HARDANGERVIDDA VILLREINUTVAL ANALYSE AV FELLING OG KONTROLLKORT 9 Fellingsresultat Kvoter og fordeling av felte dyr Kommunevis felling fordelt på dato Radiomerkede simler områdebruk i jakta Overføring av kort Innlevering / utfylling av kontrollkort Felling av bukk i brunst Kalve- og strukturtellinger 199-9 Kvoter og felling 1978-9 Utarbeidet for av Svein Erik Lund
FELLING HARDANGERVIDDA 9 Kommune kalv /s&u/fritt dyr/totalt Kalv hann Kalv hunn 1 ½ bukk 1 ½ simle Bukk Simle TOTALT Vinje 83/13/71/284 27 16 29 7 54 59 192 Nore og Uvdal 82/122/7/274 7 2 4 4 15 29 61 Ullensvang 6/88/46/194 7 13 8 3 17 29 77 Eidfjord 66/99/57/222 14 4 5 7 26 33 89 Tinn 64/96/54/214 12 5 15 6 26 29 93 Ulvik 17/25/14/56 1 1 1 1 4 7 15 Odda 54/8/46/18 15 16 28 51 1 Hol /31/18/69 2 7 4 8 11 46 Aurland 1/3//4 1 1 2 Rollag 1/2/1/4 1 1 1 2 Totalt 45/675/375/ 15 85 65 76 3 178 25 684
1998 1999 1 2 5 6 7 8 9 %-fordeling felte dyr KVOTER OG FORDELING AV FELTE DYR Tabell 1: Prosentvis fordeling av felte dyr årene 1999-9 Type dyr 9 8 7 6 5 2 1 1999 Kalv 22, 19,9,9 15,4 13,6 22,6 22,6,5 21,4 Ungdyr 15,5 17,8 12,7 15,4 13,3 15,9 16,3 15, 19,7 Simle 36,5 37,5 29,2 28,6 22,8 35,6 35,4 36,2 38,8 Bukk 26, 24,8 37,3 4,6 5,3 25,9 25,7 28,3,1 Kvote 1.5 1.5 1.8 3.5 2.5 2.5 5. 11.5 11.5 % fridyrkort 25% 25% 35% 35% 4% 3% 25% % 15% Fordelingen av felte dyr (tab. 1 og fig. 1) holdt seg relativt stabil i perioden 1998-2. Dette på tross av forskjeller i kvotestørrelse, korttyper, jaktforløp og kalvetilvekst. I 5-7 ble det en vesentlig forandring i fordelingen av de forskjellige kategoriene dyr. Andel bukk i uttaket fikk en kraftig økning, mens andel simler og kalv ble redusert sammenliknet med tidligere år. Denne endringen var ventet som følge av økt andel fridyrkort i kvoten (4% i 5, 35% i 6 og 7), samt at det f.o.m. 5 ble innført egne kalvekort slik at antall simlekort ble kraftig redusert. For eksempel ble det både i 2 og 5 utstedt 2.5 kontrollkort. Den reelle kvoten var imidlertid vesentlig forskjellig da det i 2 var kalvekort inkludert i alle simlekortene, mens det var egne kalvekort i 5. I 5 var det 875 s/u-kort (35%), mens det i 2 var hele 1.75 s/u-kort (7%) og tilsvarende antall kalvelapper på disse kortene. Reduksjonen i andel frie dyr i kvoten høsten 8 og 9 (25%) resulterte i en lavere andel voksen bukk i uttaket, noe som var tilsiktet. 5 45 4 Kalv Simle Bukk 35 3 25 15 Figur 1: Prosentvis fordeling av felte dyr årene 1998-9
Avskyting av bukk Andel fridyrkort i kvoten var i perioden 1994 1999 på 15%, med unntak i 1997 hvor andelen var nede på %. Årene, 1 og 2 ble andel fridyrkort i kvoten økt til hhv. %, 25% og 3%. Avskytingen disse årene viser at fordelingen av felte dyr har vært stabil, på tross av relativt store variasjoner i total kvote, andel simlekort og kalvekort. Det synes å være en klar sammenheng mellom andel fridyrkort i kvoten og fordeling av felte dyr. Fordeling av felte dyr kan i stor grad styres gjennom andel fridyrkort i tildelingen. Med 15% fridyrkort i kvoten har andel voksen bukk blant felte dyr ligget stabilt rundt %. Økningen av andel fridyrkort i perioden 5 7 førte til en økning i bukkeandelen blant felte dyr, med tilsvarende reduksjon i simleandelen. I 5 og 6 / 7 ga en kvotetildeling på h.h.v. 4% og 35% fridyrkort h.h.v. 5% og 41%/37% voksen bukk i uttaket. En reduksjon av andel frie dyr i kvoten til 25% i 8 og 9 ga et redusert uttak av voksen bukk blant felte dyr, noe som var forventet og ønskelig. En økning av fridyrandelen synes å gi en sikker respons gjennom økt andel voksne bukker blant felte dyr. Hvor stor økningen blir variere imidlertid. Dette er trolig avhengig av hvordan avskytingen fordeles over villreinområdet. Det synes å være en tendens til at desto dårligere jakta er i en kommune, desto større overvekt av voksne bukk blant felte dyr, selv om dette ikke alltid er tilfelle. Kommuner med relativt dårlig jakt og høy andel felte bukk drar normalt opp snittet for vidda totalt. Ved en gitt andel fridyrkort i kvoten synes andelen voksne bukk blant felte dyr å øke ved dårlig jakt og minke ved god jakt. Bukk 26 % Kalv 22 % Ungdyr 15 % Simle 37 % Figur 2: Fordeling av felte dyr høsten 9.
1995 1996 1997 1998 1999 1 2 5 6 7 8 9 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 1 2 5 6 7 8 9 Strukturutvikling Som en del av strategien med å redusere stammen og begrense tilveksten ble avskytingen i perioden 1994-1999 dreid mot simler og det var en overvekt av hunndyr blant felte dyr. Dette endret seg i perioden - 2 hvor kjønnsfordelingen i uttaket var 5 : 5 (tab. 2, fig. 4). I 5 ble det gjort et valg ved kvotefastsettingen om å øke avskytingen av bukk i forhold til simler. Dette resulterte i hele 65% hanndyr i uttaket. For å redusere uttaket av hanndyr ble andel bukk i kvoten redusert noe i 6 og 7. Disse to årene ble det felt h.h.v. 6% og 59% hanndyr (fig. 3). I årene 5-7 ble det for første gang siden 1978 felt flere voksne bukker enn simler. Den økte avskytingen av hanndyr i forhold til hunndyr var forventet å gi noe utslag i stammens struktur. Strukturtellingene viser også en reduksjon i andel voksen bukk og en økning i andel simler. At det store uttaket av hanndyr og voksne bukker ikke har gitt større utslag i strukturen enn det tellingene viser skyldes nok det forhold at bestandsveksten demper virkningene og at det trolig er noe flere hannkalver enn hunnkalver ved jaktstart (fig. 5). Ved kvotefastsettingen i 8 og 9 var det et mål om å få et jevnere kjønnsuttak og ikke ytterligere redusere bukkeandelen. Andel frie dyr i kvoten ble redusert og avskytingen viser at jevn kjønnsfordeling ble oppnådd. Under strukturtellingen i 9 ble det funnet % voksen bukk 3,5 år og eldre. Gjennom redusert uttak av bukk de to siste årene har en klart å opprettholde en god bukkeandel. Hunn 51 % Hann 49 % Figur 3: Kjønnsfordeling felte dyr 9. Tabell 2: Kjønnsfordeling hos felte dyr i perioden 1994 9. 9 8 7 6 5 2 1 1999 1998 1994-97 Hanndyr 49 49 59 6 65 52 49 49 45 43 44 Hunndyr 51 51 41 4 35 48 51 51 55 57 56 65 6 55 5 Hunn Hann 65 6 55 45 5 4 35 45 Figur 4: Kjønnsfordeling felte dyr. Figur 5: Kjønnsfordeling blant felte kalver. Viser %-andel hannkalv.
.aug 22.aug 24.aug 26.aug 28.aug 3.aug 1.sept 3.sept 5.sept 7.sept 11.sept 13.sept 15.sept 17.sept 1 21.sept 23.sept 25.sept 27.sept 2 Felte dyr KOMMUNEVIS FELLING FORDELT PÅ DATO 5 4 3 Felling fordelt på den enkelte dag, samlet for hele villreinområdet. Feil med gps
.aug 24.aug 28.aug 1.sept 5.sept 13.sept 17.sept 21.sept 25.sept 2.aug 24.aug 28.aug 1.sept 5.sept 13.sept 17.sept 21.sept 25.sept 2 Ant. felte dyr Ant. felte dyr.aug 24.aug 28.aug 1.sept 5.sept 13.sept 17.sept 21.sept 25.sept 2.aug 24.aug 28.aug 1.sept 5.sept 13.sept 17.sept 21.sept 25.sept 2 Ant. felte dyr Ant. felte dyr.aug 25.aug 3.aug 4.sept 14.sept 1 24.sept 2.aug 24.aug 28.aug 1.sept 5.sept 13.sept 17.sept 21.sept 25.sept 2 Ant. felte dyr Ant. felte dyr Ved jaktstart var mye dyr samlet nord for Kvenna i Vinje og østover til Mårfjorden i Tinn. Noe dyr var det også i Vinje sør for Kvenna, samt sør i Nore og Uvdal. Mot slutten av august trakk dyra vestover mot Hordaland og sto lenge langs fylkesgrensa. Hovedtyngden ble imidlertid stående nord og vest i Vinje det meste av september, selv om noe dyr kom inn i Odda, Ullensvang og Eidfjord. Fellingen i Hordalands-kommunene ble således bra med tanke på at de hadde relativt lite dyr innenfor et lite areal i kort tid. 18 16 14 12 8 6 4 2 VINJE 18 16 14 12 8 6 4 2 ODDA 25 TINN ULLENSVANG 15 14 12 5 8 6 4 2 NORE OG UVDAL EIDFJORD 18 16 14 12 8 6 4 2 18 16 14 12 8 6 4 2
RADIOMERKEDE SIMLER OMRÅDEBRUK I JAKTA Perioden -25. august Perioden 11-. september Perioden 26-31. august Perioden 21-3. september Perioden 1-. september
OVERFØRING AV KORT Da ikke alle jegere påfører fellingssted på kontrollkortets bakside er det ikke mulig eksakt å fastslå hvor mange dyr som er felt ved overføring til annet vald. Det er imidlertid mulig å anslå minimums- og maksimumsandel av dyr som er felt ved overføring til annet vald. (tab. 3). Tabell 3: Kommunevis oversikt over overføring høsten 9. Fremstilt som %-andel kort som var felt etter overføring av alle innleverte kort og %-andel av kort felt etter overføring av kort hvor fellingssted var angitt. Tilsvarende tall for 8, 7, 6, 5, 2 og 1999 i parentes. Andel kort m/ overf. av kort med påført fellingssted Kommune Andel kort m/ overf. av alle kort Nore og Uvdal 42% (3 58 49 3 36) 62% (58 89 38 57 37 89) Tinn 1 14% (? 28 14 19 11 ) 52% (? 49 64 36 54) Vinje 19% (1 9 14 7 9) 32% (19 21 25 17 12 19) Odda 12% (29 21 13 24) 3% (71 35 35 19 27 78) Ullensvang % ( 18 28 25 6 23) 38% (53 42 53 38 12 56) Eidfjord 12% (22 22 19 23 6 16) 31% (69 45 4 39 15 78) Hele vidda 28% (29 26 17 17 13 23) 58% (57 5 34 3 23 51) Min. andel dyr felt på annet vald Maks. andel dyr felt på annet vald 1 Tinn kommune er ett vald og det er her benyttet jaktfelt, dvs. utmarkslaga som enhet. I 8 var få kort påført fellingssted samt veldig varierende påføring av hvilket jaktfelt kortet utstedt/overført til gjorde det umulig å vurdere omfanget av eventuell overføring mellom jaktfelt / vald. Av 322 kort med påført fellingssted var 154 dyr felt etter overføring til annet vald. Av disse var 124 dyr felt etter overføring til vald i annen kommune. Av de 32 dyra som ble felt på kort fra vald i Hol kommune var 24 kort påført fellingssted. Ut fra andre opplysninger vet en imidlertid at alle 32 dyr er felt etter overføring til vald i andre kommuner. 5 er felt i Nore og Uvdal, 8 er felt i Tinn og 19 er felt i Vinje. Av de 15 dyra som ble felt på kort fra vald i Ulvik kommune var 9 dyr felt på Ullensvang statsallmenning og 5 dyr på Øvre Numedal statsallmenning. Ett kort var ikke påført verken fellingssted eller overføring så dette dyret kan være felt i Ulvik. For hele vidda er mellom 28% og 58% av alle felte dyr felt etter overføring til annet vald. Trolig er den reelle andelen dyr felt på annet vald nærmere 28% enn 58%.
INNLEVERING / UTFYLLING AV KONTROLLKORT For at villreinutvalet skal ha mulighet til å innhente mye av de opplysningene som fremkommer av denne rapporten er det helt avgjørende at alle kontrollkort som det er felt dyr på blir levert inn. Stort sett blir innleveringen god, men det varierer hvor strukturerte de enkelte valda er når det gjelder innsamling og systematisering av egne kort/fellingsresultat, noe som medfører ekstra arbeid. Tabell 4: Kommunevis oversikt over andel av brukte kontrollkort som er levert inn. Andel av brukte kontrollkort innlevert Kommune 9 8 7 6 5 2 Nore og Uvdal 97 % 96 % 91 % 92 % 95 % 91 % Tinn 93 % 99 % 96 % % 97 % 85 % Vinje 97 % 99 % 98 % % 96 % % Odda % 99 % 96 % 98 % % % Ullensvang 97 % 99 % 97 % 99 % 99 % 96 % Eidfjord 92 % 94 % 98 % % 93 % 92 % Hele vidda 96 % 97 % 96 % 98 % 97 % 96 % Når det gjelder utfylling av kontrollkortets bakside (fellingssted osv.) har dette lenge holdt seg rundt 5%. Tabell 5 viser andel kort i den enkelte kommune som er påført valdnummer for hvor dyret er felt. Tabell 5: Kommunevis oversikt over hvor stor andel av kontrollkorta hvor fellingssted (vald nr.) var påført kontrollkortets bakside. Andel av innleverte kort hvor fellingssted (vald nr.) er påført Kommune 9 8 7 6 5 2 Nore og Uvdal 64 % 52 % 65 % 53 % 86 % 83 % Tinn 27 % 29 % 28 % 3 % 3 % 22 % Vinje 59 % 5 % 42 % 57 % 61 % 51 % Odda 39 % 41 % 62 % 56 % 51 % 56 % Ullensvang 52 % 35 % 44 % 53 % 65 % 48 % Eidfjord 39 % 33 % 47 % 48 % 6 % 46 % Hele vidda 49 % 42 % 48 % 5 % 58 % 51 % 1 Tinn kommune er ett vald og det er her benyttet jaktfelt, dvs. utmarkslaga som enhet. Kort som det er felt dyr på er brukt og skulle således vært korrekt utfylt. Generelt er det få kort som mangler underskrift fra rettighetshaver, mens noe flere kort mangler underskrift fra jeger (jf. tabell 6). Når kort skal overføres fra det vald kortet er tildelt og til et annet vald, skal det foreligge skriftlig tillatelse. Det skal være skriftlig tillatelse fra både avgivende og mottakende vald. På kortet er det egne rubrikker som kan benyttes til dette. I tabell 6 er det angitt hvor mange kort fra den enkelte kommune som mangler utførselstillatelse og/eller innførselstillatelse. Dette ut fra de kort der en vet at dyret er felt på annet vald enn det vald kortet opprinnelig er utstedt på. Det er imidlertid viktig å huske at slike tillatelser kan foreligge på eget ark, så selv om dette ikke er påført kortet så kan det formelle være i orden.
Tabell 6: Kommunevis oversikt over hvor mange kort som mangler underskrift fra grunneier eller jeger, samt mangler påført tillatelse til utførsel fra valdet og/eller innførsel til nytt vald. Antall kort som mangler: Kommune Grunneiers sign. 1) Jegers sign. 1) Utførselstillatelse Innførselstillatelse Nore og Uvdal Ingen Ingen 3 av 34 av 34 Tinn 2 11 1 av 8 1 av 8 Vinje Ingen 5 13 av 36 9 av 36 Odda Ingen 7 8 av 14 13 av 14 Ullensvang Ingen 7 6 av 15 15 av 15 Eidfjord Ingen 2 6 av 27 11 av 27 Ulvik 9 1 9 av 15 Ingen Aurland Ingen Ingen Ingen Ingen Hol Ingen Ingen 2 av 32 Ingen Rollag Ingen Ingen Ingen Ingen 1) Antall av alle innleverte kort. 2) Antall av de kort der en vet at dyret er felt på annet vald enn det valdet kortet er utstedt på. På oppsummeringsmøtet i 6 etterlyste flere vald et eget område på kontrollkortet for påføring av returadresse slik at jegerne lettere kunne returnere kortet til riktig vald. Dette ble ordnet på kontrollkortet i 7, 8 og 9, men er lite benyttet. Selv ikke av de valda som har etterlyst denne muligheten. FELLING AV BUKK I BRUNST I etterkant av jakta i 8 var det avisoppslag og innslag på radio om jegere som i slutten av jakta felte voksne bukker i brunst. Villreinutvalet oppfordret derfor i 9 jegerne om ikke å felle voksen bukk etter. september. Dette ble gjort gjennom egen henstilling på fridyrkortet. Av 69 dyr som ble felt etter. september var 15 stk. voksne bukker. Anmodningen ble slik ikke fulgt av alle.