste. Og så brølte han: «Nå kan du spytte meg i kjeften en gang til om du lyster, Elias! Men det sier jeg deg ---» Mer hørte ikke Elias. Han løp som om fanden var i hælene på ham.
Skogtroll
Skogtroll Når solen gikk ned, bredte ensomheten og stillheten seg over skogene. Skogen gav menneskene eventyret. Stort og stilt kom det smygende, som på myke lydløse katteføtter. Alt, som før stod forstenet stille, begynte å røre seg. Der borte springer en fjellknaus frem. Undring og angst samlet seg om den: Den fikk øyne begynte å røre på seg kom gående stille rett mot oss! Og vi frydet oss i angsten, vi elsket den! Det var skogtrollet.
Skogtroll?
Soria Moria slott
De tolv villendene
Prinsessen plukker myrull
Da slo trollene latterdøren opp på vid vegg ILLUSTRASJON TIL EVENTYRET GULLFUGLEN
Illustrasjon til «Manndatteren og kjerringdatteren»
Smørbukk
Haugkjerringa som lokka Smørbukk hadde hodet under armen.
Kvitebjørn kong Valemon sier: Har du noen gang sittet mjukere?
Askeladden som kappåt med trollet
På vei til gildet i Trollslottet
På vei til gildet i Trollslottet Der skulde være gilde i trollslottet. Men veien var lang, og så slo de seg sammen for selskaps skyld, Trond og Kåre og Ivar Eldførpungen og Bård og Bobben på Musgjerd og gamle Guri Suppetryne. Det bar over fjell og ås og lange skogheier. Gran og furu stod tett som lyng og var så høye at de nådde dem til midt på livet. Verst var det for Guri som hadde nistesekken å dra på. [ ] Der lå trollslottet. Øynene ble større og større på trollungene. Så mye rart hadde de aldri visst at fantes i verden. Å nei, å nei så gildt! Tenk, slottet var av gull!
Jakten som gikk dårlig