Skogsfjell Ø 4 Referanse: Thylén, A. og Reiso, S. 2019. Naturverdier for lokalitet Skogsfjell E, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: https://biofokus.no/narin/?nid=6592) Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Kalkskog 2018 Kommune: Hjartdal Inventør: ATH, SRE H.o.h.: 155-424 moh Vegetasjonsone: boreonemoral 60% sørboreal 40% Areal: 941 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Området ligger på østsiden av Skogsfjell i Hjartdal kommune, ca. 3 km nordvest for Ørvella, og består av svakt konkav øst- sørøstvendt liside. Det meste av undersøkelsesområdet er inkludert i forvaltningsforslaget, kun noe areal med yngre, hogstpåvirket skog på terrassen i nedkant av lia er utelatt. Forvaltningsforslaget utgjør en relativt stor sammenhengende og godt arrondert liside med rik og eldre skog. Store deler av lia er preget av rik lågurtfuruskog og sesongfuktige sig, i partier med overgang mot kalkfuruskog. Det er også et par mindre areal med rasmarks-lindeskog i øvre del av lia. Et areal på totalt ca. 260 mål tilhører rødlistede naturtyper, hhv. kalk- og lågurtfuruskog (250 mål) rødlistet som VU og frisk rik edellauvskog (12 mål) rødlistet som NT. Det er avgrenset 6 kjerneområder, knyttet til rik barskog (til dels kalkbarskog), rik edelløvskog, gammel blandingsskog og bekkekløft, alle med B-verdi. Skogen er mestadels eldre, med storvokst furuskog på relativt god bonitet. Mye av området har (svak) naturskogskarakter med grov fleraldret skog, og dødved både spredt og i større konsentrasjoner. Det meste av dødved er lite nedbrutt, og kontinuiteten i dødved er trolig noe begrenset. Det er et relativt stort felt med yngre skog sør i lia, hvor skogen ble ca. på slutten 1980-tallet. Dette arealet samsvarer i stor grad med den del av skogen som har sterkest preg av sesongfuktig kalkfuruskog. Det er kun registrert tre rødlistearter: alm (VU), stavklokke (NT) og rosenkjuke (NT). Området har likevel en svært rik flora av kalkkrevende karplanter, og det er stort potensial for ytterligere krevende og rødlistede arter fra flere artsgrupper knyttet til både kalkrike forhold, varmt lokalklima og død ved. Foeslått forvaltningsavgrensning skårer høyt på størrelse, arrondering, variasjon og rikhet, og middels på urørthet og gammelskogsstrukturer. Samlet vurderes området som regionalt til nasjonalt verdifullt (****). Området oppviser for prioriterte naturtyper og middels for generellle mangler knyttet til lavlandsskog og gammelskog. Samlet gir dette. Feltarbeid Feltarbeid ble gjennomført i løpet av en feltdag 12. juni. Tidspunkt og værets betydning Været var gunstig for feltkartlegging. Tidspunktet var godt for å fange opp de fleste artsgrupper, unntatt markboende sopp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Undersøkelsesområdet er valgt ut for kartlegging i forbindelse med kalkskogsprosjektet for Buskerud, Oppland og Telemark i 2018, i regi av Miljødirektoratet. Tidligere undersøkelser Det er ikke registrert naturtyper eller MiS-figurer i området fra før. Det foreligger heller ingen tidligere artsregistreringer i Artskart. Beliggenhet Området ligger på østsiden av Skogsfjell i Hjartdal kommune, ca. 3 km nordvest for Ørvella. Naturgrunnlag Topografi Hoveddelen av området utgjør en svakt konkav øst- sørøstvendt skogdekt liside, som spenner fra ca 155-424 moh. I øvre del av lia er det til dels steile 30-40 m høye bergvegger, mens man helt nederst er nede på flatmark i dalføret. Nord i området går en kløft sørvest-nordøstlig retning.
Geologi Berggrunnen består i følge NGU av metasandstein og glimmerskifer. Løsmassene er noe vekslende. På flaten i nedkant av lia er det en svær breelvavsetning. Spesielt i øvre del av lia er det partier med grov blokkmark. I den sørlige halvdel av området er det partier med sva og grunnlendt mark hvor det går sesongfuktige sig. Ellers er det omvekslende knauser og små vegger med nakent berg og grunnlendt mark og hyller med tynn morene og/eller skredjord. Også her er det tegn på sesongfuktige sig. I nord er deler av området dekket av et noe varierende humusdekke. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: boreonemoral 60% sørboreal 40%. Området ligger i grenseland mellom boreonemoral og sørboreal sone, og i svakt oseanisk seksjon. Klima Den konkave lisiden gir noe grytepreg med et forholdsvis varmt lokalklima. Dette begrenses noe av den østvendte eksposisjonen. Vegetasjon og treslagsfordeling Furuskog og barblandingsskog med furu og gran dominerer lia. Det er i partier betydelig innslag av boreale løvtrær, mest bjørk, men også osp, selje, rogn, gråor og hegg. Mindre arealer kan betegnes som blandingsskog. Det er også enkelte små holt med spisslønn, og i tilknytning til rasmarkene høy opp i lia noen små felt med alm-lindeskog (lågurtskog iht. NiN). Bærlyng-lågurtskog er dominerende grunntype, spesielt i partier med sesongfuktige sig og noe jordsmonn, mens bærlyngskog og lyngskog forekommer på knauser og rygger. Mot sør er det et større parti hvor sesongfuktige sig går over bergsva og grunnlendt mark, og dette vurderes som kalklågurtskog med grunntypene bærlyng-kalklågurtskog og tørkeutsatt høystaudeskog. I flatt terreng i nedkant av lia er det innslag av noe engpreget høystaudeskog, hovedsakelig gominert av gråor med innslag av gran. Øverst i lia finnes høye bergvegger, som vurderes som uttørkingseksponerte og svakt intermediære. Under disse er det partier med åpen ur/rasmark av typen intermediær og svakt kalkrik grov ur. Skogstruktur og påvirkning Store deler av lia består av gammelskog, med et svakt naturskogspreg. Furuskogen er trolig fleraldret, selv om den i liten grad er sjiktet. Sjiktning i skogen kommer likvel inn med hjelp av andre treslag. Det er relativt mye død ved, spesielt liggende, av framfor alt furu, gran og bjørk, men i partier også osp (og svært lokalt lind). Læger er mest i tidlige nedbrytingsstadier, men noe mer nedbrutt dødved forekommer, mest furu. I søndre del av forvaltningsforslaget er det et større areal som er påvirket av flatehogst, trolig på slutten av 1980-tallet. Her er det i dag yngre skog. Hogstarealet forsetter nordover nede på terrassen i dalføret, til dels på areal som lå innenfor undersøkelsesområdet, men som er utelatt fra forvaltningsforslaget. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Skogsfjell Ø. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Skogsfjell Ø I Naturtype: Rik edellauvskog - Rasmark-lindeskog Areal: 5,5daa Beliggenhet og naturgrunnlag: Området ligger på østsiden av Skogsfjell i Hjartdal kommune, ca. 3 km nordvest for Ørvella. Lokaliteten ligger på en skrånende berghylle øverst i rasmarksur under fjellveggen høyt opp i lia. Det er til dels blokkterreng, men likevel en del finkornete skredjord mellom blokkene. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som rik edelløvskog med utforming rasmark-lindeskog. Lågurtskog er dominerende grunntype etter NiN. Lind er dominerende treslag, med innslag av bl.a. spisslønn, alm, hassel, osp, morell, hengebjørk og enkelte furu. Korsved forekommer i et svært spredt busksjikt. Feltsjiktet er til dels usammenhengende, men preges av lågurtarter som liljekonvall, hengeaks og skogstorkenebb. Lokaliteten tilhører den rødlistede naturtypen frisk rik edellauvskog (NT). Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er eldre, men ikke veldig grovvokst, og godt utviklede gammelskogelementer mangler. Lindetrær i området har stammediameter i brysthøyde (dbh) på opp til ca 35 cm, mens alm og lønn er mindre (25 cm). Det finnes en del grov osp på 45-50 cm, hvorav i hvert fall én hul, og en del grov furu. Det er noe dødved, men mest små dimensjoner. Artsmangfold: Enkelte mer kalkkrevende lågurtarter som taggbregne, vårerteknapp og nattfiol forekommer. På gammel osp er det noe epifyttflora av lav, med arter som grynvrenge, stiftfiltlav og skjellglye. Lokaliteten har et varmt lokalklima i ura under bergveggen, hvilket medfører et visst potensial for insekter Rik skredjord og edelløvtrær tilsier også potensial for mykorrhiza-sopp. Fremmede arter: Det er ikke registrert fremmedarter. lisidene i Hjartdal, fra Hjartsjå til Skogsfjell. Verdivurdering: Liten edelløvskog med eldre skog, men få gammelskogselementer. Små forekomster av krevende edelløvskogsarter og signalarter. Lokaliteten skårer middels på størrelse, edelløvskogsarter, rødlistetyper og habitatkvalitet/påvirkning, og lavt for rødlistearter. Samlet vurderes området som viktig (B-verdi).
2 Skogsfjell Ø II Naturtype: Rik edellauvskog - Rasmark-lindeskog Areal: 6,9daa Beliggenhet og naturgrunnlag: Området ligger på østsiden av Skogsfjell i Hjartdal kommune, ca. 3 km nordvest for Ørvella. Lokaliteten ligger i rasmarksur under fjellveggen høyt opp i lia. Det er trolig likevel en del finkornete skredjord mellom blokkene. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som rik edelløvskog med utforming rasmark-lindeskog. Lågurtskog er dominerende grunntype etter NiN. Lind er dominerende treslag, med innslag av bl.a. furu, spisslønn, rogn, hassel, osp, hengebjørk og enkelte eik. Feltsjiktet er til dels usammenhengende, men preges av lågurtarter. Lokaliteten tilhører den rødlistede naturtypen frisk rik edellauvskog (NT). Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er eldre, men generelt ikke veldig gammel. En del elementer av gamle og grove trær finnes likevel, med lind på opp til 45 cm i diameter (hvorav én hul), eik på 40 cm og furu på 60 cm. Eldre furuskog fortsetter i bergflog oppover fra lokaliteten. Det er noe dødved, men mest små dimensjoner. Artsmangfold: Det er en relativt rik flora av kalkkrevende lågurtarter, med arter som vårerteknapp, svarterteknapp, blåveis, trollbær, tysbast, fagerklokke og i litt åpne, tørre partier blodstorkenebb. Lokaliteten har et varmt lokalklima i ura under bergveggen, hvilket medfører et visst potensial for insekter. Rik skredjord i kombinasjon med edelløvtrær tilsier også potensial for mykorrhiza-sopp. Fremmede arter: Det er ikke registrert fremmedarter. lisidene i Hjartdal, fra Hjartsjå til Skogsfjell. Verdivurdering: Liten edelløvskog med eldre skog og en del grove trær. Relativt god forekomst av krevende edelløvskogsarter. Lokaliteten skårer middels på størrelse, edelløvskogsarter, rødlistetyper og habitatkvalitet/påvirkning, og lavt for rødlistearter. Samlet vurderes området som viktig (B-verdi). 3 Skogsfjell Ø III Naturtype: Kalkbarskog - Sesongfuktig kalkfuruskog Areal: 70,7daa Beliggenhet og naturgrunnlag: Området ligger på østsiden av Skogsfjell i Hjartdal kommune, ca. 3 km nordvest for Ørvella. Berggrunnen består av metasandstein/glimmerskifer. Terrenget er skrånende, med stor andel sva/bergflog og grunnlendt mark, vekslende med knauser med skrinnere berg og smale renner med dypere jord. Det går sesongfuktige sig over bergflogene og i forsenkninger. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som kalkbarskog med utforming sesongfuktig kalkfuruskog. Skogen er i hovedsak glissen med innslag av åpne bergflog og innimellom partier med tettere skog og kratt. Dominerende grunntyper er i grenseland mellom bærlyng-kalklågurtskog (til dels fuktutforming) og tørkeutsatt høystaudeskog. Innimellom er det partier med fattigere bærlyng/lyngskog. Bjørk, furu og gran er dominerende treslag, med innslag av bl.a. rogn. Det er en god del einer i de åpne partiene, i tillegg til enkelte rosebusker. Feltsjiktet er usammenhengende på bergflogene.kalk- og lågurtfuruskog er rødlistet som såtbar (VU). Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen i området er hovedsakelig ung, men mindre partier med eldre skog inngår. Det var tatt opp en stor hogstflate her på slutten av 1980-tallet, og ny skog er kommet opp i etterkant av det. Gamle trær og dødved mangler stort sett, men noe finnes i partiene med eldre skog. Artsmangfold: Det er en svært artsrik karplanteflora av kalkkrevende arter langs de rike sigene. Her vokser en blanding av høystaude- og fuktarter som bl.a. tyrihjelm, trollbær, kranskonvall, blåknapp, blåtopp og skogsvinerot, og mer tørketålende arter som svarterteknapp, broddbergknapp, blodstorkenebb, kantkonvall, blåveis, tysbast, rødflangre og flekkgriseøre. De urterike skråningene har et godt potensial for insekter. Fremmede arter: Det er ikke registrert fremmede arter i lokaliteten. lisidene i Hjartdal, fra Hjartsjå til Skogsfjell.. Verdivurdering: Rik kalkskog, men hovedsakelig yngre skog. Lokaliteten skårer høyt for størrelse, middels for artsmangfold, og lavt for tilstand/påvirkning og habitatkvalitet. Samlet gir dette vurdering som viktig (B-verdi). 4 Skogsfjell Ø IV Naturtype: Rik barskog - Lågurtfuruskog Areal: 111,5daa Beliggenhet og naturgrunnlag: Området ligger på østsiden av Skogsfjell i Hjartdal kommune, ca. 3 km nordvest for Ørvella. Berggrunnen består av metasandstein/glimmerskifer. Terrenget er skrånende og i partier bratt, med hyller, skrenter, rasmark og steinblokker, vekslende med knauser med skrinnere berg og smale renner med dypere jord. Stedvis går det sesongfuktige sig i forsenkninger og ut over svakt skrånende hyller. I følge Nibios bonitetskart er det meste lavbonitet, men for mye av lia er dette nok noe lavt anslått. Vurderer at mye av
arealet hvor det går noe fuktsig og ikke er altfor grunnlendt har middels bonitet. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som rik barskog med utforming lågurtfuruskog, men mindre flekker som kan defineres som kalkfuruskog finnes. Mye av området kunne også ha vært kartlagt som gammel furuskog. Dominerende grunntype er bærlyng-lågurtskog, vekslende med fattigere bærlyng/lyngskog og flekker med bærlyng-kalklågurtskog. Furu er dominerende treslag sammen med gran. Det er spredte innslag av boreale løvtrær, mest bjørk, i enkelte fuktsig gråor. Det er noen små holt med spisslønn og hassel. Busksjiktet er lite utviklet, men einer forekommer spredt, stedvis også trollhegg, korsved og enkelte nyproser. Typiske arter i feltsjiktet er teiebær, liljekonvall, tepperot, tyttebær, blåbær, tepperot, fingerstarr, hengeaks, skogfiol, markjordbær og blåtopp. Kalk- og lågurtfuruskog er rødlistet som såtbar (VU). Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er eldre, høystammet og for å være furudominert forholdsvis tettvokst. Skogen er svakt sjiktet, mest lavere sjikt av andre treslag enn furu, men furuskogen kan likevel være ulikaldret. Grov furu og gran (50-60 cm i diameter) finnes spredt. Det er begrenset med stående dødved, enkelte tørrgadd av furu og spredte små konsentrasjoner av tørrgran. Det er derimot i partier rikelig med liggende død ved av både furu, gran og bjørk, til dels grove læger. Det meste er i tidlige nedbrytingsstadier, men mer nedbrutte læger forekommer spredt. Artsmangfold: På hyller under bergvegger og i skrenter hvor det går sesongfuktige sig er det en rik flora av kalkkrevende arter, med bl.a. flekkgriseøre, svarterteknapp, vårerteknapp, blåveis, hvitmaure, blåknapp, hårsveve og kattefot, et par steder også blodstorkenebb. Enkelte steder inngår orkidéer som nattfiol, skogmarihånd, brudespore, breiflangre og rødflangre. Stavklokke (NT) er funnet et par steder i lokaliteten. På granlæger er det funnet rosenkjuke (NT), og det er trolig et visst potensial for flere arter knyttet til død furuved. Fremmede arter: Det er ikke registrert fremmede arter i lokaliteten. lisidene i Hjartdal, fra Hjartsjå til Skogsfjell.. Verdivurdering: Rik lågurtfuruskog, hovedsakelig eldre skog, med et visst naturskogspreg. Lokaliteten skårer høyt for størrelse, middels for artsmangfold, og middels-høyt for tilstand/påvirkning og habitatkvalitet. Samlet gir dette en vurdering i grenseland mellom B- og A-verdi. verdien er foreløpig satt til viktig (B-verdi), men en mer grundig kartlegging av rødlistearter ville muligens kunne hevet verdien til A. 5 Skogsfjell Ø V Naturtype: Gammel lavlandsblandingsskog - Furu-lavlandsblandingssskog Areal: 7,8daa Beliggenhet og naturgrunnlag: Området ligger på østsiden av Skogsfjell i Hjartdal kommune, ca. 3 km nordvest for Ørvella. Berggrunnen består av metasandstein/glimmerskifer. Lokaliteten består hovedsakelig av en liten dalformasjon eller et søkk som følger lia nedover. Området har et visst rasmarkspreg, og er blokkrikt, til dels med grove blokker. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt somgammel lavlandsblandingsskog med furudominans. Dominerende grunntype er (til dels svak) bærlyng-lågurtskog, vekslende med fattigere bærlyngskog. Tresjiktet domineres av furu, gran og osp, med innslag av andre boreale løvtrær. Busksjiktet er lite utviklet, men bringebær og noe heggekratt finnes spredt. Feltsjiktet er til dels dårlig utviklet, trolig grunnet blokkterreng og tett, skyggefullt tresjikt. Typiske arter er gullris, liljekonvall, fingerstarr, bleikstarr, hengeaks, markjordbær og bregner. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er eldre, høystammet og forholdsvis tettvokst. Skogen er svakt flersjiktet. Det er en del grov furu, gran og osp (45-50 cm i diameter). Det er relativt mye liggende død ved av spesielt gran og osp, til dels grove læger, samt noe av furu. Det meste er i tidlige nedbrytingsstadier, men mer nedbrutte læger forekommer spredt. Artsmangfold: Myskemaure, som er en regionalt sjelden art, ble funnet i området. Det er et visst potensial for arter knyttet til død ved av ulike treslag, men ingen spesielt krevende arter ble funnet. Fremmede arter: én busk av rødhyll (HI) ble observert i lokaliteten. lisidene i Hjartdal, fra Hjartsjå til Skogsfjell.. Verdivurdering: Relativt liten lokalitetet med rik og gammel blandingsskog, med et visst naturskogspreg men uten funn av rødlistearter. Lokaliteten skårer lavt for størrelse, og middels for tilstand og rikhet/bonitet. Samlet gir dette lokal verdi (C-verdi). Sett i sammenheng med lia forøvrig, med nærliggende større lokaliteter med rik barskog og kalkfuruskog settes verdien opp til viktig (B-verdi). 6 Moskotet V Naturtype: Skogsbekkekløft - Lavlands-granbekkekløft på Østlandet Areal: 72,1daa Innledning: Området er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus) 12.06.18. Kartleggingen er utført i forbindelse med prosjektet Naturfaglig kartlegging av kalkskog i Oppland, Buskerud og Telemark på oppdrag for Miljødirektoratet. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter fra 2015. Beliggenhet og naturgrunnlag: Avgrenset areal omfatter en grunn østvendt bekkekløft, rett vest for Moskotet, nær Ørvella i Hjartdal. Berggrunnen er metasandstein og skifer. Løsmassedekket er tynt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Som følge av den markerte topografien er arealet vurdert som naturtypen skogsbekkekløft, utforming lavlands-granbekkekløft. Lågurtskog preger lisidene, bunnen har høgstaudeskog. Bruk, tilstand og påvirkning: Kløfta preges av eldre skog, ferske hogstspor kommer så vidt inn langs bunn av kløfta lengst opp. Kløfta har stor treslagsblanding og aldersfordeling, som gir et fleraldret og flersjiktet preg. Død ved finnes rikelig flere steder i lisidene, spesielt som ferske læger av gran, bjørk og osp. Artsmangfold: Kløfta har stor treslagsblanding. Foruten gran, furu og osp, inngår hegg, lind, selje, bjørk, spisslønn, gråor, hassel og hegg. Feltsjiktet er flere steder rikt med arter som tysbast, nattfiol, myske, skogsvingel, ormetelg, skogburkne, kranskonvall, trollbær, turt og
tyrihjelm. Opp liene gradvis fattigere via svak lågurtskog til lyngpreget skog. Krevende vedboende arter ble ikke funnet, men heller ikke nøye ettersøkt. Krevende markboende sopp kan også inngå på rike partier. Fremmede arter: Ingen notert. Del av helhetlig landskap: Ikke vurdert Verdivurdering: Mindre skogskløft med rik vegetasjon og stor treslagsblanding. Begynnende dødvedproduksjon flere steder. Lokaliteten scorer middels på de fleste verdiparametrene og vurderes dermed som viktig (B). Skjøtsel og hensyn: Det er ikke behov for skjøtsel for å ivareta eller videreutvikle verdiene. Artsmangfold I de sesongfuktige sigene med kalk- og lågurtskog og i alm-lindeskogen er det en svært rik og kalkkrevende karplanteflora med arter som vårerteknapp, svarterteknapp, rødflangre, breiflangre, brudespore, blodstorkenebb og flekkgriseøre. mange av disse artene forekommer rikelig over store deler av området, andre mer sparsomt. Av rødlista karplanter er det funnet stavklokke (NT). Ellers er det også funnet myskemaure, en regionalt sjelden art, i området. På stammer av bl.a. osp og lønn er det registrert en svakt utviklet epifyttflora med svake signalarter som stiftfiltlav, grynvrenge og skjellglye, og det er trolig noe potensial for noen mer krevende arter knyttet til dette elementet. Av sopp knyttet til dødved er det kun registrert rosenkjuke (NT) på et par granstokker, og kjøttkjuke (svak signalart) på granlæger. Kartleggingstidspunktet var for tidlig for å finne ettårige dødvedarter, og det ble heller ikke brukt vedlig mye tid på ettersøk av vedboende sopp. Det vurderes å være noe potensial for ytterligere arter knyttet til død ved av både furu, gran og osp. Rik bakke tilsier også noe potensial for krevende markboende sopp. Urterik åpen skog medfører noe potensial for varmekjære insekter, selv om den hovedsakelig østvendte eksposisjonen ikke er ideell for dette. Rik kalkkrevende flora med potensial for ytterligere arter av både karplanter og sopp knyttet til rik mark, og et visst potensial for både vedboende sopp og insekter gir to stjerner for artsmangfold. Tabell: Artsfunn i Skogsfjell Ø. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Actaea spicata trollbær 2 Campanula cervicaria stavklokke NT 4 Daphne mezereum tysbast 2 3 4 Epipactis atrorubens rødflangre 3 4 Epipactis helleborine breiflangre 3 Galium triflorum myskemaure 5 Geranium sanguineum blodstorkenebb 2 3 4 Gymnadenia conopsea brudespore 4 Hypochaeris maculata flekkgrisøre 3 4 Lathyrus niger svarterteknapp 2 3 4 Lathyrus vernus vårerteknapp 1 2 4 Platanthera bifolia nattfiol 4 Polystichum lonchitis taggbregne 1 Sambucus racemosa rødhyll 5 Sedum rupestre broddbergknapp 3 Ulmus glabra alm VU 1 Lav Collema flaccidum skjellglye 4 Nephroma parile grynvrenge 1 Parmeliella triptophylla stiftfiltlav 1 4 Sopper Fomitopsis rosea rosenkjuke NT 4 Leptoporus mollis kjøttkjuke 4
Avgrensing og arrondering Forvaltningsanbefalingen, som forøvrig er tilnærmet lik undersøkelsesområdet (unntatt noen partier med yngre skog og hogstflater nederst på flatmarken som er tatt ut), dekker hele den den østvendte lisiden fra sør til nord, og fra dalbunn til der hvor lia flater ut mot fjellet. Området favner også de registrerte naturverdiene og kjerneområdene på en god måte. Andre inngrep Utover skoghogst er det ikke andre tekniske inngrep i området. Vurdering og verdisetting Forvaltningsforslaget utgjør en relativt stor sammenhengende og godt arrondert liside med rik og eldre skog. Store deler av lia er preget av rik lågurtfuruskog og sesongfuktige sig, i partier med overgang mot kalkfuruskog. Det er også et par mindre areal med rasmarks-lindeskog i øvre del av lia. Et areal på ca. 260 mål tilhører rødlistede naturtyper, hhv. kalk- og lågurtfuruskog (250 mål) rødlistet som VU og frisk rik edellauvskog (12 mål) rødlistet som NT. Det er avgrenset 6 kjerneområder, knyttet til rik barskog (til dels kalkbarskog), rik edelløvskog, gammel blandingsskog og bekkekløft, alle med B-verdi. Skogen er mestadels eldre, med storvokst furuskog på relativt god bonitet. Mye av området har (svak) naturskogskarakter med grov fleraldret skog, og dødved både spredt og i større konsentrasjoner. Det meste av dødved er lite nedbrutt, og kontinuiteten i dødved er trolig noe begrenset. Det er et relativt stort felt med yngre skog sør i lia, hvor skogen ble ca. på slutten 1980-tallet. Dette arealet samsvarer i stor grad med den del av skogen som har sterkest preg av sesongfuktig kalkfuruskog. Det er kun registrert tre rødlistearter: alm (VU), stavklokke (NT) og rosenkjuke (NT). Området har likevel en svært rik flora av kalkkrevende karplanter, og det er stort potensial for ytterligere krevende og rødlistede arter fra flere artsgrupper knyttet til både kalkrike forhold, varmt lokalklima og død ved. Foeslått forvaltningsavgrensning skårer høyt på størrelse, arrondering, variasjon og rikhet, og middels på urørthet og gammelskogsstrukturer. Samlet vurderes området som regionalt til nasjonalt verdifullt (****). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Skogsfjell Ø. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Skogsfjell Ø I *** ** * * ** ** *** * * *** * - ** 2 Skogsfjell Ø II *** ** * * * ** *** * ** *** * - ** 3 Skogsfjell Ø III 4 Skogsfjell Ø IV 5 Skogsfjell Ø V * * * 0 0 0 ** * * *** ** - ** *** ** * ** * * ** ** ** ** ** - ** *** ** * ** ** * ** * ** ** * - ** 6 Moskotet V *** ** * ** ** ** *** ** *** ** * - ** Samlet verdi Samlet vurdering ** ** ** ** ** ** *** ** ** *** ** *** *** 4 Mangeloppfyllelse Relativt stort innslag av mangelnaturtypene kalkfuruskog/rik lågurtfuruskog og gammel furuskog gir høy oppfyllelse for mangelnaturtyper. For generelle mangler skårer området høyt på lavlandsskog og middels på bonitet og gammelskog, hvilket gir. Samlet får området, men nær høy (kalkrikhet kunne muligens kompensere for bonitet for å gi høyere skår.). Vurdering av mangeloppfyllelse for ulike vernemålsetninger for lokalitet Skogsfjell Ø. Mangelnaturtyper: Høy mangeloppfyllelse Generelle mangler (lavlandsskog, høybonitets skog og biologisk gammel skog): Middels mangeloppfyllelse Restaurering- og utviklingspotensial: Ingen-lav mangeloppfyllelse Storområdekvaliteter: Ikke aktuell Samlet mangeloppfyllelse: Middels mangeloppfyllelse Referanser Framstad, E. (red.), Blindheim, T., Granhus, A., Nowell, M., Sverdrup-Thygeson, A. 2017. Evaluering av norsk skogvern i 2016. Dekning av mål for skogvernet og behov for supplerende vern. NINA Rapport 1352. 149 s.
Figur: Blå sirkel angir området Skogsfjell Ø sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av mangeloppfyllelse (vannrett akse). Fargene i figuren angir en faglig totalvurdering av områdets egnethet for vern. Figuren viser kartlagte naturverdier og mangler ved skogvernet i henhold til Framstad et al. 2017 i sammenheng. Typiske utslag kan være at områder som i dag har lav naturverdi, men som raskt kan utvikle egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, bør vurderes som kandidat for vern hvis mulig. Tilsvarende kan områder som har middels og høy naturverdi, men få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, settes på vent fordi det da allerede er vernet mange slike områder i en regionen. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for å undersøke mulighetene for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør områdets egnethet vurderes nærmere. Ligger den blå sirkelen over røde felter bør vern ut fra naturfaglige grunner ikke vurderes." **** & ingen-lav mangeloppfyllelse **** & **** & *** & ingen-lav mangeloppfyllelse *** & *** & ** & ingen lav mangeloppfyllelse ** & ** & * & ingen-lav mangeloppfyllelse * & * & 0 & ingen-lav mangeloppfyllelse 0 & 0 &
Skogsfjell Ø (Hjartdal, Telemark). Areal 941 daa, verdi 4 re " < " nedre M 223 " Tjørnåsdalen M 362 6 " Moskotet 5 6611000N 517 M l 525 4 Skogsfjell 2 Stor 1 3 Ørvella < < < < < < < < 6610000N < < < < < Naturfaglige registreringer av kalkskog 2018 Verneverdig område Rødlistet NIN M Alternativ Tidligere grense registreringer Kjerneområde/ Omr. for vurdering pri. naturtype (Mdir/FM 2018) 173 166 Eksisterende verneområder Målestokk 1:10 000 Ekvidistanse M 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 ±Produsert 21.04.2019 499000E 500000E
Bilder fra området Skogsfjell Ø I mye av lia er det eldre furudominert skog med en del død ved og varierende rikhetsgrad. Foto: Anders Thylén Edelløvskog med lind, alm og osp i grovblokkete rasmark under bergveggen øverst i lia. Foto: Anders Thylén Innslag av rik bakkevegetasjon i sesongfuktige sig (her med flekkgriseøre) og spredte konsentrasjoner av dødved kjennetegner mye av lia. Foto: Anders Thylén Mye fersk død ved av gran langs kantene av kløfta. Foto: Sigve Reiso