Det bør tas hensyn til nasjonale og/eller WHO-retningslinjer for forebygging av rabies.

1. LEGEMIDLETS NAVN Rabipur Pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning Vaksine mot rabies til mennesker (fremstilt i cellekultur) 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Etter rekonstituering inneholder 1 dose (1 ml): Rabiesvirus** (Flury LEP stamme, inaktivert)... 2,5 IE ** Dyrket på cellekultur av kylling-embryoceller For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1 3. LEGEMIDDELFORM Pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning. Rekonstituering av det hvite, frysetørrede pulveret i den klare og fargeløse væsken gir en klar, fargeløs oppløsning. 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner a) Preeksposisjonell profylakse (før mulig risiko for eksponering for rabies). b) Posteksposisjonell profylakse (etter kjent eller mulig eksponering for rabies). Det bør tas hensyn til nasjonale og/eller WHO-retningslinjer for forebygging av rabies. 4.2 Dosering og administrasjonsmåte Dosering Anbefalt enkeltdose er l ml intramuskulært i alle aldersgrupper. Når tilgjengelighet av vaksine gjør det mulig, anbefales det at samme type cellekultur- fremstilt vaksine brukes gjennom hele forløpet av pre- eller posteksposisjonell vaksinasjon. Det er imidlertid av kritisk betydning for posteksposisjonell profylakse at man holder fast ved det anbefalte skjemaet, selv om en annen type cellekultur-fremstilt vaksine må brukes. PREEKSPOSISJONELL PROFYLAKSE Basisvaksinasjon Hos tidligere ikke-vaksinerte personer består primær preeksposisjonell profylakse av tre 1 ml doser gitt på dag 0, 7 og 21 eller 28. Boosterdoser Behovet for serologisk testing med jevne mellomrom for tilstedeværelse av antistoff 0,5 IE/ml (vurdert ved Rapid Focus-Fluorescent-hemmingstesten) og vaksinasjon med boosterdoser bør vurderes i henhold til offisielle anbefalinger. Følgende er generelle anbefalinger: Undersøkelse for nøytraliserende antistoff med 6 måneders mellomrom anbefales vanligvis hvis risikoen for eksponering er høy (f.eks. laboratoriepersonale som jobber med rabiesvirus). 1

Hos personer som vurderes å ha vedvarende risiko for eksponering for rabies (f.eks. veterinærer og deres assistenter, feltarbeidere, jegere), bør en antistoffundersøkelse vanligvis gjøres minst annethvert år, eller med kortere mellomrom avhengig av den antatte grad av risiko. I de ovennevnte tilfellene bør en boosterdose gis hvis antistofftiteret faller under 0,5 IE/ml. Alternativt kan boosterdoser gis med en offisielt anbefalt frekvens uten forutgående antistoffundersøkelse, avhengig av den antatte risikoen. Erfaring viser at det vanligvis er nødvendig med boosterdoser hvert 2. 5. år. Rabipur kan brukes til boostervaksinasjon etter tidligere vaksinasjon med rabiesvaksine fremstilt på humane diploide celler. POSTEKSPOSISJONELL PROFYLAKSE Posteksposisjonell behandling bør starte så snart som mulig etter eksponering og bør også inkludere lokal sårbehandling på inokulasjonsstedet for å redusere risikoen for infeksjon. Offisielle retningslinjer bør sjekkes vedrørende riktige tiltak for å forebygge infeksjon (se også pkt. 4.4). Tidligere fullvaksinerte personer: For WHO-eksponeringskategori II og III, og for kategori I-tilfeller med usikker klassifisering av eksponering (se Tabell l under), bør to doser av 1 ml gis, én på dag 0 og én på dag 3. I enkelttilfeller kan skjema A (se Tabell 2 under) brukes hvis siste dose med vaksine ble gitt for mer enn to år siden. Tabell 1: Vaksinasjonsskjema for ulike typer av kontakt, eksponering og anbefalt posteksposisjonell profylakse (WHO 2004) Kategori Type kontakt med et mistenkt eller Eksponerinstype Anbefalt posteksposisjonell profylakse bekreftet rabies-smitteførende husdyr eller viltlevend dyr (a), eller dyr utilgjengelige for laboratorie undersøkelser I Berøring eller fôring av dyr Slikking på intakt hud Berøring av kontaminert dyreåte med intakt hud Ingen Ingen, hvis pålitelig hendelsesforløp er tilgjengelig. Ved upålitelig beskrivelse av hendelsesforløp, behandle i henhold til skjema A (se Tabell 2). II Napping av utildekket hud Mindre klor eller risp uten blødning Slikking på skadet hud Berøring av kontaminert dyreåte med skadet hud Vaksinen gis umiddelbart (b). Avslutt behandlingen hvis dyret forblir friskt i løpet av en observasjonsperiode på 10 dager c) eller hvis dyret er påvist negativt for rabies i et pålitelig laboratorie ved bruk av relevante diagnostiske undersøkelser I tilfeller hvor man er usikker og/eller ved eksponering i et høyrisikoområde, gis vaksine og rabiesimmunglobulin som i skjema B (se Tabell 2). III Ett eller flere transdermale bitt eller klor, slikking på skadet hud Kontaminasjon av slimhinne med spytt (dvs. slikking) Eksponering for flaggermus d) Berøring av kontaminert dyreåte med slimhinne eller fersk hudskade Alvorlig Rabiesimmunglobulin og rabiesvaksine gis umiddelbart (b) som i skjema B (se Tabell 2). Avslutt behandlingen hvis dyret forblir friskt i løpet av en observasjonsperiode på 10 dager c) eller hvis dyret er påvist negativt for rabies i et pålitelig laboratorie ved bruk av relevante diagnostiske undersøkelser. a) Eksponering for gnagere, kaniner og harer krever sjelden eller aldri spesifikk anti-rabies posteksposisjonell profylakse. b) Hvis en tilsynelatende frisk hund eller katt i eller fra et lavrisikoområde settes under observasjon, kan situasjonen berettige at igangsettelse av behandling utsettes. c) Denne observasjonsperioden gjelder kun for hund og katt. Bortsett fra i tilfeller av utrydningstruede arter, bør andre dyr som mistenkes å ha rabies avlives, og vevsprøver bør undersøkkes for rabies-antigener ved bruk av relevante laboratorieundersøkelser. d) Posteksposisjonell profylakse bør vurderes når det har vært kontakt mellom menneske og flaggermus, med mindre den eksponerte personen kan utelukke et bitt eller klor, eller eksponering av en slimhinne. Personer som ikke er vaksinert eller har usikker vaksinasjonsstatus Avhengig av WHO-kategori som er gitt i Tabell 1, kan behandling i henhold til skjema A eller B (se Tabell 2 under) være nødvendig for personer som ikke er vaksinert fra før, eller som har fått færre enn 3 vaksinedoser, eller som har fått vaksine med usikker styrke.

Tabell 2: Posteksposisjonell profylakse av personer uten eller med usikker immunstatus Skjema A Skjema B Vaksinasjon etter eksponering er nødvendig Vaksinasjon og rabiesimmunglobulin etter eksponering er nødvendig Én injeksjon Rabipur i.m. dag: 0, 3, 7, 14, 28 (5-doseskjema) Eller En dose Rabipur gis i høyre og en dose i venstre deltamuskel på dag 0, og en dose settes i deltamuskelen dag 7 og 21 (2-1-1 skjema). Hos små barn skal vaksinen gis i lårene. * Merk produsentens instruksjoner vedrørende bruk Gi Rabipur som i skjema A + l 20 IE/kg kroppsvekt humant rabiesimmunglobulin (HRIG)* samtidig med første dose Rabipur. Hvis HRIG ikke er tilgjengelig ved første vaksinasjon, må det gis innen 7 dager etter første vaksinedose. Pasienter med redusert immunforsvar og pasienter med spesiel høy risiko for å få rabies For pasienter med redusert immunforsvar, mange sår og/eller sår i hodet eller på andre svært innerverte områder eller ved forsinket behandlingsstart, anbefales det at: - Dag 0, 3, 7, 14 og 28 immuniseringsskjemaet brukes i disse tilfellene. - To doser vaksine kan gis på dag 0. Det vil si at en enkeltdose på 1 ml vaksine skal injiseres i høyre og en annen enkeltdose i venstre deltamuskel. Hos små barn gis en dose i den anterolaterale delen av hvert lår. Kraftig immunsupprimerte pasienter utvikler ikke nødvendigvis en immunologisk respons etter vaksinasjon mot rabies. Rask og riktig sårbehandling etter en eksponering er derfor nødvendig for å forebygge død. I tillegg skal rabiesimmunglobulin gis til alle immunsupprimerte pasienter med kategori II og III sår. Hos pasienter med redusert immunforsvar skal antistofftiter måles 14 dager etter første injeksjon. Pasienter med titer under 0,5 IE/ml skal gis to tilleggsdoser vaksine samtidig og så snart som mulig. Ytterligere kontroller av antistofftiter skal foretas, og ytterligere doser med vaksine gis ved behov. I alle tilfeller må vaksinasjonsskjemaet følges nøyaktig som anbefalt, til og med i de tilfeller hvor pasienten ikke møter til behandling før lang tid er gått etter eksponering. Administrasjonsmåte Vaksinen skal gis intramuskulært i deltamuskelen eller i lårets anterolaterale del hos små barn. Vaksinen må ikke gis intraglutealt. Vaksinen må ikke gis intravaskulært (se pkt. 4.4). 4.3 Kontraindikasjoner Posteksposisjonell profylakse Det er ingen kontraindikasjoner for vaksinasjon når posteksposisjonell profylakse er indisert. Personer som vurderes å ha risiko for en alvorlig overfølsomhetsreaksjon, bør imidlertid få en alternativ type rabiesvaksine hvis et passende preparat er tilgjengelig (se også pkt. 4.4 vedrørende tidligere overfølsomhetsreaksjoner). Preeksposisjonell profylakse Rabipur bør ikke gis til personer med tidligere alvorlig overfølsomhetsreaksjon overfor noen av innholdsstoffene i vaksinen. Vær oppmerksom på at vaksinen inneholder polygelin og rester av kyllingproteiner, og kan inneholde spor av neomycin, klortetracyklin og amfotericin B (se også pkt. 4.4). Vaksinering bør utsettes hos personer med akutt febersykdom. Lett infeksjon er ikke en kontraindikasjon for vaksinasjon. 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler Som med andre vaksiner bør relevant medisinsk behandling være tilgjengelig for umiddelbar bruk for det sjeldne tilfellet av en anafylaktisk reaksjon overfor vaksinen.

Tidligere allergi overfor egg eller en positiv hudtest på ovalbumin indikerer ikke nødvendigvis at en person vil være allergisk overfor Rabipur. Imidlertid bør ikke personer som har hatt en alvorlig overfølsomhetsreaksjon overfor egg eller eggprodukter få vaksinen som preeksposisjonell profylakse. Slike personer bør ikke få vaksinen som posteksposisjonell profylakse med mindre en passende alternativ vaksine ikke er tilgjengelig. I slike tilfeller skal alle injeksjoner gis med tett oppfølging og med fasiliteter for akuttbehandling tilgjengelig. Likeledes bør ikke personer som har hatt en alvorlig overfølsomhetsreaksjon overfor noen av de andre innholdsstoffene i Rabipur slik som polygelin (stabilisator), amfotericin B, klortetracyklin eller neomycin (som kan være til stede som rester), få vaksinen som preeksposisjonell profylakse. Vaksine bør ikke gis til slike personer som posteksposisjonell profylakse med mindre en passende alternativ vaksine ikke er tilgjengelig. I slike tilfeller bør det tas forholdsregler som over. Må ikke gis intravaskulær. Hvis vaksinen utilsiktet gis i en blodåre, øker risikoen for bivirkninger, inkludert sjokk. Etter kontakt med dyr som mistenkes for å være bærere av rabies, er følgende prosedyrer viktige (ifølge WHO 1997): Akutt sårbehandling For å fjerne rabiesvirus skal såret straks rengjøres med såpe, skylles grundig med vann og påføres alkohol (70%) eller jodoppløsning. Hvis mulig skal bittskader ikke sutureres, eller bare sutureres løst, for å sikre at sår ikke spriker. Tetanusvaksinering og administrasjon av rabiesimmunglobulin Tetanusprofylakse skal gis ved behov. Når bruk av rabiesimmunglobulin er indisert, bør så mye av den anbefalte dosen av humant rabiesimmunglobulin (HRIG) som anatomisk mulig appliseres så dypt som mulig i og rundt såret. Resten skal gis intramuskulært i en kroppsdel lengre unna vaksinasjonsstedet, helst intraglutealt. For detaljerte opplysninger se SPC og/eller pakningsvedlegg for HRIG. 4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon Pasienter med redusert immunforsvar, inkludert de som får immunsuppressiv behandling, oppnår ikke nødvendigvis en tilstrekkelig respons på rabiesvaksinen. Det anbefales derfor at antistoffrespons overvåkes hos slike pasienter og tilleggsdoser gis ved behov (se pkt. 4.2 for detaljer). Bruk av rabiesimmunglobulin kan være nødvendig for behandlingen, men kan også svekke effekten av rabiesvaksine som er gitt samtidig. Det er derfor viktig at rabiesimmunglobulin gis kun én gang i forbindelse med behandling av hver risikoeksponering og at man alltid følger nøye anbefalt dose. Andre essensielle inaktiverte vaksiner kan gis samtidig med Rabipur. Forskjellige injiserbare inaktiverte vaksiner bør administreres på forskjellige injeksjonssteder. 4.6 Graviditet og amming Ingen skadelige effekter i forbindelse med bruk av Rabipur under graviditet er påvist. Selv om det ikke er kjent om Rabipur går over i morsmelk, er ingen skadelige effekter påvist hos barn som ammes. Rabipur kan gis til gravide eller ammende kvinner når posteksposisjonell profylakse er nødvendig. Vaksinen kan også brukes som preeksposisjonell profylakse under graviditet og hos ammende kvinner hvis den mulige nytten vurderes å oppveie mulig risiko for foster/nyfødt. 4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner Vaksinen antas ikke å påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. 4.8 Bivirkninger

I kliniske studier var de vanligst rapporterte bivirkningene smerte på injeksjonsstedet (30 85%; hovedsakelig smerte på grunn av injeksjon) eller indurasjon på injeksjonsstedet (15 35%). De fleste reaksjonene på injeksjonsstedet var ikke alvorlige og forsvant 1 2 døgn etter injeksjonen. Videre ble følgende bivirkninger observert i kliniske studier og/eller i tiden etter markedsføring: Standard system organklasse Frekvens Bivirkninger Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet Hjertesykdommer Sykdommer i blod- og lymfatiske organer Sykdommer i øre og labyrint Øyesykdommer Nevrologiske sykdommer* Hudsykdommer Forstyrrelser i immunsystemet Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett Gastrointestinale sykdommer Svært vanlige >1/10 Mindre vanlige >1/1000, <1/100 Sjeldne >1/10,000, <1/1000 Svært sjeldne <1/10,000 Sjeldne >1/10,000, <1/1,000 Sjeldne >1/10,000, <1/1,000 Svært sjeldne <1/10,000 Svært sjeldne >1/10,000 Smerter, reaksjoner og indurasjon på injeksjonsstedet, hevelse på injeksjonsstedet Asteni, diffust ubehag, feber, frysninger, tretthet, influensalignende sykdom, erytem på injeksjonsstedet Svimmelhet Sirkulatoriske reaksjoner (som palpitasjoner eller hudrødme) Lymfadenopati Vertigo Synsforstyrrelser Hodepine Parestesier Neurologiske reaksjoner (som parese eller Guillain-Barrés syndrom) Utslett Allergiske reaksjoner (som anafylaksi, bronkospasmer, ødem, urtikaria eller kløe), serumsyke-lignende symptomer Myalgi, artralgi Gastrointestinale reaksjoner (som kvalme eller abdominale smerter) * Statistisk er det ingen indikasjoner på økende frekvenser av primære manifestasjoner eller utløste anfall av autoimmune sykdommer (f.eks. multippel sklerose) etter vaksinasjon. Det kan imidlertid ikke helt utelukkes at i enkelte tilfeller kan vaksinasjon utløse en episode hos pasienter med tilsvarende genetisk predisponering. Ifølge nåværende vitenskapelige kunnskap forårsaker ikke vaksinasjon autoimmune sykdommer. 4.9 Overdosering Ingen symptomer på overdose er kjent. 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5.1 Farmakodynamiske egenskaper

ATC-kode: J07B G01 Preeksposisjonell profylakse I kliniske studier med personer som ikke var vaksinert fra før, oppnådde nesten alle de vaksinerte et beskyttende antistofftiter ( 0,5 IE/ml) innen dag 28 fra starten av en serie på tre injeksjoner av Rabipur gitt intramuskulært i henhold til anbefalt skjema. Da antistofftitere gradvis avtar, er det nødvendig med boosterdoser for å opprettholde antistoffnivåer over 0,5 IE/ml. Imidlertidig, i kliniske studier er det påvist et beskyttende antistoffnivå to år etter vaksinasjon i 100% av dem som er vaksinerte uten at en boosterdose er gitt. I kliniske studier ga en boosterdose av Rabipur en 10 ganger eller høyere økning av geometrisk gjennomsnittstiter (GMT) innen dag 30. Det er også vist at personer som tidligere var vaksinert med human diploidcellevaksine (HDCV), utviklet en rask anamnestisk respons når de fikk en boosterdose med Rabipur. Hos et begrenset antall (n = 28) undersøkte personer er vedvarende antistofftitere vist 14 år etter vaksinasjon. Behov og tidspunkt for boosterdose bør likevel vurderes fra person til person, og være i samsvar med offisielle retningslinjer (se også pkt. 4.2). Posteksposisjonell profylakse I kliniske studier var nøytraliserende antistoffer ( 0,5 IE/ml) til stede hos 98% av pasientene innen 14 dager og hos 99 100% innen 28 38 dager etter vaksinasjon med Rabipur var gitt etter WHO-anbefalt skjema med fem intramuskulære injeksjoner av 1 ml på dag 0, 3, 7, 14 og 28. Administrasjon av humant rabiesimmunglobulin (HRIG) eller heste (equin) rabiesimmunglobulin (ERIG) samtidig med første dose av rabiesvaksine ga en liten nedgang i GMT, men dette ble ikke ansett som klinisk relevant. 5.2 Farmakokinetiske egenskaper Ikke relevant. 5.3 Prekliniske sikkerhetsdata Prekliniske data inkludert studier av enkeltdosering, gjentatt dosering og lokal toleranse viste ingen uventede funn og ingen toksisitet i målorgan. Studier av gentoksisitet og reproduksjonstoksisitet er ikke gjennomført. 6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER 6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer Pulver: Trometamol Natriumklorid Dinatriumedetat Kalium-L-glutamat Polygelin Sakkarose Oppløsningsvæske Vann til injeksjonsvæsker 6.2 Uforlikeligheter Da det ikke foreligger undersøkelser vedrørende uforlikeligheter, må Rabipur ikke blandes med andre legemidler i samme sprøyte. Det er ikke rapportert om interaksjoner ved samtidig bruk av andre vaksiner.

6.3 Holdbarhet 4 år. 6.4 Oppbevaringsbetingelser Oppbevares i kjøleskap (2 C 8C). Skal ikke fryses. 6.5 Emballasje (type og innhold) Pakningene (1 dose) inneholder: Pulver i et hetteglass (type I glass) med propp (klorbutyl) 1 ml væske til oppløsning i en ampulle (type I glass) med eller uten injeksjonssprøyte (polypropylen med polyetylenstempel) Ikke alle pakningsstørrelser vil bli markedsført. 6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering Vaksinen skal inspiseres visuelt både før og etter rekonstituering for eventuelle fremmedpartikler og/eller endringer i utseende. Vaksinen må ikke brukes hvis endringer i vaksinens utseende har funnet sted. Rekonstituering av det hvite, frysetørrede pulveret i den klare og fargeløse væsken gir en klar, fargeløs oppløsning. Pulveret til oppløsning skal rekonstitueres med den medfølgende væsken og rystes forsiktig før injeksjon. Den rekonstituerte vaksinen skal brukes umiddelbart. Under produksjonen forsegles hetteglasset under vakuum. Derfor, for å unngå problemer ved opptrekking av den rekonstituerte vaksinen fra hetteglasset, anbefales det å fjerne nålen fra sprøyten for å eliminere negativt trykk. Etter dette kan vaksinen lett trekkes opp fra hetteglasset. Det anbefales ikke å fremkalle overtrykk, ettersom overtrykk vil forårsake problemer med opptrekking av den korrekte mengden med vaksine. Ikke anvendt vaksine samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav. 7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN (MT) GSK Vaccines GmbH P.O. Box 1630 35006 Marburg Tyskland 8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE) 03-1651 9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE 2004-01-12 / 2008-05-12 10. OPPDATERINGSDATO 01.09.2015