Møteinnkalling. Utvalg: Nordreisa formannskap Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling Utvalg: Nordreisa formannskap Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 31.05.2018 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 58 80 15, eller til postmottak@nordreisa.kommune.no ved forfallsmelding på e-post er vil dere motta en bekreftelse på at den er registrert, dersom dere ikke mottar en slik bekreftelse MÅ dere ta kontakt pr. telefon. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. 1

Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 22/18 Referatsaker RS 54/18 1. terminutbetaling av integreringstilskudd 2018 - offentlig versjon RS 55/18 2. utlysning - Tilskudd til psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene RS 56/18 Bredbåndsutbygging - Ny tilskuddsordning 2018, oppdaterte retningslinjer og ny frist 2016/360 2015/2347 2015/12 RS 57/18 Brukerundersøkelse byggesaksbehandling 2018/391 RS 58/18 Driftstilskudd 2018 - Friluftsliv 2015/287 RS 59/18 Forelegg Avslutning av tilsynssak - brudd på helselovgivning, sladdet versjon 2017/724 RS 60/18 Innvilget tilskudd "Helseteknologi i Nord-Troms" 2017/557 RS 61/18 Kommunale næringsfond 2018 2018/461 RS 62/18 Momskompensasjon 1. termin 2018 2015/75 RS 63/18 Ny emisjon i Tindtunnelen Tromsø AS 2015/1419 RS 64/18 Oversendelse av KS sin høringsuttalelse til ekspertutvalgets rapport om regionreformen 2018/206 RS 65/18 Protokoll fra møte Nord-Troms Regionråd 9.4.18 2016/220 RS 66/18 Protokoll fra møte Nord-Troms Regionråd 7.- 8.5.18 RS 67/18 Protokoller og presentasjoner fra representantskapsmøte regionrådet 24.4.18 2016/220 2018/49 RS 68/18 Protokoll årsmøte 26.4.18 2015/1440 RS 69/18 Referat fra møte i ungdomsrådet 25.04.2018 2018/221 RS 70/18 Resultat - KLP premiefond 2017 2018/406 RS 71/18 Samarbeidsavtale Leie før eie-boliger Nordreisa 2018/293 RS 72/18 Sikring og opparbeiding av Saga friluftslivsområde 2017/484 RS 73/18 Styrking av kommunalt barnevern 2018 2015/183 RS 74/18 Særskilt tilskudd - Terminutbetaling av integreringstilskudd - 2018 2016/360 RS 75/18 Terminutbetaling av integreringstilskudd 2018 2016/360 RS 76/18 Tildeling av kommunale virkemidler til næringsog miljøtiltak i skogbruket 2018 2018/569 RS 77/18 Tildeling av prosjektskjønnsmidler 2018 2016/1462 RS 78/18 Tildeling av prosjektsskjønnmidler Helseteknologi 2018 2015/798 2

RS 79/18 Tilskudd til festivaler 2018 - PAASKIVIIKKO 2015/1631 RS 80/18 Utlysning Strategisk næringsrettet kommunesamarbeid 2018/488 RS 81/18 Uttalelse fra ledelsen 2017 2017/1431 RS 82/18 Vedtak om stimuleringstilskudd 2018-Nord Troms veterinærdistrikt 2015/604 PS 23/18 Kvartalsrapport 1.kvartal 2018 2018/449 PS 24/18 Årsregnskap 2017 - Nordreisa kommune 2017/1431 PS 25/18 Regionreformen -søknad om midler 2018/206 PS 26/18 Kommunal garanti - Nordreisa Sogn - nytt orgel Rotsund kapell 2016/527 3

PS 22/18 Referatsaker 4

% J > < \< $213.?, barn/4, WWW lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet (17) "'t" QK! 0W ' lé/zbo til": vil'tt1 Nordreisa kommune Unntatt offentlighetlf l " - *". offentlighetsloven 13 og 1 H * v/flyktnmgkonsulenten fowalmingsloven g 13,m i, i inn. i,, 91 56 Storslett Kommune: 1942,!.tt,», 1, l l, -... " i», 711 til l.. " ly; «I") URL, 18-02110-vst 23.03.2018 1. TERMINUTBETALING AV INTEGRERINGSTILSKUDD ÅR 2-5 FOR ÅR 2018 Ifølge vedlagte lister vil IMDi i løpet av 2018 utbetale integreringstilskudd År 2-5 for følgende antall personer: 13 personer bosatt i 2014 a kr 71 600,00 kr 930 800,00 25 personer bosatt i 2015 a kr 85 500,00 kr 2 137 500,00 31 personer bosatt i 2016 å kr 171 000,00 kr 5 301 000,00 20 personer bosatt i 2017 å kr 239 000,00 kr 4 780 000,00 89 personer bosatt gir TOTALT kr 13 149 300,00 Til Deres konto 4740 05 03954 overføres med dette 1/4 av det totale beløpet. kr 3 287 325,00 Utbetalingen er i samsvar med vedlagte liste fra Det Sentrale Folkeregister (DSF). Integreringstilskuddet for 2018 blir utbetalt i fire terminer, hvorav dette er den første. Øvrige tre terminer utbetales medio juni, medio september og ultimo november 2018. Vi ber kommunen gjennomgå listen fra DSF. Kommunen skal rapportere om personer som ikke er oppført på listen, men som nå bor i kommunen og ble bosatt i årene 2014-2017. Kommunen skal også rapportere om personer som er oppført på listen, og som de dermed får utbetalt tilskudd for, men som ikke oppholdt seg i kommunen pr. 1.1.2018, enten fordi de har reist ut av landet, er ukjente for kommunen eller er døde. 5

Vi ber om at eventuelle korrigeringskrav blir sendt til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet snarest mulig. Vi viser til vårt rundskriv 01/18 'Tilskuddsordning for integreringstilskudd, eldretilskudd og barnehagetilskudd 2018" samt korrigeringskrav for integreringstilskudd år 2-5 2018, og skjema for krav om integreringstilskudd år l 2018. Rundskriv og skjema kan lastes ned fra IMDis hjemmeside www.imdi.no. Med hilsen for lntegrerings og mangfoldsdirektoratet Henrik Cafer Cenar (sign.) økonomi- og tilskuddssjef Veslemøy Standnes (sign.) Økonomi og driftsavdelingen seniorrådgiver Vedlegg: Liste fra Det Sentrale Folkeregister (DSF) Side 2 av 2 6

Fra: Jannicke Berg Leknes (Jannicke.Berg.Leknes@helsedir.no) Sendt: 19.04.2018 17.21.29 Til: Kopi: Emne: 2. utlysning - Tilskudd til psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Vedlegg: Hei, Helsedirektoratet har publisert 2. utlysning av tilskuddsordningen "Rekruttering av psykologer i de kommunale helse og omsorgstjenestene. Målet er at flest mulig kommuner har rekruttert psykolog innen 2020, da lovkrav om psykologkompetanse trer i kraft. Søknadsfrist til deres Fylkesmann: 15. september 2018 Beløp: 22,5 mill. kr. Prioriteringer: Kommuner som tidligere ikke har mottatt tilskudd skal prioriteres Kommuner som benytter psykologkompetansen i rusarbeid har høy prioritet, jf. Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016 2020) https://helsedirektoratet.no/tilskudd/psykologer i de kommunale helse og omsorgstjenestene Vennlig hilsen Jannicke Berg Leknes seniorrådgiver avdeling psykisk helse og rus tlf. 810 20 050, dir. 953 06 754 Helsedirektoratet Pb 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo, Universitetsgata 2 www.helsedirektoratet.no 7

Næringsetaten Alle kommuner i Troms v/ bredbåndsansvarlige / næringskonsulenter Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: 18/3237-5 Kjetil Helstad 243 SAKSARKIV Løpenr.: Tlf. dir.innvalg: Deres ref.: Dato: 25878/18 77 78 81 94 11.04.2018 Bredbåndsutbygging - Ny tilskuddsordning 2018, oppdaterte retningslinjer og ny frist Det vises til brev datert 19.03.2018, vår ref. 18/3237-3 med informasjon om tilskuddsordning til bredbåndsutbygging i regi av Samferdselsdepartementet / Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Samferdselsdepartementet har 10.04.2014 oppdatert retningslinjene og Nkom har orientert om dette i brev til fylkeskommunen i brev av 10.04.2018 (vedlagt). De viktigste endringene er: Alle prosjekter som kan få støtte må bidra til et tilbud om bredbånd med en nedlastningshastighet på minimum 30 Mbit/s. Det kan ikke settes som vilkår at bredbåndstilbudet som etableres gjennom ordningen skal kunne oppgraderes til 100 Mbit/s i løpet av 2-3 år. Ny generell frist for innsending av innstillinger fra fylkeskommunene til Nkom er satt til 1. september 2018. Øvrige prinsipp/vilkår/retningslinje for å kunne få støtte til bredbåndsprosjekt over ordning med retningslinjer er beskrevet i brev fra Samferdselsdepartementet til Nkom av 10.04.2018 som del av vedlagte brev fra Nkom. Som følge av justering av retningslinjene for ordningene og ny frist for fylkeskommunen til å sende sine prioriteringer til Nkom er frist for kommunen til å søke Troms fylkeskommune om støtte over ordningen fredag 15.juni 2018. Søknaden skal sendes inn på www.regionalforvaltning.no, ordning «Bredbåndsutbygging». De fleste vilkår for øvrig er uendret i forhold til brev av 19.03.18. Lykke til! Besøksadresse Telefon Bankgiro Org.nr. Strandveien 13 77 78 80 00 4700 04 00064 864870732 Postadresse Postboks 6600, 9296 TROMSØ Epost mottak postmottak@tromsfylke.no Internettadresse www.tromsfylke.no 8

2 Med vennlig hilsen Gunnar Davidsson ass. næringssjef Kjetil Helstad spesialrådgiver Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur. Vedlegg: - Nkom, Oppdaterte retningslinjer for bredbåndsstøtte 2018 og ny frist, 10.04.18 med vedlagt brev fra Samferdselsdepartementet til Nkom av 10.04.18 Tilskuddsordning bredbåndsutbygging Likelydende brev sendt: - Balsfjord kommune, Rådhusgt. 11, 9050 STORSTEINNES - Bardu kommune, Postboks 401, 9365 BARDU - Berg kommune, 9385 SKALAND - Dyrøy kommune, Dyrøytunet 1, 9311 BRØSTADBOTN - Gratangen kommune, Nergårdveien 2, 9471 GRATANGEN - Harstad kommune, Postmottak, 9479 HARSTAD - Ibestad kommune, Rådhuset, 9450 HAMNVIK - Karlsøy kommune, Rådhuset, 9130 HANSNES - Kvæfjord kommune, Bygdevn. 26, 9475 BORKENES - Kvænangen kommune, Postboks 114, 9161 BURFJORD - Kåfjord kommune / Gáivuona suohkan, Postboks 74, 9148 OLDERDALEN - Lavangen kommune, Nessveien 7, 9357 TENNEVOLL - Lenvik Kommune, Postboks 602, 9306 FINNSNES - Lyngen kommune, Strandveien 24, 9060 LYNGSEIDET - Målselv kommune, Kommunehuset, 9321 MOEN - Nordreisa kommune, Postboks 174, 9156 STORSLETT - Salangen kommune, Postboks 77, 9355 SJØVEGAN - Skjervøy kommune, Postboks 145, 9180 SKJERVØY - Skånland kommune, Postboks 240, 9439 EVENSKJER - Storfjord kommune, Hatteng, 9046 OTEREN - Sørreisa kommune, Storveien 20, 9310 SØRREISA - Torsken kommune, Herredshusveien 11, 9380 GRYLLEFJORD - Tranøy kommune, Vangsvikveien 298, 9304 VANGSVIK - Tromsø kommune, Rådhuset, Postboks 6900 9299 TROMSØ Kopi: - Bredbåndsfylket Troms AS, Stakkevollvegen 33, 9010 TROMSØ 9

W Se adresseliste Vår ref.: 1706109-18 - 40 Vår dato: 10.4.2018 Deres ref.: Deres dato: Saksbehandler: Torstein Olsen Oppdaterte retningslinjer for bredbåndsstøtte 201 8 og ny frist Vi viser til vedlagte brev fra Samferdselsdepartementet med oppdaterte retningslinjer og begrunnelse for hvorfor det er nødvendig å gjøre visse forenklinger i retningslinjene for støtte til bredbåndsutbygging. De viktigste endringene er Alle prosjekter som kan få støtte må bidra til et tilbud om bredbånd med en nedlastningshastighet på minimum 30 Mbit/s Det kan ikke settes som vilkår at bredbåndstilbudet som etableres gjennom ordningen s kal kunne oppgraderes til 100 Mbit/s i løpet av 2-3 år. Ny generell frist for innsending av innstillinger fra fylkeskommunene til Nkom er satt til 1. september 2018. De økonomiske rammene som er til delt hvert fylke står fast. Rammene innebærer at Nkom ikke behøver å behandle innstillingene fra alle fylker samtidig, men behandle innstillinger fra hvert fylke fortløpende. Nkom vil derfor oppfordre fylkene til å sende inn sine innstillinger snarest mulig slik at prosjektene kan iverksettes raskere. Nkom v il også minne om at alle prosjekter det søkes støtte til, må ha vært gjennom en offentlig høring for å avdekke om det er planer om kommersiell utbygging i de aktuelle områdene. En slik offentlig kunngjøring må legges ut på kommunens hjemmesider, gjerne ogs å på fylkeskommunens hjemmesider. I tillegg kan Nkom, på oppfordring fra prosjekteier, lenke til kunngjøringen på våre hjemmesider. En oversikt over aktuelle utbyggere finnes også på Nkom sine hjemmesider. På grunn av endringene i retningslinjene vil ferd igstillelsen av skjemaet som skal følge innstillingene fra fylkeskommunene bli noe forsinket. Tilsvarende vil gjelde for skjemaet som fylkeskommunen kan be prosjekteierne anvende. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Besøksadresse : Nygård 1, Lillesand Postadresse: Postboks 93 4791 LILLESAND 10 Tel : 22 82 46 00 Fax : 22 82 46 40 firmapost@ nkom.no NO 97 4 446 871 www. nkom.no

Flere har påpekt at antall husholdninger som mangler tilbud om minimum 10 Mbit/s er forskjellig i hhv. kartdataene og i fordelingsnøkkelen som er anvendt, jamfør vårt brev av 27. februar d.å. Forskjellen skyldes at det ene datasettet har definert bredbåndstilgang med mobildekning innendørs (kartene) og det andre har definert til gangen med utendørs mobil dekning. Dette vil samstemmes neste år, men kartene vil kunne brukes også i år mht. hvilke områder som skal prioriteres, altså områder som ikke har tilbud om minimum 10 Mbit/s. Med hilsen Bjørn Erik Eskedal fungerende avd.direktør Torstein Olsen fagdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk og ekspedert uten underskrift 11 2

Mottaker Kontaktperson Adresse Poststed Land Akershus Postboks 1200 0107 OSLO Norge fylkeskommune Sentrum Aust - Agder Postboks 788 4809 ARENDAL Norge fylkeskommune Stoa Buskerud Postboks 3563 3007 Norge fylkeskommune DRAMMEN Finnmark Fylkeshuset 9815 VADSØ Norge fylkeskommune Postboks 701 Hedmark Postboks 4404, 2325 HAMAR Norge fylkeskommune Bedriftssenteret Hordaland Postboks 7900 5020 BERGEN Norge fylkeskommune Møre og Postboks 2500 6404 MOLDE Norge Romsdal fylkeskommune Nordland Fylkeshuset 8048 BODØ Norge f ylkeskommune Oppland Postboks 988 2626 Norge fylkeskommune LILLEHAMMER Østfold Postboks 220 1702 Norge fylkeskommune SARPSBORG Rogaland Postboks 130 4001 Stavanger Norge Fylkeskommune Sentrum Sogn og Askedalen 2 6863 Norge Fjordane fylkeskommune LEIKANGER Telemark Postboks 2844 3702 SKIEN Norge Fylkeskommune Troms Postboks 6600 9296 TROMSØ Norge fylkeskommune Langnes Trøndelag Fylkets 7735 Norge fylkeskommune huspostboks 2560 STEINKJER Vest - Agder Postboks 517 4605 Norge Fylkeskommune Lundsiden KRISTIANSAND S Vestfold fylkeskommune Postboks 2163 3103 TØNSBERG Norge 12 3

Oslo kommune Rådhuset 0037 OSLO Norge 13 4

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Postboks 93 4791 LILLESAND Deres ref Vår ref 15/3709-19 Dato 10. april 2018 Tilskuddsordning bredbåndsutbygging Samferdselsdepartementet viser til vårt brev til Nkom 21. februar 2018 om tilskudd til bredbåndsutbygging 2018. I brevet fremgår hvilke prinsipper departementet mener skal legges til grunn for tilskudd til bredbånd i 2018 og inntil videre. Som Nkom er kjen t med, har departementet hatt dialog med Nærings - og fiskeridepartementet (NFD) om i hvilken grad nevnte prinsipper er forenlige med statsstøttereglene. NFD har også konsultert Eftas overvåkningsorgan (ESA) om saken. På bakgrunn av tilbakemeldingene fra NFD, har departementet kommet til at det er behov for å gjøre enkelte justeringer i prinsippene. Den viktigste justeringen er at all støtte som skal gis under ordningen må innebære utbygging av tilbud om såkalt NGA - bredbånd, dvs. bredbånd med minst en ne dlastningshastighet på 30 Mbit/s eller høyere. Videre kan det ikke settes som vilkår at bredbåndstilbudet som etableres gjennom ordningen skal gi mulighet for oppgradering til 100 Mbit/s i løpet av 2-3 år. Disse endringene innebærer at det ikke vil være be hov for å definere såkalt grunnleggende hvite områder i ordningen. Alle områder som ikke har tilbud om 30 Mbit/s eller høyere defineres som hvite NGA områder. Departementet vil likevel fortsatt beholde vilkåret om at områder som ikke har tilbud om 10 Mbit/ s skal prioriteres ved at minst halvparten av midlene innenfor det enkelte fylket skal brukes i områder som mangler slikt bredbånd. 1. Justerte prinsipper for forvaltning av midler over kap. 1380, post 71 (bredbånd) Postadresse Postboks 8010 Dep 0030 Oslo postmottak@sd.dep.no Kontoradresse Akersg. 59 www.sd.dep.no Telefon* 22 24 90 90 Org no. 972 417 904 Avdeling Luft - post - og teleavdelingen Saksbehandler Halvor Ødegaard 22 24 48 31 14

Departementet fastsetter justerte prinsi pper for bredbåndstilskudd for 2018 og inntil videre som følger: Overordnede prinsipper 1. Prosjektene som kan få støtte under ordningen gjelder utbygging av bredbånd i områder som mangler tilbud om bredbånd med 30 Mbit/s eller høyere, det vil si hvite NGA områder. 2. Fylkeskommunen har det overordnede ansvaret for at prosjekter innen eget fylke gjennomføres i tråd med ordningen Prosess 3. Nkom fastsetter en økonomisk ramme for hvert fylke basert på en fordelingsnøkkel. Fordelingsnøkkelen baseres på siste tilgjengelige tall for bredbåndsdekningen der antall husholdninger i fylket uten tilbud om bredbånd med nedlastningshastighet på minst 10 Mbit/s og antall husholdninger i fylket som kun har tilbud om bredbånd med nedlastningshastighet i intervallet 10 til 30 Mbit/s vektes likt. 4. Nkom informerer den enkelte fylkeskommune om de økonomiske rammene. 5. Den enkelte fylkeskommune prioriterer prosjekter innenfor den økonomiske rammen og utarbeider en innstilling over hvilke prosjekter som skal få støtte i fylket. 6. Fylkeskommunens innstilling oversendes Nkom innen 3 måneder etter at Nkom har informert om rammen. Nkom kontrollerer at prosjektene er i tråd med ordningen fortløpende ettersom innstillinger mottas. 7. Eventuelle overskytende midler, som følge av at en eller flere fylkeskommuner ikke benytter seg av hele sin tildelte ramme innen fristen på 3 måneder, gjøres tilgjengelig for andre fylkeskommuner som kan fremme søknader om ytterligere prosjekter innen en nærmere angitt frist. 8. Fylkeskommunene innhenter akseptskj ema fra de ulike kommunene/prosjekteierne og vil eventuelt bidra med felles utlysninger av de aktuelle prosjektene etter en standard mal. Når de formelle akseptene foreligger, kan Nkom utbetale de økonomiske støttebeløpene til fylkeskommunene. 9. Fylkeskommun ene må sørge for at prosjekter som har fått innvilget støtte lyses ut innen ett år fra den dato innstilling er oversendt Nkom. 10. Fylkeskommunene rapporterer bruk av midlene til Nkom (på samme måte som i tidligere ordning.) Vilkår 11. Støtten som gis under ordni ngen skal være i tråd med gruppeunntaket for bredbåndsstøtte (GBER 1 ). 1 General Block Exemption Regulation ( http://europa.eu/rapid/press - release_memo - 14-369_en.htm ) Side 2 15

12. Minst 50 % av midlene som er avsatt til det enkelte fylket skal benyttes til utbygging av bredbånd i områder som mangler tilbud om bredbånd med 10 Mbit/s eller høyere, gitt at det fortsa tt finnes slike områder i fylket. 2 13. Lokale bidrag 3 skal utgjøre minimum 25 prosent av de totale prosjektkostnadene for prosjektene (samlet) som fylkeskommunen søker om støtte til. 14. Utbygging av bredbånd gjennom ordningen skal gi tilbud om bredbånd med minst 30 Mbit/s (NGA). 15. Prosjektene som søker om støtte skal være teknologinøytrale, det vil si at det kan f.eks. ikke stilles krav om fiberbredbånd. 16. Bredbåndstilbudet som etableres gjennom ordningen skal tilbys sluttbruker til en fastpris som er uavhengig av br uken (dvs. en tilsvarende løsning for mobil 4 som fastnett med ubegrenset data inkludert i månedsabonnementet til tilnærmet samme pris som fast bredbånd). 17. Prosjektet som mottar tilskudd skal etablere et reelt bredbåndstilbud 5 til alle husstander og bedrifte r innenfor det geografiske området det søkes om støtte til, dvs. 100 prosent dekning innenfor det aktuelle området 6. Dette betyr f.eks. at dersom det søkes om støtte til utbygging av bredbånd i et gitt geografisk område, skal prosjekter som mottar slik st øtte etablere et reelt tilbud om NGA - bredbånd til alle innbyggere og virksomheter i det aktuelle geografiske området som ikke har slikt tilbud fra før. Vi viser i denne forbindelse til at i noen tilfeller vil etablering av statsstøttet bredbånd føre til at allerede etablert bredbåndstilbud i det aktuelle området blir ulønnsomt og lagt ned. Kravet om full dekning innenfor det geografiske området skal derfor sørge for at sluttkunder skal ha et tilstrekkelig godt bredbåndstilbud dersom det viser seg eksisteren de tilbud blir lagt ned. 18. Utbyggere med offentlig støtte skal tillate andre tilbydere å koble seg på det aktuelle nettet for å tilby bredbånd i tilgrensende områder til rimelige vilkår. 2. Utsatt frist i 2018 På gr unn av at det nå gjøres justeringer i prinsippene etter at Nkom har formidlet den økonomiske rammen for støtte til fylkeskommunene for inneværende år, finner departementet at det i 2018 kan gis generelt utsatt frist for oversendelse av fylkeskommunal innst illing over prioriterte prosjekter til 1. september. 2 Dette b etyr at kravet 50 % kan fravikes dersom det omsøkte prosjektet etablerer tilbud til alle de gjenværende områdene som ikke har tilbud om 10 Mbit/s eller høyere, eller det ikke finnes flere slike områder i fylket. 3 Lokale bidrag kan være bl.a. kommunale bidrag, finansiell støtte fra private aktører, dugnadsinnsats mm, men omfatter ikke utbyggers medfinansiering. 4 Ref. f.eks. Telias tilbud i Danmark: https://meremobil.dk/2017/11/telia - lancerer - 4g - hjemmet/ 5 Med reelt bredbåndstilbud menes at husstanden eller bedriften, etter utbygging av nettet, skal kunne koble seg til nettet innen en frist på 3 mnd. og til ordinære tilknytningsvilkår. 6 Unntak kan gjøres i særlige tilfeller, herunder dersom det det er avdekket at det ikke er etterspørsel etter bredbånd i enkelttilfeller. Side 3 16

Med hilsen Heidi Kvalvåg (e.f.) avdelingsdirektør Halvor Ødegaard seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Side 4 17

BRUKERUNDERSØKELSE BYGGESAKSBEHANDLING - FRA TJENESTEORIENTERT TIL BRUKERORIENTERT TJENESTEUTVIKLING Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 77 77 07 00 Bankkonto: 4740 05 03954 Postboks 174 Sentrum 17 Telefaks: 77 77 07 01 9156 Storslett Organisasjonsnr: 943 350 833 E-post: postmottak@nordreisa.kommune.no www.nordreisa.kommune.no 18

INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Brukerundersøkelse byggesaksbehandling 0 - fra tjenesteorientert til brukerorientert tjenesteutvikling 0 Om undersøkelsen 1 Undersøkelsens hensikt 1 Kvalitetsmodellen 1 Metode, utvalg og Innsamling av data 3 Respondenter og svarprosent 5 Resultater 6 Resultater for brukerne 6 Respektfull behandling 7 Pa litelighet 8 Tilgjengelighet 9 Informasjon 10 Oppsummering av resultatene 12 Vedlegg 1: spørreskjema 14 Vedlegg 2: fordeling av svar - % vis frekvens 17 19

BRUKERUNDERSØKELSE BYGGESAKSBEHANDLING 2017 Om undersøkelsen UNDERSØKELSENS HENSIKT Denne undersøkelsen har som forma l a avdekke hvordan brukere av byggesaksbehandlingen opplever kvaliteten pa tjenesten som ytes. Pa bakgrunn av dette kan kommunen kunne følge med i egen kvalitetsutvikling, ha et verktøy som kan bidra til brukerdialog og samtidig kunne sammenligne seg med andre kommuner. Dersom en organisasjon med utstrakt bruker-/kundekontakt utvikler tjenesten etter hva som oppfattes internt som viktige forbedringsomra der, er organisasjonen tjenesteorientert. I mange tilfeller brukes dermed ressurser pa forbedring som ikke er viktig eller allerede oppfattes som god nok av brukere. Dette er en ineffektiv ressursbruk siden internt valgte forbedringer ikke nødvendigvis er viktig for brukeren. Utvikling av innholdet og kvaliteten av kommunale tjenester I en brukerstyrt utviklingsprosess, gir derimot innspill fra brukere pa hvilke omra der som ba de er viktig og hvordan tjenesten oppleves av brukeren. Resultater fra slike undersøkelser gir en ma lrettet og god metodikk for utviklingsorienterte kommuner, ved at ressursene til egen intern utvikling brukes på de viktigste områdene I tjenesteproduksjonen. KVALITETSMODELLEN Kvalitetsbegrepet kan deles inn i tre kvalitetsomra der; Resultatkvalitet Prosesskvalitet Strukturkvalitet De tre kvalitetsomra denes fokusomra der er opppsummert I tabell 1. Resultat Fokus pa det resultatet som skapes av tjenesten. I hvor stor grad er resultatene preget av god kvalitet? Prosess Oppmerksomhet pa de prosessene som forega r i tjenesteproduksjonen. Det gjelder spesielt forholdet mellom brukeren og de personene som har ansvaret for a gi tjenestene. Samhandling med bruker. Struktur Her er det samlet pa stander og spørsma l som mer setter fokus pa rammebetingelser som er viktige for a kunne skape god kvalitet. Tabell 1: Kvalitetsområdenes fokusområder Den ma lte brukeropplevde 1 kvaliteten kan skisseres som I modellen I figur 1. 1 Det er vanlig å skille mellom brukeropplevd kvalitet og teknisk kvalitet. Den brukeropplevde kvaliteten er den subjektive opplevelsen brukeren har av tjenesten og/eller produktet. Eksempelvis er det mulig å måle faktisk saksbehandlingstid i en tidsdimensjon, eks 3 uker, men dette forteller ikke noe om kunden er tilfreds med den opplevde saksbehandlingstiden. Side 1 20

BRUKERUNDERSØKELSE BYGGESAKSBEHANDLING 2017 Fig. 1: modell for brukeropplevd kvalitet Som bakteppe eller referanserammer har brukeren ulike forventninger til tjenesten og/eller produktet. Dersom den subjektivt opplevde kvaliteten er lik eller høyere enn forventningene, pa virker det den opplevde kvaliteten I positiv retning. Motsatt blir den brukeropplevde kvaliteten pa virket I negativ retning dersom den opplevde kvaliteten er lavere enn forventningene. Videre har omdømmet 2 betydning for den opplevde kvaliteten ved at et et da rlig omdømme vil kunne pa virke den opplevde kvaliteten I negativ retning, og et godt omdømme I positiv retning. I boken «Det gode selskap» definerer kommunikasjonsguru Nils M. Apeland omdømme som «summen av oppfatninger ulike interessentgrupper har av en virksomhet». Generelt pa virkes omdømmet av hvem vi er (identitet), hva vi sier (kommunikasjon) og hva vi gjør (atferd). Omdømmet vil forbedres na r virksomheten leverer godt pa de omra dene omgivelsene har forventninger til. I tillegg vil omdømmet styrkes ved a jobbe systematisk med a forbedre relasjonene til de gruppene som pa virker virksomhetens suksess. Det er derfor vanskelig a reklamere seg til et godt omdømme, men det kan hjelpe hvis virksomheten kjenner seg selv og leverer kvalitet. En komponent av omdømmet er selvsagt den direkte opplevelsen folk har med kvaliteten pa de tjenestene/varene som leveres fra virksomhet/organisasjon/tjenesteyter. Og det de formidler videre til andre om dette, som igjen pa virker ommdømmet. Men en annen komponent er den kommunikasjonen som virksomheten selv fører og de forventningene som skapes pa bakgrunn av denne. Her innga r alt fra reklamemateriell, informasjon, trykksaker, nettsider, samtaler med kunder/brukere/tjenestemottagere og ikke minst na r sentrale personer fra en virksomhet 2 Omdømme er et norsk begrep som har opphav i norrøne umdǿmi, som betyr dom, vurdering av andre, og egen evne til å dømme, ha dømmekraft. Begrepet i dag benyttes stadig mer i betydningen renommé, særlig under innflytelse PR- og kommunikasjonsbransjen, omtrent slik det engelske begrepet image benyttes. Side 2 21

BRUKERUNDERSØKELSE BYGGESAKSBEHANDLING 2017 uttaler seg offentlig/i media. Eksempelvis sjefen i en bedrift, eller ordføreren i en kommune. Hva disse sier og hvordan de kommuniserer sine budskap pa virker nemlig ogsa organisasjonens omdømme. Oppsummet kan omdømme defineres som summen av inntrykk og reaksjoner som skapes gjennom bedriftens/organisasjonens interaksjon med omverdenen. I de tilfellene inntrykkene harmonerer med mottakernes verdier, oppsta r positive reaksjoner som bygger positivt omdømme. Disharmoni mellom inntrykk og verdier vil skape negative reaksjoner og omdømmetap. Omdømmet kan dermed være positivt eller negativt. Hvert kvalitetsomra de I modellen kan igjen deles opp i ulike dimensjoner (kategorier). Brukerundersøkelsen for byggesak besta r av 5 ulike dimensjoner som dekker de tre kvalitetsomra dene. Innenfor hver dimensjon er det valgt ut et ulikt antall spørsma l for a kunne avdekke hva som er brukernes vurderinger/oppfatninger. Disse er som I tabell 2. Resultatet Prosessen Strukturen Resultat for brukerne Respektfull behandling Tilgjengelighet Pa litelighet Informasjon Tabell 2: de 5 ulike dimensjoner som dekker de tre kvalitetsområdene METODE, UTVALG OG INNSAMLING AV DATA I innsamlingen av data er det benyttet webbasert spørreskjema som er samlet inn ved bruk av verktøyet til bedrekommune.no. Pa nettportalen kan kommuner som ønsker det, hente ferdige undersøkelsesopplegg, gjennomføre egne undersøkelser og sammenligne resultater fra egen kommune med andre kommuner. Hele spørreskjemaet er a finne I vedlegg 1. I undersøkelsen er det benyttet spørsma l som er kjente og viktige opplevde kvalitetsdimensjoner for brukerne. I undersøkelsen er det benyttet en 6-punkt skala fra 1-6, I tillegg til muligheten vet ikke, som I figur 2. Skalaen er polar ved at alternativ 1 gir uttrykk for en svært misfornøyd opplevelse, mens vurderingen I andre enden 6 gir uttrykk for en svært fornøyd opplevelse. Fig. 2: Eksempel på spørsmål som er benyttet I undersøkelsen har vi valgt ut alle de som fikk behandlet byggesaker I løpet av 2017. Dette gjelder ba de privatpersoner og bedrifter. Spørreskjemaet ble sendt til brukernes e-postadresser. Ved innsamling av data er det mulig a bruke følgende metoder: Side 3 22

BRUKERUNDERSØKELSE BYGGESAKSBEHANDLING 2017 1. Bruk av svar-ut 2. Sende til kjente e-postadresser 3. Sende skjemaer ut i papirform Det er ikke mulig a legge undersøkelsen ut som en a pen link, eksempelvis pa kommunens hjemmeside. Spørreskjemaet i sin helhet er i vedlegg 1. Side 4 23

BRUKERUNDERSØKELSE BYGGESAKSBEHANDLING 2017 Respondenter og svarprosent I denne undersøkelsen sendte vi ut undersøkelsen til 67 brukere den 5.mars 2018. Pa minnelse ble sendt den 7.mars og den 12.mars 2018. Til sammen har 25 respondenter svart pa undersøkelsen. Dette gir en svarprosent pa om lag 37 % (fig.3), som er akseptabelt for a vurdere resultatene. 37% 63% Besvart Ubesvart Fig. 3: Undersøkelsens svarprosent I resultatdeen blir det gjort en sammenligning med andre Norske kommuner som har gjennomført denne brukerundersøkelsen. Sa langt er det kun 8 eller 1,9 % 3 av norske kommuner som har gjennomført denne undersøkelsen i 2018, sa sammenligningsgrunnlaget er relativt svakt. Allikevel vil vi benytte dette som et sammenligningsgrunnlag da vi ikke har andre data a sammenligne med. 3 422 kommuner pr 1.januar 2018 Side 5 24

BRUKERUNDERSØKELSE BYGGESAKSBEHANDLING 2017 Resultater RESULTATER FOR BRUKERNE Na r det gjelder resultatet for brukerne, ser vi av figur 4 at brukerne av byggesaksbehandlingen er betydelig med tilfreds med resultatene i saksbehandlingen sammenlignet med gjennomsnittet i andre norske kommuner. Skalaen ga r fra 1 som «svært misfornøyd» til 6 som «svært fornøyd». Resultatene viser at dette omra det oppna r ca. 28% bedre resultater sammenlignet med andre norske kommuner som har gjennomført undersøkelsen. Faktisk saksbehandlingtid/svartid? N=25 3,8 5,1 Kvaliteten i saksbehandlingen? N=24 4,1 5,0 Forutsigbarheten i saksbehandlingen? N=24 3,8 4,9 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 Norge Nordreisa kommune Fig.4: viser hvordan brukere opplever resultatet av saksbehandlingen «Altfor lang saksbehandlingstid og ingen informasjon om dette» - sitat fra respondent Side 6 25

BRUKERUNDERSØKELSE BYGGESAKSBEHANDLING 2017 RESPEKTFULL BEHANDLING For omra det «respektfull behandling», fa r Nordreisa kommune bedre resultater sammenlignet med norske kommuner (fig.5). Samlet viser resultatene at Nordreisa i gjennomsnitt fa r 10 % høyere score sammenlignet med andre norske kommuner som har gjennomført undersøkelsen. Tar deg på alvor? N=24 4,5 5,2 Møter deg med vennlighet? N=24 4,8 5,3 Behandler deg med høflighet og respekt? N=24 4,7 5,3 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 Norge Nordreisa kommune Fig.5: viser hvordan brukere opplever det å bli behandlet respektfullt «Jeg er veldig godt fornøyd med måten kommunens byggesaksbehandler har behandlet meg og mine byggesaker på» - sitat fra respondent «Kjempe fornøyd med behandlingen, alt var så enkelt, og når man skulle tilføye eiendom så kom bare damen fra nabo kontoret inn og gjorde det» - sitat fra respondent Side 7 26

BRUKERUNDERSØKELSE BYGGESAKSBEHANDLING 2017 PÅLITELIGHET Ogsa resultatene som er benyttet for a kartlegge brukernes opplevelser av pa liteligheten i byggesaksbehandlingen, viser at tjenesten fa r bedre resultater sammenlignet med norske kommuner (fig.6). Samlet viser resultatene at tjenesten i gjennomsnitt fa r om lag 18 % høyere score sammenlignet med andre norske kommuner som har gjennomført undersøkelsen. Byggesakskontoret holder hva de lover? 4,2 N=25 5,1 4,3 Dine rettigheter som bruker blir ivaretatt? N=25 5,1 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 Norge Nordreisa kommune Fig.6: viser hvordan brukere opplever påliteligheten til tjenesten Side 8 27

BRUKERUNDERSØKELSE BYGGESAKSBEHANDLING 2017 TILGJENGELIGHET Ser vi pa brukernes oppfattelse av tjenestens tilgjengelighet, sa viser resultatene gjengitt i figur 7 at brukerne har høy tilfredshet med tjenesten. Her har Nordreisa kommune en score som ligger ca. 26 % over de kommunene vi sammenligner med. Her er det verdt a legge merke til at 12 eller nesten 50 % av respondentene ikke vet om det er mulig a avtale en time. Muligheten til å snakke med saksbehandler på telefon? N=21 4,2 5,3 Muligheten for timeavtale? N=13 4,3 5,5 Åpningstid for oppmøte på kontoret/servicesenter? N=21 4,2 5,1 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 Norge Nordreisa kommune Fig.7: viser hvordan brukere opplever tjenestens tilgjengelighet «Jeg er imponert over hvor kjapt og effektivt det gikk. Ble oppringt da det manglet noen opplysninger så vi fikk avklart det kjapt. Det opplevde jeg som veldig positivt.» - sitat fra respondent «Erfaringer med forhånd avklaring pr tlf med saksbehandler har vært god. Dette gir en enklere saksbehandling.» - sitat fra respondent Side 9 28

BRUKERUNDERSØKELSE BYGGESAKSBEHANDLING 2017 INFORMASJON De siste dimensjonen som er undersøkt er brukernes opplevelse av informasjonen de fa r (fig.8). Her har ogsa Nordreisa kommune brukere som gir ca. 25% bedre tilbakemelding enn det som er tilfelle for de kommuner som har gjennomført undersøkelsen. Hvilke tjenester byggesakskontoret kan yte? N=20 4,1 5,0 Generelle retningslinjer for byggesaker? N=22 3,8 4,6 Saksgangen som gjelder dine saker? N=25 3,8 4,9 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 Norge Nordreisa kommune Fig.8: viser hvordan brukere opplever tjenestens tilgjengelighet «Besøk til stedet og samtale med utbygger vil være fordelaktig, da en kontorsamtale neppe får synlig de konkrete problemstillinger som kan dukke opp i den virkelige situasjonsprosessen.» - sitat fra respondent Side 10 29

BRUKERUNDERSØKELSE BYGGESAKSBEHANDLING 2017 I figur 9 ser vi en oversikt over de ulike variablene i undersøkelsen. Figuren viser at tjenesten fa r best tilbakemelding na r det gjelder «muligheten for å få timeavtale» med en gjennomsnittsverdi pa 5,5. Dette er et meget høyt niva pa brukerundersøkelser. Lavest score er pa «Generelle retningslinjer» med en gjennomsnittsverdi pa 4,6. Dette allikevel en relativt høy score og god tilbakemelding. Muligheten for timeavtale? Muligheten til å snakke med saksbehandler på telefon? Møter deg med vennlighet? Behandler deg med høflighet og respekt? Tar deg på alvor? Åpningstid for oppmøte på kontoret/servicesenter? Byggesakskontoret holder hva de lover? Dine rettigheter som bruker blir ivaretatt? Faktisk saksbehandlingtid/svartid? Hvilke tjenester byggesakskontoret kan yte? Kvaliteten i saksbehandlingen? Saksgangen som gjelder dine saker? Forutsigbarheten i saksbehandlingen? Generelle retningslinjer for byggesaker? 4,6 5,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 Fig.9: viser gjennomsnittsverdier for alle variablene «Jeg er veldig fornøyd med raske tilbakemeldinger og saksbehandling av min byggesak» - sitat fra respondent Side 11 30

BRUKERUNDERSØKELSE BYGGESAKSBEHANDLING 2017 OPPSUMMERING AV RESULTATENE Figur 10 viser gjennomsnittsverdiene for de ulike omra dene som er undersøkt. Resultatene viser at Nordreisa kommune kommer svært godt ut sammenlignet med de kommunene som har gjennomført undersøkelsen. Som et sammendrag kan vi si at tjenesten «byggesaksbehandling» er spesielt god pa : Tjenestens tilgjengelighet Respektfull behandling av brukere Pa litelighet Na r det gjelder den helhetlige vurderingen, sa kommer tjenesten svært godt ut med en score pa 5. Tilsvarende verdi for kommuner vi sammenligner med er pa 4. Det betyr at tjenesten «byggesaksbehandling» fa r et score som er 25 % høyere enn sammenlignbare kommuner. Helhetsvurdering 4,0 5,0 Tilgjengelighet 4,2 5,3 Respektfull behandling 4,7 5,2 Pålitelighet 4,3 5,1 Resultat for brukerne 3,9 5,0 Informasjon 3,9 4,9 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 Norge Nordreisa kommune Fig.10: viser gjennomsnittsverdier for alle variablene Der det er mest a hente pa a forbedre tjenesten er å forbedre informasjonen til brukere. Dette kan være et sammensatt tema. Hvis vi ser pa andelen «vet ikke», blir dette som i figur 11 under. Her ser vi at andelen som ikke vet om muligheten for a gjøre en timeavtale er pa hele 48%. Videre ser vi at 20% ikke vet hvilke tjenester kontoret kan tilby. Disse faktorene tyder pa at det er en betydelig andel som ikke har gode nok kunnskaper om tjenesten kontoret tilbyr. En bedre informasjon kan være hensiktsmessig. Side 12 31

BRUKERUNDERSØKELSE BYGGESAKSBEHANDLING 2017 Generelle retningslinjer for byggesaker Åpningstider for oppmøte på kontoret Muligheten for å snakke med saksbehandler på telefon Hvilke tjenester byggesakskontoret kan yte Muligheten for timeavtale 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% Fig.11 viser andel «vet ikke» for de spørsma lene med høyest score pa variabelen «vet ikke» «Prisen på byggesøknaden var for høy.» - sitat fra respondent Side 13 32

BRUKERUNDERSØKELSE BYGGESAKSBEHANDLING 2017 Vedlegg 1: spørreskjema Side 14 33

BRUKERUNDERSØKELSE BYGGESAKSBEHANDLING 2017 Side 15 34

BRUKERUNDERSØKELSE BYGGESAKSBEHANDLING 2017 Side 16 35

BRUKERUNDERSØKELSE BYGGESAKSBEHANDLING 2017 Vedlegg 2: fordeling av svar - % vis frekvens Side 17 36

Fra: postmottak@tromsfylke.no Sendt: 20.04.2018 08.28.32 Til: Kopi: Nordreisa Kommune Emne: DRIFTSTILSKUDD 2018 - FRILUFTSLIV Vedlegg: DRIFTSTILSKUDD 2018 - FRILUFTSLIV.PDF VÅR REFERANSE: Saksnr: 17/15559-13 Løpenr: 27636/18 Saksbehandler: Rudi Johann A Mikalsen Deres ref.: Oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Rudi Johann A Mikalsen Idrett 37

Kulturetaten Nord-Troms Friluftsråd c/o Skjervøy kommune Rådhuset 9180 SKJERVØY Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: 17/15559-13 Rudi Johan A Mikalsen 223C20 SAKSARKIV Løpenr.: Tlf. dir.innvalg: Deres ref.: Dato: 27636/18 77788388 19.04.2018 DRIFTSTILSKUDD 2018 Nord-Troms friluftsråd Vi viser til deres søknad om administrasjonsstøtte datert 30.01.18 (vårt saksnummer: 17/15559-4). Fylkesrådet i Troms har den 03.04.18 fordelt driftstilskudd til friluftsrådene og forum for natur og friluftsliv (FNF) i Troms for 2018. Troms fylkeskommune har den glede å tildele Nord-Troms friluftsråd kr 210 000,- i driftsmidler for 2018. Driftstilskuddet utbetales ved innsendelse av faktura og når årsrapport og regnskap for 2017 er mottatt. Fakturainformasjon: Send inn elektronisk faktura med følgende fakturainformasjon: Troms fylkeskommune Kulturetaten Postboks 338 Alnabru 0614 OSLO Faktura merkes: 10031 Send e-postfaktura (PDF) Det skal framgå på Nord-Troms friluftsråd sine hjemmesider at de er støttet av Troms fylkeskommune. Logo kan lastes ned fra fylkeskommunens hjemmesider. Vi ser fram til et fortsatt godt samarbeid med Nord-Troms friluftsråd. Besøksadresse Telefon Bankgiro Org.nr. Strandveien 13 77 78 80 00 4700 04 00064 864870732 Postadresse Postboks 6600, 9296 TROMSØ Epost mottak postmottak@tromsfylke.no Internettadresse www.tromsfylke.no 38

2 Med vennlig hilsen Vibeke Skinstad ass. fylkeskultursjef Rudi J. A. Mikalsen rådgiver Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur. Kopi: Kvænangen kommune, Postboks 114, 9161 BURFJORD Kåfjord kommune / Gáivuona suohkan, Postboks 74, 9148 OLDERDALEN Nordreisa kommune, Postboks 174, 9156 STORSLETT Skjervøy kommune, Postboks 145, 9180 SKJERVØY 39

SIW 17 WW, - wa rs Ko (L» % øk Qxl HCOWQLI W Nordreisa kommune v/ ordfører 9.0 i :IL/ 21.1% Postboks 174 9156 Storslett Forelegg POLITIMESTEREN I TROMS sikter herved Nordreisa kommune v/ ordfører, 943350833 for overtredelse av Helse ersonelloven 67 første ledd 'f. 16 første ledd 'f. strl 2005 27 for forsettlig eller grovt uaktsomt å ha overtrådt bestemmelser i loven eller i medhold av den, jf 16 første ledd, hvoretter virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, jf. 4 første ledd, hvoretter helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig, jf. legemiddelhåndteringsforskrihen 7, hvoretter helsepersonell skal sørge for at riktig legemiddel gis til riktig pasient, i riktig dose, til riktig tid og på riktig måte, jf. straffeloven 27, hvoretter et foretak kan straffes når et straffebud er overtrådt av noen som har handlet på vegne av et foretak, selv om ingen enkeltperson har utvist skyld. Anm.nr.: 13457902 2066/16-50/ KJJOOl MHEOM 28.03.2018 10:17 dokumentid: 81874517 40

17 Grunnlag:. I tiden forut for 6. april 2016 unnlot Nordreisa kommune å sørge for at håndteringen av narkotiske legemidler ved Sonjatun sykehjem var forsvarlig, idet virksomheten ikke hadde god nok opplæring i, kontroll med etterlevelsen av, og oppfølging av brudd på prosedyrene for tilberedning av legemidler, herunder kravet til dobbeltkontroll ved injeksjon. Unnlatelsen medvirket til at tilberedning av ordinert dose morfin til.. ikke ble kontrollert og at feil ved tilberedningen ikke oppdaget, med den følge at fikk injisert ca. 100 mg morfin istedenfor den legeordinerte dosen på 2,5 mg. døde senere samme natt. For overtredelsen ilegges Nordreisa kommune v/ ordfører en bot til statskassen på kl. 100000 Boten som er fastsatt i forelegget, bygger på at forelegget blir vedtatt. Ved utmålingen av boten er det følgelig lagt inn en strafferabatt på dette grunnlag. Nordreisa kommune v/ ordfører underrettes om at dersom forelegget ikke vedtas, slik at saken må oversendes til domstolen for pådømmelse, bortfaller strafferabatten. I retten vil det bli lagt ned påstand om bot på kr. 120000, og det vil i tillegg bli krevd saksomkostninger til det offentlige. V edtakelse av forelegget frist og betaling: Nordreisa kommune v/ ordfører oppfordres til å ta standpunkt til forelegget og returnere et eksemplar i undertegnet stand innen 5 fem - dager fra mottakelse. Betaling av boten anses ikke som vedtakelse. Når forelegget er vedtatt og returnert politiet, videresendes det til Statens irmlo'evingssentral (SI), som sender ut faktura. Betaling kan også skje direkte til politidistriktet. Etter at faktura er mottatt fra SI, kan Nordreisa kommune v/ ordfører søke SI om å få betale forelegget/kravet i avdrag eller få utsatt betalingen. Mer informasjon om betaling, avdragsordning og betalingsutsettelse kan finnes på 815 nettsted: www.statens-innkrevin ssentralno, eller ved å lese informasjonen på baksiden av giro som Nordreisa kommune v/ ordfører får tilsendt fra SI. Konsekvenser av at Nordreisa kommune v/ ordfører vedtar forelegget: Vedtakelsen av forelegget er frivillig og innebærer at straffesaken avgjøres endelig og uten domstolsbehandling. Vedtakelsen har samme virkning som en endelig dom og kan vanligvis ikke påankes. - Vedtatt forelegg kan få betydning også utenfor straffesaken. Dette gjelder for eksempel adgang til å beholde eller få offentlige bevillinger og autorisasjoner, bl a bevertningsbevillinger. Hvis det er voldt skade, kan vedtatt forelegg få betydning ved et eventuelt erstatnings- eller forsikringsoppgjør. Anm.nr.: 13457902 2066/16-50/KJJ001 forelegg side 2 av 4 I-':.-. o», rur-.:,. a,!... H ':=- =-. ',;!w, hu.. ;, 1i.:_,;l::.[.!1\;:x117/;1!/ 41

17 Forelegget vedtas Anm.nr.: 13457902 2066/16-50 Nordreisa kommune Vi ordfører. 943350833 Sted og dato 5. /? Underskrift,. ma! Øra/' x' Å/Wzåaäsa Verges undersk ' Forelegget vedtas IKKE Anm.nr.: 13457902 2066/16 50 Nordreisa kommune vl ordfører. 943350833 [] Jeg er ikke skyldig. Det oppfordres til å begrunne dette nærmere og oppgi eventuelle vitner som ønskes avhørt. Disse opplysningene kan gis på baksiden. Saken vil som regel bli sendt tingretten for hovedforhandling med vitneførsei. Normalt vil det bli nedla t åstand om saksomkostnin er. D Jeg godtar ikke botens størrelse. Saken vil som regel bli sendt tingretten for forenklet rettergang (tilståelsesdom). F orelegg hvor det er ilagt tap av fareretf/sperrefris! for førere, inndragningskrav, erstatningskrav eller relir'ghetstap: D Jeg godtar ikke tap av førerett/sperrefrist. [] Jeg godtar ikke inndragningskravet. [l Jeg godtar ikke erstatningskravet. [] Jeg godtar ikke rettighetstap. Sted og dato Underskrift Verges underskrift Anm.nr.: 13457902 2066/16-50/ KJJOOl forelegg side 4 av 4 MHEOM 28.03.2018 10:17 tiokumeniiid: 81874517 42

17 Et vedtatt forelegg for overtredelse av bestemmelser i straffeloven (2005) kapittel 26 (dvs. 291-318) eller straffeloven (2005) 322 jf 321 og 328 jf 327, medfører på samme måte som en dom registrering i DNA identitetsregisteret. Konsekvenser av at Nordreisa kommune v/ ordfører ikke vedtar forelegget: Dersom forelegget ikke vedtas, oppfordres Nordreisa kommune v/ ordfører til innen 5 fem - dager å oppgi grunnen til dette. Dette kan skrives i rubrikken til slutt i forelegget, på baksiden av forelegget eller i eget brev. Vedtas ikke forelegget, vil saken normalt bli sendt retten for pådømmelse. Forelegget er utferdiget etter ordre fra Riksadvokaten av 20.03.2018. Troms politidistrikt, 27.03.2018 Kirsti Jullum Jensen politiadvokat Amn.nr.: 13457902 2066/16 50/ KJJ001 forelegg side 3 av 4 smi 43

Fylkesmannen i Troms Romssa Fylkkamänni Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Anette Moltu Thyrhaug 77 64 20 49 14.04.2018 2018/534-14 733.0 Deres dato Deres ref. 01.03.2018 He e E. Nicolaisen Nordreisa kommune ved rådmann Postboks 174 1942 Nordreisa Innvilget tilskudd - " Helseteknologi i Nord-Troms " Fylkesmannen innvilger tilskudd på imitil kroner 305 000 til spredning av velferdsteknologi innen trygghet og mestringsoppdraget over Kap. 0761 post 68 på statsbudsjettet for 2018. Tilskuddsbeløpet som utbetales i år er 305 000 kroner, og inkludert overført sum på 456 245 kroner fra 2017, har dere da 761 245 kroner til disposisjon i 2018. Beløpet skal benyttes til det interkommunale tiltaket «Helseteknologi i Nord- Troms». Nordreisa er vertskommune for prosjektet, som inkluderer Kvænangen, Kåfjord, Skjervøy, Storfjord og Lyngen. Det må søkes på nytt for innvilgelse av tilskudd i 2019, og det er anledning til å be om overføring av midler til 2019. Tilskuddsordningen følger opp Meld. St. 29 (2012-2013) "Morgendagens omsorg" og inngår i Nasjonalt program for velferdsteknologi, som er en del av Omsorgsplan 2020. Hovedmålet for programmet er at velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i omsorgstjenestene innen 2020. Innstilling til tildeling er gjort i samarbeid mellom Helsedirektoratet v/nasjonalt program for velferdsteknologi og Fylkesmannen. I vurderingen har vi blant annet lagt vekt på prosjekter som er klare for implementering og som er gode ambassadører for videre spredning av velferdsteknologi i fylket, regionen og landet. Vi har prioritert å innvilge flest mulig søknader innenfor et begrenset budsjett, derfor innvilges søknaden kun delvis. Søknaden om visningsleilighet behandles separat, og dere tilskrives separat om utfallet for denne søknaden. På samme måte vil dere få tilbakemelding separat fra tildelingsrunden på Kompetanse og innovasjonstilskuddet, til ytterligere styrking av hovedprosjektet. VILKÅR FOR TILSKUDDET Mål, føringer og vilkår Tilskuddet er en stimuleringsordning for delvis dekning av utgifter til prosjektledelse og implementeringsstøtte i kommunene. Kommunene som får tilskudd vil få oppfølging underveis i prosjektperioden i form av nettverkssamlinger og individuelt tilpasset prosessveiledning til tj enesteinnovasjonsprosesser, samt støtte til anskaffelsesprosesser og opplæringstiltak. Det gis ikke tilskudd til anskaffelse av utstyr. Fylkeshuset. Strandvegen 13 Telefon: 77 64 20 00 Avdeling fmtrpostmottak@fylkesmannen.no Postboks 6105. 9291 Tromsø Telefaks: 77 64 21 39 Helse- og www.fylkesmannen.no/troms omsorgsavdelingen 44

Side 2 av 4 Tilskuddet skal brukes i samsvar med regelverket for ordningen og kravene i dette brevet, og kan ikke omdisponeres til andre formål uten skriftlig godkjennelse fra Helsedirektoratet. RAPPORTERINGSKRAV Rapportering månedlig Det skal rapporteres på prosjektets fremdrift, risiko og måloppnåelse en gang pr måned til Nasjonalt program for velferdsteknologi etter nærmere anvisning. Rapporteringsfrist 2019 Frist for rapportering er 1. april neste år. For prosj ekter/aktiviteter/drift som går over flere år, skal dere rapportere hvert år dere mottar tilskudd. Det vises til fylkesmannens felles rapporteringsskjema for Kompetanse og innovasjonstilskuddet. Rapportering på måloppnåelse Rapporteringen skal beskrive hvordan og i hvilken grad målene for tilskuddet er oppnådd. Dette gjør dere ved å rapportere på følgende rapporteringskrav: 0 Følges oppgitt fremdriftsplan i prosjektet? 0 Hvem er samarbeidspartnere i prosjektet og hvordan er status med tanke på samarbeid? ' Hva er status for implementering av velferdsteknologi i kommunene etter fastsatte måltall, hvilke tjenesteinnovasjoner som er gjennomført og hvilke endringer dette har resultert i? 0 Hva er forventede og realiserte gevinster av prosjektet for kommunen (spart tid, unngåtte kostnader, økt kvalitet)? 0 Hvordan er kommunens planer for skalering av løsningene og overgang til løpende driftsfase, herunder planer for investering og drift av løsninger?. Hvordan er brukermedvirkning sikret i prosjektet? ' Angi på hvilken måte pasienter, brukere og pårørende er involvert? ' Hva er resultater for brukerne? Regnskapsrapportering Det skal føres regnskap for tilskuddet, skilt fra det øvrige regnskapet for eksempel med en prosjektkode. Regnskapet skal kun vise hvilke utgifter som er dekket av tilskuddet. Rapporteringsmalen inneholder ferdig definerte utgiftskategorier som regnskapstallene skal føres inn i. I tillegg skal det legges ved regnskapsutskrift direkte fra økonomisystemet som viser hvilke artskonti utgiftene er fordelt på. Utskriften kan vise utgifter aggregert per art og trenger ikke å vise de enkelte bilagene. Se mer informasjon om krav til regnskapet i standardvilkårene. Revisorkontroll Regnskapet skal revideres av registrert revisor, statsautorisert revisor eller oppdragsansvarli g kommunerevisor (jf. 11 i forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner) i samsvar med Den norske revisorforenings standard ISA 805 Særlige hensyn ved revisjon av enkeltstående regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i en regnskapsoppstilling. Tilskuddsmottaker må gi revisor en kopi av dette brevet før revisorkontroll. 45

Side 3 av 4 Dersom innvilget tilskudd er høyere enn 100 000 kroner, mens forbruket er lavere enn 100 000 kroner, kan det leveres revisorbekreftelse for to år av gangen. Krav til revisorbekreftelse gjelder ikke for:. tilskuddsbeløp mindre enn 100 000 kroner. tilskudd til statlige virksomheter og forvaltningsorgan underlagt Riksrevisjonens regnskapsrevisjon. tilskudd til helseforetak, såfremt prosjektregnskapet inngår i foretakets reviderte totalregnskap. mindre aksjeselskaper som oppfyller Skatteetatens vilkår for å kunne unntas revisjonsplikt og som har registrert dette i Regnskapsregisteret KLAGERETT Dere har ikke klagerett på avgjørelsen. Dette følger av forvaltningsloven 28. AKSEPT AV VILKÅR Tilskuddet utbetales når Fylkesmamien har mottatt vedlagt «Aksept av vilkår». Akseptbrevet må returneres senest 3 uker etter mottatt brev. Innvilgelse av tilskudd kan trekkes tilbake etter en purring. All korrespondanse må merkes med vår referanse 18/534. Vi ønsker dere lykke til med arbeidet og ser fram til å høre om resultatene! Med hilsen Svein R. Steinert e.f. fylkeslege Anette Moltu Thyrhaug fagansvarlig Vedlegg: Standardvilkår for tilskudd fra Helsedirektoratet Aksept av vilkår Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer. Dokumentet sendes kun i elektronisk versjon. 46

47 Side 4 av 4

STANDARDVILKÅR FOR TILSKUDD FRA HELSEDIREKTORATEI' Gi beskjed om endringer Helsedirektoratet må ha skriftlig beskjed så fort som mulig om endringer i mottakers adresse, kontonummer og kontaktperson. Mottakere uten faste ansatte må informere om ny leder og/eller økonomiansvarlig/kasserer. Generelle vilkår Anskaffes det utstyr ut over det som er forutsatt i tilskuddsbrevet, eller ut over det som betraktes som rimelig, kan Helsedirektoratet kreve at mottaker tilbakebetaler verdien når prosjektet/aktiviteten/driften er avsluttet. Investeringer og utstyr som kjøpes inn, kan regnes som Helsedirektoratets eiendom. Utgifter til reise-, kost- og nattillegg må ikke overstige satsene i Statens reiseregulativ, jf. Statens personalhåndbok. Lønnsmidler til mottakere som hovedsakelig finansieres av offentlige tilskudd skal ikke overstige hva som er rimelig i forhold til statlige lønninger. Lov (forskrift) om offentlig anskaffelse og krav til kjøp av varer og tjenester Tilskuddsmottakere som er omfattet av lov og forskrift om offentlige anskaffelser må følge denne ved bruk av tilskuddsmidler. Lovens grunnleggende krav er å sikre konkurranse, forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet, og at utvelgelsen skal skje etter ikkediskriminerende og objektiv kriterier. I noen tilfeller vil det være vanskelig å vurdere om man er omfattet av lov og forskrift. Tilskuddsmottakere som hovedsakelig er finansiert av offentlige midler (over 50 prosent) må vurdere hvorvidt de er omfattet av forskriften. Følgende virksomheter er omfattet av forskriften jf. forskrift om offentlige anskaffelser 1-2: 1. Forskrift gjelder statlige, kommunale, fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer og sammenslutninger dannet av en eller flere av disse 2. Et offentligrettsli g organ er ethvert organ: a. som tjener allmennhetens behov, og ikke er av industriell eller forretningsmessig karakter, og b. som er et selvstendig rettssubjekt og c. som i hovedsak er finansiert av myndigheter eller organer som nevnt i første ledd, eller hvis forvaltning er underlagt slike myndigheters eller organers kontroll, eller som har et administrasjons-, ledelses- eller kontrollorgan der over halvparten av medlemmene er oppnevnt av slike myndigheter eller organer. Regnskap Tilskuddet gis som nettotilskudd, med unntak av tilskudd til frivillige organisasjoner. Inntekter Regnskap som sendes til Helsedirektoratet, må omfatte alle inntekter som relaterer seg til prosjektet/aktiviteten/driften det er gitt tilskudd til. Unntaket er momskompensasjon for frivillige organisasjoner som omtales under. Inntekter knyttet til arbeidet eller de utgiftene 48

Side 2 av 3 som er ført, skal også føres opp i regnskapet. Eksempler kan være sykelønnsrefusjoner, inntekter på salg av utstyr, varer eller tjenester. Momskompensasjon til frivillige organisasjoner Frivillige organisasjoner kan søke om momskompensasjon fra Lotteri- og stiftelsestilsynet. Dette er en egen tilskuddsordning, og skal holdes utenom regnskapstallet som innrapporteres for prosjektet/aktiviteten/driften. Alternativt skal momskompensasjonen merkes tydelig, slik at et eventuelt overskudd som skyldes momskompensasjon ikke trekkes fra fremtidige tilskudd eller kreves tilbakebetalt. Tilskuddets varighet og bruk av ubrukt tilskudd Tilskuddet er innvilget for dette året. Bruk av ubrukt tilskudd: ]. Tilbakebetaling av tilskudd: Hvis det på slutten av året gjenstår ubrukte tilskuddsmidler og dere ikke benytter hele tilskuddet til prosjektet/aktiviteten/driften, må ubrukt tilskudd tilbakebetales umiddelbart til Helsedirektoratets kontonummer 7694 05 12162, merket med kapittel, post og vår referanse 14/4963. Helsedirektoratet skal informeres om tilbakebetaling med e-post til tilskuddøhelsedirno merket med vår referanse 14/4963. 2. Avkortning av neste års tilskudd dersom det også søkes om nytt tilskudd: Hvis det på slutten av året gjenstår ubrukte tilskuddsmidler og dere skal søke om nytt tilskudd det påfølgende året, kan dere enten tilbakebetale ubrukte midler eller så vil neste års tildeling kunne avkortes mot de ubrukte midlene. Dette krever en ny fullstendig søknad som sendes inn i henhold til kunngjøring og årlig søknadsprosedyre. Søknadsbeløpet må inneholde både ubrukt tilskudd og nytt tilskudd. 3. Overføring av tilskuddsmidler dersom prosjektet skal ferdigstilles/avsluttes kun ett år: Hvis det på slutten av året gjenstår ubrukte tilskuddsmidler og prosjektet ikke er ferdigstilt, kan det søkes om å få overført tilskuddet ett år. Dette krever en kortfattet søknad pr brev eller e-post. Saksbehandler vurderer behov for ytterligere opplysninger eller en helt ny søknad, før overføring kan behandles. Mulige reaksjonsformer dersom mottaker gir uriktige opplysninger eller ikke bruker tilskuddet i samsvar med fastsatte betingelser Dersom mottaker ikke opptrer i samsvar med forutsetningene gitt i tilskuddsbrevet og regelverket, kan hele eller deler av tilskuddet kreves tilbakebetalt. Mislighold kan få rettslig forfølgelse. Generelle vilkår Eventuelle investeringer og utstyr som kjøpes inn, regnes som Helsedirektoratets eiendom. Anskaffes det utstyr ut over det som er forutsatt i tilskuddsbrevet, eller ut over det som betraktes som rimelig, kan Helsedirektoratet kreve at mottaker tilbakebetaler verdien når prosjektet/aktiviteten/driften er avsluttet. Utgifter til reise-, kost- og nattillegg må ikke overstige satsene i Statens reiseregulativ, jf. Statens personalhåndbok. 49

Side 3 av 3 Dokumentinnsyn Mottaker har rett på innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18 og 19. Tilsyn eller kontroller Rapporter/resultat fra relevante offentlige tilsyn eller kontroller skal sendes inn fortløpende til Helsedirektoratet. Kontroll av tilskuddsmottakere og dokumentasjon Helsedirektoratet krever at regnskapsdata og dokumentasjon av opplysninger som ligger til grunn for søknaden eller rapporteringen, skal oppbevares for kontroll i minimum 10 år etter tilskuddet ble mottatt. Helsedirektoratets forbeholder seg retten til å kontrollere at tilskuddet brukes etter forutsetningene, og skal ha adgang til å undersøke alle dokumenter og steder som vi måtte kreve, hos tilskuddsmottaker og deres samarbeidspartnere, jf. bevilgningsreglementet 10.2. Har Helsedirektoratet delegert ansvaret for tilskuddsforvaltningen til andre, tar vi også forbehold om deres rett til kontroll. Riksrevisjonen har adgang til å kontrollere om tilskudd brukes etter forutsetningene, hjemlet i lov om Riksrevisjonen 12, 2. ledd. Kunngjøring av tilskudd Kunngjøring med søknadsfrist publiseres under www.helsedirektoratetno/tilskudd. På nettsidene våre kan dere abonnere på kunngjøringer. 50

AKSEPT AV VILKÅR Akseptbrevet må signeres og returneres så snart som mulig, senest innen 3 uker etter at tilskuddsbrevet ble mottatt. Akseptbrevet skal sendes i retur til: Fylkesmannen i Troms Eller i skannet versjon til Postboks 6105 fmt ostmottak (if lkesmannenno 9291 TROMSØ Vår referanse: 2018/534-14 Tilskuddsmottaker: Nordreisa kommune Adresse: Postboks 174 9142 Nordreisa Organisasj onsnummer Kontonummer Kontaktperson, telefonnummer og e postadresse for økonomiansvarlig Utbetalingen til mottaker bes merket med Gjelder tilskudd over statsbudsjettets kapittel 761 post 68 for budsjettåret 2018; Spredning av velferdsteknologiske løsninger. Tilskuddet innvilges Nordreisa kommune i samarbeid med de øvrige 5 kommuner i Nord- Troms. Kommunen har fått innvilget overføring av ubenyttede midler fra 2017, som kommer til fratrekk fra tilskuddet. Samlet tilsagn Overført fra 2017 Til utbetaling i 2018 761 245 456 245 305 000 Utbetalingen for 2018 blir kr. 305 000,- Mottaker av tilskuddet bekrefter med dette å ha lest og godtatt de vilkår og rapporteringskrav som er gitt i tilsagnsbrevet med referanse 2018/534-14 Mottaker bekrefter at dette skjemaet gir riktige opplysninger om kontoen som eies av tilskuddsmottaker, og at Fylkesmannen varsles ved endringer. Sted, dato og signatur Bekreftelsen skal undertegnes av styreleder eller den som har signaturmyndighet (prokura). For kommuner og fylkeskommuner skal bekreftelsen undertegnes av rådmannen eller den som har fått delegert myndighet. 51

Næringsetaten Nordreisa kommune Postboks 174 9156 STORSLETT Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: 18/4551-1 Stian Larsen 243 SAKSARKIV Løpenr.: Tlf. dir.innvalg: Deres ref.: Dato: 27232/18 77 78 80 00 18.04.2018 KOMMUNALE NÆRINGSFOND 2018 Fylkesrådet i Troms har i fylkesrådssak 63/18 vedtatt å bevilge inntil 4,2 mill. kroner til kommunale næringsfond over kap. 550, post 64, fordelt flatt med 200 000 kroner pr kommune, med unntak av kommunene i omstillingsprogrammet. Bevilgningen blir overført til deres konto i løpet av 10 virkedager. Vennligst kontroller at kontonummer er korrekt. Kommune Beløp Kontonummer Balsfjord kommune 200 000 4710.04.00126 Bardu kommune 200 000 4770.07.00131 Berg kommune 200 000 4808.07.00469 Harstad kommune 200 000 1503.88.00008 Ibestad kommune 200 000 4790.07.90011 Karlsøy kommune 200 000 4708.04.00035 Kvæfjord kommune 200 000 4760.16.28313 Kåfjord kommune 200 000 4785.07.00024 Lavangen kommune 200 000 1503.38.87008 Lenvik kommune 200 000 4776.05.02614 Lyngen kommune 200 000 4785.07.00059 Målselv kommune 200 000 4715.02.00373 Nordreisa kommune 200 000 4740.05.03954 Salangen kommune 200 000 7878.06.50752 Skjervøy kommune 200 000 4740.05.04578 Skånland kommune 200 000 4760.02.02134 Storfjord kommune 200 000 4785.07.00016 Sørreisa kommune 200 000 4705.02.00147 Torsken kommune 200 000 4808.07.00191 Tranøy kommune 200 000 4811.09.00433 Tromsø kommune 200 000 4750.05.08236 SUM 4 200 000 Besøksadresse Telefon Bankgiro Org.nr. Strandveien 13 77 78 80 00 4700 04 00064 864870732 Postadresse Postboks 6600, 9296 TROMSØ Epost mottak postmottak@tromsfylke.no Internettadresse www.tromsfylke.no 52

KMD retningslinjer og forskrifter I kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD) retningslinjer for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler, åpnes det for at fylkeskommunen kan delegere forvaltningsoppgaver til kommuner og regionråd. I Troms er dette gjort i form av at kommunene får tildelt årlige næringsfond, som forvaltes på fylkeskommunens vegne. Selv om forvaltningen delegeres, er fylkeskommunen allikevel ansvarlig overfor KMD for at midlene forvaltes i tråd med retningslinjer og forskrifter fra departementet. I tillegg har fylkeskommunen, v/ næringsetaten, ansvaret for å kvalitetssikre den årlige rapporteringen fra kommunene før rapporten blir videresendt. Ny målstruktur KMD har endret målene for programkategori 13.50. Kommunale næringsfond bevilges fra programkategori 550.64 - Inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn. Vi ber kommunene setter seg inn i nye retningslinjer, nye KMD kategorier og oppdatert forskrift. Vilkår tilknyttet bruken av virkemidlene 1. Kommunen har ansvaret for å forvalte midlene, dette inkluderer bevilgningsmyndighet, ansvar for- kunngjøring, saksbehandling, oppfølging, rapportering og kontroll. 2. Midlene skal forvaltes i samsvar med retningslinjer for distrikts og- regionalpolitiske virkemidler, forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler, Stortingets budsjettvedtak, oppdragsbrevet fra KMD og gjeldende lover/regelverk, herunder blant annet forvaltningsloven, offentlighetsloven og regelverk for offentlige anskaffelser. Retningslinjer og forskrift er vedlagt. 3. Kunngjøring: Alle tilskuddsordninger skal være søknadsbaserte og kunngjøres på regionalforvaltning.no (RF), forvalterens nettside og på en slik måte at målgruppen nås. Kunngjøringen skal inneholde formål med tilskuddsordningen, tildelingskriterier, alle opplysninger og/eller dokumentasjon søkeren må oppgi i søknaden og eventuell søknadsfrist. Navnet på støtteordningen skal være «Kommunalt næringsfond». 4. Søknader: Det er obligatorisk for alle søkere til kommunalt næringsfond å bruke søknadsmodulen regionalforvaltning.no. 5. Administrasjonskostnader: Alle forvaltere kan bruke inntil 5 % av midlene de forvalter selv, til å dekke egne administrasjons- og gjennomføringskostnader. Dersom kommunen velger å benytte seg av dette, må det utstedes tilsagn med kommunen som mottaker og midlene må forvaltes som et hvert annet prosjekt som oppnår finansiering fra næringsfondet. Bruk «Administrasjon» og kommunens navn som prosjektnavn. (Se vedlagte retningslinjer kapittel 2.1 for definisjon av administrasjonskostnader). 6. Renter: Kommunalt næringsfond skal plasseres på en rentebærende konto, renter fra fondet skal tilfalle ordningen. 7. Kontroll: Tilskuddsforvalteren, Riksrevisjonen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har adgang til å iverksette kontroll med at midlene brukes etter forutsetningene. Rapportering 8. Kommunen skal rapportere via regionalforvaltning.no på bruken av kommunale næringsfond innen 1.2.2019. Dersom kommunen ikke rapporterer innen fristen, vil ikke nye midler bli tildelt i 2019. 2 53

Konsekvenser ved feil bruk og manglende rapportering 9. Ved manglende rapportering, feil forvaltning og/eller bruk av midlene kan tilskuddet påfølgende år reduseres eller bortfalle. Generell informasjon: Navn på budsjettområde På regionalforvaltning.no skal navnet på budsjettområdet være «Kommunalt næringsfond 2018». Publisering av støtteordning i RF Navn på støtteordning: For å gjøre det lettere for søkere å finne frem til riktig støtteordning på regionalforvaltning.no skal navnet på støtteordningen være «Kommunalt Næringsfond». Dette er den mest brukte betegnelsen av øvrige kommuner i landet. Det er ikke nødvendig å inkludere kommunenavnet i støtteordningen, da dette kommer opp automatisk. Søknadsfrist: Det anbefales at man har en støtteordning uten søknadsfrister i regionalforvaltning.no, og at man har en tekst der man skriver «løpende saksbehandling». Man kan allikevel behandle saker ved gitte tidsintervall i kommunen, så lenge man skriver dette i publiseringsteksten. Dette anbefales fordi støtteordningen forsvinner fra systemet ved utløp av fristen, og man vil ikke klare å finne den igjen med mindre ny søknadsfrist settes. Forvaltning av kommunale næringsfond Vedlagte retningslinjer gir en god forklaring på hvilke generelle krav som må følges ved forvaltning av kommunale næringsfond. I tillegg er forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler vedlagt, da den regulerer forholdet mellom kommunen og støttemottakerne. I disse dokumentene finnes blant annet krav til publisering av støtteordning, krav til hva som må være med i et tilskuddsbrev, hva man kan støtte, hva man ikke kan støtte, informasjon om statsstøtteregelverket og prosesskrav ved tildeling av bagatellstøtte. Bagatellmessig støtte Kommunene har anledning til å gi tilskudd til bl.a. bedrifter, men da under forutsetning av at det gis i samsvar med EØS avtalen (jfr. retningslinjene kap. 2.2). Å gi offentlige tilskudd til bedrifter er normalt sett ikke lov, men bagatellstøtteregelverket gjør det mulig å gjøre unntak fra dette under visse forutsetninger. Det følger noen prosesskrav og begrensninger tilknyttet det å gi bagatellstøtte, disse er detaljert beskrevet i retningslinjene kapittel 7.5. Hva kan ikke støttes? Det presiseres særskilt at det ikke er anledning til å finansiere følgende med midler fra kommunalt næringsfond (listen er ikke uttømmende, ser retningslinjer og forskrift for ytterligere informasjon): Lønn til personell fast ansatt i kommunen (administrasjonsmidlene til virkemiddelordningen er unntaket fra dette 5 %). Politikkforberedende aktiviteter internt i kommunen eller i regi av kommunen, herunder kjøp av tjenester i samband med utforming av nye tiltak og lovpålagte eller egen initierte plan- og strategiprosesser. Utgifter som har karakter av årlig driftsstøtte eller kostnadsandel i samarbeid som kommunen er fast deltaker i, slik som regionråd, destinasjonsselskap eller andre samarbeidsselskap. Drift av, eller investering i, kommunale lovpålagte oppgaver utført av kommunen eller andre. Innskudd av aksjekapital, lån eller driftstilskudd til selskap som kommunen er medeier i eller eneeier av. 3 54

4 Med vennlig hilsen Kristine Østrem Nordal kst. avdelingsleder Stian Larsen Rådgiver Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur. Vedlegg: 1. Forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler 2. Retningslinjer for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler 55

Retningslinjer for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler Innledning Følgende retningslinjer, forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler og det årlige oppdragsbrevet til fylkeskommunene regulerer forvaltningen og bruken av Kommunal- og moderniseringsdepartementets - kapittel 550 Omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn i distriktene o post 62 Bedriftsrettede lån- og tilskuddsordninger i distriktene, kan nyttes under kap. 550 post 64, o post 64 Inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn, kan nyttes under kap. 550 post 62, - kapittel 553 Omstillingsdyktige regioner o post 60 Regionale tiltak for utvikling av næringsmiljøer og tilgang til kompetanse, kan nyttes under kap. 553 post 63 og 65, o post 63 Grenseregionale Interreg-program, kan nyttes under kap. 553 post 60 og 65, o post 65 Omstillingsprogrammer under akutte endringer i arbeidsmarkedet, kan nyttes under kap. 553 post 60 og 63. Statsbudsjettet og det årlige oppdragsbrevet til fylkeskommunene setter de overordnede politiske føringer og rammer for bruken av virkemidlene. Forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler regulerer forholdet mellom forvalter og søker. Forskriften fastsetter hovedsakelig søkers rettigheter og plikter. Retningslinjene retter seg mot forvalterne og fastsetter bestemmelser for forvaltningen og bruken av midlene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet tildeler øremerket ramme til fylkeskommunene gjennom årlig oppdragsbrev. Fylkeskommunen skal påse at forvaltningen organiseres på en effektiv, forsvarlig og hensiktsmessig måte. Fylkeskommunene er ansvarlig ovenfor Kommunal- og moderniseringsdepartementet for at midlene forvaltes og brukes i tråd med de overnevnte regelverkene og under enhver tid gjeldende lover og regler. Retningslinjene er vedtatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet og trer i kraft 1.1.2017. Bokmål Side 1 56

Innholdsfortegnelse 1. Innledende bestemmelser... 3 1.1 Formål... 4 1.2 Geografisk virkeområde... 4 1.3 Regionalt samarbeid og partnerskap... 4 1.4 Fylkeskommunene... 5 1.5 Konsekvenser ved feil bruk av midlene... 5 2. Bruk av midlene... 6 2.1 Godtgjørelse for forvaltningsoppgaver... 6 2.1.1 Innovasjon Norge... 6 2.1.2 Ungt entreprenørskap... 6 2.2 Hva kan midlene brukes til... 7 2.3 Avgrensning av virkemiddelbruken... 8 3. Delegering av forvaltningen... 8 3.1 Delegering av forvaltningsoppgaver... 8 3.2 Stadfestelse av delegasjon... 8 4. Etablering av tilskuddsordninger... 9 4.1 Kunngjøring... 10 4.2 Søknadsbehandling... 10 4.2.1 Veiledningsplikt... 10 4.2.2 Saksbehandlingstid og foreløpig svar... 10 4.2.3 Habilitet... 10 4.2.4 Vedtak om avslag... 10 4.2.5 Vedtak om tildeling... 11 4.2.6 Registrering av tilsagn... 11 4.2.7 Utbetaling... 11 4.2.8 Innsyn... 12 4.2.9 Klage... 12 4.3 Oppfølging, kontroll og evaluering... 12 4.3.1 Oppfølging og kontroll... 12 4.3.2 Evaluering av tilskuddsordningene... 12 5. Innovasjon Norge... 13 5.1.1 Risikolån... 13 5.1.2 Garantier... 13 5.1.3 Tapsfond... 13 6. Krav til internkontroll... 14 7. Tilskudd og reglene om offentlig støtte... 15 7.1 Generelt... 15 7.2 Hva er offentlig støtte?... 15 7.3 Registreringssplikt... 16 7.4 Om offentlig støtte... 17 7.5 Bagatellstøtte (de minimis)... 17 7.5.1 Fremgangsmåte ved tildeling av bagatellstøtte... 17 7.5.2 Kumulasjon... 18 7.5.3 Beregning av beløpsgrense... 19 Side 2 57

7.5.4 Lån som bagatellmessig støtte... 19 7.6 Det alminnelige gruppeunntaket... 19 7.6.1 Meldeplikt ved bruk av gruppeunntak... 20 7.7 Støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning... 21 1. INNLEDENDE BESTEMMELSER Side 3 58

Retningslinjer for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler 1.1 Formål De distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene skal bidra til å realisere nasjonale og fylkeskommunale mål for regional utvikling tilpasset regionale forutsetninger. 1.2 Geografisk virkeområde Kap. 550, post 62 Bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger i distriktene skal brukes innenfor virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte 1. Kap. 550, post 64 Inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn skal brukes i områder med særlige distriktsutfordringer. Det er fylkeskommunenes ansvar å vurdere hvilke områder som har særlige distriktsutfordringer i sitt fylke jf. distriktsindeksen. Disse områdene kan være utenfor virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte. Kap. 553, post 60 Regionale tiltak for utvikling av næringsmiljøer og tilgang til kompetanse kan brukes i hele landet. Kap. 553, post 63 Grenseregionale Interreg-program skal brukes i programområdene gitt for det enkelte program. Kap. 553, post 65 Omstillingsprogrammer ved akutte endringer i arbeidsmarkedet kan brukes i hele landet. 1.3 Regionalt samarbeid og partnerskap Fylkeskommunene tar som folkevalgt organ den endelige avgjørelsen om prioriteringen av virkemidlene. Fylkeskommunene skal legge til rette for prosesser som sikrer god dialog med regionale og lokale aktører om mål, utfordringer og strategier som bidrar til samarbeid om tiltak og bruk av ressurser og legge vekt på virkemidler som erfaringsmessig gir best resultat. Det skal sikres god forankring av fylkeskommunenes prioriteringer i regionale partnerskap hvor kommuner, næringsliv, virkemiddelaktører, private organisasjoner, FoU- og utdanningsinstitusjoner, Sametinget og samiske næringsorganisasjoner samt eventuelt andre aktører der dette er formålstjenlig, er representert. Roller og mandat innenfor de enkelte samarbeidsforumene må avklares, inkludert forståelsen av partnerskapsbegrepet i de konkrete situasjonene. Fylkeskommunene, kommunene og Innovasjon Norge må avklare en passende 1 Jf. Forskrift om virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte og regional transportstøtte (FOR-2014-06-17-807. Bokmål Side 4 VEDLEGG 7 RETNINGSLINJER FOR DISTRIKTS- OG REGIONALPOLITIS(445744) 59

ansvarsfordeling og samordning i de tilfeller flere kan støtte samme tiltak i tråd med gjeldende regelverk. 1.4 Fylkeskommunene Fylkeskommunen har fullmakt til å: a) Bestemme i hvilket år tilsagnet skal gis. b) Avgjøre hvor lenge tilsagnet skal gjelde. c) Behandle søknader om forlengelse. d) Bevilge ubenyttede midler til nye tiltak i tråd med de målene som er satt for bevilgningene. Fylkeskommunene kan gjøre følgende med midlene: 1. Forvalte midlene selv ved å utarbeide tilskuddsordninger. 2 Unntaksvis kan fylkeskommunen tildele enkelttilskudd ved særskilt å navngi mottakeren i budsjettvedtak fattet av fylkestinget. 2. Delegere forvaltningen til kommuner, regionråd, Innovasjon Norge, Siva, Forskningsrådet, andre offentlige forvaltere og unntaksvis til ikke offentlig heleide aktører 3. 3. Finansiere utviklingsprosjekter/programmer i regi av fylkeskommunen. 4. Medfinansiere nasjonale programmer og satsinger dersom dette er i tråd med gjeldende nasjonale føringer. Renteinntekter skal ikke brukes til andre formål. 1.5 Konsekvenser ved feil bruk av midlene Dersom departementet oppdager feil forvaltning eller bruk av midlene vil fylkeskommunen dette gjelder bli varslet i eget brev. Fylkeskommunen har mulighet til å komme med sin vurdering av saken før departementet konkluderer. Alle fylkeskommunene vil bli varslet ved feil bruk av midlene i andre fylkeskommuner, slik at de kan korrigere tilsvarende bruk av midler. Gjentatt feilbruk kan medføre krav om tilbakebetaling ved en reduksjon av bevilgningen på tilsvarende beløp det påfølgende budsjettår. Dersom fylkeskommunene oppdager gal forvaltning eller feil bruk av midlene hos andre forvaltere gjelder punkt. 3.2 nr. 6 i retningslinjene eller bestemmelser fastsatt i kontrakten som regulerer delegasjonen. 2 Se punkt 4 for etablering av tilskuddsordninger. 3 Se punkt 3 for delegasjon av forvaltningen. Side 5 60

2. BRUK AV MIDLENE 2.1 Godtgjørelse for forvaltningsoppgaver Alle 4 forvaltere kan bruke inntil fem prosent av midlene de forvalter selv, til å dekke egne administrasjons- og gjennomføringskostnader. For Technical Assistance i gjennomføringen av Interreg VA over kap. 553, post 63 kan inntil 10 prosent av administrasjons- og gjennomføringskostnadene dekkes (jf. reglene i det enkelte program). I tillegg kan midlene dekke kostnader ved eventuell evaluering av forvaltningen og tilskuddsordningene. Administrasjons- og gjennomføringskostnadene skal være tilknyttet de ansatte hos tilskuddsforvalteren som utfører følgende oppgaver: a) fordeling av midler til innsatsområder, herunder tildeling og oppfølging av rammer til Innovasjon Norge, kommuner og regioner b) forvaltning av tilskuddsordninger, herunder kunngjøring, registrering av faste data, søknadsbehandling, registrering av gitte tilsagn, utbetalinger, registrering i regnskapet, behandling av dokumentasjon, veiledning, prosjektoppfølging, rapportering, kontroll og eventuell klagebehandling Administrasjons- og gjennomføringskostnader er følgende: Personalkostnader: lønnsutgifter, pensjon, sosiale kostnader og lignende Overhead: indirekte kostnader tilknyttet medarbeidere, IT, kontorutgifter og tilhørende administrative tjenester. Reisekostnader: midlene kan brukes til å kompensere for utgifter hos aktører fra næringslivet, herunder tapt arbeidsfortjeneste, møtegodtgjørelse og reiseutgifter i forbindelse med deltakelse i partnerskapsarbeid ved forvaltningen av midlene, innenfor statens reiseregulativ 5 2.1.1 Innovasjon Norge Fylkeskommunene skal dekke administrasjons- og gjennomføringskostnader for oppdrag de gir Innovasjon Norge og som blir finansiert over kap. 550 og kap 553, dersom disse ikke er dekket av departementet. 2.1.2 Ungt entreprenørskap For Ungt Entreprenørskap i hvert fylke kan fylkeskommunen dekke samtlige kostnader tilknyttet drift og aktiviteter i programperioden. 4 Dette gjelder ikke for de nasjonale virkemiddelaktørene, Innovasjon Norge, Siva og Norges Forskningsråd. 5 Godtgjørelsen kan også dekke utgifter hos aktører fra næringslivet innenfor rammene statens reiseregulativ fastsetter, se: Statens reiseregulativ Side 6 61

2.2 Hva midlene kan brukes til Fylkeskommunene og kommunene kan tildele tilskudd til prosjekt/tiltak med hjemmel i forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler. Tilskuddet skal ha utløsende effekt. Tilskudd kan tildeles til følgende typer prosjekt/tiltak: a) prosjekt/tiltak hvor formålet er å utvikle tilbud og rammebetingelser som kan styrke og videreutvikle næringslivet og det regionale arbeidsmarkedet b) prosjekt/tiltak som bidrar til at regioner og lokalsamfunn blir mer attraktive å bo i og flytte til Tilskudd under a) og b) over kan også tildeles til virksomheter, så framt tilskuddet er innenfor gruppeunntakene i lov om offentlig støtte og tjenestene ikke blir tilbudt av Innovasjon Norge. Med prosjekt og tiltak menes oppgaver og aktiviteter som: 1. er tidsbegrenset, tilskudd kan kun gis i inntil 5 år, selv om prosjektet har lenger varighet 2. har fokus på utprøving, initiering og oppstart 3. har organisering, kostnader og finansiering som er direkte tilknyttet prosjektets/tiltakets formål 4. skal lede frem til et bestemt resultat Tilskudd til nasjonale program for nærings- og samfunnsutvikling, som for eksempel NCE, ARENA, Næringshageprogrammet, VRI og Inkubatorprogrammet kan tildeles på de samme vilkårene som de notifiserte ordningene, og gå utover tidsbegrensingen på fem år. Fylkeskommunene skal ikke gi støtte til investerings- og utviklingsprosjekt i enkeltbedrifter eller til etablerere, men har et strategisk ansvar for bruk av midlene til dette formål. Fylkeskommunene skal bruke Innovasjon Norge som operatør. Kommunene kan med de kommunale og regionale næringsfondene gi tilskudd til bedrifter, næringshager og inkubatorer. Samtlige tilskudd/støtte må tildeles i samsvar med EØS-avtalen. Se kapittel 7. Innovasjon Norge forvalter følgende bedriftsrettede tilskudd: 1. distriktsrettede investeringstilskudd og utviklingstilskudd til enkeltbedrifter og til etablerere 2. risikolån, herunder ansvarlige lån, gjeldsbrevslån og pantelån 3. garantier for investeringslån og driftskreditter Ytterligere tildelingskriterier er beskrevet i tilknyting til den enkelte post i oppdragsbrevet om tilskudd til fylkeskommunene under programkategori 13.50 Distrikts og regionalpolitikk. Side 7 62

2.3 Avgrensning av virkemiddelbruken Fylkeskommunen eller andre forvaltere skal ikke bruke midlene til eller tildele midler til følgende: 1. drift av næringsvirksomhet eller organisasjoner 2. kausjon eller annen økonomisk garanti 3. direkte eller indirekte investeringer i virksomheters egenkapital 4. renter og avdrag på lån og refinansiering av gjennomførte prosjekter 5. drift av eller investeringer i statlige, fylkeskommunale og kommunale lovpålagte oppgaver utført av fylkeskommunen, kommunen eller andre 6. å avsette midler til uspesifiserte fond. Delegerte midler til kommuner og regionråd, eventuelt andre forvaltere regnes ikke som fond 7. politikkforberedende aktiviteter internt hos forvalter eller i regi av forvalter, herunder kjøp av tjenester i samband med utforming av nye tiltak og lovpålagte eller egeninitierte plan- og strategiprosesser Punkt 1, 2 og 3 gjelder ikke for Innovasjon Norge. 3. DELEGERING AV FORVALTNINGEN 3.1 Delegering av forvaltningsoppgaver Fylkeskommunen er ansvarlig ovenfor Kommunal- og moderniseringsdepartementet for de midlene som er delegert til andre forvaltere og at forvaltningen skjer i henhold til forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler og disse retningslinjene. Fylkeskommunen kan delegere hele eller deler av forvaltningen til: 1. kommunene, regionråd og Innovasjon Norge 2. andre offentlig heleide forvaltere 6 3. unntaksvis til ikke offentlig heleide forvaltere. 7 Det skal gis skriftlig beskjed til Kommunal- og moderniseringsdepartementet om slik delegasjon. 8 Delegasjonen skal skje i samsvar med reglene om offentlig anskaffelser. Godtgjørelse for forvaltningsoppgaver jf. punkt 2.1. 3.2 Stadfestelse av delegasjon Delegasjon skal fastsettes i oppdragsbrev eller kontrakt som: 6 Ved delegasjon til offentlig heleide virksomheter skal fylkeskommunen og/eller kommunen å vurdere om tilskuddsforvaltningen kan delegeres direkte etter regelen om utvidet egenregi eller om delegasjonen er å anse som en anskaffelse. 7 Eksempelvis aksjeselskap, stiftelser, privat virksomhet, selvstendige rettssubjekt som staten eier delvis, mv. 8 Når det ikke er aktuelle offentlige instanser å overlate forvaltningsansvaret til kan fylkeskommunene og kommunene unntaksvis delegere hele eller deler av forvaltningen til ikke offentlig heleide forvaltere., jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten punkt 6.2.2.4. Side 8 63

1. fastsetter hvilke forvaltningsoppgaver som er delegert. Det er viktig at det fremgår tydelig hvem som har bevilgningsmyndighet, ansvar for kunngjøring, saksbehandling, oppfølging og kontroll 2. fastsetter hvilken del av midlene som skal dekke kostnader tilknyttet tilskuddsforvaltningen og hvilken del av midlene som det skal lages tilskuddsordning for 3. gir vilkår om at midlene skal forvaltes i samsvar med disse retningslinjene, forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler og gjeldende lover/regelverk, herunder blant annet forvaltningsloven, offentlighetsloven og regelverk for offentlig anskaffelser 4. informerer om at Riksrevisjonen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, fylkeskommunen eller kommunen kan føre kontroll med at midlene blir forvaltet og brukt etter angitte forutsetninger 5. vilkår om at tilskuddsforvaltningen ikke kan videredelegeres til andre 9 6. fastsetter reaksjoner for feil forvaltning og/eller bruk av midlene Retningslinjene og forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler skal legges ved oppdragsbrevet eller kontrakten. Relevante lenker: - Veileder til reglene om offentlig anskaffelser - Forskrift om offentlig anskaffelser - Håndhevelse av offentlig anskaffelser (NOU 2010:2) 4. ETABLERING AV TILSKUDDSORDNINGER Tilskuddsforvalterens oppgave er å ivareta formålet med tilskuddsordningen og følge opp at de konkrete mål som er fastsatt oppnås. Den som har forvaltningsansvaret for midler gitt over post 60 og 61 skal som hovedregel etablere tilskuddsordninger med hjemmel i forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler. Et regelverk for tilskuddsordning skal inneholde følgende hovedelementer: 1. mål for ordningen 2. kriterier for måloppnåelse 3. tildelingskriterier, herunder beregningsregler 4. oppfølging og kontroll 5. evaluering Punkt 1-3 skal uformes i samsvar med retningslinjene 2.2 og 2.3 og forskriftens 6-9. Relevante lenker: Reglementet og bestemmelser for økonomistyring i Staten 9 Dette punktet gjelder ikke for kommunene. Side 9 64

Om etablering og forvaltning av tilskuddsordninger i staten, veileder utarbeidet av Direktoratet for økonomistyring Sjekkliste for utvalgte prosesser i tilskuddsforvaltningen 4.1 Kunngjøring Alle tilskuddsordninger skal være søknadsbaserte og kunngjøres på regionalforvaltning.no, 10 forvalterens nettside og på en slik måte at hele målgruppen nås. Kunngjøringen skal inneholde formål med tilskuddsordningen, tildelingskriterier, alle opplysninger og/eller dokumentasjon søkeren må oppgi i søknaden og eventuell søknadsfrist. 4.2 Søknadsbehandling Forvaltningslovens 11 alminnelige regler om saksbehandling gjelder alle faser av saksbehandlingsprosessen. 4.2.1 Veiledningsplikt Tilskuddsforvalterne har alminnelig veiledningsplikt ovenfor alle som ønsker å søke om tilskudd. 12 4.2.2 Saksbehandlingstid og foreløpig svar Forvalteren skal forbrede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold. Det skal gis foreløpig svar dersom en søknad ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt. 13 4.2.3 Habilitet I behandlingen av enkeltsøknader skal beslutningstakere og saksbehandlere vurdere sin habilitet. 14 4.2.4 Vedtak om avslag Vedtak om tildeling eller avslag skal sendes skriftlig til søker og inneholde følgende: 15 1. en begrunnelse for vedtaket med en henvisning til hjemmelsgrunnlaget vedtaket bygger på 2. informasjon om søkerens rettigheter: a) rett til innsyn i sakens dokumenter b) klageadgang, hvor klagen skal sendes og klagefrist 10 Dette gjelder ikke for tilskuddsordninger som forvaltes av de nasjonale virkemiddelaktørene. 11 Jf. lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker, av 2. oktober 1967 (forvaltningsloven). 12 Jf. forvaltningsloven kap. III 11 og forvaltningsforskriften av 15.12.2006 kap. 2. 13 Jf. forvaltningsloven 11 a. 14 Jf. forvaltningsloven kap. II, etiske retningslinjer i staten og bestemmelser for økonomistyring i staten punkt 6.3.3 tredje ledd. 15 Jf. forvaltningsloven kap. V, gir utfyllende informasjon om krav til vedtakets innhold. Side 10 65

4.2.5 Vedtak om tildeling Vedtak om innvilgelse av tilskudd skal stadfestes med et tilskuddsbrev. Tilskuddsbrevet skal sendes hver enkelt mottaker, eller den instans som er legitimert til å formidle opplysninger om tilsagn videre. Tilskuddsbrevet med eventuelle vedlegg skal inneholde: 1. formål med tilskuddet og hvilke kostnader tilskuddet skal dekke 2. tilskuddsbeløp og utbetalingsplan 3. eventuelt andre vilkår for bruken av midlene 4. frist for at mottakeren aksepterer vilkårene 5. krav til rapportering 6. informasjon om at kontrolltiltak kan bli iverksatt, med henvisning til bevilgningsreglementet 10 andre ledd og forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler 14 Det er mulig å stille krav om tilbakebetaling dersom mottakeren ikke bruker tilskuddet i samsvar med angitte forutsetninger Tilskuddsbrev skal undertegnes av en person med budsjettdisponeringsmyndighet eller bemyndiget medarbeider for den aktuelle tilskuddsbevilgningen. 16 Alle anmodninger om utbetalinger skal være attestert før utbetaling kan skje. Den som attesterer skal kontrollere at utbetalingsforslaget er i samsvar med vedtaket om tilskuddet 17 og at tilskuddsmottaker har sendt inn dokumentasjon som fastsatt i tilskuddsbrevet. For tilskuddsordninger der det inngås kontrakt med den enkelte tilskuddsmottaker, kan hele eller deler av innholdet i et tilskuddsbrev omtalt ovenfor, i stedet tas inn i kontrakten. 4.2.6 Registrering av tilsagn Tilsagn om tilskudd skal registreres elektronisk slik at tilskuddsforvalteren til enhver tid har oversikt over alle inngåtte forpliktelser. 4.2.7 Utbetaling Utbetalingen skal i utgangspunktet skje etterskuddsvis. 18 Minst 25 prosent av tilskuddet skal holdes tilbake til prosjektet/tiltaket er avsluttet og tilskuddsforvalteren har mottatt sluttrapport eller resultatskjema i regionalforvaltning.no og /eller rapport. Relevant lenke: Forvaltningsloven Reglement og bestemmelser om økonomistyring i staten 16 Jf. bestemmelser om økonomistyring i staten punkt 6.3.3 andre avsnitt. 17 Tilskuddsbrevet. 18 Jf. bestemmelser for økonomistyring i staten punkt 6.3.5. Side 11 66

4.2.8 Innsyn Forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler Tilskuddsforvalteren skal praktisere partsinnsyn 19 og stor grad av åpenhet. Reglene om innsynsrett gjelder for alle saksbehandlingens faser, også i oppfølging. Relevant lenke: Rettleier til offentlighetlova (2010) 4.2.9 Klage Tilskuddsforvalteren skal etablere rutiner for klagebehandling. Det skal gis klar og oppdatert informasjon om klageadgang- og behandling til søkeren. Dette omfatter hvordan klagen skal leveres, hvilke opplysninger klager må gi og kontaktinformasjon til riktig klageorgan som klagen skal sendes til. Klager skal også få informasjon om forventet behandlingstid holdes informert om den videre behandlingen av klagen. Forvalteren må svare klager uten unødig opphold og redegjøre for avgjørelsen. Avgjørelsen må være skriftlig. 4.3 Oppfølging, kontroll og evaluering 4.3.1 Oppfølging og kontroll Den som har budsjettdisponeringsfullmakt er ansvarlig for oppfølging og kontroll som skal sikre at tilskuddet er brukt i henhold til tilskuddsbrevet. Dette innebærer følgende: 1. påse at avtalte rapporter faktisk kommer inn 2. å gi tilbakemelding og treffe eventuelle tiltak dersom rapporteringen eller eventuell kontrollen avdekker forhold som ikke er tilfredsstillende 3. å dokumentere gjennomførte kontrolltiltak på en etterprøvbar måte Oppfølging og eventuell kontroll må tilpasses den enkelte tilskuddsordning og ha et rimelig omfang i forhold til nytten og kostnadene ved kontrollen. Departementet kan eventuelt fastsette ytterligere krav til oppfølgings- og kontrollaktiviteter i det årlige oppdragsbrevet t til fylkeskommunene. Relevant lenke: - Veileder; Om etablering og forvaltning av tilskuddordninger i staten 4.3.2 Evaluering av tilskuddsordningene Departementet, fylkeskommunene og kommunene skal med visse mellomrom evaluere tilskuddsordningene de forvalter og/eller andre forvalter på vegne av det offentlige. 19 Jf. forvaltningsloven kap. IV 18 og 19, offentlighetsloven. Side 12 67

Relevant lenke: 5.1.1 Risikolån - Veileder; Evaluering av statlige tilskuddsordninger 5. INNOVASJON NORGE Risikolån, herunder ansvarlige lån, gjeldsbrevslån og pantelån, kan gis på vilkår. For risikolån kan det avtales rett til konvertering til aksjekapital. Renten på nye risikolån skal settes høyere enn renten på nye lavrisikolån med tilsvarende rentebindingsperiode. Tilsvarende gjelder renteregulering av allerede opprettede risikolån. Nye pantelån kan sikres med prioritet etter langsiktige pantelån fra andre kredittinstitusjoner. Rentemarginen på risikolånene skal dekke administrasjonskostnadene for forvaltningen. Det eventuelle gjenværende nettobeløpet skal tilbakeføres til fylkeskommunene. Det eventuelle negative nettobeløpet skal dekkes av tilsagnet fra fylkeskommunene eller ved overføring fra fylkeskommunene. 5.1.2 Garantier Garantiordningen skal sikre finansiering av prosjekt med høy risiko, med realistisk mål for å kunne oppnå lønnsomhet. Garanti stilles som simpel tapsgaranti der Innovasjon Norge og andre finansieringsinstitusjoner deler risikoen. 5.1.3 Tapsfond Innovasjon Norge skal opprette og forvalte et felles tapsfond for distriktsrettede risikolån og garantier for alle årganger innenfor tilskuddsordningen. Innovasjon Norge er ansvarlig for å fylle opp tapsfondet med midler fra fylkeskommunene. Tapsfondet skal reflektere den reelle risikoen for utlånsporteføljen til tilskuddsmottakeren og de samlede tapene som kan oppstå, ved at det blir satt av midler til forventede fremtidige tap. Midler som blir avsatt til tapsfond skal normalt svare til vurdert risiko i hver enkelt låne- og garantiordning. Innovasjon Norge skal årlig vurdere størrelsen på tapsfondet mot vurdert risiko i låne- og garantiporteføljen. Dersom det er et negativt avvik på 5 % skal fylkeskommunen og departementet varsles. Dersom det er et negativt avvik på over 10 % fra porteføljerisikoen skal tapsfondet etterfylles. Dette skal skje etter en fordelingsnøkkel der den delen fylkeskommunene har av risikolån og garantiporteføljen per 1. januar skal legges til grunn, uavhengig av hvor tapet har oppstått. Side 13 68

6. KRAV TIL INTERNKONTROLL 20 Alle forvaltere skal etablere internkontroll. For å sikre korrekt saksbehandling ved tildeling og utbetaling av tilskudd, skal alle tilskuddsforvaltere etablere systemer, rutiner og tiltak som blant annet har som formål å forebygge, avdekke og korrigere feil og mangler. Tilskuddsforvalterens ledelse bør tilpasse internkontrollen til lokale forhold, virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Internkontrollen skal dokumenteres. Dokumentasjonskrav bør ikke føre til unødig byråkratisering. Den interne kontrollen har til formål å forhindre styringssvikt, feil og mangler slik at: a) beløpsmessige rammer ikke overskrides b) måloppnåelse og resultater står i et tilfredsstillende forhold til fastsatte mål og resultatkrav, og at eventuelle vesentlige avvik forebygges, avdekkes og korrigeres i nødvendig utstrekning c) ressursbruken er effektiv d) regnskap og informasjon om resultater er pålitelig og nøyaktig e) at midlene forvaltes på en forsvarlig måte f) økonomistyringen er organisert forsvarlig og utføres i samsvar med gjeldende lover og regler g) misligheter og økonomisk kriminalitet forebygges og avdekkes Tiltakene skal bidra til å sikre korrekt: a) registrering av faste data b) søknadsbehandling c) registrering av gitte tilsagn om tilskudd d) utbetaling av tilskudd til rett mottaker til rett tid e) registrering i regnskapet. f) behandling av dokumentasjon fra tilskuddsmottaker For å kunne utøve den nødvendige internkontrollen skal det rettes fokus mot følgende: a) ledelsens og tilsattes kompetanse og holdninger til resultatoppfølgning og kontroll b) identifisering av risikofaktorer som kan medvirke til at virkemidlenes mål ikke nås, og korrigerende tiltak som med rimelighet kan redusere sannsynligheten for manglende måloppnåelse. c) sikring av kvaliteten av den interne styringen, herunder forsvarlig arbeidsdeling og effektivitet i arbeidsprosessene. d) informasjonsrutiner som sikrer at relevant informasjon av betydning for måloppnåelse kommuniseres på en effektiv måte. e) rutiner for behandling og lagring av vesentlig informasjon som sikrer konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. Relevant veiledning/lenke: 20 Jf. bestemmelser om økonomistyring i staten punkt 6.3.8.1 og punkt 2.4. Side 14 69

- Reglementet og bestemmelser for økonomistyring i Staten - Resultatmåling. Mål- og resultatstyring i staten - Regionalforvaltning 7. TILSKUDD OG REGLENE OM OFFENTLIG STØTTE 7.1 Generelt Alle tilskuddsforvaltere er ansvarlige for at tilskudd tildeles i samsvar med reglene om offentlig støtte i EØS-avtalen artikkel 61 (1). Dersom tilskuddet ikke tildeles i tråd med reglene, er det en risiko for at tilskuddet utgjør ulovlig støtte og at mottakeren må tilbakebetale tilskuddet. Tilskuddsforvalteren må derfor: - foreta en konkret vurdering av om reglene om offentlig støtte får anvendelse på tilskuddet før det fattes vedtak om tildeling, og ev. - vurdere hvordan tilskuddet kan tildeles i tråd med støttereglene. Relevante lenker: Generell innføring i reglene om offentlig støtte Veileder: EØS-avtalens regler om offentlig støtte Lov om offentlig støtte 7.2 Hva er offentlig støtte? Det er seks kumulative vilkår som må være oppfylt for at reglene om offentlig støtte i EØS-avtalen artikkel 61 (1) får anvendelse. 1. Tilskuddet må innebære en økonomisk fordel for mottakeren 21 2. Tilskuddet må være gitt av det offentlige, offentlige midler eller beslutningen om tildelingen må kunne tilregnes det offentlige 22 3. Tilskuddet må begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer eller tjenester (selektivitet) 4. Mottaker må være et foretak som driver økonomisk aktivitet. 5. Tilskuddet må vri konkurransen eller true med å vri konkurransen 6. Tilskuddet må være egnet til å påvirke samhandelen mellom EØS-landene Ved tildeling av tilskudd under forskrift/retningslinjene for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler er vilkårene 1-3 og 5 alltid oppfylt. Tilskuddsforvalteren må vurdere om vilkårene 4 og 6 er oppfylt. 21 Tilskudd er offentlig støtte og omfatter en hver økonomisk fordel og/eller fritak for økonomisk byrde, som begunstiger bestemte foretak eller bransjer. Også ytelser på vanlige kommersielle vilkår kan omfattes, f.eks. lån til markedsrente, dersom mottakeren har en så svak økonomisk stilling at han ikke ville oppnådd en slik ytelse i det vanlige markedet. 22 Enhver støtte som tildeles i henhold til retningslinjene er å anse som offentlige midler. Uavhengig av om støtten tildeles av kommuner, fylkeskommuner, de nasjonale virkemiddelaktørene eller via ikke-offentlig heleide virksomheter. Det avgjørende er om støtten fra de offentlige midler er mottatt som resultat av en adferd som kan tilskrives det offentlige, jf. sak C- 305/89, Italia mot Kommisjonen, Side 15 70

Vilkår 4: Er tilskuddsmottakeren et foretak? Et foretak er en enhet som driver økonomisk aktivitet. Dette innebærer at foretaket leverer varer eller tjenester på markedet, i konkurranse med andre markedsaktører. Dette gjelder uavhengig av hvordan foretaket er organisert, hvem som eier foretaket eller hvordan foretaket er finansiert 23. Det er heller ikke avgjørende om foretaket har profitt som formål. Dette betyr blant annet at ideelle aktører og andre som driver etter selvkostprinsippet kan være å anse som et foretak. For eksempel: En butikk er et foretak, fordi den selger varer til kunder mot vederlag, i konkurranse med andre butikker. Butikken vil være et foretak, uavhengig av om butikken er drevet av kommunen selv i eget rettssubjekt, utskilt i et kommunalt foretak eller drevet av en privat aktør. Selv om butikken ikke har som formål å tjene penger eller å gå med overskudd er butikken fortsatt et foretak. Dersom støttegiver, etter en vurdering, har kommet frem til at støttemottager ikke driver økonomisk aktivitet, kan tilskuddet tildeles uten at reglene om offentlig støtte får anvendelse. Vilkår 6: Er tilskuddet egnet til å påvirke samhandelen mellom EØS-landene? I løpet av de siste årene har det kommet en rekke avgjørelser der EUkommisjonen har kommet frem til at samhandelsvilkåret ikke er oppfylt. Dette gjelder for eksempel der hvor mottakeren: - kun leverer varer eller tjenester til et begrenset lokalt område i en medlemsstat - det er usannsynlig at mottakerens virksomhet vil tiltrekke seg kunder fra andre medlemsstater - tiltaket har ingen - eller marginale forventede effekter på investeringer på tvers av landegrensene innenfor sektoren, eller på muligheten for bedrifter til å etablere seg i EUs indre marked Dersom støttegiver, etter en vurdering, har kommet frem til at tilskuddet ikke er egnet til å påvirke samhandelen, kan tilskuddet tildeles uten at reglene om offentlig støtte får anvendelse. 7.3 Registreringssplikt Norske myndigheter innførte, i samsvar med EØS-rettslige forpliktelser, 1.7.2016 Register for offentlig støtte i Brønnøysundregistrene. Støttegiver er pålagt å føre opplysninger om offentlig støtte i dette registeret jf. lov om offentlig støtte. Nærings- og fiskeridepartementet har også gitt en forskrift om registrering av offentlig støtte, som nærmere detaljerer registreringspliktens omfang, innhold og på hvilket tidspunkt registreringsplikten inntrer. Støtte som ikke føres inn i registeret, vil ikke være forenlig med reglene for offentlig støtte. 23 Se Communication from the Commission; Commission Notice of the Notion of State aid as referred to in Article 107(1) TFUE, s. 5, flg. Side 16 71

Opprettelsen av det nasjonale registeret innebærer ikke at den årlige rapporteringsforpliktelsen forsvinner, ettersom opplysningene støttegiverne er pålagt å melde inn til registeret ikke er like omfattende som de som sendes inn til ESA i forbindelse med den årlige rapporteringen. Lenke: Brønnøysundregistrene: registeret for offentlig støtte Lov om offentlig støtte Forskrift om registrering av offentlig støtte 7.4 Om offentlig støtte Dersom tilskuddet er offentlig støtte er tilskuddsforvalteren ansvarlig for at tilskuddet gis i samsvar med en av unntaksbestemmelsene i EØS-avtalen. I det følgende blir det redegjort for de mest relevante unntaksbestemmelsene. 7.5 Bagatellstøtte (de minimis) Tilskudd kan tildeles som bagatellstøtte. Et foretak 24 kan kun motta bagatellstøtte på inntil 200 000 euro over en periode på tre regnskapsår. 25 Lenke: Bagatellstøtte 7.5.1 Fremgangsmåte ved tildeling av bagatellstøtte Nedenfor følger forslag til fremgangsmåte ved tildeling av bagatellstøtte. Forslaget er utformet med sikte på å sikre at alle vilkårene i forordningen om bagatellstøtte blir oppfylt. 1. Opprett en egen mappe el. hvor all korrespondanse med søkeren lagres. 24 Hva er ett foretak? Ettersom støttetaket på 200 000 euro gjelder per foretak, er definisjonen av hva som er ett foretak av avgjørende betydning for om støttetaket er overholdt. Definisjonen finnes i Forordningen artikkel 2 nr.2. Forordningen bestemmer at dersom to eller flere foretak kan regnes som tilknyttet hverandre, så må de når støttegiver skal vurdere om støttetaket er overskredet anses som ett og samme foretak (a single undertaking). For mer om denne vurderingen, se Forordningen artikkel 2 nr. 2. 25 Den relevante treårsperioden er flytende. Det innebærer at for hver tildeling av bagatellmessig støtte må det tas hensyn til støtte tildelt i de to foregående kalenderårene samt inneværende år. Side 17 72

2. Send e-post eller brev til søkeren for å få nødvendig informasjon. Forordningen stiller visse krav til tilbakemeldingen. Derfor har NFD laget et forslag til hvordan anmodningen om informasjon kan utformes. Lenke: Forslaget til brev om anmodning om informasjon 3. Støttegiver foretar en vurdering på bakgrunn av innhentet og øvrig tilgjengelig informasjon om de materielle vilkårene for å gi bagatellstøtte er oppfylt: Er en innenfor virkeområdet til forordningen, jfr. artikkel 1? Er støttebeløpet under 200 000 euro til foretaket for en periode på tre regnskapsår (100 000 euro for veitransport), jfr. artikkel 3 nr. 2? Er det mulig å angi presist hva som er tilskuddets/støttens verdi ( transparent støtte ), jfr. artikkel 4? 4. Dersom støttegiver kommer frem til at de materielle vilkårene er oppfylt og en ønsker å gi støtte, må støttegiver sende et skriftlig tildelingsbrev til støttemottaker. Forordningen stiller visse krav til tildelingsbrevet, derfor har NFD laget et forslag til hvordan tildelingsbrevet kan utformes. Lenke: Forslaget til tildelingsbrev offentlig støtte 5. Støttegiver bør ha en samlet oversikt over all støtte de gir med grunnlag i forordningen om bagatellmessig støtte. Nye tildelinger bør føres inn i oversikten fortløpende. Dette vil gjøre det mulig å etterkomme eventuelle krav fra ESA om informasjon om støttetildelinger. Tilskuddsforvalteren skal lagre denne informasjonen i ti år og ved anmodning kunne gi den nødvendige informasjonen til ESA innen 20 arbeidsdager. Tilskudd som gis som bagatellstøtte skal ikke meldes til ESA. 7.5.2 Kumulasjon Det er ikke adgang til å tildele bagatellstøtte på en slik måte at man går utover de maksimale støttesatsene som følger av andre EØS-rettslige grunnlag for å tildele støtte, som for eksempel Kommisjonsforordning nr. 651/2014 (det alminnelige gruppeunntaket) eller godkjennelsesvedtak fra ESA (ved notifisert støtte). For eksempel: Det alminnelige gruppeunntaket tillater at et foretak kan motta 50% av investeringskostnadene i en maskin. Foretaket mottar tilskudd tilsvarende 50% av kostnadene til investeringen under gruppeunntaket. Foretaket kan ikke motta ytterligere støtte som bagatellstøtte til investeringen. Side 18 73

Dersom den maksimale støtteintensiteten ikke er utnyttet, kan det tildeles støtte inntil taket i gruppeunntaket eller ESAs vedtak er oppnådd. For eksempel: Det alminnelige gruppeunntaket tillater at et foretak kan motta 50% av investeringskostnadene i en maskin. Foretaket mottar tilskudd tilsvarende 30% av kostnadene til investeringen under gruppeunntaket. Foretaket kan motta tilskudd tilsvarende inntil 20% av kostnadene som bagatellstøtte til investeringen i maskinen. Støtte som er gitt under godkjente ordninger eller andre gruppeunntak skal ikke tas med i beregningen av om taket i reglene om bagatellmessig støtte er nådd. For eksempel: Foretaket mottar støtte under gruppeunntaket til en investering i en maskin. Foretaket kan motta bagatellstøtte til andre investeringer eller aktiviteter som bagatellstøtte. 7.5.3 Beregning av beløpsgrense Dersom støtten gis på en annen måte enn ved kontanttilskudd skal støttens verdi omregnes til verdien i brutto kontanttilskudd. Dersom støtten utbetales i flere rater, skal støtten diskonteres 26 til sin verdi på det tidspunktet støtten blir gitt. Det er ESAs referanserente som skal benyttes ved diskontering. Lenke til: - ESAs referanserente 7.5.4 Lån som bagatellmessig støtte Lån kan gis som bagatellmessig støtte dersom tilskuddsekvivalenten er beregnet med grunnlag i gjeldende markedsrente på det tidspunktet støtten tildeles. Avviket fra markedsrenten utgjør støtteelementet. 7.6 Det alminnelige gruppeunntaket Det alminnelige gruppeunntaket (GBER) er en forskrift som fastsetter detaljerte regler for når visse typer offentlig støtte anses forenlig med EØS-avtalen. GEBR omfatter forskjellige typer støtte, herunder: 1. Regional investeringsstøtte 2. Investeringsstøtte til små og mellomstore bedrifter (SMB) 3. Støtte til SMB-ers tilgang til finansiering 4. Støtte til forskning, utvikling og innovasjon (FoUoI) 26 Å diskontere menes her å omregne en eller flere betalingers verdi til et annet tidspunkt enn betalingstidspunktet, for å beregne nåverdien av støtten/tilskuddet. Side 19 74

5. Opplæringsstøtte 6. Støtte til beskyttelse av miljøet 7. Støtteordninger for å reparere og utbedre skader forårsaket av naturkatastrofer 8. Regional transportstøtte 9. Støtte til bredbåndsinfrastruktur 10. Støtte til kulturformål 11. Støtte til idrettsinfrastruktur 12. Støtte til lokal infrastruktur 13. Støtte til sysselsetting av dårlig stilte arbeidstakere og arbeidstakere med funksjonshemning 7.6.1 Meldeplikt ved bruk av gruppeunntak Støttegiver er ansvarlig for at støtte som er tildelt under gruppeunntaket, meldes til ESA innen 20 dager etter at støttetiltaket har trådt i kraft. ESA har utformet et skjema for meldingen. Skjemaet skal fylles ut når en ny støtteordning eller et enkelttilskudd skal meldes inn. Støttegiver må i tillegg sikre at alle vilkårene for å benytte gruppeunntaket er oppfylt, ettersom ESA ikke fører noen forhåndskontroll med dette. Det vil si at man kan risikere at ESA ved en etterhåndskontroll kommer til at vilkårene ikke var oppfylt. Da vil støtten bli ansett som ulovlig, og må kreves tilbake fra støttemottager. I tillegg til skjemaet ber derfor Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) om at det vedlegges et følgenotat, fortrinnsvis utformet på engelsk. Følgenotatet skal gi informasjon om støttetiltaket som viser at tiltaket oppfyller kravene i gruppeunntaket. Ferdigstilt notat og skjema sendes til ESA via NFD: postmottak@nfd.dep.no. NFD anbefaler imidlertid at et utkast først sendes til NFD for kvalitetssikring via postmottak@nfd.dep.no Relevante lenker: - Om gruppeunntak, inkl skjema for forenklet melding av gruppeunntatt støtte - Gruppeunntaket på engelsk Side 20 75

7.7 Støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning Tjenester av allmenn økonomisk 27 (SGEI) 28 betydning omfatter visse økonomiske tjenester som myndighetene anser som særlig viktige for innbyggerne og som ikke vil bli levert på en tilfredsstillende måte av markedet alene. For å kunne tilby slike tjenester, kan myndighetene pålegge foretak visse forpliktelser mot økonomisk kompensasjon. I noen tilfeller vil slik kompensasjon ikke regnes for å gi leverandør av tjenesten en økonomisk fordel. Det vil si at kjøp av tjenester i disse tilfellene ikke anses som støtte, og dermed faller kjøpet utenfor EØS-avtalen artikkel 61 (1) sitt virkeområde. Fire kriterium må være oppfylt for at kompensasjonen for tjenesten ikke skal regnes som en økonomisk fordel 29 1. foretaket må være pålagt å utføre en tjeneste av allmenn økonomisk betydning, og disse forpliktelsene må være klart definerte 2. kriteriene for beregningen av kompensasjonen må være fastlagt på forhånd på en objektiv og gjennomsiktig måte 3. kompensasjonen må ikke overstige de nødvendige utgiftene til oppfyllelsen av forpliktelsen 4. kompensasjonens størrelse må bestemmes enten etter en offentlig anbudsprosedyre eller på grunnlag av en analyse av omkostningene som et typisk veldrevet foretak vil ha Dersom kriteriene over ikke er oppfylte, kan det ytes offentlig støtte til noen typer tjenester av allmenn økonomisk betydning i tråd med Kommisjonsvedtaket om tjenester av allmenn økonomisk betydning av 20. desember 2011. 30 Følgende vilkår må være oppfylt: 1. virksomheten må være gitt oppdraget og forpliktelsene må være tydelig definert 2. beregningen av kompensasjonen må være fastsatt på forhånd på en objektiv og åpen måte 3. kompensasjonen kan ikke overstige kostnadene ved utførelsen av tjenesten 4. kompensasjonen faller innenfor én av følgende kategorier a. kompensasjonen overstiger ikke 15 mill euro årlig, og tjenesten gjelder ikke transport eller transportinfrastruktur. b. kompensasjon til sykehus som gir "medical care" 27 Definisjonen av tjenester av allmenn økonomisk betydning er ikke legaldefinert. I utgangspunktet er det opptil det offentlige selv å definere hva en slik tjeneste er. ESA og EFTAdomstolen vil kun gripe inn dersom forvalteren foretar en åpenbar feiltolkning eller misbruker begrepet. 28 Services of General Economic Interest. 29 Jf Altmark-dommen, C-280/00 av 23. juli 2000 30 Commission Decision of 20 December 2011 on the application of Article 106(2) of the Treaty on the Functioning of the European Union to State aid in the form of public service compensation granted to certain undertakings entrusted with the operation of services of general economic interest (notified under document C(2011) 9380) Side 21 76

c. kompensasjon til sosiale tjenester innenfor helse og langvarig omsorg, barnevern, tilgang til og re-integrasjon i arbeidsmarkedet, sosial boligbygging, omsorg og sosial inkludering av sårbare grupper d. kompensasjon til luft- eller maritimforbindelser til øyer, der gjennomsnittlig passasjertrafikk ikke overstiger 300.000 passasjerer e. kompensasjon til lufthavner og havner der gjennomsnittlig passasjertrafikk ikke overstiger 200.000 passasjerer for lufthavner og 300.000 passasjerer for havner. Støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning skal ikke meldes til ESA. Relevante lenker: - Kommisjonsvedtaket om støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning - Tjenester av allmennøkonomisk betydning Side 22 77

Forskrift for distrikts - og regionalpolitiske virkemidler Dato FOR - 2013-12 - 11-1574 Departement Kommunal - og moderniseringsdepartementet Publisert I 2013 hefte 18 Ikrafttredelse 01.01.2014 Sist endret FOR - 2016-12 - 22-1902 fra 01.01.2017 Endrer Gjelder for Norge Hjemmel Stortingets årlige budsjettvedtak Kunngjort 23.12.2013 kl. 14.45 Korttittel Forskrift om distrikts - og regionalvirkemidler Kapitteloversikt: Kapittel I. Innledende bestemmelser ( 1-3) Kapittel II. Forvaltningsstruktur ( 4-5) Kapittel III. Om tildeling av tilskudd ( 6-12) Kapittel IV. Om oppfølging og kontroll av tilskuddet ( 13-16) Kapittel V. Øvrige Bestemmelser ( 17-19) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal - og regionaldepartementet (nå Kommunal - og moderniseringsdepartementet) 11. desembe r 2013 med hjemmel i Stortingets årlige budsjettvedtak. Endringer: Endret ved forskrift 22 des 2016 nr. 1902. Kapittel I. Innledende bestemmelser 1. Formål Denne forskriften regulerer forvaltningen og bruken av de distrikts - og regionalpolitiske virkemidl ene over de kapitlene i statsbudsjettet som er nevnt i andre og tredje ledd. Virkemidlene over kap. 550 Omstillingsdyktig næringsli v og lokalsamfunn i distriktene post 62 Bedriftsrettede lån - og tilskuddsordninger i distriktene, kan nyttes under kap. 550 a) post 64 b) post 64 Inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn kan nyttes under kap. 550 post 62. Virkemidlene over kap. 553 Omstillingsdyktige regioner post 60 Regionale tiltak for utvikling av næringsmiljøer og tilgang til kompetanse, kan a) nyttes under kap. 553 post 63 og 65 b) post 63 Grenseregionale Interreg - program, kan nyttes under kap. 553 post 60 og 65 post 65 Omstillingsprogrammer under akutte endringer arbeidsmarkedet, kan nyttes c) under kap. 553 post 60 og 63. 78

Den regionale - og distri ktspolitiske innsatsen er målrettet mot å gjøre omstilling for bedrifter lettere på kort sikt og å bygge evne til omstilling i bedrifter, næringsmiljøer og lokalsamfunn på lang sikt. Midlene skal forvaltes og brukes i samsvar med Stortingets budsjettvedtak, denne forskriften med retningslinjer og oppdragsbrevet fra Kommunal - og moderniseringsdepartementet. Forskriften regulerer forholdet mellom tilskuddsforvalter og tilskuddsmottaker og får anvendelse for alle tilskuddsforvaltere som forvalter midler over k apitlene nevnt i andre og tredje ledd. 0 Endret ved forskrift 22 des 2016 nr. 1902 (i kraft 1 jan 2017). 2. Geografisk virkeområde Virkemidlene over kap. 550, post 62 Bedriftsrettede låne - og tilskuddsordninger i distriktene skal brukes innenfor virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte. Virkemidlene over kap. 550, post 64 Inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn skal brukes i områder med særlige distriktsutfordringer. Det er fylkeskommunenes ansvar å vurdere hvilke områder som har sær lige distriktsutfordringer i sitt fylke. Virkemidlene over kap. 553, post 60 Regionale tiltak for utvikling av næringsmiljøer og tilgang til kompetanse kan brukes i hele landet. Virkemidlene over kap. 553, post 63 Grenseregionale Interreg - program skal bruk es i programområdene gitt for det enkelte program. Virkemidlene over kap. 553, post 65 Omstillingsprogrammer ved akutte endringer i arbeidsmarkedet kan brukes i hele landet. 0 Endret ved forskrift 22 des 2016 nr. 1902 (i kraft 1 jan 2017). 3. Definisjoner Følgende definisjoner legges til grunn i denne forskriften: 1. Kunngjøring: 1 En offentliggjøring av hovedelementene i en tilskuddsordning. 2. Nasjonale virkemiddelaktører: Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd. 3. Tilskudd: Er offentlig2 og omfatter enhver fordel som har de samme økonomiske virkningene som rene pengeoverføringer. Tilskuddsbrev: Tilsagn om tilskuddsbeløp på grunnlag av innvilget søknad skal bekreftes 4. med et tilskuddsbrev. 3 5. Tilskuddsforvalter: Den som forvalter tilskudd i henhold til denne forskriften. 6. Tilskuddsordning:4 Administrativt system der tilskudd kan tildeles et bestemt formål og som inneholder følgende hovedelementer: - Målet med ordningen - Kriterier for måloppnåelse - Tildelingskriterier, herunder støtteandel og beregningsregler - Oppfølging og kontroll - Evaluering. 79

Jf. bestemmelser 12. desember 2003 nr. 1939 om økonomistyring i staten, med endringer 1 senest 18. september 2013 nr. 1104, punkt 6.3.2. Jf. lov 27. november 1992 nr. 109 om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om 2 Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS- loven), kapittel 2 Statsstøtte. Jf. bestemmelser 12. desember 2003 nr. 1939 om økonomistyring i staten, med endringer 3 senest 18. september 2013 nr. 1104, punkt 6.3.3. Jf. bestemmelser 12. desember 2013 nr. 1939 om økonomistyring i staten, med endringer 4 senest 18. september 2013 nr. 1104, 6.2.1.1. Kapittel II. Forvaltningsstruktur 4. Forvaltere Kommunal - og moderniseringsdepartementet gir øremerkede rammer til fylkeskommunene gjennom årlige oppdragsbrev. Fylkeskommunene kan videredelegere 1 hele eller deler av forvaltningen til kommuner, regionråd, de nasjonale virkemiddelaktørene og unntaksvis til andre rettssubjekter. 2 Alle forvaltere skal kunngjøre tilskuddsordningene gjennom http://www.r egionalforvaltning.no/ og på en slik måte at målgruppen nås. De nasjonale virkemiddelaktørene er ikke pålagt å bruke departementets forvaltningsportal. 0 Endret ved forskrift 22 des 2016 nr. 1902 (i kraft 1 jan 2017). Jf. bestemmelser 12. desember 2003 nr. 1939 om økonomistyring i staten, med endringer 1 senest 18. september 2013 nr. 1104, punkt 6.2.2.4. Jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 1 2 siste setning. 5. Forvaltning av bedriftsrettede virkemidle r Innovasjon Norge 1 forvalter følgende bedriftsrettede midler: Distriktsrettede investeringstilskudd og utviklingstilskudd til enkeltbedrifter og til a) etablerere. Risikolån, herunder ansvarlige lån, gjeldsbrevslån og pantelån, garantier for b) investeringslån og driftskreditter. Fylkeskommunen eller andre tilskuddsforvaltere skal ikke gi støtte til tiltakene over. Kommuner og regionråd kan gjennom kommunale og regionale næringsfond gi tilskudd i henhold til bokstav a. 1 Jf. lov 1 9. desember 2003 nr. 1 30 om Innovasjon Norge, kapittel 3 Selskapets virksomhet. Kapittel III. Om tildeling av tilskudd 6. Hvem kan søke Alle offentlige og private aktører og virksomheter med konkrete prosjekter/tiltak kan søke dersom de faller innenfor målgruppen for tilskuddsordningen. 7. Overordnede tildelingskriterier 80

Det kan søkes om tilskudd til prosjekter/tiltak som oppfyller følgende kriterier: a) Er i tråd med fylkeskommunens mål og strategier for distrikts - og regionalpolitikk. b) Kan sannsynliggjøre di strikts - og regionalpolitisk virkning. c) Har god kvalitet og hvor søker har god gjennomføringsevne. Tilskuddet har utløsende effekt. Det er ikke tilstrekkelig at tilskuddet medvirker til å d) opprettholde et tilbud. Fylkeskommunen og andre forvaltere er ansvarlig for at det fastsettes ytterligere tildelingskriterier i relevant omfang når det etableres konkrete tilskuddsordninger. 8. Hvilke kostnader kan tilskuddet dekke Tilskuddet kan dekke de deler av kostnadene som er direkte tilknyttet realisering en av prosjektet/tiltaket. Tilskudd til prosjekt kan kun gis i inntil 5 år, selv om prosjektet har en lenger varighet. Unntak er tilskudd under programmer eller ordninger i regi av de nasjonale virkemiddelaktørene, Kommunal - og moderniseringsdepartementet, Ungt Entreprenørskap og Merkur der støtte kan gis i tråd med programmenes/tiltakenes varighet. 9. Hvilke kostnader kan tilskuddet ikke dekke Tilskuddet kan ikke dekke: a) Drift av næringsvirksomhet eller organisasjoner. b) Kausjon eller annen økonomisk garanti. c) Direkte eller indirekte investeringer i virksomheters egenkapital. d) Renter og avdrag på lån og refinansiering av gjennomførte prosjekter. Drift av eller investeringer i statlige, fylkeskommunale og kommunale lovpålagte oppgaver e) utført av fylkeskommunen, kommunen eller andre. Å avsette midler til uspesifiserte fond. Delegerte midler til kommuner og regionråd, f) eventuelt andre forvaltere regnes ikke som fond. Politikkforberedende aktiviteter internt hos forvalter eller i regi av forvalter, herunder kjøp g) av tjenester i samband med utforming av nye tiltak og lovpålagte eller egeninitierte plan - og strategiprosesser. Bokstav a, b og c gjelder ikke for tilskudd In novasjon Norge tildeler. 10. Krav til søknaden Søknaden skal sendes inn elektronisk gjennom www.regionalforvaltning.no. Dette gjelder ikke søknader til de nasjonale virkemiddelaktørene. Søknaden skal inn eholde: En beskrivelse av tiltaket det søkes om tilskudd til, inkludert målsettinger for tiltaket og a) relevans for formålet med tilskuddsordningen. Plan for gjennomføring, herunder aktiviteter, tidsplan, organisering og b) samarbeidspartnere. c) Forventede resultater. 81

d) Budsjett for prosjektet/tiltaket, herunder finansieringsplan. e) Søknadssum. Andre relevante opplysninger søkeren anser viktig for søknaden og andre opplysninger f) som er spesifisert i kunngjøringen. Søkeren skal opplyse til tilskuddsforvalter om foretaket har mottatt offentlig støtte og eventuelt etter hvilken bestemmelse, det inneværende året og de to siste regnskapsårene. 11. Vedtak Vedtak 1 om tildeling av tilskudd eller avslag er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens 2 første ledd bokstav b. Unntaket er enkeltvedtak truffet av Innovasjon Norge. 2 Melding om vedtak skal være skriftlig begrunnet og gis innen rimelig tid. Vedtak om tilskudd gis i et tilskuddsbrev. 3 Vedtak om avslag på søknaden gis i et avslagsbrev. Avsla g på søknaden gis dersom ett eller flere av vilkårene nedenfor er oppfylt: a) Søknaden tilfredsstiller ikke tildelingskriteriene eller formålet faller utenfor ordningen. b) Søkeren sender ikke inn nødvendige opplysninger etter anmodning. Søknaden rangeres ikke høyt nok ut fra tildelingskriteriene sett i forhold til andre c) søknader. d) Tidligere tildelinger er brukt i strid med forutsetningene. 0 Endret ved forskrift 22 des 2016 nr. 1902 (i kraft 1 jan 2017). Jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven), 1 kapittel IV. Forvaltningsloven gjelder ikke for selskapet, heller ikke når det treffer enkeltvedtak på 2 vegne av staten. Jf. lov 19. desember 2003 nr. 130 om Innovasjon Norge, 6. Jf. definisj onen 5 (4), bestemmelser 12. desember 2003 nr. 1939 om økonomistyring i 3 staten, med endringer senest 18. september 2013 nr. 1104, punkt 6.3.3. 12. Aksept av vilkårene for tilskuddet Tilskuddsmottaker skal gi skriftlig samtykke om at tilskuddet er akse ptert på de vilkår tilskuddsbrevet angir. Kapittel IV. Om oppfølging og kontroll av tilskuddet 13. Vilkår for tilskuddet Tilskuddsmottakeren er ansvarlig ovenfor tilskuddsforvalteren og Kommunal - og moderniseringsdepartementet for at følgende vilkår for tilskuddet overholdes: 1 a) Tilskuddsmottaker skal føre separat prosjektregnskap for bruken av midlene. Prosjektregnskapet skal settes opp slik at det kan sammenlignes med budsjette t og b) inneholde en oversikt over alle inntekter og kostnader relatert til prosjektet. Tilskuddsmottakeren skal gi tilskuddsforvalteren melding dersom det inntrer forhold som innebærer endringer i forhold til de forutsetninger som fremgår av søknaden. Tilsk uddsmottakeren kan bli gjort kjent med andre særskilte vilkår i forbindelse med kunngjøringen av midlene eller i tilskuddsbrevet. 82

Jf. bestemmelser 12. desember 2003 nr. 1939 om økonomistyring i staten, med endringer 1 senest 18. september 2013 nr. 1104, pu nkt 6.3.8.2. 14. Oppfølging og kontroll Tilskuddsforvalteren, Riksrevisjonen og Kommunal - og moderniseringsdepartementet har adgang til å iverksette kontroll med at midlene brukes etter forutsetningene. 1 Tilskuddsmottaker og tilskuddsforvalter plikter å medvirke i kontrollen. Jf. Stortingets vedtak 26. mai 2005 nr. 876 (Stortingets bevilgningsreglement) 10 (2) og lov 7. mai 2004 nr. 21 Riksrevisjonsloven 12 (3) og bestemmelser 12. desember 2003 nr. 1 1939 om økonomistyring i staten, med endringer sen est 18. september 2013 nr. 1104 punkt 6.3.8.2. 15. Utbetaling Tilskuddsbeløpet utbetales i hovedsak etterskuddsvis. Minst 25 prosent av tilskuddet skal holdes tilbake til prosjektet/tiltaket er avsluttet og tilskuddsforvalteren har mottatt sluttrapport eller resultatskjema i regionalforvaltning.no og/eller rapport. 1 For tilskudd over kr 100 000 skal det i tillegg sendes inn revidert prosjektregnskap som er bekreftet av revisor, alternativt godkjent regnskapsfører dersom virksomheten ikke er revisjonspliktig. Jf. bestemmelser 12. desember 2003 nr. 1939 om økonomistyring i staten, med endringer 1 senest 18. september 2013 nr. 1104 punkt 6.3.5. 16. Omgjøring og krav om tilbakebetaling Vedtak om tilskudd kan helt eller delvis omgjøres før utbetaling dersom: Det fremkommer at tilskuddsmottaker har påbegynt arbeidet tilskuddet er ment å dekke a) før tilsagnet er innvilget. Søker har foretatt endringer av en slik karakter at forutsetningene for i nnvilgelsen ikke b) lenger er til stede. c) Søker ikke aksepterer eventuelle vilkår som settes for tilskuddet. d) Tildelingen bygger på uriktige opplysninger fra søker. e) Tilskuddsmottaker unnlater å levere pliktig rapportering. f) Tilskuddet helt eller delvis ikke er brukt etter forutsetningene. Prosjektet/tiltaket gjennomføres til en lavere kostnad enn forutsatt i budsjettet tildelingen g) bygger på. Departementet, fylkeskommunen eller andre tilskuddsforvaltere finner at tilskuddet er i h) strid med EØS - avtalen. 1 Ved tilbakebetaling etter disse reglene skal det legges til renter og renters renter fastsatt av ESA, gjeldene fra den dagen støtten ble mottatt til tidspunktet for tilbakebetalingen. Den enkelte tilskuddsforvalter kan fastsette egne vilkår utover de overnevnte. Omgjøring av vedtak om tilskudd kan skje ved at tilskudd helt eller delvis ikke utbetales eller ved krav om tilbakebetaling. 83

1 Jf. forskrift 4. desember 1992 nr. 907 om offentlig støtte 5. Kapittel V. Øvrige Bestemmelser 17. Klageadgang Vedtak truffet av fylkeskommunen kan påklages til fylkestinget eller den fylkestinget har gitt fullmakt til. Vedtak truffet av kommunen kan påklages til kommunestyret eller den kommunestyret har gitt fullmakt til. Vedtak truffet av andre tilsku ddsforvaltere kan påklages til den som har delegert tilskuddsforvaltningen til denne. 1 Vedtak truffet av Innovasjon Norge i medhold av denne forskriften kan ikke påklages. 2 Jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningslov en) 1 Kapittel VI. Om klage og omgjøring. 2 Jf. lov 19. desember 2003 nr. 130 om Innovasjon Norge, 6. 18. Dispensasjon Kommunal - og moderniseringsdepartementet kan i særlige tilfeller dispensere fra denne forskriften. 1 0 Endret ved forskrift 22 des 2016 nr. 1902 (i kraft 1 jan 2017), tidligere 19. 1 Jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 40. 19. Ikrafttredelse Forskriften med tilhørende retningslinjer trer i kraft 1. januar 2014. 0 Endret ved forskrift 22 des 2016 nr. 1902 (i kraft 1 jan 2017), tidligere 20. 84

Fra: Emely Bertelsen (emely.bertelsen@komrevnord.no) Sendt: 10.04.2018 15.22.10 Til: Nordreisa Kommune Kopi: Rita Toresen; Marion Heidenberg Emne: Momskompensasjon 1. termin 2018 Vedlegg: Revisors beretning for momskompensasjonsoppgave 1. termin 2018.pdf Hei Vedlagt sendes revisors beretning vedrørende kompensasjonsoppgave for merverdiavgift 1. termin 2018. Denne sendes kun pr. e post til dere. Med vennlig hilsen Emely Bertelsen Revisor KomRev Nord IKS E post: eb@komrevnord.no Telefon: 77 60 05 06 mobil 41 61 35 76 Internett: www.komrevnord.no 85

86

87

Fra: Tindtunnelen Tromsø AS (polrport@online.no) Sendt: 26.04.2018 13.39.17 Til: Tindtunnelen Tromsø AS Kopi: Emne: Ny emisjon i Tindtunnelen Tromsø AS Vedlegg: TTTAksjonærerdes17.doc;Blankettapr18.doc Innspurt for Tindtunnelen! Hei, vi minner om aksjetilbud som ble sendt ut i forrige uke, kopi nedenfor. Antall aksjer er begrenset i denne omgang. Tegningsblankett følger vedlagt. Husk dato innenfor tegningsperioden, senest 26. april. Vi ønsker hjertelig velkommen til ny aksjetegning og anbefaler snarlig innsending. Mvh Magne Nymo Terje Walnum 90894237 91885443 Fra: Tindtunnelen Tromsø AS [mailto:polrport@online.no] Sendt: 18. april 2018 08:22 Emne: Ny emisjon i Tindtunnelen Tromsø AS Til aksjonærene i Polarporten AS: Tilbud om nye aksjer i Tindtunnelen Tromsø AS. Tegningsperiode 18. 26. april 2018. Styret i Tindtunnelen Tromsø AS tilbyr aksjonærene i Polarporten AS å delta i aksjetegning for Tindtunnelen i ny emisjon 18. 26. april 2018. Etter avvikling av Polarporten AS i april 2016 er Tindtunnelen Tromsø AS etablert for å ivareta tunnelprosjektets fremtid og følge opp interessene til aksjonærene i Polarporten AS. Tindtunnelen Tromsø AS har nå en aksjekapital på kr 163.000,-. Styrets medlemmer er: Magne Nymo, styreleder Frank Wøhni, nestleder Terje Walnum, styremedlem/prosjektleder Tindtunnelen Tromsø AS (TTT) har overtatt posisjonen som tiltakshaver for tunnelprosjektet med alle aktiva fra Polarporten AS. Aktiva omfatter alle utredninger, planer, utført KU, vedtatt planprogram fra dept et, nettsider og arkivalia. Dette er de aktiva som Polarporten AS brukte 7 8 millioner kr på å utvikle. Planfremdrift. Østre E8 i Ramfjord er fastsatt som gjeldende planvedtak for E8. I Nasjonal Transportplan (NTP) er E8 med i første 4- årsperiode med 2.200 mill kr. Når østre E8 har fått sin regplan godkjent, så er tiden inne til å få Tindtunnelens plan ferdig behandlet hos kommunen. Det er tidligere avsatt arealer til Tindtunnelens tunnelpåhugg i kommunens arealplan på Tomasjord og Ramfjordmoen. Selve tunnelplanen venter ennå på behandling. Staten kan tjene 1,5 2 milliarder på å bygge Tindtunnelen (4-felts) istedenfor 2-feltsveg med midtdelere rundt 88

Sandvikhøyden. Da kan vi unngå bompenger på ny E8 i dagen ved at Tindtunnelen tar bompenger for 13 km veginnkorting. Dekning for Polarportens plankostnader og aksjeinnskudd. Når Tindtunnelens plan er ferdig behandlet og vedtatt i kommunen, så skal plankostnadene for prosjektet summeres og gjøres opp. Her vil TTT fremme krav som omfatter alle plankostnadene i tidligere Polarporten AS, fordi aksjekapitalen og gjelden ble brukt til planer og andre aktiva i PP. De er nå overtatt av TTT og utgjør grunnlaget for prosjektets gjennomføring. Videre drift av TTT og fremming av tunnelprosjektet blir grunnlaget for denne dekningen av plankostnadene. Vi oppfordrer alle tidligere aksjonærer til å delta i aksjetegningen og sikre fortsatt fremdrift for prosjekt Tindtunnelen. Vedtak om emisjon. Emisjonsvedtaket i TTTs generalforsamling lyder som følger: Styret gis fullmakt til å gjennomføre rettet emisjon i perioden 15. september 2017 30. juni 2018. Aksjekapitalen kan utvides med minimum kr 5.000,- og maksimum kr 81.000,- inklusive andre beløpsfullmakter. Styret gis fullmakt til å vedta navneliste for emisjonen og endre vedtektene i samsvar med emisjonens resultat. Nytegning skjer til kurs kr 1035,- pr aksje inklusive emisjonskostnader. Nåværende aksjonærer fraviker fortrinnsretten til nye aksjer. Nye aksjer gis rett til utbytte fra og med inntektsåret 2018. Selskapet kan disponere ny aksjekapital etter hvert som innbetaling finner sted. Tegningsblankett følger vedlagt. Vi ber om innsending snarest til oppgitt mailadresse eller postadresse. Spørsmål besvares svært gjerne av undertegnede. Våre nettsider er fremdeles www.tindtunnelen.no.. Tips mottas gjerne om andre bedrifter og personer som bør få aksjetilbud. Tromsø, 17. april 2018. Vennlig hilsen TINDTUNNELEN TROMSØ AS Magne Nymo(s) Terje Walnum(s) styreleder prosjektleder 90894237 91885443 Vedlegg: Tegningsblankett. Aksjonærliste 89

Tindtunnelen Tromsø AS AKSJONÆRER PR 1. DESEMBER 2017. Altmann, Odd 2 Amundsen, Jann 7 Angelsen, John-Arild 1 Byggebistand Troms AS 25 Furu, Kjell 1 Gerhardsen, Alf-Kåre 1 Hammer, Trond 1 Hansen, Johannes G 1 Hepsøe, Svein 1 Isaksen, Alf 3 Jensen, Tom 6 Jenssen, Hermod A 5 Kirkegaard, Atle 2 Lauritzen & Lauritzen AS 10 Lenangen Helsesenter AS 2 Madsen, Dagny 1 Mikkola, Kirsten E 4 Nymo, Magne 8 Olsen, Ivar Edvin 4 Onico AS 11 Rokstad, Sverre Hugo 2 Rybka, Odd F 2 Sivertsen, Eivind 4 Skogland, Vegar 2 Skogvik, Roald 10 Svensby, Ville 1 Sørensen, Kjell 1 Tindtunnelen Tromsø AS 4 Trondsen Auto AS 5 Walnum, Terje 34 Wøhni, Frank 2 Totalt 31 aksjonærer 163 aksjer (tw061217) Tindtunnelen Tromsø AS Telefon: 91885443 Hans Nilsensv 1 Org.nr. 917 135 037 9020 Tromsdalen Bankkto 9484.07.46644 Mailadr polrport@online.no 90

TEGNINGSBLANKETT VED AKSJEEMISJON I TINDTUNNELEN TROMSØ AS. Undertegnede..(person/firma) tegner antall. aksjer à kr 1.035,- til sammen beløp kr. ved utvidelse av aksjekapitalen i Tindtunnelen Tromsø AS i perioden 18. 26. april 2018. Vi er innforstått med at styret i Tindtunnelen Tromsø AS kan stryke eller godta enhver tegning. Tindtunnelen Tromsø AS er tiltakshaver for vegtunnelprosjektet E8 Tindtunnelen. Betaling for aksjene finner sted ved overføring av forannevnte beløp snarest og senest 30. april 2018 til selskapets konto 9484.0746644. Tromsø,. 2018 (dateres i tegningsperioden).. (signatur).. (navn med blokkbokstaver) Adresse: E-mailadr:. Org.nr/fødselsnr(9-11 sifre): Sendes: TINDTUNNELEN TROMSØ AS V/Terje Walnum Hans Nilsensv 1 9020 Tromsdalen eller signert blankett som scannet mailvedlegg til polrport@online.no. 91

Fra: Elisabeth Sletten (Elisabeth.Sletten@ks.no) Sendt: 10.04.2018 10.41.26 Til: Kopi: Torild Fagerbekk; Marte Malones Emne: Oversendelse av KS sin høringsuttalelse til ekspertutvalgets rapport om regionreformen Vedlegg: KS Høringsuttalelse til rapport fra ekspertutvalg - Regionre._.pdf;Oversendelse av KS sin høringsuttalelse til ekspertutvalgets._ (2).pdf Til alle kommuner og fylkeskommuner, Vedlagt er KS høringsuttalelse om ekspertutvalgets rapport «Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene», samt følgebrev. Vennlig hilsen Elisabeth Sletten Spesialkonsulent E post Email: elisabeth.sletten@ks.no Mobil Cellular: (+47) 908 45 256 http://www.ks.no KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 92

KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Kommunal- og moderniseringsdepartementet - KMD Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Vår referanse: 18/00398-1 Arkivkode: 0 Saksbehandler: Marte Malones, Deres referanse: Dato: 06.04.2018 KS Høringsuttalelse til rapport fra ekspertutvalg - Regionreformen Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene Sammendrag: KS er i all hovedsak enig i de prinsipper som ekspertutvalget har lagt til grunn for sine vurderinger i rapport om overføring av oppgaver. KS mener at ekspertutvalgets forslag vil styrke demokratiet og gi større muligheter til å oppnå samordningsgevinster på tvers av sektorer. KS vil uttrykke støtte til utvalgets påpekning av å styrke de oppgaver og roller som fylkeskommunene allerede har som tjenesteyter, samfunnsutvikler, planmyndighet og som bindeledd i forvaltningen. En oppgaveportefølje med gjennomgående ansvar på enkeltområder, og også på tilstøtende og relaterte områder, vil etter KS syn bedre forvaltningen gjennom at samordning gjøres enklere. Nettopp fordi disse samordningseffektene er en så viktig del av ekspertutvalgets forslag, er det avgjørende at utvalgets forslag vurderes i sin helhet. KS forutsetter derfor at det legges til rette for at Stortinget kan vurdere ekspertutvalgets forslag som en helhet. Innholdsfortegnelse 0. Generell kommentar... 2 1. Næring, kompetanse og integrering:... 3 1.1 Næring, forskning og innovasjon... 3 1.2 Innovasjon Norge... 4 1.3 Siva... 4 1.4 Forskningsrådet... 5 1.5 Regionalt næringsprogram... 5 1.6 Nordområdepolitikk... 5 1.7 Distriktssenteret... 5 1.8 Kompetansepolitikk... 5 1.9 Integrering... 6 2 Samferdsel... 7 2.1 Kollektivtransport... 7 KS Besøksadr.: Haakon VIIs gate 9 Nettside: www.ks.no Telefon: +47 24 13 26 00 Bankgiro: 8200.01.65189 Postadr.: Postboks 1378, Vika, 0114 Oslo E-post: ks@ks.no Org.nr.: 971 032 146 Iban: NO63 82000165189 93

2.2 Forvaltning av tilskudd for utvidet tilbud for tilrettelagt transport for funksjonshemmede (TTordningen)... 8 2.3 Forvaltning av tilskudd til utbygging av bredbånd... 8 3 Miljø, klima og naturresurser... 8 3.1 Klimaområdet... 9 3.2 Vannforvaltning... 9 3.3 Naturforvaltning... 9 3.4 Friluftsliv... 10 3.5 Akvakultur... 10 3.6 Regional planlegging som verktøy i ressursforvaltningen... 10 4 Kultur og kulturminnevern... 11 4.1 Kultur... 11 4.2 Forvaltning av spillemidler... 12 4.3 Kulturminnevern... 13 5 Helse og levekår... 13 5.1 Folkehelse, barnevern og familievern... 13 6 Regional planlegging... 15 6.1 Regional planlegging... 16 7. Planjuridisk veiledning av kommunene... 16 8. Administrative og økonomiske konsekvenser... 16 9 Internasjonalisering... 17 10 Ytterligere forslag til overføring... 17 0. Generell kommentar Ekspertutvalget påpeker i rapporten at de har tolket Stortingets vedtak som et svar på to utfordringer: Selv etter første fase av kommunereformen er gjennomført vil det i Norge være mange små kommuner som vil ha utfordringer med å rekruttere og ivareta nok kompetanse, samt å gi fullverdige tjenester til sine innbyggere. Den betydelige veksten i, og oppdelingen av, den statlige forvaltningen de siste årene har ført til silotenkning og manglende koordinering på tvers. På bakgrunn av særlig sistnevnte punkt utøves mye av dagens nasjonale politikk av ikke-folkevalgte organer, med de konsekvenser det har for befolkningens muligheter for å holde noen til ansvar gjennom valg for de beslutninger som er tatt. Dette er en demokratisk utfordring all den tid avveininger og prioriteringer mellom legitime mål og interesser er, og bør være, en politisk oppgave. Samtidig utfordres fylkesdemokratiet av en relativt sett lavere interesse enn kommunedemokratiet og det nasjonale demokrati. Selv om dagens fylkeskommunale oppgaver i stor grad påvirker folks hverdag, og i seg selv er svært betydningsfulle, avspeiler de i liten grad de politiske konfliktdimensjonene i det norske 94 Side 2 av 18

samfunnet. Det kan langt på veg forklare den lavere interessen for deltakelse i fylkesdemokratiet. Utvalget er av den oppfatning at løsningen på disse utfordringene er å styrke det regionale folkevalgte nivået. KS støtter dette. Slik vil en større del av det som i dag er administrativt utførte oppgaver underlegges folkevalgt kontroll, samtidig som man får samordnet og koordinert virkemidlene bedre enn i dag. Norge er i dag et av verdens sterkeste og frieste demokratier, og nordmenn flest har stor grad av tillit til sine folkevalgte institusjoner. Men vi er ikke immune mot den europeiske og internasjonale trenden med dalende tillit til politikere og politiske systemer. En av de sikreste måtene et demokrati kan svekke seg selv, både reelt og oppfattet, er å unnta beslutninger fra folkevalgt kontroll og ansvar. Dette gjelder særlig beslutninger som er gjenstand for avveininger og prioriteringer mellom ulike legitime mål og interesser. Slike beslutninger hører hjemme i det folkevalgte domenet. I så måte kan ekspertutvalgets forslag karakteriseres som et bidrag til å styrke demokratiet ved nettopp å foreslå at denne typen oppgaver overføres til et forvaltningsnivå som er underlagt direkte folkevalgt myndighet og kontroll; fylkeskommunen. Norge har store regionale og lokale forskjeller som påvirker hvordan oppgaver løses mest effektivt. Dette er en viktig forklaring på den sterke oppslutningen det norske kommunale selvstyret har, og er også en bakgrunn for generalistkommuneprinsippet. Den som har skoen på vet best hvor den trykker. Det vil dog være slik at noen oppgaver krever større befolkningsgrunnlag, større fagmiljøer, eller samordning mellom større geografiske områder enn hva et stort flertall av kommunene har mulighet til å ta ansvar for alene. I mange tilfeller vil en avveining mellom effektivitetshensyn og et nærhetsprinsipp tilsi at oppgaver bør løses på regionalt nivå. Staten har i mange tilfeller gjennom lovgivning lagt slikt ansvar til regional stat. Ekspertutvalget foreslår nå å overføre flere av disse oppgavene til fylkeskommunene. Det er i tråd med KS sitt syn. 1. Næring, kompetanse og integrering: 1.1 Næring, forskning og innovasjon Utvalget foreslår følgende oppgaver overført på feltet: - Oppdragsgiveransvar for minst halvparten av det offentliges midler som i dag forvaltes av Innovasjon Norge, og en eierandel i Innovasjon Norge på mellom 50 og 66 prosent. - Ansvar for oppgavene og virkemidlene som i dag ligger til Siva. Siva nedlegges. - Ansvar for om lag halvparten av det offentliges innsats for næringsrettet forskning som i dag ligger til Forskningsrådet. Midlene forvaltes etter modell av Regionale forskningsfond. - Ansvar for Regionalt næringsprogram som i dag ligger til fylkesmannen. Midlene til investeringer og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midlene) overføres fra Landbruks- og matdepartementet til fylkeskommunene som gir oppdrag til Innovasjon Norge. - Ansvar for oppgavene og virkemidlene som i dag ligger til Distriktssenteret. Distriktssenteret nedlegges. - Mer myndighet til fylkeskommunen i forbindelse med saksbehandling av akvakultursøknader Det er betydelige ulikheter i næringsstrukturen regionalt i Norge. Nasjonale og internasjonale trender får derfor ulike konsekvenser for verdiskapningen i næringslivet i regionene. En styrket fylkeskommunal innflytelse over næringspolitikken gir økte muligheter til å tilpasse virkemiddelbruken til denne variasjonen i utfordringsbildet for næringslivet. I så måte støtter KS ekspertutvalgets vurdering av at det er avgjørende for fylkeskommunenes rolle som samfunnsutviklere at de også får en utvidet oppgaveportefølje innen næring, forskning og innovasjon. Forslagene vil også styrke dialog og samhandling mellom kommuner og fylkeskommuner. 95 Side 3 av 18

En slik sterkere regionalsamordning muliggjør også en koordinert satsning på regionale fortrinn som kan gi økt regional konkurransekraft. 1.2 Innovasjon Norge Ekspertutvalget forslår at oppdragsgiveransvar for minst halvparten av det offentliges midler som i dag forvaltes av Innovasjon Norge, og en eierandel i Innovasjon Norge på mellom 50 og 66 prosent overføres til fylkeskommunene. 1.2.1 Fylkeskommunalt eierskap KS støtter ekspertutvalgets forslag om å overføre aksjemajoriteten i Innovasjon Norge til fylkeskommunene. KS mener at en slik løsning vil skape et større demokratisk engasjement til eierskapet og politiske prioriteringer i den regionale utviklingen. Ekspertutvalget har foreslått en øvre grense på 66 prosent fylkeskommunal eierandel. KS vil påpeke at selv med en økning ut over dette, for eksempel til 75 pst fylkeskommunal eierandel, vil staten fortsatt være den største enkelteieren i selskapet. KS forutsetter at staten som største enkelteier og oppdragsgiver fortsatt dekker finansieringen av basiskostnadene. 1.2.2 Overføring av oppdragsgiveransvar Ved overføring av midler hvor fylkeskommunene blir oppdragsgiver på nasjonale program, er det KS sin oppfatning at brukere og samarbeidspartnere vil oppleve fylkeskommunen som den viktigste innovasjonsog næringspolitiske aktøren og forholde seg til fylkeskommunen deretter. Dette vil legge til rette for at samarbeidsrelasjonene mellom de viktige bidragsyterne i nærings- og innovasjonsarbeidet kan styrkes. Samtidig vil oppdragsdepartementene gjennom dialog med fylkeskommunene måtte forholde seg aktivt til det regionale folkevalgte nivået, og særlig de regionale strategier. KS mener denne dialogen vil kunne styrke både den regionale og den nasjonale utviklingskraften innenfor en rekke sentrale kunnskaps-, innovasjons- og næringspolitiske områder. Forslagene om overføring av eierskap og oppdragsgiveransvar vil motivere fylkespolitikerne til å engasjere seg sterkere i innovasjons- og næringspolitiske spørsmål og strategier. Det er KS sin oppfatning at dette vil være viktig for å løfte fylkeskommunen som regional samfunnsutvikler og viktig næringspolitisk aktør. 1.3 Siva Utvalget foreslår at hele Sivas virksomhet overføres til fylkeskommunene, og viser både til at fylkeskommunene har tilsvarende oppgaver i innovasjonsselskaper og næringshager, og forutsetninger for å inkludere Sivas eiendomsportefølje i sin eksisterende portefølje. Næringshagene og inkubatorene er en viktig del av infrastrukturen i fylkene for å dyrke fram næringsmiljøer og nye bedrifter. Fylkeskommunene er, sammen med Siva, store bidragsytere til disse selskapene både med tanke på grunn- og prosjektfinansiering. I flere av selskapene er også fylkeskommunene medeiere. KS mener derfor at det er naturlig at strukturen forenkles og at fylkeskommunene overtar det totale ansvaret for disse programmene. Dette letter også samordningen mellom de ulike virkemidlene. 96 Side 4 av 18

1.4 Forskningsrådet Etter KS oppfatning vil en videreutvikling av de regionale forskingsfondene (RFF) og en betydelig styrkning av finansieringen være et viktig virkemiddel for å løfte regional næringsutvikling og øke relevansen og effekten av kunnskapsproduksjonen. Sett i sammenheng med de øvrige virkemidlene foreslått av utvalget, vil en oppskalering av RFF gi grunnlag for mer helhetlige, kunnskapsbaserte og kraftfulle utviklingsstrategier. De vil bedre svare til regionale behov og forutsetninger, og mobilisere og ansvarliggjøre relevante aktører. KS vil bemerke at ekspertutvalgets perspektiv mangler en viktig dimensjon, nemlig RFFs rolle i å drive og muliggjøre innovasjon også i offentlig sektor. Innsatsen mot kommunal sektor gjennom RFF-ordningen bør derfor styrkes betraktelig. 1.5 Regionalt næringsprogram I rapporten har utvalget foreslått å overføre fylkesmannens ansvar for Regionalt næringsprogram til fylkeskommunen. Ansvaret inkluderer strategiske føringer til Innovasjon Norge om bruken av midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midlene). Utvalget foreslår at fylkesmannen beholder de to resterende programmene under paraplyen Regionalt bygdeutviklingsprogram. KS er av den oppfatning at en slik deling av ansvar lett kan bli uoversiktlig,særlig fordi totaliteten av det som i dag er bygdeutviklingsprogrammet ikke kan ses i sammenheng med øvrig kompetanse-, forsknings-, nærings-, og innovasjonspolitikk. KS anbefaler derfor at veilednings- og mobiliseringsarbeidet innen landbruksrettet næringsutvikling i sin helhet overføres til fylkeskommunene. Dette vil styrke dialog og koordinering mellom kommunene og fylkeskommunene på området. 1.6 Nordområdepolitikk Utvalget er av den oppfatning at regionreformen gir grunnlag for å styrke rollen til fylkeskommunene i Nord-Norge som samfunnsutviklere og utøvere av nordområdepolitikken. En politikk som tar utgangspunkt i regionale muligheter og fortrinn, basert på lokal kjennskap og initiativ, vil spesielt kunne tilføre merverdi til den innenrikspolitiske dimensjonen av nordområdepolitikken. KS støtter denne vurderingen. 1.7 Distriktssenteret Utvalget mener at Distriktssenterets virksomhet bør sees i sammenheng med fylkeskommunenes rolle som samfunnsutvikler. KS vurderer det slik at fylkeskommunene i kraft av sin rolle tett på alle landets kommuner er enda bedre rustet enn en statlig etat til å ivareta kommunene og deres behov. Et forsterket samarbeid mellom fylkeskommunene og de lokale kommunene vil være et av suksesskriteriene ved regionreformen, og en fylkeskommunal overtakelse av oppgavene til Distriktssenteret vil underbygge dette. 1.8 Kompetansepolitikk Ekspertutvalget foreslår følgende oppgaveoverføringer til fylkeskommunene: Ansvar for oppgavene og virkemidlene knyttet til karriereveiledning som i dag ligger til Kompetanse Norge og NAV. Ansvar for å legge til rette for og finansiere opplæring og utdanningstiltak som ikke er finansiert over ordinære bevilgninger til universiteter og høgskoler eller over fylkeskommunenes budsjetter til videregående opplæring og fagskoler. Det omfatter blant annet ansvar for ulike tilskudd som i dag ligger til Kompetanse Norge. Nasjonale oppgaver i Kompetanse Norge kan overføres til Utdanningsdirektoratet. Kompetanse Norge nedlegges. 97 Side 5 av 18

I tillegg mener utvalget at regionreformen legger grunnlag for ytterligere utredninger av endringer: Det bør utredes overføring av ansvar for tilskuddsordningene innenfor arbeidsmarkedsopplæringen og bedriftsintern opplæring som i dag ligger til NAV, til fylkeskommunene. Staten bør kartlegge dagens tilsyns- og klagehjemler overfor fylkeskommunene med sikte på en reduksjon av antall hjemler og sterkere ansvarliggjøring av fylkeskommunen. Kompetansepolitikken er et viktig element i fylkeskommunenes samfunnsutvikleroppdrag. Det er fylkeskommunens verktøy for å bidra til at regionens næringsliv har tilgang på den nødvendige kompetansen, samtidig som feltet er viktig for blant annet integreringspolitikken. Fylkeskommunene er allerede godt rustet til å ha ansvar for regional kompetanseutvikling. Nasjonale myndigheter må framover legge til rette for at fylkeskommunene både kan videreutvikle og utøve dette ansvaret ved å gi mer regionalt handlingsrom, flere oppgaver og gode finansieringsordninger. Dette vil medføre en bedre samordning av virkemidlene, og dermed mulighet til å høste større effekter av den samlede innsatsen. KS vil også bemerke at ekspertutvalgets forslag støtter opp om mål vedtatt i Nasjonal kompetansepolitisk strategi 2017 2021, hvor regjeringen er blitt enig med de åtte hovedorganisasjonene og de andre strategipartene om å «styrke regionalt folkevalgt nivås kompetansepolitiske ansvar og samordningsrolle, og legge bedre til rette for regionalt samarbeid mellom ulike kompetanseaktører». Kompetanse Norge har gjort en stor og viktig jobb med å kvalitetssikre og utvikle karriereveiledningen gjennom oppfølgingen av NOU 2016:7. Videre utvikling av karriereveiledning må etter KS oppfatning ta hensyn til regionale behov og prioriteringer gjennom fylkeskommunalt ansvar og eierskap, og dermed forankres i regionale planer og strategier. De fleste oppgavene til Kompetanse Norge vil dermed naturlig høre hjemme i fylkeskommunene. Etter at fylkeskommunalt eierskap av fagskolene ble endelig avklart, er det naturlig at fylkeskommunene starter arbeidet med å oppnå fagområdegodkjenning og bli «sitt eget NOKUT». Arbeidet med en slik godkjenning innebærer blant annet et kritisk blikk på kvalitetssystemer, samarbeid med lokalt arbeidsliv, studentdemokrati og studentmedvirkning. En fagområdegodkjenning vil gi svært gode fortrinn med tanke på å opprette nye tilbud flere steder i fagskolens region. Denne fleksibiliteten er videre viktig med tanke på realisering av kompetansepolitiske planer. KS mener at de oppgavene innenfor kompetanse som anbefales overført vil styrke fylkeskommunenes mulighet til å lykkes som regionale samfunnsutviklere. 1.9 Integrering Utvalget foreslår følgende oppgaver overført på feltet: Ansvar for store deler av oppgavene som i dag ligger til IMDi, herunder veiledning av kommunene, utbetaling av tilskudd til kommunene, kompetansetiltak og bosetting. Utbetaling av integreringstilskuddet og gjenværende oppgaver av nasjonal karakter kan overføres til ansvarlige departement. IMDi nedlegges. Utvalget begrunner forslaget med at oppgavene bør ligge på nærmest mulig lokalt nivå. KS oppfatter også at en slik organisering vil kunne bidra til at lokale fortrinn kan utnyttes til det beste i integreringsarbeidet. Særlig på kvalifiseringsfeltet kan det ha en positiv effekt for kommunenes opplæringstilbud om fylkeskommunen har et bredere ansvar for oppgaveleveranse og koordinering. Dette er også i tråd med Stortingets anbefaling: «Stortinget ønsker å styrke nytt regionalt folkevalgt nivås rolle i 98 Side 6 av 18

integreringsarbeidet i forbindelse med sysselsetting og utdanning, samt som bindeledd mot kommuner, næringsliv og frivillig sektor». Når det gjelder kvalifisering og opplæring av flyktninger skal IMDi sørge for at integreringspolitikken gjennomføres i tråd med de føringer og mål som er satt nasjonalt, samt være nasjonalt fagorgan og kompetansesenter på området. For introduksjonsordningen, som er det viktigste tiltaket, har IMDi overordnet ansvar for at flest mulig av deltakerne kommer i arbeid eller utdanning som følge av programmet. Selv om det er behov for mer utdanning i integreringsarbeidet, er det også bred enighet om at introduksjonsprogrammet bør bli mer arbeidsrettet. I så måte vil en overføring til fylkeskommunen være naturlig, sett i lys av særlig det fylkeskommunale ansvaret for videregående opplæring, inkludert yrkesfaglige studieretninger. En slik kobling i integreringsarbeidet har KS også tidligere tatt til orde for. Det vil imidlertid fortsatt være et behov for nasjonal samordning og kompetansesamling om introduksjonsordningen. 2 Samferdsel 2.1 Kollektivtransport På samferdselsfeltet er allerede store deler av den nasjonale oppgaveporteføljen tillagt fylkeskommunene. De har ansvar for store deler av kollektivtransporten: Rutetransport med buss, båt, trikk, t-bane og bybane, samt skoleskyss i eget fylke. I tillegg til dette kommer TT-ordningen, fylkesveiene (som utgjør ca. 80 % av vegnettet), og fylkesvegferjene. Fra 2020 overtar fylkeskommunene også offentlig kjøp av regionale flyruter, samt eierskap og forvaltning av regionale fiskerihavner, og gjennom anmodningsvedtak fra Stortinget utredes nå overføring av den fylkeskommunale delen av Sams Vegadministrasjon til fylkeskommunene. I tråd med sin tilnærming om å styrke de oppgaver og roller som fylkeskommunene allerede har foreslår utvalget å overføre følgende oppgaver på samferdselsfeltet til fylkeskommunene: Kjøp av fylkesinterne togruter og togruter mellom Østfold/Akershus/Buskerud, Telemark/Vestfold, Hedmark/Oppland og Oslo. Forvaltning av tilskudd for utvidet tilbud for tilrettelagt transport (TT-ordningen). Forvaltning av tilskudd til utbygging av bredbånd. Utvalgets forslag samler ansvaret for tilnærmet all kollektivtransport under et regionalt folkevalgt nivå, og således kan de nye fylkeskommunene se transporttjenester under ett og i sammenheng med øvrig regional planlegging. Dette vil kunne effektivisere innsatsen i hele regionen. Nærhet til innbyggere og reisende vil også gi økt fleksibilitet. Slik kan kapasitet og frekvens tilpasses lokale og regionale endringer i etterspørselen. Sammen med ansvaret for organisering av egen vegadministrasjon, mener KS at foreslått endring legger til rette for en effektiv, helhetlig, bærekraftig og klimavennlig transportutvikling. 2.1.1 Kjøp av persontransport med tog For lokale og regionale togruter som inngår i fremtidens Intercity-nett, vil Østfold/Akershus/Buskerud, Telemark/Vestfold, Hedmark/Oppland og Oslo utgjøre det geografiske nedslagsfeltet for mesteparten av togrutene. Disse fylkene har også høy befolkningstetthet og arbeids- og bosettingsområder som krysser fylkesgrenser. Et samlet ansvar for kollektivtransport vil kunne gi samordningsgevinster og mer brukervennlige løsninger. Det gjelder spesielt med tanke på at det nå utvikles mobilitetssystemer som kan være tverrsektorielle, og se hele reisekjeden under ett. Utvalget foreslår at Østfold/Buskerud/Akershus kan ta et vertskommuneansvar som det største «jernbanefylket». En overføring av ansvaret for kjøp av persontransport med tog forutsetter en tydelig 99 Side 7 av 18

forpliktelse om samarbeid og utvikling av et koordinert togtilbud på tvers av fylkesgrensene. Togtilbudet i en region vil påvirke hele resten av systemet og gjøre flaskehalser enda mer problematisk enn i dag. I så måte vil KS påpeke at det er avgjørende for en vertskommuneløsning at det samtidig etableres gode mekanismer for løsning av eventuelle interessekonflikter mellom regioner/fylker når det gjelder å beslaglegge kapasitet. Utvikling av et lokalt og regionalt togtilbud er langt mer kostnadskrevende enn øvrig kollektivtransport. Gitt at ansvaret for kjøp av togtransport overføres til fylkeskommunene, forutsetter KS at utgiftene fullt ut kompenseres gjennom rammetilskuddet. 2.2 Forvaltning av tilskudd for utvidet tilbud for tilrettelagt transport for funksjonshemmede (TT-ordningen) Gjennom å overføre tilskuddsordningen vil fylkeskommunene kunne se TT-tilbudet som en integrert del av et samlet kollektiv- og transportsystem. Dette gjelder særlig det ordinære kollektivtilbudet som de siste årene har gjennomgått store endringer med tanke på universell utforming. Å tilgjengeliggjøre det ordinære kollektivtilbudet også for grupper som tidligere hadde behov for særskilt tilrettelegging er og vil være en viktig oppgave for fylkeskommunene. Samtidig vil det fremdeles være behov for en god og effektiv TT-ordning. KS støtter utvalgets forslag da det vil sette fylkeskommunene i stand til å se sammenhengen mellom et tilgjengelig universelt utformet kollektivtilbud og en god og effektiv TTordning, slik at fremkommelighet og mobilitet sikres. En utfordring for fylkeskommunene vil være å sørge for at en sårbar målgruppe ikke forsvinner i mengden når et samlet transporttilbud skal vurderes. Videreføring av dagens brukermedvirkning er en forutsetning for at overføringen skal oppleves som god for en sårbar målgruppe. 2.3 Forvaltning av tilskudd til utbygging av bredbånd Regjeringen har som langsiktig mål at alle landets husstander skal ha tilbud om høyhastighetsbredbånd. Det er også et nasjonalt mål at det skal være mobildekning der folk bor, jobber og ferdes. Utenfor byer og tettsteder er mange avhengige av offentlig støtte og egne initiativ for å få på plass en tilstrekkelig infrastruktur. Per i dag er den statlige støtten langt lavere enn hva det søkes om. For 2018 er det bevilget 69 millioner kroner. En fordel med at ordningen legges til fylkeskommunene vil være at tilskuddet kan sees i sammenheng med øvrige innsatsområder i en regional plan og i nær dialog med kommunene. En utfordring vil være stor variasjon i behov ut fra geografi /bosetning. Forutsetninger for å lykkes er at fylkeskommunene etablerer tydelige kriterier for vurdering av søknader. Det gjenstår å enes om hvordan tilskuddet skal fordeles mellom fylkeskommunene. 3 Miljø, klima og naturresurser Utvalget foreslår følgende oppgaveoverføringer: Ansvar for klima- og miljøoppgavene som i dag ligger til fylkesmannen, med unntak av forurensningsområdet og oppgaver knyttet til kontroll, tilsyn og klage. Fylkeskommunene får et regionalt samordningsansvar på klimaområdet knyttet til oppfølging av klimaloven. Myndighet til å fatte vedtak om konsesjon til utbygging av vannkraft på 1-10 MW og vindkraft over 1 MW/fem turbiner som i dag ligger til NVE. Fylkeskommunene kan benytte NVE i saksbehandlingen. Mer myndighet til fylkeskommunene i forbindelse med saksbehandling av akvakultursøknader 100 Side 8 av 18

KS mener at ekspertutvalgets forslag til overføring av oppgaver og myndighet vil gi mulighet til en helhetlig tilnærming til et felt som nå er fragmentert. Dette inkluderer vannkraft, akvakultur, vilt, fisk, truede, sårbare og uønskede arter. En samling av de regionale kompetansemiljøene på området vil gjøre forvaltningen mer effektiv og gi bedre grunnlag for å se ulike arter i sammenheng. 3.1 Klimaområdet KS er enig med ekspertutvalget i at en overføring av større ansvar for klima- og miljøoppgaver og tilhørende myndighet vil kunne gi en bedre og mer samordnet gjennomføring av klimapolitikken. Samtidig vil det kunne styrke fylkeskommunen som faglig veileder og samarbeidspartner for kommunene. Regional plan vil også bli styrket som verktøy for reell styring av samfunnsutviklingen. KS vil likevel påpeke at det er behov for en gjennomgang av ansvar og oppgaver på dette feltet, slik at det ikke oppstår overlapp mellom fylkeskommunene og fylkesmannen. 3.1.1 Klimatilpasning KS støtter ekspertutvalgets prinsipp om at fylkeskommunens veiledningsansvar overfor kommunene i plansaker bør brukes til å ivareta hensynet til nødvendig klimatilpasning. Likevel påpekes det at det er behov for å avklare ansvar og roller mellom fylkeskommunen, NVE, DSB, Miljødirektoratet og fylkesmannen på dette feltet. I tillegg ligger det en stor utfordring i å sikre tilstrekkelige økonomiske virkemidler til å håndtere alle tiltakene. KS vil derfor påpeke at tilskuddsordningen på klimatilpasningsområdet som foreslås overført er helt utilstrekkelig til å løse dagens, så vel som framtidige oppgaver på området. KS mener det er behov for utredning av ytterligere ansvar innen klimatilpasningsområdet med sikte på overføring til fylkeskommunene. 3.2 Vannforvaltning Ekspertutvalget mener at Regjeringens forslag om å frakoble de regionale vannforvaltningsplanene fra Plan- og bygningsloven (PBL), samt å flytte ansvaret som regional planmyndighet fra fylkeskommunene til statlig nivå, er i motstrid til både intensjonene med PBL som samordningslov og målet med regionreformen. Utvalget ser med bekymring på at oppgaver tas ut fra PBL. Dette er helt i tråd med KS sitt syn. 3.3 Naturforvaltning Ekspertutvalget foreslår at ansvaret for truede arter og villreinforvaltning bør legges til det regionale nivået. Vernet av truede arter kan etter KS sitt syn styrkes blant annet gjennom langt bredere folkevalgt forankring. Fylkeskommunenes nærhet til de områdene hvor vern av truede arter er aktuelt vil kunne bidra til en bedre forståelse for vernehensyn, og en bedre forankring i lokalsamfunnene. Videre foreslår utvalget at forvaltningen av rovvilt kan håndteres av et folkevalgt regionalt nivå, men at rammene som angir minstenivå av bestand for rovdyr fremdeles skal legges nasjonalt. De eksisterende rovviltnemndene, oppnevnt av KLD, nedlegges. De samme argumentene vil kunne gjøre seg gjeldende vedrørende dette forslaget som vedrørende andre truede arter. Temaet er imidlertid gjenstand for særlige splittelser både nasjonalt og lokalt. Det er relevant å påpeke at samtidig som interessemotsetninger kan stimulere engasjement, interesse og deltagelse, kan dype konflikter virke ødeleggende i lokalsamfunn og i regioner. KS mener likevel at en fylkeskommunal ansvarsovertakelse på rovviltfeltet vil kunne bidra, som også for truede arter, til en lokal forankring til det beste for feltet. Utvalget foreslår at relevante tilskuddsordninger som i dag forvaltes av Miljødirektoratet foreslås overført til fylkeskommunene. KS støtter dette forslaget, men understreker at dette er på bakgrunn av et ønske om at disse tilskuddsordningene på sikt er en del av rammefinansieringen. 101 Side 9 av 18

Ansvaret for verneområdene som i dag forvaltes av fylkesmannen foreslås overført til fylkeskommunene. En slik overføring vil kunne bøte på den utbredte opplevelsen av den lokale verneområdeforvaltningen som i realiteten å være statlig kontrollert og styrt. KS mener forslaget bidrar til å styrke demokratiet. Videre støtter KS utvalgets forslag om å overføre ansvaret for å utarbeide verneforslag til fylkeskommunen, men forutsetter at rollefordeling og grensesnitt mot Miljødirektoratet utredes videre. Ekspertutvalget foreslår videre at Miljødirektoratet gis innsigelsesmyndighet på fagområdene som overføres. En slik løsning vil kunne sikre ivaretagelse av nasjonale interesser, samtidig som en mer fruktbar stat/region-relasjon kan utvikles. KS støtter derfor en slik innsigelsesmyndighet. 3.4 Friluftsliv Utvalget ser ikke hensikten med at både fylkeskommune og fylkesmann veileder og følger opp kommunene med hensyn til friluftsliv og ivaretakelse gjennom planlegging. Fylkeskommunene har et generelt planfaglig veiledningsansvar overfor kommunene, og friluftsliv blir et naturlig element i dette arbeidet. Utvalget mener de regionale friluftsoppgavene bør samles hos fylkeskommunen, noe KS støtter. Spillemidler til løypetiltak i fjellet og overnattingshytter saksbehandles i dag av DNT, samtidig som de selv er den største søkeren. Denne rolleoverlappingen er ikke helt uproblematisk. Å samle all offentlig tilskuddsforvaltning for friluftsliv hos fylkeskommunene vil gi bedre oversikt og helhetsforståelse. Det er åpenbart at friluftslivsfeltet er mangfoldig, og derfor krever skreddersøm og regional tilpasning og mobilisering. KS støtter ekspertutvalgets forslag om å samle ansvaret, oppgavene og forvaltningen innen friluftsliv til fylkene. Statlig sikra friluftsområder bør i tråd med dette overføres fylkeskommunal forvaltning. Det finnes i dag over 2400 slike områder. Utvalgets forslag vil også gi bedre mulighet til å se sammenheng med øvrige oppgaver innenfor bl.a. landbruk, reiseliv, kompetanse og arealforvaltning. KS mener dette vil gi bedre forankring av viktige nasjonale miljøpolitiske mål lokalt og regionalt. 3.5 Akvakultur En enklere, mer samordnet og effektiv forvaltningsmodell for akvakultur har vært etterspurt i en årrekke. Forskningen, næringen og sentrale forvaltningsorganer som Nærings- og fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet, har pekt på at det å samle mer myndighet på en hånd kan være et effektivt enkelttiltak for å oppnå dette. Evalueringen av Trøndelagsmodellen 2003-2005 viser at en slik modell gir raskere saksgang og mer helhetlig og effektiv forvaltning. En delegering av disse oppgavene innenfor akvakulturforvaltningen til fylkeskommunene tar også hensyn til gjennomføringen av nasjonal havbrukspolitikk, samtidig som det åpnes for økt innflytelse fra fylkeskommunene i å utvikle rollen som samfunnsutvikler. Samtidig vil gjennomføringen av et slikt forslag bidra til å styrke den regionale planleggingen, gjennom å se virkemidler og oppgaver i sammenheng på tvers av sektorer og lovverk. KS vil derfor anbefale at fylkeskommunene delegeres myndighet som statlige sektormyndigheter i dag besitter i forbindelse med saksbehandling av akvakultursøknader. 3.6 Regional planlegging som verktøy i ressursforvaltningen Utvalget mener at fylkeskommunene bør ta en mer aktiv rolle i ressursforvaltningen ved å utarbeide regionale planer for bærekraftig utnytting av naturressurser, og at planene må tillegges større vekt i konsesjonsbehandlingen og ved utforming av nasjonal politikk. Regional planlegging kan ha en sentral rolle i å ivareta viktige hensyn i ressursforvaltningen særlig i et tilstrekkelig geografisk perspektiv. På denne måten kan de bidra til en mer helhetlig areal- og ressursforvaltning i fylket. Styrking av regional plan som grunnlag for enkeltvedtak i ressursforvaltningen vil gi større forutsigbarhet for kommuner, innbyggere og initiativtakere. KS støtter dette. 102 Side 10 av 18

4 Kultur og kulturminnevern Utvalget foreslår følgende oppgaveoverføringer innen kultur og kulturminnevern: Ansvar for prosjektmidler og driftsstøtte til institusjoner og arrangementer av lokal eller regional karakter og som i dag ligger til Norsk Kulturråd. Ansvar for samtlige institusjoner innenfor kapittel 323 Musikk og scenekunst, post 60 Landsdelsmusikerne i Nord-Norge, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner og post 73 Region- og distriktsopera som i dag ligger til Kulturdepartementet. Fra post 70 under samme kapittel overføres Den Nationale Scene og Bergen Filharmoniske Orkester. Flertallet av tilskuddene som finansieres over post 78 under samme kapittel, foreslås også overført. Ansvar for flertallet av museer som finansieres over kapittel 328 Museum og visuell kunst, post 70 Det nasjonale museumsnettverket. Flertallet av tilskudd som i dag finansieres over post 78 under samme kapittel, foreslås også overført. Ansvar for investeringsmidler tilhørende ovennevnte institusjoner innen musikk, scenekunst og museum som i dag ligger til Kulturdepartementet (kapittel 322 Bygg og offentlige rom, post 70 Nasjonale kulturbygg). Ansvar for forvaltning av spillemidler til kulturbygg, Den kulturelle skolesekken, Musikkutstyrsordningen, Ordningen for innkjøp av musikkinstrumenter, Aktivitetsmidler kor, Krafttak for sang og Ordningen for historiske spill som i dag ligger til Kulturdepartementet. Ansvar for forvaltning av spillemidler på biblioteks-, arkiv- og museumsfeltet som i dag ligger til Nasjonalbiblioteket, Arkivverket og Kulturrådet. Spillemidlene til idrettsanlegg i kommunene foreslås fordelt direkte til fylkeskommunene uten forutgående behandling i Kulturdepartementet. Ansvar for hovedmengden av førstelinjeoppgaver på kulturminnefeltet som i dag ligger til Riksantikvaren. Ansvaret for relevante tilskuddsordninger foreslås lagt til fylkeskommunene. 4.1 Kultur Fylkeskommunene har i dag et betydelig ansvar for idrett, kultur og kulturminnevern. Samtidig er disse politikkområdene tilgrensende til andre viktige politikkområder underlagt fylkeskommunalt ansvar. Dette gjelder særlig folkehelse, opplæring, næringsutvikling og friluftsliv. En overføring av ansvar og midler som foreslått av utvalget vil gjøre det mulig å se sektorovergripende sammenhenger og utnytte feltets fulle potensiale i samfunnsutviklingen. Kultur har i seg selv stor betydning for den identitet og selvforståelse vi har som mennesker. Samtidig spiller kulturen en viktig rolle på svært mange felt, blant annet ved å skape trivsel som grunnlag for folkehelse, bosetting og næringsutvikling. Kultur bidrar også til sysselsetting både i sentrale strøk og i distriktene. Det er derfor klart at kultur kan og bør spille en stor og selvsagt rolle i fylkeskommunenes samfunnsutvikleroppdrag. På denne bakgrunn støtter KS ekspertutvalgets forslag om å overføre ytterligere oppgaver på feltet til fylkeskommunene. KS støtter også utvalgets vurdering av at fylkeskommunen kan legge til rette for, tilpasse, og utvikle det profesjonelle og frivillige kunst- og kulturtilbudet til regionens og lokalsamfunnenes ønsker og behov. 4.1.1 Tilskudd til kulturinstitusjoner For KS er det også en viktig positiv virkning av ekspertutvalgets forslag at man vil få endret et finansieringssystem. Dagens tredelte finansiering (lokalt fylkeskommunalt statlig) medfører ofte i praksis at staten tar beslutninger, og kommuner og fylkeskommuner må følge opp for å unngå at institusjonene blir tapere. En slik modell vanskeliggjør strategiske beslutninger tatt på bakgrunn av langsiktige, regionale prioriteringer. 103 Side 11 av 18

Selv om det etter KS oppfatning ikke er noen motsetning mellom å være regionalt finansiert/eid og å være en del av nasjonal kulturpolitikk, vil KS bemerke at dersom man skal operere med nasjonale institusjoner er det av avgjørende betydning å anerkjenne at flere av de store institusjonene utenfor Oslo har et like tungt og viktig nasjonalt oppdrag som institusjoner i Oslo. KS vil bemerke at det er behov for en gjennomgang av hvilke institusjoner som skal regnes som nasjonale, og dermed fullfinansieres over statsbudsjettet, slik at det som oppleves som en skjevfordeling ikke videreføres. Alle konsoliderte museer har nasjonale oppgaver på ett eller flere områder. KS støtter utvalgets forslag om en tydelig regional rolle på museumsområdet og mener dette vil kunne understøtte, og styrke, utvikling av museumssektoren. Samtidig mener KS det er påkrevd med en gjennomgang, og fornying, av den nasjonale museumspolitikken. 4.1.2 Kulturrådet Kulturrådet er en nasjonal arena for konkurranse mellom prosjekter innenfor det frie, profesjonelle kulturfeltet. Vurderingen av prosjektene er basert på fagfellevurdering, og disse gir derfor en særlig stor legitimitet. KS mener derfor at det er viktig at Kulturrådets rolle som en nasjonal arena opprettholdes, men da primært med oppgaver knyttet til Kulturrådets opprinnelig oppdrag som forvalter av Norsk kulturfond, slik ekspertutvalget foreslår. 4.2 Forvaltning av spillemidler KS er usikker på hvilke konsekvenser utvalgets forslag om overføring av ansvaret for forvaltning av spillemidler til den kulturelle skolesekken får for Kulturtanken, som er det statlige organet for ordningen. KS mener at Kulturtankens rolle i framtiden må begrunnes i oppgaver hvor det gir tydelig merverdi at disse løses i fellesskap, som f.eks. enkelte samordningsoppgaver, eller utviklingen av felles ITinfrastruktur. Det bør imidlertid vurderes om dette må organiseres som et statlig organ, eller kan ivaretas som et felles ressurssenter etablert av og for fylkeskommunene. Overføringen av oppgaver på bibliotekfeltet som foreslås av utvalget, vil bidra til en gjennomføring av nasjonal bibliotekpolitikk på lokalt nivå som er tilpasset regionale behov og vedtatt bibliotek- og kulturpolitikk. Den vil videre kunne føre til økt dialog mellom fylkeskommunen og Nasjonalbiblioteket om bibliotekutvikling i regionen, og styrket samhandling mellom fylkeskommunen og kommunene. I likhet med hva som gjelder for kulturfeltet for øvrig, vil overflytting også kunne føre til bedre politisk forankring og politisk bevissthet om bibliotekutvikling regionalt og lokalt. KS vil også bemerke at et viktig prinsipielt moment ved forslaget er at det vil føre til folkevalgt styring av prosjektmidler som i dag tildeles administrativt. KS støtter utvalgets forslag om en modell der tippemidlene til idrettsanlegg i kommunene fordeles direkte til fylkeskommunene uten forutgående behandling i departementet. Det vil sannsynligvis forenkle forvaltningen av midlene. KS støtter utvalgets anbefaling om at kriteriene for fordeling av midler til post 1.1 «Idrettsanlegg i kommunene» bør vurderes på nytt. I tillegg bør andre oppgaver, som eksempelvis idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av enkelte anleggstyper, overføres fra Kulturdepartement til fylkeskommunene. Dette vil kunne bidra til raskere saksbehandling av søknader om forhåndsgodkjenning. Det finnes betydelig kompetanse i fylkene både om de statlige bestemmelsene for ordningen med spillemidler til idrettsanlegg, og om lokale og regionale behov. KS er av den oppfatning at ordningen i større grad enn i dag kan tilpasses regionale behov, for eksempel ved at fylkene, om de finner det hensiktsmessig, fritt kan disponere en andel av det årlige tilskuddet til fortløpende saksbehandling av anlegg for egenorganisert aktivitet, eller innovative anleggstyper som det innenfor dagens rammer ikke gis rom for. 104 Side 12 av 18

Filmfeltet er ikke er omtalt av ekspertutvalget, og KS mener det god grunn til å implementere de prinsipielle linjene utvalget har trukket opp også på dette feltet. Dette er allerede godt forankret som en regional oppgave, og de regionale filmsentrene er en godt utviklet infrastruktur. Filmsentrene er et godt eksempel på regionalpolitisk prioritering av et felt, og dette vil ved regionalisering kunne sees tettere i sammenheng med andre satsinger. I tråd med dette bør regionale filmsentre og -fond styrkes, og overta deler av filminstituttets midler. En etablert struktur med god kunnskap om bransjen og det regionale næringslivet vil på den måten utnyttes bedre. Et samarbeid mellom regionene vil styrke feltet ytterligere. KS foreslår derfor at regional filmsatsing (kap. 334, post 73) overføres fylkeskommunene. 4.3 Kulturminnevern Stortinget har allerede vedtatt en oppgaveoverføring som betyr at store deler av Riksantikvarens førstelinjeoppgaver overføres til fylkeskommunene. Ekspertutvalget støtter dette, og mener videre at Riksantikvaren fremdeles bør være fredningsmyndighet og klageorgan for vedtak fattet i fylkeskommunene, beholde innsigelsesmyndighet og ha ansvar for særlig viktige nasjonale oppgaver. Riksantikvaren og Kulturminnefondet forvalter betydelige statlige tilskuddsmidler, og det anbefales at ansvar for en rekke av disse ordningene overføres. Det er tjenlig at direktoratet fortsatt tar ansvar for særlig viktige nasjonale oppgaver, er klageorgan for vedtak fattet i fylkeskommunene, og beholder innsigelsesmyndighet. Det kan dog diskuteres om Riksantikvaren fremdeles bør være fredningsmyndighet, ut over en framtidig funksjon som klageorgan. I dag har fylkeskommunene som regional kulturminnemyndighet få formelle virkemidler for å sikre vern. KS mener derfor at en helhetlig tilnærming bør innebære overføring av en rekke av kulturminnelovens hjemler, inkludert fredning. I tillegg bør det vurderes om regional plan i større grad kan utnyttes til å sikre kulturminneinteresser. Utvalget foreslår også å overføre tilskuddsmidlene til fylkeskommunene. I dag er prinsippet at Riksantikvaren som nasjonal kulturminnemyndighet freder kulturminner og slik vedtar forvaltningsmessige og økonomiske forpliktelser for fylkeskommunene. Dette vil naturlig nok ofte skape et gap mellom statlige forventinger og fylkeskommunens ressurser. Dette kan bidra til at kulturminnevernet blir et mer interessant regionalt politikkområde, med rom for helhetlig, langsiktig og forutsigbar styring. Kulturminnefondets midler er ikke foreslått overført, til tross for at disse utelukkende går til regionale og lokale kulturminner som fylkeskommunen og kommunene har forvaltningsansvar for. KS mener at også disse midlene bør overføres fylkeskommunen. Dersom det ikke legges opp til en helhetlig overføring av de statlige tilskuddsordningene, bør det tas initiativ til et formalisert samarbeid mellom Kulturminnefondet og fylkeskommunene. 5 Helse og levekår 5.1 Folkehelse, barnevern og familievern Utvalget foreslår at følgende ansvar overføres til fylkeskommunene: Ansvaret for folkehelseoppgavene som i dag ligger til fylkesmannen, med unntak av oppgaver knyttet til tilsyn. Ansvar for tilskuddsordninger med relevans for lokalt og regionalt folkehelsearbeid som i dag ligger til Helsedirektoratet og fylkesmannen. Ansvar for pedagogisk-psykologiske støttetjenester (PPT) som i dag ligger til Statped, og ansvaret for veiledning og støttetjenester overfor kommunene. Ansvaret for statens spesialskole i Skådalen 105 Side 13 av 18

foreslås overført til Oslo kommune som må ivareta et landsdekkende tilbud. Øvrige oppgaver i Statped kan overføres til Utdanningsdirektoratet. Statped nedlegges. Ansvar for barnevernsinstitusjoner, fosterhjem og adopsjon som i dag ligger til Bufetat. Ansvar for omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under femten år forblir statlige. Bufetat legges ned. Bufdir beholdes som fagdirektorat for barnevernet. Ansvar for familievernet som i dag ligger til Bufetat. 5.1.1 Folkehelse Utvalget foreslår at fylkesmannens oppgaver på folkehelseområdet overføres til fylkeskommunene, med unntak av fylkesmannens tilsynsansvar. I tillegg forslår utvalget at ansvaret for flere tilskuddsordninger som i dag forvaltes av Helsedirektoratet og fylkesmannen med relevans for folkehelsearbeidet lokalt og regionalt overføres til fylkeskommunene. Det gjelder også det nyetablerte program for folkehelsearbeid i kommunene. Dette gir ifølge utvalget både potensial for effektivisering, mindre byråkrati og bedre målretting av midlene. Utvalget mener videre at det er uhensiktsmessig med en statlig tilsynshjemmel overfor fylkeskommunene på området. KS mener at en styrking av fylkeskommunenes ansvar som regional utviklingsaktør kan gi særlige fordeler for helhetlig planlegging og styrke folkehelsefeltet betraktelig. KS støtter videre utvalgets argumentasjon om at fylkeskommunal egenkontroll bør foretrekkes framfor statlig tilsyn på området. KS støtter forslaget om overføring av de nevnte tilskuddsordninger fra Helsedirektoratet og fylkesmennene på folkehelseområdet. 5.1.2 Spesialpedagogisk støtte til skoleelever Statped er en støttetjeneste for PP-tjenesten, som den enkelte kommune og fylkeskommune selv har ansvaret for. Organisasjonen er underlagt Utdanningsdirektoratet. Statpeds kompetanse og virkeområde er svært spesialisert, og brukergruppene er små. I så måte er det avgjørende at tjenesten legges på et forvaltningsnivå som dekker et stort nok befolkningsgrunnlag til å kunne tilby faglig gode tjenester på en effektiv nok måte til brukergruppen det gjelder. Samtidig vil KS, som ekspertutvalget, understreke betydningen av sammenhengende og gjennomgående oppgaveansvar også på dette feltet. Selv om oppgavene i stor grad er faglige, og i liten grad gjenstand for politisk debatt, bør den tilpasses lokale og regionale behov. Dette tilsier at de oppgavene som utvalget foreslår å overføre fylkeskommunene kan skjøttes godt på et regionalt folkevalgt nivå. Befolkningsgrunnlaget blir stort nok til å kunne tilby faglig gode tjenester, mens oppgavene vil bli forvaltet nært nok innbyggerne til at lokal tilpasning muliggjøres. De nye fylkeskommunene vil være store nok til å kunne rekruttere og beholde gode fagmiljøer. På denne bakgrunnen støtter KS ekspertutvalgets forslag. 5.1.3 Familievernet Familievernet skal være et innbyggernært tilbud med lav terskel.. Familievernet skal samarbeide tett med familier og flere kommunale tjenester. KS er enige med utvalget som mener at fylkeskommunene kan bidra til større innbyggernærhet og fleksibilitet, og at det kan gi bedre vilkår for faglig utvikling som er i tråd med kommunenes behov. 5.1.4 Institusjoner og fosterhjem Bufetats hovedoppgaver på barnevernsområdet er rekruttering og formidling av fosterhjem, og etablering og drift av institusjoner. Kommunene har bestilleransvar. I tillegg har Bufetat tilbud om enkelte spesialiserte hjelpetiltak i hjemmet. Særlig Bufetats oppgaver på institusjonsområdet er spesialiserte og krever et større befolkningsgrunnlag for å sikre et fagmiljø og en rasjonell funksjonsdeling. Samtidig taler mye for at barnevernsoppgaver bør løses så nært innbyggerne som mulig. I så henseende fremstår 106 Side 14 av 18

fylkeskommunene som en ideell oppgaveløser, med både høyere befolkningstetthet enn de fleste kommuner, og større grad av nærhet til kommunene som organisasjoner enn statlig nivå. Enkelte av institusjonene på barnevernsfeltet er svært spesialiserte. I så måte vil det være nødvendig med et befolkningsgrunnlag ut over flere av de nye fylkeskommunene for å kunne gi et godt nok tilbud. KS mener dette kan løses gjennom samarbeid mellom fylkeskommunene, for eksempel gjennom en vertsfylkeskommuneordning. For kommunene er det avgjørende at oppgaver og ansvar på barnevernområdet er tydelige. Dersom fylkeskommunene skal overta ansvar må staten trekke seg mer tilbake, sammenlignet med i dag. For kommunene vil det ikke være en forbedring av status quo dersom de opplever at fylkeskommunene utgjør en ny instans med delvis overlappende oppgaver med statlige instanser. Derfor er det avgjørende at fylkeskommunene utvikler sine tjenester i tett samhandling mellom kommuner og fylkeskommuner. Det vil kreve en videreutvikling av det politiske og faglig-/administrative samarbeidet mellom kommunene og de nye fylkeskommunene. KS foreslår i tillegg at veiledningsteam, dvs. tilbud om veiledning til kommuner som ønsker å styrke og utvikle barnevernstjenesten, og ansvar for gjennomføring av kompetansestrategien, overføres til fylkeskommunene. Begge bidrar til å utfylle fylkeskommunens oppgaveportefølje på barnevernsfeltet. 5.1.5 Adopsjon Bufetat overtok ansvaret for utredninger av adopsjonssaker fra kommunene i 2015, men kommunene har fremdeles oppgaver i forbindelse med disse sakene. Dette er en relativt liten oppgave, og behovet for et fagmiljø på feltet tilsier at oppgaven bør legges til et forvaltningsnivå med et tilstrekkelig befolkningsgrunnlag. Tatt i betraktning ekspertutvalgets vilkår om at oppgaver bør tillegges lavest mulig forvaltningsnivå hvor oppgaven kan utføres med tilfredsstillende effektivitet, tilsier dette overføring til fylkeskommunen. KS vil likevel påpeke at en eventuell overføring av dette ansvaret må ses i sammenheng med forslaget om å overføre andre oppgaver på tilstøtende områder. 5.1.6 Kommunenes ansvar for barnevernet Ekspertutvalget har anbefalt å utrede en generell overføring av ansvaret for barnevernstjenester fra kommunene til fylkeskommunene. KS mener at barnevernet fortsatt bør være underlagt kommunal politisk styring, slik at det blir sett i sammenheng med kommunenes helhetlige ansvar for oppvekstmiljø og for tjenester til utsatte barn og familier. 5.1.7 Spesialisthelsetjenestene Utvalget foreslår å vurdere sykehusenes organisering på nytt, og at en fylkeskommunal modell da bør inngå i vurderingen. Utvalget er av den oppfatning at de nye fylkeskommunene i lys av sin størrelse vil kunne håndtere dette. KS mener det er vanskelig å si noe om ønsket organisering av sykehusene på nåværende tidspunkt, men støtter den løsningen som ekspertutvalget foreslår: En åpen utredning av ulike løsninger hvor en overføring til det regionale nivået er et av alternativene. 6 Regional planlegging Utvalget foreslår følgende: å tydeliggjøre og forankre statens plikt til deltakelse og oppfølging av regionale planer i plan- og bygningsloven. å vurdere hvordan fylkesmannen kan innta en tilsynsrolle overfor statlige etater med hensyn til faktisk deltakelse i planprosesser og oppfølging i tråd med plan- og bygningsloven. 107 Side 15 av 18

å utvikle fastere prosedyrer for å sette samfunnsmål for KVU-arbeidet i den innledende idéfasen i KS-systemet, og for tilsvarende prosesser for vurdering av andre store statlige investeringer. at regionale planbestemmelser videreutvikles og formidles som et virkemiddel for en langt større bredde av temaer enn hvordan det brukes i dag at det i plan- og bygningsloven åpnes for at fylkeskommunen (etter anmodning fra aktuelle kommuner eller pålegg fra staten) i tillegg til staten kan tre inn i myndigheten til kommunestyret og utarbeide plan etter bestemmelsene for kommunal plan med juridisk bindende virkning at staten aktivt bruker muligheten til å gi tydelige nasjonale forventninger til regional planlegging som virkemiddel for gjennomføring av nasjonal politikk Utvalget påpeker også behovet for gjennomgang av sektorlover med sikte på bedre harmonisering med plan- og bygningsloven. 6.1 Regional planlegging Flere av tiltakene som fremmes av utvalget er allerede lansert av regjeringen i Meld. St. 22 (2015-2016) og Prop. 84 S (2016-2017). Dette gjelder spesielt «tydeliggjøre og forankre statens plikt til deltakelse og oppfølging av regionale planer» og til dels også «KVU-systemet». KS støtter disse forslagene. For at fylkeskommunene skal kunne fylle den regionale samfunnsutviklerrollen er styrking av den regionale planleggingen og økt forpliktelse sentralt. Regional planlegging er det viktigste verktøyet fylkeskommunen har for å sørge for god samordning av hensyn og interesser med sikte på å oppnå en ønsket utvikling. Dagens regionale planlegging forplikter i for liten grad staten. Skal man kunne utnytte det fulle potensialet i sektorovergripende regional planlegging, er det avgjørende at særlig staten forpliktes til både deltakelse i planleggingen og oppfølging av plan når denne er vedtatt. KS støtter forslaget om å ytterligere forplikte staten. Forslaget om økt bruk av regionale planbestemmelser knyttet til viktige kommuneoverskridende arealutfordringer i fylket er et spørsmål som bør drøftes i tett dialog mellom fylkeskommunene og kommunene. Forslaget som gir fylkeskommunene mulighet til å ivareta kommunale planoppgaver, etter anmodning fra enten kommunene eller pålegg fra staten, er et viktig demokratisk grep. Forslaget gir fylkeskommunene mulighet til å ivareta planoppgaver som alternativt vil bli gjennomført som statlig plan. I tillegg til i veg- og baneplanlegging, kan dette være aktuelt for planoppgaver knyttet til anlegg for vindkraft og vannkraft. 7. Planjuridisk veiledning av kommunene Utvalget foreslår at ansvar for planjuridisk veiledning av kommunene som i dag ligger til fylkesmannen overføres til fylkeskommunene. Utvalget mener det er viktig å gjennomgå sektorlover med sikte på bedre harmonisering til plan- og bygningsloven. Dette vil forsterke og samle fagmiljøene, samtidig som kommunene vil kunne forholde seg til kun ett planfaglig veiledningsorgan. Kapasitets- og kompetanseutforinger i kommunene understreker betydningen av å forsterke den planfaglige veiledningen. KS støtter dette forslaget, men vil påpeke at det krever endringer i plan- og bygningsloven. 8. Administrative og økonomiske konsekvenser KS forutsetter fullfinansiering av oppgavene som overføres til fylkeskommunene gjennom regionreformen. Prinsippene for statlig styring av kommuner og fylkeskommuner innebærer at 108 Side 16 av 18

kommunesektoren skal kompenseres fullt ut for anslåtte merutgifter som følge av nye oppgaver og endringer i regelverk. I den forbindelse må det også gjøres mer nøyaktige kostnadsberegninger av de oppgavene som blir besluttet overført til fylkeskommunene, og måten dette gjøres på bør avklares i nær dialog med fylkeskommunene og KS. Hovedprinsippet må fortsatt være at midlene tilføres fylkeskommunene som frie midler gjennom rammetilskuddet og skatteinntektene, slik utvalget også foreslår. Skal et av hovedprinsippene bak reformen fullbyrdes, nemlig en styrking av demokratiet både generelt og regionalt, er dette en forutsetning. KS vil i tillegg bemerke at det er forståelig at det oppstår usikkerhet blant ansatte hvis arbeidsplass foreslås underlagt et annet forvaltningsnivå, og dermed muligvis en annen type styring. Det er derfor viktig å understreke at fylkeskommunen er, og skal være, en god arbeidsgiver. Det må legges til rette for en god og ryddig prosess med så tidlige avklaringer som mulig. Videre må tillitsvalgte involveres etter hovedavtalene i KS-området og i stat, samt at det må legges til rette for en tilsvarende god prosess der hvor det er snakk om virksomhetsoverdragelse. 9 Internasjonalisering Ekspertutvalget omtaler ikke fylkeskommunenes internasjonale arbeid i noen særlig grad i sin rapport. KS vil derfor påpeke at fylkeskommunene har et omfattende og aktivt internasjonalt engasjement. Evnen til innovasjon og samarbeid på tvers av sektorer og landegrenser gir et godt grunnlag for de nye regionenes evne til å skape dynamikk i samfunnsutviklingen. Deltakelse i EUs regionale utviklingsprogrammer og andre europeiske samarbeidsprogrammer er viktige verktøy for innovasjon og nyskaping. Gjennom deltakelse i europeiske paraplyorganisasjoner innehar fylkeskommunene et betydelig europeisk kontaktnett som kan gi en direkte kanal for påvirkning inn i europeiske institusjoner og beslutningsprosesser. Internasjonalt engasjement inngår som en naturlig del av rollen som regional samfunnsutvikler. Det bør derfor legges til rette for at europapolitisk og internasjonalt arbeid kan inngå som en viktig del av fylkeskommunenes oppgaver, inkludert resurser til dette arbeidet. 10 Ytterligere forslag til overføring KS ber om at det også blir utredet å gi fylkeskommunene ansvar for regional samordning av brann- og ulykkesberedskap. Oslomarka og Markaloven er en spesielt viktig areal- og brukerinteresse i hovedstadsområdet. Det påpekes at berørte fylkeskommuner (Akershus, Buskerud, Østfold fremtidige Viken, Oppland og Oslo) i dag ikke har ansvar for et av de viktigste friluftslivsområdene i regionen, eller noen formell rolle opp mot Markaloven utover klagerett. I arbeidet med etableringen av Markaloven ga Akershus fylkeskommune innspill om at fylkeskommunen kunne være rett instans for å inneha sekretariatsrollen for Markarådet, som ivaretar brukerinteressene. Med pågående endringer i oppgavefordeling, der fylkeskommunene overtar flere oppgaver innen blant annet friluftsliv bør det også være en mulighet til ny vurdering av modeller for forvaltning av marka og ivaretakelse av Markarådet. KS anbefaler derfor å vurdere 1) om de berørte fylkeskommunene kan gis et felles ansvar for myndighet etter Markaloven, som involverer Marka i sin helhet, eller 2) får en felles rolle i å ivareta sekretariatet for Markarådet, all den tid rådet skal ivareta brukerinteresser dersom fylkesmannen fortsatt skal ha ansvar etter Markaloven. 109 Side 17 av 18

Med vennlig hilsen Lasse Hansen Adm.direktør Helge Eide områdedirektør interessepolitikk 110 Side 18 av 18

KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Vår referanse: 18/00398-18 Kommuner og Fylkeskommune Arkivkode: 0 Torild Fagerbekk, Saksbehandler: Deres referanse: Dato: 06.04.2018 Oversendelse av KS sin høringsuttalelse til ekspertutvalgets rapport om regionreformen Med bakgrunn i Hovedstyrets vedtak 19.03.2018 har KS fredag 06.04.18 oversendt sin høringsuttalelse til KMD om Rapporten fra ekspertutvalget om Regionreform/ desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunen. KS anbefaler at både kommunene og fylkeskommunene engasjerer seg og uttaler seg til denne viktige saken. Mvh Helge Eide Direktør Torild Fagerbekk avdelingsdirektør Høringsuttalelsen følger vedlagt til orientering. KS Besøksadr.: Haakon VIIs gate 9 Nettside: www.ks.no Telefon: +47 24 13 26 00 Bankgiro: 8200.01.65189 Postadr.: Postboks 1378, Vika, 0114 Oslo E-post: ks@ks.no Org.nr.: 971 032 146 Iban: NO63 82000165189 111

Fra: Berit Fjellberg (Berit.Fjellberg@ntroms.no) Sendt: 09.04.2018 11.39.12 Til: 'Dan Håvard Johnsen'; Eirik Losnegaard Mevik; Knut Jentoft; Svein Oddvar Leiros; Ørjan Albrigtsen; Øyvind Evanger Kopi: Irene Toresen; 'Line van Gemert'; Olaug Bergset; Ronald Jenssen; Kaj A. Båtnes (kaj.baatnes@nordtroms.net); Ingvild Pedersen (post@iprevisjon.no); Nyhet (nyhet@framtidinord.no); Kristin Vatnelid Johansen; Jan F. Fjære; Daniel Vollstad Johnsen; Jenny Fyhn Olsen; Post Kvænangen; Post Kafjord; 'Lyngen kommune (post@lyngen.kommune.no)'; Nordreisa Kommune; Post Skjervoy; Post Storfjord; Anne Berit Bæhr; Hilde Johnsen; Ida Wigdel; Jens Kristian Nilsen; Silja Karlsen; 'Stig Kjærvik'; Tonny Mathiassen; Ludvig Rognli; Hanne Braathen; Anne-Marie Gaino; Cissel Samuelsen; Einar Pedersen; Frank Pedersen; Leif Lintho (Leif.Lintho@lyngen.kommune.no); Trond-Roger Larsen; Lise Jakobsen Emne: Protokoll fra møte Nord-Troms Regionråd 9.4.18 Vedlegg: Protokoll fra møte NTRR 9.4.18.docx Det vises til vedlagte protokoll. Hilsen BERIT FJELLBERG DAGLIG LEDER Nord Troms Regionråd DA mob / 97 56 73 66 tlf / 77 58 82 79 web / www.nordtromsportalen.no 112

PROTOKOLL FRA MØTE NORD-TROMS REGIONRÅD DA EMNE: Møte nr 5-2018 STED: Skype TIDSPUNKT: 9. april 2018 DELTAKERE: Ordførere: Sekretariat: Svein O. Leiros, Kåfjord Ørjan Albrigtsen, Skjervøy Øyvind Evanger, Nordreisa Knut Jentoft, Storfjord Dan-Håvard Johnsen, Lyngen Eirik Losnegaard Mevik, Kvænangen Berit Fjellberg, daglig leder Merknad til innkalling: Rådsordfører valgte å innkalle til et drøftingsmøte på kort varsel da det er behov for avklaringer som ikke kan vente til neste regionrådsmøte i mai. Det skal ikke gjøres vedtak i dagens møte. DRØFTINGSSAKER: Regional strategisk næringsplan for Tromsøregionen For kommunene: Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø Vedlagt er høringsversjon plan for perioden 2018-2022 Innspillfrist: 21. mai 2018 Stikkord fra drøfting i møtet: Innledning ved Svein behov for avklaringer og drøftinger om forholdet mellom Tromsø-området og Nord-Troms sine satsinger. Hvordan få dette til på en ryddig måte? Storfjord og Lyngen har ikke informert regionrådet om arbeidet Dan-Håvard: dette arbeidet startet i 2014 og er en del av Byregionprogrammet, derfor bør ikke dette komme som noen stor overraskelse. Lager en regional plan for næringslivet næringslivet i Lyngen ønsker å se mot Tromsø. Visit Lyngenfjord er også skrevet inn i planen bærekraftig reisemål. Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf. 77 58 82 79, Org. nr. 979 470 452 E-post: regionrad@ntroms.no www.nordtromsportalen.no 113

Knut: for å ivareta interessene i Storfjord er det behov for å se 360 gr. Det må være muligheter til å se flere veier. For Visit Lyngenfjord må det være en stor fordel å samarbeide med Tromsø. Ser heller ikke problem i forhold til sjømatsatsingen dette gjelder i hovedsak Karlsøy i Tromsø-området. Mener det er en styrke å samarbeide med flere parter Ørjan: uttrykker bekymring. RSNP er et omfattende dokument som går dypt inn i satsingene i Nord-Troms regionen. Dette arbeidet er ikke informert om i regionrådet Dan-Håvard: trodde dette var allment forankret i regionrådet ved oppstart av arbeidet Svein: er satsingene i Nord-Troms Regionråd løftet inn i arbeidet med RSNP Tromsø-området og drøftet? Knut: ser ikke problem med at det satses på sjømat flere steder, det handler om næringsutvikling Eirik: forståelse for situasjonen med at man ønsker å samarbeide med andre. Tror reaksjonen kommer fordi man ikke er informert underveis. Hvordan skal det jobbes i Tromsøområdet? Hvordan skal man «ri flere hester»? Litt utfordrende med at man lager en strategisk næringsplan Knut: selve planen er kommet ganske sent opp i prosessen med Byregionprogrammet. Vi har tenkt at det gagner næringslivet i kommunen å samarbeide flere veier Utfordring med NUNT det skal etableres et lignende fora for Tromsøområdet spørsmålet blir da hvor ønsker man å bruke ressurser? Vil man prioritere å delta i begge fora? Når områder i planer kommer i konflikt (satsinger i Tromsø-området vs Nord-Troms) Storfjord er med i satsinger i Nord-Troms vi er nødt til å samarbeide flere veier Ørjan: næringslivet samarbeider på tvers helt enig i det som blir sagt fra Lyngen og Storfjord om behovet og betydningen av Tromsø som motor. Oppfatter at man er «fullverdige» medlemmer i to regionråd dette er problematisk Eirik: planen omfatter mye av arbeidet som skjer i kommunene. Dette er ikke en plan som bare omfatter næringslivet Øyvind: uttrykker bekymring mangler informasjon 2 114

Byregionprogrammet handler om samarbeid innen næringsfeltet Oppsummering: dette var en første drøfting. Planen er sendt til høring i nabokommunene. Regionrådet vil følge opp saken i senere møter. Knut Jentoft fratrådte møtet. Innspillnotat fra regionrådet til oppgavemeldingen Samfunnsutvikleroppgaver som Nord-Troms kan bidra med i det nye fylket Troms og Finnmark: Campus Nord-Troms (pilotmodell for FoUoI i distriktsnorge) Hovedsete for kvensk språk og kultur Satsing unge fokus på medvirkning og entreprenørskap Utvidelse av grensetjenesten i et nordområdeperspektiv Sendt til høring med frist 11. april (senest 12.4.) Stikkord fra drøfting i møtet: Natur ikke et aktuelt tema å løfte inn i dette dokumentet. Dan-Håvard har gjort avklaring med aktuelle fagpersoner Signaler for Stortinget: utfordring med å få «losa dette gjennom» når det skal behandles. Viktig å jobbe politisk for å få dette behandlet som en «hel pakke», slik at man unngår oppstykking og kamp på hvert enkelt område Nordreisa har gjort et vedtak i formannskapet har avklart rollen mellom regionsenteret-regionrådet. Støtter opp om prioriteringene i regionrådet. Vil jobbe videre med eget innspill til meldinga Oppsummering: Notatet ferdigstilles fredag 13. april. Vil bli presentert for TFK ved fylkesråd for næring og administrasjon i møte 16.4. Campus NT presenteres for UiT i møte 7.4. Høringsfrist for meldinga (til KMD) er 9. mai. Disponering av næringsprismidler til RUST I 2017 mottok RUST Troms fylkeskommunes næringspris på kr 300 000,-. Pengene må brukes på tiltak innen innovasjon, entreprenørskap og næring. Det forslås at pengen fordeles på (se vedlagte særutskrift fra RUST) Prøv sjøl-fondet Det arrangeres en konferanse/seminar høsten 2018 for ungdomsrådene i Nord-Troms med stedsutvikling og identitet som tema. Seminaret kan enten 3 115

være en del av Forskningsdagene i september eller RUST-konferansen 26.oktober. Ungdomsrådene får 20 000,- til å iverksette tiltak og ideer fra konferanse/seminar. Oppsummering: Alle ordførerne gir positive tilbakemeldinger på forslaget fra RUST om disponering av prispenger. Den oppnevnte arbeidsgruppa oppfordres til å arbeide videre med planene. Formelt vedtak gjøres i mai-møtet på Skjervøy. ORIENTERINGS- OG OPPFØLGINGSSAKER: Status i arbeidet med avtale TIL og regionrådet (ved Dan-Håvard Johnsen) Enighet om følgende løp videre i saken: o Det er utarbeidet et forslag til avtale ordførerne gir tilbakemelding til Dan-Håvard. Det legges opp til felles signering av avtalen på TIL-huset o TIL kan komme til Nord-Troms 19. juni (fotballskole, oppvisningskamp o.l.) Øyvind sjekker muligheter for at Nordreisa kan være første ut. Deretter kan Skjervøy (2019) og Lyngen (2020) få besøk. Oppfølging etter møte med Tromsbenken (scooterløyper, rovdyr, rasutfordringer Arnøya, oppgavemeldinga) pluss opplegg for møte til høsten i Nord-Troms Snøscooterløyper: Fra møtet: Burde man legge mer trykk på Per-Willy i det videre arbeidet? Eirik følger opp kontakter Per-Willy Amundsen Rovdyr: behandling forslag i Stortinget etter påske status? Fra møtet: forslaget fremmet av SP fikk ikke flertall i Stortinget Studiesenteret: tanker om framtida Campus NT ref notat Oppgavemelding. Fra møtet: Campus NT presenteres for Tromsbenken i neste møte Rasutfordringer: fordelingsnøkkel mellom fylkene er dette sjekket opp? Møte med statsråder for å følge opp? Fra møte: Svein har vært i kontakt med Kari-Anne Oppsal hun ønsker å koble ordførere i Nord-Troms på saken. Få til møte med ministeren. Også viktig at ordførerne snakker fram Arnøya også overfor regionnivået. Det er for lite penger til rassikring i Troms dette må jobbes med mot NTP 4 116

Aktuelle saker/opplegg for møte i Nord-Troms til høsten? Innspill i møtet: dagsmøte til Nord-Troms enten i Nordreisa (reise med fly) eller i Lyngen. Tema: utfordre Tromsbenken til å komme med betraktninger omkring regionrådenes rolle i den nye regionen. Andre saker: Bedre presentasjon av Campus Nord-Troms, NT som sjømatregion, saker fra Oppgavemeldinga, Funn/resultat fra infrastrukturprosjekt (avhengig av når møtet avholdes) Orientering til Hedmark fylkeskommune (om unge og entreprenørskap) Daglig leder har fått henvendelse fra næringsetaten i Hedmark om å orientere om ungdomssatsingen og entreprenørskapsprosjektene i Nord-Troms Ungdomskonsulenten og daglig leder har gitt positiv tilbakemelding og presenterer satsinger og resultater på hurtigruta 2. mai (Tromsø-Skjervøy). Reisekostnad dekkes av Hedmark fylkeskommune Dan-Håvard fratrådte møte. Sykestuesenger Kåfjord og Kvænangen beholder dagens ordning. Skjervøy og Nordreisa får reduksjon Redusere bevilgning til DMS med store midler dette betyr at mange spesialisthelsetjenester er i «fare» Skal behandles i UNN-styret 25.april Øyvind følger opp saken og informerer de andre viktig å samarbeide om dette videre Møtet hevet kl 1030. Rett protokollutskrift bevitnes Berit Fjellberg referent 5 117

Fra: Berit Fjellberg (Berit.Fjellberg@ntroms.no) Sendt: 09.05.2018 15.00.32 Til: Lise Jakobsen; Dan Håvard Johnsen; Eirik Losnegaard Mevik; Knut Jentoft; Svein Oddvar Leiros; Ørjan Albrigtsen; Øyvind Evanger Kopi: Jan F. Fjære; Daniel Vollstad Johnsen; Kristin Vatnelid Johansen; Nyhet (nyhet@framtidinord.no); Hanne Braathen; Irene Toresen; Line van Gemert; Ludvig Rognli; Olaug Bergset; Ronald Jenssen; Anne-Marie Gaino; Cissel Samuelsen; Einar Pedersen; Frank Pedersen; Leif Lintho (Leif.Lintho@lyngen.kommune.no); Trond-Roger Larsen; Post Kvænangen; Post Kafjord; Lyngen kommune (post@lyngen.kommune.no); Nordreisa Kommune; Post Skjervoy; Post Storfjord; Anne Berit Bæhr; Hilde Johnsen; Ida Wigdel; Jens Kristian Nilsen; Silja Karlsen; Stig Kjærvik Emne: Protokoll fra møte Nord-Troms Regionråd 7.-8.5.18 Vedlegg: Protokoll fra møte NTRR 7.-8.5.18.docx God ettermiddag! Det vises til vedlagte protokoll fra møte i regionrådet 7. og 8. mai på Skjervøy. Det ble avholdt fellesmøter med ungdomssatsingen RUST og næringsutviklerne NUNT. Det er utarbeidet egen protokoll fra møte i RUST. Fra fellesmøte med NUNT er det utarbeidet et notat som sendes ut sammen med presentasjonene fra møtet. Hilsen BERIT FJELLBERG DAGLIG LEDER Nord Troms Regionråd DA mob / 97 56 73 66 tlf / 77 58 82 79 web / www.nordtromsportalen.no Nord Troms Regionråds jubileumsbrosjyre 118

PROTOKOLL FRA MØTE NORD-TROMS REGIONRÅD DA EMNE: Møte nr 6-2018 STED: Skjervøy TIDSPUNKT: 7.-8. mai 2018 DELTAKERE: Ordførere: Sekretariat: Ørjan Albrigtsen, Skjervøy Øyvind Evanger, Nordreisa Svein O. Leiros, Kåfjord Eirik Losnegaard Mevik, Kvænangen Knut Jentoft, Storfjord Dan-Håvard Johnsen, Lyngen Berit Fjellberg, daglig leder Merknad til innkalling og saksliste: Ingen merknad til innkalling. I tillegg til utsendte saksliste var det enighet om å ta opp følgende saker: Sak 33/18 Uttalelse vedrørende undervisningsfartøy Sak 34/18 Uttalelse vedrørende Distrikt medisinsk senter (DMS) i Nord-Troms Sak 35/18 Uttalelse vedrørende beredskapen i luftambulansetjenesten Sak 36/18 Uttalelse vedrørende Nordkjosbotn videregående skole Orienteringssaker - Akuttberedskap barnevern - Visit Lyngenfjord som bærekraftig reisemål PROGRAM: Mandag: Kl 1130: Fellesmøte RUST og regionrådet, Kiilgården (egen protokoll fra RUST) Kl 1330: Besøk på Lerøy Auroras visningssenter og Newtonrommet (RUST, regionrådet og NUNT), Nord-Troms videregående skole Kl 1600: Fellesmøte NUNT (næringsutviklere) og regionrådet, Kiilgården Tirsdag: Kl 0830: Møte regionrådet, Kiilgården Kl 1230: Fellesmøte NUNT og regionrådet, Kiilgården Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf. 77 58 82 79, Org. nr. 979 470 452 E-post: regionrad@ntroms.no www.nordtromsportalen.no 119

REFERATSAK: Fra flere regionråd til: Kommunal- og forvaltningskomiteen vedr ny kommunelov. Forslag om fjerning av regionråd som navn på politisk samarbeidsmodell. Forslag til vedtak: Nord-Troms Regionråd tar referatsaken til orientering. Vedtak: forslag til vedtak enst bifalt. VEDTAKSSAKER: Sak 28/18 Godkjenning av referat fra møte 20.03.18 og 9.4.18 Saksdokumenter: Protokoll fra møte 20.03.18 Protokoll fra møte 9.4.18 Forslag til vedtak: Nord-Troms Regionråd DA godkjenner protokollene fra møtene 20. mars og 9. april 2018. Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig bifalt. Sak 29/18 Lyngshesten i Nord-Troms og Tromsøregionen (utsatt sak 17/18) Saksdokumenter: Prosjektskisse fra Birgit D. Nielsen Særutskrift fra sak 17/18 i regionrådet Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: Initiativtaker til prosjektet Birgit D. Nielsen orienterte regionrådet i møte 28.11.17 om Lyngshesten. Hovedutfordringen er å sikre hesterasen for framtiden. Regionrådet ga positive tilbakemeldinger i møte på at dette arbeidet er viktig å sette fokus på framover. Møtet konkluderte med at saken burde følges opp. Birgit Nielsen utarbeidet i etterkant av møte en forprosjektskisse som ble lagt fram til behandling på regionrådsmøte 19. februar 2018. Fra saksutredningen til møte 19.2.18: «Forprosjektsøknaden: 2 120

Prosjektet skal initiere aktiviteter som kan bidra til utvikling av regionen ved å bruke lyngshesten praktisk i næringsvirksomhet og som en identitetsmarkør. Mål: Lyngshesten kan strykes fra FAO sin liste over truede husdyrarter og regionen er etablert som «Lyngshestlandet» med tydelige kulturuttrykk, stolthet og kunnskap hos regionens innbyggere og bruk av lyngshesten i næringer knytta til landbruk, helse, reiseliv/opplevelser/kultur i alle kommuner. Prosjektmål Gjennom en forprosjektfase på 1 år og et hovedprosjekt med varighet i 3 år vil en kunne vurdere om: interessen for å eie/bruke lyngshest har økt i regionen gjennom bedekningstall og kjøp/salg det er en positiv endring i antall reiselivsaktører som tilbyr opplevelse med lyngshest lyngshesten er mer synlig for besøkende i alle regionens kommuner det er en oppgang i antall næringsdrivende som tilbyr aktivitet med lyngshest innafor landbruk og helse det har blitt en økt synlighet i media/medvirkning i kultur i regionen om det har kommet fram ny kunnskap om lyngshesten og om regionen (opprinnelse, kultur) Vurdering: Forprosjektsøknaden skisserer klare mål og forventninger til resultat, gjennom en forprosjekt- og en hovedprosjektfase. Prosjektet har en tydelig kobling til omdømmearbeidet som har vært gjennomført i regionen, hvor tre stammers møte har vært ett element i den regionale identiteten. Omdømmesatsingen valgte ut tre stedskvaliteter som regionrådet og kommunene skulle bygge videre profilering rundt; på lag med elementene en spektakulær, rå og urørt natur samarbeid og sameksistens en kultur med tre stammers møte som er eksotisk og eventyrlig gjennomføringsevne et folk som er ekte og ujålete, med gjennomføringsevne Det gjeldende tiltaket vil passe godt inn, og kan være med å bidra til å fremme en felles regional identitet, samtidig som det kan bli et «produkt» som kan pakkes og selges utad i opplevelsessammenheng. Også andre bruksområder er nevnt i prosjektsøknaden som for eksempel helse/terapiridning og til bruk i rideskoler. Forprosjektet over ett år skal berede grunnen for ett eventuelt hovedprosjekt som kan utvides over landegrensene på Nordkalotten/Barents-området. Fra nasjonale myndigheter er det uttrykt ønske om å ivareta rasen, og oppfordrer til en kommunal satsing på tilrettelegging for hest, da dette kan bidra til positive effekter. De viser også til erfaringer fra andre land, hvor identitetsskaping med utgangspunkt i regional merkevarebygging er en suksessfaktor for reiselivet (jfr erfaringer fra Island). Dette forprosjektet kan forløse noen muligheter i regionen, og bidra til å trygge hesterasen. Lyngshesten er en av tre nasjonale norske raser av gammel opprinnelse. Den første kjente utstilling hvor lyngshest var utstilt var i 1898 på Lyngseidet i Troms. På 1930 tallet ble det satt i gang organisert avl, primært i de nordligste fylkene, med hovedtyngde langs Lyngenfjorden. Man finner historiske spor av lyngshesten i alle kommunene i regionen. 3 121

Forprosjektets budsjett har en ramme på kr 388.550, med en finansieringsplan satt opp med ca 50 % kommunale midler og 50 % fylkeskommunale/in. Det er søkt om midler fra begge regionrådene/kommunene i Nord-Troms og Tromsø-området. Begge regionrådene er foreslått som prosjekteiere, med representanter i styringsgruppen. Forslag til vedtak: 1. Nord-Troms Regionråd er meget positive til prosjektet «Lyngshesten i Nord-Troms og Tromsø-regionen identitetsbærer og berikelse». 2. Nord-Troms Regionråd oppfordrer eierkommunene til å bidra med midler fra nærings- /utviklingsfond for samfinansiering av forprosjektet. 3. Nord-Troms Regionråd vil oppnevne representanter til styringsgruppen, og kan ivareta rolle som prosjekteier i forprosjektfasen.» Regionrådet vedtok enstemmig å utsette saken, da det var behov for å få fram mer informasjon som bakgrunn for å fatte vedtak. Blant annet skulle det hentes inn informasjon om oppgavene til Nordnorsk Hestesenter i Målselv. Det skulle også tas kontakt med politisk leder av Tromsøområdets regionråd. Søknad om prosjektmidler er også sendt Tromsø-områdets regionråd. Denne søknaden ble behandlet i møte i uke 17. Vedtak fra Tromsø-områdets regionråd: «Sak 16/18 LYNGSHESTEN I NORD-TROMS OG TROMSØREGIONEN - IDENTITETSBÆRER OG BERIKELSE FORPROSJEKTSØKNAD Vedtak: 1. Tromsø-områdets regionråd er meget positiv til prosjektet «Lyngshesten i Nord-Troms og Tromsø-regionen identitetsbærer og berikelse». 2. Tromsø-områdets regionråd oppfordrer eierkommunene til å bidra med midler for samfinansiering av forprosjektet. 3. Tromsø-områdets regionråd oppfordrer Troms fylkeskommune/innovasjon Norge til å bidra med midler for finansiering av prosjektet. 4. Tromsø-områdets regionråd oppfordrer Nord-Troms regionråd å om å delta i prosjektet på lik linje med Tromsø-områdets regionråd. 5. Tromsø-områdets regionråd vil oppnevne representanter til styringsgruppen, som kan ivareta rollen som prosjekteier sammen med Nord-Troms regionråd, i forprosjektfasen. Enstemmig vedtatt» Forslag til vedtak (likelydende som i sak 17/18): 1. Nord-Troms Regionråd er meget positive til prosjektet «Lyngshesten i Nord- Troms og Tromsø-regionen identitetsbærer og berikelse». 4 122

2. Nord-Troms Regionråd oppfordrer eierkommunene til å bidra med midler fra nærings-/utviklingsfond for samfinansiering av forprosjektet. 3. Nord-Troms Regionråd vil oppnevne representanter til styringsgruppen, og kan ivareta rolle som prosjekteier i forprosjektfasen.» Forslag til endring i punkt 2 og nytt punkt 4 i vedtaket: Punkt 2: siste del av setning strykes slik at punkt 2 blir som følger: Nord-Troms Regionråd oppfordrer eierkommunene til å bidra med midler for samfinansiering av forprosjektet. Nytt punkt 4: NTRR oppnevner Øyvind Evanger som representant i styringsgruppa. Vedtak: forslag til vedtak med endringer fremmet i møte ble enstemmig bifalt. Sak 30/18 Søknad om støtte til Word Scholar s Cup Saksdokumenter: Søknad om støtte fra elever ved Nord-Troms vgs Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: Nord-Troms Regionråd har mottatt søknad om støtte fra elever ved Nord-Troms videregående skole for å delta på den internasjonale runden av konkurransen World Scholar s Cup. Konkurransen World Scholar s Cup er en akademisk konkurranse hvor lag på 3 og 3 konkurrerer innenfor fire grener som; skrivning, debattering og ulike tester. Deltagerne blir tildelt et pensum på seks kontroversielle temaer som tar opp aktuelle samfunnsproblemer. Årets internasjonale runde blir å være i Kuala Lumpur i Malaysia, hvor over 5000 elever fra over 50 land i verden blir å konkurrere mot hverandre. Konkurransen varer fra og med 18. juni til 23 juni. Mer informasjon omgående konkurransen kan bli funnet på hjemmesiden deres: http://www.scholarscup.org/ Nord-Troms Regionråd ga støtte på kr 20.000 til den regionale runden av The World Scholar s Cup, som ble avholdt 7-8 Mars 2018 ved Nord Troms Videregående Skole. Vurdering: 5 123

Søknadsskriverne begrunner søknaden med at dette er en «utrolig mulighet for å utforske og oppleve andre kulturer i verden og spre norsk kultur. Dette er en mulighet for elever fra hele Nord-Troms ettersom vi har deltakere fra både Nordreisa, Skjervøy og Kåfjord. Elevene kommer til å lære om dagsaktuelle temaer, debattere, skrive formelle essayer og kommunisere med mennesker ifra alle hjørner av verden. En slik konkurranse er en mulighet som motiverer og inspirerer ungdommen til å lære.» Saksbehandler har stor forståelse for at dette er en viktig og interessant konkurranse og delta på, og det er også flott at Nord-Troms hevder seg med flinke elever i slike konkurranser. Regionrådet har ikke noen budsjettpost for tildeling av midler. Støtten som ble gitt til den regionale konkurransen i Nord-Troms ble belastet fondsmidler. Disse midlene er i utgangspunktet satt av til egenandeler for de større regionale satsingene politikerne i Nord-Troms ønsker å gjennomføre. Ungdomssatsingen RUST (eid av regionrådet) har en begrenset pott som kan omsøkes, men dette er begrenset til regionale arrangement i Nord-Troms med en bred målgruppe (unge 13-18 år). Innstilling til vedtak: Nord-Troms Regionråd avslår søknaden fra elever ved Nord-Troms videregående skole for å delta i kunnskapskonkurransen The World Scholar s Cup. Årsaken til avslaget begrunnes med manglende budsjettdekning. Vedtak: innstillingen ble enstemmig bifalt. Sak 31/18 Næringspris RUST fordeling av midler på tiltak (sak behandlet i fellesmøte med RUST 7. mai) RUST sak: 13/18 Næringsprisen I 2017 mottok RUST Troms fylkeskommunes næringspris på kr 300 000,-. Pengene må brukes på tiltak innen innovasjon, entreprenørskap og næring. Det forslås at pengen fordeles på: Prøv sjøl-fondet Det arrangeres en konferanse/seminar høsten 2018 for ungdomsrådene i Nord-Troms med stedsutvikling og identitet som tema. Seminaret kan enten 6 124

være en del av Forskningsdagene i september eller RUST-konferansen 26.oktober. Ungdomsrådene får 20 000,- til å iverksette tiltak og ideer fra konferanse/seminar. Prøv sjøl-fondet kr 100 000,- Konferanse/seminar kr 80 000,- Ungdomsrådene kr 120 000,- Sum kr 300 000,- Vedtak: Forslaget vedtas. Det velges en arbeidsgruppe som jobber videre med prosjektet sammen med Lise. Henvendelse til NUNT evt. planleggere i kommunene. En repr. fra hver kommune: Kåfjord: Tony Lyngen: Erlend Nordreisa: Ramona Kvænangen: Adelene Skjervøy: Vilde Storfjord: Anja Forslag til vedtak: Nord-Troms Regionråd støtter vedtaket fra RUST til fordeling av midler næringspris 2017, totalt kr 300.000. Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig bifalt. Sak 32/18 Strategi og handlingsplan 2018-2019 Saksdokumenter: Overordnet styrings- og strategidokument 2016-2019 (vedtatt 29.03.16) Kommunikasjonsstrategi 2016-2019 (vedtatt 23.09.16) Prosjekt «Regional strategi for infrastruktur» Innspillnotat fra regionrådet til oppgavemeldingen (12.04.18) Notat fra representantskapsmøte 24.04.18 Utlysning av midler fra Troms fylkeskommune: strategisk rettet kommunesamarbeid og igangsatt prosessarbeid Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: Det overordnede styringsdokumentet for regionrådet ble vedtatt etter siste valg og gjelder ut valgperioden 2019. Styringsdokumentet trekker opp en felles visjon: 7 125

Nord-Troms skal være attraktiv og nytenkende! Fokus er satt på bolyst, kompetanse og regional utvikling, med ungdom og kvinner som prioriterte målgrupper. Nøkkelfaktorene kompetansesatsing og samarbeid/nettverksbygging skal ligge til grunn for arbeidet. Følgende stedskvaliteter er våre fortrinn, og skal inngå i grunnsatsene for utviklingsarbeidet (vår grunnmur): På lag med elementene naturen: spektakulær, rå og urørt Samarbeid og sameksistens kulturen: «eksotisk eventyrlig», tre stammers møte Gjennomføringsevne folket: ekte og ujålete, og med gjennomføringsevne STRATEGIER FOR PERIODEN 2016-2019 Status pr dd er notert med blått KOMPETANSE Utvalgte strategier: Utvikle og etablere utdanningstilbud på høyere nivå Utvikle og etablere attraktive tilbud til elever i videregående skole i regionen Utvikle blått kompetansesenter på Skjervøy Strategisk kompetanseplanlegging basert på framtidig rekrutteringsbehov for kommunene i Nord-Troms gjennomføring av tiltak Strategisk kompetanseutvikling i bedrifter /bransjer basert på behov (prioritere reiseliv og mat -herunder sjømat) Egen strategi for FoU-satsing Nord-Troms Status (noen stikkord): Kulepunkt 1: Studiesenteret: Utdanningstilbud på høyere nivå jobbes med kontinuerlig jenvlige møter med UiT. Kulepunkt 2: NT vgs: Tilbud til elever vgs vekslingsmodellen for helsefag og BUA utprøves parallelt med lærlingsløft i kommunene (NT4) gode resultater og positive tilbakemeldinger. Entreprenørskap som valgfag på studiespesialisering kobla til prosjekt HoppIdè gode resultater, økning i antall Ungdomsbedrifter og vunnet mange priser. Naturbruk jobba med rekruttering stor økning i søker tall til skoleåret 2018/2018. Kulepunkt 3: Blått kompetansesenter: Lerøy Auroras Visningssenter og Newtonrom er etablert. Jobba mye med rekruttering til blåe fag Kulepunkt 4: Studiesenteret: kartlegging gjennomført, felles regional kompetanse- og rekrutteringsplan for helsesektoren med tiltaksdel vedtatt i 8 126

alle k-styrer. Gjennomført kartlegging i oppvekstsektoren oppdateres 2018 (Kompetanseløft Nord-Troms). Kulepunkt 5: Studiesenteret: gjennomført kartlegging og kurs for næringslivet. Kurskatalog klar, oppdateres fortløpende (Kompetanseløft Nord-Troms). Gjennomført Nord-Troms konferansen høsten 2017 i samarbeid med andre regionale aktører. Skjervøy kommune arrangerer Sjømatkonferanse annen-hvert år. Kulepunkt 6: Regionrådet i samarbeid med flere regionale aktører gjennomført prøveordning med mastergradsstipend Nord-Troms. Forskningsdagene gjennomføres årlig i regi av Halti næringshage. Prosjekt Forskningsnode Nord-Troms, UiT som prosjekteier med Halti næringshage og regionrådet som samarbeidsparter gjennomføres 2016-2018 REGIONAL UTVIKLING Utvalgte strategier: Helhetlig entreprenørskapssatsing HoppIDÈ Nord-Troms Regional ungdomssatsing RUST Felles handlingsplan for Nord-Troms næringsgruppe (NUNT) Tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark Status (noen stikkord): Kulepunkt 1: 3 delprosjekt gjennomføres i perioden 2016-2018 (prosjekteiere regionrådet og næringshagen) egen presentasjon fra prosjektledere til regionrådet 8.5.18 Kulepunkt 2: RUST fikk næringsprisen av Troms FK 2017, stor aktivitet, ny logo. Innført ordning med 2 møter med ordførere pr år Kulepunkt 3: NUNT gjennomført felles møter. Handlingsplan pr dd ikke vedtatt. Avklaring samhandling i møte 7.-8.5.18 Kulepunkt 4: tiltakssonen avgitt høring ny distriktsindeks (vinter 18) kan ha innvirkning på virkemidlene i neste runde INFRASTRUKTUR Utvalgte strategier: Felles prioriteringer av samferdselssatsinger i regionen stamveg og fylkesveg Strategisk transportutredning Nord-Troms Utvikling av havner og flyplass Utvikling av fiber/bredbåndstilbud Status (noen stikkord): 9 127

Kulepunkt 1: avgitt felles høringsuttalelser til regional vegplan og NTP. Møter med Tromsbenken Kulepunkt 2: utarbeidet prosjektplan «regional strategi for infrastruktur» inkl kunnskapsgrunnlag samfinansiering mellom kommunene, fylkeskommunen og næringslivet. Konkurransegrunnlag utarbeidet lyses ut våren 2018. Presenteres i møte 7.-8. mai Kulepunkt 3: Skjervøy kommune initiert, søkt og lyst ut felles havneprosjekt Nord-Troms våren 2018. Nordreisa kommune initiert oppnevning av eget flyplassutvalg vinter 2018. Presenteres i møte 7.-8. mai Kulepunkt 4: deltatt i møter med Bredbåndfylket TJENESTETILBUD Utvalgte strategier: Samarbeid for å sikre kompetanse og kvalitet Status (noen stikkord): Rådmannsutvalget/administrasjon: innsamlet grunnlagsmateriale for ny organisering av regionrådet. Gjennomgang av alle samarbeidstiltak. Iverksatt flere prosjekter Alle kommuner gjort felles vedtak høst 2017 vedr ny organisering formannskapene skal utgjøre representantskapet i regionrådet. Rådmannsutvalget får egen sekretær-ressurs 0,5 stilling PROFILERING - BOLYST Utvalgte strategier: Felles boligutviklingsprosjekt Felles profilering gjennom bla nordtromsportalen Samarbeid om rekruttering ulike arena Samarbeid vertskap - tilflytterverter, velkomstpakker Gjennomføre ny identitets- og omdømmekartlegging 2017 Status (noen stikkord: Kulepunkt 1: boligprosjektet avsluttet 1. kvartal 2018, rapportering gjennomført til regionrådet, bidratt til bygging av leiligheter til leie i regionen etter Hamarøymodellen Kulepunkt 2: nordtromsportalen er oppdatert i 2017. Regionrådet legger ut dokumenter og planer på portalen Kulepunkt 3: felles rekruttering/stand på Arbeidslivsdagen på UiT (årlig). Yrkes- og utdanningsmessa gjennomført feb 18 samarbeid mellom NT 4 og næringshagen Kulepunkt 4: ikke fulgt opp etter felles seminar 2015 10 128

Kulepunkt 5: ikke fulgt opp Vurdering videre arbeid: Nærings- og utviklingsplanen for Nord-Troms: Flere av prosjektene/tiltakene som er gjennomført så langt i planperioden inngår i «Nærings- og utviklingsplanen for Nord-Troms» (også omtalt som «nordtromssatsingen), som har vært initiert og finansiert i samarbeid med Troms fylkeskommune. Denne satsingen har hatt tre hovedområder; Kompetanseløft, boligprosjekt og entreprenørskapssatsingen HoppIdè. Dette er alle prosjekter som utløper ved utgangen av 2018. Når det gjelder Kompetanseløftet vil arbeidet tas videre av Nord-Troms Studiesenter. Boligprosjektet var et løft for å sette fokus på ulike modeller og stimulere til bygging av gjennomgangsboliger. Dette anses derfor for avsluttet. Entreprenørskapssatsingen HoppIdè består av 3 delprosjekter. Grunnskoleprosjektet skal søkes forlenget til våren 2019. Her er målet å integrere arbeidet i lokale læreplaner. Videre oppfølging av prosjektet på videregående skole og prosjektet rettet mot unge gründere er pr dd ikke avklart, og vil være gjenstand for drøfting i felles møte mellom regionrådet og næringsutviklerne 8. mai. Når det gjelder evt oppfølging av tiltak som ikke skal integreres i drift kan dette vurderes tatt med i en felles strategisk plan 2018-2019. Regionreformen og oppgavemeldinga: Nord-Troms Regionråd har utarbeidet et notat som løfter fram oppgaver Nord- Troms kan løse for å bidra til å styrke fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler. Nord-Troms har en strategisk geografisk plassering i den nye regionen. Dette gir også særskilt egnethet som felles møteplass og fasilitator for administrative og politiske utvalg. Samfunnsutvikleroppgaver som Nord-Troms kan bidra med i det nye fylket Troms og Finnmark: Campus Nord-Troms (pilotmodell for FoUoI i distriktsnorge) Nord-Troms som hovedsete for kvenkultur Satsing på unge med fokus på medvirkning og entreprenørskap Utvidelse av grensetjenesten i et nordområdeperspektiv Notatet er presentert for politisk og administrativ ledelse i Troms fylkeskommune 16. april og for UiT 17. april 2018. Notatet vil også bli presentert på felles møte 11 129

mellom regionrådet og næringsutviklerne 8. mai, og kan inngå i grunnlaget for en felles plan for Nord-Troms for 2018-2019. Infrastruktur: Som tidligere nevnt i statusgjennomgang er det iverksatt 2 prosjekter (regional strategi og havneprosjekt) i tillegg til at det er nedsatt et eget flyplassutvalg. Disse satsingene er naturlig å skrive inn i en felles plan. I tillegg kan det vurderes om digital infrastruktur bør tas med som et eget punkt. Næringssatsinger: Satsing på sjømat og bærekraftig reiselivsutvikling er viktig for Nord-Troms regionen og har i mange sammenhenger vært løftet fram. Disse blir også satt fokus på i fellesmøte 8. mai. Innspill fra representantskapet: Til årets representantskapsmøte i regionrådet ble både gammelt og nytt (formannskapene) representantskap invitert. I tillegg til innledninger fra fylkesråd og daglig leder av Agenda Nord-Norge, ble det drøftet to case med fokus på utviklingen av Nord-Troms. Stikkord innspill fra gruppene: Nord-Troms Norges råeste reiselivsdestinasjon «Brent jord museum» Tre stammers møte Bygge en felles merkevare (bør vi skifte navn på regionen? Flere varianter med Lyngen ble nevnt) Muligheter gjennom fylkeskommunens utlysning: Næringsetaten i Troms fylkeskommune har lyst ut 5.8 mill. til satsing på strategisk næringsrettet kommunesamarbeid og igangsatt prosessarbeid. Satsingen skal følge opp fylkesplanens strategi om å videreutvikle vekstkraftige regioner i sammenheng med senterstrukturen. Satsingen skal også følge opp Kommunal og Regionaldepartementets (KMD) Delmål 1.2 for Kapittel 550, post 64 Inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn og særlig medvirke til innsatsområde 3 om styrke kommunenes evne til å planlegge, mobilisere, samarbeide og gjennomføre utviklingstiltak Midlene retter seg mot kommuner i samarbeid og regionråd som ønsker å videreutvikle samarbeid med basis i regionale strategiske næringsplaner og andre regionale plattformer for samarbeid. Arbeidet vil også være en videreutvikling og 12 130

oppfølging av byregionarbeidet (ByR) og Nord-Troms satsing. Det er her gjort et grundig forarbeid som fylkeskommunen mener er viktig å følge opp videre for å videreutvikle vekstkraftige regioner. Troms fylkeskommune vil invitere til møte med potensielle søkere. Søknadsfrist er 31.9.2018. «Målsetting: Satsingen skal videreutvikle og følge opp samarbeid i byregionene og Nord-Troms satsing, med sikte på å utvikle varige samarbeidsmodeller for næringsutvikling.» Oppsummering: Under de to foregående punkt vedrørende «statusoppdatering» og «vurdering av videre arbeid» er det listet opp ulike satsinger som er i oppstartsfasen eller som er igangsatt men kan tas videre/gis et løft/ny retning (for eksempel å skrive inn Nord- Troms Studiesenter i Campus Nord-Troms). Disse kan nedfelles i en felles strategisk plan for Nord-Troms for 2018-2019. Troms fylkeskommune har gitt et økonomisk mulighetsrom gjennom overnevnte utlysning for oppfølging av en plan for Nord-Troms. Saken legges fram til drøfting for regionrådet uten innstilling. Forslag til punkt som bør drøftes; Er det aktuelt å utforme en felles strategisk plan med handlingsdel for Nord- Troms 2018-2019? Hvilke elementer/satsinger skal i så fall inngå i planen? Hvordan skal arbeidet organiseres? Hvordan skal arbeidet finansieres? Forslag til vedtak fremmet i møte: 1. Nord-Troms Regionråd vedtar at følgende satsinger skal inngå en strategiog handlingsplan for 2018-2019. Disse satsingene søkes delfinansiert av Troms fylkeskommune gjennom ordningen «strategisk næringsrettet kommunesamarbeid»: Campus Nord-Troms (pilotmodell for FoUoI i distriktsnorge) Nord-Troms som hovedsete for kvenkultur Satsing på unge med fokus på medvirkning og entreprenørskap Utvidelse av grensetjenesten i et nordområdeperspektiv 13 131

2. I tillegg til satsinger i punkt 1 skrives infrastrukturprosjektene (igangsatte), bærekraftig reiseliv og sjømatnæringen inn i strategi- og handlingsplan for 2018-2019 Vedtak: forslag til vedtak fremmet i møte ble enstemmig bifalt. Sak 33/18 Uttalelse vedrørende undervisningsfartøy Forslag til uttalelse: Regionrådet fikk 07.05.18 omvisning på Nord-Troms vgs. skolested Skjervøy hvor skolen orienterte om planer for nytt undervisningsfartøy, samt Blått Kompetansesenter Nord sine planer for å etablere «rømningssenter» på Skjervøy. Regionrådet mener prosjektene må ses i sammenheng og at dette er en viktig sak for regionen, og som har stor betydning for kompetanseheving og utviklingen både for skolen og for næringen. Regionrådet mener planene er godt forankret i fylkeskommunens havbruksstrategi som ble vedtatt i fylkestinget 11.juni 2013 (13/160-3), hvor bla følgende tiltak er nevnt i kapitel 3.3: Mål Havbruksutdanning på videregående- og fagskolenivå skal ha høy faglig kvalitet og være et attraktivt utdanningsvalg i fylket. Strategier - Bedre samarbeid mellom videregående skole og næringen. - Økt fokus på rekruttering av elever til de fag som næringen har behov for. - Satsing på visnings og undervisningskonsesjoner som verktøy for rekruttering og faglig utvikling av videregående utdanning i fylket. Tiltak - Styrke fagtilbudet for akvakultur ved fylkets videregående skoler, også i tilknytning til behovet for voksenopplæring. - Utvikle samarbeidsmodeller mellom skole og næring som medfører økt fagutdannelse til lakseslakteriene. - Identifisere næringens fag- og kompetansebehov i tilknytning til fremtidig utdanningsbehov i Troms, og møte næringens behov gjennom fleksibilitet i opplæringen. - Søke om utvidelse av undervisningstillatelsen knyttet til Nord-Troms videregående skole. 14 132

Regionrådet ber også fylkeskommunen fremskynde siste kulepunkt i vedtatte havbruksstrategi om utvidelse av undervisningstillatelsen, siden dette er en viktig inntektskilde for å realisere disse og fremtidig prosjekter både for regionen og resten av fylket. Regionrådet har fokus på miljørettede tiltak, og er kjent med stortingets behandling om Klimastrategi hvor det ble gjort vedtak 3.mai 2018. Regionrådet støtter prosjektene med nytt undervisningsfartøy og etablering av «rømningssenter». Regionrådet anmoder fylkeskommunen å igangsette prosessen med å anskaffe et moderne opplæringsfartøy med fokus på grønn teknologi. Vedtak: forslag til uttalelse enst. vedtatt. Uttalelsen sendes Troms fylkeskommune ved utdanningsetaten, Troms fylkesting, Tromsbenken og media. Sak 34/18 Uttalelse vedrørende Distrikt medisinsk senter (DMS) i Nord-Troms Forslag til uttalelse: Igjen opplever befolkingen i Nord-Troms usikkerhet rundt vårt tilbud om spesialisthelsetjenester. Først kommer styrevedtaket om kutt i sykestuesenger til regionen. Så legges det opp et forslag overfor styret i UNN HF om og dreie driften av områdegeriatrisk tjeneste (OGT) ved DMS Nord-Troms fra døgn til dag. Dette vanskeliggjør drift av andre tjenester ved DMS Nord-Troms som f.eks fødestuetilbudet. OGT er ryggraden i DMS Nord-Troms og et bortfall av denne tjenesten vil true hele driften ved DMS. Nord-Troms Regionråd viser til stortingsvedtak i 2015 der en ber regjeringen sikre at befolkningen i Nord-Troms, i kommunene Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord og Kvænangen, får likeverdige spesialisthelsetjenester, og at det blir lagt til rette for helsetjenester utenfor sykehus i samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Stortinget ber regjeringen i nasjonal helse- og sykehusplan beskrive former for og utvikling i samhandling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten om spesialisthelsetjenestetilbud. Nord-Troms regionråd krever at UNN HF tar hensyn til stortingsvedtaket i 2015 og sikrer videre døgnkontinuerlig drift av spesialisthelsetjenester for befolkningen ved distrikt medisinsk senter Nord-Troms. 15 133

Vedtak: forslag til uttalelse enst. vedtatt. Uttalelsen sendes UNN; Helse Nord, Helseog omsorgsdepartementet, Tromsbenken og media. Sak 35/18 Uttalelse vedrørende beredskapen i luftambulansetjenesten Forslag til uttalelse fremmet i møte: Nord-Troms Regionråd er bekymret for beredskapen i ambulansetjenesten i Nord- Norge, hvor dagens situasjon er uholdbar. Dette særlig med tanke på avstander og alternative transportløsninger. Nord-Troms Regionråd ber regjeringen ved Helseministeren om å rydde opp i situasjonen snarest. Vedtak: forslag til vedtak fremmet i møte ble enst vedtatt. Sak 36/18 Uttalelse vedrørende Nordkjosbotn videregående skole Forslag til vedtak fremmet i møte: Ordfører i Storfjord utarbeider forslag til uttalelse som sendes regionrådet til godkjenning før den oversendes fylkeskommunen. Vedtak: forslag til vedtak fremmet i møte ble enst vedtatt. ORIENTERINGSSAKER: Akuttberedskap barnevern - Runde vedrørende status i den enkelte kommune pr i dag - Aktuelt med samarbeid mellom flere kommuner vedørende akuttberedskapen Visit Lyngenfjord som bærekraftig reisemål Sertifisering som bærekraftig reisemål Markering i Oslo 7. juni 2018 Ordfører i Lyngen og Storfjord representerer regionrådet 16 134

Møtet hevet kl 1500 Rett protokollutskrift bevitnes Berit Fjellberg Referent 17 135

Fra: Berit Fjellberg (Berit.Fjellberg@ntroms.no) Sendt: 25.04.2018 14.14.38 Til: geirvarv@storfjord.net; hallgeir.naimak@storfjord.net; hm.braathen@gmail.com; sigmund.steinnes@gmail.com; sommerseth.solveig@gmail.com; Sven Nystad (st-nyst@online.no); Fred Skogeng; Line Ross; Karl-Arvid Brose; solvi.jensen@lyngen.kommune.no; Johnny Hansen; eilars2@online.no; Einar Eriksen; Britt Pedersen; Ingrid Lønhaug; tjohnsen67@gmail.com; Sigleif Pedersen (sigleif@avfallsservice.no); siv@nordtroms.net; Terje Olsen; torarne@hotmail.com; anne.korsfur@gmail.com; jah-jen@online.no; s-rjenss@online.no; marial188@live.no; veramw@hotmail.com; line.eidet@lyngen.kommune.no; Stein Are Olsen; Willywikbo@gmail.ncom; Fagforbundet Nordreisa; Bente Bech; Irene Toresen; Jenny Fyhn Olsen; Magne Monsen; Marian Mathisen Myrseth; Morten Pettersen; Ole Markus Leiros; Per Sverre Moen; Reidar Eilertsen-Wassnes; Stine J. Strømsø; Tone Iversen; Trude Indrebø (trude.indrebo@haltinh.no); Tryggve Enoksen; Trygve Paulsen; Dan Håvard Johnsen; Eirik Losnegaard Mevik; Knut Jentoft; Svein Oddvar Leiros; Ørjan Albrigtsen; Øyvind Evanger Kopi: Kaj A. Båtnes (kaj.baatnes@nordtroms.net); Daniel Vollstad Johnsen; Kristin Vatnelid Johansen; Lise Jakobsen; Jan F. Fjære; Ingvild Pedersen (post@iprevisjon.no); Nyhet (nyhet@framtidinord.no); Ann Sofie Fagereng; Arne Nilssen; Bernt Eirik Isaksen Lyngstad; Cecilie Midttun; Eirik Kristiansen; Hilde Nyvoll (hilde.nyvoll@haltinh.no); Jensen, Sølvi Gunn; knutiskogvold@gmail.com; Kåre Eriksen; Lars N. Nilsen Marakatt; Maria Andersen; Marius Johansen; Monica Mathisen; Olaug Anne Rønsen; Steinar Tingstad; Svein Eriksen; Trine Kaasen; Valter Olsen; Vidar Langeland; Åshild Hansen; Hanne Braathen; Irene Toresen; Line van Gemert; Ludvig Rognli; Olaug Bergset; Ronald Jenssen; Anne-Marie Gaino; Cissel Samuelsen; Einar Pedersen; Frank Pedersen; Leif Lintho (Leif.Lintho@lyngen.kommune.no); Trond-Roger Larsen; Post Kvænangen; Post Kafjord; Lyngen kommune (post@lyngen.kommune.no); Nordreisa Kommune; Post Skjervoy; Post Storfjord Emne: Protokoller og presentasjoner fra representantskapsmøte regionrådet 24.4.18 Vedlegg: Protokoll repskap sign 24.04.18.pdf;Protokoll repskap DEL 2 24.04.18.doc;Prestbakmo - regionreformen 24.04.18.pptx;R. Ingebrigtsen repskap 24.04.18.pptx God dag! Vedlagt følger protokoller fra gårdagens møter (to deler en med årsmøtesaker denne er signert og en fra «politisk verksted»). Presentasjoner fra politisk verksted er også vedlagt. Hilsen BERIT FJELLBERG DAGLIG LEDER Nord Troms Regionråd DA mob / 97 56 73 66 tlf / 77 58 82 79 web / www.nordtromsportalen.no Nord Troms Regionråds jubileumsbrosjyre 136

137

138

139

140

141

142

143

144

145

Nord-Troms Regionråd DA representantskapsmøte 24.04.18 PROTOKOLL FRA MØTE I REPRESENTANTSKAPET TID: 24. april 2018 kl 1100 STED: Senter for nordlige folk, Manndalen, Kåfjord TILSTEDE: samme deltakere som DEL1: ÅRSMØTESAKER som ble avholdt i forkant av politisk verksted. DEL 2: Kl 1100 Kl 1200 Kl 1230 Kl 1500 POLITISK VERKSTED Regionreformen og oppgavemeldingen innledning ved fylkesråd for samferdsel Ivar B. Prestbakmo Lunsj Politisk verksted: «Nord-Troms der kontraster møtes» - innledning ved Roger Ingebrigtsen, daglig leder Agenda Nord-Norge. Mulighetsrommet for Nord-Troms i Oppgavemeldinga - hvordan nå fram med politisk budskap? Gruppearbeid grupper inndelt på tvers av kommunegrensene Oppsummering og avrunding ved rådsordfører DEL 2: POLITISK VERKSTED Regionreformen og oppgavemeldingen innledning ved fylkesråd for samferdsel og miljø, og nestleder av fylkesrådet Ivar B. Prestbakmo PP presentasjon er vedlagt Politisk verksted: «Nord-Troms der kontraster møtes» - innledning ved Roger Ingebrigtsen, daglig leder Agenda Nord-Norge. Mulighetsrommet for Nord-Troms i Oppgavemeldinga - hvordan nå fram med politisk budskap? PP presentasjon er vedlagt 1 146

Nord-Troms Regionråd DA representantskapsmøte 24.04.18 Gruppearbeid: Oppgave 1: Hva vil vi at verden skal forbinde med Nord-Troms? Grupper sammensatt av representanter fra alle kommunene tilstede. Framlegg i plenum; Mulighetenes område, innovativ og framtidsretta, naturen, lokalhistorie destinasjonen Nord-Troms Råskapen og styrken som mennesker og natur deler Flotte folk å stole på, trestammers-møte, Lyngen, topptur, gode tjenestetilbud, støtte opp om gründere, gode opplevelser, jakt, stillhet, friluftsliv. Kommentarer; Gode ide med en «brent jord museum»! Har vi for liten selvtillit? Mindreverdighetskompleks? Må ha et navn som verden kjenner: Lyngen (Lyngsalpan? Lyngenregion?) Naturen, opplevelser, rent, stillhet, fjell, frisk luft, trestammers-møte, tradisjoner i området, eksotisk å bo sammen med urbefolkning (reinflytting, Riddu Riddu) vi lever sammen uten de store konflikter Navn: må diskuteres! (Nord-Troms regionen ett «traurig navn») Norges råeste reiselivsdestinasjon fra storhav til stilleste vidde (stor spennvidde i opplevelser), trestammers-møte (bruke begrepet vårres folk?). Vil Lyngen dele sitt navn? Historisk omfattet Lyngen begge sider av fjorden, krav til kvalitet (reiselivssammenheng) om man skal bruke Lyngen om Nord-Troms Kommentar ved framlegg av gruppearbeid: Sjekke ut hvordan det jobbes med merkevarebygging av regioner? (Danmark og Frankrike) Oppgave 2: Hvordan kan vi styrke vår regionale og nasjonale gjennomslagsevne? Grupper sammensatt av representanter fra alle kommunene tilstede. Framlegg i plenum; Løfte hverandre, snakke varmt om naboen, gjør hjemmeleksa, vær forberedt. Planlegge fra A til Å. Jobbe regionalt og tverrpolitisk. Vi må skaffe oss sterke alliansepartnere Alta- og Tromsø-regionen Stå sammen og gjøre hverandre god, på tvers av kommuner og parti. Mer tro på oss sjøl. Jobbe sammen om konkrete saker. Først ha en grunnmur som står støtt for samarbeidet. Tro på egne ideer og på ideer blant folk Bygge nettverk, stå sammen, strategiplan som vi holder på og våger å stå for over tid (ikke vakler) Bygge en felles merkevare (ulike varianter Lyngen ble foreslått), må bli mere profesjonell/bli flinkere, vi må framstå som eksklusiv/være noe særegent som blir etterspurt 2 147

Nord-Troms Regionråd DA representantskapsmøte 24.04.18 Kommunene må stå sammen om felles prosjekt. Når det gjelder større arrangement må vi snakke sammen og samhandle på tvers av kommunene slik at vi unngår «kollisjoner» Oppsummering og avrunding ved rådsordfører Godt møte i dag, med gode innspill Godt grunnlag for videre drøfting i kommunestyrene når selskapsavtale og samarbeidsavtalen skal behandles før sommerferien Det utarbeides et felles saksfremlegg som sendes kommunene for behandling av avtaler vedr regionrådet Møte hevet 1430 Berit Fjellberg referent 3 148

Regionreformen Fylkesråd for samferdsel og Miljø Ivar B Prestbakmo,. Fylkesrådets nestleder 149

Regionreformen Stortingsvedtaket juni 2017 om sammenslåing av fylkeskommuner, fra 19 til 11 Stortingsvedtak om Sams vegadministrasjon, Kystverket og FOT-ruter Ekspertutvalgets innstilling Troms og Finnmark 150

Utgangspunktet Stortingsflertallet; nødvendig med en sammenslåing til større fylkeskommuner for å kunne overta flere og større oppgaver fra staten. Ville beholde et regionalt folkevalgt nivå Politisk kompromiss, regjering og samarbeidspartiene 151

Stortingsvedtak om oppgaver «Utredningsvedtak» i Stortinget Deling av sams vegadministrasjon (SVV) - Utredning vegdirektoratet framlegg 14 mai Deling av Kystverkets ansvarsområder; farled og fiskerihavn - prosessen i gang som SVV, men senere Flytting av kjøp av «Fot-ruter» fra stat til fylkeskommune - kommer 152

Ekspertutvalget Nedsatt av regjeringen med mandat til å foreslå hvilke oppgaver som kunne flyttes fra stat til regionalt folkevalgt nivå Styring av Fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle Samferdsel Klima, Miljø og naturressurser Næring, kompetanse og integrering Helse og levekår (Nb spesialisthelsetjenestene) Kultur og kulturminnevern 153

Den «nye fylkeskommunen» 154

Sammenslåing av Troms og Finnmark fylkeskommuner Forhandlinger okt/nov 2017, jan 2018 Mekling februar 2018 Fylkestingene i mars 2018 Folkeavstemning Finnmark 14 mai Fylkesting i Troms og Finnmark juni 2018 Fellsenemd konstitueres? Forskriften fra KMD april 2018: - Navn: Troms og Finnmark fylkeskommune - Antall medlemmer i fylkestinget: 57 - Sammensetning og mandat til fellesnemnda: 19 fra Troms 17 fra Finnmark 155

Nord-Troms Regionråd Manndalen, 24. april Roger Ingebrigtsen 156

Riddu og E6. Et stort potensiale som reiselivsregion, men de risikerer å havne i «attleksa» i fht andre regioner som satser. De bør samle seg, og i fellesskap finne ut hva de skal utvikle/markedsføre Tre språk - lange avstander - lite folk - vi gir oss ikke - står han av - solide folk som tåler en støyt langrenn musikk Store avstander. Jobb enda mer samlet for å fremme mulighetene for vekt i privat næringsliv Samisk kultur og litt gammeldags 157

Brent under krigen, sjarkfiske og oppdrett, laks, Riddu, samer og kvener, reserve-finnmark. Og bratte fjell med skiturister og rasfare! Lite kjent perle. Ta plass Pensjonister, Fraflytting, Motstander av næringsutvikling / oppdrett Utdøende. Sorry, men det var det første som ramlet inn. Flott natur. Stort potensiale. Det dukker også opp, men lengre bak i tankerekka Samer 158

Det er som om nord Troms lever i en annen tidsepoke. De er ikke i 2018.De har en annen kalender. De er analoge. De går på besøk uten å avtale. De baker kake selv og venter på brev fra postmannen. Alle kan bygge hus og skru bil før de er konfirmert. Tar lappen på traktor, bil, scooter, småfly i 7 års alderen. De er sterk og sjenert. På samme tid Virkemiddelområde Dessverre er det første jeg tenker på stagnasjon og avfolking 159

Lyngen og fjell, og natur, som resten av Nord-Norge. Men blir Nord-Troms litt usynlig mellom Tromsø og Finnmark? Whiskey fra Lyngen! Lite folk. God havn Beskjeden/underdanig På grensa mot Finnmark? Usynlig 160

Jeg tenker på Riddu, Roy Waage, Haakon Karlsen, Mollis og fylkesskiltet mot Finnmark rett før Langfjordbotn Utnytte at man ligger midt i det nye fylket Området der det som gjør Norge spesielt starter å smelte sammen, samisk og kvensk. Tungvint å komme til logistikkmessig. Mye eldre befolkning Uenighet 161

Traust solid og introvert. Ikke spesielt nytenkende. Litt uraffinert og rufsete Særordninger. Nord-Troms tillegg Lite nyskaping Riddu-Riddu. Lyngsalpan. Tiltakssone. Små kommuner Langt unna 162

HVA ØNSKER VI AT FOLK SKAL ASSOSIERE Broen/smeltedigelen Naturen Maten Sterke folk Spennende opplevelser Fantastisk historie 163

164

MEGATRENDER G.U.D. (globalisering, urbanisering, digitalisering) JEGet er på mange områder blitt sterkere enn Viet Holdningene til distriktspolitikk i kraftig endring Nord-Norge fra utpost til midt i verden Men synkende folketall Høyt frafall Mangler nøkkelkompetanse Prisgitt at mennesker fra andre land jar lyst til å komme hit 165

NORD-TROMS-REGIONEN 166

LYNGEN-REGIONEN 167

REGIONREFORMEN Det regionale Norge er i endring Hvordan skal denne delen av Nord-Norge komme ut av det? I randsonen mellom folkeavstemninger og sinne i nord Og Tromsø-suget i midten Og et Sør-Troms som vender blikket sørover 168

NYE NORD-TROMS Bruhodet Smeltedigelen Norges råeste reiselivsdestinasjon Egen flyplass som binder dere til Norge og verden Eget universitet Gjør Tromsø til deres egen forstad! 169

FRA KÅFJORD TIL STATSMINISTEREN Hvorfor skal ikke Norge bygge et Brent Jordmuseum for å dokumentere en av de mest dramatiske hendelser i vår nasjons historie? 170

HVA SKAL TIL FOR Å FÅ ET NASJONALT MUSEUM? 171

HVEM MÅ GJØRE HVA? Lang, krevende hjemmelekse Forslag må fremmes (i Stortinget eller fra statsråden) Mange, mange hindre før vi er der Hvem kjenner dere? Kan ordføreren troppe opp hos Statsministeren? Og hva vil de andre si om ordføreren kjører alene? 172

HER MÅ SVEIN HUSKE PÅ Å NAVIGERE 173

HVEM KAN HJELPE SVEIN? 174

KANSKJE HAN HAR ET LURETRIKS? Hei, Thomas. Kan den 12. mann gjøre noe for oss? 175 Ring en venn!

OG SLIK BLE IDEEN TIL VIRKELIGHET Svein formulerte ideen på et notat på én side og fremmet budskapet på 3 min Full bakking lokalt og regionalt Sametinget fremmet saken i de faste konsultasjonene Thomas Gullestad fikk saken i media Og tromsbenken «truet» med Dokument 8:-forslag i Stortinget NRK kjørte saken i Lørsdagsrevyen Motstand, kompromiss, men seier 176

OPPSUMMERT Formuler i en setning hva du vil Hva må endres? Hvem må påvirkes? Hvem må du minimum ha med deg? Hvor kommer motstanden? Den lille og den store fortellingen 30 sekund 3 minutt 30 minutt Dokumentasjon, men alltid ett topp-notat Alt som er vedtatt av mennesker kan forandres av mennesker 177

N ORDREISA KOMMUNE Protokoll fra årsmøte i P.B Lunds legat, 26.04.2018 (S) NWWO Ruko 7. m0. Kat RSK Saksliste 1.Godkjenning av innkalling Innkalling godkjent 2.Valg av styret I følge statuttene til P.B Lunds legat skal styret bestå av Ordfører, Leder for helse og omsorg og Sogneprest. Ordfører Øyvind Evanger ble valgt som leder. Styremedlem er Olaug Bergset som Leder for helse og omsorg. Nordreisa kommuen mangler for tiden fast sogneprest og det siste styremedlemmet velges når denne stillingen er besatt. Storslett 26.04.2018 S(ty eleder Øyvind E; nger Styremedle Olaug Bergset Adr.: Telefon: Bankkonto: Bankkonto for skatt: Org.nr.: 178 9156 Storslett * 77 58 80 00 4740.05.03954 7855.05.19428 943 350 833 MVA

Nordreisa kommune Forebyggende tjeneste Medlemmer og varamedlemmer i ungdomsrådet Deres ref: Vår ref (bes oppgitt ved svar): Løpenr. Arkivkode Dato 2018/221-9 4670/2018 C19 26.04.2018 Referat fra møte i ungdomsrådet 25.04.2018 Tid og sted: Halti Jorma (ved siden av biblioteket), kl. 15:30-17:00. Til stede: Anna Elisa Lund Henriksen, Ramona Soleng Thomassen, Martin Årnes, Scott Nordstrøm, Alf Sindre Einevoll, Oda Fossvoll, Jonas Pedersen (For Hermod Bakken), Kine Elise Haraldsdatter Steinsvik (vara fra Montessori invitert siden det er første møte de er med på.), Silje Båtnes. Fravær: Hermod Bakken, Aragorn Mikkelsen. Sak 11/18: Påskelandsbyen: Hvordan gikk det? Hva kan vi gjøre annerledes til neste gang? Tilbakemeldinger fra andre ungdom? Økonomi? Aktivitetene: Kunne vært bedre oppmøte. Var totalt 10 lag, men et trakk seg i siste liten. Estimert et oppmøte på ca. 60 personer. Var bedre oppmøte i fjor med 15 påmeldte lag. Tilbakemelding fra de ungdommene som var tilstede var at volleyball ble for vanskelig for noen, og at de følte man måtte være flink til det for å kunne være med. Flere etterlyste kanonball som også var i fjor. Bedre markedsføring: Ble kort tid til markedsføring kun 2 uker. Dette skyltes delvis at vi ikke fikk invitasjonen til arrangementet når vi skulle. Til neste år må vi være tidligere ute og reklamere for dette ved flere forum. Lage bedre og større plakater. Kiosken: Var mye mat til overs. Det som gikk var pizza og brus. Ikke vits med landganger og vafler. Premie: Kan en bedre hovedpremie være et trekkplaster? Ipad? (På billetten). Postadresse: Besøksadresse: Telefon: + 47 77 58 00 00 Bankkonto: 4740.05.03954 Postboks 174, N- 9156 Storslett Sentrum 17 Telefaks: + 47 77 77 07 01 Org.nr: 943 350 833 E-post: Internett: postmottak@nordreisa.kommune.no www.nordreisa.kommune.no 179

Alt i alt skal ungdommene roses for at de fikk til en kveldsturnering på så kort varsel! Sak 12/18: Ipad til Ungdomsrådet: Hermod har ytret et ønske om at Ungdomsrådet skal ha egne ipader som kan brukes av medlemmene på f.eks. utvalgsmøtene. I følge Sericekontoret kan man låne ipader der før de politiske møtene begynner, men de må leveres tilbake i etterkant av møte. Hermod har sendt forespørsel til Øyvind Evanger ang dette, og saken skal tas opp i Formannskapet. Vi venter på svar. Sak 13/18: Valg av medlem: Da et medlem har trukket seg fra Ungdomsrådet må det velges inn et nytt medlem, og det er et ønske at Montessoriskolen blir representert i Ungdomsrådet. I dag stiller medlem Alf Sindre Einevoll og varamedlem Kine Elise Haraldsdatter Steinsvik fra Montessoriskolen på sitt første møte. Sak 14: Møteplikt i Ungdomsrådet: Vi blir enige om regler rundt det å sitte i Ungdomsrådet mtp. møteplikt og dersom vi ikke kan komme på møte. Er enighet om at dersom man ikke kan komme på møtene så har man plikt til å si fra i god tid slik at man kan innkalle vara. Sak 15/18: Forslag til aktiviteter i ferien? Ungdomskontakten planlegger aktiviteter for ungdom i feriene. Har ungdomsrådet forslag til aktiviteter som ungdom vil være med på? Vil ungdomsrådet være med på dette? Silje leser opp de aktivitetene som jobbes med så langt. Stort sett høres det ut som noe ungdom kan like å være med på, og at det er ulike aktiviteter slik at man kan nå ut til flest mulig. Medlemmene i Ungdomsrådet ønsker ikke å være med å arrangere dette da det er i ferien. Flere har jobb og er kanskje bortreist. Men noen tilbyr seg å hjelpe til dersom de har mulighet. Sak 16: Økonomi og møtegodtgjørelse: Møtegodtgjørelse for medlemmer av ungdomsrådet i utvalgsmøter er fra 2018 på 400kr/ møte. Møtegodtgjørelse for møter i ungdomsrådet: 500kr/møte. Saken om møtegodtgjørelse skal tas opp i Kommunestyret, så der er mulig det blir endringer. Medlemmene synes dette høres greit ut. Sak 17: Eventuelle saker: - Info fra utvalgs møter? Oda informerer fra Oppvekst- og kultur møte at de har snakket om Ungdomsklubben og at det var viktig med en endring av de første planene da ungdomsrådet mente de kun ville nå ut til en type målgruppe. 180 Side 2 av 2

- Høsten? Noen ønsker for hva ungdomsrådet skal jobbe med? Anna informerer om at det har vært snakk om å samarbeide med Skjervøy Ungdomsråd ang. en turnering. Ungdomsrådet er åpen for et samarbeid, men at dette må bli til høsten. Anna kontakter Skjervøy ang. dette. - Neste møte? Blir enig om at det er greit med et møte til før sommerferien: 6.juni. Med vennlig hilsen Silje Båtnes Ungdomskontakt Dette dokumentet er produsert elektronisk, og har derfor ingen signatur. Kopi til: Else Pettersen Elvestad 181 Side 3 av 3

llllllllllllllllllllllillllllll *010144" MWM Watww fm e l RU» (I? W. Kommunal Landspensjonskasse Gjensidig forsikringsselskap Nordreisa kommune vl rådmann Orgnr.: 938 708 606 Foretaksregisteret Postboks 174 Pb. 400 Sentrum, 0103 Oslo 9156 STORSLETT x%] blog Tlf-: 5735485 00 www. pno Oslo, 10. april 2018 Forsikringstakernr. 01942001 Att. rådmann og øk.ansv. Mer enn 5 milliarder til kundenes premiefond som følge av sterkt resultat i 2017 Vi er glade for å kunne orientere om et svært godt årsresultatet for 2017. Resultatet gir rom for å tilføre 5,2 milliarder til premiefond til våre kunder med offentlig tjenestepensjonsordning i KLP. Dette er om lag 3 ganger mer enn vi har anslått i tidligere prognoser. Verdijustert avkastning ble på hele 6,7 prosent for 2017. Det var aksjer og eiendom som bidro mest til de gode resultatene. Denne avkastningen gir oss et samlet overskudd på 8,6 milliarder kroner, og det er av dette overskuddet vi ønsker å tilføre 5,2 milliarder til kundenes premiefond. Resten av overskuddet vil gå til styrking av soliditeten i KLP, og.me oss enda bedre rustet til å tåle vanskelige markeder fremover. Det er imidlertid en forutsetning for slik tilføring at årsregnskapet med forslaget til anvendelse av overskuddet godkjennes av Generalforsamlingen i KLP 7. mai i år. Selv om vi må ta forbehold om Generalforsamlingens godkjennelse, velger vi å gå ut med anslag på beløp allerede nå. Vi gjør dette fordi vi vet dere ønsker å få vite om forhold av betydning for egen økonomi så raskt som mulig. Nedenfor følger et estimat på andel av overskudd for 2017 som vil bli tilført deres premiefond i løpet av mai i år. Det endelige beløpet vil kunne avvike noe fra anslaget vi nå gir. Vi minner samtidig om at midler på premiefondet bare kan benyttes til dekning av fremtidig pensjonspremie til KLP. 01/001/000445/095042 Sum tilført overskudd _; «kr 6078 000 I tabellen nedenfor fremgår den estimerte andelen av overskuddet som vil bli tilført deres premiefond fordelt på hver pensjonsordning dere har i KLP. Penslonsordnlngen for sykepleiere ',,,. «.,,. ;; kr 930 000 ' ' ' ' V ' ' %kr 5100000 kr 48000 I pensjonsordningen for sykepleiere er det behov for å styrke avsetningen som følge av forutsetninger om levealder. Av denne grunn vil andelen av overskudd som tilføres premiefond for sykepleierne være lavere enn i de øvrige ordningene. Hovedkontor Regionskontor Dronning Eufemias gate 10 Zander Kaaes gate 7 Oslo Bergen 182

Ta gjerne kontakt med våre kunde- og salgsledere dersom dere har spørsmål til dette. Med vennlig hilsen Kommunal Landspensjonskasse /, øy" «z/ fff/j/gøzyu Sverre Thornes konsernsjef 183

kc (.)/Å- Ej.Y CS LR, b CW «Samarbeidsavtale [33/1 x WWW C' mellom ' Cl?) '. ' 1:51 Nordreisa kommune (org.nr: 943 350 833) K > og Kåfjord Boliger AS (org.nr 915 185 835) om oppføring av «Leie før eie-boliger» i Nordreisa kommune 1) Bakgrunn Denne avtale er kommet i stand som følge av behovet for tilpassede boliger i Nordreisa kommune. Behovet gjelder spesielt førstegangsetablerere, men også andre som ikke har mulighet til å skaffe egen bolig i ordinært boligmarked. Husbankens «Leie før eie» ordning anses som et egnet virkemiddel for å løse de konkrete behov. Denne avtalen er basert på «Kåfjord-modellen», hvor privat utbygger forestår investeringen og selv administrerer utleieforholdet. 2) Målgruppe En viktig målgruppe for prosjektet er unge i etableringsfasen som på noe sikt har mulighet til å kjøpe egen bolig. Men også andre som i dag ikke har mulighet å komme inn på boligmarkedet, men som på sikt vil ha bo-evne i egen bolig, er innenfor målgruppen i prosjektet. 3) Omfang Det er enighet om at det oppføres inntil 8 boenheter/leiligheter for målgruppen. Areal pr boenhet kan være inntil 80 kvadratmeter BRA. 4) Forutsetninger for avtalen Kåfjord Boliger AS prosjekterer og oppfører boliger for utleie etter leie før eie-modellen, og administrerer selv leieforholdet overfor leietakere. En viktig forutsetning for gjennomføring av avtalen er at Kåfjord Boliger AS oppnår finansering til boligene ved lån og tilskudd hos Husbanken. Nordreisa kommune skal ha tinglyst tildelingsrett til boligene, men har ellers ingen kostnader eller risiko forbundet med boligene eller leieforholdet. Boligene skal kun tildeles leietakere innenfor målgruppen. Kåfjord Boliger AS kan nekte utleie dersom det er saklig grunn. 184

5) Definering av roller i avtalen: De ulike partenes rolle i avtalen:. Nordreisa kommune: (1) Har tildelingsrett til de aktuelle boligene som tinglyses. (2) Tildeler boliger til aktuelle leietakere i prosjektet etter behovsvurdering.. Kåfjord Boliger AS: (1) inngår leiekontrakt med leietakere i henhold til «leie før eie-modellen» (2) Søker husbanken om lån og tilskudd (3) Bygger boligene i henhold til behovsspesifikasjon og etter Husbankens retningslinjer (4) Fakturerer leie for boligene til leietakere og har ansvar for FDVU. (5) Forvalter husleie (inklusive spareelement) på vegne av leietakere ' Husbanken: (1) Bidrartil finansiering av boligene med lån og tilskudd 6) Økonomisk gjennomføringsmodell: Følgende modell ligger til grunn for avtalen: Ar Faser 0 - Kartlegging og tildeling av bolig til målgruppe, avklaring av behov inngåelse av kontrakt «leie før eie» -Søknad om finansiering - Bygging av boliger - Finansiering Roller Nordreisa kommune Kåfjord Boliger AS Husbanken Konsekvenser Får dekket boligsosialt behov og sikrer tilpasset boligbygging i kommunen. Leiekontrakten kvalifiserer for søknad om lån og tilskudd hos Husbanken. utbyggingskostnaden dekkes av grunnlån, fem års avdragsfrihet og tilskudd fra Husbanken. Finansierer prosjektet med lån og tilskudd -Leieforholdet starter Leietaker Får opsjon på kjøp av boligen til avtalt kjøpesum. Kjøpesum settes lik utbyggingskostnad i år 0 minus beregnet sparing i leiebeløpet år 1-4. 1-4 Leieperiode 5 Overgang fra leie til eie Kåfjord Boliger AS Leietaker Nordreisa kommune Kåfjord Boliger AS Leietaker Husbanken Har ansvar for generelt vedlikehold og ivaretar feil og mangler i leieperioden. Får dekket sine utgifter gjennom leie. Leietakers utgifter i perioden: - Husbankens fem års fastrente på grunnlånet - Fellesutgifter - Sparing som innberegnes i leiebeløpet Leietaker oppnår fordelen av eventuell prisstigning og verdien av påkostninger/gevinst ved godt innvendig vedlikehold. En del av leien går til reduksjon av kjøpesummen dersom boligen overtas av leietaker. Får etablerte boligkjøpere som blir stabile innbyggere. -Selger bolig til avtalt kjøpesum (utbyggingskostnad minus beregnet sparing). - Får dekket utbyggingskostnaden gjennom kjøpesum og fakturert sparebeløp i leieperioden, -Fastrenteperiode utløper og grunnlånet kan innfris. -Tilskuddet er avskrevet med 25 % (etter fem år) som tilsvarer S % av opprinnelig kjøpesum. Dette dekker omkostninger og fortjeneste for utbygger. -Resttilskudd kan benyttes til etablering av nye boliger. Bolig finansieres ved at beregnet andel av leie går til reduksjon av utbyggingskostnad (egenkapital). Resten finansieres ved lån fra Husbanken og evt startlån fra kommunen. Eventuelt også personrettede tiltak. Finansierer bolig med lån til boligkjøper (må avklares). 185

7) Foreløpig fremdriftsplan: Oppgave Hvem: Utføres innen: Forprosjektfase - Samarbeidsavtale om oppføring av leie før eie boliger behandles av Nordreisa formannskap - Avtale inngås mellom Nordreisa kommune og Kåfjord Boliger AS - Prosjektering og byggetegninger -Søknad om finansering -Behandling til Husbanken av finansieringssøknad - Byggesøknad og eiendomserverv - Behandling av byggesøknad Nordreisa kommune Nordreisa kommune Kåfjord Boliger AS Kåfjord Boliger AS Kåfjord Boliger AS Husbanken Kåfjord Boliger AS Nordreisa kommune 22 mars 2018 1 april 2018 10 april 2018 30 april 2018 30juli 2018 1 august 2018 20 august 2018 Byggefase Oppstart bygging - Ferdigstillelse boliger Kåfjord Boliger AS Kåfjord Boliger AS Sept2018 Juni2019 Leieperiode (juli 2019 juni 2024) - Markedsføring av boliger og leie før eie-konsept Behovsvurdering av leietakere, tildeling av bolig -Inngåelse av leiekontrakter Kåfjord Boliger AS Nordreisa kommune Kåfjord Boliger AS Jan-mar 2019 Mar apr 2019 Apr-juni 2019 Kjøp av bolig Evt beslutning om benyttelse av opsjon på kjøp Overføring av bolig til leietakere Kåfjord Leietakere Boliger AS Des 2023 Juli 2024 ila/' Storslett,... S... 2018 4 ") (]?, ' P Øyvi Eva nger 93 $0 Ordfører 013?» Nordreisa kommune 7;.. Mkfim Eirik Kristiansen Daglig leder Kåfjord Boliger AS 186

Fra: Nils-Yngve Berg (nils-yngve.berg@miljodir.no) Sendt: 19.04.2018 15.46.22 Til: Nordreisa Kommune Kopi: Emne: sikring og opparbeiding av Saga friluftslivsområde Vedlegg: Viser til dagens brev (vår ref. 2013/2607 22) vedrørende utbetaling for sikring og opparbeiding av Saga friluftslivsområde. Ved en inkurie er summen for siste delutbetaling satt til 14 500, og ikke på kr. 10 500,, jf kommunens anmodning om utbetaling. Direktoratet vil dermed foreta en delutbetaling på kr. 10 500, til kommunens bankkonto 4740.05.03954. Med hilsen Nils Yngve Berg sjefingeniør, friluftslivsseksjonen Miljødirektoratet Telefon: 03400 / 73 58 05 00 Mobil: 402 26 242 E post: nils yngve.berg@miljodir.no www.miljødirektoratet.no www.miljøstatus.no 187

', FylkesmanneniTroms Romssa Fylkkaménni Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Brita Stellander 77 64 22 58 08.05.2018 2017/2038 620 Deres dato Deres ref. let eø buvr'y'x; VEIZz/{vmamh Nordreisa kommune. må,,% v/rådmann t., t/låul 9156 STORSLETT % Styrking av kommunalt barnevern 2018 - videreføring av stillinger samt ytterligere styrking Fylkesmannen i Troms viser til at Kvænangen og Nordreisa bamevemtjeneste siden 2011 har vært innvilget midler til stillinger i henhold til Rundskriv Q-31/2010 Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 201]. I 201 1 ble det innvilget midler til 1 stilling til Kvænangen og Nordreisa bamevemtjeneste. Disse midlene har senere Vært videreført årlig, samtidig som midlene har blitt økt til å omfatte 2 stillinger. Totalt er Kvænangen og Nordreisa bamevemtjeneste styrket med 2 stillinger de senere årene gjennom regjeringens satsing på kommunalt bamevem, jf. vårt brev av 13.06.17. Barne- og likestillingsdepartementet har tilstilt midler for videreføring av stillinger i 2018, der en stilling er tildelt med kr. 735 437,50. Departementet har i tillegg til videreførte stillinger i 2018 tildelt 1,1 stilling ekstra i Troms for 2018. Av disse tildeles ekstra midler tilsvarende 0,5 stilling til Kvænangen og Nordreisa kommune i 2018. Fylkesmannen i Troms gir med dette et tilskudd på kr 1 4 70 875 til 2 stillinger samt kr. 367 718, 75 til en ekstra halv stilling, til sammen kr. 1 838 593, 75, til styrking av den kommunale barneverntjenesten ikvænan gen og Nordreisa i 2018. Vilkår Tilskuddet er ment å skulle dekke utgifter til 2,5 saksbehandlerstillinger. Fylkesmannen vil understreke at målsettingen er å styrke bamevemtj enester i de mest utsatte kommunene, og Fylkesmannen forventer at styrkingen vil gi seg positive utslag fremover hva gjelder saksbehandlingsfiister og oppfølging av barn i hjelpetiltak og fosterhjem, samt styrking av gjennomføring av tiltak. Utbetaling og krav til bekreftelse Tilskuddet blir først stilt til disposisjon når Fylkesmannen har mottatt og godkjent den vedlagte bekreftelsen i utfylt og signert stand. Vi gjør oppmerksom på at endringer i mottakers adresse, kontonummer og kontaktperson snarest må oppgis til Fylkesmannen. Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: 77 64 20 OO Avdeling fmtrpostmottak@fylkesmannen.no Postboks 6105. 9291 Tromsø Telefaks: 77 64 21 39 Oppvekst- og www.fylkesmannenno/troms utdanningsavdelingen 188

Side 2 av 2 Kontroll av tilskuddsmottakere og dokumentasjon Fylkesmannen har adgang til å kontrollere at midlene brukes etter forutsetningene, jf. 10, 2.1edd i Bevilgningsreglementet. Fylkesmannen gjør også oppmerksom på at Riksrevisjonen har adgang til å kontrollere om tilskudd eller bidrag av statsmidler til offentlige eller private virksomheter benyttes etter forutsetningene. Dette er hjemlet i Lov om Riksrevisjonen 12, 2. ledd. Bekreftelse og bortfall av midler Innen 1. februar 2019 skal kommunen sende inn en bekreftelse på at midlene er benyttet i tråd med innvilgelse/tilsagn. Fylkesmannen kan deretter anmode om en nærmere redegjørelse eller dokumentasjon for bruken, dersom Fylkesmannen finner det nødvendig. Det vises til rundskriv Q-31/2014 pkt. 7.3 om bortfall av midler dersom kommunen ikke har oppfylt de krav som framgår av retningslinjene. Med hilsen Merete fagansvarlig Jenssen Brita Stellander Seniorrådgiver Vedlegg: Bekreftelse til utfylling og retur Kopi: Kvænangen kommune v/rådmann, Rådhuset, 9161 Burfjord Kvænangen og Nordreisa barneverntjeneste, 9156 Storslett Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer. 189

TIL FYLKESMANNEN I TROMS Bekreftelsen skal snarest sendes i retur til: Fylkesmannen Postboks 6105 9291 TROMSØ i Troms Vår ref: 2017/2038 Nordreisa kommune v/ rådmann 9156 HATTENG BEKREFTELSE Organisasj onsnummer:... Kontonummer:... (NB! Dersom kontonummeret endres i løpet av året, må Fylkesmannen snarest underrettes om endringen) Navn, adresse og telefonnummer på prosj ektleder/økonomiansvarlig: Tilskuddsbrev med tilskudd på kr 1 838 593,75 for budsjettåret 2018 til styrking av det kommunale barnevernet. Nordreisa kommune bekrefter med dette å ha lest og godtatt de vilkårene som er gitt i tilskuddsbrev av 08.05.18. sted dato ansvarshavende person Bekreftelsen skal undertegnes av rådmannen eller den vedkommende har delegert myndigheten til. 190

14q. skin. T l, WM... ret gab» FL.,. lntegrermgs- og mangfoldsdlrektoratet ' ' ;, lb/eeo Internett: ' - www. %mdi.no Nordreisa kommune Unntatt ffe "'9het «... * *; jf offentlighetsloven 13 HD? qg;-. * v/flyktnmgkonsulenten \\ Law /// og fowalmings oven 13 pøsttgimdmo """ JJ"! Sentralbord: 9156 STORSLETT Kommune: 1942 :14 1088 00 'i'elefaks: 24 16 88 ()l Org.nr.: 18-02304 09.04.2018 987 879 (39515 SIERSKILT TILSKUDD FOR ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER 0-16 ÅR - 1. TERMINUTBETALING 2018 Tilskuddet er i 2018 kr 1 229 100, pr person for yngre barn til og med året barnet fyller 16 år. Særskilt tilskudd utbetales til og med det året den enslige mindreårige fyller 20 år. For Deres kommune vil utbetalingen gjelde følgende enslige mindreårige: 1 enslige mindreårige a' kr 1 229 100, gir totalt kr 1 229 100,00 Denne utbetalingen gjelder 1. termin, og en fjerdedel av det totale beløpet utbetales til Deres kontonr 4740 05 03954 med kr 307 275,00 De øvrige terminutbetalingene vil skje ultimo juni, ultimo september og primo desember. Hvis utbetalingen ikke stemmer overens med det kommunen menerå ha krav på, eventuelt ikke har krav på, ber vi om skriftlig tilbakemelding. For mye utbetalt tilskudd vil bli trukket i senenere utbetalinger, beløpet må eventuelt tilbakeføres til IMDi. Ide tilfellene mor/far ankommer landet og bosettes sammen med barnet, må kommuen melde fra. Tilskuddet utbetales til og med terminen etter at mor/far er bosatt sammen med barnet. Med hilsen for Integrerings og mangfoldsdirektoratet Henrik Cafer Cenar (sign.) Veslemgål Stapdnes (sign.) økonomi- og tilskuddssjef semorra glve IMDi -Økonomi- og driftsavdelingen 191

l. L&MJw/A,...g; Integrerings- og mangfoldsdirektoratet % leif eeo Nordreisa kommune WTV ' ' & Unntatt offentlighet. X, X...X, Jf offenthghetsloven 13 v/flyktmngkonsulenten *x. J,»? og forvaltningsloven 13 9156 STORSLETT Kommune: 1942 IB-02304 16.04.2018 SIERSKILT TILSKUDD FOR ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER 17-20 ÅR - 1. TERMINUTBETALING 2018 Tilskuddet er i 2018 kr 769 500, pr person fra og med året barnet fyller 17 år. Særskilt tilskudd utbetales til og med det året den enslige mindreårige fyller 20 år. For Deres kommune vil utbetalingen gjelde følgende enslige mindreårige:.. (HW...] Ly..- -, 11 enslige mindreårige å kr 769 500, gir totalt kr 8 464 500,00 Denne utbetalingen gjelder 1. termin, og en fjerdedel av det totale beløpet utbetales til Deres kontonr 4740 05 03954 med kr 2 116 125,00 De øvrige terminutbetalingene vil skje ultimo juni, ultimo september og primo desember. Hvis utbetalingen ikke stemmer overens med det kommunen menerå ha krav på, eventuelt ikke har krav på, ber vi om skriftlig tilbakemelding. For mye utbetalt tilskudd vil bli trukket i senere utbetalinger, beløpet må eventuelt tilbakeføres til IMDi. I de tilfellene mor/far ankommer landet og bosettes sammen med barnet, må kommuen melde fra. Tilskuddet utbetales til og med terminen etter at mor/far er bosatt sammen med barnet. Med hilsen for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Henrik Cafer Cenar (sign.) Økonomi og tilskuddssjef Økonomi og driftsavdelingen Veslemøy Standnes (sign.) seniorrådgiver 192

Fra: Hagen Hansen, Trude (fmtrthh@fylkesmannen.no) Sendt: 11.05.2018 12.26.13 Til: *FMTR Kommuner i Troms Kopi: leif.evje@kvafjord.kommune.no; Per Eldar Karlsen; Alf-Rune Hoff; Inge Fredheim (inge.fredheim@salangen.kommune.no); frodeherje.lowo@malselv.kommune.no; Asle Lifjell; Svein Georg Hove (Svein.Georg.Hove@lenvik.kommune.no); Magne Haugstad; Lars Petter Granmo (E-post; Elisabeth Torstad; Dag Funderud; Tor Håvard Sund (Tor-Haavard.Sund@alta.kommune.no); Torbjørn Johnsen; Albert Pedersen (Albert.Pedersen@Lavangen.kommune.no); Ole Pedersen-Dyrstad; Kristin Furuløkken; Marit Figenschau Emne: Tildeling av kommunale virkemidler til nærings- og miljøtiltak i skogbruket 2018 Vedlegg: Tildelingsbrev til kommunene 2018.pdf;Vedlegg 1, tildelinger til kommunene.pdf;forbruksoversikt pr 15 august.xlsx;forbruksrapport - Aktivitetsbudsjett NMSK.xlsx;Statistikkskjema skogkultur.xls;mal for tiltaksstrategi for NMSK midler.docx Til kommunene i Troms Vedlagt er tildelingsbrev med vedlegg til kommunene for kommunale virkemidler til nærings og miljøtiltak) i skogbruket (NMSK midler). Helsing fra Trude Hagen Hansen Fylkesskogmester Fylkesmannen i Troms/Romssa Fylkkamánni Landbruksavdelinga Besøksadresse: Fylkeshuset, Strandvegen 13, Tromsø Postadresse: Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefon: +4777642171 Telefaks: +4777642139 Mobil: E-post: fmtrthh@fylkesmannen.no Web: www.fylkesmannen.no/troms Tenk på miljøet før du skriver ut denne eposten 193

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Trude Hagen Hansen 77 64 21 71 11.5.2018 2017/7509-0 530 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms Tildeling av kommunale virkemidler til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) for 2018. 1. Innledning Grunnlaget for bruk av kommunale virkemidler til nærings- og miljøtiltak i skogbruket er «Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket» og «Tildelingsbrev for 2018 og virksomhets- og økonomiinstruks til Fylkesmannen i Troms» fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet datert 20.12.2017. Virkemidlene tildeles kommunene via fylkesmannsembetene. Ramma til den enkelte kommune skal mellom anna fastsettes ut fra kommunenes fleirårige tiltaksstrategier. Fylkesmannen har og lagt vekt på kommunenes aktivitetsbudsjett for 2018 og historisk bruk av midlene. Tildelingsbrevet fra KMD til fylkesmennene finnes her: https://styringsportalen.fylkesmannen.no/2018/styringsdokumenter/ 2. Revisjon av tiltakstrategiene/retningslinjer for prioritering av søknader I følge tildelingsbrevet til Fylkesmannen s. 144 skal tiltaka gjennomføres i tråd med kommunenes tiltaksstrategier. Jfr 3 i forskrift om tilskott til nærings- og miljøtiltak i skogbruket skal det fastsettes overordna retningslinjer for prioritering av søknader. Slike retningslinjer skal utarbeides i dialog mellom Fylkesmannen, kommunene og næringsorganisasjonene i skogbruket lokalt. Kommunenes tiltaksstrategier har vært utarbeidd fra 2005 og hatt 4- års varighet. Gjeldende periode er 2017 2020. Kommunene fikk beskjed om å revidere tiltaksstrategiene i tildelingsbrevet for 2017. Kun 10 av 24 kommuner har sendt oss reviderte tiltaksstrategier. Vi ber de som ikke har gjort det om å sende oss reviderte tiltaksstrategier innen 1. november. 3. Rammer til fordeling Midler der kommunene har vedtaksmyndighet: Til skogkultur, tynning, miljøtiltak og andre tiltak er Fylkesmannen i Troms tildelt 2 200 000 kroner til fordeling i 2018. Fra 2017 er det overført kr 400 000,-. Totalt er det dermed 2,6 mill kr til fordeling i år. Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: 77 64 20 00 Avdeling fmtrpostmottak@fylkesmannen.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: 77 64 21 39 Landbruksavdelingen www.fylkesmannen.no/troms 194

Side 2 av 3 Midler der fylkesmannen har vedtaksmyndighet: Midler til skogsvegbygging og drift med taubane, hest o.a. utgjør 6,5 mill kr. Midlene vil bli tildelt etter søknad som tidligere år. Troms er tildelt kr 400 000,- til skogbruksplanlegging i 2018. Det er planlagt igangsatt et planprosjekt i løpet av året. 4. Tildeling av NMSK-midler til kommunene i 2018 Oversikt over tildeling 2018 til kommunene står i vedlegg 1. De fleste kommunene har fått tildelt det beløpet som det er meldt behov for. Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å prioritere planting da det er lite NMSK-midler tilgjengelig. Etter 15. august 2018 vil Fylkesmannen vurdere status for forbruk av tilskottsmidler i den enkelte kommune. Dersom det viser seg at det ikke er behov for den tildelte ramma, vil Fylkesmannen vurdere om midlene skal trekkes inn og omfordeles til kommuner som har for lite midler. 5. Rutiner for tilsagn og utbetaling av tilskott Krav om utbetaling av skogfond og tilskott til skogkultur skal skje gjennom Landbruksdirektoratet sin web-baserte tjeneste for skogeiere og saksbehandlere i landbruksforvaltninga (Web-Skas). Her kan man m.a. gjøre oppslag på skogfondskonto og registrere utbetalingskrav. 6. Kontroll Det følger av forskriftene for NMSK-midlene at kommunene skal kontrollere at bruken av midlene er i tråd med forutsetningene. For tiltak til skogkultur, miljøtiltak og andre tiltak (jfr. 4, 6 og 8 i forskrift om nærings- og miljøtiltak i skogbruket) anses det som nødvendig at minimum 10 % av tiltakene blir kontrollert. Når det gis tilsagn om tilskott, må kommunen ta forbehold om at kommunen, Fylkesmannen eller Riksrevisjonen kan kreve nødvendige opplysninger og kontrollere at bruken av tilskottsmidlene er skjedd i tråd med forutsetningene. For skogbruket er det fastsatt særskilte retningslinjer for resultatkontroll. Resultatene av denne kontrollen skal registreres i web-skas. Kommunene vil motta et eget skriv om resultatkontrollen for 2018. Vi gjør oppmerksom på at kommunen kan, etter Forskrift om bærekraftig skogbruk kap. 3, ( 6-8) kreve at skogeierne gjennomfører nødvendige tiltak for å sikre tilfredsstillende foryngelse innen tre år etter hogst. Kommunene vil motta et eget skriv om foryngelseskontroll for 2018. Fylkesmannen har det regionale ansvaret for å sikre at statlige midler brukes og forvaltes i samsvar med forutsetningene. Fylkesmannen kan gjennomføre kontroll av kommunens tilskottsforvaltning med utgangspunkt i «Reglement for økonomistyring i staten» av 01.01.2006 15. 195

Side 3 av 3 7. Rapporteringer 15. august - Forbruksoversikt Kommunene bes sende inn en kort oversikt over forbruk av midler så langt, og behov for midler ut året innen 15. august. Denne rapporteringa vil danne grunnlag for vurdering av omdisponering mellom kommunene og evt. tilbakemelding til Landbruksdirektoratet om behov for ytterligere midler. 1. november - Forbruksrapport, aktivitetsbudsjett o.a. Fylkesmannen har frist 1. desember for å sende inn forbruksrapport 2018 og behov for midler 2019 til Landbruksdirektoratet, og må derfor ha budsjett og rapporter fra kommunene ei tid før dette. Frist for kommunene: 1. november 2018: Forbruksrapport for 2018 Innvilga pr. 1. november 2018 Forventa samla innvilging for 2018 (prognose) Antatt udisponerte midler pr. 31.12.18. Aktivitetsbudsjett for 2019 Statistikkopplysninger. Kommunene skal sende inn ferdig utfylt og kontrollert statistikkskjema for skogkultur utarbeidd av Fylkesmannen (excel-arket). Andre rapporter Miljøtiltak. Kommunene skal sende inn skriftlig rapport over bruken av midler til miljøtiltak etter 6 i forskrifta. Andre tiltak i skogbruket. Kommunene skal sende inn skriftlig rapport fra prosjekter som har mottatt tilskott jfr 8 i forskrifta. Reviderte tiltaksstrategier for 2017/18 2020 Med hilsen Marianne Vileid Uleberg ass landbruksdirektør Trude Hagen Hansen fylkesskogmester Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer. Vedlegg: 1. Tildeling av NMSK-midler til kommunene i Troms i 2018 2. Forbruksoversikt pr 15. august. 3. Forbruksrapport 2018, Aktivitetsbudsjett 2019. 4. Statistikkskjema for skogkultur 5. Mal for tiltaksstrategi for perioden 2017-2020 196

Vedlegg 1: Tildeling av NMSK-midler til kommunene i Troms i 2018. Kommune Tildeling 2018 Balsfjord 400 000 Bardu 450 000 Berg 0 Dyrøy 50 000 Gratangen 0 Harstad 125 000 Ibestad 0 Karlsøy 0 Kvæfjord 8 000 Kvænangen 70 000 Kåfjord 20 000 Lavangen 0 Lenvik 61 000 Lyngen 6 000 Målselv 926 000 Nordreisa 60 000 Salangen 50 000 Skjervøy 10 000 Skånland 84 000 Storfjord 10 000 Sørreisa 200 000 Torsken 0 Tranøy 50 000 Tromsø 20 000 Sum 2 600 000 197

FORBRUKSOVERSIKT PR 15. AUGUST BEHOV UT OVER FØRSTE TILDELING Kommune: Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Skogkultur, inkl. tynning Miljøtiltak i skog Andre tiltak i skogbruket Kommentarer/merknader: Fylkesmannen i Troms 02/13 THH 198

Forbruksoversikt pr 15. august 2018 Tilskott til nærings- og miljøtiltak i skogbruket 0 kommune Skogkultur Daa, m 3 Kostnad Tilskott Planting nyanlegg Markberedning Avstandsregulering i lauvskog Lauvrydding i barskog Tynning i lauvskog Tynning i barskog Stammekvisting, barskog Stammekvisting, lauvskog Andre skogkulturtiltak Hva: Skjøtsel av skog i kantsoner/kulturminner Sum 0 0 Miljøtiltak i skog Daa Kostnad Tilskott Skjøtsel for å ivareta/utvikle miljøverdier Avstå fra hogst eller legge om drifta Unngå vegbygging i villmarksprega områder Sum 0 0 Andre tiltak i skogbruket Kostnad Tilskott Ekstra skogkultursatsing, oppsøkende virksomhet Fellestiltak for økt avsetning av virke Fellestiltak for bioenergi Andre tiltak Hva: Sum 0 0 Sum alle tiltak Merknader (kan eventuelt føres på eget ark): 199

200

Behov for midler ut over dagens tildeling Tilskott til nærings- og miljøtiltak i skogbruket 0 kommune Skogkultur Daa, m 3 Kostnad Tilskott Planting nyanlegg Markberedning Avstandsregulering i lauvskog Lauvrydding i barskog Tynning i lauvskog Tynning i barskog Stammekvisting, barskog Stammekvisting, lauvskog Andre skogkulturtiltak Hva: Skjøtsel av skog i kantsoner/kulturminner Sum 0 0 Miljøtiltak i skog Daa Kostnad Tilskott Skjøtsel for å ivareta/utvikle miljøverdier Avstå fra hogst eller legge om drifta Unngå vegbygging i villmarksprega områder Sum 0 0 Andre tiltak i skogbruket Kostnad Tilskott Ekstra skogkultursatsing, oppsøkende virksomhet Fellestiltak for økt avsetning av virke Fellestiltak for bioenergi Andre tiltak Hva: Sum 0 0 Sum alle tiltak Merknader (kan eventuelt føres på eget ark): 201

202

FORBRUKSRAPPORT 2018 AKTIVITETSBUDSJETT 2019 Kommune: Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Skogkultur, inkl. tynning Veibygging Miljøtiltak i skog Drift med taubane, hest o.a. Andre tiltak i skogbruket Skogbruksplanlegging, inkl. MIS Kommentarer/merknader: Fylkesmannen i Troms 10/05 rev 05/18 THH 203

Forbruksrapport 2018 Tilskott til nærings- og miljøtiltak i skogbruket 0 kommune Tildelte NMSK-midler 2018: kr Tilleggsbehov: kr Innvilga pr 1. nov. Forventa samla innvilging 2017 Antatt udisponerte midler 31.des. Forbruk 2017 406 Skogkultur 407 Tynning 401 Miljøtiltak 421 Andre tiltak Sum alle tiltak 0 0 0 Merknader (kan eventuelt føres på eget ark): 204

205

Aktivitetsbudsjett 2019 Tilskott til nærings- og miljøtiltak i skogbruket 0 kommune Skogkultur Daa, m 3 Kostnad Tilskott Planting nyanlegg Markberedning Avstandsregulering i lauvskog Lauvrydding i barskog Tynning i lauvskog Tynning i barskog Stammekvisting, barskog Stammekvisting, lauvskog Andre skogkulturtiltak Hva: Skjøtsel av skog i kantsoner/kulturminner Sum 0 0 Miljøtiltak i skog Daa Kostnad Tilskott Skjøtsel for å ivareta/utvikle miljøverdier Avstå fra hogst eller legge om drifta Unngå vegbygging i villmarksprega områder Sum 0 0 Andre tiltak i skogbruket Kostnad Tilskott Ekstra skogkultursatsing, oppsøkende virksomhet Fellestiltak for økt avsetning av virke Fellestiltak for bioenergi Andre tiltak Hva: Sum 0 0 Vegbygging Antall anlegg Lengde m Kostnad Tilskott Traktorveger Skogsbilveger Sum 0 0 Drift med taubane, hest oa. M³ Kostnad Tilskott Drift i bratt terreng Vekslende drift Lang transport Andre tiltak Hva: Sum 0 0 Skogbruksplanlegging Daa Kostnad Tilskott Skogbruksplanlegging Miljøregistrering i skog (MIS) Sum 0 0 Sum alle tiltak 0 0 206

Merknader (kan eventuelt føres på eget ark): 207

208

SKOGKULTURSTATISTIKK kommune År: 2018 Samleoversikt: Da Kostnad Statstilskott Markberedning 0 0 0 Planting - nyanlegg 0 0 0 Planting - supplering 0 0 0 Rydding 0 0 0 Avstandsregulering 0 0 0 Hogst av nyttbart lauv 0 0 0 Stammekvisting 0 0 0 Tynning 0 0 0 Sum 0 0 0 Planting - juletre 0 0 - Utarbeidd av FMLA 2004 - oppdatert 12.10.2017 209

Statistikk for markberedning Kommune: 0 År: 2018 Skogeier (etternamn, fornamn) Gnr/Bnr S- kontonr Antall dekar Leid hjelp Eget arbeid Utgifter Mva Sum kostnad Statstilskott Skogfond Finansiering Egen betaling av mva Udekka investering (egeninnsats) Sum finansiering 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 210

SUM 0 0 0 0 0 0 0 0 211

Statistikk for planting Kommune: 0 År: 2018 - nyanlegg Skogeier Gnr/Bnr S- kontonr Antall dekar Antall planter Treslag Leid hjelp Utgifter Eget arbeid Mva Sum kostnad 0 0 0 0 0 Proveniens Plantekjøp Statstilskott Skogfond Finansiering Egen betaling av mva Udekka investering (egeninnsats) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 212

SUM 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Side 2 Utgifter Finansiering Skogeier Gnr/Bnr S- kontonr Antall dekar Antall planter Treslag Proveniens Plantekjøp Leid hjelp Eget arbeid Mva ureg. Sum kostnad Statstilskott Skogfond Udekka investering 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 SUM 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 213

Sum finansiering 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 214

0 Sum finansiering 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 215

Statistikk for suppleringsplanting Kommune: 0 År: 2018 Skogeier Gnr/Bnr S- kontonr Antall dekar Antall planter Treslag Leid hjelp Eget arbeid Utgifter Mva Sum kostnad 0 0 0 0 0 Proveniens Statstilskott Skogfond Finansiering Egen betaling av mva Udekka investering (egeninnsats) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 SUM 0 0 0 0 0 0 0 0 0 216

Sum finansiering 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 217

Statistikk for mekanisk rydding Kommune: 0 År: 2018 Skogeier (etternamn, fornamn) Gnr/Bnr S- kontonr Antall dekar Treslag n = nat k = kult Leid hjelp Eget arbeid Utgifter Mva Sum kostnad Statstilskott Skogfond Finansiering Egen betaling av mva Udekka investering (egeninnsats) Sum finansiering 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 SUM 0 0 0 0 0 0 0 0 0 218

Statistikk for avstandsregulering Kommune: 0 År: 2018 Skogeier (etternamn, fornamn) Gnr/Bnr S- kontonr Antall dekar Treslag n = nat k = kult Leid hjelp Eget arbeid Utgifter Mva Sum kostnad Statstilskott Skogfond Finansiering Egen betaling av mva Udekka investering (egeninnsats) Sum finansiering 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 SUM 0 0 0 0 0 0 0 0 0 219

Statistikk for hogst av nyttbart lauv Kommune: 0 År: 2018 Skogeier (etternamn, fornamn) Gnr/Bnr S- kontonr Antall n = nyanl. dekar Antall m 3 e = et.arb Leid hjelp Eget arbeid Utgifter Mva Sum kostnad Statstilskott Skogfond Finansiering Egen betaling av mva Udekka investering (egeninnsats) Sum finansiering 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 SUM 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 220

Statistikk for stammekvisting Kommune: 0 År: 2018 Skogeier (etternamn, fornamn) Gnr/Bnr S- kontonr Antall dekar Treslag Leid hjelp Eget arbeid Utgifter Mva ureg. Sum kostnad Statstilskott Skogfond Finansiering Egen betaling av mva Udekka investering (egeninnsats) Sum finansiering 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 SUM 0 0 0 0 0 0 0 0 0 221

Statistikk for tynning Kommune: 0 År: 2018 Skogeier (etternamn, fornamn) Gnr/Bnr S- kontonr Antall Treslag dekar Antall m 3 g f b Maskinell/ manuell Leid hjelp Eget arbeid Utgifter Mva Sum kostnad Statstilskott Skogfond Finansiering Egen betaling av mva Udekka investering (egeninnsats) Sum finansiering 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 SUM 0 0 0 0 0 0 0 0 0 222

Statistikk for juletreplanting Kommune: 0 År: 2018 Skogeier (etternamn, fornamn) Gnr/Bnr S- kontonr Antall dekar Antall planter Treslag Leid hjelp Eget arbeid Utgifter Mva Sum kostnad Proveniens BUtilskott Skogfond Finansiering Egen betaling av mva Udekka investering (egeninnsats) Sum finansiering 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 SUM 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 223

Forslag til mal for: Tiltaksstrategi for tilskott til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) 2017-2020 Malen er utarbeidet ved landbruksavdelinga hos Fylkesmannen i Troms og er et forslag til utforming av kommunale tiltaksstrategier for bruk av NMSK-midler som kommunene anbefales å bruke. 1. Bakgrunn Kommunen har førstelinjetjeneste som skogbruksmyndighet og fatter vedtak etter skogbruksloven med forskrifter. Formålet med tilskuddet til nærings- og miljøtiltak i skogbruket er at det ut fra lokale prioriteringer og tilpasninger blir stimulert til økt verdiskaping i skogbruket, samtidig som miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skogen blir ivaretatt og videreutviklet. Vedtak om tildeling av tilskudd etter forskriftenes 4, 6 og 8 siste ledd fattes av kommunen. Det skal fastsettes overordna retningslinjer for prioritering av søknader. Slike retningslinjer skal utarbeides i dialog mellom Fylkesmannen, kommunene og næringsorganisasjonene i skogbruket lokalt. Fylkesmannen fordeler NMSK-midler til kommunene. 2. Organisering og prosess Beskriv hvordan kommunen har arbeidet med utforming av tiltaksstrategien og hvem har vært med? Involvering av berørte parter (næringsorganisasjoner, interesseorganisasjoner). Politisk forankring. 3. Status, mål og utfordringer for skogbruket i kommunen 4. Strategi for å oppnå målene Hvordan vil kommunen arbeide for å oppnå målene for skogbruket i kommunen? - Forvaltning av aktuelle lover og forskrifter hvem? - Samarbeid med grunneiere, faglag, foreninger - Informasjon om tilskottsmidlene. Hvordan er det tenkt å informere om mulighetene til aktuelle søkere? - Andre muligheter? 5. Retningslinjer for prioritering mellom søknader om NMSK-midler Hvilke tiltak er viktige å prioritere i kommunen? Sett opp aktuelle tiltak i prioritert rekkefølge. Beskriv gjerne tiltaka. 224

6. Tilskottstilskottssatser (På fagsamling for skogbruk for kommunene i Troms gjennomgikk vi de eksisterende satsene for tilskott til skogkultur. For enkelte tiltak spriker satsene mye, og det var enighet på fagsamlinga om at Fylkesmannen setter opp veiledende satser.) Veiledende tilskottssatser for skogkultur ( 4): Tiltak Kode i ØKS/ Web- Skas Tilskott inntil x % av godkjente kostander Privat og Statlig kommunal eiendom eiendom Arealtilskott inntil x kr pr da Privat og Statlig kommunal eiendom eiendom Flaterydding 100 70 60 Markberedning 101 70 60 Felling nyttbart lauv a 104 300 300 Plantekjøp 110 70 60 Planting 120 70 60 Suppleringsplanting 130 70 60 Mekanisk etterarbeid 131 70 60 Avstandsregulering 133 70 60 Underskott tynning 140 300/400 b Stammekvisting 141 70 60 a) Omfatter hogst før nyanlegg (planting) eller ved etterarbeid (skjermhogst). b) Maskinell/manuell tynning. Forutsetter et uttak på minst 2 m 3 pr da og at virket er innmeldt i virkesdatabasen. Kommunene kan velge å sette opp tilskottssatser for fleire tiltak dersom det er ønskelig. Det skal ikke gis tilskott til bruk av kjemiske midler, kjøp av utstyr eller tiltak som ved uttak av virke gir overskott. For miljøtiltak ( 6) og andre tiltak ( 8) må det gjøres ei skjønnsmessig vurdering av den enkelte sak innafor den ramma forskrifta setter. NB! Tekst i rødt er det ikke meininga at skal stå i tiltaksstrategien. 225

Fylkesmannen i Troms Romssa Fylkkama nni Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise 77 64 20 42 25.04.2018 2018/1710 3312 Deres dato Deres ref. 27.02.2018. 19-18-0013 Skjervøy Kommune Postboks 145 9189 Skjervøy Tildeling av prosjektskjønnsmidler 19-18-0013 - Videreføring " Den digitale innbygger i Nord-Troms " Det vises til kommunens søknad om kr. 773 500 til prosjektet «Den digitale innbygger Nord- Troms». Prosjektet er et samarbeidsprosj ekt mellom Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord, Storfjord og Kvænangen. Søknaden ble levert i søknadsdatabasen ISORD 27. februar 2018. Fylkesmannen utlyste 25. januar 2018 prosjektskjønnsmidler innen satsingsområdene digitalisering/velferdsteknologi, totalforsvar og akuttberedskap i barnevernet. Kommunene ble oppfordret om å gå sammen om å utvikle større prosjekter innenfor satsingsområdene. Fylkesmannen har mottatt i alt 19 søknader med en samlet søknadsramme på 15,7 mill. kr. 8 av prosjektene gjaldt videreføring av prosjekter fra 2017. Fylkesmannen har måtte foreta en streng prioritering av søknadene da ramme til fordeling kun var ca. 4,6 mill. kr. Fylkesmannen har tildelt midler til totalt 12 prosjekter, hvorav 6 innen t digitalisering/velferdsteknologi, 2 innen totalforsvar, 3 innen akuttberedskap i barnevernet og ett innen plan-, nærings- og utmarksforvaltning. 11 av de 12 støttede prosjektene er samarbeidsprosj ekter. Fylkesmannen har ut fra ovenstående besluttet å støtte Skjervøy kommune med følgende tildeling: ' Kr. 500 000 til prosjektet «Den digitale innbygger Nord Troms». Kommunen skal rapportere på framdriften i prosjektet i 2018, med frist 1. februar 2019. All rapportering skal skje i databasen ISORD. Dersom prosjektet ikke har fremdrift som opprinnelig forutsatt, slik at det ved utgangen av året gjenstår prosjektskjønnsmidler som skulle vært brukt i 2018, kan disse settes av på bundet fond i kommuneregnskapet slik at prosjektet kan fortsette i 2019. Det er ikke nødvendig å søke Fylkesmannen om slik overføring av midler til påfølgende år, men det må fremgå av ovennevnte framdriftsrapportering til Fylkesmannen. Fylkesmannen vil på et senere tidspunkt oversende mer utfyllende informasjon om framdriftsrapporteringen, og hvordan kommunen skal gå fram i forhold til å søke om eventuelt videreført støtte i 2019. Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: 77 64 20 00 Avdeling fmtrpostmottak@fylkesmannen.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: 77 64 21 39 Justis- og kommunalavdelingen www.fylkesmannen.no/troms 226

Side 2 av 2 Tildelte midler Vil bli utbetalt over rammetilskuddet for juni. Med hilsen Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer. J an-peder Andreassen kommunaldirektør Marianne Winther Riise seniorrådgiver Kopi til: Gäivuona suohkan /Kåfjord kommune Postboks 74 9148 Olderdalen Kvænangen kommune 9 161 Burt] ord Storfjord kommune 9046 Oteren Nordreisa kommune Postboks 174 9156 Storslett 227

Fylkesmannen i Troms Romssa Fylkkamänni Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise 77 64 20 42 25.04.2018 2018/1714 331.2 Deres dato Deres ref. 28.02.2018 19-18-0016 Nordreisa Kommune Postboks 174 9156 Storslett Tildeling av prosjektskjønnsmidler -19-18-0016 - Helseteknologi i Nord - Troms - opplæring-visningsleilighet Det vises til kommunens søknad om kr. 200 000 til prosjektet «Helseteknologi i Nord-Tromsopplæring-visningsleilighet». Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord, Storfjord, Lyngen og Kvænangen. Søknaden ble levert i søknadsdatabasen ISORD 28. februar 2018. Fylkesmannen utlyste 25. januar 2018 prosjektskjønnsmidler innen satsingsområdene digitalisering/velferdsteknologi, totalforsvar og akuttberedskap i barnevernet. Kommunene ble oppfordret om å gå sammen om å utvikle større prosjekter innenfor satsingsområdene. Fylkesmannen har mottatt i alt 19 søknader med en samlet søknadsramme på 15,7 mill. kr. 8 av prosjektene gjaldt videreføring av prosjekter fra 2017. Fylkesmannen har måtte foreta en streng prioritering av søknadene da ramme til fordeling kun var ca. 4,6 mill. kr. Fylkesmannen har tildelt midler til totalt 12 prosjekter, hvorav 6 innen digitalisering/velferdsteknologi, 2 innen totalforsvar, 3 innen akuttberedskap i barnevernet og ett innen plan-, nærings- og utmarksforvaltning. 11 av de 12 støttede prosjektene er samarbeidsprosj ekter. Fylkesmannen har ut fra ovenstående besluttet å støtte Nordreisa kommune med følgende tildeling:. Kr. 200 000 til prosjektet «Helseteknologi i Nord-Troms-opplæring visningsleilighet». Kommunen skal rapportere på framdriften i prosjektet i 2018, med frist 1. februar 2019. All rapportering skal skje i databasen ISORD. Dersom prosjektet ikke har fremdrift som opprinnelig forutsatt, slik at det ved utgangen av året gjenstår prosjektskjønnsmidler som skulle vært brukt i 2018, kan disse settes av på bundet fond i kommuneregnskapet slik at prosjektet kan fortsette i 2019. Det er ikke nødvendig å søke Fylkesmannen om slik overføring av midler til påfølgende år, men det må fremgå av ovennevnte framdriftsrapportering til Fylkesmannen. i; Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: 77 64 20 00 Avdeling fmtrpostmottak@fylkesmannen.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: 77 64 21 39 Justis- og kommunalavdelingen www.fylkesmannen.no/troms 228

Side 2 av 2 Fylkesmannen vil på et senere tidspunkt oversende mer utfyllende informasjon om framdrittsrapporteringen, og hvordan kommunen skal gå fram i forhold til å søke om eventuelt videreført støtte i 2019. Tildelte midler vil bli utbetalt over rammetilskuddet for juni. Med hilsen Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer. J an Peder Andreassen kommunaldirektør Marianne Winther Riise seniorrådgiver Kopi til: Skjervøy kommune Postboks 145-G 9189 Skjervøy Storfjord kommune 9046 Oteren Lyngen kommune Strandveien 24 9060 Lyngseidet Kvænangen kommune 9161 Burfjord Gäivuona suohkan / Kåfjord kommune Postboks 74 9148 Olderdalen 229

Kulturetaten Paaskiviikko Halti Kvenkultursenter IKS Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: 17/15308-72 Anne Mette Sætra 223 SAKSARKIV Løpenr.: Tlf. dir.innvalg: Deres ref.: Dato: 24458/18 77 78 82 22 03.04.2018 TILSKUDD TIL FESTIVALER 2018 - PAASKIVIIKKO Fylkesrådet i Troms har fordelt tilskudd til festivaler for 2018. Det er behandlet 34 søknader som samlet søkte om kr. 4 216 000,-. I Troms fylkeskommunes budsjett for 2018 er det avsatt kr. 2 240 000,- til fordeling til festivaler. Vi viser til søknad om tilskudd til Paaskiviikko 2018. Fylkesrådet har vurdert søknaden ut i fra gjeldende retningslinjer for omsøkte tilskuddsordning. Paaskiviikko innvilges andre år av treårig tilskudd på kr 100 000 i støtte til arrangementet. Rapport og regnskap Pengene betales ut etterskuddsvis etter innlevert rapport og regnskap. Frist for rapportering og utbetalingsanmodning er tre måneder etter sluttført arrangement, og senest 1. desember 2018 for festivaler som arrangeres på høsten. Rapport skal inneholde en skriftlig redegjørelse hvor det fremkommer hvordan festivalen ble gjennomført, eventuelle avvik og andre kommentarer vedr gjennomføringen. Publikumstall må oppgis. Rapport skal også inneholde regnskap som skal være i tråd med innsendt budsjettoppsett til søknad, og gi et korrekt bilde av utgifter og inntekter i forbindelse med avvikling av festivalen. Regnskapet skal underskrives av to personer som er oppnevnt av prosjektansvarlig. Husk å signere regnskap. Rapport og regnskap sendes elektronisk til postmottak@tromsfylke.no Utbetaling Utbetalingen skjer på bakgrunn av innsendt faktura i henhold til følgende fakturainformasjon: Faktura merkes med ressursnummer 10030 og Festivaltilskudd Paaskiviikko 2018. Faktura sendes som pdf pr epost til faktura-tromsfylke@nets.eu eller som post til: Troms fylkeskommune, kulturetaten, ressursnummer 10030, postboks 338, Alnabru, 0614 OSLO Faktura blir betalt etter at rapport og regnskap er godkjent. Besøksadresse Telefon Bankgiro Org.nr. Strandveien 13 77 78 80 00 4700 04 00064 864870732 Postadresse Postboks 6600, 9296 TROMSØ Epost mottak postmottak@tromsfylke.no Internettadresse www.tromsfylke.no 230

2 Vedr treårige tilskudd Festivaler som har tilsagn om flerårig støtte må også rapportere årlig, samt sende inn årlig søknad innen 15.12., med oppdatert programinnhold og budsjett for kommende års arrangement. Søker med treårig tilskudd benytter samme elektroniske søknadsskjema som andre søkere. Logo Elektronisk og trykt informasjon om arrangementet skal inneholde informasjon om at det er støttet av Troms fylkeskommune. Troms fylkeskommunens logo kan lastes ned fra Troms fylkeskommunes hjemmeside, tromsfylke.no under fanen Meny og Presse. Tilskuddsordningen har fast årlig søknadsfrist 15.12. Alle søknader til ordningen må inneholde informasjon om arrangement og program, og må vise til budsjett og finansieringsplan. Søknader som mangler én eller flere av disse vurderes som ufullstendig og vil ikke bli behandlet / gis automatisk avslag Festivalseminar 2018 Troms fylkeskommune inviterer til festivalseminar for alle som driver festival i Troms, sett av 2. mai 2018. Seminaret arrangeres i samarbeid med Rytmisk kompetansenettverk i Nord og Samdrift. Mer informasjon om tid, sted og program kommer. Med vennlig hilsen Ellen Østgård fylkeskultursjef Eirin Gjelsås avdelingsleder Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur. Kopi: Lyngen kommune, Strandveien 24, 9060 LYNGSEIDET Storfjord kommune, Hatteng, 9046 OTEREN Kåfjord kommune / Gáivuona suohkan, Postboks 74, 9148 OLDERDALEN Skjervøy kommune, Postboks 145, 9180 SKJERVØY Nordreisa kommune, Postboks 174, 9156 STORSLETT Kvænangen kommune, Postboks 114, 9161 BURFJORD 231

Fra: Vigdis Anita Nilsen (vigdis.nilsen@tromsfylke.no) Sendt: 02.05.2018 09.27.54 Til: 'postmottak@balsfjord.kommune.no'; Bardu kommune; postmottak@berg.kommune; Dyrøy kommune; Gratangen kommune; Harstad kommune; Ibestad kommune; Karlsøy kommune; Kvæfjord kommune; Post Kvænangen; Post Kafjord; Lavangen kommune; Lenvik kommune; Lyngen kommune; Målselv kommune; Nordreisa Kommune; Salangen kommune; Post Skjervoy; Skånland kommune; post@storfjord.kommune; Sørreisa kommune; postmottak@tranoy.kommune; Salangen kommune; Tromsø kommune; Torsken kommune Kopi: Emne: Utlysning Strategisk næringsrettet kommunesamarbeid Vedlegg: StrategiskNæringsrettetSamarbeid.docx Hei Vedlagt følger informasjon om utlysning for «Strategisk næringsrettet kommunesamarbeid. Næringsetaten i Troms Fylkeskommune lyser ut 5.8 mill. kroner til næringsrettet samarbeid. Utlysningen ligger ute på regionalforvaltning.no. Søknadene behandles fortløpende og siste frist for innsending av søknad er 30.september 2018. Vennlig hilsen Vigdis Anita Nilsen Seniorrådgiver Næringsetaten, Analyse og utvikling Troms fylkeskommune Telefon: +47 77 78 81 78 Mobil: +47 907 60 124 www.tromsfylke.no 232

Bakgrunn Næringsetaten i Troms fylkeskommune lyser, på bakgrunn av vedtak i fylkesrådet 7.3.2018, ut 5.8 mill. til satsing på strategisk næringsrettet kommunesamarbeid og igangsatt prosessarbeid. Satsingen skal følge opp fylkesplanens strategi om å videreutvikle vekstkraftige regioner i sammenheng med senterstrukturen. Satsingen skal også følge opp Kommunal og Regionaldepartementets (KMD) Delmål 1.2 for Kapittel 550, post 64 Inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn og særlig medvirke til innsatsområde 3 om styrke kommunenes evne til å planlegge, mobilisere, samarbeide og gjennomføre utviklingstiltak Midlene retter seg mot kommuner i samarbeid og regionråd som ønsker å videreutvikle samarbeid med basis i regionale strategiske næringsplaner og andre regionale plattformer for samarbeid. Arbeidet vil også være en videreutvikling og oppfølging av byregionarbeidet (ByR) og Nord-Troms satsing. Det er her gjort et grundig forarbeid som fylkeskommunen mener er viktig å følge opp videre for å videreutvikle vekstkraftige regioner. Troms fylkeskommune vil invitere til møte med potensielle søkere. Søknadene behandles fortløpende og siste frist for innsending av søknad er 30.september 2018. Målsetting Satsingen skal videreutvikle og følge opp samarbeid i byregionene og Nord-Troms satsing, med sikte på å utvikle varige samarbeidsmodeller for næringsutvikling. Søknad/gjennomføring Midlene skal gå til videreutvikling, oppfølging og arbeid med varighet av igangsatte prosesser i Byregionprogrammet (ByR) og Nord-Troms satsingen. Midlene skal gå til prosess og kapasitet; -prosjektledelse -møter mellom kommuner -folkemøter -reiser mv. Prosjektene skal ha et utviklingsfokus. Dette innebærer bl.a. målbare mål, måltall og beskrivelse av forventet resultat. Som en del av resultatmåling for virkemiddelinnsats er det fra KMD satt kriterier for resultatmåling. Prosjektene må utforme måltall for sysselsetting, måltall for å beholde tilflyttere, måltall for søkere på stillinger og måltall for samhandling/partnermedvirkning inklusiv økonomiske bidrag. Prosjektene skal inkludere arbeid med å få på plass varige strukturer og modell for samarbeid slik at det kan eksistere etter prosjektperioden. Prosjektene skal ha god lokal forankring, og være en del av oppfølgingen av regional strategisk næringsplan eller annen plattform for samarbeid i regionen. Prosjektene skal være et samarbeid, der man samler ressurser for å få størst mulig samfunnseffekt. Prosjektene skal ha strategi for kunnskapsspredning og informasjonsdeling. Det er et vilkår at kommunene bidrar til at fylkeskommunen har nødvendig oversikt over prosesser og aktiviteter i regionene. Utløsende effekt med dette menes at støtte til prosjektet er nødvendig for realisering og at prosjektet utløser midler fra flere aktører (enn kommunen og Troms fylkeskommune). 233

Prosjektene skal utarbeide sluttrapport hvor også oppsummering for innvirkning på måltall skal inngå (sysselsetting, at lokalsamfunn beholder tilflyttere(flere) kvalifiserte søkere til ledige stillinger, økt samarbeid mellom lokale aktører og sektorer og medvirkning til eventuell privat kapital, frivillig innsats og andre offentlige midler). Prosjektperiode over to år Troms fylkeskommune kan bidra med inntil 50% av samlede kostnader. Øvrige krav til innhold og beskrivelse i prosjekt går fram av mal i www.regionalforvaltning.no Prosjektinnhold og distriktsindeksen vil legges til grunn for prioritering Søknad om midler til realisering av tiltak i regional næringsplan må søkes finansiert/ adresseres til den instans/virkemiddelordning som kan gjelde for det aktuelle tiltak, for eksempel Innovasjon Norge (IN) ved direkte bedriftsrettede saker 234

Fra: Doris Gressmyr (doris.gressmyr@komrevnord.no) Sendt: 20.04.2018 08.40.53 Til: Nordreisa Kommune Kopi: Anne-Marie Gaino; Rita Toresen Emne: Uttalelse fra ledelsen 2017 Vedlegg: Utg. 581- Fullstendighetserklæring.pdf Hei! Vedlagt følger uttalelse fra ledelsen vedrørende årsregnskap 2017. Vi ber om at denne signeres og returneres oss innen fristen som er angitt. Doris Gressmyr Oppdragsansvarlig revisor KomRev NORD IKS Vestregata 33 9008 Tromsø Tlf. 77 60 05 28/ 957 01268 E post: dg@komrevnord.no 235

236

237

238

Fylkesmannen i Troms Romssa Fylkkamänni Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Anne Sofie Jakobsen 77 64 21 70 25.04.2018 2018/1141 - O 519 Deres dato Deres ref. 15.02.2018 Nordreisa kommune Postboks 174 9156 Storslett Kommunale veterinærtjenester vedtak om stimuleringstilskudd 2018 - Nord-Troms veterinærdistrikt. Fylkesmannen i Troms Viser til Landbruksdirektoratets rundskriv 2017-33 om tilskudd til kommunale veterinærtjenester for 2018 av 18.12.2017. Det er for 2018 bevilget 1 792 835 kroner i stimuleringstilskudd for Troms fylke. Vi har mottatt søknader om stimuleringstilskudd på totalt 2 450 000 kroner. Vedtak Fylkesmannen i Troms har delvis imøtekommet søknaden fra Nord-Troms veterinærdistrikt, og innvilget stimuleringstilskudd til aktuelle tiltak, og som driftsstøtte til veterinærsamarbeidet i kommunene Nordreisa, Kvænangen, Skjervøy og Kåfjord/Gaivuona. 367 800 kroner utbetales til Nordreisa kommune, org.nr. 943 350 833, kto. 4740.05.03954, forskriftstype 285/2. Kontrolltiltak kan bli iverksatt for å se at midlene benyttes etter forutsetningene. Fylkesmannen henviser i denne sammenheng til bevilgningsreglementet 10 annet ledd. Dersom tilskuddet ikke brukes i samsvar med forutsetningene, kan det bli stilt krav om tilbakebetaling eller reduksjon av tilskuddet etterfølgende år. Fylkesmannen forutsetter at midlene blir brukt på tiltak som direkte eller indirekte ivaretar veterinærtjenesten i hele distriktet. Bruk av midlene skal dokumenteres og rapporteres til Fylkesmannen i Troms innen 31. januar 2019. Tildeling av tilskudd til kommunene er ikke å anse som enkeltvedtak, og kommunene har derfor ikke klageadgang etter forvaltningsloven. Med hilsen Berit Nergård Nyre landbruksdirektør Anne Sofie Jakobsen seniorkonsulent Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: 77 64 20 OO Avdeling fmtrpostmottak@fylkesmannen.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: 77 64 21 39 Landbruksavdelingen www.fylkesmannen.no/troms 239

Side 2 av 2 Kopi til: Skjervøy kommune Postboks 145-G 9189 Skjervøy Kvænangen kommune 9161 Burfjord Gåivuona suohkan / Kåfjord kommune Postboks 74 9148 Olderdalen Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer. 240

Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2018/449-1 Arkiv: 200 Saksbehandler: Marion Heidenberg Dato: 26.04.2018 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 23/18 Nordreisa formannskap 31.05.2018 Nordreisa kommunestyre Kvartalsrapport 1.kvartal 2018 Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling Kvartalsrapporten tas til orientering og sektorer med overforbruk bes sette inn tiltak for å gjenvinne budsjettbalansen. Saksopplysninger Det er gjennomført en budsjettkontroll for 1.kvartal i 2018. Regnskap og budsjett for 1.kvartal er hentet ut fra økonomisystemet Agresso for analyse. Postene i budsjettet er ikke periodisert, men satt i sin helhet inn på første periode av året, slik at totalt budsjett følger med hele tiden. Dette gjelder både inntekter og utgifter. Per 1.kvartal skal forbruket ligge på 27,3 % for lønn inkl. sosial utgifter for å være innenfor budsjettet. På øvrige utgifter og inntekter skal forbruket ligge på 25,0 % for å være innenfor budsjettet. Pensjon er skilt ut på egen linje og er ikke med i lønn inkl. sosial utgifter. På pensjon skal forbruket ligge på 25,0 % for å være innenfor budsjett. Denne kvartaloversikten viser regnskapsførte inntekter og utgifter i forhold til totalbudsjettet. Kolonnen avvik viser det som står i regnskapssystemet beregnet ut fra differansen mellom forbruks % på budsjett og faktisk forbruks % i regnskapet for 1.kvartal. Kolonnen reelt avvik viser det faktiske avviket etter at vi har korrigert for periodisering av budsjett og regnskapstall. Årsaken til avvikene forklares under hver sektor. Prosjekter holdes utenfor da disse ikke er en del av selve drifta, men som finansieres med diverse tilskudd. Det gjøres heller ikke en avviksanalyse av sektor 5 Selvkost, da denne sektoren er selvfinansiert. Denne sektoren er også holdt utenfor oversikten av total drift. 241

Total oversikt sektor 1-8 per 1.kvartal 2018. 1 sektor for administrasjon Regnskap Budsjett Forbruk i % Avvik Reelt avvik Lønn inkl sos utg og ref sykelønn 3 203 970 12 435 246 25,77-190 852-175 602 Pensjon 479 083 1 951 143 24,55-8 702-8 702 Øvrige utgifter 4 591 591 15 338 165 29,94 757 050-20 268 Inntekter -260 855-938 192 27,80-26 307-222 980 Totalt avvik sektor 1 8 013 790 28 786 362 27,84 531 189-427 552 2 Sektor for oppvekst og kultur Regnskap Budsjett Forbruk i % Avvik Reelt avvik Lønn inkl sos utg og ref sykelønn 25 524 507 96 292 430 26,51-763 326-763 326 Pensjon 3 391 371 12 960 176 26,17 151 327 151 327 Øvrige utgifter 11 140 796 42 752 601 26,06 452 646 126 356 Inntekter -3 207 028-18 244 652 17,58 1 354 135-310 187 Totalt avvik for sektor 2 36 849 647 133 760 555 27,55 1 194 782-795 830 3 Sektor for helse og omsorg Regnskap Budsjett Forbruk i % Avvik Reelt avvik Lønn inkl sos utg og ref sykelønn 31 919 407 119 192 905 26,78-620 256-105 256 Pensjon 4 896 493 20 921 028 23,40-333 764-256 514 Øvrige utgifter 9 212 250 41 989 797 21,94-1 285 200 1 255 388 Inntekter -4 422 990-53 518 270 8,26 8 956 577-101 538 Totalt avvik for sektor 3 41 605 159 128 585 460 32,36 6 717 357 792 080 6 Sektor for drift og utvikling Regnskap Budsjett Forbruk i % Avvik Reelt avvik Lønn inkl sos utg og ref sykelønn 7 311 963 25 979 188 28,15 219 644 219 644 Pensjon 1 116 753 4 451 123 25,09 3 972 3 972 Øvrige utgifter 9 392 476 23 176 792 40,53 3 598 278 979 718 Inntekter -2 827 310-12 520 872 22,58 302 908 6 581 Totalt avvik sektor 6 14 993 882 41 086 231 36,49 4 124 803 1 209 916 7 Skatter og rammetilskudd Regnskap Budsjett Forbruk i % Avvik Reelt avvik Driftsinntekter -89 958 319-344 567 100 26,11 24 885 896 - Totalt avvik sektor 7-89 958 319-344 567 100 26,11 24 885 896-8 Renter og avdrag Regnskap Budsjett Forbruk i % Avvik Reelt avvik Driftsutgifter 6 486 278 25 624 190 25,31-2 054 265-400 000 Driftsinntekter -518 052-13 797 292 3,75 4 080 585 - Totalt avvik sektor 8 5 968 225 11 826 898 50,46 2 026 320-400 000 Sum drift sektor 1 til 8 Regnskap Budsjett Forbruk i % Avvik Reelt avvik Lønn inkl sos utg og ref sykelønn 67 959 847 253 899 769 26,77-1 354 789-824 539 Pensjon 9 883 701 40 283 470 24,54-187 167-109 917 Øvrige utgifter 40 823 391 148 881 545 27,42 1 468 509 1 941 194 Inntekter -101 194 554-443 586 378 22,81 39 553 795-628 123 Totalt avvik sektor 1-8 17 472 385-521 594-3349,81 39 480 347 378 614 242

1 Sektor for administrasjon Oversikt for sektoren: 1 sektor for administrasjon Regnskap Budsjett Forbruk i % Avvik Reelt avvik Lønn inkl sos utg og ref sykelønn 3 203 970 12 435 246 25,77-190 852-175 602 Pensjon 479 083 1 951 143 24,55-8 702-8 702 Øvrige utgifter 4 591 591 15 338 165 29,94 757 050-20 268 Inntekter -260 855-938 192 27,80-26 307-222 980 Totalt avvik sektor 1 8 013 790 28 786 362 27,84 531 189-427 552 Fortegn på avvikskolonnen: - merinntekt/mindreforbruk, + mindreinntekt/merforbruk De viktigste forklaringene til avvikene er: Lønn inkl. sosiale utgifter, pensjon og refusjon sykelønn: o Mindreforbruk på kr 0.184 mill. o Refusjon sykelønn utgjør kr 0.062 mill. kostnad sykevikarer utgjør kr 0.066 mill. i balanse. o Politiske godtgjøringer har et mindreforbruk på kr 0.100 mill. o Noe mindreforbruk på flere virksomheter innen sektoren. Øvrige utgifter: o Er i balanse på øvrige utgifter. Inntekter: o Merinntekt på kr 0.223 mill. o Merinntekter IKT som gjelder refusjoner for 2016 og 2017 på kr. 0.150 mill. o Merinntekter refusjon på for mye betalt forsikring kr. 0.060 mill. 2 Sektor for oppvekst og kultur Oversikt for sektoren: 2 Sektor for oppvekst og kultur Regnskap Budsjett Forbruk i % Avvik Reelt avvik Lønn inkl sos utg og ref sykelønn 25 524 507 96 292 430 26,51-763 326-763 326 Pensjon 3 391 371 12 960 176 26,17 151 327 151 327 Øvrige utgifter 11 140 796 42 752 601 26,06 452 646 126 356 Inntekter -3 207 028-18 244 652 17,58 1 354 135-310 187 Totalt avvik for sektor 2 36 849 647 133 760 555 27,55 1 194 782-795 830 Fortegn på avvikskolonnen: - merinntekt/mindreforbruk, + mindreinntekt/merforbruk De viktigste forklaringene til avvikene er: Lønn inkl. sosiale utgifter, pensjon og refusjon sykelønn: o Mindreforbruk på kr 0.612 mill. o Sykelønnsrefusjoner utgjør kr 1.660 mill. kostnad sykevikarer utgjør kr 1.563 mill. gir et mindreforbruk på kr 0.097 mill. o Mindreforbruk på godtgjøringer innen barnevernstjenesten kr 0.508 mill. o Mindreforbruk på introduksjonsstønad kr 0.272 mill. o Merforbruk overtid kr 0.100 mill. 243

o Sektoren har et mindreforbruk på godtgjøringer og introduksjonsstønad som trekker ned et merforbruk hos sektoren. Dermed gir pensjonen et merforbruk som følge av at godtgjøringer og introduksjonsstønaden ikke har pensjon. Øvrige utgifter: o Merforbruk på kr 0.126 mill. o Barnevernet har noe merforbruk, mens flere av virksomhetene har mindreforbruk. Inntekter: o Merinntekt på kr 0.310 mill. o Merinntektene er på billettinntekter og diverse salgsinntekter inne kulturvirksomheten. 3 Sektor for helse og omsorg Oversikt for sektoren: 3 Sektor for helse og omsorg Regnskap Budsjett Forbruk i % Avvik Reelt avvik Lønn inkl sos utg og ref sykelønn 31 919 407 119 192 905 26,78-620 256-105 256 Pensjon 4 896 493 20 921 028 23,40-333 764-256 514 Øvrige utgifter 9 212 250 41 989 797 21,94-1 285 200 1 255 388 Inntekter -4 422 990-53 518 270 8,26 8 956 577-101 538 Totalt avvik for sektor 3 41 605 159 128 585 460 32,36 6 717 357 792 080 Fortegn på avvikskolonnen: - merinntekt/mindreforbruk, + mindreinntekt/merforbruk De viktigste forklaringene til avvikene er: Lønn inkl. sosiale utgifter, pensjon og refusjon sykelønn: o Mindreforbruk på kr 0.396 mill. o Merinntekt sykelønnsrefusjoner utgjør kr 2.423 mill. kostnad sykevikarer utgjør kr 1.603 mill. gir et mindreforbruk på kr 0.533 mill. pga. budsjetterte inntekter på sykelønnsrefusjon. o Mindreforbruk lønn i faste stillinger kr 0.681 mill. o Mindreforbruk faste tillegg kr. 0.243 mill. o Merforbruk på overtid og forskjøvet arbeidstid på kr 0.786 mill. o Merforbruk på kvalifiseringsstønad på kr 0.048 mill. o Merforbruk vikar annet fravær og ekstrahjelp kr 0.341 mill. o Merforbruk lønn lærlinger kr 0.061 mill. o Merforbruk klesgodtgjørelse kr. 0.071 mill. pga. etterbetaling fra 2017. Øvrige utgifter: o Merforbruk på kr 1.255 mill. o Økonomisk sosialhjelp har et merforbruk på kr 0.448 mill. o Legetjenesten har et merforbruk på kr 0.412 mill., gjelder veiledertilskudd, legehonorar som må sees i sammenheng mot økt egenandel, oppgjør 2017 til HELFO, samt nødnettet. o Hjemmesykepleien har merforbruk på kr 0.090 mill., gjelder innleie av vikarer fra vikarbyrå. o DMS har merforbruk på kr 0.103 mill., fordeler seg på innleie av vikarer og medisiner/medisinske forbruksvarer. 244

o Kjøp av private tjenester har et mindreforbruk. Det utgjør ca. kr 1.368 mill. som ikke er analysert av virksomheten. Det er vil trolig bli noe mindreforbruk, men ikke hvor mye. Et eventuelt mindreforbruk vil medføre mindreinntekt. Inntekter: o Merinntekt kr 0.102 mill. o Legetjenesten har merinntekt på egenandel, som må sees i sammenheng med merforbruk legehonorar. o Mindreforbruk på kjøp av private tjenester vil gi mindreinntekter på ressurskrevende tjenester. Det foreligger ingen analyse og beregning på hva denne må reduseres med. 6 Sektor for drift og utvikling Oversikt for sektoren: 6 Sektor for drift og utvikling Regnskap Budsjett Forbruk i % Avvik Reelt avvik Lønn inkl sos utg og ref sykelønn 7 311 963 25 979 188 28,15 219 644 219 644 Pensjon 1 116 753 4 451 123 25,09 3 972 3 972 Øvrige utgifter 9 392 476 23 176 792 40,53 3 598 278 979 718 Inntekter -2 827 310-12 520 872 22,58 302 908 6 581 Totalt avvik sektor 6 14 993 882 41 086 231 36,49 4 124 803 1 209 916 Fortegn på avvikskolonnen: - merinntekt/mindreforbruk, + mindreinntekt/merforbruk De viktigste forklaringene til avviket på utgiftene er: Lønn inkl. sosiale utgifter, pensjon og refusjon sykelønn: o Merforbruk på kr 0.224 mill. o Sykelønnsrefusjoner utgjør kr 0.382 mill. kostnad sykevikarer utgjør kr 0.030 mill. gir et mindreforbruk på kr 0.351 mill. o Anleggsdrift har merforbruk på overtid og lønn beredskap på kr. 0.651 mill., flere branner tidlig i 2018 samt sesongmessige variasjoner. o Byggdrift har noe merforbruk pga. økt utleie på samfunnshuset, samt sesongmessige variasjoner. o Renhold og utvikling har mindreforbruk pga. vakanser. Øvrige utgifter: o Merforbruk på kr 0.980 mill. o Merforbruk forsikringer kr 0.042 mill. o Byggdrift har merforbruk innen inventar og utstyr, vedlikehold, bygning, elektrisk og vvs på kr 0.724 mill., store innkjøp gjort tidlig på året. o Merforbruk på drivstoff og vedlikehold biler kr 0.195 mill. Inntekter: o Inntektene er i balanse. o Mindreinntekter på salgsinntekter og gebyrer. o Merinntekter på erstatningsoppgjør skred i Sørkjosen. 245

7 Skatt og rammetilskudd Oversikt for sektoren: 7 Skatter og rammetilskudd Regnskap Budsjett Forbruk i % Avvik Reelt avvik Driftsinntekter -89 958 319-344 567 100 26,11 24 885 896 - Totalt avvik sektor 7-89 958 319-344 567 100 26,11 24 885 896 - Fortegn på avvikskolonnen: - merinntekt/mindreforbruk, + mindreinntekt/merforbruk Skatt på inntekt og formue og statlige rammetilskudd er i henhold til KS sin prognosemodell. 8 Renter og avdrag Oversikt for sektoren: 8 Renter og avdrag Regnskap Budsjett Forbruk i % Avvik Reelt avvik Driftsutgifter 6 486 278 25 624 190 25,31-2 054 265-400 000 Driftsinntekter -518 052-13 797 292 3,75 4 080 585 - Totalt avvik sektor 8 5 968 225 11 826 898 50,46 2 026 320-400 000 Fortegn på avvikskolonnen: - merinntekt/mindreforbruk, + mindreinntekt/merforbruk Sektoren har samlet sett ett mindreforbruk på kr 0.400 mill. Rente- og avdragsutgifter gir ca. kr 0.400 mill. i mindreforbruk Renteinntektene går i balanse. Totalt avvik sektor 1-8 Sum drift sektor 1 til 8 Regnskap Budsjett Forbruk i % Avvik Reelt avvik Lønn inkl sos utg og ref sykelønn 67 959 847 253 899 769 26,77-1 354 789-824 539 Pensjon 9 883 701 40 283 470 24,54-187 167-109 917 Øvrige utgifter 40 823 391 148 881 545 27,42 1 468 509 1 941 194 Inntekter -101 194 554-443 586 378 22,81 39 553 795-628 123 Totalt avvik sektor 1-8 17 472 385-521 594-3349,81 39 480 347 378 614 Vurdering Nordreisa kommune har per 1.kvartal 2018 et merforbruk på kr 0.379 mill., hvorav sektor for drift og utvikling og sektor for helse og omsorg er de sektorene som har merforbruk. Resterende sektorer har mindreforbruk. Alle sektorene har mindreforbruk på bruk av sykevikarer sammenlignet mot refusjon sykelønn. Her vil det fortsatt komme noen refusjoner etterskuddsvis, men det vil ikke gi de store utslagene. Lønn i faste stillinger har mindreforbruk hos alle sektorene. Bruk av overtid har merforbruk hos sektor for oppvekst og kultur, helse og omsorg, samt drift og utvikling. 246

Sektor for drift og utvikling har merforbruket sitt i hovedsak på øvrige utgifter. Hovedutfordringen ligger hos byggdrift. Mange innkjøp hvor årsbudsjettet er overskredet allerede i 1.kvartal. Sektor for helse og omsorg har også sitt merforbruk innen øvrige utgifter. Hovedutfordringene ligger innen kjøp av private tjenester og refusjon på ressurskrevende tjenester. Endringer på kjøp av private tjenester vil påvirke refusjonsgrunnlaget på ressurskrevende tjenester. Det foreligger ingen rapportering og beregning på disse områdene, og i denne analysen er det derfor beregnet at de vil bli som opprinnelig budsjettert. 247

Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2017/1431-5 Arkiv: 151 Saksbehandler: Rita Toresen Dato: 07.05.2018 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 24/18 Nordreisa formannskap 31.05.2018 Nordreisa kommunestyre Årsregnskap 2017 - Nordreisa kommune Henvisning til lovverk: Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) Lov om bokføring (bokføringsloven) Vedlegg 1 Revisjonsberetning 2017 2 Årsregnskap 2017 - Kortversjon 3 undertegnet uttalelse Rådmannens innstilling Nordreisa kommunes regnskap 2017 godkjennes. Nordreisa kommunes mindreforbruk i driftsregnskap på kr 3.661.695,94 overføres disposisjonsfondet. Nordreisa kommunes merforbruk i investeringsregnskap på kr 339.895,- dekkes ved bruk av disposisjonsfondet. Saksopplysninger Nordreisa kommune sitt driftsregnskap for 2017 ble avlagt med et mindreforbruk på kr 3,67 mill. Det ble foretatt inndekning av tidligere års merforbruk på kr 4,86 mill, noe som var i henhold til budsjett. Investeringsregnskapet ble avlagt med underdekning på kr 0,34 mill. I 2016 ble driftsregnskapet til Nordreisa kommune avlagt med et mindreforbruk på kr 22,8 mill, mens investeringsregnskapet ble avlagt i balanse. Kommunen står på ROBEK-listen, men foretok i 2017 den siste inndekningen av tidligere års merforbruk. Kommunen kan dermed meldes ut av ROBEK i 2018. I løpet av perioden 2011 2017 har kommunen dekket inn kr 35,6 mill i tidligere års merforbruk. Oversikt på inndekningen er som følger: 248

År Merforbruk Inndekket 2011 Inndekket 2012 Inndekket 2013 Inndekket 2016 Inndekket 2017 Merforbruk 2003 4 465 179 4 465 179 Merforbruk 2004 8 538 733 3 214 415 5 324 318 Merforbruk 2007 2 430 769 2 262 112 168 657 Merforbruk 2008 8 094 536 7 473 369 621 167 Merforbruk 2009 4 346 893 4 346 893 Merforbruk 2010 5 332 559 2 916 771 2 415 788 Merforbruk 2014 469 043 469 043 Merforbruk 2015 1 978 500 1 978 500 35 656 212 7 679 594 7 586 430 7 642 026 7 884 831 4 863 331 Netto driftsresultat ble i 2017 på 2,97 %, mot 2016 da netto driftsresultat ble på 7,6 %. Kommunen klarte inndekningen av tidligere års merforbruk på kr 4,8 mill og har per 31.12.2017 kr 31,7 mill på disposisjonsfond. Regnskapsoversikt per sektor: Viser til kapittel 6 i årsmeldingen for mer utdypende informasjon om regnskapet for 2017. Vurdering Nordreisa kommune har i lang tid vært på ROBEK listen, noe som begrenser kommunens handlingsrom. I budsjettet for 2016 ble det foretatt omfattende grep for å bedre den økonomiske situasjonen. Driften av Nordreisa kommune er nå på et tilfredsstillende nivå økonomisk sett, og kommunen har handlingsrom til å møte uforutsette hendelser. Likviditeten er også betydelig styrket, og kassakreditten ikke benyttet i 2017. Selv om kommunen har gjort tiltak for å ta ned driften er de økonomiske utfordringene ikke over. I tiden fremover vil økningen i inntektene ikke stå i forhold til økningen på utgiftssiden, og nye tiltak må finansieres innenfor eksisterende drift. Det er da viktig at kommunen går gjennom driften for å finne effektive metoder å levere tjenester på. Spesielt innenfor de to største sektorene som er sektor for helse og omsorg og sektor for oppvekst og kultur. Helsesektoren er trolig den sektoren der presset vil være størst i årene fremover. Det økte presset på kommunale tjenester i den sektoren er allerede merkbart. Dette vil tilta ytterligere på grunn av at andelen av den eldre befolkning vil øke, med dertil økte behov for kommunale tjenester. Mangelen på sykepleiere er allerede en utfordring, og det er startet en prosess for å se på hvordan den ressursen kan brukes på en mer effektiv måte. Internt i organisasjonen gjøres det mange grep for å få bedre kontroll på økonomien. Det blir gitt opplæring i regnskapsanalyse og regnskapsrapportering for nye virksomhetslederne. I tillegg 249

kan de virksomhetsledere som har behov for ytterligere opplæring kontakte økonomitjenester for ytterligere gjennomgang. Det er månedlige rapporteringer fra virksomhetsledere til sektorledere og fra sektorledere til Rådmannen. I rapporteringen skal det blant annet komme frem om lederne har kontrollert lønnsutbetalingene innenfor sitt ansvarsområde, økonomiske status med forklaring på avvik, samt utvikling og oppfølgning av sykefravær. Dette bidrar til at lederne må rapportere på driften, og selv analysere hvorfor et avvik oppstår. 250

251

252

253

254

255

256

257

258

259

260

261

262

263

264

265

266

267

268

269

270

271

272

273

274

275

276

277

278

279

280

281

282

283

284

285

286

287

288

289

290

291

292

293

294

295

296

297

298

299

300

301

Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2018/206-20 Arkiv: 023 Saksbehandler: Dag Funderud Dato: 22.05.2018 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 25/18 Nordreisa formannskap 31.05.2018 Regionreformen -søknad om midler Henvisning til lovverk: Tidligere behandlinger: Formannskap sak 10/18 Formannskap sak 14/18 Kommunestyre sak 16/18 Vedlegg 1 110418 NoKo - Rapport regionreform 2 Forskningsnode Nord-troms Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar å sende søknad til Troms fylkeskommune om midler til forprosjekt for å utrede videre prosess innen følgende oppgaver knyttet til Regionreformen: Forvaltningsoppgaver for Regionalt Forskingsfond Innovasjon Norge node Siva-oppgaver Distriktssenteroppgaver i det nye fylket Miljø, og naturforvaltningsoppgaver Folkehelseoppgaver Statped Familievernoppgaver fra Bufetat Plan og forvaltningsoppgaver for fylkeskommunale veger Kostnader på kr 20 000 til arbeidet dekkes av disposisjonsfond Saksopplysninger 302

Det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget leverte 1. februar 2018 sin rapport med forslag til nye oppgaver og ansvarsområder til de nye regionene. De nye fylkene (Troms og Finnmark fylkeskommune) skal ha større fokus på samfunnsutviklerrollen som tilrettelegger, samordner og koordinator. I tillegg er det understreket at det nye fylket Troms og Finnmark står i en særstilling i nordområdepolitikken. Oppgavemeldingen har høringsfrist 9. mai 2018. Meldingen skal behandles i Stortinget i 2018, og reformen skal iverksettes fra 1.1.2020. Meldingen i sin helhet finnes her: https://www.regjeringen.no/contentassets/2ac32be8629541259acade7d15d9451e/regionreform-- -rapport-fra-ekspertutvalget.pdf Den 9.mars ble det gjennomført en workshop i samarbeid med Halti næringshage og i etterkant har de lagd en rapport, se vedlegg Saken er etter det behandlet to ganger i formannskapet og en gang i kommunestyret. Rapporten fra næringshagen oppsummerer ni oppgaver som kan være aktuelle å jobbe videre med: Forvaltningsoppgaver for Regionalt Forskningsfond Innovasjon Norge node Siva-oppgaver Distriktssenteroppgaver i det nye fylket Miljø, og naturforvaltningsoppgaver Folkehelseoppgaver Statped Familievernoppgaver fra Bufetat Plan og forvaltningsoppgaver for fylkeskommunale veger For å utrede oppgavene nærmere planlegges det å søke Troms fylkeskommune om midler til et forprosjekt. Arbeidet med søknaden er tenkt utført av Halti næringshage i tett samarbeid med kommunen. Halti næringshage har i epost 22.mai oversendt et forslag til rammeavtale for dette med en pris på kr 20.000. Vurdering Det har vært workshop og politiske saker i vår og gjennom rapporten til Næringshagen er det foreslått at kommunen går videre med ni fagfelt. Alle oppgave er aktuelle for Nordreisa/Nord Troms, men det er et spørsmål om det er riktig strategi å satse på alle disse oppgavene eller om en nå må prioritere litt færre oppgaver som en vil jobbe videre med. Rådmannen mener at gjennom et slikt forprosjekt vil en få mer fakta om oppgavene og dets omfang at en kan avdekke om alle de ni oppgavene er aktuelle til å fremme videre eller om noen er uaktuelle. Målsettingen med forprosjektet må være å avklare dette og komme fram til endelig prioritering av hvilke oppgaver som en ønskes skal legges til Nordreisa/Nord Troms. 303

«Midt i Troms og Finnmark» Regionreformen nye muligheter Halti næringshage AS på oppdrag fra Nordreisa kommune 304

2 Innhold Sammendrag... 3 Bakgrunn... 3 Oppdraget... 3 Metode og arbeidsform... 4 Nord-Troms Regionråd... 4 Fagmiljøet i Halti... 5 Forutsetning... 5 Oppgaver... 6 Kommentarer... 10 Ad 1. Forvaltningsoppgaver for Regionalt Forskningsfond... 10 Ad 2. Innovasjon Norge-node... 10 Ad 3. SIVA-oppgaver... 10 Ad 4. Distriktssenteroppgaver i det nye fylket... 11 Ad 5. Miljø- og naturforvaltningsoppgaver... 11 Ad 6. Folkehelseoppgaver... 11 Ad 7. Statped... 12 Ad 8. Familievernoppgaver fra Bufetat... 12 Ad 9. Plan og forvaltningsoppgaver for fylkeskommunale veger... 13 Andre muligheter... 13 Ta en posisjon... 13 Anbefaling... 14 Modell for mulig utviklingsprosjekt... 15 Kilder... 15 Vedlegg... 15 Regionreformen muligheter for og Nordreisa og Nord-Troms 305

3 Sammendrag Arbeidet med rapporten viser at initiativet fra Nordreisa kommune er viktig. Det er utvilsomt store og hurtiggående prosesser i spill. I kontaktpunkt vi har hatt med ulike aktører gis det positive tilbakemeldinger på at dette arbeidet er blitt prioritert i kommunen. Vi erfarer, nettopp fordi alle involverte overordnede instanser er i gang med utredninger og høringsinnspill til oppgavemeldingen, at det er utfordrende å skrive inn helt konkrete oppgaver i rapporten fordi det pr i dag er usikkerhet rundt konsekvenser av ulike vedtak. Samtidig åpner det mulighetsrom som kommunen er opptatt av å vurdere. Mye av verdien ligger i en skjerpet bevissthet og en proaktiv holdning fra Nordreisa kommune rundt arbeidet med regionreformen. Nordreisa kommune sin viktigste «egenkapital» er å følge, være forutseende og aktiv i prosessene som pågår rundt regionreformen og innta en utviklerrolle sammen med Nord-Troms Regionråd og fylkeskommunen. Det er avgjørende at initiativene og engasjementet tas videre ved at kommunen får finansiert eller frigjort ressurser til et utviklingsprosjekt som kan gi reelle effekter i form av oppgaver, funksjoner, stillinger. Bakgrunn Nordreisa kommune ønsker å arbeide proaktivt i forhold til regionreformen, se på mulighetsrommene og styrke sin status som regionsenter. Det å posisjonere seg og jobbe for å få mulige oppgaver og funksjoner til kommunen og regionen, skal bidra ytterligere til å gjøre Nord-Troms som attraktiv boog arbeidsstedsregion. Kommunen har ambisjoner om å inngå samarbeid med fylkeskommunen om samfunnsutviklerrollen og inviterer flere aktører til å jobbe fram modeller for dette. Oppdraget Oppdraget fra Nordreisa kommune er basert på følgende vedtak i formannskapet 22. mars: «Nordreisa kommune vil videreutvikle vår rolle som regionsenter. Ut fra dette ønsker vi videreutvikling av fagmiljøet med utgangspunkt i Halti. Nordreisa kommune ser tre nye initiativ som, sammen med nåværende miljø på Halti, kan bidra til å styrke kompetansemiljøet i regionen: Nord-Troms regionråds arbeid med Campus Nord-Troms som vi er en del av. Nord-Troms regionråds arbeid om kvensk språk og kultur, inkl. nasjonalt kvensk teater. Nye fylkeskommunale oppgaver som følge av oppgavemeldingen, jfr under. Der ønsker vi en utredning for å klargjøre hvilke oppgaver vi kan bidra med og hvordan vi kan legge et grunnlag i regionen for dette. Ut fra høringsdokumentet ser vi at følgende oppgaver for den nye fylkeskommunen kan legges til regionen: Distriktssenteroppgaver i det nye fylket Regionreformen muligheter for og Nordreisa og Nord-Troms 306

4 Siva-oppgaver Forvaltningsoppgaver for regionalt forskningsfond Plan og forvaltningsoppgaver for fylkeskommunale veger Innovasjon Norge - node Miljø- og naturforvaltningsoppgaver Folkehelseoppgaver Statped og familievernoppgaver fra Bufetat. Kostnader til arbeidet dekkes av disposisjonsfond. Det bes om et møte med fylkesrådet sammen med leder i Nord-Troms regionråd.» Vedtaket var gjort etter en forutgående prosess og diskusjon om kommunens rolle og mulighetsrom knytta til regionreformen. Ved oppstart i arbeidet er det gjort følgende avklaring med ordfører: - De to første kulepunktene i vedtaket er ivaretatt gjennom arbeid som utføres av Nord-Troms Regionråd der Nordreisa samarbeider tett med øvrige kommuner i regionen. - Det ønskes en utredning som viser oppgaver/funksjoner/stillinger det nye fylket kan legge til Nordreisa og/eller Nord-Troms, og som kan inngå i et fagmiljø hvor man trekker veksler på hverandre og få utviklingskraft. Kommunen vil ut i fra dette ha en samarbeids-, vertskaps- og fasilitatorrolle knytta til funksjonene. Metode og arbeidsform Oppdragets svært korte tidsaspekt (14 dager) og begrenset omfang på tilbudet som ble gitt, har medført at oppdraget er gjennomført som skrivebordsarbeid med gjennomgang av oppgavemeldingen koblet til formannskapets vedtak og møter/telefonkontakt med relevante parter og fagmiljø. I arbeidet er det avholdt møter/telefonisk kontakt med: Troms fylkeskommune, administrativt nivå i næringsetaten Statens Vegvesen, seksjonssjef for plan og forvaltning Representant fra formannskapet (knyttet til fagområdet helse og samferdsel) Ordfører (avklaring rundt oppdraget) Faglig leder PPT Nord-Troms Pensjonert logoped og leder for tverrfaglig afasiteam Nord-Troms Regionråd Som det framgår av vedtaket for oppdraget fra formannskapet jobber Nord-Troms Regionråd med en større sak / strategi som kalles Campus Nord-Troms der Nord-Troms Studiesenter, FoU, Forskningsnode og andre kompetanse og kunnskapssatsinger inngår. Dette arbeidet involverer og omfatter hele Nord-Troms og vil dermed være svært viktig for videreutvikling av fagmiljøet i Halti. Regionreformen muligheter for og Nordreisa og Nord-Troms 307

5 Likeså vil Nord-Troms Regionråd sitt arbeid med kvensk språk og kultur, inkl nasjonalt kvensk teater ha store synergier for miljøet i Halti, og særlig for Halti kvenkultursenter, Nord-Troms museum, KultNett og bedriftene som inngår her. Nordreisa kommune støtter opp om og bidrar inn i arbeidet som er initiert av og igangsatt av Nord- Troms Regionråd i forbindelse med, men også uavhengig av, regionreformen. Fagmiljøet i Halti Nordreisa kommune ønsker å bygge på og videreutvikle fagmiljøet i Halti og knytte nye funksjoner til dette miljøet. Halti består av et tverrfaglig miljø med ca 50 personer. Tyngdepunktet i miljøet er knyttet til næring, kultur og natur. 5 enheter anses som hovedaktører i Halti: - Halti Næringshage AS, med 13 bedrifter og virksomheter: ihana! AS, Slett og Rett, NJFF-Troms, Siv.ing. Pål Pettersen, Honeywell, Nord-Troms Regionråd DA, Nord-Troms Studiesenter, Nord- Troms Regionråd, RUST, Brekmoe ENK, Yttregaard Reklame AS, Desentralisert sykepleier utd. Nord-Troms, Aleris, Arktisk Geotek, Røde kors Nordreisa, KultNett, Nord-Troms videregående skole «Blått kompetansesenter Nord». - Nord-Troms Museum AS, hovedkontor, fotomagasin, regional utstilling, temporær utstilling, lab og verksted - Nordreisa kommunes virksomhet for kultur: kino, kulturscene, bibliotek/studiebibliotek, lydbildestudio - Forvaltningsknutepunkt med Halti Nasjonalparksenter AS, Statskog Fjelltjenesten, Reisa nasjonalparkstyre/kvænangsbotn og Navitdalen verneområdestyre - Halti Kvenkultursenter IKS Visjon for Halti: Historiens kraft i framtidens ideer Forutsetning Det forutsettes at fylkeskommunen er villig til å diskutere distribuerte/desentraliserte modeller sammen med Nordreisa kommune og Nord-Troms Regionråd dersom arbeidet skal ha verdi og hensikt. Arbeidet med denne rapporten viser at fylkesrådet i Troms har en intensjon om dette, og at det et ønskes modeller der flerpartsamarbeid bidrar positivt til fylkeskommunes samfunnsutviklerrolle. Regionreformen muligheter for og Nordreisa og Nord-Troms 308

Oppgaver 6 Oppgaver 1. Forvaltningsoppgaver for Regionalt Forskningsfond Anbefaling / forslag fra ekspertutvalget i oppgavemeldingen Regionale forskningsfond styrkes og store deler av de statlige bevilgningene til næringsrettet forskning overføres fylkeskommunen. Fylkeskommunen får økt beslutningsmyndighet. Vurdering / mulighetsrom Bygge videre på erfaringer som Nord-Troms Regionråd, Halti næringshage, Forvaltningsknutepunktet sammen med UiT har gjennom Forskningsnode Nord-Troms. Styrke innovasjonssatsingen RFF har mot offentlig sektor (kommuner). Lokalisering Halti Kommentar Sees i sammenheng med arbeidet med Campus Nord- Troms samt pkt. 2 og pkt. 3 og til dels pkt. 4. Tydeliggjøre og forsterke erfaringene og resultatene fra Forskningsnode Nord-Troms og bruke det som argument for permanent etablering. 2. Innovasjon Norge - node Opprettholdes, men minst 50% av oppdragsgiveransvaret fra det offentlige overføres til fylkeskommunen. Økt innflytelse, eierskap og ansvar til fylkeskommunen. Være en node som har stor grad av veiledningskompetanse innenfor gitte områder som f.eks. reiseliv, kultur, havrom. Nettverk mot nasjonale internasjonale program. I forslaget fra ekspertutvalget som omhandler endringer i Innovasjon Norge vektlegges mulighet for å få fram nye næringsmiljø som utløser nye partnerskap mellom forskere og bedrifter, nye gründermiljøer eller nye kompetansetilbud til fylkets klynger. Her ligger mulighetsrom for å bygge videre på fagmiljøet i og rundt Halti. Halti Sees i sammenheng med pkt. 1, pkt. 3 og til dels pkt. 4. Regionreformen muligheter for og Nordreisa og Nord-Troms 309

7 Jobbe for permanent tilstedeværelse i regionen for veiledning innenfor virkemidler knyttet til bedriftsutvikling og videre utrede innhold i en nodeorganisering. 3.SIVA-oppgaver Siva nedlegges og funksjoner og ansvar legges til fylkeskommunen Være med å sikre at viktige distrikts- og bedriftsutviklingsvirkemidler, som næringshageprogrammet, blir videreført og forvaltet ut i fra strategiske næringsområder i fylket / regionen. Halti Sees i sammenheng med pkt. 1 og pkt. 2 og til dels pkt. 4. Jobbe for å sikre, styrke og utvikle funksjoner i Halti i et innovasjonssenterperspektiv 4. Distriktssenteroppgaver i det nye fylket Distriktssenteret nedlegges og fylkeskommunen får ansvaret for oppgavene og virkemidlene. Vil være svært aktuelt å knytte funksjon/ressurs fra Distriktssenteret til en evt videreføring av Forskningsnode Nord-Troms. Vil underbygge samfunnsutviklerrollen til fylkeskommunen. Det er også mulige og gode koblinger til arbeidet med miljø- og naturforvaltningsoppgaver (verdiskaping). Nordreisa må kunne tilby attraktive fagmiljø og fysiske fasiliteter for overføring av relevante funksjoner fra ev nedlegging av Distriktssenteret. Halti Kan kobles til arbeidet med Campus Nord-Troms i regi av NTRR, vannområdekoordinatorprogrammet, verneområdeforvaltningen. Sees i sammenheng med pkt. 1, pkt. 2 og pkt. 3 og kobling mot innovasjonssentersatsing. 5. Miljø- og naturforvaltningsoppga ver Flere forvaltnings- og tilskuddsoppgaver anbefales lagt til regionalt/ fylkeskommunalt nivå og at Verneområdeforvaltning - Forvaltningsknutepunkt; nasjonalparkstyrenes funksjoner faglig og administrativt i første omgang, i fase 2 de små, mindre verneområdene Halti / Forvaltningsknutepunktet Sees i sammenheng med pkt. 1-4 og innovasjonssentersatsing Regionreformen muligheter for og Nordreisa og Nord-Troms 310

8 tilsyn og kontroll utøves av fylkesmannen i regionen, dernest evt. tilsyn, skjøtselsplanlegging m.m. Statlig sikrede friluftsområder inngår her. Dersom verneområdeforvaltningen overføres til fylkeskommunen må Nordreisa fremme krav om funksjoner innen fag- og utviklingsoppgaver og/eller administrative oppgaver. 6. Folkehelseoppgaver Oppgaver foreslås overført fylkeskommunen (fra Helsedirektoratet og fylkesmannen), med unntak av oppgaver knyttet til tilsyn Sektorovergripende, og helse skal være godt forankret i planer og politikkutforming. Oppgavemeldingen er svært åpen på overføringer og utførelse. Det gjør det utfordrende å peke på konkrete tiltak Vurdere om enkelte oppgaver knyttet til folkehelsesatsingen som skal overføres til fylkeskommunen kan håndteres og utøves fra Nord-Troms. Sektorovergripende Nord-Troms Friluftsråd Barn og unge er prioritert målgruppe i folkehelsearbeidet og folkehelseprogrammet. Nord-Troms Friluftsråd viktig instans. 7. Statped Nedlegges. Statpeds PPoppgaver overføres fylkeskommunen. Primær utvikling av læremidler og forskning overføres Utdanningsdirektoratet. Utvalget vurderer at PPT må ta hensyn til nasjonale føringer og tilpasses lokaleog regionale behov ved å legges til et folkevalgt Statped har spisskompetanse innenfor opplæring på de seks fagområdene syn, hørsel, kombinerte syns- og hørselstap og døvblindhet, sammensatte lærevansker, språk og tale, og ervervet hjerneskade. Det har vært et svært kompetent og anerkjent fagmiljø på afasi i regionen. Erfaringene fra arbeidet som ble gjort tidligere kan man ta med videre og søke å knytte inn i nye funksjoner dersom Statped nedlegges og ansvaret overføres til fylkeskommunen. Sonjatun Helsesenter PPT I arbeidet med dette fagområdet har vi fått navn på en rekke ressurspersoner som er kontaktet og som kan kontaktes dersom det gjøres et videre arbeid med saken. Navn og kontaktinfo kan sendes i eget notat om ønskelig. Regionreformen muligheter for og Nordreisa og Nord-Troms 311

9 organ som kan sette rammer for PPT`s utvikling. Rapporten om organisering av PPT bør følges for å fange opp muligheter (og ulemper) som må hensyntas i videre arbeid. Samarbeide tett med lokale / regionale faginstanser for å bygge på og styrke kompetanse i regionen ved å tilføre nye oppgaver 8. Familievernoppgaver fra Bufetat Barnevernsinstitusjoner og fosterhjem, samt familievernet, som alle ligger i Bufetat foreslås overført fylkeskommunen. Bufetat nedlegges, Bufdir opprettholdes. Utvalget vurderer økt samhandling mellom familievernet og barnevernet for å øke kompetanse og målrettet innsasts. I arbeidet med oppgavemeldingen har ekspertutvalget avdekket svakheter i samhandlingen mellom offentlige etater og de lanserer behov for en barnevernsreform. Vi ser ikke i meldingen klare oppgaver som kommunen kan jobbe mot og anbefaler å: Familiesenteret Senter for psykisk helse Senter for psykisk helse viktig samarbeidspart sammen med kommunal /regional barnevernstjeneste Følge prosessen og eventuelle reformer på fagområdet / fagområdene for å komme i inngripen dersom familievernoppgaver i større grad skal legges til kommunalt nivå 9. Plan og forvaltningsoppgaver for fylkeskommunale veger Foregår en utredning rundt dette, men utvalget mener det er hensiktsmessig å overføre fagadministrasjonen for fylkesveiene som fylkeskommunen allerede har det politiske og administrative ansvaret for Muligheter for avdelingskontor som ivaretar mindre omfattende planlegging, forvaltning, drift- og vedlikehold av fylkesvegene i Nord- Troms. Kan knyttes til allerede eksisterende fagmiljø i regionen. Kommunens rolle vil være å følge prosessen og pågående utredning tett for ev å påvirke lokalisering av funksjoner Sammen med allerede eksiterende fagmiljø i nåværende lokaler til Statens Vegvesen på Storslett Regionreformen muligheter for og Nordreisa og Nord-Troms 312

10 Kommentarer Ad 1. Forvaltningsoppgaver for Regionalt Forskningsfond Forskningsrådet har tre roller: 1. rådgiver for myndighetene i forskningspolitiske spørsmål 2. fordeler årlig vel ni mrd. kroner til forskning og innovasjon 3. skaper møteplasser for og dialog mellom forskere, brukere av forskning, og aktører som finansierer forskning. Forskningsrådet arbeider også for økt internasjonalt samarbeid og deltakelse i EU s forsknings- og innovasjonsprogram Nord-Troms har lav bruk av næringsrettet forskningssamarbeid for innovasjon og utvikling. Det kreves langsiktig og målrettet arbeid for å øke bruken av forskningsrettede virkemidler i næring- og bedriftsutvikling. Punkt 3 over er i så måte en rolle som i større grad kan jobbes med i Nord-Troms regionen for å synliggjøre bredden av muligheter og øke tilfanget av bedrifter. Som ett tiltak i den regionale forsknings- og innovasjonspolitikken kan det etableres en arena på Halti med forpliktende samarbeid mellom forskere (gjennom eks. Forskningsnode Nord-Troms), Halti, finansiører / virkemiddelaktører og næringsliv. Viktig å bygge og styrke møteplasser i geografisk nærhet til der vi ønsker å nå ut med forskningsvirkemidler. Ad 2. Innovasjon Norge-node Innovasjon Norge har virkemidler og kompetanse på en rekke områder, alt i fra støtte til mindre innovasjonsprosjekter til bedriftsnettverk/klyngeprogram og internasjonalisering. Potensialet for å øke bruken av kompetansen og virkemidlene i regionen vår er definitivt til stede. Dersom fylkeskommunen får styrket eierandel og oppdragsgiveransvar ifht. Innovasjon Norge, bør det arbeides for å etableres en node/fast tilstedeværelse i vår region for å øke bruken av virkemidler til nærings- og bedriftsutvikling. Viktig å bygge og styrke møteplasser i geografisk nærhet til der vi ønsker å nå ut med kompetansen og virkemidlene. Ad 3. SIVA-oppgaver Hovedmålet for Siva er å utløse lønnsom næringsutvikling i bedrifter og regionale nærings- og kunnskapsmiljø. Delmål for innovasjon er å tilrettelegge for etablering og utvikling av bedrifter i nærings- og kunnskapsmiljøer, og koble disse sammen med regionale, nasjonale og internasjonale nettverk. Gjennom eierskap i innovasjonsselskap og ulike program legger disse målene grunnlag for Siva sitt arbeid med nyskaping. Programmene til Siva har stor nytte for de bedriftsutvikling. Ikke minst har næringshageprogrammet gjort «veien kort» for en rekke oppstartsbedrifter, men også for etablerte bedrifter som ønsker videreutvikling. Ekspertutvalgets forslag er radikalt og det argumenteres med bl.a. større grad av samordning av innovasjonsvirkemidler og geografisk nærhet til bruk av virkemidler (forenklet oppsummert). Regionreformen muligheter for og Nordreisa og Nord-Troms 313

11 Dersom fylkeskommunen overtar funksjonene Siva har pr i dag, bør erfaringer og kompetanse som innovasjonsselskapene i Troms og Finnmark besitter trekkes veksler på og vurdere potensiale for ytterligere styrking av disse miljøene. Sivaoppgaver bør inngå som del av innovasjonssenterarbeidet Nordreisa kommune kan ta videre med utgangspunkt i fagmiljøet i Halti. Viktig å bygge og styrke møteplasser i geografisk nærhet til næringslivet det arbeides med. Ad 4. Distriktssenteroppgaver i det nye fylket Kjerneområdet til Distriktssenteret å drive kunnskapsbygging og formidling innenfor distrikts- og lokalsamfunnsutvikling. Senteret driver ikke selv forskning, men skal samarbeide med relevante FoUmiljø. Deres vedtekter er pr i dag å: - Støtte lokale utviklingsinitiativ i bred forstand gjennom blant annet kunnskapsoverføring, veiledning og samarbeid med lokale og regionale aktører - Hente inn, systematisere og formidle informasjon om lokale prosjekter og vellykkede utviklingstiltak i distriktene - Skaffe og formidle dokumentasjon om utviklingstrekk og utfordringer i distriktsområdene En distriktssenterfunksjon vil være helt naturlig å se i sammenheng med videreføring av Forskningsnode Nord-Troms (se vedlegg 1 for nærmere beskrivelse) og Campus Nord-Troms som arbeides fram av Nord-Troms Regionråd. I Haltimljøet har forskning, utvikling, kunnskap, kompetanse og formidling (natur, kultur, næring) god forankring og prioritet. Miljøet vil å så måte være svært aktuelt å kunne være vertskap og samhandler for distriktssenteroppgaver i det nye fylket. Ad 5. Miljø- og naturforvaltningsoppgaver Ekspertutvalget foreslår å samle oppgaveporteføljen og kompetansen for å få sterkere kompetansemiljø og høyere effektivitet i oppgaveløsningen, samt tydeliggjøre ansvar. Dersom dette blir vedtatt bør det være muligheter for å knytte funksjoner til Forvaltningsknutepunktet og øvrig fagmiljø i Halti. Over tid kan forvaltning av små verneområder (de som ikke har egne verneområdeforvaltere) regionaliseres for å få en mer effektiv forvaltning. Det kan gi mulighet for at oppgavene legges til Forvaltningsknutepunkt Halti. Vi ser også at naturbasert reiseliv øker sterkt i omfang og det medfører igjen behov for kompetanse og oppgaver innfor besøksforvaltning. Dette har igjen betydning for innovasjon, nyskaping og bedriftsutvikling/reisemålsutvikling. Ad 6. Folkehelseoppgaver Folkehelseloven griper inn i samspillet mellom nivåer og mellom sektorer, fordi den innebærer at arealutvikling, planlegging, administrasjon og tjenesteyting skal inkludere folkehelse i sine daglige aktiviteter. Aktører på flere nivåer og i ulike sektorer må derfor samarbeide for å nå disse målene. For å unngå overlapp mellom ulike forvaltningsinstanser foreslår ekspertutvalget å samle flest mulig oppgaver i fylkeskommunen for å sikre riktig politikkutforming på regionalt nivå og å bygge opp sterkt fagmiljø. Regionreformen muligheter for og Nordreisa og Nord-Troms 314

12 Utvalget mener at fylkeskommunene, i kraft av eksisterende ansvar og oppgaver på folkehelseområdet og kjennskap til regionale og lokale behov, vil kunne håndtere tilskuddsforvaltningen til kommunene på en god måte. I skjæringspunktet mellom lokalt oppbygde fagmiljø og tilskuddsforvaltning, kan det være mulighetsrom for Nord-Troms å jobbe for å få funksjoner til regionen. Samtidig er det utfordrende å peke på konkrete områder pr i dag i og med dette er et sektorovergripende område og fylkeskommunen har ikke fått definert sine oppgaver på området enda. Folkehelseprogrammet er en viktig tiårig satsing fra 2017 til 2027. Programmet skal være en innovasjonssatsing ved at kommunene selv skal utvikle forslag til hvordan barn og unges psykiske helse og livskvalitet kan styrkes. Programmet skal bidra til å fremme kommunebasert forskning. Gjennom programmet kan kommunen(e) søke prosjektmidler for å arbeide målrettet, øke kompetansen og utvikle verktøy og metoder i egen kommune og region for å styrke satsingen på folkehelse (psykisk helse, rusforebygging, livskvalitet). Innenfor dette programmet vil det kunne ligge gode samarbeidsprosjekt for Nord-Troms kommunen (jfr. vellykket samarbeid om velferdsteknologi og andre satsinger). Ad 7. Statped Statped ble etablert for å gi spesialpedagogiske tjenester til kommuner og fylkeskommuner. Målgruppa har vært barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov. Statped har spisskompetanse innenfor opplæring på de seks fagområdene syn, hørsel, kombinerte syns- og hørselstap og døvblindhet, sammensatte lærevansker, språk og tale, og ervervet hjerneskade. Det har tidligere vært et meget godt behandlingstilbud for afasirammede ved Helsesentret Sonjatun. Med finansiering fra fylkeskommune, helseforetaket og Statped var det 3,5 stillinger for logoped samt desentralisert stilling for samiskspråklig logoped, ergo- og fysioterapeut, pleiepersonell og muligheter for å kjøpe inn andre spesialisttjenester. Områdegeriatri og rehabilitering (OGT) består av seks døgnplasser og et tverrfaglig team med lege, logoped, fysioterapeut, ergoterapeut og sykepleier. OGT er samlokalisert sammen med fire sykestueplasser og fødestue på Sonjatun, med felles pleiepersonell for alle sengeplassene. OGT har utadrettet virksomhet i de fire Nord-Troms-kommunene med kommunebesøk, undervisning og veiledning samt faste møter innen geriatri, rehabilitering og demensnettverk. Det kommer pasienter med diagnosen slagrammet med afasi fra hele Troms og Finnmark for tverrfaglig rehabilitering. Med utviklingen i samhandlingsreformen, har kommunene fått større ansvar for rehabilitering. Denne trenden krever utredning av nye behov, samhandling og videreutvikling av tjenestene for å opprettholde fremtidig desentrale tilbud innen geriatri og rehabilitering. (Kommuneplanens samfunnsdel 2012-2025). Den 04.04 fikk kunnskaps- og integreringsministeren rapporten Inkluderende fellesskap for barn og unge overlevert fra en ekspertgruppe ledet av Thomas Nordahl. Ekspertgruppen foreslår bl.a. å etablere en ny tverrfaglig pedagogisk veiledningstjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner. Den skal erstatte og inkludere dagens PP-tjeneste og deler av Statped. Rapporten er pr april 2018 på høring. Ad 8. Familievernoppgaver fra Bufetat Utvalget foreslår at statens ansvar for familievernet overføres til fylkeskommunene. Regionreformen muligheter for og Nordreisa og Nord-Troms 315

13 Utvalget mener det er potensiale for økt samhandling mellom familievernet og barnevernet. Fylkeskommunen har større nærhet til innbyggerne og kommunene enn Bufetat. Ad 9. Plan og forvaltningsoppgaver for fylkeskommunale veger Regionvegsjef Torbjørn Naimak leder et nasjonalt arbeid med en utreding, etter anmodningsvedtak fra Stortinget, som sendes på høring fra Statens Vegvesen den 15. mai. Utredningen ser på mulige oppgaver fra staten til fylkene og hvilke funksjoner som kan/bør overføres. Utredningen vil inneholde forslag til praktisk/økonomisk (ressursmessige) innretninger rundt oppgavene. Utredningen vedtas etter planen i desember 2018 etter høringsinnspill, og er viktig i fylkeskommunen sin prosess rundt regionreformen. I Nordreisa er det allerede et fagmiljø lokalisert hos Statens Vegvesen på Storslett. Det er all grunn til å søke å legge funksjoner dit dersom oppgaveansvar skal over fra staten til fylkeskommunen. Utredningen som er under arbeid vil legge viktige premisser og kommunen kan enten starte påvirkningsarbeidet mens utredningen pågår (før 15.mai) eller avvente utredningen og være aktiv i høringsprosessen (etter 15.mai). Andre muligheter I arbeidet dukker det opp oppgaver og funksjoner som naturlig ville inngå i et regionalt plankontor. Dette er ikke en del av regionreformen, men mer et mulighetsrom som med fordel kan fylles. Dette er kjent sak for kommunene og regionrådet og er en såpass viktig sak at den bør følges opp videre. Ta en posisjon Utgangspunktet er at Nordreisa kommune har ambisjoner om å være en aktiv samfunnsutvikler i Nord- Troms og vil søke roller og oppgaver som bygger opp under det. Kommunen har en strategisk holdning til dette og vil utvikle seg for sine og regionens innbyggere, etablere kompetanse og arbeidsplasser. Det vil gi gode effekter for skole, utdanning, campus, næringsutvikling, bolyst og rekruttering. Regionreformen kan gi flere typer effekter og direkte oppgaver, som hver for seg er positive og kan sees i sammenheng: 1. Ren overflytting av oppgaver og arbeidsplasser/funksjoner til Nordreisa fra fylkeskommunen 2. Synergieffekten der f.eks. to nye arbeidsplasser/oppgaver som tilføres, som igjen raskt utløser positive ringvirkninger i kommunal, interkommunal eller privat sektor (2 + 2 = 5) 3. Strategi for utvikling der Nordreisa kommune og regionen ser nye oppgaver som en langsiktig, strategisk utviklingsstrategi der man i tillegg til de kortsiktige etableringene ser dette i et 10-års perspektiv. Ved å analysere de oppgaver og muligheter som ligger foran oss er det mulig å definere dette inn i en strategisk plan. Et konkret tiltak er å starte etablering av innovasjonssenter. Der kan man tegne opp bildet av et «senter» i fysisk forstand, som kan romme flere funksjoner og strategier, og som spiller på utvikling og innovasjon som satsingsfelt. Dette er et arbeid som i tillegg til utredninger, avtaler, påvirkning også har en «fysisk» dimensjon. Det synliggjør at en eventuell overflytting av oppgaver rent konkret også vil bety at det er behov for bygg og tekniske fasiliteter (kontor, lager, teknisk osv.). Med utgangspunkt i fagmiljøet i Halti er det særlig aktuelt å jobbe fram en innovasjonssentermodell der fylkeskommunen Sametinget - kommunen næringsliv Halti vil være sentrale parter. Regionreformen muligheter for og Nordreisa og Nord-Troms 316

14 Dersom det blir endringer i oppgavene knyttet til Siva, Innovasjon Norge, Regionalt Forskningsfond, Distriktssenteret, samt innenfor natur- og miljøforvaltning, og større ansvar og myndighet tillegges fylkeskommunen, bør det være muligheter for å legge stillinger og funksjoner til et innovasjonssenter. Et slikt senter vil fungere som: - Fag-, møte- og utviklingsarena for region Nord-Troms - Veilednings- og forvaltningsoppgaver i fylket Anbefaling - Jobbe med og tilrettelegge for fysisk utforming, og fasilitering av prioriterte funksjoner i det nye fylket. Fokus: attraktivitet, miljø, samlokalisering, kompetanse. Ha klare alternativ og muligheter for å være vertskap for ulike funksjoner. Utrede finansieringsmuligheter - Jobbe fram gode modeller for samhandling mellom interessenter og parter med mål om faglig utvikling og robuste miljø for de nye funksjonene. - Samordne arbeidet med Nord-Troms Regionråd sine prioriteringer rundt med campus og andre strategiske satsingsområder (jfr. vedtak i fsk 22.mars 2018) og ha felles møte med fylkesrådsledelse. Nordreisa kommune bør ta sine initiativ og vedtak raskt videre i form av et utviklings(for)prosjekt som søkes hos, og i samarbeid med, fylkeskommunen for å konkretisere og følge opp strategiene. Regionreformen muligheter for og Nordreisa og Nord-Troms 317

15 Modell for mulig utviklingsprosjekt Sivaoppgaver Miljø og natur Innovasjonssenter Innovasjon Norge-node Regionale forskningsfond Distriktssenteroppgaver I utviklingsprosjektet bør det også inngå arbeid med funksjoner for Plan og forvaltningsoppgaver for fylkeskommunale veger, Statped og ev folkehelseoppgaver. Kilder - Rapport fra ekspertutvalg: Regionreformen. Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene. Februar 2018 - KS Høringsuttalelse til rapport fra ekspertutvalg (april 2018) - Høringssvar til rapport fra ekspertutvalget» Regionreformen, desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene» Troms fylkesting 13.mars 2018 - Kommuneplanens samfunnsdel. Nordreisa kommune 2012-2025 «Mot et åpnere kunnskapssamfunn» - INKLUDERENDE FELLESSKAP FOR BARN OG UNGE. Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. Thomas Nordahl mfl. - Referat fra workshop 9.mars 2018 Vedlegg - Forskningsnode Nord-Troms Regionreformen muligheter for og Nordreisa og Nord-Troms 318

Forskningsnode Nord-Troms er et 3-årig prosjekt (2015/16-2018) hvor Nord-Troms Regionråd, Forvaltningsknutepunktet på Halti og Halti Næringshage sammen med UiT Norges arktiske universitet setter forskning på den regionale dagsordenen. Med utgangspunkt i det som rører seg i regionen vil vi avholde forskningsseminarer og forestå forskningsformidling som er relevant for forvaltning, nærings- og kulturliv. Hensikten er å bringe forskning om regionen tilbake til regionen, og å få fram ideer til ny forskning. Ikke minst vil prosjektet prøve å få til dialoger om forskningsbehov med ulike aktører i regionen. Hovedmålsetting Etablere en vedvarende arena for kontakt mellom forskning og næringsaktører i Nord-Troms, samt frembringe konkrete forskningsresultater som både skal være initiert og forankret regionalt. Kunnskapen skal styrke konkurranseevne og bidra til verdiskaping lokalt. Styrke et regionalt utviklingsmiljø gjennom etablering og utvikling av en faglig arena som trekker forskningen ut i distriktet og distriktet inn i forskningen. 319

Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2016/527-3 Arkiv: 256 Saksbehandler: Rita Toresen Dato: 03.05.2018 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 26/18 Nordreisa formannskap 31.05.2018 Nordreisa kommunestyre Kommunal garanti - Nordreisa Sogn - nytt orgel Rotsund kapell Henvisning til lovverk: Lov om kommuner og fylkeskommuner (Kommuneloven) 51 Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier Lov om Den norske kirke (Kirkeloven) 16 Vedlegg 1 Scanned from a Xerox Multifunction Printer 2 Saksframlegg 11-18 Rådmannens innstilling 1. Nordreisa kommune innvilger selvskyldergaranti for lån inntil kr 500.000,- som Nordreisa Sogn tar opp til prosjekt nytt orgel Rotsund kapell. 2. Garantien gjelder for lånets hovedstol maks kr 500.000,- med tillegg av 10 % av til enhver tid gjeldende hovedstol til dekning av eventuelle påløpte renter og omkostninger. Kommunens maksimale garantiansvar kan ikke overstige kr 550.000,-. 3. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet og opphører etter 10 år med tillegg av inntil 2 år, jamfør Garantiforskriften 3. 4. Det tas forbehold om fylkesmannens godkjenning av garantiforpliktelsen. Saksopplysninger Nordreisa menighetsråd gjorde på møte 17.april 2018 i sak 11/18 følgende vedtak: 1. Kirkevergen delegeres myndighet til å gå videre med anskaffelse av orgel til Rotsund kapell innenfor en samlet ramme på 1 million kroner under forutsetning av at lånesøknad blir innvilget. 2. Søknad om kommunal garanti til et låneopptak på inntil kr 500.000,- oversendes Nordreisa kommune. 3. Søknad om godkjenning av låneopptak på inntil kr 500.000,- oversendes bispedømmerådet. 320

Orgelet i Rotsund kapell er gammelt og er ifølge en tilstandsrapport å betrakte som kondemnabelt. Det er gjort undersøkelser rundt både nye og brukte orgler, og har kommet fram til et orgel i Tyskland som kantor har konkludert med passer formålet. Samlet er kjøpet anslått til å koste kr 1.000.000,-, og innefatter kostnader til demontering, frakt og gjenoppbygging. Sognet legger til grunn at de får kjøpe orglet til en lavere pris enn selger har forlangt. Som finansiering har kapellforeningen i Rotsund har samlet inn kr 420.000,-. I tillegg har Nordreisa Sogn kr 80.000,- på fond øremerket orgel. De resterende kr 500.000,- foreslås som låneopptak med garanti fra Nordreisa kommune. Vurdering Nordreisa sogn søker Nordreisa kommune om kommunal garanti til kjøp av orgel til Rotsund kapell. Med selvskyldner garanti vil Nordreisa Sogn får lavere rentebetingelser og blant annet Kommunalbanken krever den typen garanti for i det hele tatt å gi lån. Nordreisa kommune har kommunale garantier på kr 76,7 mill per 31.12.2017. Garanti gitt til Nordreisa Sogn er som følger: Garanti Opprinnelig garantibeløp 2017 Nordreisa Kirkelige Fellesråd Kommunalbanken 20050367 Nordreisa Kirkelige Fellesråd Kommunalbanken 20090153 Nordreisa Kirkelige Fellesråd Kommunalbanken 20090153 Nordreisa Kirkelige Fellesråd Kommunalbanken 20160316 kr 1 450 000 1 353 340 Sum garantiansvar kr 2 205 090 Utløper dato kr 2 200 000 kr 366 750 15.06.2020 kr 900 000 kr 135 000 15.03.2019 kr 500 000 kr 350 000 02.12.2024 kr 22.07.2031 Den kommunale garantien må godkjennes av fylkesmannen da samlet garantibeløp til Nordreisa sogn overstiger kr 500.000. Dette jamfør Garantiforskriftens 5 (merknader): «Kommuneloven 51 nr. 3 annet punktum gir hjemmel til å bestemme i forskrift at garantier for mindre beløp ikke trenger statlig godkjenning. Bestemmelsen i forskriftens 5 innebærer at garantier der maksimumsansvaret (jf. 4) er lavere eller lik 500.000 kroner ikke trenger statlig godkjenning. Vurderingen vil være knyttet til den totalramme som er satt for garanti til det aktuelle formål. Det er ikke anledning til å stille flere mindre garantier for samme formål og samme hoveddebitor for at hver enkelt garanti skal komme under grensen på 500.000 kroner.» Det anbefales at det innvilges selvskyldnergaranti til Nordreisa Sogn på kr 500.000,-. 321

322

323

Behandlingsorgan: Møtedato: Sak nr: Kirkelig fellesråd 17.april.2018 11/18 Nordreisa Menighetsråd Møtebok Dato: Arkivnr: Saksbehandler: 05.04.18 Gerd H Kristiansen Overskrift på saken: Anskaffelse av nytt orgel til Rotsund kapell Vedlegg: Rapport fra orgelbefaring Innstilling til vedtak: 1. Kirkevergen delegeres myndighet til å gå videre med anskaffelse av orgel til Rotsund kapell innenfor en samlet ramme på 1 million kroner under forutsetning av at lånesøknad blir innvilget. 2. Søknad om kommunal garanti til et låneopptak på inntil kr 500.000,- oversendes Nordreisa kommune. 3. Søknad om godkjenning av låneopptak på inntil kr 500.000,- oversendes bispedømmerådet. Saksopplysninger I mai 2012 utarbeidet bispedømmets kulturrådgiver, Ivar Jarle Eliassen, en tilstandsrapport for orgelet i Rotsund kapell. Av rapporten framgår blant annet følgende: «Tangentene er svært ujevne. Det ble påvist avstander på opptil en cm høydeforskjell mellom tangentene. (.) Abstraktene består delvis av metall og delvis av tre. Dette gjør at mekanikken blir slarkete og støyende. ( )Klangen er generelt sprikende, delvis skrikende og uten gravitet. De enkelte registrene blander seg dårlig og bidrar til spriket. Det virker som om pipematerialet er av dårlig kvalitet og at intonasjonen, om det er gjennomført noen sådan, er av laber kvalitet.» Konklusjonen i rapporten var: ( ) er orgelet å betrakte som kondemnabelt.( ) På denne bakgrunn anbefales å begynne planleggingen med å erstatte dette instrumentet (..). Tilstandsrapporten ble lagt fram for og tatt til orientering av menighetsrådet 13. juni 2012. 324