Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur Utvalg: Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 16.02.2016 Tidspunkt: 08:50 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200, eller på e-post til postmottak@tana.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Program for møte i HOOK: 08:50 Oppmøte på Tana Rådhus, Rådhussalen Det vil bli gjennomført besøk på følgende steder: 09:00-09:30 Botjenesten 09:30 09:45 Maskevarreveien omsorgsboliger 10:00-10:30 Presentasjon Ernæringsprosjekt, Tana sykeavdeling (Trine Jelti og Benedicte Miklavzin ) Etter besøket vil møte fortsette på rådhuset for behandlinger av saker på saklista. 8. februar 2016 Elisabeth Erke (sign.) Leder -1-

-2-

Saksliste Utvalgssaksnr PS 1/2016 PS 2/2016 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste PS 3/2016 Godkjenning av protokoll fra 08.12.2015 PS 4/2016 Fastsetting av skrivemåten til nye adressenavn i Tana kommune PS 5/2016 Rullering av språkplan 2016-2019 003 PS 6/2016 Planprogram for rullering av kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg PS 7/2016 Vikarbudsjett for skoler for 2016 150 PS 8/2016 Fastsette tilskudd til ikke-kommunale barnehager for 2016 PS 9/2016 Referatsaker/Orienteringer HOOK 160216 033 RS 1/2016 RS 2/2016 RS 3/2016 RS 4/2016 RS 5/2016 RS 6/2016 RS 7/2016 RS 8/2016 Vedtak om midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet for pedagogisk leder Vedtak om midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet for pedagogisk leder og styrer i barnehage Vedtak om midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet for pedagogisk styrer i barnehage Avviksregistrering i skole og barnehage datert 08.02.2016 Nedlegging av Sirbmà skole - Tana kommune bryter Grunnloven 108 Sirma skole anmodning om snarlige utredninger og avklaringer Oversendelse av endelig tilsynsrapport - Diddi mánáidgárdi Kommunens svar på retting av lovbrudd etter tilsyn med barnehageloven - 24.01.16 L32 X 404 X 404 X 404 RS 9/2016 Avslutning av tilsyn med Tana kommune A10 RS 10/2016 RS 11/2016 Søknad om deltakelse i nasjonal satsing - Vurdering for læring pulje 7 Anmodning om å oppretteholde helsesekretærstilling RS 12/2016 Avvikslogg helse og sosial 1.11.-31.12.15 RS 13/2016 Avvikling av ettermiddagstilbud helsestasjon for ungdom A10 A10-3-

RS 14/2016 Oppnevning av arbeidsgruppe for utarbeidelse av plan om vold i nære relasjoner RS 15/2016 Avtale om faglig samarbeid 2016 RS 16/2016 RS 17/2016 Søknad om prosjektmidler - Ansvarlig alkoholhåndtering Forlengelse av samarbeidsavtale om bruken av tospråklighetsmidler RS 18/2016 Møteplan 2016 ver060116 033 RS 19/2016 HOOK-, OKU- og HOU-rapport 2015 033 233 233-4-

PS1/2016Godkjenningavinnkalling PS2/2016Godkjenningavsaksliste PS3/2016Godkjenningavprotokollfra08.12.2015-5-

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: L32 Arkivsaksnr: 2012/847-175 Saksbehandler: Lars Smeland Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur 4/2016 16.02.2016 Fastsetting av skrivemåten til nye adressenavn i Tana kommune Vedlegg 1 Språkrådet: Tilråding av skrivemåten av nye adressenavn i Tana kommune 2 Språkrådet: Navnesaksskjema 3 Sametinget: Nye adressenavn 4 Sametinget: Navnesaksskjema Rådmannens forslag til vedtak Med hjemmel i lov om stadnamn 5, 2.ledd vedtar Tana kommune følgende skrivemåte av adressenavn i kommunen: Område/ strekning Tilråding fra stedsnavntjenestene / Vedtatt skrivemåte E6 fra Leavvajohka/ Levajokmunningen - kommunegrensa mot Karasjok Deanodat/ Vestertana Fra FV 98 til Vestertana kapell og Hjørdis og Terje Pedersen Šuoššjohka hyttefelt på godkjent form i SSR Badje Deatnu Rihtágeaidnu Hánasleahki (SSR) Badje Deatnu Rihtágeaidnu Hánasleahki FeFo-grunn Bonjákas/ Bonakas Fra FV 281 - Tanaelva Gujá Gujá Sieiddá/ Vestre Seida Veien til Linken Mohkkeveajluodda Mohkkeveajluodda Tana bru Nytt industriområde på Sieiddáguolbanat Nytt boligområde på Sieiddáguolbanat Heargeguolbba Čorroguolbba Heargeguolbba Čorroguolbba -6-

Fra Ringveien til NAVkontoret, hjelpetjenesten og omsorgssenteret m.fl. Helsestien (navn i reguleringsplan fra 1974) Helsestien Nær Tana bru Boligene på elvesida av E6 Tana bru - Gassanjárga Suohpanjárga Fra E6 til Tanaelva i Suohpanjárga Skiippagurra Fra E6 til det framtidige boligfeltet i Gándaoaivi Guoikamielli Suohpanjárga (SSR) Gándaoaivi (SSR) Guoikamielli Suohpanjárga Gándaoaivi Lišmmajohka Hyttene langs elva Lišmmajohka (SSR) Lišmmajohka Polmak Hytter nær Vuohppejohka Vuohppejohka (SSR) Vuohppejohka Fanasgieddi/ Båteng Veien gjennom bygda på elvesida av E6 Sirbmá Veien forbi skolen/ grendehuset til Karen Marit Saras hus og til fotballbanen. Giligeaidnu Skuvlaluohkká Giligeaidnu Skuvlaluohkká Veien midt i bygda Luohkká Luohkká Roavvegieddi Veien fra E6 til Samelandsbrua Roavvegorretak Roavvegorretak Tana kommune velger det kvenske stedsnavnet Nurkka som nytt adressenavn på hytteområdet i Luftjokdalen. Navnevalget sendes på høring til bygdelaget og til stedsnavntjenesten for tilråding av skrivemåten. Tana kommune ber om nye forslag til navn på Seidafjellet hytteområde fra Skiippagurra bygdelag og hytteforeningen. Hytteområdet ligger ikke på Seidafjellet. Saksopplysninger Hovedutvalget for omsorg, helse og kultur (HOOK) skal i denne saken fastsette skrivemåten av adressenavn på en del veistrekninger i kommunen. Alternativt kan utvalget foreslå andre navn og vedta at de nye navneforslagene skal sendes de aktuelle stedsnavntjenestene for tilråding. Utvalget behandlet navnene i sitt forrige møte 08.12.2015, og besluttet den gang å sende navnene til hhv. endelig og foreløpig tilråding. Tana kommune har nå mottatt svarbrev med endelig tilråding for de fleste navnene fra de samiske og norske stedsnavntjenestene. Fastsetting av adressenavn på alle veier og områder i Tana er en del av et nasjonalt arbeid med overgang fra matrikkeladresser til veiadresser. Informasjonsbrosjyren om navnsetting av gater og veier fra Språkrådet, er nyttig bakgrunnsinformasjon i denne saken: http://www.sprakradet.no/upload/brosjyrer/navnsetting%20av%20gater%20og%20veier%201.pdf -7-

Lovgrunnlag Det er matrikkelforskriften 51 som gir kommunen hjemmel til å fastsette adressenavn: Kommunen skal tildele alle gater, veger, stier, plasser og områder som blir brukt til offisiell adressering, et navn som er entydig innenfor kommunen. Skrivemåten fastsettes etter reglene i lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn. Lov om stadnamn har strenge krav til saksbehandlingen av adressenavn. For samiske og kvenske navn innebærer det bl.a. 2 tilrådinger (høringer) med de respektive stedsnavntjenestene. Adressenavnene Administrasjonen har i flere omganger sendt brev til bygdelag og andre lag/ organisasjoner i kommunen og bedt om innspill til navn på de aktuelle veiene. I forbindelse med høringsrunden i desember 2013 januar 2014, tok administrasjonen initiativ til flere medieoppslag i lokalavisene, som resulterte i innslag både i Finnmarkssendinga og Sámi radio. På bakgrunn av dette kom det inn navneforslag også utenfor de formelle fristene. I løpet av den siste høringsrunden, som ble gjennomført i perioden 26.08. 01.10.2015, kom det ikke inn noen innspill eller merknader. Innspillene som er kommet inn til kommunen, er i all hovedsak tatt til følge. I denne saken er det 5 adressenavn som er basert på naturnavn med en godkjent skrivemåte i SSR (Sentralt StedsnavnRegister). Sametinget skriver i sin uttalelse: «Det er ikke nødvendig å reise navnesak for navn som allerede finnes godkjent i SSR.» I tillegg har sametinget kommet med endelig tilråding for 11 andre adressenavn. Skrivemåten av alle disse 16 navnene kan fastsettes nå. I tillegg har sametinget kommet med en foreløpig tilråding for 2 adressenavn, Liŋkonluodda og Lákšjohka/Lakšjohka. Disse navnene må sendes på høring til lokale lag og organisasjoner før skrivemåten av dem kan fastsettes. Dette gjøres administrativt. HOOK får forslagene til skrivemåte til vurdering før de sendes stedsnavntjenesten for endelig tilråding. Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge poengterer i sin tilråding at det er viktig å bruke eksisterende stedsnavn der de finnes, og sier at Det er positivt at kommunen i så stor grad har valgt å benytte eksisterende stedsnavn, da dette er med på å sørge for at gamle stedsnavn fortsatt blir brukt. Fergemelen Når det gjelder adressenavnene der kommunen har foreslått nye navn, understreker stedsnavntjenesten behovet for å undersøke om det fins eksisterende stedsnavn i området. Når det gjelder Fergemelen skriver tjenesten: Fergemelen er ikke registrert som navn i Kartverket. De nærmest kartfesta navna er Skuvgi, Fagernes og Birkestrand. Bruksnavnet Skuggemælen (32/14) finnes like ved. Før det kan brukes som adressenavn, må det reises egen navnesak om et evt. naturnavn her. Samisk adressenavn kan også vurderes.» Saksbehandler har undersøkt saken med en informant fra Birkestrand, som sa at befolkningen alltid har benyttet navnet Fergemelen om dette stedet. Det må derfor regnes som et naturnavn, og kommunen må utsette fastsettingen av skrivemåten for adressenavnet til skrivemåten av naturnavnet er vedtatt. Det er Kartverket som har ansvaret for fastsetting av skrivemåten av naturnavn. HOOK vil få adressenavnet tilbake for vedtak når naturnavnet er vedtatt. Gaupetråkket -8-

Stedsnavntjenesten skriver følgende om adressenavnet Gaupetråkket som navn på hytteområdet i Luftjokdalen: «Adressenavn bør ta utgangspunkt i lokale naturnavn i området. Det finnes ingen registrerte naturnavn i området, men det bør undersøkes om det finnes slike, f.eks. for høyde 103 like ved hyttefeltet. Det bør også vurderes å bruke et samisk adressenavn på hyttefeltet siden dette ligger i et samiskspråklig område. Dersom det ikke finnes noe lokalt norskspråklig eller samisk naturnavn i nærområdet, kan det vurderes å lage et nytt navn. Rypestien er navn på et hyttefelt på sørsida av Luftjokdalen. Det virker derfor naturlig å bruke Gaupetråkket som navn på nordsida, og navnet kan med forbeholda ovafor tilrådes.» På bakgrunn av denne høringsuttalelsen har saksbehandler undersøkt saken med folk som bor i området. En informant i Luftjok mener at navnet Nurkka (kvensk navn) har vært benyttet om høyden rett bak hyttefeltet. Det er derfor mulig å velge dette navnet framfor navnet Gaupetråkket. Helsestien Når det gjelder adressenavnet Helsestien som navn på atkomstveien til bl.a. omsorgssenteret og NAV skriver stedsnavntjenesten følgende: «Adressenavn bør ta utgangspunkt i lokale naturnavn i området. Det finnes ingen registrerte naturnavn i området, men det bør undersøkes om det finnes slike. Det bør også vurderes å bruke et samisk adressenavn siden Tana har en stor samisk befolkning. I nærområdet er det en del nylaga navn som Lyngvegen, Bakkevegen, Løvvegen, Mosevegen, Krattvegen. Det kan derfor vurderes å lage et navn etter samme mønster. Helsestien er ikke registrert som navn i Kartverket, og siden dette er en nylaga adresseparsell, har navnet neppe vært i allmenn bruk blant folk. Dersom navnet høver på virksomhetene i området, kan det tilrås.» Så langt kommunen kjenner til er det ingen eksisterende naturnavn i området som kan ligge til grunn for navn på denne veien. Seidafjellet hyttefelt Når det gjelder adressenavnet Seidafjellet hyttefelt, som var navnet på reguleringsplanen for området da det ble etablert i 1975, skriver stedsnavntjenesten følgende: Det kan se ut til at dette hytteområdet er lokalisert litt øst for Skiippagurra, og ikke oppe på selve Seidafjellet. Det tilrås ikke å flytte et naturnavn (fjellnavn) fra et område til et annet. Dette kan skape usikkerhet i evt. utrykninger. Det bør derfor finnes et mer lokalt navn på denne adresseparsellen. Vi gjør også oppmerksom på at etterleddet "hyttefelt" ikke brukes i adressenavn. Adresseparsellen ligger i et område med nesten utelukkende samiske stedsnavn, og et samisk adressenavn bør derfor primært vurderes. Om adressenavnet Gujá Adressenavnet Kuja ble omkring 2010 foreslått som navn på atkomsten til elva i Bonakas, av Alggašvárri bygdelag. Dette var lenge det eneste kvenske adressenavnet som var foreslått. I høringsrunden i mai 2015 kom det sterk motstand mot dette adressenavnet fra de som bor langs den aktuelle veien. De ønsket den samiske skrivemåten av navnet, fordi de opplevde den kvenske som et fremmedelement. Saken ble sendt både den samiske og kvenske stedsnavntjenesten for vurdering. Den kvenske stedsnavntjenesten skriver i sitt brev av 06.10.2015: «Vi ser det som svært sannsynlig at det er snakk om et kvensk stedsnavn som er brukt på alle tre språk i Tana, et fenomen som er meget vanlig i områder hos oss der mer enn ett språk er i bruk. -9-

Om ordet kuja kan vi si følgende: Ordet er vanlig i både kvenske og finske dialekter og i meänkieli (tornedalsfinsk). Det finnes som tradisjonelle vegnavn i Vadsø og Nordreisa (se databasen www.kvenskestedsnavn.no). Betydninga av kuja er bl.a. smal veg med gjerde på begge sider, åpning mellom husa på en gård. I Kvænangen betyr dessuten kuja sund, trang vannpassasje. I nyere finsk har ordet fått betydninga allé. Ordet finnes også, i ulike former, i flere av de østersjøfinske nabospråka, bl.a. i karelsk, lydisk og estisk. Vi synes kommunen skal stå ved sitt vedtak fra 2014 om å ta adressenavnet Kuja i bruk. Slik vil man samtidig synliggjøre den kvenske navnetradisjonen i kommunen med dette eneste kvenske vegnavnet.» På bakgrunn av den sterke motstanden mot den kvenske skrivemåten fra de som bor langs veien, valgte HOOK i sitt møte den 08.12.2015 å benytte den samiske skrivemåten for dette navnet og sendte den til stedsnavntjenestene for endelig tilråding. Vurdering Valg av adressenavn og fastsetting av skrivemåten for disse navnene er viktige beslutninger, fordi de er knyttet til identitet for dem som bor langs de aktuelle veiene. På bakgrunn av tilrådingen fra Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge, mener administrasjonen det må vurderes om det foreslåtte adressenavnet på hytteområdet i Luftjokdalen, Gaupetråkket, skal velges, eller om det skal reises navnesak for det eksisterende naturnavnet Nurkka. Samtidig må det vurderes om det skal velges et nytt adressenavn for Seidafjellet hyttefelt, selv om dette navnet har vært benyttet om hytteområdet siden etableringen på 1970-tallet. Dette er valg med stort politisk handlingsrom. På faglig grunnlag vil det være riktig å velge naturnavnet Nurkka som adressenavn på hytteområdet, fordi det er et eksisterende navn i området. Samtidig vil det være riktig å finne et nytt adressenavn på Seidafjellet hyttefelt basert på eksisterende navn i området. På bakgrunn av dette tilrår administrasjonen innstillingen. -10-

Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge Tana kommune REF.: VÅR REF.: DATO: 2012/847 16/473 25.01.2016 Tana kommune Badje Deatnu, Rihtágeaidnu, Guja mfl. tilråding Vedlagt følger navneskjema i ovennevnte sak. Tilrådinga gjelder skrivemåten av nye vegnavn i Tana kommune. Skrivemåten av de fleste vegnavnene er grei. Se det vedlagte navneskjemaet med tilrådinger for skrivemåten av nye adressenavn i Tana kommune, der også en begrunnelse for tilrådingene er gitt. Det er positivt at kommunen i så stor grad har valgt å benytte eksisterende stedsnavn, da dette er med på å sørge for at gamle stedsnavn fortsatt blir brukt. Dersom ikke annet er sagt, er tilrådingene gitt ut fra 4, 1. ledd, 1.og 2. setning i lov om stadnamn: Dersom ikkje anna er fastsett i denne lova, skal det ved fastsetjing av skrivemåten av stadnamn takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen. Skrivemåten skal følgje gjeldande rettskrivingsprinsipp for norsk og samisk. Når det gjelder bruk av vegen eller veien som etterledd i en del navn, lar vi det være opp til kommunen å avgjøre dette. Vi tilrår imdlertid på det sterkeste at kommunen konsekvent holder seg til ei av formene. Vi minner om at endelige vedtak skal meldes til Sentralt stedsnavnregister v/fylkeskartkontoret til Statens kartverk, jf 12 i loven og forskriftene 15. Vedtaket skal også meldes til Stedsnavntjenesten og andre som er part i saken. Vi minner også om retten til å klage på vedtak etter 10 i lov om stadnamn. Lokale organisasjoner og brukseiere skal også ha fått mulighet til å uttale seg om saken gjennom ei lokal høring, før vedtak i saken gjøres, jf 6 i lov om stadnamn. Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge har kun gitt tilråding på de norskspråklige navnene i saka. Det er Sametinget som gir tilråding på samiske navn. Ta kontakt hvis dere har spørsmål om saka, eller trenger nærmere informasjon om saksgangen i navnesaker! ADRESSE TELEFON E-POST INTERNETT Språkrådet Postboks 8107 Dep, 0032 Oslo 22 54 19 50 post@sprakradet.no www.språkrådet.no -11-

Vennlig hilsen Magne Heide Navnekonsulent Eva Forsaa Mikkelsen Navnekonsulent Jo Vegard Hilmo navnesekretær Brevet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift. Vedlegg: Tana-adressenamn-FELLES FORSLAG 38619 25.01.2016 Kopi til: Kartverket Tromsø Sametinget Side 2 av 2-12-

Område Strekning Ønsket skrivemåte / forslag fra Tana kommune Skjema for behandling av adressenavn Kommune: Tana Koordinatsystem: Kommentar / uttalelse fra ST (Stedsnavntjenesten) I de aktuelle adressenavna kan en velge mellom -vegen eller veien som sisteledd. Tilråding fra ST (evt egen navnesak) vegen / veien Status V=vedtatt G=godkjent 1. Tana kommune oversender følgende forslag til skrivemåter av nye veinavn til stedsnavntjenestene for endelig tilråding av skrivemåten, jf. stadnamnlova 6: Deanodat/ Vestertana E6 fra kommunegrensa mot Karasjok Levajok fjellstue Fra FV 98 til Vestertana kapell og Hjørdis og Terje Pedersen Bonjákas/ Bonakas Fra FV 281 - Tanaelva Sieiddá/ Vestre Seida Tana bru Nær Tana bru Badje Deatnu Rihtágeaidnu Ikke norskspråklig navn, behandles ikke av Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge. Ikke norskspråklig navn, behandles ikke av Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge. Guja Ikke norskspråklig navn, behandles ikke av Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge. Veien til Linken Mohkkeveajluodda Ikke norskspråklig navn, behandles ikke av Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge. Nytt Heargeguolbba Ikke norskspråklig navn, behandles ikke av Stedsnavntjenesten for industriområde på norske navn i Nord-Norge. Sieiddáguolbanat Nytt boligområde på Sieiddáguolbanat Boligene på elvesida av E6 Tana bru - Gassanjárga Čorroguolbba Guoikamielli Ikke norskspråklig navn, behandles ikke av Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge. Ikke norskspråklig navn, behandles ikke av Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge. Side 1 av 5-13-

Område Strekning Ønsket skrivemåte / forslag fra Tana kommune Skuvgi/ Birkestrand Fanasgieddi/ Båteng Sirbmá Roavvegieddi Fra FV 890 til det gamle fergestedet Veien gjennom bygda på elvesida av E6 Veien forbi skolen/ grendehuset til Karen Marit Saras hus og til fotballbanen. Fergemelen Giligeaidnu Skuvlaluohkká Kommentar / uttalelse fra ST (Stedsnavntjenesten) Fergemelen er ikke registrert som navn i Kartverket. De nærmest kartfesta navna er Skuvgi, Fagernes og Birkestrand. Bruksnavnet Skuggemælen (32/14) finnes like ved. Før det kan brukes som adressenavn, må det reises egen navnesak om et evt. naturnavn her. Samisk adressenavn kan også vurderes. Ikke norskspråklig navn, behandles ikke av Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge. Ikke norskspråklig navn, behandles ikke av Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge. Veien midt i bygda Luohkká Ikke norskspråklig navn, behandles ikke av Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge. Veien fra E6 til Roavvegorretak Ikke norskspråklig navn, behandles ikke av Stedsnavntjenesten for Samelandsbrua norske navn i Nord-Norge. Tilråding fra ST (evt egen navnesak) Navnesak Status V=vedtatt G=godkjent Fagernes (G) Birkestrand (V) / Skuvgi (V) (samisk) Skoglund (bnr 32/34) (G) 2. Tana kommune oversender følgende forslag til skrivemåter av nye veinavn til stedsnavntjenestene for foreløpig tilråding av skrivemåten, jf. stadnamnlova 6: Deanodat/ Vestertana Šuoššjohka hyttefelt på FeFogrunn Hyttene på g/bnr. 21/15 (Øverland) har fått navnet Šuoššjoga bartaguovlu Hánasleahki (eksisterende navn i området) Ikke norskspråklig navn, behandles ikke av Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge. Ikke norskspråklig navn, behandles ikke av Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge. Side 2 av 5-14-

Område Strekning Ønsket skrivemåte / forslag fra Tana kommune Máskejohleahkki/ Masjokdalen Verasaijohka/ Masjoksletta Luftjokdalen Fra den kommunale veien opp Máskejohleahkki/ Masjokdalen til hyttene på sørvestsida av Suolovárri/ Holmfjell. Nytt boligområde lengst sør på sletta, nær Verasaijohka Fra atkomsten til Luftjokdalen nr 68 og 76 til hyttefeltet i Luftjokdalen. Kulpukantie, foreslått av Tana kvenforening. Verisoja Denne bekken har blitt kalt Verisoja som betyr «blodbekken», på grunn av at det var slakteplasser i området, og bekken ble brukt til å rengjøre utstyret. Gaupetråkket, foreslått av hytteeier. Passer sammen med navnet Rypestien på motsatt side av Luovttejohka/ Luftjokelva. Kommentar / uttalelse fra ST (Stedsnavntjenesten) Ikke norskspråklig navn, behandles ikke av Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge. Ikke norskspråklig navn, behandles ikke av Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge. Adressenavn bør ta utgangspunkt i lokale naturnavn i området. Det finnes ingen registrerte naturnavn i området, men det bør undersøkes om det finnes slike, f.eks. for høyde 103 like ved hyttefeltet. Det bør også vurderes å bruke et samisk adressenavn på hyttefeltet siden dette ligger i et samiskspråklig område. Dersom det ikke finnes noe lokalt norskspråklig eller samisk naturnavn i nærområdet, kan det vurderes å lage et nytt navn. Rypestien er navn på et hyttefelt på sørsida av Luftjokdalen. Det virker derfor naturlig å bruke Gaupetråkket som navn på nordsida, og navnet kan med forbeholda ovafor tilrådes. Tilråding fra ST (evt egen navnesak) Nytt navn Eller Samisk navn Eller Gaupetråkket (Se kommentar) ---- Status V=vedtatt G=godkjent Side 3 av 5-15-

Område Strekning Ønsket skrivemåte / forslag fra Tana kommune Tana bru Suohpanjárga Skiippagurra Fra Ringveien til NAV-kontoret, hjelpetjenesten og omsorgssenteret m.fl. Fra E6 til Tanaelva i Suohpanjárga Fra E6 til det framtidige boligfeltet i Gándaoaivi Seidafjellet hytteområde Helsestien (navn i reguleringsplan fra 1974) Suohpanjárga (eksisterende navn i området) Gándaoaivi (eksisterende navn i området, foreslått av beboer) Seidafjellet hytteområde (eksisterende navn brukt om området) Lišmmajohka Hyttene langs elva Lišmmajohka (eksisterende navn i området) Kommentar / uttalelse fra ST (Stedsnavntjenesten) Adressenavn bør ta utgangspunkt i lokale naturnavn i området. Det finnes ingen registrerte naturnavn i området, men det bør undersøkes om det finnes slike. Det bør også vurderes å bruke et samisk adressenavn siden Tana har en stor samisk befolkning. I nærområdet er det en del nylaga navn som Lyngvegen, Bakkevegen, Løvvegen, Mosevegen, Krattvegen. Det kan derfor vurderes å lage et navn etter samme mønster. Helsestien er ikke registrert som navn i Kartverket, og siden dette er en nylaga adresseparsell, har navnet neppe vært i allmenn bruk blant folk. Dersom navnet høver på virksomhetene i området, kan det tilrås. Ikke norskspråklig navn, behandles ikke av Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge. Ikke norskspråklig navn, behandles ikke av Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge. Det kan se ut til at dette hytteområdet er lokalisert litt øst for Skiippagurra, og ikke oppe på selve Seidafjellet. Det tilrås ikke å flytte et naturnavn (fjellnavn) fra et område til et annet. Dette kan skape usikkerhet i evt. utrykninger. Det bør derfor finnes et mer lokalt navn på denne adresseparsellen. Vi gjør også oppmerksom på at etterleddet "hyttefelt" ikke brukes i adressenavn. Adresseparsellen ligger i et område med nesten utelukkende samiske stedsnavn, og et samisk adressenavn bør derfor primært vurderes. Ikke norskspråklig navn, behandles ikke av Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge. Tilråding fra ST (evt egen navnesak) Annet naturnavn Eller Samisk navn Eller Nylaga navn Eller Helsestien (se kommentar) Annet navn bør finnes, primært et samisk navn. ------ Status V=vedtatt G=godkjent Seidafjellet (G) / Sáttovárri (samisk) (G) Side 4 av 5-16-

Område Strekning Ønsket skrivemåte / forslag fra Tana kommune Polmak Hillágurra Lákšjohka Hytter nær Vuohppejohka Fra E6 og oppover jordbruksveien i Hillágurra Fra E6 til Lákšjohka hyttefelt Vuohppejohka (eksisterende navn i området) Liŋkonluodda (veien slutter ved turstien til Liŋkonjávri) Lákšjohka (eksisterende navn i området) Kommentar / uttalelse fra ST (Stedsnavntjenesten) Ikke norskspråklig navn, behandles ikke av Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge. Ikke norskspråklig navn, behandles ikke av Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge. Ikke norskspråklig navn, behandles ikke av Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge. Tilråding fra ST (evt egen navnesak) Status V=vedtatt G=godkjent 22.01.2016 Eva Forsaa Mikkelsen (sign) navnekonsulent for norske navn i Nord-Norge (bokmål) Magne Heide (sign) namnekonsulent for norske namn i Nord-Noreg (nynorsk) Jo V. Hilmo (sign). Navnesekretær Side 5 av 5-17-

Deanu gieldaftana kommune Rådhusveien 24 9845 TANA - - MOTTATT jan 2016 SÅMEDIGGI SAMETINGET AEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER DIN OUI/DERES REF. MIN OW.NAR REF. BEAIVI/DATO Ardis Ronte Eriksen, +47 78 48 42 71 2012/847 15/3515-11 20.01.2016 ardis.ronte.eriksen@samediggi.no Almmut go velddåt oktavuodal Oppgis ved henvendelse Odda 6ujuhusnamat Deanus Vuosehit Deanu gieldda reivii beaivåduvvon 09.12.2015 odda Cujuhusnamaidbirra. Cujuhusnamaide mat juo leat dohkkehuvvon båikenamman SSRas, il leat dårbu ålggahit nammaå iid. Nammaå enamaide leat loahpala råvvemat ja vel ålgoråvvemat nammaskovis mii 6uovvu mielde. Namaid ëållinhåpmi råvvejuvvo båikenammalåga 3 vuodul ja namaid öållin ëuovvu davvisåmi riektaëållima, 4 båikenammalågas. Dån påragråfas deattuhuvvo maiddåi båikkåla suopman. Dåbåla oahpis sånit galget Iiikka ëuovvut riektaëållima, 4 låhkaåsahusas. Båikenammalåga 8 mielde båikkåla servviin lea cealkinvuoigatvuohta båikenammaå tiin maidda sis lea oktavuohta. Båikkåla gulaskuddansearvvit galget oat±ut dieclåhusa å isja mångosa nammakonsuleantta råvvagis. Mii muittuhit diedihit mearriduvvon ëujuhusnamaid kårtadoaimmahahkii. Våldde åinnas oktavuoda jos jearaldagat Vi viser til brev fra Tana kommune 09.12.2015 ad nye adressenavn. Det er ikke nødvendig å reise navnesak for navn som allerede finnes godkjent i SSR. Foreløpig og endelig tilrådning for de navnene som krever navnesak, finnes på vedlagte skjema. Skrivemåten tilrås i henhold til 3 i stedsnavnloven og skrivingen følger gjeldende rettskrivingsprinsipp i nordsamisk, 4. Denne paragrafen vektlegger også lokal uttale. Allmenn kjente ord skal likevel følge gjeldende rettskriving, forskriften 4. Stedsnavnloven 8 gir rett til lokale organisasjoner å uttale seg i stedsnavnsaker som organisasjonen har en særlig tilknytning til. De lokale høringsinstansene skal få varsel om saka og kopi av stedsnavnkonsulentens tilrådninger. Vi minner om at vedtatte adressenavn skal sendes til kartverket. Ta endelig kontakt hvis noe synes å være uklart. -18-

Dearvvuodaiguin/Med hilsen 3c-k("s-fch,-c Lisa Monica Aslaksen AMis Ron e riksen fågajodiheaddji/fagleder - seniorråddeaddi / seniorrådgiver G'1/1/ Jonny Nutti davvisåmegiel båikenammakonsuleanta/nordsamisk stedsnavnkonsulent Kopiija/Kopi til: Kvensk Språkrådet 0032 OSLO stedsnavntjeneste/paikanimipalvel us Stedsnavntjenesten for norske Språkrådet 0032 OSLO navn i Nord-Norge Statens kartverk Sentralt 3507 HØNEFOSS stedsnavnregister Navneansvarlig i kartverket for Nord-Norge MielddusNedlegg Adressenavntilrådninger-tana-nammaassi-skowi -19-

NAVNEKONSULENTTJENESTEN: NAVNESAK n r : KOMMUNE (nr og navn): 2025 Deatnu/Tana KARTBLAD: J følgeskriv: Vedtaksbrev dat. Nr Koordinat Sokn Angi datum og system N= Ø= Objelatype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Evt. skrivemåtealternativ Angi kilde S=synfaring H=hydr. orig. B=brev osv Angi språk hvis samisk el.finsk Skrivemåte(r) i offentlig bruk Angi kilder N5=økonomisk kartverk N50=Norge I:50000 Dnl=Den norske los S=sjøkårt osv Foreløpig tilråding fra navnekonsulentene Høringsuttalelser Angi kilde E=eier/fester K=kommunen L=lokale organisasjoner 0=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt K=kommunen Fk=ffikeskommunen V=Vegvesenet K =Kystverket osv Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) Evt. henvisning tilfølgeskriv Tana kommune : veinavn, endelig tilråding av skrivemåten. 1 vei 2 vei 3 vei 4 vei industriomr åde 6 boligområd Badje Deatnu Rihtågeaidnu Gujå/Guja Mohkkeveajluo dda Heargeguolbba orroguolbba L: Gujå Badje Deatnu Rihtågeaidnu Gujå Mohkkeveajluo dda Heargeguolbba t-orroguolbba 7 boligornråd Guoikamielli Guoikamielli 8 vei 9 vei 10 vei Giligeaidnu Skuvlaluohkkå Luohkkå Giligeaidnu Skuvlaluohkkå Luohkkå Side 1-20-

NAVNEKONSULENTTJENESTEN: NA VNESA K n r: Jf ølgeskriv: Vedtaksbrev dat. Nr Koordinat Sokn Objekttype Angi datum Angi evt. og system GAB-idnr N= (gnr, bnr, ø= adr.kode, gatekode) KOMMUNE (nr og navn): 2025 Deatnu/Tana Evt. skrivemåtealternativ Angi kilde S=synfaring H=hydr. orig. B=brev osv Angi språk hvis samisk el.finsk Skrivemåte(r) i offentlig bruk Angi kilder N5=økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 DnI=Den norske los S=sjøkart osv Foreløpig tilråding fra navnekonsulentene Horingsuttalelser Angi kilde E=eier/fester K=kommunen L=lokale organisasjoner 0=andre offentlige instanser KARTBLAD: Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt K=kommunen Fk=ffikeskommunen V=Vegvesenet Ky=Kystverket osv Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) Evt. henvisning tilfølgeskriv 11 vei Roavvegorrehat Roavvegorreta K: ønsker "- Roavvegorreta gorretak", som er k den lokale dialekten, framfor rettskrivningsnorm en "-gorrehat". Stedsnavnlovens forskrifter: "Idei dialektområda der -v svarer til -b i skriftspråket, kan -v brukast (t.d. rievanfor rieban). Påsame måte kan ein i det austlege dialektområdet skrive -k, -p eller -t mellom 2. og 3. staving (t.d. vuojatan for vuojahan). Fordelingaav utlydskonsonantane -b, -d, -g, -k, -m, -n, -p og -t kan følgje lokal uttale." Derfor kan man bl.a. i Tana skrive gorretak i stedsnavn. Tana kommune : nye veinavn, foreløpig tilråding av skrivemåten: 12 vei Lirikonluodda Side 2-21-

NAVNEKONSULENTTJENESTEN: NAVNESAK n r : KOMMUNE (nr og navn): 2025 Deatnu/Tana KARTBLAD: J øl eskriv: Vedtaksbrev dat. Nr Koordinat Sokn Angi datum og system N= 0= Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Evt. skrivemåtealternativ Angi kilde S=synfaring H=hydr. orig. B=brev osv Angi språk hvis samisk el.finsk Skrivemåte(r) i offentlig bruk Angi kilder N5=økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los S=s.økart osv Foreløpig tilråding fra navnekonsulentene Høringsuttalelser Angi kilde E=eier/fester K=kommunen L=lokale organisasjoner 0=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt K=kommunen Fk=fiåkeskommunen V=Vegvesenet Ky K stverket osv Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskrifiene) Evt. henvisning tilfølgeskriv 13 vei Låkjohka LaKjohka/ Laksejohka/ Laksjohka Høringsuttalelser til primærnavnet: 1..åkjohka (K) Skri ematen henger sammen med de samiske rettskrivningsreglene Aksent-a (a) er derfor riktig. (K) Äge Anthi mener at navnet på elva og bygda er Laksijøhka(uttales "laksejohka") (Duggelven),Ikke Låkåjohka, "Låldjohka skal skrives med j har aldri hørt noen uttale med a". Aage Solbakk Navnesak pågår på primærnavnet. Når primærnavnet behøves ikke navnesak adressenavnet. er vedtatt, på KV: Primærnavn. Gjenåpning av navnesak 06/2006 etter 7, se opplysninger under løpenummer 28:" KV: Kommunen peker på at skrivemåten burde være Laksijohka, se brev av 23.11.2012 og saksframlegg av 28.10.2014." Laksejokka på historisk kart, Amtskart 1870og 1888, Lavsejokka/Duggelven på Gardteigskart 1898, 1945, 1958, 1964 Økonomisk kartverk: 1968-1983: Laksjohka Side 3-22-

NAVNEKONSULENTTJENESTEN: NAVNESAK n r : J ølgeskriv: Vedtaksbrev dat. Nr Koordinat Sokn Objekttype Angi datum Angi evt. og system GAB-id.nr N= (gnr, bnr, Ø= adr.kode, gatekode) KOMMUNE (nr og navn): 2025 Deatnu/Tana KARTBLAD: Evt. skrivemåtealternativ Angi kilde S=synfaring H=hydr. orig. B=brev osv Angi språk hvis samisk el.finsk Skrivemåte(r) i offentlig bruk Angi kilder N5=økonomisk kartverk N50 Norge1:50000 Dnl Dennorske los S=sjøkart osv Foreløpig tilråding fra navnekonsulentene Høringsuttalelser Angi kilde E=eier/fester K=kommunen L=lokale organisasjoner 0=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt K=kommunen Fk=ftlkeskommunen V=Vegvesenet K =Kystverket osv Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) Evt. henvisning tilfølgeskriv Side 4-23-

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 003 Arkivsaksnr: 2016/401-0 Saksbehandler: Juhán Niillas Wigelius Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur 5/2016 16.02.2016 Rullering av språkplan 2016-2019 Vedlegg 1 Plan for samisk språkutvikling 2016-2016 (forslag) Rådmannens forslag til vedtak Hovedutvalget for omsorg, oppvekst og kultur vedtar Plan for samisk språkutvikling 2016 2019. Saksopplysninger Språkkonsulent Juhán Niillas Wigelius har i samarbeid med leder i Tana samiske språksenter, Sverre Porsanger, foretatt en rullering av Samisk språkutviklingsplan for Tana kommune for perioden 2016-2019. Planen er en rullering av Plan for samisk språkutvikling i Tana kommune 2012-2015. Vurdering -24-

Deanu gielda - Tana kommune PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING 2016 2019 Vedtatt i Hovedutvalget for omsorg-, oppvekst-, og kultur den... 2016 1-25-

INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 2 RETTIGHETER OG PLIKTER... 4 3 SPRÅKSITUASJONEN I DAG... 5 3.1 Samisk på grunnskolene og barnehagene i Tana... 5 4 UTFORDRINGER... 6 5 SAMETINGETS TOSPRÅKLIGHETSMIDLER... 7 5.1 Samarbeidsavtale med Sametinget... 8 6 MÅL FOR SAMISK SPRÅK I DEANU GIELDA TANA KOMMUNE... 8 6.1 Kommunens visjon... 8 6.2 Målgrupper... 8 6.3 Hovedmål og delmål... 9 6.3.1 Delmål for basis og betjeningsdelen av tospråklighetsmidlene:... 9 6.3.2 Delmål for utviklingsdelen av tospråklighetsmidlene:... 10 7 NY ORGANISERING AV SPRÅKKONSULENTENE... 10 8 TILTAK FOR PLANPERIODEN... 11 REFERANSER... 17 2-26-

1 INNLEDNING Samisk språkplan 2016-2019 er først og fremst ment som et styringsverktøy for Tana kommune i arbeidet med utviklingen av samisk språk i kommunen og planen skal ligge til grunn for alt arbeid i forhold til å bevare og utvikle det samiske språket i kommunen. Målet med planen er å styrke samisk språkutvikling, ved blant annet å satse på samiskspråklige tiltak for barn og unge, gi kommunens innbyggere tjenester på begge språk i alle sammenhenger og arbeide for å heve det samiske språkets og samekulturens status gjennom holdningsskapende arbeid. Denne planen er en rullering av samisk språkplan 2012 2015 for Tana kommune vedtatt i Oppvekst- og kulturutvalget 30.11. 2011. Planen omhandler samisk språk i dagens situasjon, lover og vedtekter, overordnede målsettinger, delmål og tiltak for å nå disse målene. Tana kommune hører inn under forvaltingsområdet for samisk språk og har derfor et særlig ansvar for å utvikle samisk språk, kultur og levesett. For at Tana kommune også i fremtiden skal være et levedyktig samisk samfunn, kreves det at alle virksomheter er bevisste sitt ansvar og sine muligheter i forhold til samisk språk. Derfor er det spesielt viktig at alle er med på å skape et positivt miljø for det samiske språket og kulturen. Språkplanen rulleres hvert fjerde år. 3-27-

2 RETTIGHETER OG PLIKTER Deanu gielda - Tana kommune hører inn under forvaltningsområdet for samisk språk. I forvaltningsområdet for samisk språk er samisk og norsk likestilte språk. Det betyr at alle har rett til å bli betjent på samisk når de henvender seg til offentlige etater i forvaltningsområdet for samisk språk. Språkplanen tar utgangspunkt i Sameloven 1 som skal sikre den enkelte retten bl.a. til å; bruke samisk i kontakt med offentlig organ møte samisk språk i offentlige sammenhenger få opplæring i og på samisk Sameloven 1-1 lyder: "Lovens formål er å legge forholdene til rette for at de samiske folkegruppene i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv." Sameloven 1-5 lyder: "Samisk og norsk er likeverdige språk. De skal være likestilte etter bestemmelsen i kapittel 3." Sameloven 3-3 lyder: "Den som henvender seg på samisk til et lokalt offentlig organ i forvaltningsområdet, har rett til svar på samisk. Dette gjelder likevel ikke ved muntlige henvendelser til tjenestemenn som utfører oppdrag utenfor organets kontor." "Den som henvender seg skriftlig på samisk til et regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet, har rett til skriftlig svar på samisk. Kongen kan i særlige tilfeller gjøre unntak for bestemte regionale offentlige organ. " Samelovens 3-8 Rett til opplæring i samisk Enhver har rett til opplæring i samisk. Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføringen av denne bestemmelsen. For opplæring i og på samisk gjelder i og i medhold av lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringsloven). Samiske barns rettigheter i barnehagen: De samiske barnehagene i Tana kommune skal bygge på samisk språk og kultur jf. Lov om barnehager 2 og 7, og de til enhver tid fastsatte forskrifter og retningslinjer, kommunale vedtak og planer for barnehagen. Språkutviklingsplanen for Tana kommune er forankret i regjeringens handlingsplan for samiske språk fra 2009. Regjeringens handlingsplan har en tidsramme på 5 år. Regjeringen har pr. i dag ikke offentliggjort ny handlingsplan for samiske språk. I tillegg ble Kunnskapsløftet samisk innført for grunnskolen i Tana i 2006. Kommuneplanens samfunnsdel for 2012-2023 legger til grunn at kommunens innbyggere skal leve Det gode liv i Tana, hvor trygg oppvekst, gode møteplasser og flerkulturell identitet skal være i fokus. I planen er det vedtatt å Arbeide for å synliggjøre at kommunen er trekulturell/flerkulturell og at Samisk språk og kultur skal synliggjøres og bevisstgjøres som ressurs. 2 1 Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold. 2 Kommuneplanens samfunnsdel 2012-2023 side 36. 4-28-

3 SPRÅKSITUASJONEN I DAG En stor del av innbyggerne i Tana kommune har samisk bakgrunn, og mange snakker eller forstår både samisk og norsk. Gjennomsnittsalderen på samiskspråklige resurspersoner i Tana kommune er høy. Dagens foreldregenerasjon er fremdeles bærere av konsekvenser etter fornorskningen, jfr. St.meld. nr 28 (2007-2008), kap. 3.2, der det slås fast at under fornorskningen ble både samer og nordmenn i lokalsamfunnene preget av en allmenn nedvurdering av det samiske språk, kultur og samfunnsliv og det samiske ble knyttet til noe gammeldags, foreldet og unyttig. 3 Resultatet er at mange av dagens voksne forstår, men ikke snakker samisk. En del av både besteforeldre- og foreldregenerasjonen har mistet det samiske språket helt. Den samiske kulturen og det samiske språket opplever en positiv utvikling. Primærnæringene, både som eneste næring - og i kombinasjon med andre næringer, har bidratt sterkt til det samiske språkets stilling i kommunen vår. I motsetning til andre samiske kommuner, har samisk språk stadig befestet sin rett og sin stilling, særlig takket være næringer som reindrift, fjordfiske og utmarksnæring. Dette har ført til en særegen, sterk samisk språk og kultur. Samisk språk og kultur går hånd i hånd. Når man ønsker å bevare og styrke det samiske språket, er det naturlig å gjøre dette gjennom aktiviteter som er bygget på samisk kultur. Derfor er det naturlig at Tana språksenter også har et viktig ansvar for å styrke samisk kultur. I kommuneplanens samfunnsdel henvises det til rapporten Det gode liv i Tana, der det kommer fram at det også er konkurranse og motsetningsfylte relasjoner mellom innbyggere med samisk, finsk og norsk bakgrunn. Det ser ut til at utfordringene i disse relasjonene er på hell. Det er også tegn på at det flerkulturelle håndteres bedre og med større romslighet og naturlighet blant den yngre delen av befolkningen enn det som er tilfellet blant de eldre. 4 3.1 Samisk på grunnskolene og barnehagene i Tana I grunnskolene i Tana har det de siste årene vært en positiv utvikling når det gjelder opplæring på samisk. Antall elever med samisk som opplæringsspråk på landsplan har gått ned med i overkant av 9 % de siste 5 årene, mens i perioden 2005-2015 gikk antallet ned med nesten 17% 5. Dette viser at nedgangen har avtatt de siste årene. I Tana er antallet elever med samisk som opplæringsspråk økt med 6 % de siste 5 årene, fra 27% til 33% i dag. For 15 år siden var andelen på rundt 21 %. Mange av elevene som har samisk som 1. språk, har både samisk og norsk som morsmål. 3 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-28-2007-2008-/id512814/?ch=3 4 Kommuneplanens samfunnsdel 2012-2023 side 20. 5 Samiske tall forteller 8, Rapport 1, 2015, s. 20, jfr. 2.3.2. Elevtallet for samisk som opplæringsspråk. 5-29-

Alt er likevel ikke positivt. I dag har kun 12 % prosent av elevene har valgt samisk som andrespråk i Tana kommune. Denne andelen var på 21 % for 5 år siden. 88 elever har i dag samisk som førstespråk 6. Høsten 2015 vedtok kommunestyret i Tana å legge ned Sirma oppvekstsenter. Det samiske språket står veldig sterkt i Sirma skole, og det er et betydelig tap for utviklingen av språket at skolen nå nedlegges. Sirma skole har hatt et nært samarbeid med Utsjok skole og dette har ført til at elever fra finsk side og elever fra norsk side har måttet bruke samisk som kommunikasjonsspråk. Dette har vært et veldig viktig tiltak i forhold til å bevare samisk språk. I kommunestyrevedtaket åpnes det for at skolen kan gjenåpnes i fremtiden, og derfor ønsker kommunestyret ikke at skolebygget skal selges før det er vurdert om elevgrunnlaget i fremtiden kan gi mulighet for å gjenåpne oppvekstsenteret. Grenseskolesamarbeidet med Finland skal være en del av den vurderingen. 7 Derfor er det viktig at det hvert år evalueres om elevgrunnlaget i Sirma tilsier at man kan gjenåpne skolen. Når det gjelder barnehagene i Tana kommune, så har det vært en sterk interesse for plass i samiskspråklige barnehager. Alle barn over 1 år som har rett på barnehageplass har i dag plass i barnehage, og i underkant av 40 % av disse har plass i samiskspråklig barnehage. Det er i dag nesten like mange barn i samiskspråklige barnehager i Tana bru som i Tana bru barnehage, som er en norskspråklig barnehage. Kommunen har tre kommunale barnehager med norsk som hovedspråk og en med samisk som hovedmål. I tillegg er det to privateide samiske barnehager i kommunen. Også de norskspråklige barnehagene sliter i forhold til det samiske. Sametinget har sluttet å gi tilskudd til disse barnehagene, og verken Tana bru barnehage eller Austertana barnehage har egne samiske språkarbeidere. Det er likevel viktig at alle barn i kommunen får et visst kjennskap til samisk språk og kultur. 4 UTFORDRINGER Fornorskningen har preget samfunnet i Tana. En stor andel av barna som vokste opp fra midten av 60-tallet og fram til i dag har ikke samisk som naturlig kommunikasjonsspråk. Generasjonen som vokste opp på 60-70- og 80 tallet har i dag selv barn. Flere av disse småbarnsforeldre som har mistet språket sitt, har et sterkt ønske om at deres barn skal kunne lære samisk. Dette er en gledelig og nødvendig utvikling for at det samiske språket skal ha en fremtid i kommunen. Truslene for samisk som et levende språk er, til tross for offentlige forordninger med egen språklov osv., likevel store. Spesielt for barn og ungdom er samisk språk lite til stede i daglige aktiviteter utenom skolen, barnehagen og i hjemmet. Man opplever også en manglende kulturoverføring fra den eldre til den yngre generasjonen, noe som også fører til at språket ikke blir overført fra de eldre til de yngre. For Tana kommune er det i tillegg til de generelle truslene, slik som fraflytting, arbeidsledighet osv. også andre faktorer som for mange oppfattes som trusler for samisk språkutvikling. Her kan nevnes: 6 https://gsi.udir.no/application/main.jsp?languageid=1 7 http://einnsyn.tana.kommune.no/einnsyntana/utvalgsbehandling/showutvalgbehandlingdocument/15670/protokoll 6-30-

få personer som behersker samisk skriftlig blant befolkningen høy gjennomsnittsalder på samiskspråklige ressurspersoner få som behersker samisk skriftlig i kommunal forvaltning manglende kulturoverføring fra den eldre til den yngre generasjonen få ansatte med samisk språkkompetanse i barne- og ungdomsarbeid få elever velger samisk som andrespråk i grunnskolen få arenaer der barn og unge kan snakke samisk utenom hjemmet og skolen manglende kartlegging av samiske fortellinger, termer og joik som fortsatt lever i muntlig tradisjon mangel på samisktalende førskolelærere mangelfull tilbud når det gjelder samisk språk og kultur til barn i norskspråklig barnehage få personer, og da særlig unge, som driver tradisjonell samisk utmarksnæring Helsetilbudet i kommunen er heller ikke likeverdig språklig sett. For kommunen er det en utfordring å få løftet opp det samiskspråklige helsetilbudet, slik at det blir likestilt med det norskspråklige helsetilbudet. Med bakgrunn i denne situasjonen er det for kommunen en utfordring - i alle sektorer og i alle saker - å la Kommuneplanens overordnede mål, med satsing på samisk språk og kultur, ligge til grunn for all kommunal satsing, investering, utbygging og i alle tilbud om fritidsaktiviteter. 5 SAMETINGETS TOSPRÅKLIGHETSMIDLER Sametinget bevilger årlig midler til kommunene slik at de på best mulig måte kan gjennomføre samelovens språkregler. Formålet med tospråklighetsmidlene er å bevare, styrke, fremme og utvikle bruken av samisk språk i offentlig sammenheng. Alle offentlige organ som omfattes av språkreglene, plikter å sørge for at reglene blir fulgt. Hvert organ har dermed et ansvar for å ha kompetent samiskspråklig personell. I 2011 vedtok Sametinget nye tildelingskriterier for tildelingen av tospråklighetsmidlene. Tospråklighetstilskuddet går fra å være kostnadsstyrt til å bli en målstyrt modell med tredelt beregningsgrunnlag for fordeling av tilskuddet til kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk. Modellen består av én basisdel, én betjeningsdel samt én utviklingsdel. Basistilskuddet utgjør 35 % av den totale tospråklighetsrammen til kommunene og fordeles likt mellom forvaltningskommunene. Betjeningsdelen utgjør av 40 % av den totale tospråklighetsrammen til kommunene og fordeles til forvaltningskommunene basert på følgende måleenheter: Antall elever med samisk som førstespråk i grunnskolen (vektlegges 44 %) Antall elever med samisk som andrespråk i grunnskolen (vektlegges 25 %) Antall innmeldte i Sametingets valgmanntall i kommunen (vektlegges 31 %) Utviklingsdelen utgjør 25 % av den totale tospråklighetsrammen til kommunene. Utviklingsdelen reguleres i henhold til aktivitet og gjennomførte tiltak fra år til år, og i 7-31-

henhold til samarbeidsavtaler mellom den enkelte kommune og Sametinget. Denne delen må synliggjøres i kommunens budsjett. 5.1 Samarbeidsavtale med Sametinget I februar 2012 inngikk Tana kommune og Sametinget en samarbeidsavtale om bruken av tospråklighetsmidlene for årene 2012-2015 8. Formålet med denne avtale er å legge forholdene til rette for et varig fast samarbeid mellom Sametinget og Tana kommune i forvaltning av samelovens språkregler. Tana kommune skal legge forholdene til rette for at samene skal kunne bevare og utvikle sitt språk i Tana kommune, og alle har rett til å bli betjent på samisk når de henvender seg til offentlig etat. Grunnlaget for denne samarbeidsavtalen er Samelovens språkregler som skal sikre innbyggerne grunnleggende rettigheter vedrørende bruk og utvikling av samisk språk i Tana kommune. Denne avtalen setter ingen begrensinger i ansvaret etter samelovens språkregler og reglene i sameloven går foran denne avtalen. Avtalen skal heller ikke være til hinder for samarbeid som ikke er nevnt i denne avtalen. Plan for samisk språkutvikling i Tana kommune ligger til grunn for denne avtalen. Sametinget har ved brev til Tana kommune, datert 3.11.2014, bedt om at samarbeidsavtalen om bruken av tospråklighetsmidlene forlenges med ett år, til og med 2015 med mulighet til prolongering av avtalen med ett år dersom det er behov for det. Ifølge artikkel 7 i avtalen og regelverket for tospråklighetstilskudd skal ordningen evalueres og en evaluering er nå i gang, og rapporten skal foreligge i januar 2016. Sametinget ser det som hensiktsmessig at samarbeidsavtalen forlenges inntil rapporten foreligger og har blitt gjennomgått av kommunene og Sametinget i forhold til resultatet. Sametinget ønsker også å ha en dialog med kommunene/fylkeskommunene om det eventuelt skal lages nye avtaler fra 2017. I forhold til dette har Sametinget bedt om at avtalen forlenges ytterligere ett år, til og med året 2016. 6 MÅL FOR SAMISK SPRÅK I DEANU GIELDA TANA KOMMUNE 6.1 Kommunens visjon Det skal være et levende samisk språk og en levende samisk kultur i Tana kommune, og samisk skal være et naturlig bruks- og samhandlingsspråk i kontakt med det offentlige. 6.2 Målgrupper Barn og unge Kommunens ansatte De eldre i kommunen Kommunens innbyggere 8 Samarbeidsavtale mellom Tana kommune og Sametinget om bruken av tospråklighetsmidlene 2012-2015 8-32-

6.3 Hovedmål og delmål Kommunen har tre hovedmål for planperioden. Styrke og videreutvikle samisk språk, kultur og identitet i Tana kommune Synliggjøre og formidle samisk språk og kultur i det offentlige rom. Samisk språk- og kulturforståelse skal likestilles med norsk i all kommunal tjenesteyting og forvaltning i tråd med kap.3 i Sameloven 9. For å nå hovedmålene er det nødvendig med en rekke konkrete delmål og tiltak. Delmålene som følger er hovedsakelig delt inn i to kategorier; delmål som går inn under basis- og betjeningsdelen i Sametingets nye modell for tildeling av tospråklighetsmidlene, og delmål som går inn under utviklingsdelen i nevnte modell. Enkelte tiltak i noen av delmålene kan defineres som tiltak både for basis- og betjeningsdelen og utviklingsdelen, og derfor er noen delmål nevnt i begge kategorier. 6.3.1 Delmål for basis og betjeningsdelen av tospråklighetsmidlene: Samisk skal være det primære kommunikasjonsspråket på Deanu sámeskuvla med tilhørende SFO, Sirma skole (nedlegges høsten 2016) og i de samiskspråklige barnehagene i kommunen De samiske barnehagene skal sikres midler til å kunne ivareta samisk som primært kommunikasjonsspråk Økt antall barn i barnehage/skole hvor samisk er 1.språk Økt antall elever med samisk som 2. språk Alle barn i barnehagen skal kjenne til samisk språk og kultur Foreldre skal få kunnskap om barns rettigheter til opplæring i samisk i barnehage og grunnskole og informasjon om tospråklig oppvekst Økt antall innmeldte i Sametingets valgmanntall i Tana kommune Tospråklig skilting av kommunale kontorer og bygg i tråd med sameloven kap. 3 3-9 Synliggjøre og forplikte bruk av samiske stedsnavn i kommunen i tråd med Lov om stadnamn 9 Samiskspråklige eldre og andre pasienter skal sikres et likeverdig helsetjeneste Den samiske befolkningen skal kunne bruke samisk muntlig og skriftlig ved henvendelser til Tana kommunes avdelinger, virksomheter og institusjoner Samisk og norsk er likestilte språk på kommunale møter Opprettholde tospråklig bibliotektjeneste Øke antall ansatte med kompetanse for å betjene befolkningen på samisk muntlig og/eller skriftlig Sikre et psykiatrisk tilbud på samisk Fortsette med å utvikle kommunens nettsider på samisk 9 http://www.lovdata.no/all/tl-19870612-056-003.html 9-33-

6.3.2 Delmål for utviklingsdelen av tospråklighetsmidlene: Samisk skal være det primære kommunikasjonsspråket på Deanu sámeskuvla med tilhørende SFO, Sirma skole (nedlegges høsten 2016) og i de samiskspråklige barnehagene i kommunen De samiske barnehagene skal sikres midler til å kunne ivareta samisk som primært kommunikasjonsspråk Utvikle og gjennomføre opplæring i samisk språk og kultur og drive språkutviklingsprosjekter Det skal tildeles prosjektmidler til tospråklighetsarbeid Opprettholde samisk barneteater Økt kompetanse i samisk språk blant barn og voksne Samisk språk og kultur skal brukes i ungdomsarbeid spesielt og ved ulike arrangementer for ungdom Utvikle pedagogisk materiell på samisk Motivere bedrifter, lag og foreninger og offentlige virksomheter til å synliggjøre samisk språk og kultur Sikre de eldres rettigheter spesielt og den øvrige befolkningen generelt til å bruke samisk i offentlige institusjoner og legge til rette for at de kan bruke sitt morsmål på en naturlig måte i kontakt med det offentlige Skape arenaer for bruk av samisk språk blant barn og ungdom i Tana i fritiden Stimulere til utviklingsprosjekter innenfor tradisjonell samisk utmarksnæring Skape språkarenaer for den eldre delen av befolkningen Det skal tildeles arrangementsstøtte for arrangering av samefolkets dag 7 NY ORGANISERING AV SPRÅKKONSULENTENE Fra 1.1.2016 ble Informasjons- og serviceavdelingen i kommunen avviklet. Den nye organiseringen innebærer at språkkonsulentene organiseres under personalavdelingen og flytter kontorsted til SEG s lokaler på Miljøbygget. Målet med denne flyttingen er å få til et tettere samarbeid med Tana samiske språksenter, som også holder til i de samme lokalene. Tana samiske språksenter har to ansatte og sammen med kommunens språkkonsulenter, og SEG s ansatte oppnår vi et sterkere språkmiljø og et tettere og bedre samarbeid. Det er inngått en Faglig samarbeidsavtale mellom Tana kommune og Samisk Nærings- og utredningssenter (SEG) fra januar 2016 10. 10 Avtale mellom Tana kommune og Samisk Nærings- og utredningssenter (SEG). 10-34-

8 TILTAK FOR PLANPERIODEN Delmål Tiltak Målgruppe Gjennomføring Ansvar Når Kategori Samisk skal være det primære kommunikasjonsspråket på Deanu sámeskuvla med tilhørende SFO, Sirma skole og i de samiskspråklige barnehagene i kommunen Utdanningsstipend til samiskspråklige lærere og førskolelærere. Tilbud om leksehjelp for de som velger samisk som 1. språk. Kommunens innbyggere Barn og unge Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur Fra Utviklings- 2016 del De samiske barnehagene skal sikres midler til å kunne ivareta samisk som primært kommunikasjonsspråk Kurs for samiskspråklige assistenter og ungdomsarbeidere Tolking på foreldremøter Kommunens ansatte Foreldre med barn i skolen/ barnehagen Deanu giellagáddi (Tana samiske språksenter) Virksomhetsleder 2016 Fra Utviklingsdel Språkkonsulentene Virksomhetsleder 2016 Fra Utviklingsdel Økt antall barn i barnehage/ skole hvor samisk er 1.språk Utarbeide og innføre rutiner for å informere både blivende foreldre og foreldre med små barn Kommunens innbyggere Jordmor Helsesøster Barnehagen Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur Fra Utviklings- 2016 del Økt antall elever med samisk som 2. språk Utarbeide og innføre rutiner for informering av foreldre med små barn Kommunens innbyggere Jordmor Helsesøster Barnehagen Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur Fra Basis- og 2016 betjeningsdel Alle barn i barnehagen skal kjenne til samisk språk og kultur Markering av samefolkets dag Innføre temaet samisk språk og kultur i årsplanene Barnehagebarn Barnehagene Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur Fra Basis- og 2016 betjeningsdel 11-35-

Delmål Tiltak Målgruppe Gjennomføring Ansvar Når Kategori Foreldre skal få kunnskap om barns rettigheter til samisk opplæring i barnehage og grunnskole, og informasjon om tospråklig oppvekst. Innføre rutiner på helsestasjonen om samiskspråklig opplæring og tospråklighet Utarbeide informasjonsmateriell Kommunens innbyggere Kommunens innbyggere Jordmor Helsesøster Barnehagen Tana samiske språksenter sammen med språkkonsulentene Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur Fra Basis- og 2016 betjeningsdel Tana samiske Fra Utviklingsdel språksenter 2016 og språkkonsulentene Gjenopprette det interkommunale språkutviklingssamarbeidet Økt antall innmeldte i Sametingets valgmanntall i Tana kommune. Arrangere GiellaGiella forum Etablere fast årlig GiellaGiella forum i Tana kommune. Søke om støtte til dette fra Sametinget Informasjon om det å være registrert i sametingets valgmanntall Alle brukere av samisk språk Kommunens innbyggere Tana kommune Deanu giellagáddi Deanu giellagáddi i samarbeid med språkkonsulentene Tana kommune Deanu giellagáddi Tana samiske Fra språksenter 2016 og Tana kommune Tana kommune Deanu giellagáddi Basis- og betjeningsdel og utviklingsdel Fra Utviklingsdel 2016 Sikre kommunale virksomheters språkverktøy Opplæring i bruk av samiske fonter og korrekturprogram Kommunalt ansatte Tana kommune Deanu giellagáddi Tana kommune Deanu giellagáddi Fra Basis- og 2016 betjeningsdel Ordbøker og faglitteratur Språkrøkt og språkhjelp på arbeidsplassen Tospråklig skilting av kommunale kontorer og bygg i tråd med sameloven kap. 3 3-9 Den enkelte avdeling sikrer at alle skilt er på begge språk Kommunens innbyggere Bygg- og anleggsavd. Virksomhetsleder 2016 betjenings- Fra Basis- og del 12-36-

Delmål Tiltak Målgruppe Gjennomføring Ansvar Når Kategori Synliggjøre og forplikte bruk av samiske stedsnavn i kommunen i tråd med Lov om stadnamn 9 Samiskspråklige eldre og andre pasienter skal sikres et likeverdig helsetjeneste Skilting av stedsnavn på samisk der det samiske navnet er i bruk Innsamling og offentliggjøring av samisk tradisjonskunnskap og samiske stedsnavn Etablere prosjekt innen samisk helsetjeneste. Infobrosjyre til nye helsepersonell om tospråklig befolkning. Kommunens Innbyggere Kommunens Innbyggere Kommunens Innbyggere Helsepersonell Deanu giellagáddi Utviklingsavdelingen Utviklingsavdelingen Fra Basis- og 2016 betjeningsdel og utviklingsdel Deanu giellagáddi Virksomhetsleder 2016 Fra Utviklingsdel Oppvekst- og kulturutvalget Informasjonsog serviceavdelingen Tana kommune Info- og serviceavdelingen Fra Utviklings- 2016 del Fra Basis- og 2016 betjeningsdel Den samiske befolkningen skal kunne bruke samisk muntlig og skriftlig ved henvendelser til - og i kontakt med Tana kommunes avdelinger, virksomheter og institusjoner Infobrosjyre til nye helsepersonell om tospråklig befolkning. Stimulere til å ta tolkeutdanning Tospråklig kundemottak Tospråklig hjemmeside Den enkelte avdeling utarbeider rutiner for betjening av den samiske befolkning Kommunalt ansatte Kommunalt ansatte Virksomhetsleder 2016 Fra Utviklingsdel Jordmor Helsesøster Lege Øvrig helsepersonell Personalavdelingen Virksomhetsleder 2016 Fra Utviklingsdel Alle Økonomiavd. Virksomhetsleder 2016 betjenings- Fra Basis- og del Alle Kommunens innbyggere og kommunalt ansatte Kommunale avdelinger Språkkonsulentene Virksomhetsleder Fra 2016 Virksomhetsledere Fra 2016 Basis- og betjeningsdel Basis- og betjeningsdel Informere befolkningen om dialogtolking Kommunens innbyggere Jordmor, helsesøster, lege og øvrig helsepersonell Virksomhetsleder 2016 Fra Utviklingsdel 13-37-

Delmål Tiltak Målgruppe Gjennomføring Ansvar Når Kategori Samisk og norsk er likestilte språk på kommunale møter Opprettholde tospråklig bibliotektjeneste Stimulere og motivere til bruk av samisk på kommunale møter Videreføre tilbudet om tospråklig bibliotektjeneste Gi kommunalt ansatte tilbud om opplæring i samisk språk og kulturkunnskap Politikere Kommunens innbyggere Kommunens innbyggere Kommunalt ansatte Kommunestyret Utvalgene Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur Tana samiske språksenter Fra Basis- og 2016 betjeningsdel Fra 2016 del Personalavdeling Virksomhetsleder Virksomhetsledere Fra 2016 Basis- og betjenings- Basis- og betjeningsdel Øke antall ansatte med kompetanse for å betjene den samiske befolkningen på samisk muntlig og/eller skriftlig Den enkelte avdeling utarbeider karriereplan for utvikling av samisk språk og kulturkunnskap Etablere en språkarbeiderstilling som skal ivareta språket både i de samiske og norskspråklige barnehagene. Kommunalt ansatte Barn og unge Virksomhetene Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur Virksomhetsledere 2016 betjenings- Fra Basis- og del Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur Fra Utviklings- 2016 del Kveldskurs 30t. Álgu og Joatkka Kommunalt ansatte Deanu giellagáddi Deanu giellagáddi Fra Utviklings- 2016 del 1 ukes språkbad Alle Sikre et psykiatrisk tilbud på samisk Den enkelte avdeling utarbeider rutiner Kommunens innbyggere Hjelpetjenesten Hjelpetjenesten Fra Basis- og 2016 betjeningsdel Utvikle og gjennomføre opplæring i samisk språk og kultur og drive språkutviklingsprosjekter Tettere samarbeid med Tana Samiske språksenter Drift av /innkjøp til språksenterets bibliotek samisk skjønnlitteratur, samiske lærebøker, samisk faglitteratur, tidsskrifter og andre utgivelser, ordbøker og CD-er. Kommunens innbyggere Kommunens innbyggere Deanu giellagáddi Virksomhets- Fra Utviklingsleder 2016 del Deanu giellagáddi Virksomhets- Fra Utviklingsleder 2016 del 14-38-

Delmål Tiltak Målgruppe Gjennomføring Ansvar Når Kategori Stimulere til utviklingsprosjekter innenfor tradisjonell samisk utmarksnæring Arrangere diverse kurs innen tradisjonell samisk jakt, fiske og høstingskultur Barn, unge og voksne Tana samiske språksenter Hovedutvalg Fra for utmark og 2016 næring Utviklingsdel Informere om, utlyse og tildele prosjektmidler Fortsette finansiering det samiske barneteateret Lag og foreninger Kommunens innbyggere Barn og unge i kommunen Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur Kulturskolen Det skal tildeles midler til tospråklighetsarbeid Videreføre samisk barneteater Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur Utviklingsavdelingen Fra Utviklings- 2016 del 2016 Utviklingsdel Utvikle språkarenaer for barn, unge og voksne. Kommunens innbyggere og kommunalt ansatte Deanu giellagáddi i samarbeid med språkkonsulentene Tana samiske Fra Basis- og språksenter 2016 betjeningsdel og utviklingsdel Økt kompetanse i samisk språk blant barn og voksne Samiskkurs, lyd/bilde tilpassede kurs for fjernundervisning Innbyggere i andre kommuner Tana samiske språksenter Virksomhetsl Fra Utviklingseder 2016 del Samarbeid med den kulturelle skolesekken Barn og unge Kulturskolen Virksomhets- Fra Utviklingsleder 2016 del Samarbeid med Den kulturelle spaserstokken Samisktalende eldre i kommunen Tana frivilligsentral Utviklingsavdeling Fra Utviklings- 2016 del Skape språkarenaer for den eldre delen av befolkningen Samisktalende eldre i kommunen Tana samiske språksenter i samarbeid med Tana frivilligsentral Virksomhets- Fra Utviklingsledere 2016 del Samisk språk og kultur brukes i ungdomsarbeid spesielt og ved ulike arrangementer i kommunen Synliggjøre samisk språk på ungdomsklubben Barn og unge Utviklingsavdelingen Virksomhets- Fra Utviklingsledere 2016 del 15-39-

Delmål Tiltak Målgruppe Gjennomføring Ansvar Når Kategori Skape arenaer for bruk av samisk språk blant barn og ungdom i Tana i fritiden. Skape arenaer for bruk av samisk språk blant barn og ungdom i Tana i fritiden. Utvikle pedagogisk materiell på samisk Motivere bedrifter, lag og foreninger og offentlige virksomheter til å synliggjøre samisk språk og kultur Sikre de eldres rettigheter spesielt og den øvrige befolkningen generelt til å bruke samisk i offentlige institusjoner og legge til rette for at de kan bruke sitt morsmål på en naturlig måte i kontakt med det offentlige. Det skal tildeles arrangementsstøtte for arrangering av samefolkets dag Fortsette med å utvikle kommunens nettsider på samisk Skape samiske språkarenaer for barn og unge Barn og unge Deanu giellagáddi og språkkonsulentene Språkleir for ungdom Barn og unge Deanu giellagáddi og språkkonsulentene Tilrettelegge kursmateriell /utvikle læremidler til språkkurs Produksjon av hefter/bøker og kalender Det skal årlig utdeles en pris for særskilt innsats for synliggjøring og formidling av samisk språk og kultur Den enkelte avdeling utarbeider rutiner Øke bevisstheten om at det er den som ikke behersker samisk språk som har behov for tolk Kompetanseheving i- og sikring av samisk språk og kulturforståelse Bruke utarbeidet frasehåndbok Sikre midler til arrangering av samefolkets dag Kommunens nettsider oversettes Kommunens innbyggere Kommunalt ansatte Barn og unge Deanu giellagáddi sammen med språkkonsulentene Enkeltpersoner, bedrifter, offentlige virksomheter og lag- og foreninger Kommunens innbyggere Kommunalt ansatte Kommunalt ansatte Lag og foreninger Publikum Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur Hjelpetjenesten og hjemmetjenesten Hjelpetjenesten og hjemmetjenesten Hjelpetjenesten og hjemmetjenesten Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur Virksomhets- Fra Utviklingsleder 2016 del Virksomhets- Fra Utviklingsleder 2016 del Virksomhets- Fra Utviklingsleder 2016 del Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur Fra Utviklings- 2016 del Virksomhetsledere 2016 betjenings- Fra Basis- og del Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur Språkkonsulenter Tana kommune Utviklingsdel Basis- og betjeningsdel og utviklingsdel Fra Utviklings- 2016 del Fra Basis- og 2016 betjeningsdel 16 Virksomhetsledere Virksomhetsledere -40-

REFERANSER Avtale mellom Tana kommune og Samisk Nærings- og utredningssenter (SEG). Kommuneplanens samfunnsdel 2008-2019 Samarbeidsavtale mellom Tana kommune og Sametinget om bruken av tospråklighetsmidlene Samiske tall forteller 8, Rapport 1, 2015 St.meld. nr 28 (2007-2008) www.lovdata.no www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-28-2007-2008- /4.html?id=512860 www.samediggi.no 17-41-

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2015/3257-3 Saksbehandler: Ulrikke Ryen Haakonsen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur 6/2016 16.02.2016 Planprogram for rullering av kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg Vedlegg 1 Utkast til planprogram Rådmannens forslag til vedtak Planprogram for rullering av kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2016-2019 godkjennes i henhold til plan- og bygningslovens 11-4 og 11-12 og legges ut til høring. Planoppstart kunngjøres. Saksopplysninger Som grunnlag for arbeidet med revisjon av kommunedelplan er det utarbeidet et forslag til planprogram. Når planprogrammet er vedtatt av formannskapet vil det legges ut til offentlig høring samtidig med melding om oppstart av planarbeidet. Kulturdepartementet setter krav om at alle kommuner må ha en tematisk kommunedel som grunnlag for søknad om spillemidler til idretts-, nærmiljø- og friluftsanlegg. En kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet er et politisk dokument, og er ment å være et styringsredskap for å nå kommunens mål på feltet. Idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv berører de fleste i Tana kommune, og er en viktig del av vår kultur og vårt samfunnsliv. Fysisk aktivitet har stor betydning for barns oppvekst og utvikling, og de positive helsemessige virkninger av det. I det ligger også en politisk føring på økt bolyst og det er tatt høyde for en stedsutviklings ideologi som har betydning for Tana. Motivene for å drive idrett og friluftsliv vil variere. Det er derfor viktig å ha kunnskap om hvilke motiver og behov hver enkelt har for å kunne øke mengden og bedre kvaliteten på fysisk -42-

aktivitet. Dette gjelder like mye barn i lek som personer med spesielle behov, mosjonister og for toppidrettsutøvere. Planperioden for eksisterende kommunedelplan utløper i 2016 og må følgelig fornyes. Vurdering Rådmannen anbefaler at vedlagte planprogram for rullering av kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2016-2019 vedtas i henhold til plan- og bygningslovens 11-4 og 11-12 og at planoppstart kunngjøres. -43-

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2016-2019 Forslag til planprogram Tana Kommune, Utviklingsavdelingen -44-

1. Planprogram Etter plan- og bygningsloven 4-1 skal det for alle regionale planer og for kommuneplaner/kommunedelplaner samt reguleringsplaner som kan ha innvirkning på miljø og samfunn, utarbeides et planprogram. Et planprogram er et verktøy for å styrke tidlig medvirkning og gode planprosesser. Planprogrammet skal avklare rammer og premisser for arbeidet, opplegg for medvirkning, hvilke alternativer som blir vurdert samt klargjøre formålet med planen. Det anbefales at den kommunale delplanen for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg åpner for bred medvirkning og åpne høringsprosesser slik at de aktuelle aktører i kommunen kan medvirke. Planprogrammet settes ut til offentlig gjennomsyn når arbeidet med kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg starter. Gjeldene kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg ble vedtatt i kommunestyret 19.10.12. Kommunens planstrategi angir at planen skal revideres i 2016. Kulturdepartementet krever en slik plan som grunnlag når søknader om spillemidler skal vurderes, og den skal være et grunnlag for prioriteringer og tildeling av spillemidler til idrettsanlegg, nærmiljøanlegg og friluftsområder. 2. Bakgrunn for kommunedelplanen Bakgrunn for kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet er statlig føring om at anlegg det søkes om spillemidler til må være innarbeidet i en kommunal plan. Hensikten med planen er å ha en politisk vedtatt og oppdatert langsiktig plan for utvikling av idrettsanlegg i kommunen. Brukere av planen er i tillegg til politikere, ansatte i administrasjonen, idrettsorganisasjoner og engasjerte innbyggere. Planen må organiseres og presenteres slik at det blir lagt til rette for god løpende resultatvurdering, revidering og rullering. I gjeldene kommunedelplan for 2013-2016 er kulturbygg inkludert, og dette videreføres i ny plan. Tilskuddsordninger til kulturbygg forvaltes av fylkeskommunen og bruker samme søkeportal som spillemiddelordningen. 1-45-

3. Planprosessen 3.1 Fremdriftsplan Hva skal gjøres? Medvirkning/ kommentar Frister/ avtalte møter Forberede sak om planmelding Tana kommune 16. februar 2016 til hovedutvalget for omsorg, oppvekst og kultur HOOK gjør vedtak om oppstart av planen Kunngjøring av oppstart Tana kommune 17. februar 2016 Gjøres gjennom: Annonser i avis Kommunens hjemmeside E-post til lag og foreninger i Tana Oppstartsmøte planprosess Tana kommune Alle lag og foreninger, organisasjoner April 2016 Kartlegging av anlegg og fysisk aktivitet utarbeide skjemaer Frist for innspill om anlegg, bygg og aktivitet som skal i planen Arbeid med planutkast Høringsutkast sendes til lag og foreninger, organisasjoner, enkeltpersoner Innsending av innspill Samle innspill i planutkast. Sende til idrettsrådet, eldrerådet, rådet for funksjonshemmende. ungdomsråd Innsending av spillemiddel søknader prioriteringen skal inn i kommunedelplanen Gjøre ferdig planen ut fra innspillene Tana kommune Skjemaene: Kommunens hjemmeside E-post til lag og foreninger i Tana Posten Lag og foreninger, organisasjoner, enkelt personer Innspillene innarbeides i planen Tana kommune og Tana idrettsråd Tana kommune Krav: minst 6 uker høringsfrist fra utsending Lag og foreninger, organisasjoner, enkelt personer April 2016 Mail 2016 Mai 2016 Uke 22 Uke 32 Tana kommune Uke 34 Lag og foreninger Uke 34 Tana kommune og Tana idrettsråd August 2016 2-46-

Prioritering av søknader om spillemidler Plan inkludert prioriteringer klargjøres og sendes til kommunestyret Sluttbehandling i kommunestyret Tana kommune og September 2016 Tana idrettsråd Tana kommune September 2016 20. Oktober 2016 4. Medvirkning Medvirkning i plan- og beslutningsprosesser er et grunnleggende demokratisk prinsipp. To hovedhensyn ligger til grunn for medvirkning: 1. Deltakelse og demokrati. 2. Bedre resultat av planleggingen. I tillegg kan medvirkning bidra til å sikre gjennomføring ved at motstridende interesser synliggjøres tidlig i prosessen. Høy grad av involvering er en forutsetning for en vellykket planprosess. En god plan er avhengig av at aktuelle målgrupper blir trukket så mye som mulig med i planprosessen. Samtidig bør de som har ansvar for planprosessen styre medvirkningen slik at den gjennomføres med god struktur. Krav om medvirkning er hjemlet i plan- og bygningsloven 5-1 Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte. Kommunen ønsker at medvirkning til kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet og kulturbygg blir ivaretatt gjennom åpen folkemøter, åpen kartlegging gjennom kommunens hjemmeside og åpne høringsrunder. Planprogrammet og utkastet til kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet og kulturbygg sendes til følgende lag og foreninger; idrettslag, bygdelag og andre interesseorganisasjoner i Tana. Av de kommunale (interne) organer som er viktige høringsinstanser er Tana ungdomsråd, eldrerådet og rådet for funksjonshemmede. 3-47-

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2016/252-0 Saksbehandler: Trond Are Anti Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur 7/2016 16.02.2016 Vikarbudsjett 2016 for skoler Rådmannens forslag til vedtak Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur (HOOK) vedtar følgende for vikarbudsjett 2016 for skoler: 1. Vikarbudsjett 2016 for skoler på kr. 250 000 fordeles mellom skolene etter elevtall: Kr. 108 500 Seida skole/ Tanabru skole Kr. 87 500 Deanu sámeskuvla Kr. 36 600 Boftsa oppvekstsenter Kr. 15 100 Austertana oppvekstsenter Kr. 2 300 Sirma oppvekstsenter 2. Beløpene omposteres til skolene fra ansvar «2100 Grunnskole og SFO, felles» når dokumentasjon av vikarkostnader i skolen er mottatt. Ompostering utføres juni 2016 og desember 2016. Saksopplysninger Kommunestyrer vedtok 17.12.2015 i PS 101/2015 om at det settes av kr. 250.000,- til vikarbudsjett for skoler. Det ble vedtatt at Hook fordeler midlene mellom skolene. -48-

Skolene har ikke tidligere hatt faste vikarbudsjett. Skolene har løst behovet for vikar ved å slå trinn sammen eller tatt inn vikar for å dekke bemanning ved fravær. Vikarkostnadene er blitt dekt av virksomheten ved ompostering. Skoler får ikke refundert for følgende fravær: - 16 første dager av sykemelding - Egenmeldingsdager (inntil 24 dager per år) - Velferdspermisjon (inntil 10 dager per år) - Delta på kurs/møtevirksomhet Det er satt av kr. 250 000 til vikarer i skoler. Rådmannen foreslår å fordele midlene mellom skolene etter elevtall. Etter Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) datert 01.10.2015 er det for våren 2016 til sammen 261 elever i skolene i Tana. Det er 110 elever på Seida skole, 88 elever på Deanu sámeskuvla, 41 elever på Boftsa oppvekstsenter, 18 elever på Austertana oppvekstsenter og 4 elever på Sirma oppvekstsenter. Fra 01.08.2016 er det til sammen 252 elever i skolene i Tana. Fordelingen mellom skolene er 114 elever på Seida skole, 93 elever på Deanu sámeskuvla, 33 elever på Boftsa oppvekstsenter, 12 elever på Austertana oppvekstsenter og 0 elever på Sirma oppvekstsenter. Fordeling av kr. 250 000 fordeles mellom våren 2016 og høsten 2016. Fordelingen er beregnet for våren med 7/12 deler og høsten med 5/12 deler. Beløp til fordeling etter denne fordelingsnøkkelen er kr. 145 833,33 for våren 2016, og kr. 104 166,67 for høsten 2016. Ut i fra dette fordeles følgende beløp til følgende skole: Elev vår 2016 7/12 av kr. 250 000 Elev høst 2016 5/12 av kr. 250 000 Totalt 2016 Fordeling avrundet Alle skoler 261 145 833,33 252 104 166,67 250 000,00 250 000,00 Seida skole/ Tanabru skole 110 61 462,32 114 47 123,02 108 585,34 108 500,00 Deanu sámeskuvla 88 49 169,86 93 38 442,46 87 612,32 87 500,00 Boftsa oppvekstsenter 41 22 908,68 33 13 640,87 36 549,56 36 600,00 Austertana oppvekstsentet 18 10 057,47 12 4 960,32 15 017,79 15 100,00 Sirma oppvekstsenter 4 2 234,99 0 0,00 2 234,99 2 300,00 Totalt 261 145 833,33 252 104 166,67 250 000,00 250 000,00 Fordelt vikarbudsjett 2016 for skoler skal dekke vikarkostnader ved fravær i skole. Beløpene omposteres fra ansvar 2100 til skolene i juni 2016 og desember 2016 når dokumentasjon av vikarkostnader i skole er mottatt. Vurdering -49-

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2015/3075-0 Saksbehandler: Trond Are Anti Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur 8/2016 16.02.2016 Kommunestyret 25.02.2016 Fastsette tilskudd til ikke-kommunale barnehager for 2016 Rådmannens forslag til vedtak Tana kommunestyret innvilger Diddi mánáidgárdi kr. 1 958 401 i drifts- og kapitaltilskudd for år 2016 og Giellavealgu mánáidgárdi innvilges kr. 2 647 229 i drifts- og kapitaltilskudd for år 2016. Grunnlag for beregningen er vedtatt tilskuddssats for ikke kommunale barnehager 2016 og antall barn etter oppholdstid fra årsmelding 2015 med telledato 15.12.2015. Saksopplysninger Grunnlag for utregning av tilskuddet er vedtatt sats for kommunale tilskuddet til ikkekommunale barnehager. Følgende ble vedtatt i hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur (HOOK) PS 14/2015 og kommunestyret PS 98/2015: For 2016 fastsettes det kommunale tilskuddet til ikke-kommunale barnehager slik: 1. Driftstilskudd Tilskuddet settes til 100 % av driftskostnadene for en kommunal plass. Dette gir følgende tilskuddssatser: a) Pr heltidsplass for barn under 3 år: Kr 210 694 b) Pr heltidsplass for barn over 3 år: Kr 103 120 2. Kapitaltilskudd Kommunen utbetaler kapitaltilskudd til private barnehager per heltidsplass ut fra barnehagebyggets byggeår. Tilskuddet skal beregnes etter satser fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Satsene er under utarbeidelse, og blir publisert på Kunnskapsdepartementets nettsider når de klare. Tilskuddet beregnes etter nasjonale satser for 2016 pr. heltidsplass. Nasjonale satsen for 2015 pr. heltidsplass var kr. 9 500. 3. Utbetaling Tilskuddet utbetales forskuddsvis hvert kvartal. -50-

Tilskuddet til Diddi- og Giellavealgu mánáidgárdi beregnes på grunnlag av vedtatte tilskuddssatser. Satsen for kapitaltilskudd var ikke fastsatt da tilskuddssatsene ble vedtatt i HOOK PS 14/2015 og kommunestyret PS 98/2015. Følgende tilskuddssatser er for kapitaltilskudd etter byggeår.: Begge barnehagene er bygd før 2007. Det vil si tilskuddssatsen for begge barnehagene er 8 800 kr./plass. Grunnlag for utregning av tilskudd er antall barn etter oppholdstime fra årsmelding 2015 med telledato 15.12.2015. Barnetallet etter oppholdstimer for Giellavealgu mánáidgárdi er: Barnetallet etter oppholdstimer for Diddi mánáidgárdi er: -51-

Utregning av tilskudd til Giellavealgu mánáidgárdi for 2016 er: -52-

Giellavealgu mánáidgárdi har til sammen 2,64 små barna plasser og 18,47 store barn plasser. Dette gir 2 461 451,24 kr. driftstilskudd for 2016 og 185 777,78 kr. kapitaltilskudd for 2016. Totalt 2 647 229,02 kr. i drift- og kapitaltilskudd for 2016. Utregning av tilskudd til Diddi mánáidgárdi for 2016 er: -53-

Diddi mánáidgárdi har til sammen 4,82 små barna plasser og 8 store barn plasser. Dette gir 1 845 565,29 kr. driftstilskudd for 2016 og 112 835,56 kr. kapitaltilskudd for 2016. Totalt 1 958 400,84 kr. drift- og kapitaltilskudd for 2016. Vurdering I tillegg til drift- og kapitaltilskudd, så utbetaler Tana kommune for tapt inntekt til de ikke kommunale barnehagene for søskenmoderasjon, redusert foreldrebetaling på grunnlag av inntekt og gratis kjernetid for foreldrebetaling. Dersom de ikke kommunale barnehagene har enkeltvedtak på spesialundervisning med spesialpedagog og/eller assistent, så dekker kommunen de lønnsutgiftene. Per dags dato har ingen barn i ikke kommunale barnehager enkeltvedtak på spesialundervisning. -54-