Det digitale kameraet

KURS I DIGITAL FOTOGRAFERING Det digitale kameraet er fremdeles i sin spede barndom første amatørkamera kom i 1995! Utviklingen går hurtig og nye modeller med forbedrete funksjoner presenteres fortløpende. Mange føler at det er viktig å henge med og stadig ha det siste og nyeste utstyret. Ikke la dette bli det som avgjør hvor god fotograf du er. Selv med et kamera som er et par år gammelt kan du ta fantastiske bilder. Om ditt kamera har 8 10 eller 12 Mp er ikke det viktigste. Det viktigste er å lære kameraet å kjenne og kunne utnytte alle de mulighetene det har for å kunne fange motiver, ta vare på øyeblikkene! Den nye kunnskapen og forståelse som du etter hvert tilegner deg innen kamerateknikk, bildekomposisjon og etterbehandling i Photoshop vil garantert gi deg større utbytte av fotograferingen fremover. Digital fotografering har blitt en meningsfylt og viktig hobby for mange. Det viktigste er å la gleden over å finne gode motiver og å dele bilder med slekt og venner være drivkraften til videre utvikling. Lykke til! Med vennlig fotohilsen OLAV Fotograf Olav Erik Storm Copyright Storm Photography 2013 www.stormphoto.no

Starten på Fotohistorien er i et sort rom med ett hull i en av veggene; Camera Obscura I mange hundre år har mennesker undret over hvordan lys og skygger kan danne permanente bilder. Utfordringen var å gjenskape et skyggebilde på et permanent materiale. Fra Joseph Nicéphore Niepecs forsøk med bitumen som et lysfølsomt materiale, til Louis Jacques Daguerre sølvnitrat, - har utviklingen gått fra 8 timers eksponeringstid, - til et par sekunder. Første fotografi fra 1826 og dagens bilder er i prinsipp tilkommet på samme måte, En mengde lys slippes inn i et kamera (lukkertid), gjennom en lysåpning (blenderåpning), og treffer et lysfølsomt materiale som kan være en film, - eller en digital sensor. Første fotografi, Utsikt over Le Gras 1826 Daguerre Paris 1839, 30 minutters eksponering. Dagslys studio med gardiner i taket, storformat glassplatekamera, poseringsstol og Kodak foto.

Noen klipp fra Fotohistorien og utviklingen av det moderne kamera Kodak har vært en pioner i utviklingen av filmbasert fotografering og i utviklingen av enkle kameraer for amatørmarkedet. Firmaet er grunnlagt av George Eastman Rochester i staten New York, USA. Allerede i 1888 kom det første enkle kamera med 100 bilder på rullfilm, et engangskamera som alle kunne bruke. I annonseringen presiseres det at fotografering skal være enkelt! You press the button We do the rest. Dessverre har Kodak i dag store problemer med å henge på den raske utviklingen innen digital fotografering. Verdens første 35 mm. kamera er utviklet i Tyskland rett før 1 verdenskrig. Finmekaniker Oscar Barnack arbeidet lenge med tanken om å lage små kameraer som hadde god kvalitet i både konstruksjon av kamerahus og optikk. I samarbeid med Carl Zeiss lanserer han i 1923 det som skal bli gunnlaget for alle småbild kameraer, Leica 1. Hasselblad AB er grunnlagt i Göteborg, Sverige i 1841. Her har den svenske ornitologen Viktor Hasselblad startet et firma som selv i dag er verdensberømt for sin kvalitet. Kameraet har blitt benyttet av NASA på flere turer i verdensrommet og var første kamera på månen i 1969 med Apollo 11. Hasselblad leverer i dag digitalkameraer i mellomformat klassen hvor sensoren er større enn i et vanlig speilrefleks kamera. F. eks. Hasselblad H4D som har en sensor på 4 x 5,3 cm. Overgangen fra analog fotografering med film og til digital fotografering med en elektronisk sensor har i løpet av de siste 10 20 årene utviklet seg hurtig. Det er stor utvikling fra de første kameraer med en enkel ccd brikke på 0,28 Mp i 1982, til dagens moderne digitalkameraer med store sensorer og mange millioner piksler. Tidlige digitalkameraer var ofte ombygget analogkamera, som Kodaks samarbeid med Nikon hvor et analogt F90 hus ble påbygget en digital prosessorpakke i bunn og gav den svimlende oppløsningen på 1,2 Mp. Dette kamera er fra år 2000. I år 2012 er digitalfotografering en populær hobby og kravet om et lettere kamera med god kvalitet har fått markedet til å introdusere en ny kameratype; Hybrid systemkamera. Her er et lite kompakt kamerahus blitt kombinert med utskiftbar optikk til å kunne gi samme kvalitet som et stort speilrefleks.

Finn et kamera som passer ditt behov, lommebok og utviklingspotensiale! HYBRID SYSTEMKAMERA. Olympus har lenge vært en pioner innen fotografering og utviklingen av kameramodeller og finesser. Olympus er grunnlagt i Japan i 1919 og er en ledene produsent av innovativt optisk og digital utstyr for helse- og forbrukesektoren. Olympus var tidlig ute med sitt 4:3 format (FourThirds) som gav en forlengelses faktor på 2x. Olympus var først med LiveWiew på speilrefleks, først med dreibar skjerm på speilrefleks, - og først ute med en kompakt hybrid modell, Pen kameraet. Andre kameraprodusenter har etter at hybrid først ble presentert i 2009, fulgt med sine egne løsninger på et kompakt kamera med større sensor enn det vi finner i tidligere kompaktkameraer. Nikon 1 er et av disse. Den har en sensor på 8,8 x 13,2 mm. Lett kamerahus med mange avanserte innstillinger som rask autofokus, elektronisk søker, råformat og full HD video. Canon har ventet med å presentere et hybrid kamera, men har kommet med en modell med fast objektiv og stor sensor på 14 x 18,7 mm. Med 14,3 Mp er dette et kamera som har en sensor som er mer enn 6 ganger så stor som tidligere toppmodell fra Canon; G12. i 2012 er også Canon ute med en virkelig hybrid; EOS M. 18 Mp og utskiftbar optikk, berøringsfølsom skjerm og HD video, er dette et kamera du kan bruke med dine speilrefleksobjektiver. ISO kan utvides opp til 25600. FULLFORMAT FOR AMATØRER Et kamera med stor sensor (24x36mm) har lenge vært et kostbart alternativ for fotoamatøren. Med priser rundt 50 000 kr er det få som har råd til dette. Både Canon og Nikon har hatt modeller som 5D og D700 som har vært noe rimeligere priset, men med god optikk til dette formatet har prisen fremdeles blitt høy. Nå presenteres nye modeller, Nikon D800 og Nikon D600. Begge med fullformat og god oppløsning; 36 Mp og 24 Mp. Canon EOS 6D på 20 Mp. Med et kamerahus til rundt 20 000 kr får du inngang til en kvalitet som tidligere var ukjent. En annen fordel er at vidvinkel objektiv nå får den brennvidden som står skrevet på fronten, - ingen crop faktor. Sony presenterte også nå i september første kompakt med fullformat sensor; RX 1 og A 99v på 24 Mp. Valget er ditt!

EKSPONERINGS METODE HEL AUTOMATISK Eksponering Alle digitale kameraer har mulighet for å eksponere automatisk. Dvs. kameraet beregner selv forholdet mellom blenderåpning og lukkertid. For å påvirke valget kan du som fotograf velge et program som indikerer for kameraet hva slags motiv du arbeider med. F. eks. Sport - Landskap Portrett Nattfotografering Fyrverkeri etc. Dette vil gi kameraet en indikasjon på hva som bør prefereres, - enten en kort lukkertid for å fryse en bevegelse en liten blenderåpning for å tegne et landskap skarpt fra front til uendelig med stor dybdeskarphet eller gi et portrett en dus bakgrunn med stor blenderåpning. Dette betyr tilsynelatende problemfri fotografering for deg. Hvorfor da ikke kun bruke helautomatisk eksponering? Kanskje du ønsker deg mer styring? Program Automatikk P = Automatisk innstilling hvor du kan endre noen innstillinger ved å overstyre automatikken. Kamera vil gi deg kombinasjon av lukkertid og blenderåpning du kan endre kombinasjonen mellom disse for å få raskere lukkertid eller annen blenderåpning. HALV AUTOMATISK Eksponering Forvalg av Lukkertid eller Blenderåpning. Halvautomatiske program lar deg styre enten blenderåpning eller lukkertid selv og kameraet gir deg den andre verdien som til sammen gir riktig eksponering. BLENDERÅPNINGS FORVALG Sett komandohjulet på kamera til; A / Av = (Apature) = Blenderforvalg. Du stiller nå ønsket blenderåpning og kamera gir deg riktig lukkertid. Du kan se valget i søkeren. Hvis lukkertiden blinker velg annen blenderåpning eller juster ISO. Her er hovedkomandohjulet innstilt på A som er Blenderforvalg. A/AV er forkortelse for Apature som er det engelske ordet for åpning. Blenderforvalg gir kontroll på Dybdeskarpheten. Du kan se både innstilt blenderåpning og den lukkertid kamera velger i søkeren + på et Lcd panel på kamera. M A S P kalles for den Kreative Sonen. Her kan du som fotograf påvirke eksponeringen mer effektivt enn å stole på automatikken. For å se valgt lukkertid trykk lett på utløserknappen og du får strøm på signaler i kamera. Fordelen med Halvautomatisk eksponering er at du får både kontroll på dybdeskarpheten ved at du styrer valg av blenderåpning + at lysmåleren i kamera gir deg riktig lukkertid slik at du fremdeles kan fotografere hurtig. Det samme gjelder for lukkertidsforvalg hvor du styrer tiden og kamera gir deg blenderåpningen, etter at ISO er satt på forhånd. Kontroll og hurtighet er nøkkel til gode bilder.

MANUELL Eksponering M = Du stiller både blenderåpning og lukkertid etter lysmåleren i kamera. Gir deg full kontroll. NÅR BØR DU BRUKE BLENDERÅPNINGS FORVALG? VI SER PÅ DYBDE SKARPHET. BLENDER ÅPNING A / AV Her er kamera stilt på M manuell innstilling gir deg kontroll på både Lukkertid og Blenderåpning! Dette stilles ved å avlese lysmåler skala som vil markere om ditt valg gir et riktig, undereller over eksponert bilde. NB: Her ser du markering er 1 steg undereksponert mot minus! Blender lameller i objektivet Blenderåpningen begrenser / øker mengden av lys som slippes inn gjennom objektivet. Størrelsen på blenderåpningen påvirker dybdeskarpheten. Fokuspunket er der hvor vi stiller skarpt (fokuserer) i motivet. Dette punktet (fokusplan) vil forbli skarpt uansett hvilken blenderåpning du bruker. Valg av liten eller stor blenderåpning vil påvirke hvor mye mer som kommer inn i fokus. Dybdeskarpheten vil påvirke området foran og bak fokuspunktet. Dybdeskarphet påvirkes både fremover og bakover fra fokuspunktet. Her er kamera stilt på A Blender Forvalg. Blender er tallet som er markert til høyre med en F 2,8. Kamera har da valgt å bruke lukkertid 1/40 markert med 40 til venstre. Du kan også se at ISO er satt til 200. Her ville det være smart å øke ISO- verdi for å komme opp på en litt kortere lukkertid som gjør at du kan bruke kamera på frihånd. Normalt regnet fra 1/60 sek. Uten stabilisering. Liten blenderåpning gir STOR dybdeskarphet STOR blenderåpning gir liten dybdeskarphet Blenderskalaen fra stor til liten blenderåpning; f.2-2,8 4 5,6 8 11 16 22 NB! Tenk på blendertallet som en del av en større helhet. Høyt tall er en mindre del!

Husk at blendertallet er en brøk og at lavt tall som 4 betyr ¼. Hvert tall på skalaen representerer ett lystrinn, og innebærer en fordobling eller en halvering av mengden av lys som eksponeres. Digitale kameraer kan også stille inn 1/3 blendersteg mellom hver hele blenderåpning. 1. Fokusavstand Hvor du fokuserer påvirker også dybdeskarpheten. Ligger fokus nært kamera vil dybdeskarpheten bli mindre, og ligger fokuspunktet langt inn i motivet, så vil dybdeskarpheten være større. Det vil i utgangspunktet være enklere å oppnå en myk og uskarp hvis du trekker personen du skal fotografere nærmere kamera. Derfor er plassering av hovedmotiv en viktig ting å huske på. Det mest tydelige eksemplet på denne teorien er når du skal fotografere nærbilder, eller makrobilder. Da vil dybdeskarpheten krympe ned til bare noen centimeter eller helt ned til kun noen millimeter! Fokuserer du på uendelig liggende 8-tall så vil du få stor dybdeskarphet i hele bildet. Det kan dog i noen tilfeller lønne seg å legge fokuspunktet litt frem fra uendelig. Dette vil gi deg mer dybdeskarphet både bakover og fremover. 2. Brennvidde Valg av objektiv påvirker også din dybdeskarphet. Et vidvinkel-objektiv vil naturlig gi stor dybdeskarphet. Her vil du ikke se så stor forskjell mellom en liten og en større blenderåpning. Et teleobjektiv vil ha mindre dybdeskarphet selv på små blenderåpninger enn det du ser på bilder tatt med vidvinkel- eller normal objektiver. Dette skyldes objektivets konstruksjon. Tar du 3 like bilder med vidvinkel- normal- og tele-objektiv, alle på blender f. 8 så vil alle bildene ha ulik dybdeskarphet. Utnytt denne kunnskap til å velge riktig objektiv til dine bilder når du ønsker stor eller liten dybdeskarphet! STOR blenderåpning gir liten dybdeskarphet Dette bildet er satt sammen av 2. kamera er satt på Blender Forvalg A /AV. Øverste del er fotografert med en stor blenderåpning for å få en dus og myk bakgrunn som fremhever modellen. Nederste del er fotografert på en liten blenderåpning og har større Dybdeskarphet. Valget er ditt! Øverste del; F. 2,8 nederste del; F. 11

NÅR BØR DU BRUKE LUKKERTIDS FORVALG? SER PÅ BEVEGELSES SKARPHET VI LUKKERTIDS FORVALG Sett komandohjulet på kamera til; S / Tv = (Shutter) = Lukkertidsforvalg. Du stiller lukkertid - kamera gir deg riktig blenderåpning. NB! Pass på at du får en fast markering av den innstilling som kamera velger. Står lukkertiden/ blenderåpningstallet og blinker, så betyr det at du har valgt en blender (A /AV) eller lukkertid (S /TV) som ikke kan brukes i forhold til det lyset du har i motivet! Her er kamera stilt på S for Shutter Priority / Lukker Forvalg. Kamera har valgt en blenderåpning på F 5,6. Denne informasjonen kan du også se i søkeren. Lukker Forvalg er en Halvautomatisk innstilling som gir deg full kontroll på hvordan bevegelse skal gjengis i bildet. Hold lukkertiden kortere enn 1/60 sek hvis du arbeider på frihånd eller bruk stativ! Her er et motiv som kan fotograferes på ulike måter. Ved å velge S og lukkertids - forvalg har du full kontroll på hvordan bevegelsen på vannet skal gjengis. På det øverste bildet har vannet beveget seg under eksponeringen. Lukkertiden er satt til 1 sekund som er en ganske lang tid. Kamera har stått på stativ, og det betyr at man fritt kan velge enhver lukkertid uten fare for at omgivelsene skal bli uskarpe. Det nederste bildet er fotografert på en kort lukkertid og vannet har blitt frosset og gjengis med tydelige dråper. Lukkertiden er satt til 1/1000 sek. Pass på hvilken blenderåpning kamera velger før du tar bildet.

Kamera er innstilt på Lukkertidsforvalg Lukkertiden påvirker bevegelses - skarphet/ bevegelses uskarphet. Ved fotografering av bevegelige motiver som sport og idrett, barn i lek, dyr eller andre objekter som kan endre posisjon i bildet, vil det være en fordel å kunne velge hvordan du vil gjengi bevegelsen. Ønsker du objektet tegnet skarpt eller mer uskarpt som viser fart. Lukkertidsskalaen fra lang til kort lukkertid: 1 sek ½ sek -1/4 sek 1/8 1/15 1/30 1/60 1/125 1/250 1/500 1/1000 sek. Hvert trinn på lukkertidsskalaen representerer ett lystrinn og innebærer en fordobling eller en halvering av lysmengden som slippes inn gjennom objektivet. Noen kameraer kan også stilles på mellomtider som gjør at du kan få en mer nøyaktig eksponering! Kort lukkertid kutter av bevegelsen og gir en skarp gjengivelse av motivet L a n g lukkertid lar lukkeren være åpen lengre og gir en sløret gjengivelse av motivet TIPS 1. Tenk på at brennvidden har en betydning for lengste lukkertid på frihånd (Gang brennvidde med 1,5) F. eks; 30mm =1/45 sek. 50mm=1/75 sek. 100mm= 1/150. 200mm=1/300 sek. 300mm=1/450sek. Du trenger kortere tid desto lenger brennvidde for å kunne holde kamera stødig på frihånd. TIPS 2. Tenk på hvordan du plasserer deg når du skal fotografere sport eller ande fysiske aktiviteter. Hvis ditt motiv har en bevegelse på tvers av din fotograferingsakse så krever dette veldig kort lukkertid på kamera f. eks. 1/1000-1/ 2000 sek. for å oppnå full skarphet. Hvis du plasserer deg slik at bevegelsen kommer mer mot deg, kan du fokusere på et punkt og ta flere bilder i serie på lukkertider som ligger mer mot f. eks. 1/ 125-1/250 sek. Dette er noe som sportsfotografer er spesialister på! Stabilisering For å gjøre frihåndsfotografering lettere har en del kamerafabrikanter stabilisering innebygget i enten kamerahuset, eller i objektivet. Begge metoder hjelper fotografer til å få skarpe(ere) bilder, selv når lyset er svakt og man tvinges ned på lengre lukkertider. Ved stabilisering inne i kamerahuset (mekanisk) vil selve CCD/CMOS-sensoren bevege seg i motsatt retning som kamerarystelsen. Fordelen er at dette virker på alle objektiver. Ved stabilisering inne i objektivet vil linseelementer beveges parallelt med bildebrikken. Stabilisering i objektivet (optisk) har den fordel at den er noe mer presis, men vil også fordyre objektivet noe.

ISO International Standard Organisation - Bildebrikkens lysfølsomhet Velg ISO med hurtigknapp på kamerahuset Bruk lavest mulig ISO-verdi for å få god tegning i fargeoverganger. Høyere ISO-verdi øker lysfølsomheten og gir mulighet for å fotografere i svakere lys. Høy ISO kan medføre noe støy eller ujevne farger i bildene. Sammenlign med hurtig film som gir mer kornete bilder. Normal verdi er 100 / 200. Går du fra ISO 200 til ISO 400 trenger sensoren bare halvparten så mye lys for å eksponere samme bilde. Bruk helst manuell ISO, hvor du setter en fast verdi avhengig av lyset. Auto-ISO gir kamera kontrollen over ISO, og kan justere denne høyt selv om du bruker et stativ for å eksponere på lang lukkertid. PS; Noen kamera har Auto ISO + en begrensning som kan stilles i menyen på laveste og høyeste ISO som kamera kan velge. PIXEL PIKSEL Picture Element Bildepunkter Piksler er bildets minste deler. Digitale bilder er bygget opp av små firkanter. Bildets størrelse oppgis i antall piksler i høyde x bredde. F. eks. Har du et kamera med 12 Mp, så har kameraet 12 millioner piksler, og en sensor på størrelse på f. eks. 4200x2800 piksler (bredde x høyde). Megapiksel = Millioner av piksler. Du kan se pikslene i et bilde ved store forstørrelser eller utsnitt. En piksel kan kun ha en lysverdi og en fargeverdi ingen gradering. Kvaliteten på det ferdige bilde avhenger av antall piksler, men ikke la dette være det viktigste kriterium ved kjøp av nytt kamera. På noen kameraer kan vi se at også størrelsen på pikslene er viktige for å kunne gjengi riktig informasjon. Er det for mange / små piksler vil det kunne forekomme feil i informasjonen. Et kamera på 8-10 eller 12 Mp vil svært ofte være vanskelig å skille i kvalitet på f. eks. A4 utskrift.

DIGITALE FILFORMATER JPEG - Joint Photographic Expert Group JPEG kan lagres i ulike kvaliteter for ulikt bruk og er det vanligste format for de fleste kamera. Jpeg kan brukes for å spare plass på minnekortet. Piksler med nesten lik valør i opptaket vises som identiske etter komprimering og utpakking. Jpeg er et format som kan redusere filstørrelsen på et bilde med opp til 50 % av originalen uten vesentlig reduksjon av kvaliteten. Egner seg best til bilder som skal på nettet eller brukes i mindre utskriftsformater. Husk at et JPEG bilde vil alltid være en bildefil hvor mye av informasjonen er kastet ut. Vi kan si at et Jpeg bilde er ferdig fremkalt i kamera. RÅ / RAW Format Ukomprimert råformat Maksimal kvalitet fra hele sensoren Råformatet vil alltid gi deg optimalt av hva sensoren greier å gjengi av informasjon. En RAW-fil har ikke bearbeidet bildeinformasjon, men lagrer alle innstillingene i kamera som instruksjoner som kan endres i etterkant. Dagslys, kunstlys etc. kan velges og justeres i etterkant like enkelt som om du sto ute og skulle ta bildet på nytt. Du kan endre innstillinger som eksponering, fargerom, hvitbalanse, kontrast etc. Ikke ISO, blender / lukkertid. Råformatet skriver bare gråtonevalører fra bildesensoren i stedet for å prosessere et ferdig fargebilde. RÅ-filen har kun 1 kanal (S/H), mens JPEG har 3-kanaler (RGB). Når du åpner RÅ-filen i en rå-filkonverter vet bildebehandlingsprogrammet akkurat hvordan filter-matrisen foran bildesensoren er komponert med røde, grønne og blå filter foran hver piksel. Programmet gjenkjenner mønsteret og prosesserer et fullverdig fargebilde med valgte kamera innstillinger. Det finnes mange program som kan behandle og åpne råfiler, Lightroom, Apature (mac) Phase One, ACDsee, etc. Disse programmene må kjøpes separat og koster et par tusenlapper. Har du derimot et Adobe Photoshop program installert, vil du kunne laste ned en gratis råkonverter ACR fra Adobes hjemmeside. Råkonverteren er en plug-in og legges direkte inn i roten til Adobes program. Neste gang du åpner en råfil vil denne åpnes automatisk i konverteren. PS; det vil alltid ligge en råfil plug-in i programmet, men du kan oppdatere om du har en ny kameramodell. På Adobes hjemmeside vil du til enhver tid se hvilke kamera som råkonverteren åpner + hvilke utgaver av Adobe Photoshop som kan brukes. ACR; Adobe Camera Raw plug in Last ned fra; www.adobe.com

SENSOR STØRRELSE - OPPLØSNING - KOMPRESJON Kvaliteten på bildet avhenger av 3 hoved faktorer; 1. Størrelsen på sensoren. Kameraformat vil påvirke kvaliteten på bildet da ulike kameraer har ulik størrelse på sensoren. Kompakt kamera; Sensor på ca. 5x7mm. Lette og små kameraer som er ideelle på turer og når vekt er viktig! Bildet må forstørres mye selv for standard kopier. Canon G12kompakt, Nikon speilrefleks, Olympus E5, og Canon 5d fullformat kameraer FourThirds; Konstruert av Olympus, Kodak og Panasonic i 2003. Sensor på 13,5x18 mm. Sensor er større enn kompakt (9x) og mindre enn speilrefleks (30-40 %). 2x crop faktor. Speilrefleks DX; Sensor på ca. 15x23 mm. Systemkamera med mulighet for utskiftbar optikk og store forstørrelser. Gir forlengelsesfaktor på optikk; 50 mm x 1,5=75 mm. Fullformat FX; Sensor på 24x36 mm. Kameraformat som analog 135 format krever kostbar optikk for å unngå vignettering (mørke hjørner). Normalobjektiv 50 mm. gir samme bildevinkel og utsnitt. I dag har det også kommet en ny kameratype på markedet; Hybrid kameraer. Et hybrid kamera er et kamera med kompakt kamerahus, og stor sensorstørrelse. Først ute var Olympus med Pen kamera, 13x18 mm. Sony NEX og Nikon 1, - er også små kamerahus med stor sensor og utskiftbar optikk. Kameraene har ikke speilsøker og du må komponere bildet på skjermen bak på kamera. 3 hybrid-kamera; Olympus Pen 3, Nikon 1, - og Canon GX1. Canon har fast objektiv!

2. Oppløsningen / Resolution; Image Size Oppløsningen oppgis i antall piksler i høyde x bredde. Dette kan justeres i menyen på kameraet, se bruksanvisningen. Se hvordan sensorstørrelsen endres ved Medium og Small. Bruk alltid største oppløsning for å utnytte hele CCD sensoren Vi ønsker et kamera med best mulig kvalitet i gjengivelsen av et motiv. Bruker du lavere enn maksimal oppløsning utnytter du ikke kameraets beste kvalitet, men en fysisk mindre del av sensoren. Oppløsning gis i et tall (bredde) x et annet tall (høyde). 3. Komprimering / Filstørrelse; Image Quality Hvor mye informasjon beholdes etter at bildet er tatt bestemmes av hvilken type bildefil du har valgt. Hvordan pakkes informasjonen sammen før den lagres på minnekortet. Det vanligste bildeformat som brukes i de fleste kameraer er JPEG. Mengden av Jpeg komprimering avhenger av bruken. Til webbruk eller 10x15 kopi; Her kan du bruke stor komprimering. F. eks; Normal /Basic. Til forstørrelser som A4 - A3; Bruk liten komprimering. God kvalitet. Bruk; Large. For maksimal kvalitet, bruk ukomprimert råformat. Se hvordan innstillingene påvirker antall bilder på minnekortet ditt. Du kan endre innstillingene for hvert bilde som du ønsker. Ønsker du muligheten til å kunne endre størrelsen på ferdig bildefil så juster på filstørrelsen med komprimeringen. Finn kameramenyen hvor du kan velge ulike JPEG-filformat som; Large - Medium Small (Stor mellom liten) Fine Normal Basic, eller symboler / ikoner for disse. Husk at selv beste Jpeg format er kraftig slanket og ofte er mer enn halvparten av all bildeinformasjon kastet ut av prosessoren. Legg merke til at du også kan velge Råformat og Jpeg samtidig. Da vil kameraet ta 2 og 2 bilder, med samme eksponering og bildenummer, ett i Jpeg og ett i Råformat. Velg i dette tilfellet en liten Jpeg for å spare plass på minnekortet. Du kan alltid lage en Jpeg av Råformatfilen senere. Hos Canon kan du på noen modeller kun velge råformatet med største jpeg. Canon har også 2 variasjoner på råformatet som kan pakkes noe sammen. Velg vanlig råformat til kritisk fotografering. Liten komprimering; Mer informasjon -Tar større plass = Gir færre bilder på kortet. Stor komprimering; Mindre informasjon Tar liten plass = Gir flere bilder på kortet.

BRENNVIDDER NORMAL objektiv Nikkor 50 mm f. 1,8 En normal brennvidde gir et forhold tilsvarende det øyet oppfatter. Perspektivet gir et riktig forhold hvor avstand mellom forgrunn og bakgrunn er riktig. For 35 mm formatet er normal brennvidde 50 mm. Normal brennvidde finnes ved å måle diagonal avstand på bildebrikken eller filmformatet. Mange digitale kameraer har en bildebrikke som er mindre enn vanlig 35mm filmformat (24mmx36mm) og brennvidden på et normal-objektiv blir derfor lenger. Et lyssterkt normalobjektiv vil være praktisk for bilder i svakt lys og hvor du ønsker å arbeide uten bruk av blits. På et digitalt speilreflekskamera med sensor i APS-C/ DX format (ca.15 x 23 mm.) må brennvidden ganges med x1,5 (Nikon) eller x1,6 (Canon) avhengig av modell for å finne tilsvarende for fullformat kamera. En 50 mm. vil på Nikon tilsvare en 75 mm. ( x 1,5). Kun et fåtall produsenter leverer i dag kameraer i fullformat (FX) tilsvarende 24x36 mm som et analogt filmformat; Canon, Nikon, Sony og Leica. Disse modellene vil ha samme forhold til brennvidde som analog 135 format. Fullformat digitalkameraer er svært kostbare og mest beregnet på fagfotografer. VIDVINKEL objektiv Canon 15 mm f. 2,8 Et vidvinkelobjektiv har en brennvidde som er kortere enn normalen. Det har en større bildesirkel og vil vise mer av motivet i bildet. Perspektivet kan bli påvirket og vil kunne gi tønneformet fortegning på bygninger og rette linjer i ytterkanten av bildet. Egner seg best til interiør / eksteriør og landskap hvor man ønsker å få et større innhold i bildet uten å måtte trekke seg tilbake. Vidvinkel-objektiv egner seg ikke til fotografering av portretter da det vil fortegne ansiktet og gi større nese og ører som trekkes utover. Når du fotograferer med vidvinkel gir objektivet automatisk større dybdeskarphet enn med et normal-/ eller teleobjektiv.

TELE objektiv Nikkor 600mm f. 4 Teleobjektivet har lenger brennvidde og virker som en kikkert og vil gi en mindre bildevinkel enn normalobjektivet. Teleobjektivet egner seg utmerket til å fotografere motiver som befinner seg lenger vekk fra kameraet. Sport, dyr og fugler er typiske teleobjektiv motiver. Det er en fordel å bruke stativ når du fotograferer med et teleobjektiv da forstørrelsen også bidrar til at rystelser vil bli mer merkbare. Noen teleobjektiver har innebygget stabilisator/ vibrasjons kontroll, som vil gi større mulighet for å få skarpe bilder på frihånd. Teleobjektiver gir mindre dybdeskarphet enn normal- og vidvinkeloptikk og egner ser derfor godt til å ta portretter som blir best med uskarp bakgrunn. ZOOM Objektiv Nikkor 17-55 mm f. 2,8 Digitale kameraer blir ofte utstyrt med et zoomobjektiv. En zoom kan gi deg hurtig variasjon i utsnittet uten at du selv trenger å bevege deg. Avanserte zoomobjektiver i dag dekker et stort spenn fra kraftig vidvinkel til lange teleobjektiv. Ikke kjøp zoomobjektiver som spenner over et for stort område. Ca. 3-5x forstørrelse vil gi best optisk kvalitet. Objektivets Lysstyrke Objektivets lysstyrke tilsvarer største blenderåpning. Dette vil til en stor del påvirke hvor lyst søkerbildet vil være. Det vil også påvirke prisen på objektivet! Zoomobjektiver med variabel lysstyrke vil ha 2 blendere gravert på fronten. F. eks, f3,5 f. 5,6. Det betyr at objektivet slipper inn nok lys til å gi blender f. 3,5 på vidvinkel, - men mister noe lys (1 ½ blender), når du zoomer inn til f. eks. 55mm. Da vil største blenderåpning være f. 5,6. Både original- og / universal- objektiver kan brukes på ditt speilreflekskamera. Prøv ulike alternativer før du bestemmer deg.

LYSMÅLING Hvordan måler kamera lyset i motivet? Hurtigkontroll over lysmålerområder De fleste kameraer kan måle lyset i motivet på flere måter; Evaluerende - Gjennomsnitt av hele flaten, Matrix eller flerfeltsmåling Sentrumsdominert, måling mer mot midten av motivet Spotmåling, prikk eller punktlysmåling skjer kun i en liten del av søkerbildet Ved normal fotografering uten store variasjoner i motivets toneomfang, vil gjennomsnittsmåling gi bra resultat. Fotografering av motiv med stor variasjon i kontrasten vil kreve mer eksakt lysmåling for å gi riktig resultat. Dette kan gjøres ved å bruke sentrumsdominert-lysmåling. Sentrumsdominert lysmåling egner seg til vektlegging av et hovedmotiv som skiller seg fra omgivelsene, bakgrunnen etc. Sentrumsdominert lysmåling vil alltid være i midten av søkerbildet. Ønsker du å begrense området mer og i tillegg ha muligheten til å flytte punktet, Bruk spot, punkt eller prikkmåling. Med spotmåling kan du også gjøre flere lysmålinger av samme motiv for å se eksponeringsomfanget. Spotmåling egner seg også best til fotografering av portretter, spesielt i motlys. Pass på at du vet hvilket ikon som representerer det målerområdet du ønsker. Canon har andre ikoner enn Nikon. Legg merke til at det skraverte feltet viser området som blir målt. Ikon for Evaluerende og sentervektet kan være forvirrende om du ikke kjenner de! Uansett hvilket lysmålerområde du velger, bruk alltid skjermens visning av overeksponerte og undereksponerte partier. Disse vil blinke ved visning. Se også på histogrammet.

FOKUSERING Alle kameraer i dag har automatisk fokusering, - Men det vil ikke si det samme som at alle dine bilder derfor blir riktig fokusert og skarpe. Kamera vil prøve å analysere motivet for å finne hvor fokuspunktet skal være, men du som fotograf må i mange tilfeller gå inn i menyen og endre innstillingene slik at fokus kommer der DU vil ha den. Vanlig Auto Fokus velges når du ønsker at kamera skal fokusere på det som er nærmest deg. I søkeren finnes flere fokuspunkter og det punktet kamera velger vil lyse opp. Ønsker du mer kontroll velg et separat fokuspunkt, som du kan flytte rundt i søkerbildet. Plasser det der du vil at kamera skal fokusere (automatisk) og kamera vil nå ikke la seg lurs av objekter i forgrunnen, eller bakgrunnen. Liten sirkel nederst i søker bekrefter fokus. Velg et løst fokuspunkt i søkeren, ved å flytte punktet dit du vil ha hovedfokus. Noen kameraer gir deg også hjelpepunkter rundt hovedfokuspunktet. Dette er spesielt viktig å bruke om du skal fotografere et bevegelig objekt. Gå inn i menyen og velg AF-C på Nikon og AI Servo på Canon. Stillestående motiv fotograferes på Single Point eller One Shot. På et speilreflekskamera er det mulighet for å låse fokus ved å holde utløseren halv nedtrykket. Du kan så rekomponere bildet og trykke helt ned. Det finnes også kameraer som har en knapp merket AFL (Auto Focus Lock) som du kan presse inn når du har fått fokus det du ønsker, - før du rekomponerer bildet. Pass på at du ikke blander AFL og AEL (Auto Exposure Lock), som låser eksponeringen. Disse 2 låsene kan stilles i menyen slik at du har en lås på utløserknappen og en på AFL/AEL knappen. Se mer om dette i din instruksjonsbok. For å få god fokus på bevegelige motiver bør du trene og stille kamera på multieksponering slik at kamera kan ta flere bilder i sekvens.

HISTOGRAM Et viktig hjelpemiddel til riktig eksponering Overeksponert Korrekt eksponering Undereksponert Et histogram er et søylediagram som viser bildets piksler og fargefordeling med hensyn til hvordan disse er eksponert. Maksimalt vil 256 mulige nivåer være representert. Histogrammet er en pålitelig indikator på om bildet er undereksponert eller overeksponert. Hvis hovedvekten av diagrammet ligger mot venstre side viser dette at bildet inneholder mange mørke toner og vil kunne bli undereksponert. Hvis hovedvekten av diagrammet ligger mot høyre side viser dette at bildet hovedsakelig består av lyse toner og vil kunne bli overeksponert. På et normalt eksponert motiv vil toneskalaen ligge innenfor histogrammet. Avhengig av lyset kan et bilde se veldig ulikt ut og ikke gi sikker opplysning om bildet er riktig eksponert. Bruk histogrammet i kamera til å kontrollere eksponeringen. Se på histogram i RGB for å lese de 3 fargekanalene. Høyden på søylene viser pikselmengden av fargetoner for de ulike fagene. Kun vurdering av bildet på Lcd skjermen gir unøyaktig informasjon. Sjekk også markering for overeksponerte høylys felter som blinker på kameraets skjerm. Tips; Histogram i 3 kanaler, RGB + sammenlagt Se også på ditt motiv før du begynner å gjøre endringer i eksponeringen. Har du et motiv uten sort eller mørke toner - som et vintermotiv fra fjellet - så vil du ikke heller kunne få et histogram som ser ut som det som viser korrekt eksponering. Det finnes ikke sort i motivet - og det vil derfor heller ikke være markering på den sorte siden av histogrammet. Har du et motiv med mange mørke toner, vil histogrammet ligge mot venstre og markere dette. Et motiv med mange lyse og mørke fargetoner, men få mellomtoner vil gi et histogram som ser ut som en hengekøye. Lær deg å tolke hva som er et riktig histogram for det motiv du har i kamera. Må du gjøre endringer; Bruk eksponerings kompensasjon.

EKSPONERINGS KOMPENSAJSON Finn Eks. Komp. innstillingen Ønsker du en annen eksponering enn den kameraets lysmåler indikerer kan du overstyre lysmåleren med Eksponerings Kompensasjon. Innstilles med hurtigknapp eller i kameramenyen som +/-. Justeringer kan foretas i 1/3 steg mot + (lysere) og mot (mørkere). Denne justering virker ikke på Manuell innstilling men i alle andre modus. Eksponering vil nå bli endret i forhold til det lysmåleren leser. Tips Skal du fotografere i motlys vil lysmåleren ofte la seg lure av mye lys og gi mørke bilder. Motivet ditt vil kunne bli som en silhuett. Hvis du stiller eksponerings-kompensasjonen på +1, vil bildet bli en blender lysere. Dette er spesielt egnet ved portretter i motlys hvor ansiktet ellers vil bli for mørkt. Skal du fotografere en solnedgang vil kameraet ofte gi deg lyse og blasse farger. Sett eksp.-kompensasjonen på -1/ -2 blendere. Dette vil gi mer metning i fargene. FARGELÆRE RGB RØD GRØNN BLÅ Bildet fotograferes i RGB; Grunnfargene i et digitalt bilde er Rød, Grønn og Blå. Alle fargene i spekteret fremkommer som en kombinasjon mellom disse 3 grunnfargene. Piksler er i utgangspunktet en fargeblind lysmåler som reagerer på ulike mengde lys og lagrer tilsvarende ladning. Fargene registreres gjennom en matrise med filter i rødt, grønt eller blått. Verdiene fra pikslene settes sammen i en bildefil med en rekke ande data fra kameraet, som størrelse og oppbygging av filen, samt skarphet, kontrast mm. (Metadata)

Det lyset øyet oppfatter er det synlige spektrum som ligger mellom Ifra rødt og Ultra fiolett lys. Bølgelengden måles i Nanometer; 400 700 mn. Utenfor ligger radiobølger, x-ray bølger etc. Kameraet registrerer ulike farger avhengig av bølgelengde / lyskilde. RGB gir alle farger i spekteret LYSLÆRE Hvordan finner kamera riktig hvitbalanse? Hvitbalanse justering Når du fotografer vil lyskilden belyse ditt motiv og objektet vil reflektere det lyset som ikke absorberes. Lys består av elektromagnetisk stråling, kalt fotoner. Synlig lys har visse bølgelengder og oppfattes som et farget lys. Det menneskelige øye kan registrere farget lys som ligger innenfor Infrarødt (IR) og Ultrafiolett (UV). IR og UV ligger utenfor synlig spektrum. Bølger som øyet ikke oppfatter kan være radiobølger og røntgenstråler Lysets fargetemperatur måles i Kelvin grader (K). Alle digitale kameraer kan justere fargetemperaturen avhengig av lyset der du fotograferer. Dette foregår som oftest automatisk. På kameraet står det AWB Auto White Balance. Kameraet vil selv justere hvitbalansen etter hvordan lysets farger skifter. NB! Husk at kamera må ta ett bilde før det registrerer endring i lyskilden - slett bildet og du er klar! Hvis du fotografer inne i et rom med lampelys eller lysstoffrør kan kameraet gi gule eller grønnaktige farger. Dette kan løses ved å endre hvitbalansen manuelt. Kamera har også Faste ikoner (Presets) for glødelampe, lysstoffrør, sollys, overskyet m.fl. Noen kamera vil også kunne gi innstilling i Kelvintemperatur. Se kameramenyen. Du kan også innstille egen Manuelt målt fargetemperatur; 2 trekanter i menyen. Ved å holde et hvitt ark foran objektivet og ta et bilde av dette vil kameraet selv justere nullpunktet