Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Kalkskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser

Transkript

1 Gaupespranget 4 Referanse: Reiso, S Naturverdier for lokalitet Gaupespranget, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten: Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Kalkskog 2018 Kommune: Notodden Inventør: SRE H.o.h.: moh Vegetasjonsone: sørboreal 100% (220 daa) Areal: 222 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Gaupespranget ligger langs Tinne rett vest for Årlifoss, i Notodden kommune. Arealet domineres av bratte sørvendte skrenter og stup, med tilhørende kolle øverst. Berggrunnen i området er metasandstein og skifer, arealet er i hovedsak grunnlendt, med unntak av nederst i skrentene der det inngår en del forvitringsmateriale av ulik kornstørrelse. Gaupespranget utgjør et mindre forvaltningsareal men har betydelig dekning av rike/intermediære vegetasjonstyper bl.a. huser arealet den rødlistede naturtypen kalk- og lågurtfuruskog (VU). Størst verdi har likevel områdets kjerneområder for gammel brannpåvirket lavlandsfuruskog, der alle tre kjerneområdene huser uvanlig gammel furuskog for høydelaget. Død ved finnes spredt, med størst konsentrasjon i de bratte partiene. Brannspor er vanlig på gamle trær. Arealet har også verdi som noe humid, elvenær gammelskog og huser bl.a. sterk populasjon av den rødlistede hengelaven mjuktjafs (VU). Få krevende arter forøvrig er påvist, men potensialet for slike regnes likevel som stort tatt i betraktning alder og skogstrukturen på furuskogen. Potensialet styrkes ytterligere ved at det ligger i et nasjonalt/internasjonalt kjerneregion for gammel (og brannpåvirket) lavlandsfuruskog som strekker seg fra de soleksponerte liene rundt Tinnsjå i vest, til åstraktene rundt Kongsberg i øst, og nærhet til svært artrike furuskoger som åstraktene Tjåga og Grønnvollfoss et par kilometer lenger nedstrøms Tinne, og Koplandsåsen et par kilometer oppstrøma, samt storområdet Ramsås-Hea i sørenden av Follsjå. Totalt vurderes Gaupespranget derfor som regionalt/nasjonalt viktig (4 poeng), der begrenset areal isolert sett trekker verdien noe ned. Men det må understrekes at Gaupesprenget er en del av et nasjonalt/internasjonalt viktig landskap for gammel brannpåvirket lavlandsskog. Gaupespranget dekker inn flere viktige nasjonale og regionale skogvern-mangler (Framstad et al. 2017), men på begrenset areal. Området dekker de generelle manglene lavlandsskog, høybonitetsskog og biologisk gammel skog. Også for mangelnaturtypen gammel furuskog er dekningen god, og for restaurering av rik blandingsskog. Den totale mangeloppfyllelsen vurderes som middels. Feltarbeid Arealet ble befart av Sigve Reiso (BioFokus) Tidspunktet var tidlig i sesongen for ettårige sopp, men gunstig for andre ettersøkte artsgrupper. Grunnet bratt og vanskelig topografi, ble det liten mulighet til å ettersøke artsmangfoldet annet enn stikkprøver på tilgjengelig areal. Utvelgelse og undersøkelsesområde Undersøkelsesområdet Gaupespranget (289 daa) er valgt ut for kartlegging i forbindelse med kalkskogsprosjektet for Buskerud, Oppland og Telemark i 2018, i regi av Miljødirektoratet. Tidligere undersøkelser Området er tidligere MIS-kartlagt, men kjerneområdeverdiene er i liten grad fanget opp. Det ligger enkelte prikker av rødlistede arter fra området i artskart. Beliggenhet Gaupespranget ligger langs Tinne rett vest for Årlifoss, i Notodden kommune. Naturgrunnlag Topografi Arealet domineres av bratte sørvendte skrenter og stup, med tilhørende kolle øverst. Geologi Berggrunnen i området er metasandstein og skifer, arealet er i hovedsak grunnlendt, med unntak av nederst i skrentene der det inngår en del forvitringsmateriale av ulik kornstørrelse. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 100% (220 daa).

2 Hele arealet ligger i sørboreal sone, svakt oseanisk seksjon. Vegetasjon og treslagsfordeling Furu er herskende treslag med gran og borealt løv i varierene mengde i undersjikt i de grunne lisidene. Liene preges av svak lynglågurtskog i tett mosaikk med fattigere lav-, lyng og bærlyngskog. Her inngår urter som liljekonvall, svarterteknapp, gullris, kattefot, markjordbær, flekkgrisøre mm. Med innslag av åpen svakt kalkrik grunnlendt lyng- og lavmark på treløse partier med hvitbergknapp, svartburkne, lakrismjelt, kantkonvall og bergmynte. Sentralt inngår også bergrøtter og skrenter med forvitringsmateriale i nedre del av lia med friskere lågurtskog. Her er treslagsblandingen størst, med mer gran og borealt løv bl.a. også innslag av hassel. I bergrøtter nederst blåveis, tysbast og skogsalat. Sesongfuktige sig med tørkeutsatt høgstaudeskog inngår flekkvis langs søkk på toppområdet. Skogstruktur og påvirkning Eldre fleraldret barskog dominerer kjerneområdene. Furu er herskende treslag med gran og borealt løv i varierene mengde i undersjikt. Høyreiste og grove furu (45 cm i brysthødediameter) er vanlig forekommende, der flere har brannspor. Arealet huser sjeldent gammel furuskog for høydelaget, noe som er spesielt vektlagt i verdivurderingen. Spredt/jevnt finnes død ved av furu, med tyngdepunkt i de bratteste partiene, mest av ferske-midlere nedbrytningsstadier. Enkelte grove osp og noe død ved av gran inngår også, samt grov søyleeiner. Skogen forøvrig er yngre og mer påvirket av tidligere hogster, men er overveiende av rike utforminger (gran/borealt løv) med godt utviklingspotensial som rike blandingsskoger og elvenær granskog som fremtidig kan utvikle leveområder for bl.a. mjuktjafs. Nye hogstinngrep finnes som enkelte små flater øverst i lia. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Gaupespranget. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Rudningåsen S Naturtype: Gammel furuskog - Gammel lavlandsfuruskog BMVERDI: A Areal: 37daa Innledning: Området er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus) Kartleggingen er utført i forbindelse med prosjektet Naturfaglig kartlegging av kalkskog i Oppland, Buskerud og Telemark på oppdrag for Miljødirektoratet. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Avgrenset areal omfatter en bratt sørvendt liside langs Tinne ved Gaupespranget, nær Årlifoss i Notodden kommune. Berggrunnen er metasandstein og skifer, grunnledte areal dominerer. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er vurdert som gammel lavlandsfuruskog med innslag av rik berglendt mark i de bratteste partiene. Svak lynglågurtskog dominerer i mosaikk med fattigere bærlyng- og lyngskog på grunne knauser. Åpen svakt kalkrik grunnlendt lavmark inngår på treløse partier. Bruk, tilstand og påvirkning: Eldre fleraldret barskog dominerer. Furu er herskende treslag med gran og borealt løv i varierene mengde i undersjikt. Høyreiste og grove furu (45 cm i brysthødediameter) er vanlig forekommende, der flere har brannspor. Arealet huser sjeldent gammel furuskog for høydelaget. Spredt/jevnt finnes død ved av furu, mest i de bratteste partiene, mest ferske nedbrytningsstadier. Enkelte grove osp og noe død ved av gran inngår også, samt grov søyleeiner. Artsmangfold: Foruten gran og furu, inngår einer, osp og bjørk. I skrenter og sig ned lia er lågurtmark dominerende. Her står urter som liljekonvall, svarterteknapp, gullris, kattefot, markjordbær, flekkgrisøre mm. På åpne tørrberg også hvitbergknapp, svartburkne, lakrismjelt, kantkonvall og bergmynte. I bergrøtter nederst blåveis og myskemaure. På bergflater stiftfiltlav og grynfiltlav. Nedert langs Tinne er mjuktjafs (VU) funnet i bartrær. Grunnet tørke var sopphøsten 2018 dårlig utviklet og ingen markboende sopp funnet. Det er potenisal for krevende markboende sopp på lokaliteten, spesielt knyttet til lågurtbarskog. Furustokkjuke ble sett på flere gamle furu. Potensialet for flere krevende gammelskogsarter knyttet til de gamle trærne og død ved er stor, selvom få slike ble sett under befaringen. Men mye av arealet er vanskelig tilgjengelig. Det er også et betydelig potensial for krevende insekter knyttet til død ved og de varme urterike bergene, samt for knappenålslav på gammel einer. Fremmede arter: Ingen notert. Del av helhetlig landskap: Regionen Kongsberg-Follsjå-Tinnsjøen utgjør et nasjonalt kjerneområde for gammel brannpåvirket lavlandsfuruskog. Verdivurdering: Rik gammel og brannpåvirket furuskog i bratt li, med sjelden stor tetthet av gamle trær for høydelaget og begynnende dødveddannelse. Lokaliteten scorer middels/høyt på vurderte verdiparametre, men settes som klart svært viktig (A), med vekt på potensial for krevende arter, rikhet og den sjeldent store tettheten av gamle trær for høydelaget. Skjøtsel og hensyn: Det er ikke behov for skjøtsel for å ivareta eller videreutvikle verdiene. 2 Rudningåsen SV Naturtype: Gammel furuskog - Gammel lavlandsfuruskog BMVERDI: A Areal: 8daa Innledning: Området er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus) Kartleggingen er utført i forbindelse med prosjektet Naturfaglig kartlegging av kalkskog i Oppland, Buskerud og Telemark på oppdrag for Miljødirektoratet. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Avgrenset areal omfatter en bratt sørvendt liside langs Tinne ved Gaupespranget, nær Årlifoss i Notodden kommune. Berggrunnen er metasandstein og skifer, grunnledte areal dominerer.

3 Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er vurdert som gammel lavlandsfuruskog. Svak lynglågurtskog står i tett mosaikk med fattigere lav,- bærlyng- og lyngskog. Bruk, tilstand og påvirkning: Eldre fleraldret barskog dominerer. Furu er herskende treslag med gran og borealt løv i varierene mengde i undersjikt. Høyreiste og grove furu (45 cm i brysthødediameter) er vanlig forekommende, der flere har brannspor. Arealet huser sjeldent gammel furuskog for høydelaget. Spredt finnes død ved av furu i de bratteste partiene, mest ferske nedbrytningsstadier. Artsmangfold: Foruten gran og furu, inngår einer, osp og bjørk. Grunnet tørke var sopphøsten 2018 dårlig utviklet og ingen markboende sopp funnet. Det er potenisal for krevende markboende sopp på lokaliteten, spesielt knyttet til lågurtbarskog. Potensialet for flere krevende gammelskogsarter knyttet til de gamle trærne og død ved er stor, selvom ingen slike ble sett under befaringen (bratt og vanskelig tilgjengelig). Det er også et betydelig potensial for krevende insekter knyttet til død ved og til varm urterik skog. Fremmede arter: Ingen notert. Del av helhetlig landskap: Regionen Kongsberg-Follsjå-Tinnsjøen utgjør et nasjonalt kjerneområde for gammel brannpåvirket lavlandsfuruskog. Verdivurdering: Rik gammel og brannpåvirket furuskog i bratt li, med sjelden stor tetthet av gamle trær for høydelaget og begynnende dødveddannelse. Lokaliteten scorer middels/høyt på vurderte verdiparametre, men settes som klart svært viktig (A), med vekt på potensial for krevende arter, rikhet og den sjeldent store tettheten av gamle trær for høydelaget. Skjøtsel og hensyn: Det er ikke behov for skjøtsel for å ivareta eller videreutvikle verdiene. 3 Rudningåsen SØ Naturtype: Gammel furuskog - Gammel lavlandsfuruskog BMVERDI: A Areal: 13daa Innledning: Området er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus) Kartleggingen er utført i forbindelse med prosjektet Naturfaglig kartlegging av kalkskog i Oppland, Buskerud og Telemark på oppdrag for Miljødirektoratet. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Avgrenset areal omfatter en bratt sørvendt liside langs Tinne, nær Årlifoss i Notodden kommune. Berggrunnen er metasandstein og skifer, grunnledte areal dominerer. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er vurdert som gammel lavlandsfuruskog. Svak lynglågurtskog står i tett mosaikk med fattigere lav,- bærlyng- og lyngskog. Bruk, tilstand og påvirkning: Eldre fleraldret barskog dominerer. Furu er herskende treslag med gran og borealt løv i varierene mengde i undersjikt. Gammel furu er vanlig forekommende, der flere har brannspor. Arealet huser sjeldent gammel furuskog for høydelaget. Noe fersk død ved av furu inngår i de bratteste partiene. Artsmangfold: Foruten gran og furu, inngår einer, osp og bjørk, samt enkelte gråor langs elva. I skrenter ned lia er lågurtmark dominerende med liljekonvall, hengeaks, kattefot, markjordbær, tepperot og teiebær. På bergflater stiftfiltlav og grynfiltlav. Nærheten til Tinne gir gunstige forhold for hengelaven mjuktjafs (VU), som finnes tallrik flere steder i både furu, gran og einer. Potensialet for enkelte flere krevende gammelskogsarter knyttet til de gamle trærne og død ved er stor, selvom ingen slike ble sett under befaringen. Men mye av arealet er vanskelig tilgjengelig. Fremmede arter: Ingen notert. Del av helhetlig landskap: Regionen Kongsberg-Follsjå-Tinnsjøen utgjør et nasjonalt kjerneområde for gammel brannpåvirket lavlandsfuruskog. Verdivurdering: Rik gammel og brannpåvirket furuskog i bratt li, med sjelden stor tetthet av gamle trær for høydelaget og begynnende dødveddannelse. Lokaliteten scorer middels/høyt på vurderte verdiparametre, men settes som svært viktig (A), med vekt stor populasjon av sårbar art og den sjeldent store tettheten av gamle trær for høydelaget. Skjøtsel og hensyn: Det er ikke behov for skjøtsel for å ivareta eller videreutvikle verdiene. Artsmangfold Få rødlistearter er foreløpig funnet fra området, som i hovedsak skyldes stor andel vanskelig tilgjengelig areal som begrenset feltarbeidet. Skogstrukturen (gammel furuskog, død furuved og søyleeiner) og rikheten antyder godt potensial for rødlistede arter både av gammelkogsarter og markboende sopp. Potensialet styrkes av nærhet til svært artsrike tilsvarende skrenter ved Tjåga lenger øst. Det som er bekreftet er rike forekomster av mjuktjafs (VU) langs Tinne i KO3, både på furu, gran og einer. I disse varme og eksponerte, men noe humide skogene, finnes også gubbeskjegg og sprikeskjegg, førstnevte også på furu. Forøvrig er furustokkjuke vanlig på gammel furu og rike berg huser grynfiltlav og stiftfiltlav. Urterike partier har rik karplanteflora med flere varmekjære og kalkkrevende arter. Disse arealene har også grunnlag for å huse krevende insekter.

4 Tabell: Artsfunn i Gaupespranget. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Astragalus glycyphyllos lakrismjelt 1 Lathyrus niger svarterteknapp 1 Origanum vulgare bergmynte 1 Lav Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT 1 Bryoria nadvornikiana sprikeskjegg NT Evernia divaricata mjuktjafs VU 1 3 Pannaria conoplea grynfiltlav 1 3 Parmeliella triptophylla stiftfiltlav 3 Sopper Meruliopsis taxicola blodkjuke 1 Phellinus pini furustokkjuke 1 Avgrensing og arrondering Store deler av undersøkelsesområdet er avgrenset som forvaltningsareal. Arronderinga av forvaltningsområdet fanger opp den eldste og rikeste skogen i Gaupespranget på god og helhetlig måte. Arealet mellom kjernene er yngre skog, men overveiende rike skogtyper og med godt restareringspotensial for å supplere verdiene og artsmangfoldet (mye elvenær skog som på sikt kan huse mjuktjafs). Vurdering og verdisetting Gaupespranget utgjør et mindre forvaltningsareal men har betydelig dekning av rike/intermediære vegetasjonstyper bl.a. huser arealet den rødlistede naturtypen kalk- og lågurtfuruskog (VU). Størst verdi har likevel områdets kjerneområder for gammel brannpåvirket lavlandsfuruskog, der alle tre kjerneområdene huser uvanlig gammel furuskog for høydelaget. Død ved finnes spredt, med størst konsentrasjon i de bratte partiene. Brannspor er vanlig på gamle trær. Arealet har også verdi som noe humid, elvenær gammelskog og huser bl.a. sterk populasjon av den rødlistede hengelaven mjuktjafs (VU). Få krevende arter forøvrig er påvist, men potensialet for slike regnes likevel som stort tatt i betraktning alder og skogstrukturen på furuskogen. Potensialet styrkes ytterligere ved at det ligger i et nasjonalt/internasjonalt kjerneregion for gammel (og brannpåvirket) lavlandsfuruskog som strekker seg fra de soleksponerte liene rundt Tinnsjå i vest, til åstraktene rundt Kongsberg i øst, og nærhet til svært artrike furuskoger som åstraktene Tjåga og Grønnvollfoss et par kilometer lenger nedstrøms Tinne, og Koplandsåsen et par kilometer oppstrøma, samt storområdet Ramsås-Hea i sørenden av Follsjå. Totalt vurderes Gaupespranget derfor som regionalt/nasjonalt viktig (4 poeng), der begrenset areal isolert sett trekker verdien noe ned. Men det må understrekes at Gaupesprenget er en del av et nasjonalt/internasjonalt viktig landskap for gammel brannpåvirket lavlandsskog. Gaupespranget dekker inn flere viktige nasjonale og regionale skogvern-mangler (Framstad et al. 2017), men på begrenset areal. Området dekker de generelle manglene lavlandsskog, høybonitetsskog og biologisk gammel skog. Også for mangelnaturtypen gammel furuskog er dekningen god, og for restaurering av rik blandingsskog. Den totale mangeloppfyllelsen vurderes som middels. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Gaupespranget. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Rudningåsen S 2 Rudningåsen SV 3 Rudningåsen SØ Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering *** ** * *** ** 0 ** * * *** ** - *** *** ** * ** * 0 ** * ** ** ** - *** *** * * *** * 0 ** * ** ** ** - *** *** ** * *** ** 0 ** ** ** * 4 Samlet verdi

5 Mangeloppfyllelse Gaupespranget dekker inn flere viktige nasjonale og regionale skogvern-mangler (Framstad et al. 2017), men på begrenset areal. Området dekker de generelle manglene lavlandsskog, høybonitetsskog og biologisk gammel skog. Også for mangelnaturtypen/ansvarstypen gammel lavlandsfuruskog/kalkfuruskog er dekningen god, og for restaurering av rik blandingsskog. Den totale mangeloppfyllelsen vurderes som middels. Vurdering av mangeloppfyllelse for ulike vernemålsetninger for lokalitet Gaupespranget. Mangelnaturtyper: Middels mangeloppfyllelse Generelle mangler (lavlandsskog, høybonitets skog og biologisk gammel skog): Middels mangeloppfyllelse Restaurering- og utviklingspotensial: Middels mangeloppfyllelse Storområdekvaliteter: Ikke aktuell Samlet mangeloppfyllelse: Middels mangeloppfyllelse

6 Figur: Blå sirkel angir området Gaupespranget sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av mangeloppfyllelse (vannrett akse). Fargene i figuren angir en faglig totalvurdering av områdets egnethet for vern. Figuren viser kartlagte naturverdier og mangler ved skogvernet i henhold til Framstad et al i sammenheng. Typiske utslag kan være at områder som i dag har lav naturverdi, men som raskt kan utvikle egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, bør vurderes som kandidat for vern hvis mulig. Tilsvarende kan områder som har middels og høy naturverdi, men få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, settes på vent fordi det da allerede er vernet mange slike områder i en regionen. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for å undersøke mulighetene for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør områdets egnethet vurderes nærmere. Ligger den blå sirkelen over røde felter bør vern ut fra naturfaglige grunner ikke vurderes. **** & ingen-lav mangeloppfyllelse **** & **** & *** & ingen-lav mangeloppfyllelse *** & *** & ** & ingen lav mangeloppfyllelse ** & ** & * & ingen-lav mangeloppfyllelse * & * & 0 & ingen-lav mangeloppfyllelse 0 & 0 &

7 Gaupespranget (Notodden, Telemark). Areal 222 daa, verdi 4 Jordet M 284 Rudningen l Rudningåsen Nordre N 2 Gaupesprang 1 M enda Sigurdsrud Naturfaglige registreringer av kalkskog 2018 Verneverdig område Rødlistet NIN Alternativ Tidligere grense registreringer Kjerneområde/ Omr. for vurdering pri. naturtype (Mdir/FM 2018) erud Deilbekken Eksisterende verneområder Målestokk 1:9 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 ±Produsert Lågås Kartgrunnlag N50 Årlia N E E E

8 Bilder fra området Gaupespranget Eldre furuskog med gamle trær. Foto: Sigve Reiso Gammel grov furuskog Foto: Sigve Reiso Parti med mye død ved Foto: Sigve Reiso Rik åpen grunnlendt mark Foto: Sigve Reiso