Page 1 of 8 Rt-1982-491 (77-82) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1982-03-17 PUBLISERT: Rt-1982-491 (77-82) STIKKORD: Skatteloven 26 i og k. SAMMENDRAG: Direktøren for en bedrift overdro ved et gavebrev sine aksjer i bedriften til et fond hvis formål var å yte hjelp til syke, handicapede og lidende mennesker. Gavebrevet inneholdt også bestemmelser som tok sikte på å sikre bedriften ved å samle aksjene i fondet og knytte dette nær bedriften. Etter en konkret vurdering hvor det ble lagt vekt på bestemmelsene i gavebrevet og de dokumenter som knyttet seg til dette samt hvorledes man faktisk hadde anvendt overskuddet i bedriften, kom Høyesterett til at det vesentlige formål var å sikre bedriftens næringsvirksomhet. Fondet gikk da ikke inn under skattefritaket i skatteloven 26 i eller k, men ble å skattlegge etter 15 b. En dommer hadde særbemerkninger. SAKSGANG: L.nr. 48/1982 PARTER: Oslo kommune (advokat Odd R. Tvedt - til prøve) mot J.E. Isberg's Fond (høyesterettsadvokat Håkon Løchen). FORFATTER: Syvertsen, Skåre, Michelsen, Endresen og justitiarius Ryssdal. Kst. dommer Syvertsen: J. B. Isberg's Fond ble opprettet ved gavebrev av 8. juli 1968. I gavebrevet overdrog direktør J. E. Isberg sine aksjer i Isberg's Bilforretning A/S, Oslo, og i Fram Motor Kompani A/S til J. E. Isberg's Fond (nedenfor kalt Fondet). Fram til 1975 ble Fondet ikke ilignet skatter. For 1976 ble det imidlertid lignet etter en formue stor kr. 6149000 og en inntekt på kr. 258000 ved kommuneskatteligningen og kr. 2621800 ved statsskatteligningen. Den samlede skatt ble etter dette kr. 845590. Skatten for dette år og de senere år er betalt med forbehold. Ligningen ble påklaget til Oslo ligningsnemnd, som i kjennelse av 12. januar 1978 fastholdt ligningen uforandret. Fondet reiste så sak ved Side 492 Oslo byrett og påstod ligningen opphevet. Byretten avsa dom den 26. mars 1980. Dommen har slik domsslutning: «1. Ligningen for inntektsåret 1976 av J. E. Isberg's Fond oppheves. Ny ligning foretas ikke. 2. Oslo kommune v/ ordføreren dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale til J. E. Isberg's Fond kr. 23000,- - tjuetretusenkroner - i saksomkostninger.» Oslo kommune påanket byrettens dom til Eidsivating lagmannsrett, som 10. desember 1980 avsa dom med slik domsslutning: «1. Byrettens dom stadfestes. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Oslo kommune til J. E. Isberg's Fond 9000 - nitusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.» De nærmere omstendigheter ved saksforholdet vil fremgå av de nevnte dommer. Oslo kommune har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. For Høyesterett er fremlagt en rekke nye dokumenter, som jeg nedenfor vil komme tilbake til i den utstrekning de har betydning for resultatet. Den ankende part anfører: Etter gavebrevets punkt 3 har Fondet et veldedig formål. Men dette er ikke det eneste formål Fondet skal tilgodese. Lagmannsretten har riktig tatt som utgangspunkt at når det således foreligger
Page 2 of 8 flere formål, må det foretas en helhetsvurdering for å bringe på det rene hvilket formål som er det viktigste. Men lagmannsretten tar feil når den er kommet til at det er veldedigheten som er hovedformålet. Etter bestemmelsene i gavebrevet og i de avtalene som er opprettet i forbindelse med eller i tillegg til dette, er formålet vesentlig videre enn det lagmannsretten har antatt. Fondet er etter disse bestemmelser knyttet nær til Isberg's Bilforretning A/S. Avtalene tjener først og fremst denne bedrift og Volvo, ikke veldedige formål. Hovedformålet er å holde aksjene i Isberg's Bilforretning samlet og sørge for at denne bedrift får den nødvendige kapital til konsolidering og videre utbygging. Den praksis som er fulgt, og som fremgår av de nye dokumentene for Høyesterett, bekrefter entydig at dette er tilfellet. Fondet går etter dette ikke inn under bestemmelsen i skatteloven 26, punkt i eller k. Fondet er derfor skattepliktig etter skatteloven 15 b. Subsidiært gjør kommunen gjeldende at selv om Fondet skulle gå inn under 26, i eller k, må det være skattepliktig for den formue og inntekt som er nedlagt i den økonomiske virksomhet Fondet driver, jfr. skatteloven 26 k annet ledd. Oslo kommune har nedlagt slik påstand: «Prinsipalt: Ligningen for 1976 av Isbergs fond stadfestes. Subsidiært: Ligningen for 1976 av Isbergs fond oppheves og ny ligning foretas slik at fondet beskattes for sin formue i og inntekt fra Isberg's A/S etter skatteloven 26 k annet ledd. I begge tilfelle: Oslo kommune tilkjennes saksomkostninger for alle retter.» Side 493 Ankemotparten, J. E. Isberg's Fond, mener at lagmannsrettens dom er riktig, og har for Høyesterett påberopt de samme bevis og anførsler som for lagmannsretten. I anledning av anken til Høyesterett anfører Fondet: Det fremgår ikke av gavebrevet eller av de dokumenter som er opprettet i tillegg til dette, at det å eie og besitte aksjene i Isberg's Bilforretning eller i Fram Motor Kompani er prioritert foran det humanitære formål som er nevnt i punkt 3 i gavebrevet. Skulle Fondets interesser komme i strid med de to selskapenes, kan Fondet selge sine aksjer. Fondet har en forkjøpsrett til de aksjer Volvo har i selskapene, men det er opp til Fondets styre om det finner å burde benytte seg av denne rett. Det fremgår av dette at det å beholde aksjene i Isbergs to selskaper samlet, ikke er et hovedformål for Fondet. Når det gjelder den praksis som er fulgt, er å merke at Isberg's Bilforretning A/S i 70-årene har ekspandert meget raskt. Bilsalget økte sterkt i tiden fram til 1975. En følge av dette var at man ikke hadde tilstrekkelig med serviceanlegg. Det var derfor nødvendig å investere 80-90 millioner kroner i et slikt anlegg. For å finansiere dette måtte man begrense utbyttet til A-aksjonærene, noe som også har medført at utdelingene fra Fondet til veldedige formål ikke har vært så store som nettoinntekten av Isberg's Bilforretning A/S i og for seg skulle tilsi. Men det er her ikke noen motstrid mellom Fondets og Isberg's Bilforretning A/S interesser. En forutsetning for at Fondet skal ha noe til utdeling, er at Isberg's Bilforretning A/S har overskudd som kan tilflyte Fondet. Formålet med de store investeringer er nettopp å sikre at firmaet kan drive rasjonelt og få de nødvendige overskudd. Når det gjelder kommunens subsidiære påstand, hevder Fondet at det i denne sak ikke er rom for den betraktning som ligger til grunn for påstanden. Fondets påstand er: «1. Lagmannsrettens dom stadfestes. 2. J. E. Isberg's Fond tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett.» Jeg er kommet til et annet resultat enn de tidligere retter. Ifølge gavebrevets punkt 3 er formålet med Fondet å yte hjelp til syke, handikappede og lidende mennesker, herunder også økonomisk nødlidende personer. Etter punkt 6 er det en forutsetning at Fondet skal beholde aksjene i Isberg's Bilforretning A/S, dog slik at styret skulle ha salgsrett hvis spesielle forhold tilsa det. Det fremgår av punkt 7 at Fondet har forkjøpsrett til de aksjer Volvo har i selskapene, og etter punkt 8 er det et vilkår at de avtaler J. E. Isberg hadde inngått med Volvo skulle
Page 3 of 8 være bindende for Fondet. Disse bestemmelser i gavebrevet viser at hensikten med opprettelsen av Fondet ikke bare fremgår av formålet som er angitt i punkt 3, men at formålet også har vært å sikre bedriften J. E. Isberg's Bilforretning A/S ved å samle aksjene i Fondet og knytte dette nært til selskapet. Spørsmålet i saken er om det er dette som er det vesentlige formål, eller om det som her er nevnt må stå tilbake for det ideelle formål i Side 494 punkt 3. Ved den vurdering som må foretas for å avgjøre dette spørsmål, må det være riktig ikke bare å se på de formelle bestemmelser, men også hvorledes man faktisk har anvendt overskuddet i Isberg's Bilforretning A/S i de forskjellige år. Jeg finner det etter dette nødvendig å gjennomgå de bestemmelser som kan ha betydning i denne forbindelse i de dokumenter og avtaler som har tilknytning til gavebrevet. Disse bestemmelser må så sammenholdes med måten de er praktisert på, og som følger av Isberg's Bilforretning A/S regnskaper. Jeg nevner i denne forbindelse at det som nytt for Høyesterett er fremlagt regnskapsoversikter som er tilstrekkelige til at man kan danne seg et bilde av den praksis som har vært fulgt. Gavebrevet er som nevnt av 8. juli 1968. Den 11. juli samme år ble det mellom Isberg's Bilforretning A/S, Fram Motor Kompani A/S, Fondet og Volvo inngått en såkalt «management»- avtale. Samme dag ble det mellom Fondet, J. E. Isberg, Isberg's Bilforretning A/S og Fram Motor Kompani A/S på den ene side og Volvo på den annen side inngått en kontrakt med nærmere bestemmelser i tilknytning til management-avtalen (Volvo-avtalen). Denne kontrakt er den 21. desember 1971 avløst av en ny avtale mellom Fondet, Fram Motor Kompani A/S og AB Volvator (aksjeeier-avtalen). Endelig nevner jeg Fondets vedtekter, som er av 30. april 1973. I 1971 tegnet AB Volvator 200 B-aksjer i Isberg's Bilforretning A/S. Denne del av aksjekapitalen er på 4 millioner kroner. A-aksjene er senere oppskrevet. Ifølge forklaring fra formannen i Fondets styre, høyesterettsadvokat Carsten Mellbye, er aksjekapitalen i Isberg's Bilforretning A/S (nå Isberg's A/S) kr. 10,750000. Fondet har A-aksjer for 5,4 millioner kroner, og AB Volvator for 1,350 millioner kroner. Volvator har alle B-aksjene, for 4 millioner kroner. Av aksjekapitalen har Fondet 50,3% og Volvator 49,7%. Av stemmene i generalforsamlingen har Fondet 75% og Volvator 25%. Etter dette er således Fondet hovedaksjonær i Isberg's A/S. Imidlertid fører management-avtalen med Volvo (Volvator) til at Fondet får en mindre innflytelse i Isberg's A/S enn en hovedaksjonær vanligvis har. Jeg viser til management-avtalens punkt III, hvoretter Volvo fra J. E. Isberg's død overtar den administrative, økonomiske, tekniske og organisatoriske ledelse av Isberg's Bilforretning A/S og Fram Motor Kompani A/S. Oppgaven for Volvo skulle omfatte alle vesentlige deler av virksomheten. Det er imidlertid etter min oppfatning ikke riktig at Fondet er rent passiv aksjonær, som ikke har noen reell innflytelse på selskapets virksomhet. Jeg viser her først til at Fondet har 75% av stemmene på generalforsamlingen. I denne forbindelse er også sammensetningen av styrene i Isberg's A/S og i Fondet et viktig moment. J. E. Isberg oppnevnte selv det første styre i Fondet med seg selv som formann. Ifølge Fondets vedtekter 5 skal styremedlemmene ikke velges. Styret skal supplere seg selv. Det er videre bestemt at som styremedlemmer fortrinnsvis bør utpekes personer med tilknytning til Isberg-selskapene. Ser man på den faktiske sammensetning av styret i Fondet fra 1968 til 1979, vil det fremgå at styremedlemmene enten også er i Side 495 styret for Isberg's A/S, eller på annen måte ansatt i eller var knyttet til dette selskapet. I og med at det delvis er de samme personer som er bestemmende i de to styrer, måtte man vente at det ble Isberg's A/S interesser som ville bli tilgodesett, og at hensynet til de veldedige formål har måttet underordne seg disse interesser. Det er i saken opplyst at Fondet har lånt ut 3 millioner kroner til Isberg's A/S. Jeg legger ikke stor vekt på dette lånet. Fondet må gjøre sine midler inntektsbringende, og pantelånet i Isberg's A/S skiller seg ikke ut som noen spesielt dårlig plassering.
Page 4 of 8 Etter Volvo-avtalen av 11. juli 1968 skulle minst 52 % av netto-overskuddet i Isberg's Bilforretning A/S tilbakeholdes i selskapet til konsolidering og videre utbygging. Av de gjenværende 48% - det vil i realiteten si inntil 48% - skulle 32% stilles til disposisjon for slike allmennyttige formål som Fondets representanter i Isberg's styre utpekte, mens 16% skulle tilfalle Volvo. På disse punkter er det foretatt vesentlige endringer i aksjeeier-avtalen av 21. desember 1971. For det første har AB Volvator tegnet B-aksjer for til sammen 4 millioner kroner. B-aksjene skal ha rett til 7% kumulativt utbytte, og prosentsatsen stiger med netto-overskuddet. Av resten skal minst 52% tilbakeholdes i selskapet. Deretter heter det: «Den gjenværende del av nettooverskuddet kan disponeres som utbytte på A-aksjene.» Det er i denne avtale ikke nevnt noen minsteprosentandel for A-aksjene. Ved dette er heller ikke Fondet sikret noen andel. Det er i virkeligheten opp til de personer som sitter i styret for Isberg's A/S og som delvis er de samme som sitter i styret for Fondet, å avgjøre om Fondet skal få noe av netto-overskuddet, og i tilfelle hvor meget. Det avgjørende for min vurdering er følgende: Det som preget selve opplegget av de disposisjoner som J. E. Isberg foretok i 1968, var at aksjene i Isberg's Bilforretning A/S skulle holdes samlet, og at aksjeinteressene skulle forvaltes med sikte på å sikre at bedriften kunne fortsette forretningsvirksomheten på beste måte. Det ideelle formål som er angitt i gavebrevets punkt 3, er ikke direkte sikret gjennom utbyttereglene. I den opprinnelige avtale av 1968 var det som nevnt et element av utbyttesikring, men utbyttereglene var allerede da nokså ubestemte. Og fra 1971 har reglene om anvendelsen av netto-overskuddet ikke gitt noen sikkerhet for at Fondet - og dermed det ideelle formål - ville bli tilgodesett gjennom utdeling av utbytte på Fondets aksjer. Jeg tar så for meg hvorledes netto-overskuddet, slik dette er definert i aksjeeieravtalen, er fordelt i årene 1975 til 1980. Saken gjelder ligningen for 1976. Fondet har imidlertid lagt frem regnskapsoversikter for tidsrommet 1975 til 1980, og jeg finner det riktig nedenfor å gjengi også tallene for tiden etter 1976, idet de kaster lys over det som ble foretatt i 1976. I 1975 var netto-overskuddet kr. 9543000. Herav gikk kr. 480000 til B-aksjonærene og kr. 2955000 til A-aksjonærene. Fondets utdelinger utgjorde kr. 698151. I 1976 var netto-overskuddet kr. 5910000. B-aksjonærene fikk kr. 360000 og A-aksjonærene kr. 1545000. Fondet delte ut kr. 790798. Side 496 I 1977 var netto-overskuddet kr. 1635000. B-aksjonærene fikk kr. 280000, A-aksjonærene fikk intet utbytte. Fondet delte ut kr. 526366. I 1978 var netto-overskuddet kr. 17384000. Til B-aksjonærene gikk kr. 400000, A-aksjonærene fikk kr. 675000. Fondet delte ut kr. 416294. I 1979 var netto-overskuddet kr. 14252000. B-aksjonærene fikk kr. 480000 og A-aksjonærene kr. 1012000. Fondet delte ut kr. 366223. Endelig viser tallene for 1980 et netto-overskudd på kr. 6161000. B-aksjonærene fikk også dette året kr. 480000, mens A-aksjonærene ikke fikk noe utbytte. Fondet delte ut kr. 462762. Som det vil fremgå av denne oppstilling, er utbyttet til A-aksjonærene, og dermed også det beløp som er overført til Fondet, blitt vesentlig lavere enn det synes å fremgå av aksjeeieravtalen. Dette skyldes ifølge Fondets prosessfullmektig at Isberg's A/S utbyttepolitikk helt er bestemt av at styret i Isberg's A/S har vurdert dette rent forretningsmessig og har handlet som selskapet bare hadde ordinære aksjonærer. Styret har funnet det nødvendig å foreta utbyggingen av serviceanleggene på Økern, og har valgt å finansiere denne utbyggingen blant annet ved å redusere utbyttet til A- aksjonærene og hermed til Fondet vesentlig, eller helt å sløyfe å utdele slikt utbytte. Det opplyses at dette også vil få betydning for selskapets utbyttepolitikk i tiden fremover. Jeg nevner i denne sammenheng at utbyggingen på Økern gjorde det nødvendig å oppta lån. I forbindelse med garanti for låneopptakene ønsket Volvo å kjøpe A-aksjer, slik at Volvo fikk 51% av disse. Isberg s A/S styre med tilslutning av Fondet fant det imidlertid så viktig å holde aksjene samlet
Page 5 of 8 at det heller gav avkall på utbytte for A-aksjene. I de årene jeg ovenfor har gjennomgått har det i virkeligheten vært motstridende interesser mellom Fondets ideelle formål og det formål å utbygge firmaet Isberg's A/S. I denne interessekollisjon er det det ideelle formål som har måttet vike. Fondet må etter dette sies å tjene flere formål, men det vesentlige formål har vært å holde aksjene i Isberg's A/S samlet og sikre næringsvirksomheten for dette selskapet på beste måte. Fondet går da ikke inn under skatteloven 26 i eller k, og blir å skattlegge etter 15 b. Ligningen blir å stadfeste. Anken har ført frem. Etter det opplyste er beskatning av stiftelser som J. E. Isberg's Fond først tatt opp i 1976. Saken berører prinsipielle spørsmål, og har budt på tvil. Jeg finner etter dette at saksomkostninger ikke bør tilkjennes, verken for Høyesterett eller de tidligere retter. Jeg stemmer for denne Dom: Ligningen for inntektsåret 1976 av J. E. Isberg's Fond stadfestes. Saksomkostninger tilkjennes ikke. Dommer Skåre: Jeg er kommet til samme resultat som førstvoterende, men finner det i motsetning til ham ikke nødvendig å gå inn på Side 497 selskapets overskuddsdisponering i de senere år. Det jeg legger vekt på, er det førstvoterende har pekt på når det gjelder selve opplegget. Som førstvoterende nevner, var det J. E. Isbergs forutsetning at aksjeinteressene skulle holdes samlet, og fondets interesser blir forvaltet av personer som i annen sammenheng skal tjene selskapets interesser. Hvor det oppstår motstrid mellom fondets interesser i å få midler til utdeling, og selskapets interesse og behov for ekspansjon, konsolidering og kapitaltilførsel, kan fondets interesser ved et slikt opplegg bli skadelidende. Som påvist av førstvoterende har ikke vedtektene utbytteregler som garanterer fondets humanitære formål i slike tilfeller. Dommer Michelsen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende, dommer Syvertsen. Dommer Endresen og justitiarius Ryssdal: Likeså. Av byrettens dom (hjelpedommer Marta Aarnes): - - - Saksøkeren har bl.a. anført: Ligningen antas å være uriktig fordi Fondet må anses som en mild stiftelse. Slike stiftelser er fritatt for å betale skatt av annet enn økonomisk virksomhet som de måtte drive, jfr. skatteloven 26 i) og k), annet ledd. Da Fondet ikke driver noen økonomisk virksomhet, kan det ikke beskattes for noen formue eller inntekt. Formålet med Fondet er i henhold til gavebrevet av 8. juli 1968 «å yte hjelp til syke, handikappede og lidende mennesker (voksne og barn) herunder også økonomisk lidende personer. Fondets formål omfatter også oppfostring og utdannelse av slike personer, samt forskning som tar sikte på å hjelpe personer i den nevnte kategori.» Fondets formue består av utestående fordringer og aksjer i Isberg's Bilforretning A/S, Oslo, samt Fram Motor Kompani A/S, Oslo. Å oppebære inntekter av disse aktiva representerer ikke noen form for økonomisk virksomhet. Det forhold at Isberg's Bilforretning A/S og Fram Motor Kompani A/S driver økonomisk virksomhet, har ikke noen betydning ved bedømmelsen av om Fondet driver slik virksomhet. Gavebrevet inneholder ellers regler som regulerer forholdet til Volvo-konsernet som Isbergselskapene hadde vært representant for. Det har vært forutsetningen at samarbeidet med Volvo-konsernet skulle være en varig ordning, noe som er kommet til uttrykk i gavebrevets pkt. 6 hvor det heter: «Det er min forutsetning at Fondet beholder de under punkt 1 nevnte aksjer bortsett fra de som er nevnt under punkt 5, dog således at styret skal ha rett til å selge aksjene såfremt spesielle forhold medfører at styret finner det riktig å selge aksjene helt eller delvis...» I gavebrevet ble det også oppnevnt et styre for Fondet som ble overlatt å utarbeide vedtekter for
Page 6 of 8 fondet. De vedtekter som gjelder i dag er datert 30. april 1973. Forholdet mellom Isbergselskapene, Fondet og Volvo-konsernet er videre regulert i 2 kontrakter, den ene, en managementsavtale datert 11. juli 1968 og en avtale mellom aksjeeierne av 21. desember 1971. J. E. Isberg døde i 1974 og «management»-avtalen trådte i kraft fra det tidspunkt. I henhold til hovedavtalen av desember 1971, pkt. 7, består styrene i Isberg's Bilforretning A/S og Fram Motor Kompani A/S av 5 personer, hvorav 3 utpekes av AB Volvator og 2 av Fondet. Side 498 Ved den managementsavtale som er inngått med Volvo-konsernet, er det etablert et forhold slik at Fondet bare kan anses som en rent passiv aksjonær, som ikke har noen reell innflytelse på den næringsdrift selskapene driver. Det vises i denne forbindelse til avtalens III og V hvor det bestemmes: «III. «Management». Volvo overtar fra det avtalte tidspunkt den administrative, økonomiske, tekniske og organisatoriske ledelse av Isberg's Bilforretning A/S og Fram Motor Kompani A/S med datterselskaper, dog ikke Isbergs Bilforretning, Hønefoss A/S. Det tilsiktes å gi Volvo det ansvar og den myndighet som efter aksjeloven og praksis tilligger adm. direktør og dennes nærmeste medarbeidere. Oppgaven for Volvo omfatter dermed alle vesentlige deler av virksomheten. Volvo påtar seg å yde kompetent, faglig ledelse på de respektive felter av virksomheten, og å lede selskapene efter sunde forretningsmessige prinsipper. Virksomheten skal, under hensyntagen til hva lovgivning og vanlig god forretningsskikk tilsier, være rettet på økonomisk overskuddsmaksimalisering...» Videre i avtalens pkt. V: «V. «Mislighold og voldgift.» Kontrakten er uoppsigelig fra fondets og selskapenes side, medmindre Volvo under utøvelsen av sin ledelse alvorlig krenker sine plikter i henhold til avsnitt III....» Av disse bestemmelser fremgår det at Fondet til tross for sin store aksjemajoritet i selskapene er avskåret fra å drive noen aktiv økonomisk virksomhet gjennom sin aksjebesittelse. Fondet opptrer heller ikke som noe hjelpeorgan for selskapene slik at det bærer utgifter som normalt hører hjemme i selskapene. Når en del av Fondets likvide midler har vært plassert som lån til selskapene, henger dette sammen med at selskapene har kunnet betale en høyere rente enn det en kunne oppnå i bank. Dette har vært den eneste grunn som har bestemt denne plasseringen. Det er veldedigheten som karakteriseres i Fondet, ikke aksjene. --- Retten skal bemerke: Fra Fondets opprettelse i 1968 og inntil inntektsåret 1976 har det vært ansett som en mild stiftelse som var skattefri i henhold til skatteloven 26 i). Ligningsnemnda kom til et annet resultat når det gjaldt ligningen for inntektsåret 1976. Ved kjennelse av 12. januar 1978 ble det fastslått at Fondet måtte ansees som skattepliktig for hele sin formue og inntekt, jfr. skatteloven 15 b. Ved vurderingen av om Fondet er en «mild stiftelse», som er skattefri i medhold av skatteloven 26 i), legger retten vekt på hva som er det primære formål for Fondet. Dette synes klart å fremgå av 4 i Fondets vedtekter «å yte hjelp til syke, handicappede og lidende mennesker ---». I de siste 10 årene er det også delt ut 4 millioner kroner. Spørsmålet er imidlertid om Fondet også har erverv til formål og at dette etter hvert er blitt det dominerende element for Fondet slik at det må anses skattepliktig. Ved den management-avtale som trådte i kraft ved Isbergs død i 1974, er det etablert et forhold mellom Fondet og Isberg's Bilforretning slik at Fondet er en rent passiv aksjonær, som ikke har noen reell innflytelse på den næringsdrift Volvo driver. Retten finner således å måtte legge vekt på den detaljerte management-avtale som bl.a. sier at Volvo fra Isbergs død overtar den
Page 7 of 8 administrative, økonomiske, tekniske og organisatoriske ledelse av Isberg's Bilforretning A/S og Fram Motor Kompani A/S. Av Side 499 styret på 5 medlemmer i Isberg's Bilforretning, er 2 utpekt av Fondet. Retten antar at de detaljerte bestemmelser i management-avtalen viser at Fondet til tross for sin store aksjemajoritet er avskåret fra å drive noen aktiv økonomisk virksomhet gjennom sin aksjebesittelse. Retten antar videre at Fondet heller ikke opptrer som noe hjelpeorgan for selskapene slik at det bærer utgifter som normalt skal dekkes av selskapene. Retten antar ikke at den omstendighet at Fondet har plassert midler som lån til selskapene, kan endre veldedighetsformålet til ervervsformål. Grunnen til Fondets lån i selskapene er oppgitt å være at disse har kunnet betale en høyere rente enn i bank. Retten er etter dette og på bakgrunn av en totalvurdering kommet til at Fondet er en «mild stiftelse» og som sådan ikke skattepliktig, jfr. skatteloven 26 i). Ligningen for inntektsåret 1976 av Fondet blir derfor å oppheve og ny ligning foretas ikke. --- Av lagmannsrettens dom (lagdommerne Christian Borchsenius, Georg Lund og ekstraordinær lagdommer Lars L.Abée-Lund): Ved gavebrev av 8. juli 1968 opprettet direktør J. E. Isberg et fond som skulle yte hjelp til syke, handikappede og lidende mennesker, herunder også økonomisk nødlidende personer. Fondet ble organisert som en stiftelse under navnet J. E. Isberg's Fond ved at giverens samtlige aksjer i Isberg's Bilforretning A/S, senere endret til Isberg's A/S, og Fram Motor Kompani A/S på bindende måte ble overdratt til fondet mot et vederlag på kr. 1,000000,- som skulle betales så snart fondets likvide stilling ville tillate dette. Vederlaget ble skaffet til veie ved at fondet solgte 15 aksjer i Isberg's Bilforretning A/S og 100 aksjer i Fram Motor Kompani A/S til AB Volvator, et selskap i Volvokonsernet, for kr. 2,000000,- i henhold til avtale inngått av giveren i forbindelse med fondets opprettelse. Fondet har senere overtatt den aksjepost som Fram Motor Kompani A/S hadde i Isberg's A/S, slik at fondet i 1976 var eier av 80% av selskapets A-aksjekapital, hvortil var knyttet 75% av stemmene på selskapets generalforsamling. Isberg's A/S er en betydelig bilforhandler som forestår salg av biler produsert av Volvo. Fram Motor Kompani A/S driver for tiden ingen virksomhet. Saksforholdet for øvrig er nærmere referert i byrettens dom, idet saken står i samme stilling som for byretten --- Lagmannsretten er i likhet med byretten kommet til at J. E. Isberg's Fond er en mild stiftelse som ikke er skattepliktig, og er stort sett enig med byretten i dens vurderinger. Det kan ikke være tvilsomt at den hjelp og støtte som fondet etter sin uttrykkelige formålsbestemmelse skal yte, tilgodeser slike ideelle interesser som er vanlig for milde stiftelser, og at fondet derfor går inn under den skattefritakelse som følger av skatteloven 26, første ledd bokstav i, hvis dette er fondets eneste formål. Spørsmålet er imidlertid om fondet også tilgodeser andre formål på en slik måte at fondet mister sin karakter av en mild stiftelse. Det må her foretas en helhetsvurdering, slik byretten har gjort. Et viktig punkt ved denne vurdering er at fondet, etter forutsetningene i gavebrevet, så vidt mulig skal beholde giverens aksjer i vedkommende selskaper, jfr. gavebrevets pkt. 6 (fondets vedtekter 9). Fondet er også tillagt en utløsningsrett til de aksjer i selskapene som i sin tid ble solgt til AB Volvator, en utløsningsrett som er prioritert foran utdeling til de veldedige formål, jfr. Side 500 gavebrevets pkt. 7 (vedtektenes 11). I samme forbindelse kan også nevnes aksjonæravtalens pkt. 9 hvoretter selskapet skal beholde navnet Isberg så lenge fondets og/eller Volvos interesser er knyttet til det. For J. E. Isberg har det tydeligvis vært et ønske å søke å bevare bedriften, hans livsverk, etter hans død ved at aksjene ble beholdt samlet på en hånd. Fondet kan sies å være et egnet instrument til dette. Lagmannsretten mener imidlertid at det ikke er riktig å se aksjebesittelse - og derigjennom utøvelse av eierfunksjoner i bedriften - som et hovedformål for fondet eller som et eget selvstendig formål atskilt fra det humanitære formål som er fastsatt i gavebrevet. Skal det humanitære formål med en stiftelse eller et fond kunne realiseres, må midlene foreligge på en måte som sikrer så vel kapitalens eksistens som dens avkastning i fremtiden. Plasseringen av
Page 8 of 8 midlene kan av giveren helt overlates til fondets styre, men det er ikke uvanlig at giveren selv treffer beslutning om dette, enten ved å utelukke visse typer plassering eller ved positivt å gi anvisning på den måte midlene skal anbringes. Om giveren overdrar aksjer til en stiftelse med et ideelt formål, med bestemmelse om at aksjene ikke skal avhendes, må forvaltningen av aksjene derfor sees som en integrert del av realiseringen av det ideelle formål. Dette må også gjelde hvor overdragelsen gjelder en vesentlig del av aksjene i et foretagende, selv om dette gir fondsstyret en mulighet for å utøve innflytelse på ledelsen av foretagendet. Å la skatteplikten være avhengig av graden av innflytelse vil skape usikkerhet på et rettsfelt hvor behovet for klarhet og forutberegnelighet er særlig fremtredende. Lagmannsretten kan derfor ikke være enig med ligningsnemnden i at et fond som er hovedaksjonær i et næringsdrivende selskap, uten videre må bedømmes som om det selv hadde eiet driftsmidlene direkte. I nærværende tilfelle er særlig å merke at gjennom avtalene med AB Volvator har Volvo overlatt den organisatoriske, økonomiske, administrative og tekniske ledelse av Isberg's A/S, samtidig som AB Volvator kan utpeke 3 av styrets medlemmer. Fondet har derfor vesentlig mindre innflytelse på driften av selskapet enn en hovedaksjonær vanligvis har. På denne bakgrunn kan det forhold at personer med tilknytning til Isberg-selskapene fortrinnsvis bør utpekes som medlemmer av fondsstyret, ikke antas å ha noen avgjørende betydning, og det samme gjelder fondets stemmerett på selskapets generalforsamling. Man slutter seg til byrettens karakteristikk av fondet som en rent passiv aksjonær, som ikke har noen reell innflytelse på den virksomhet som selskapet driver. Et moment som med atskillig vekt kan tale for at en stiftelse må sies å ha erverv til formål, er når stiftelsen er innrettet slik at en vesentlig del av avkastningen skal sikre vedkommende bedrifts økonomiske basis eller brukes til oppgaver som direkte tjener bedriftens interesser. Lagmannsretten kan imidlertid ikke se at J. E. Isberg's Fond har noe slikt siktepunkt, selv om adgangen til øke grunnkapitalen og til å overføre en del av den disponible avkastning til utdeling i et senere år, vil kunne gi midler til utlån til Isberg s A/S. I 9 i fondets vedtekter heter det bl.a.: «De øvrige fondsmidler anbringes etter de samme regler som gjelder for offentlige stiftelser, dog således at midlene kan utlånes, også til Isberg's Bilforretning A/S og Fram Motor Kompani A/S, mot pant i fast eiendom med garanti fra norsk forsikringsselskap.» I kraft av denne bestemmelse hadde Isberg's A/S et 7 1/2 % pantelån i fondet ved utløpet av 1976. Lagmannsretten er enig med byretten i at dette lån er så Side 501 vidt regulært at fondet derved ikke kan sees som et hjelpeorgan for selskapet. Retten legger i denne forbindelse avgjørende vekt på de betydelige beløp som fondet har utbetalt i de 10 år det har eksistert, og som viser at det humanitære formål i høyeste grad har vært reelt. Alt i alt finner lagmannsretten det ikke tvilsomt at fondets formål og virksomhet har et overveiende humanitært preg, uansett de momenter som kan sies å trekke i annen retning, og at fondet derfor må karakteriseres som en mild stiftelse i skatteloven forstand. ---