Hurum kommune INNKALLING TIL MØTE I Natur- og landbruksnemnda i Hurum 25.05.2009 Kl 16:00 på Hovtun Eventuelt forfall meldes til Anne Bjørg Rian, telefon 32220100 eller abri@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: Landbrukssjef Øyvind Leirset og utmarkskonsulent Håkon Bergø
SAKSLISTE: Saksnr 9/2009 Godkjenning av protokoll 10/2009 35/2 i Hurum - Fugleklo - Søknad om fradeling av tomt med hus 11/2009 Søknad om godkjenning av hjortevald - Hurumhalvøya storvald 12/2009 Rådyrkvoter 2009 (Hurum) 13/2009 Hjortekvoter 2009 (HURUM) 14/2009 Elgkvoter 2009 (HURUM) 15/2009 Søknader om støtte fra Hurum kommunale viltfond. 16/2009 Fellingsavgifter 2009.
9/2009 Godkjenning av protokoll
Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2009/1871 Arkiv: 35/2 Saksbehandler: Anne Bjørg Rian Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 10/2009 Natur- og landbruksnemnda i Hurum 25.05.2009 35/2 i Hurum - Fugleklo - Søknad om fradeling av tomt med hus Rådmannens forslag til vedtak: Det gis tillatelse til å fradele omsøkt bolighus med 2,5 dekar tomt fra landbrukseiendommen gnr 35, bnr 2 i Hurum kommune. Fradelingen er forsvarlig ut i fra den avkastning eiendommen kan gi og tiltaket vil ikke ha negative konsekvenser for landbruket i området. Vedtaket er hjemlet i jordloven 1 og 12. Sammendrag: Turid Næss søker om å få fradele et bolighus med 2,5 dekar tomt på landbrukseiendommen gnr 35, bnr 2 i Hurum. Landbrukseiendommen har begrenset med ressurser og produksjonen har ikke behov for 2 boenheter. Den grenser til skog på alle kanter og ligger ikke i et viktig landbruksområde. Omsøkt tomt ligger helt inntil tunet. Rådmannen anbefaler at det gis delingssamtykke som omsøkt. Vedlegg: Kart Søknad fra Turid Næss datert 28.04.09 Utredning: Bakgrunn Turid Næss med adresse: Fugleklo, 3483 Kana, søker om å få fradele et bolighus med 2,5 dekar tomt på landbrukseiendommen gnr 35, bnr 2 i Hurum. Landbrukseiendommen 35/2 er på totalt 40 daa hvorav 14 dekar er jordbruksareal, 21 dekar er skog og resten annet areal (bl.a. tun). Bebyggelsen består av 2 bolighus, bryggerhus,
driftsbygning og garasje. Bolighuset på omsøkt tomt ble bygd på 1980-tallet og søker har bodd i dette siden. Begrunnelsen for søknaden er at Turid Næss gjerne vil beholde bolighuset, men at driften av resten av eiendommen krever for mye tid og ressurser. Regelverk 12. Deling. Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Formålet med delingsbestemmelsen må ses i sammenheng med formålet med jordloven. Vilkårene for å samtykke til deling er enten at samfunnsinteresser av stor vekt taler for det eller at deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. Vilkårene for fradeling innebærer en garanti for at landbrukseiendommer ikke mister eller får redusert sitt ressursgrunnlag på en uheldig måte. Vurdering Omsøkt tomt ligger helt inntil tunet på landbrukseiendommen. En slik fradeling kan skape problemer for landbruksdrifta og vil være uheldig for landbrukseiendommen. Dette taler for å gi avslag på søknaden. Landbrukseiendommen har begrenset med ressurser og produksjonen har ikke behov for 2 boenheter. Eiendommen ligger også i et område klassifisert som B-jord i jordpolitisk arealvurdering (egnet til matkorndyrking, men kan være mindre rasjonelt å drive). Landbrukseiendommen grenser til skog på alle kanter og ligger ikke i et viktig landbruksområde. Dette taler for å gi delingssamtykke. Boligtomten og tunet på landbrukseiendommen vil bli avgrenset med vei. Rådmannen mener fradelingen ikke vil gi nevneverdige negative konsekvenser for landbrukseiendommen. Omsøkt bolighus har opparbeidet hage pr i dag og det er naturlig å ta med denne i en eventuell nye boligtomt i tillegg til noe areal på nordsiden av huset for å ha mulighet til en garasje på eiendommen. Rådmannen anbefaler at det gis delingssamtykke som omsøkt.
Turid Næss Fugleklo 3483 Kana e-mail: tu ra risu.no tlf.: 41 63 59 97 Landbrukskontoret i Lier, Røyken, Hurum og Drammen Kana, den 28.4.09 v/ Anne Bjørg Rian 3401 Lier SØKNAD OM FRADELING AV TOMT MED HUS PÅ EIENDOMMEN FUGLEKLO GNR. 35 BNR. 2 Det vises til hyggelig møte med Anne Bjørg Rian på Fugleklo 15.4.09, hvor muligheter for å fradele hovedhuset (bygget i 86/87) med en passende tomt rundt, ble drøftet. Jeg vil med dette søke om at huset med tomt, som vist i vedlagte kartskisse, blir fradelt småbruket med eget gårds- og bruksnummer. Begrunnelsen for dette er at jeg selv ønsker å selge småbruket slik at dette kan stelles og pleies. Selv ønsker jeg sterkt å bli boencle i huset som jeg har bebodd fra det var nybygget. Jeg har en livssituasjon nå som ikke tillater meg å drive småbruket slik jeg i mange år har gjort. Det kan nevnes at småbruket vil, etter fradeling av foreslåtte areal, være større enn da vi kjøpte eiendommen i 1983. Vi kjøpte til et areal av Borregård på ca. 12 da. I tillegg til hus som var på eiendommen da vi overtok, er det i dag et bryggerhus med bakeri og grovkjøkken, samt ny garasje(eks. det jeg ønsker å fradele). Disse byggingene vil følge den opprinnelige eiendommen. Ved fradeling er det viktig at tomten rundt huset blir stor nok til at det er mulig å bygge en garasje og vedskjul nord for huset. Stedet er i dag ikke lenger å betrakte som en landbrukseiendom, da arealene er mindre enn nåværende konsesjonsgrense. Med vennlig hilsen Turid Næss
Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2009/1033 Arkiv: K46 Saksbehandler: Håkon Bergø Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 11/2009 Natur- og landbruksnemnda i Hurum 25.05.2009 Søknad om godkjenning av hjortevald - Hurumhalvøya storvald Rådmannens forslag til vedtak: Hurumhalvøya storvald godkjennes som hjortevald fra og med høsten 2009. Valdet godkjennes med tellende areal tilsvarende elgvaldet, pr i dag ca 113.000 daa. Rådmannen gis fullmakt til å foreta justeringer i arealet i tråd med endringer i medlemsmassen, i samråd med storvaldets styre. Vedtaket hjemles i forskrift om adgang til jakt på elg, hjort og rådyr i Hurum kommune, Buskerud, 2, og forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever, 11. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Etter at kommunestyret har vedtatt å åpne for hjortejakt, søker Hurumhalvøya storvald om å få arealene som tidligere er godkjent som elgvald også godkjent som hjortevald. Rådmannen foreslår å godkjenne storvaldets areal som hjortevald, og ber om fullmakt til fortløpende å kunne justere arealene etter hvert som storvaldets styre melder inn endringer i medlemsmassen. Vedlegg: Ingen Utredning: Hurum kommunestyre vedtok 31.03.2009 forskrift om adgang til jakt på elg, hjort og rådyr i Hurum kommune, Buskerud. Forskriften trer i kraft umiddalbart. Hurumhalvøya storvald søker, i e-mail datert 05.03.2009, om at valdet som tidligere er godkjent for elgjakt også godkjennes som hjortevald.
Storvaldet ble opprinnelig etablert for å forvalte elg. Halvor Aas i storvaldets styre opplyser i søknaden som nå foreligger at storvaldet i 2008, etter at det ble kjent at arbeidet med åpning for hjortejakt var igangsatt, justerte vedtektene slik at disse nå også omfatter hjort. Det vanlige er at den enkelte grunneier signerer et søknadsskjema ved etablering av et nytt vald, men i dette tilfellet har grunneierne allerede gitt sin tilslutning til valdet som organisasjon. I slike tilfeller gis styret fullmakt til jaktorganisering gjennom organisasjonens vedtekter. I gjeldende vedtekter sier man nå at valdet skal forvalte både elg og hjort, og styret har gjennom dette fullmakt til å søke om godkjenning av hjortevald på vegne av sine medlemmer. Det er hevet over tvil at arealet, som tidligere er godkjent som elgvald, også tilfredsstiller kravene til et hjortevald, jfr. forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever 8. Selv om hjortevaldet og elgvaldet juridisk sett er to ulike enheter, er det lite trolig at disse to valdene vil endres uavhengig av hverande: Når et medlem melder seg ut eller inn i storvaldet vil vedkommende samtidig melde seg ut og inn av de respektive valdene (hjortevaldet og elgvaldet). Det legges derfor til grunn at arealene på elg- og hjortevaldet er de samme, og at arealene på disse justeres parallelt når storvaldet melder inn endringer i medlemsmassen. Etter justeringer meldt inn til landbrukskontoret mars 2009 er storvaldet registrert med tellende areal på ca 113.000 daa. Rådmannen foreslår at hjortevaldet godkjennes med samme areal, men at administrasjonen samtidig gis fullmakt til fortløpende å justere tallene når storvaldet melder inn endringer.
Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2009/1891 Arkiv: K46 Saksbehandler: Håkon Bergø Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 12/2009 Natur- og landbruksnemnda i Hurum 25.05.2009 Rådyrkvoter 2009 (Hurum) Rådmannens forslag til vedtak: For jakta 2009 tildeles i Hurum 1 fellingstillatelse pr ca 500 daa tellende valdareal. Rådmannen fordeler fellingstillatelsene ut på de enkelte vald. Vedtaket hjemles i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever, 13. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Rådmannen mener det ikke er noe som tyder på at vinteren 2008/2009 har ført til noen massedødelighet blant rådyrene i Hurum, at fellingstall fra 2008 tilsier en sterk rådyrstamme og at den irregulære avgangen gjenspeiler dette, og anbefaler at kvota for 2009 settes lik kvota i 2008. Vedlegg: --- Utredning: Fra 2007 har det vært besluttet å tildele èn fellingstillatelse pr 500 daa tellende areal. Før dette var tildelingskriteriet 300 daa. Bakgrunnen for økningen i tildelingsarealet var mistanke om at det var tatt ut for mange dyr tidligere år, og at stammen var på vei tilbake. Etter jakta 2007 var konklusjonen at antall dyr som ble felt var stabilt sammenlignet med tidligere år, selv om antall fellingstillatelser var senket fra 377 tillatelser i 2005-2006 til 193 tillatelser i 2007. Teorien som ble lansert var, da man så hvor lite antall fellingstillatelser hadde å si for det totale uttaket, at kvotene uansett er så store at det er jegernes innsats som avgjør fellingstallet ikke antall fellingstillatelser. De fleste valdene fyller altså ikke kvotene, uavhengig om man tildeler fellingstillatelser pr 300 daa eller 500 daa. I 2008 gjennomgikk Hurum videre en oppdatering av rådyrvaldstrukturen. I motsetning til Røyken, hvor strukturen etter oppdateringen var mer eller mindre identisk med strukturen
som hadde vært før oppdateringen (mht antall vald og snittstørrelser), sank antall vald i Hurum. Det betyr at man gjennom oppdateringen fikk vald med større gjennomsnittstørrelse. Gjennom å kreve ny valdsøknad fikk man dessuten valdansvarlige til å tenke gjennom organiseringen og gjøre avtaler med grunneiere som sikret en mest mulig hensiktsmessig valdavgrensning. Forskjellen i antall fellingstillatelser er ikke så stor før og etter valdoppdateringen som tabellen kan tyde på. Rådyrvaldet til Sætre bruk og Borregaard hadde fra 2007 kvotefri jakt. Ettersom arealet er stort (ca 41.000 daa) er det mange fellingstillatelser som er tildelt i 2006 som ikke lenger er å finne i oversikten f.o.m. 2007. Dette forklarer, ved siden av at tildelingen fra 2007 skjedde på bakgrunn av 500 daa og ikke 300 daa som tidligere, det store spranget i antall fellingstillatelser fra 2006 til 2007. I samme moment som valdoppdateringen fant sted, fikk nok et vald tilkjent kvotefri rådyrjakt i tråd med forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever, 7. Dette valdet disponerer ca 13.500 daa. 27 fellingstillatelser som i tabell 1 er oppgitt tildelt i 2007 er følgelig ikke å finne under oversikten fra 2008. Øvrig endring i antall fellingstillatelser fra 2007 til 2008 kan tilskrives ny valdorganisering og nye arealberegninger. Tabell 1: Fellingstillatelser og resultat, Hurum 2005-2008 Fellingstillatelser Felte dyr Fellingsprosent 2008 127 100 79 2007 193 65 34 2006 377 64 17 2005 377 86 23 Om fellingsprosent og sammenligning med tidligere år Totalt er nå snaut 55.000 daa underlagt kvotefri rådyrjakt. Hvis kommunen skulle tildele disse fellingstillatelser på ordinært vis, ville dette (med utgangspunkt i 500 daa) bety ca 110 tillatelser i 2008. Når fellingsprosenten i 2008 har steget til hele 79%, kan tallet vanskelig sammenlignes med tidligere år ettersom man for 2008 (og i stor grad for 2007) ikke teller med fellingstillatelser for to store vald som disponerer kvotefri jakt. For statistikkens del altså for å kunne sammenligne fellingsprosenten med tidligere år - burde man late som om man tildelte også de kvotefrie områdene fellingstillatelser etter samme regime som man tildeler andre vald. Fellingsprosenten ville for 2008 i så fall bli (100/(127+110)=) 42%, mens det tilsvarende tallet for 2007 ville bli (100/(193+82)=)36%. Når man tar høyde for forutsetningene som er gjengitt over, har altså ikke valdorganiseringen betydd så mye for fellingsresultatet som man kunne tro ved første øyekast. Påvirkning på rådyrstammen siste år Snø Vinteren 2008/2009 var relativt hard for rådyrene. Særlig på Hurum-halvøya var snømengden godt over normalen. Dyp snø kan øke dødeligheten i rådyrstammen betraktelig, noe som særlig går utover kalvene. Mens det på radio ble opplyst at man hadde funnet mange titalls rådyr i Vestfold som var omkommet i snøen, er tallet for Lier, Røyken og Hurum et par rådyr som muligens kan ha dødd som en følge av utmattelse. Selv om det kan være vanskelig å finne rådyrkadavre, kan man legge til grunn at flere kadavre ville vært funnet hvis stammen hadde vært utsatt for massedød. Ettersom en stor del av stammen samlet seg langs kysten,
hvor man har høyere tetthet av hus og hytter enn inne på skauen, burde forholdene ligge til rette for at folk skulle finne en viss andel av eventuelt døde dyr. Jakt Det ble under 2008 felt 100 rådyr i Hurum, noe som er noe høyere enn tidligere år. Rådyrjakta preges ofte av tilfeldigheter. Ett år kommer snøen tidlig og danner gode sporingsforhold, noe som ofte gjenspeiles i fellingsstatistikken. Ettersom rådyret har relativt lav verdi sammenlignet med for eksempel elg, kan dårlig vær i høysesongen gjenspeiles i lav avskytning ettersom folk ikke gidder å jakte. Selv om stammen er like stor i de to eksemplene, kan fellingstallene bli meget ulike. Lav avskytning trenger derfor ikke nødvendigvis å bety at stammen er spesielt lav, selv om stammens størrelse åpenbart har mye å si for hvor mange dyr som skytes. Rådmannen mener fellingstallet fra 2008 gjenspeiler en god stamme. Den irregulære avgangen kan tyde på det samme (se under). Irregulær avgang Tabell 2: Avgang rådyr utenom ordinær jakttid* 2000-2001 2001-2002 2002-2003 2003-2004 2004-2005 2005-2006 2006-2007 2007-2008 2008-2009 Døde rådyr (totalt) 27 12 28 9 21 39 42 10 38 *) Hentet fra statistisk sentralbyrå (www.ssb.no). Irregulær avgang rapporteres pr jaktår (1. april 31. mars påfølgende år) Den irregulære avgangen 2008/2009 tilsier en relativt god rådyrstamme, i hvertfall når man har i bakhodet at kun et fåtall av de 38 registrerte rådyrene regnes som omkommet som en følge av dyp snø. Konklusjon Rådmannen mener, selv om vinteren 2008/2009 var hard for rådyrene, at stammen ikke har opplevd noen ekstrem dødelighet. Fellingstallene fra høsten 2008 tilsier en god stamme. Rådmannen foreslår derfor at kvotene for 2009 tildeles etter samme kriterier som for 2008 (èn fellingstillatelse pr 500 daa).
Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2009/1461 Arkiv: K46 Saksbehandler: Håkon Bergø Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 13/2009 Natur- og landbruksnemnda i Hurum 25.05.2009 Hjortekvoter 2009 (HURUM) Rådmannens forslag til vedtak: Fellingstillatelser for hjort i Hurum 2009 tildeles etter minsteareal (èn tillatelse pr 10.000 daa tellende areal). Hurumhalvøya storvald tildeles følgelig 11 fellingstillatelser. Tillatelsene gis som frie dyr, men storvaldet oppfordres til, over tid, å bestrebe en avskytning med følgende fordeling: Kalv 25% Ungdyr 25% Voksen hind 25% Voksen bukk 25% Det anbefales videre at uttaket fordeles på 50% hunndyr og 50% hanndyr alle alderskategorier sett under ett. Vedtaket hjemles i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever, 13. Rådmannens saksutredning: Utredning: Kommunestyret vedtok 31.03.2009 å åpne for hjortejakt i Hurum. I tråd med dette har Hurumhalvøya storvald søkt om å få sitt areal, som tidligere er godkjent som elgvald, godkjent som hjortevald (se annen sak). Det er lite bestandsdata for hjorten i Hurum. I slike tilfeller vil det være mest formålstjenlig å tildele fellingstillatelser flatt etter minstearealet, altså èn fellingstillatelse pr 10.000 daa tellende areal.
Det er i Hurum kun fremmet søknad om godkjenning av hjortevald fra Hurumhalvøya storvald (annen sak). Med de arealene som pr i dag er registrert i hjortevaldet (ca 113.000 daa), tilsvarer dette 11 fellingstillatelser innenfor storvaldet og Hurum kommune. Når man skal tildele fellingstillatelser kan dette som kjent foregå på ulike måter: Man kan pålegge et gitt uttak fordelt på kjønn og alder, eller man kan tildele frie dyr. Ved sistnevnte er det enten slik at det offentlige avstår fra å pålegge en gitt avskytning, eller man forutsetter at avskytningen følger en godkjent driftsplan (jfr. elg). Det førstnevnte forutsetter på sin side at man har en viss oversikt over stammen og hvor mange dyr som blir tatt ut. Først når man har en viss fellingsprosent vil en tildeling på ulike kjønns- og alderskategorier slå inn. Hvis det kun felles et dyr eller to i Hurum vil tildelingen i realiteten fungere som frie dyr. Dette vil skje ettersom tildelingen fordeler seg på kalv, voksne hunner og voksne hanner. Ved lav felling vil det til enhver tid være fellingstillatelser tilgjengelige for den kategorien dyr som opptrer. Erfaringene fra Lier er at hjortejakta de første årene går tregt ettersom man i starten ikke vet hvordan hjorten best skal jaktes på. Kunnskapen om hjortejakt er lav i vårt område ettersom det ikke tidligere har vært anledning til å jakte på, og dermed å skaffe seg kunnskap om jakta på dette dyret. Hvis storvaldet tildeles frie dyr står de på sin side fritt å pålegge sine medlemmer en gitt avskytning. Dette kan det med tiden uansett være aktuelt å gjøre gjennom en egen driftsplan for hjort. Da vil tildelingen til storvaldet uansett foregå som frie dyr, men pr i dag foreligger ingen driftsplan. Storvaldet skal derfor håndteres som et helt ordinært vald. Konsulentfirmaet Utmarksressurs AS i Stryn utarbeider bestandsplaner for hjort på Vestlandet. Det opplyses derfra at man, når man ønsker en gjennomskytning av bestanden, normalt legger opp til følgende fordeling: Kalv 25% Ungdyr 25% Voksen hind 25% Voksen bukk 25% Det er videre en hovedregel at uttaket skal være 50-50 hunn- og hanndyr uttaket sett under ett (inkludert alle kategorier dyr). Utmarksressurs AS sier at uttaket av voksne bukker normalt bør være noe lavere enn uttaket av voksne hinder ettersom det gjerne går hardere på bukker i ungdyrkategorien en problemstilling man kjenner igjen fra elgforvaltningen. Rådmannen mener man bør se an utviklingen og at fellingstillatelsene i en periode bør tildeles som frie dyr. Dette begrunnes med at fellingstallene de første årene erfaringsmessig er lave og at tildelingen gjennom frie dyr kan være gunstig for å få i gang interessen. På den måten vil jegere kunne gjøre seg kjent med dyret og de ulike kjønns- og alderkategoriene før man går inn og pålegger restriksjoner. Rådmannen anbefaler allikevel at kvoten følges med en anbefaling til storvaldet om at man bør bestrebe at uttaket, i hvertfall over tid, følger prosentfordelingen gjengitt over. Hvis det skulle vise seg at fellingsprosenten allerede fra starten blir høy og åpenbart skjev i forhold til alder og kjønn, kan man anmode storvaldet om å utarbeide driftsplan før høsten
2010. Alternativt kan man vurdere å fordele fellingstillatelsene i 2010 på gitte kjønns- og alderskategorier. Hvis man allerede for høsten 2009 skulle velge å tildele storvaldet en fastlagt kvote fordelt på gitte alders- og kjønnskategorier som følger den anbefalte fordelingen over, vil man kunne tildele kvoten som for eksempel 3 kalver, 4 hinder og 4 bukker. Dette vil være i tråd med lovverkets bestemmelser om at fellingstillatelsene skal tildeles etter èn av de to alternativene (samme som for elg): A) Kalv (1/2 år), voksne hunndyr (1 ½ år og eldre), voksne hanndyr (1 ½ år og eldre). B) Kalv (1/2 år), voksne hanndyr (1 ½ år og eldre), frie dyr. I dette ligger det at man fra det offentliges side ikke har anledning til å tildele egne fellingstillatelser på ungdyr, og at man ikke kan tildele både frie dyr og voksne hunndyr til samme vald. Dette er beskrevet i Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever, 15 ( målrettet avskytning ). Rådmannen benytter anledningen til å opplyse om at forskrifter kan søkes frem på nettsiden www.lovdata.no.
Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2009/1482 Arkiv: K46 Saksbehandler: Håkon Bergø Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 14/2009 Natur- og landbruksnemnda i Hurum 25.05.2009 Elgkvoter 2009 (HURUM) Rådmannens forslag til vedtak: Elgvaldene Ugstad og Hagen tildeles for elgjakta 2009 hver en fellingstillatelse på èn elgkalv. Vedtaket hjemles i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever, 13. Rådmannens saksutredning: Utredning: Det aller meste av utmarksarealet i Hurum er i dag organisert i Hurumhalvøya storvald. Etter siste års justeringer er det nå kun to vald som ikke er med i denne sammenslutningen. Dette er to ettdyrs-vald registrert med hhv ca 3800 og 3000 daa tellende areal ( Ugstad og Hagen ). Da natur- og landbruksnemnda i 2007 vedtok fellingskvoter for elg, ble det samtidig vedtatt at de valdene som sto utenfor storvaldsamarbeidet, som alle var ettdyrs-vald, kunne påregne å få tildelt kalv og fritt dyr annethvert år. Valdansvarlige ble informert om dette i brev av 12.06.2007. Valdene fikk i 2007 tildelt kalv, mens de i 2008 ble tildelt et fritt dyr hver. Elgforvaltningen i Hurum foregår gjennom storvaldet. Hva som tildeles disse små valdene vil derfor ha relativt liten betydning for elgstammens utvikling, også lokalt. Rådmannen legger natur- og landbruksnemndas vedtak fra 2007 til grunn når det her foreslås at valdene Ugstad og Hagen i 2009 hver får kvote på èn elgkalv. Hva gjelder storvaldet, er dette nå inne i en driftsplanperiode. I dette ligger det at valdet tidligere er tildelt fellingstillatelser for kommende høst.
Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2009/1902 Arkiv: K00 Saksbehandler: Håkon Bergø Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 15/2009 Natur- og landbruksnemnda i Hurum 25.05.2009 Søknader om støtte fra Hurum kommunale viltfond. Rådmannens forslag til vedtak: Over det kommunale viltfondet gis det tilskudd til følgende prosjekter: Forening Prosjekt Tilskudd Nordre Hurum J&FF Vinterfôring av rådyr Kr 6.000,- Hurumhalvøya storvald Elgbeitetaksering Kr 20.000,- Hurum gr.eierlag for jakt og fiske Vinterfôring av rådyr Kr 10.000,- Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Viltfondet gikk i 2008 med kr 36.000,- i overskudd. Det har kommet inn tre søknader om tilskudd fra det kommunale viltfondet. Rådmannen foreslår å fordele overskuddet mellom alle de tre søknadene. Vedlegg: Søknad fra NHJFF m/ vedlegg Søknad fra Hurumhalvøya storvald Søknad fra Hurum grunneierlag for jakt og fiske Utredning: Det har kommet inn til sammen tre søknader om støtte fra det kommunale viltfondet til ulike viltstellstiltak: Nordre Hurum Jeger- og Fiskerforening søker tilskudd til vinterfôring av rådyr, noe også Hurum grunneierlag for jakt og fiske v/ Christian Størmer søker om. Storvaldet på Hurum søker på sin side om tilskudd til oppfølgende elgbeitetaksering. Nordre Hurum J&FF gjengir regnskapstall fra 2006 og fremover, men rådmannen forholder seg til siste års tiltak. Når viltfondet går med overskudd er det èn pott som kan deles ut det enkelte år. Ettersom ulike instanser søker, og konkurrerer, om samme potten er det mest formålstjenlig å sammenligne tiltak gjennomført samme år.
Til sammen søkes det da om ca kr 60.000,-. Økonomien i viltfondet Viltfondet gikk, i følge regnskapsoversikten, med solid overskudd siste år. Det viser seg derimot at en ikke ubetydelig del av lønnsutgifter og kjøregodtgjørelse for 2008 først ble ført i januar 2009. Dette beløper seg til ca kr 28.000,-. Dette betyr at man må trekke kr 28.000,- fra driftsresultatet for 2008 for å finne det reelle tallet for dette året. Offisielt viser regnskapsoversikten at driftsresultatet i 2008 var på ca kr 64.000,- (=overskudd). Etter å ha trukket fra de kr 28.000,- som er ført i januar 2009, blir det reelle resultatet (kr 64.000,- kr 28.000,- =) kr 36.000,-. Beholdningen i viltfondet var pr 31.12.2008 kr 182.554,-. Også her må man derimot trekke fra de kr 28.000,- som ble ført i januar. Det reelle tallet blir da en beholdning ved årsskiftet på kr 154.621,-. Søknadene Under omtales alle de tre søknadene hver for seg. Søknad fra Nordre Hurum Jeger- og Fiskerforening NHJFF søker om tilskudd til vinterfôring av rådyr. Det fremgår av den vedlagte regnskapsoversikten at de totale kostnadene i 2008 var på kr 11.630,-. Sist vinter var meget snørik, og det var mange lag, organisasjoner og privatpersoner i vårt distrikt som fôret hjortevilt. Om ikke annet viser dette en vilje til å utføre praktisk viltstell - i enkelte tilfeller kan tilleggsfôring være det som får rådyrene over kneika om vinteren, og flere dyr kan sannsynligvis takke fôring for at de har overlevd. Rådmannen mener tiltaket bør ytes noe tilskudd, rett og slett for å påskjønne initiativ praktisk rettede tiltak. Rådmannen foreslår å yte et tilskudd fra det kommunale viltfondet på kr 6.000,-. Søknad fra Hurumhalvøya storvald Det ble i 2005 gjennomført elgbeitetaksering på Hurum. I etterkant har storvaldet blitt opprettet, og i prinsippet skal grunneierne nå selv forvalte elgstammen. I lys av dette ønsker storvaldet å gjennomføre en oppfølgende beitetakst, og søker økonomisk støtte til dette. Selve taksten beløper seg til ca kr 44.000,- + mva (= ca kr 55.000,- inkl mva.). I søknaden som ble sendt FM ble det oppgitt en total utgift for tiltaket på kr 71.000,- (inkluderer alt fra kommunalt arbeid med tilrettelegging, dugnadsinsats fra storvaldet, forbruksmateriell og konsulenter (FAUN Naturforvaltning) til selve takseringsarbeidet). Som inntekter i budsjettet var til sammen kr 36.000 allerede ordnet (kommunal arbeidskraft, dugnad og storvaldets egne midler). For å dekke hele utgiftssida ble det søkt om kr 25.000,- fra FM. I samme søknad ble det opplyst å være søkt om kr 10.000,- fra det kommunale viltfondet. I disse budsjettene ligger det derimot mange forutsetninger man ikke har forutsetning til å vite noe om, og det er alltid slik at søknadene legges opp slik man forventer mottakeren ønsker dem. I realiteten har storvaldet søkt kr 30.000,- fra det kommunale fondet. Mye av utgiftene og inntektene i slike tilskuddssøknader omhandler egeninsats. I rene penger vil utgiftssiden for storvaldet være en del mindre enn hva som oppgis til FM. I realiteten har storvaldet forpliktet seg til å betale konsulentene (FAUN), i tillegg til noe forbruksmateriell. I
budsjettet som er satt opp i søknaden til FM forutsettes det tilskudd på kr 25.000,- fra FM (innvilget) og kr 10.000,- fra det kommunale viltfondet. Rådmannen mener takseringsarbeidet er viktig, og ved siden av å faktisk hjelpe storvaldet med å dekke utgiftene til takseringen at eventuelle tilskuddsmidler vil vise at det offentlige verdsetter slik innsats og initiativ vi nå ser fra storvaldets side. For å få fullfinansiert de reelle utleggene som er knyttet til prosjektet, trengs i realiteten ca kr 20.000,- fra det kommunale viltfondet. Hvorvidt man bør tildele storvaldet kr 10.000,-, kr 30.000,- eller noe i mellom dette, kan derimot diskuteres. I realiteten ble det i 2005 konstatert overbeite. I ettertid har det ikke vært gjort forvaltningsmessige grep for å endre situasjonen. Takseringsarbeidet som nå skal gjennomføres er ikke igangsatt i skrivende stund, men all den tid elgstammen ikke er vesentlig endret siden forrige takst må man være åpen for at situasjonen ikke nødvendigvis har endret seg så mye med elgbeitene i mellomtida. For at det skal være noe poeng med oppfølgende beitetakster i fremtiden må man forutsette at storvaldet i mellomtiden har gjort aktive grep for å endre situasjonen. Hvis årets takst nok en gang viser overbeite vil altså en oppfølgingstakst om få år ikke ha noe for seg hvis elgstammen ikke er senket vesentlig i mellomtiden. Det er hevet over enhver tvil at taksering aleine ikke er nok til å endre beitesituasjonen. Rådmannen mener det bør gis signaler til storvaldet om at det forventes at beitetakstene tas opp til diskusjon internt og at takstene brukes aktivt under utarbeiding av forvaltningsmål. Rådmannen foreslår her at beitetakseringen i Hurum gis et tilskudd på kr 20.000,-. Søknad fra Hurum grunneierlag for jakt og fiske Det søkes om tilskudd på kr 18.000,- for vinterfôring av rådyr. Grunneierlaget ønsker å videreformidle disse pengene til private grunneiere og til hhv. Nordre og Søndre Hurum J&FF som har drevet fôring. NHJFF har levert egen søknad på bakgrunn av fôringsarbeidet (se over). Rådmannen mener tiltakene med fordel kan støttes med noe midler fra det kommunale viltfondet. Ettersom grunneierlaget oppgir at midlene vil bli distribuert til andre personer og foreninger som er tilknyttet laget, får vi dessuten spredd viltfondsmidlene til flere aktører. Dette er i seg selv positivt, ettersom flere da forhåpentligvis får høre om fondet og tilskuddsmulighetene man har gjennom dette. Rådmannen foreslår her å tildele tilskudd på kr 10.000,-. Konklusjon I forslaget til vedtak har rådmannen forsøkt å fordele fjorårets overskudd av viltfondet ut på de ulike søknadene. Det er vanskelig å sette de ulike tiltakene opp mot hverandre, og i tilfeller hvor samme tiltak er gjennomført (her; vinterfôring av rådyr) er det vanskelig å si noe om omfanget og gjennomføringen den ene plassen kontra den andre. Målet er ikke nødvendigvis at alle skal få tilskudd gjennom viltfondet, men at fondet brukes på en mest mulig formålstjenlig måte altså at man får gjennomført de tiltakene man mener er de viktigste for folk og vilt. Ofte fungerer tilskuddsmuligheter som en gulrot for å få folk til å gå i gang med arbeid de ellers ikke nødvendigvis ville gjennomført. I så måte skiller f.eks. fôring seg ut ettersom dette normalt vil være tiltak som allerede er gjennomført når tilskuddssøknadene behandles. I slike tilfeller vil tilskudd fungere som en påskjønnelse for initiativ fremfor et tiltak for å få igangsatt et prosjekt. Håpet er uansett at tilskuddene vil generere fremtidig innsats og at de
som mottar tilskuddene også seinere vil henvende seg til fondet når man vurderer å gå i gang med viltrelaterte prosjekter.
Nordre Hurum Jeger og Fiskerforening Hurum kommune Natur- og landbruksnemd Prestegårdsalleen 4 3490 klokkarstua Søknad om viltmidler Nordre Hurum JFF søker med dette om økonomisk støtte til vinterforing av rådyr. På vegne av NI1JFF. i cy. Vedlegg: 1. Generelt om tiltaket 2. Regnskapsutdrag for 2008
Nordre Hurum Jeger og Fiskerforening Vedlegg Vinterforing av rådyr. Nordre Hurum Jeger og Fiskeforening har drevet støtteforing av rådyr føre år 2000. På basisen av erfaring ble det i år 2000 etablert 4 faste foringsplasser. De er strategisk plassert i forhold til vinter tihold sted for rådyrene i nord østre del av Hurum. I praksis drives foringsplassene på følgende måte, det er på hver plass etablert automater med knust havre. Det blir også foret med ferskvarer som frukt og grønnsaker, dette hentes inn fra 2 utsalgssteder som vi har avtale med, dette hentes 1-2 ganger pr uke. Dette blir deretter delt opp i passende biter for rådyr, og så fraktet ut til foringsplassene. Disse plassene har vært i drift fra høsten og gjennom hele vinteren og til vi ser på foringsplassene at dyra finner mat i naturen. Dette gjøres for å lette tilgangen på mat til dyra gjennom vinteren og for at rådyrbestanden ikke skal være så sårbar i strenge vintrer. Søknaden dreier seg om våre faste kostnader, som er innkjøp av knust havre. Innhenting av havre og frukt/grønnsaker og drift av foringsplassene gjøres på dugnad av foreningens medlemmer. Når disse plassene er etablert og hvert i drift i så mange år, ser vi at det er et sterkt behov for vinterforing av rådyr. Foreningen anser det for meget viktig at tiltaket videreføres i fremtiden.
Rådyrfor år 2007 år 2008 år 2006 budsjett kr 2 500,00 budsjett kr 7 500,00 budsjett kr 13 000,00 kr 1 37500 kr 64 00 kr 19900 kr 405 00 kr 440 00 kr 3 03300 kr 1 400 00 kr 1445 00 kr 75850 kr 1 35000 kr 3 50000 kr 632 50 kr 70 00 kr 35500 kr 7007,00 kr 30000 kr 400 00 kr 420 00 kr 500 00 kr 84000 kr 50000 kr 1 50000 kr 1 981 00 kr 1 460,00 kr 3015,00 faktisk kr 9 120,00 faktisk kr 12200,00 faktisk kr 11630,00 samlet på tre år kr 32 950,00 foreningens konto nr: 22400515399 foreningens adresse:steinar Flatmo Grønnliv 21 3474 Åros
Håkon Bergø Landbrukskontoret for Drammen, Lier, Røyken og Hurum Boks 205 3401 Lier Sætre, 17.12.2008 Vedr. søknad om tilskudd til oppfølging av elgbeitetakst. Det ble hoidt elgbeitetakst i Hurum i 2005. Tiden er nå inne for en oppfølgingstakst. Hurumhalvøya Elgvald har innhentet pristilbud på en oppfølgningstakst fra Faun Naturforvaltning. Prisen på en slik takst ble kr. 54.375,- inkl. mva. Vi ber derfor om et til skudd på kr. 30.000,- fra viltfondet i Hurum til å få gjennomført denne taksten. Resterende beløp dekkes av Hurumhalvøya Elgvald. Dersom et slikt tilskudd ikke innvilges, vil vi gjerne vite hvor mye vi kan regne med å få dekket av viltfondet? Vi går ut i fra at det også er av interesse for naturforvaltningen i Hurum å få gjennomført en slik takst.? Mv H a d Halvo en jkasserer H rumhalvøya El vald B rsandveien 7 34 Sætre
Page 1 of 1 Ny sak... Søknad om tilskudd fra kommunalt viltfond - Hurum Unge lovende Fra: Christian Størmer [mailto:sol-stoe@online.no] Sendt: 13. mars 2009 07:57 Til: Håkon Bergø (Landbruksavdelingen) Kopi: 'Liltvedt, Fredrik'; oleltorn@online.no; 'Lars Øi'; 'Torger Hjalmar Ugstad' Emne: Søknad om viltstellmidler Hei "unge lovende" Bergø, som du selv kaller deg. Jeg viser til telefonsamtale. Denne vinteren har vært hard for rådyrene. Heldigvis har flere grupperinger under Hurum grunneierlag for jakt og fiske administrert foringsautomater. Disse har vært godt besøkt og dyrene ser ut til å være i godt hold. Småfuglene og smågnagere benytter seg også flittig av foret. Foret har vi kjøpt på mølla og noe har vi fått fra lokale kolonialbutikker i form av grønnsaker som har "gått ut på dato". Vi har budsjettert inn ca 6.000.- til slike tiltak før vinteren startet, men fordi vinteren har blitt mer snørik enn vanlig, har vi ikke midler til å bistå med å holde foringen ved like, noe som er viktig. I tillegg til Nordre og Søndre Hurum jegerforeninger, er det ca 6 grunneiere som forer på egen hånd. På grunnlag av det ovennevnte søker vi herved om støtte til foringen med kr 18.000.-, fordelt med kr 5.000.- til hver av foreningene og kr 2.000.- til 4 grunneiere. Om ønskelig kan vi levere dokumentert regnskap etter sesongen. Vi håper på positivt svar. Med vennlig hilsen, Hurum grunneierlag for jakt og fiske Christian Størmer Nordre Selvig gård 907 55 097 file://\\idunn\ephortedok$\drift\2009\03\16\123214.html 16.03.2009
Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2009/2006 Arkiv: K46 Saksbehandler: Håkon Bergø Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 16/2009 Natur- og landbruksnemnda i Hurum 25.05.2009 Fellingsavgifter fra 2009. Rådmannens forslag til vedtak: Fellingsavgifter for hjort og elg i Hurum følger f.o.m. 2009 følgende satser: Kalv Voksen (1 ½ år ->) Elg 270,- 465,- Hjort 210,- 350,- Rådmannens saksutredning: Utredning: Inntekter fra fellingsavgifter går inn i det kommunale viltfondet. Viltfondet skal drifte kommunens arbeid med fallviltarbeid, og kan deles ut som tilskudd til organisasjoner og enkeltpersoner som driver viltrelatert arbeid. Direktoratt for Naturforvaltning (DN) fastsetter et øvre tak for hva kommunene kan kreve inn av fellingsavgifter. Dette taket er uendret fra 2008. Viltfondet gikk i 2008 med kr 36.000,- i overskudd. Disse midlene er i annen sak foreslått tildelt organisasjoner som tilskudd til viltarbeid. Under finner man en regnskapsoversikt for viltfondet 2008. For mer informasjon om økonomien i viltfondet henvises det til sak om Søknader om støtte fra Hurum kommunale viltfond. Inntekter Utgifter Fellingsavgifter 20.000,- Godtgjøring fallviltarb. 20.000,- Salg av varer og tjenester* 45.000,- Kjøregodtgj. 7.000,- Renter 6.000,- Arb.giveravg. 3.000,- Kurs 3.000,- Overføring staten 2.000,- SUM 71.000,- SUM 35.000,- *) Salg av kjøtt og transportoppdrag for Jernbaneverket
Pr. 01.01.2008 var beholdningen på fondet kr 110.000,-. Ved inngangen til 2009 var beholdningen kr 156.000,-. Rådmannen mener det er viktig at man får inn fellingsavgifter, både for å sikre finansiering av det kommunale fallviltarbeidet, men òg for at fondet skal kunne fungere som tilskuddspost til foreninger og enkeltpersoner. I årene som kommer vil man kunne oppleve en senket elgstamme som et ledd i arbeidet med å få opp beitegrunnlaget. Dette vil få innvirkning både på inntekter ved fellingsavgifter og salg av kjøtt. Vedtaket om fellingsavgifter fra 2008 sier fellingsavgift for elg i Hurum f.o.m. 2008 følger følgende satser. I dette ligger det at rådmannen ikke hadde planer om å ta opp denne saken hvert år. Fra og med 2009 er det derimot anledning til også å jakte hjort, og fellingsavgiftene for denne arten må uansett vedtas. Rådmannen ser ingen grunn til at fellingsavgiftene for elg bør senkes inneværende år, og foreslår at avgiftene for holdes på samme nivå som foregående år. Det foreslås videre at fellingsavgiftene for hjort på linje med elgen følger DNs makssats.