01-2014. Foto: Olav Kleiveland

01-2014 Foto: Olav Kleiveland

støtter kampen mot narkotika GRILLMAT TAPAS CATERING OVERTIDSMAT SVEINS GRILL Solheimsgaten 37-5054 Bergen - Tlf 55 29 52 43 w w w. s v e i n s g r i l l. n o

innhold 24 Ikke lenge etter årtusenskiftet sto jeg med en glorete tepose i hendene fra en postpakke sendt fra Nederland. Da den returnerte fra tollaben var det med beskjed om at produktet ikke inneholdt noe som sto på narkotika-, legemiddel-, eller dopinglisten. Det skulle ta et tiår og hundretalls nye stoffer før dette ble på riktig side av loven. Spiceposen med syntetisk cannabis ble et nytt kapittel i norsk narkotikasammenheng. 6 8 11 20. mars 1969 ble det første narkotikabeslaget foretatt av Tollvesenet i Norge. «Ca. 60 gram hasj i to klumper» står det å lese i tollrapporten, som nå befinner seg på Norsk Tollmuseum. Medisinsk cannabis blir jevnlig fortollet lovlig ved innførsel til Norge. Rusmisbruk blant helsepersonell er ikke et ukjent fenomen og hvert år behandler Helsetilsynet en rekke tilsynssaker som dreier seg om dette. 15 18 28 Med fire kameraer som på to kilometers avstand leser skiltene på bilen din og kan se i mørke, kan politihelikopteret hjelpe politidistriktene med alle typer oppdrag. Politiet hadde de ikke tid til forebyggende arbeid i denne bydelen. De kom til skolene når rektor ringte og fortalte om slossing, narkotikabruk og andre lovovertredelser. Storhamar Dragons vant hockey-kampen, og sammen med NNPF Hedmark har de startet kampen mot narkotika. Neste nummer kommer i juni. Frist for innspill er 1. mai 2014 MOTGIFT 1-2014 3

Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening Nr. 01-2014. Årgang: 23 ISSN 1502-0045 Utgiver: Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) Ansvarlig redaktør: Øyvind Buraas Generalsekretær: Lars Holmen Redaktør: Jørgen Steen (motgift@motgift.no) Redaksjon: Ole Martin Berg, Lars Kostveit Grethe Larssen, Roar Sellevoll Olav Kleiveland, Erik Onsager Stordal, André Stormorken, Postadresse (ikke besøksadresse): Norsk Narkotikapolitiforening, OrgKrim, Oslo Politidistrikt, Postboks 8101 Dep. 0032 Oslo Annonser: Mediahuset Oslo A/S Frydenbergveien 48 0575 Oslo Telefon: 23 89 68 78 Epost: annonser@motgift.no Design: Per Frederiksen - vinceweb.no Trykk: Zoom Grafisk, Drammen URL: www.nnpf.no facebook.com/nnpfno Epost: nnpf@nnpf.no Bankkonto: 1607.55.71775 4280.14.27817 (Gavekonto) Artikler og innlegg uttrykker ikke nødvendigvis NNPFs eller redaksjonens holdning. Kopiering eller ettertrykk med kildehenvisning kun etter avtale med redaksjonen. Nylig ble narkotikastatistikken for fjoråret lagt frem på en pressekonferanse i regi av Politidirektoratet. Tilstede var også Kripos og Riksadvokaten. Tallene viser at anmeldte narkotikaforbrytelser i Norge økte med 10,7prosent fra 2012 til 2013, og utgjør 18prosent av alle anmeldte forbrytelser. Som en av få kriminalitetstyper er omfanget narkotikaforbrytelser helt avhengig av tollvesen og politi sine ressurser og prioriteringer. En økning i saksmengden kan ved første øyekast gi inntrykk av at dette er en bevisst satsing og at det gjenspeiler en vilje til å sette narkotika på dagsorden. Går man bak statistikken, viser tallene at økningen skyldes en oppgang i mindre alvorlige narkotikasaker. Det er dessverre ingen økning i større saker mot de organiserte nettverkene. Tilbakemeldinger fra ansatte i flere politidistrikter tyder på at dette ikke skyldes mangel på kunnskap om nettverkene, men at kapasiteten på etterforskningssiden er sprengt. Dette fører til at en må stille spørsmål om motivasjonen bak narkotikainnsatsen ligger i jakten på enkle saker som bedrer oppklaringsprosenten i politidistriktene. Riksadvokaten er tydelig på at politiet ikke skal løpe etter slitne narkomane for å pynte på oppklaringsprosenten eller saksbehandlingstiden. Dette kan vi langt på vei støtte han i, men vi må likevel ha flere tanker i hodet samtidig. På den ene siden skal man arbeide mot de store omsetningsleddene og hindre disse i sin utfoldelse. På den andre siden er det viktig at politiet bruker sine verktøy for å avdekke narkotikabruk blant ungdom på et tidlig stadium, slik at disse kan følges opp gjennom hjelpeapparatet. I denne sammenhengen er bruken av alternative straffereaksjoner viktig, hvor man integrerer tiltak både fra politi og andre offentlige instanser. Det er bekymringsfullt å lese rapporter om at innholdet av THC i cannabis har økt betraktelig de senere årene gjennom profesjonell dyrking med optimaliserte vekstvilkår. Dette gjør at hasj og marihuana framstår som mer potent enn tidligere, men også med større skadepotensiale. I tillegg til dette har nye syntetiske stoffer kommet på markedet, blant annet som cannabisetterlikninger. Disse stoffene framstår som svært potente og er vanskelig å dosere. Det rapporteres om at noen av stoffene har en effekt som er flere hundre ganger sterkere enn tradisjonell cannabis. Statens institutt for rusmiddelforskning rapporterer om at det i 2012 var to overdosedødsfall i Norge relatert til cannabis. Forebyggende arbeid og tydelige voksenpersoner som er tilstede på ungdommens arena er viktigere enn noen gang. Forebyggende arbeid må ikke baseres på skremselspropaganda, men det er viktig at ungdom får lære om konsekvenser av rusbruk og kriminalitet. De må få informasjon om konsekvenser i et helseperspektiv, i forhold til skole, utdanning og jobb, i tillegg til det strafferettslige. For at vi som voksenpersoner skal kunne formidle dette på en troverdig måte trenger vi å tilegne oss kunnskap. Det er mangel på slik kunnskap som kan føre til skremselspropaganda. Øyvind Buraas 4 MOTGIFT 1-2014

SPANIA AV: REDAKSJONEN Beslag: 10 millioner euro «kæsj» At spansk politi beslaglegger 450 kilo kokain, er ikke noe som skaper overskrifter. Men at de i samme sak beslaglegger 10 millioner Euro i kontanter er derimot ikke dagligdags. Pengebeslaget var pakket og klart for oversendelse til Colombia da spansk politi aksjonerte. I 2013 var norsk politis totale inndragningsbeløp på 81 millioner. Altså det samme beløpet. MOTGIFT 1-2014 5

TOLLMUSEUM Kampen mellom tollerne og smuglerne: 1969: 60 gram hasj i to klumper 2013: 145 kilo kokain i banankasser 20. mars 1969 ble det første narkotikabeslaget foretatt av Tollvesenet i Norge. «Ca. 60 gram hasj i to klumper» står det å lese i tollrapporten, som nå befinner seg på Norsk Tollmuseum. Det største enkeltbeslaget til Tollvesenet i 2013 var på 145 kilo kokain. Gram har blitt til kilo og antall narkotikabeslag som Tollvesenet foretar er mangedoblet. 11 OM DAGEN Hele 3 905 narkotikabeslag ble gjort av Tollvesenet i fjor. Et stort enkeltbeslag på 145 kilo kokain og mange innvendige beslag inngår i tallene. Mengden narkotika som har blitt beslaglagt de siste årene er mer eller mindre stabil, men det som er oppsiktsvekkende er antall beslag. Bare det siste året økte antall beslag med nesten 1 000. Hele 11 ganger hver dag ble det skrevet en tollrapport om narkotikabeslag som ble oversendt politiet for oppfølging. Mange av sakene blir nok henlagt, men det viktigste er kanskje likevel oppnådd; stoffet kom aldri ut på gata. DEN FØRSTE RAPPORTEN Like ved Børsen i Oslo, i andre etasje på Tollboden, finner vi Norsk Tollmuseum. Foruten å kunne lese tollrapporten fra det første narkotikabeslaget kan du studere røntgenmaskinen som etaten tok i bruk i cirka 1970 og den første narkotikatipstelefonen som ble benyttet. Vil du se mange mer eller mindre kreative smuglerforsøk fra forbudstiden og frem til i dag er så avgjort Norsk Tollmuseum stedet du skal oppsøke. Og lurer du på hvordan dagens narkotikaomsetning foregår er det bare å se ut gjennom vinduet for her har du orkesterplass til det åpne rusmarkedet i Oslo. Fortid og nåtid skilles bare av et lite vindu. KHAT HVA SKJER? Etter at Nederland klassifiserte khat som et narkotikum i 2013 var det forventet at det ville bli vanskeligere å smugle stoffet til Norge. Men så feil 6 MOTGIFT 1-2014

TEKST OG FOTO: ROAR SELLEVOLL kan man ta. 2013 ble et rekordår for smugling av khat med over 13,5 tonn ble beslaglagt av Tollvesenet en økning på 66 prosent fra året før. Om Storbritannia, som siste land i Europa, også realiserer planene om å forby stoffet så burde det gjøre innførselen til Norge vanskeligere. Men mye tyder på at det er skapt et marked for misbruk av khat i Norge som må dekkes, forbud eller ei i Nederland og Storbritannia. NORSK TOLLMUSEUM I 1969 var den totale narkotikastatistikken for Tollvesenet på 1 093 gram hasj og 12 LSD-drypp. LSD-drypp var det lite av i 2013, men det er nå ikke uvanlig at det foretas innvendige beslag av hasj på over én kilo. På Norsk Tollmuseum kan du følge den mangeårige kampen mellom tollere og smuglere. Tollyrket er et av verdens eldste og gjennom gjenstander, bilder og hendelser får du her et innblikk i tollernes og smuglernes hverdag. Og ikke nok med at du får et historisk tilbakeblikk; ta en titt ut av vinduet også. Der ser du nåtidens narkotikamisbruk. MOTGIFT 1-2014 7

MEDISINSK CANNABIS AV GRETHE LARSSEN Doktors anbefaling Med ti meters mellomrom står de på hver sin side av loven. Den ene er tatt i tollen på grønn sone med en umerket lynlåspose inneholdende marihuana, den andre står med emballerte plastbokser fylt med det samme, en godkjent resept og penger. Medisinsk cannabis blir jevnlig fortollet lovlig ved innførsel til Norge. Flyttet? Meld adresseforandring! Medisinsk cannabis blir foreskrevet av lege og fraktet personlig hjem fra Nederland. Det blir registrert i systemene som en legal importvare og deretter betalt moms av. Medisinsk cannabis er å anse som et narkotisk legemiddel. Mengden medbrakt legemiddel kan ikke overstige en måneds forbruk etter angitt dosering. I tillegg kommer reisegodsbestemmelsene, som tillater at man kan kjøpe varer til en samlet verdi av NOK 6000,- i utlandet. Det må derfor foreligge en kvittering på hva vedkommende har betalt for den medisinske cannabisen. Vilkår for at den reisende kan medbringe legemidler med narkotisk innhold over den norske grensen er regulert i narkotikaforskriften 19. Legemidlene skal være rekvirert av lege eller tannlege. I tillegg til maksimum en måneds forbruk, må den reisende dokumentere at det er til eget bruk i form av resept, legeerklæring eller pakningens etikett. Det må også foreligge dokumenter på at legemidlene er lovlig ervervet i innkjøpslandet. Det finnes et par unntak. Schengenattest kan erstatte ovennevnte dokumentasjon og departementet kan gjøre unntak fra mengdebegrensningen. Medisinsk cannabis er tørkede og knuste blomster i fra cannabisplanten. Det kan enten inntas som en te-drikk eller den skal inhaleres ved hjelp av et fordamper apparat. Den har kort holdbarhet og det finnes i dag fem ulike produkter av medisinsk cannabis på apotek i Nederland; Cannabis Flos, Bedrocan, Bedrobinol, Bediol og Bedica. Se også side 12 8 MOTGIFT 1-2014

MEDISINSK CANNABIS AV: LARS KOSTVEIT Er det greit, eller? Tollvesenet leverte tilbake såkalt medisinsk marihuana for en tid tilbake. Bloggere oppfordrer til en slags pakketur til Nederland for å hente lovlig marihuana. Er dette greit, eller bør kanskje noen se på lovverket på nytt? På terrassen til et utested på Øst - landet en kveld i januar blir en politimann oppmerksom på tre personer som står i en liten ring. Den ene personen tar fram noe som ligner på et pilleglass, tar ut litt av innholdet og stapper det ned i en brun pipe. Personen tilbyr deretter en av kameratene et drag fra pipa, men han avslår. Politimannen og hans makker tar kontakt med mannen med pipa, og han blir pågrepet mistenkt for bruk og besittelse av narkotika. I lommen hans finner politiet et pilleglass inneholdende rundt 7 gram marihuana. Det er få interessante og spesielle trekk ved denne historien så langt, og den våkne leser av Motgift vil nok undre seg over begrunnelsen for å fortelle om slike pågripelser i bladet. Men utenpå pilleglasset var det klistret på en resept fra Nederland. Mannen i 30-årene var slettes ikke fornøyd med å bli tatt med inn til politistasjonen. Han forklarte at han jevnlig drar til det paddeflate landet og henter lovlig marihuana. Uansett argumentering ble det utferdiget et forelegg til vedkommende, som han, kanskje ikke så uventet, nektet å vedta. Han vil istedenfor ha kompensasjon for trakassering. TOLL LEVERTE TILBAKE MARIHUANA En lignende sak ble omtalt i media for to år tilbake, hvor Tollvesenet måtte levere tilbake 30 gram marihuana til Svein Berg. Dagbladet skrev den gang at Berg måtte få tilbake det narkotiske stoffet siden det var innført som medisin. Bakgrunnen for at Berg har fått utskrevet resepten er at han er diagnostisert med ADHD og posttraumatisk stressyndrom. Jeg husker veldig godt første gang jeg prøvde å røyke. Det var som å oppnå total stillhet inne i hodet. Alle smertene i ryggen og nakken slapp og så sov jeg veldig godt. Det var en befrielse, uttalte Berg til avisen. PAKKETUR MED LEGEBESØK I en artikkel på Wikipedia står det at man kan få cannabis i natura ut fra reglene i Schengen-avtalen. Det kan ordnes ved å dra til Nederland og få resept via lege. Ifølge nettstedet blir dette hovedsakelig innvilget med diagnosen posttraumatisk stress. En blogger ved navn Vidar Paulsrud oppfordrer til følgende etter å ha skrevet om det han omtaler som en flott mulighet: Neste steg nå er å samle en gruppe mennesker med ADHD diagnose osv som med formål er å reise til Amsterdam for å få våre lovlige medisiner. Tanken er å lage en video reportasje for å få i gang den nødvendige debatten i media og på stortinget der vi ønsker å belyse det jeg kaller et lovbrudd ifølge våre EUS (?) avtale og deres regler der de skjuler vår rett. Har allerede en avtale med en Nevropsykolog i Oslo som tar de eventuelt manglende testene for å få med seg dokumentasjon på ADHD osv. CANNABISBUREAU På nettstedet cannabisbureau.nl finnes det mye informasjon rundt medisinsk cannabis. Nettstedet blir drevet av Office for Medicinal Cannabis, som er det offentlige organet som er ansvarlig for produksjonen av medisinsk cannabis. Det er blant annet lagt ut en brosjyre med informasjon til pasientene, hvor man kan lese seg frem til anbefalte inntaksmåter og hvordan man skal ta med seg dette utenlands. I denne brosjyren står det at medisinsk cannabis er, som navnet tilsier, ment som medisin og ikke rekreasjon. Myndighetene anbefaler i brosjyren at pasientene bør inhalere eller trekke narkotikaen i te. Man advarer mot å røyke den utskrevne medisinen, siden røyking generelt er skadelig. Samtidig sies det at det er liten fare for avhengighet siden anbefalte doser er mindre enn til rekreasjonsbruk. SE PÅ DET PÅ NYTT Det er narkotikaforskriften 19 som regulerer denne type innførsel av cannabis (se artikkel og egen faktaboks). Et av hovedspørsmålene som det vil være interessant å diskutere er hvorvidt marihuana til røyking er å anse som et legemiddel i norsk forstand. Det er ikke tatt noen avgjørelse på hvor mye én måneds forbruk er. Dette vil være opp til den legen som skriver resepten og hva slags daglige doser vedkommende anbefaler. Statens legemiddelverk har ikke hatt anledning til å svare på en del spørsmål Motgift ønsket besvart. De sa derimot at de har blitt bedt om å se 19 på nytt, etter at det kom mange kritiske innspill etter høringsrunden da ny narkotikaforskrift skulle utformes. GYLDEN MULIGHET Legaliseringsbevegelsen vil benytte dette som enda et argument for å legalisere noe som så mange unge sliter med. For de som har brukt stoffet over tid vil det være en gylden mulighet til å fortsette på lovlig måte. Man kan få resept, bruke eller selge alt for så å putte hvilken som helst marihuana oppi pilleboksen. Slik sett vil de som selger mindre doser kunne ha med seg opptil en måneds forbruk rundt omkring og selge mer eller mindre risikofritt. Den eneste sjansen for å bli tatt er hvis kontrollmyndighetene ser selve salget. For de som virkelig har behov for virkestoffet i cannabis for å dempe smerter, bør det kunne være andre måter å få i seg THC på. Det finnes både spray og tabletter, men dette mener de fleste misbrukere at ikke gir samme følelsen. Man kan stille spørsmål med hva man så for seg da denne paragrafen ble skrevet. Det spørs vel om det var for at en person skal hente marihuana i Nederland, stappe den i pipa utenfor et utsted og så tilby kompisen et trekk. Statens legemiddelverk skal se på paragrafen igjen, så da er det bare å vente i spenning. Narkotikaforskriften 19: Legemidler med innhold av narkotika kan, til eget personlig, medisinsk bruk, medbringes ved inn- eller utreise, uten at det foreligger tillatelse i henhold til forskriften 5 annet ledd og 9 første ledd når legemidlene er rekvirert av lege eller tannlege mengden medbrakt legemiddel ikke overstiger én måneds forbruk etter angitt dosering og den reisende kan dokumentere, for eksempel ved hjelp av pakningens etikett, resept eller legeerklæring, at legemidlene er rekvirert til eget personlig, medisinsk bruk. Departementet kan gjøre unntak fra mengdebegrensningen i bokstav b) dersom det er medisinsk behov for å medbringe legemidler for mer enn én måneds forbruk. Ved reiser innen Schengen-området kan reisende bosatt i Schengen-området framlegge original Schengen-attest i stedet for dokumentasjon nevnt i første ledd. Attesten skal være utstedt av kompetent myndighet i landet den reisende er bosatt. For bosatte i Norge utstedes attesten av apotek. Tollmyndighetene kan kreve at den reisende legger fram dokumentasjon etter første, andre og tredje ledd. MOTGIFT 1-2014 9

DOPING Intensiverer dopingjakten Nylig signerte Antidoping Norge og Politidirektoratet en avtale som sikrer et nært samarbeid mot doping. Dette er et enormt løft for oss og arbeidet vi gjør, sier daglig leder Anders Solheim. Justisminister Anders Anundsen og styreleder i Antidoping Norge, Valgerd Svarstad Haugland var fulle av lovord da partene var samlet på Soria Moria i Holmenkollen for å signere en avtale som formaliserer samarbeidet med Politidirektoratet i kampen mot doping. Daglig leder i Antidoping Norge, Anders Solheim og politidirektør Odd Reidar Humlegård fikk æren av å sette navnetrekkene sine på dokumentet. Et tett samarbeid med politiet er utvilsomt et viktig bidrag i framtidens antidopingarbeid. Det har vi allerede sett internasjonalt, og vi tror avtalen som signeres her i dag vil være et bidrag for å beskytte rene konkurranser under store arrangement i Norge. Jeg er sikker på at samarbeidet vil føre til at flere blir tatt, sier Anders Solheim. POLITISAMARBEID VIKTIG Avtalen er en del av en internasjonal utvikling av antidopingarbeidet der verdens antidopingbyrå (WADA) har ledet an med sine avtaler med for eksempel Interpol og World Custom Organization. Nå kan også Norge skilte med tilsvarende avtaler nasjonalt. En avtale med Toll- og avgiftsdirektoratet kom på plass for et drøyt år siden. Vi vet at det å avsløre dopingbruk gjennom tradisjonelle dopingkontroller har sine klare begrensninger. Der vi tidligere har fulgt utøvere har vi de senere årene flyttet fokus mot også å følge dopingmidlene. For oss er samarbeid med politiet viktig for å ha innsikt i nasjonale og internasjonale dopingtrender, sier Solheim. ØKT KOMPETANSE OG KUNNSKAP I avtaleteksten står det at «avtalen skal bidra til økt kompetanse og kunnskap om partenes fagområder og legge til rette for god dialog, informasjonsflyt og kompetansedeling for forebygging og bekjempelse av smugling, ulovlig tilvirkning, omsetning, forsendelse, oppbevaring av stoff som etter regler fastsatt av Kongen, er ansett som dopingmidler.» Dette betyr bland annet å samarbeide om aktiviteter av felles interesse, bistå hverandre med kompetansebygging, og å utveksle kunnskap om trender og annen relevant informasjon. Denne avtalen bygger opp under et tydelig signal fra det norske storsamfunnet om at det er nulltoleranse til doping, både i og utenfor den organiserte idretten. I løpet av relativt kort tid har vi fått på plass viktige avtaler som denne, 1. juli i fjor trådte det i kraft en strengere lovgivning som omfatter erverv, besittelse og bruk av dopingmidler og det er bevilget midler for å styrke det forebyggende antidopingarbeidet. Vi er overbevist om at den avtalen vi har fått signert i dag vil styrke antidopingarbeidet framover og at vi vil kunne se resultater av vårt samarbeid med politiet, - det vil gi oss muligheter til å avsløre brudd på dopingbestemmelsene, drive et mer målrettet arbeid for å beskytte rene idrettsutøvere og for å hindre at unge gutter ødelegger livet sitt ved bruk av anabole stoffer, sier Anders Solheim. Kilde: Antidoping Norge 10 MOTGIFT 1-2014

HELSE AV: GEIR EVANGER, STATSADVOKAT OG STYREMEDLEM I NNPF Helsepersonell og rusmisbruk Rusmisbruk blant helsepersonell er ikke et ukjent fenomen og hvert år behandler Helsetilsynet en rekke tilsynssaker som dreier seg om dette. Bruk av rusmidler i tjeneste er en klar trussel mot pasientsikkerheten og kvaliteten i helsetjenesten og i de tilfellene misbruk avdekkes leder dette ofte til tap av autorisasjon. Rusmisbruk innenfor ulike yrkeskategorier har sine utfordringer og i helsetjenesten kommer dette særlig klart fram. Svært mange ansatte i denne kategorien har på det nærmeste fri tilgang til narkotika, noe som neppe reduserer misbruket. PLIKTMESSIG AVHOLD Spørsmålet som reiser seg på denne bakgrunn er hvordan misbrukere skal kunne lukes ut? I helsepersonelloven 8 er det regler om pliktmessig avhold og det er adgang til å pålegge helsepersonell å avgi utåndingsprøve, blodprøve eller andre liknende prøver, samt å nedlegge forbud om inntak av rusmidler i et nærmere bestemt tidsrom før tjenesten begynner. Denne typen kontroll vil utvilsomt kunne avdekke misbruk, men dette er ikke nok for å få bukt med problemet. En misbruker lar seg neppe styre av en slik lovregulering og misbruk vil kunne skjules, hvilket tilsier at det må tas i bruk andre virkemidler for å komme problemet til livs. VANDELSKONTROLL Etter NNPFs mening er vandelskontroll ved ansettelse av helsepersonell en god måte å forebygge rusmisbruk under tjeneste, og helsepersonelloven er også endret til en viss grad slik at det blir lettere å avdekke potensielle misbrukere i gitte situasjoner. Det er i Flere varsler om alvorlige hendelser Statens Helsetilsyn mottok 399 varsler om alvorlige hendelser i fjor. Dette er en økning på 245 fra 2012. De fleste varslene dreier seg om dødsfall i forbindelse med inngrep, selvmord og fødsler. Tallene viser også at 98 autorisasjoner ble tilbakekalt hos 93 personer innen helsevesenet. I de fleste tilfellene hvor autorisasjonen ble tilbakekalt var dette knyttet til misbruk av rusmidler og til forhold som ikke var forenlig med yrkesutøvelsen, herunder tyveri av legemidler og handlinger som vold mot pasienter MOTGIFT 1-2014 MOTGIFT har tidlire satt fokus på helsepersonall og rusmisbruk. Her et 15 år gammelt oppslag fra mars 1999. og narkotikaforbrytelser. I 2013 mistet seks leger retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B, og 39 sykepleiere og 11 hjelpepleiere mistet autorisasjonen. Ni personer ga frivillig avkall på sin autorisasjon og fem leger ga frivillig avkall på retten til å skrive ut legemidler i gruppe A og B, som omfatter legemidler med stor misbruksrisiko som for eksempel morfin samt sterke smertestillende midler og sovemidler. Ifølge tilsynet er dette nivået omtrent uendret fra tidligere år. dag som utgangspunkt ikke krav om politiattest ved ansettelse av helsepersonell, men helsepersonelloven 20 a første ledd er nå endret slik at helsepersonell som skal yte helse- og omsorgstjenester til barn må fremlegge politiattest. Bestemmelsen er endret i tråd med den nye politiregisterloven som i 39 operer med noe som kalles barneomsorgsattest. I korte trekk og forenklet, går denne ut på at personer som skal jobbe med barn og ha omsorg for disse kan pålegges å fremlegge politiattest hvor det blant annet skal fremgå om vedkommende er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt for overtredelse av straffeloven 162. Helsepersonelloven 20 a viser til politiregisterloven 39, hvilket betyr at helsepersonell som skal yte helseog omsorgstjeneseter til barn må fremlegge politiattest hvor det i betydelig grad vil fremgå om vedkommende har vært borti narkotika. Bestemmelsen vil utvilsomt kunne medføre at rusmisbrukere i helsesektoren enklere vil kunne lukes bort og i så måte er dette en kjærkommen lovendring, men er det nok? Hva med andre personer som har bruk for helse- og omsorgstjenester, men som ikke er mindreårige? Til dette vil jeg nevne at det fremgår av politiregisterloven 37 nr. 3 at politiattest vil kunne brukes for å utelukke fysiske og juridiske personer fra stilling, virksomhet, aktivitet eller annen funksjon dersom stillingen med videre medfører ansvar for eller krever tillit hos personer som på grunn av alder, sykdom eller funksjonshemming har reduserte muligheter til å ta vare på seg selv eller sine interesser. Kan ikke dette begrunne at alt helsepersonell med helse- og omsorgsoppgaver må fremlegge politiattest hvor det fremgår, noe forenklet, at vedkommende har vært involvert i noe som har med narkotika å gjøre? NNPF reiser spørsmålet og lar det foreløpig bli med det. Avslutningsvis kan det nevnes at opplæringsloven 10-9 og barnehageloven 19 er endret i tråd med politiregisterloven 39, hvilket innebærer, noe forenklet, at barnehageansatte og skoleansatte må legge fram politiattest hvor også narkotikaforhold skal fremgå. 11

HELSE Medicinsk marijuana Cannabisberedningar har använts som läkemedel sedan årtusenden. Idag är de åter aktuella efter omfattande politiska kampanjer. 12 Det första omnämnandet av cannabis som drog för medicinska ändamål anses vara en farmakopé (läkemedelshandbok) hos den kinesiske kejsaren Shen Nung, omkring 2000 år f.v.t. Där angavs cannabis som ett lugnande medel och en universalmedicin. I gamla hinduiska texter tillskrevs cannabis förmåga att bota spetälska och feber samt en allmänt stimulerande verkan på sinnet. Muslimer i gammal tid brukade cannabis för att bota astma och urinvägsinfektion. Brittiska myndigheter strök 1932 cannabisdroger från landets farmakopé, eftersom deras sammansättning och därmed även deras effekter varierade allt för mycket. I Sverige fanns enkla beredningar av cannabis inregistrerade som läkemedel fram till 1950 (Cannabisol och Cannabitropin). Eftersom formeln för den verksamma beståndsdelen delta-9-tetrahydrocannabinol (delta-9-thc, THC ) var okänd, fanns inga möjligheter att kontrollera kvaliteten. Det skulle bli möjligt först 1965, när kemisten R. Mechoulam bestämde dess struktur. NYTT INTRESSE Ett nytt intresse för medicinsk användning av cannabis eller cannabisberedningar uppstod från mitten av 1960-talet. Ledordet blev medicinsk marijuana. Detta begrepp omfattar en rad beredningar från hampa (Cannabis sativa), som torkade växtdelar (marijuana), extrakt innehållande THC och cannabidiol (CBD) men även syntetisk THC. Tillförselformer som har prövats är bl.a. rökning, nedsväljning av lösningar eller munspray. Rökning har den medicinska nackdelen att patienten kan bli kännbart påverkad (vilket en del patienter kan uppskatta). Det kan leda till samma risker som vid olovlig rökning. Därför används hellre lösningar och spray för att ge ett långsammare upptag och därmed mindre risk för sinnespåverkan. Under senare år har moderna cannabisberedningar testats och i en del fall godkänts för en rad indikationer. Alzheimers sjukdom är en åldersdegenerativ sjukdom i hjärnan. En mekanism i processen anses vara inlagring av främmande material i hjärncellerna. I några studier har man funnit en blockering av denna effekt genom tillförsel av THC. Det finns förhoppningar om att kunna utveckla medel mot Alzheimers sjukdom ur någon THCvariant. Grön starr (glaukom) är en ögonsjukdom som i många fall beror på för högt tryck i ögat. Vissa studier redovisar en kortvarig sänkning av trycket vid cannabispåverkan. Eftersom effekten endast varar några timmar rekommenderas ej längre denna behandling. HIV/AIDS leder ofta till kraftig viktförlust, vilket man hos vissa patienter kunnat motverka genom att regelbundet ge THC för att stimulera aptiten. Lindring av tendenser att kräkas vid behandling med cellgifter mot cancer finns dokumenterade när patienter fått svälja THC. Sådan användning brukar dock begränsas p.g.a. risken för biverkningar som yrsel och desorientering. Smärtlindring av cannabisberedningar har påvisats i en del studier, dock inte lika kraftiga som av morfin. Spasticitet är en störning i rörelsemönstret med ryckningar p.g.a. förhöjd spänning i musklerna. En mix av THC och CBD har visat sig kunna dämpa spasticiteten. Bland andra sjukdomar där man gjort försök med cannabisberedningar märks hjärntumörer och diabetes. Från att upptäcka en medicinskt gynnsam effekt av cannabisberedningar mot en viss sjukdom till att få ett cannabishaltigt läkemedel inregistrerat är det dock många steg. Många studier omfattar hittills små grupper av patienter. Beredningen måste visa sig fungera och vara säker. Vissa former, som marijuana för rökning, skulle sannolikt inte godkännas i länder som har stränga krav på kvalitet och riskfrihet. SATIVEX Sativex (nabiximols) är ett läkemedel som innehåller en lösning av delta-9- THC och cannabidiol (CBD). Det tillförs genom munspray. Det är sedan december 2011 att godkänt i Sverige. Indikationen är att lindra spasticitet (muskelstelhet och muskelkramper) vid multipel skleros (MS). I andra län- MOTGIFT 1-2014

AV JONAS HARTELIUS - SNPF Illustrasjonsfoto der är det godkänt även för behandling av bl.a. överaktiv blåsa och vissa typer av smärta. Sativex kan ha biverkningar som yrsel, dåsighet och desorientering. Beroenderisken vid kliniskt bruk är inte utredd. Godkännandet krävde en omklassning av delta-9-thc från narkotikaförteckning I till II. Förskrivning kräver särskild blankett. Sativex tillverkas från cannabis. ETT STEG MOT LEGALISERING? Beslutet att acceptera, behålla eller slopa ett läkemedel görs i en del fall på politiska grunder mer än på medicinska. Olika erfarenheter av missbruk och risker med heroin gjorde att USA på 1920-talet förbjöd medlet, medan Storbritannien fortfarande tillåter medicinskt bruk. Det finns inget som hindrar att ett medel används på strikta indikationer i sjukvården samtidigt som olovlig hantering bekämpas kraftfullt. Så är fallet MOTGIFT 1-2014 med exempelvis morfin (mot svåra smärttillstånd). När ett missbruk blir för omfattande kan dock tillverkaren avregistrera medlet (som med Rohypnol, avregistrerat 2004) eller läkemedelsmyndigheten förbjuda medlet (som med fenmetrazin (Preludin ) 1965). Ifall man idag skulle anlägga aktuella kriterier för medicinska cannabisberedningar och tillförselformer skulle de flesta av dagens sannolikt inte godkännas. Ty medel som kan framkalla påtagliga berusningar och andra risker bör inte användas med hänsyn till patienternas hälsa. Att så ändå sker i många länder är ett resultat av effektiv lobbyverksamhet. Starka drogpolitiska intressen står bakom. I den konstellationen finns allt från potentiella odlare och fabrikanter, via missbrukare och patienter med specifika åkommor, till drogpolitiska grupper. Bara i Californien beräknas den medicinska cannabisproduktionen omsätta två miljarder dollar (ca 15 miljarder kronor) och dra in 100 miljoner dollar i försäljningsskatter till delstaten. Mer än 2000 mottagningar och kollektiv är verksamma i utdelningen till patienter. Kampanjen för medicinsk marijuana är en del i en större strategi. Första steget var att få cannabisberedningar godkända som läkemedel för att ta bort stämpeln som farlig narkotika. Nästa var att öka de medicinska indikationerna. För en del ligger nästa steg i att få innehav och småhandel med cannabis legaliserade. Så håller nu på att ske i några amerikanska delstater. Med hänsyn till de starka krafter som ligger bakom produktionen kan man förvänta sig att slutmålet för många är en helt legal handel med cannabis. Många förespråkare för medicinsk marijuana i stor skala har också varit öppna med att detta är ett första steg mot en fullständig legalisering. Saken har tidligre stått på trykk i SNPFs magasin. 13

NOTISER Nå skal lærerne kurses i narkotikabruk Etter en narkotikaaksjon før nyttår, der 25 av elevene ved Sam Eyde videregående skole i Arendal innrømmet bruk av narkotika, vil rektor Jan Erik Tvedt sende lærene på kurs. Bruker «bitcoin» til narkotikahandel - Våre ansatte trenger å få mer kunnskap om hva de skal se etter hos elever som ruser seg. Aksjonen ble iverksatt i et forsøk på å hjelpe elevene, ikke for å få dem kastet ut av skolen, sier han til NRK. UENIGHET - Rusproblemet ved skolen er relativt stort, og gjenspeiler den generelle situasjonen blant ungdommer i samfunnet. Hvor stort problemet egentlig er, er vanskelig å si, sier Tvedt. Han får støtte fra politiet i Arendal, som mener at andre skoler ikke tar tilstrekkelig tak i problemet. Vi får aldri noen henvendelser fra noen de andre videregående skolene, men at det er problemer også der, er det ingen tvil om, sier Fredik Schulze-Krogh ved forebyggende enhet. Elevene liker dårlig at skolen har blitt stemplet som narko-skole, og elevrådsleder Marcus Sagmo er kritisk til hvordan politiet gikk fram under narkoaksjonen. Det er bra at det er blitt avdekket narkobruk, men måten de avdekket saken på synes jeg er veldig brutal. Det å ta folk ut av klassen midt i timen, synes jeg er en uting. Det blir som å skrike ut i offentligheten at «du gjør en ulovlig ting», sier elevrådslederen til NRK. Utdanningssjefen i Aust-Agder, Bernt Skutlaberg tviler på at situasjonen ved Sam Eyde er representativt for de andre skolene i fylket. Dette stemmer ikke. Slik er ikke forholdene ved de sju videregående skolene i fylket. Jeg har vært rektor ved videregående skole i Aust-Agder i 15 år og vet hvordan de jobber med tiltaksplaner mot rus, sier han til NRK. Den svenske avisen Dagens Nyheter rapporterer at det i minst seks tilfeller av narkotikahandel, skal ha blitt brukt Bitcoin som betalingsmiddel. Bitcoin er en virtuell valuta som gir brukerne en stor grad av anonymitet, og dette har tiltrukket seg kriminelle miljøer. Avisen trekker frem at både handel med narkotika, våpen og tjenester som skjer via internett, i økende grad skjer med Bitcoin som betalingsmiddel. Spesielt skal nettsiden «Silk Road» ha fungert som en markedsplass for kjøpere og selgere. Denne nettsiden ble stengt i fjor høst. Men selv om en markedsplass er forsvunnet, er det ingenting som tyder på 27. januar gikk fristen ut for å søke årets aspirantopptak i Tollvesenet. Til 16 stillinger mottok tollvesenet rekordmange 2161 søknader. De utvalgte vil gjennomføre grunnutdanningen til etaten før de blir utplassert, og de har lønn under utdannelsen. - Vi er svært glade for at vi er en at trenden skal stanse - heller tvert om skal vi tro svensk politi. - Jeg tror det kommer til å bli langt vanligere. Det er mye sikrere å gjøre handelen på denne måten, ikke minst for å komme seg gjennom tollen, sier politiadvokat Linda Strömberg til Dagens Nyheter. I Sverige fikk Strömberg og hennes kolleger rett før jul dømt en narkotikahandler, og på mannens PC fant de bitcoins for nesten en halv million svenske kroner. Også i USA har politiet gjort store beslag av Bitcoin i tilknytning til kriminell aktivitet. Ikke minst gjaldt det da FBI slo til mot nevnte Silk Road i fjor høst. Ved årsskiftet hadde myndighetene beslaglagt mer enn 150 millioner kroner i Bitcoin. Rekordstor søkning til tollvesenet såpass attraktiv arbeidsplass. Vi er godt i gang med å velge ut aktuelle kandidater og ser frem til nye kolleger, sier Jan Erik Hærum, avdelingssjef i administrasjonsavdelingen i Tollregion Øst-Norge. Regionen fikk 845 søknader til kun 5 stillinger. Tollvesenet har vanligvis to opptak hvert år, men i 2014 blir det sannsynligvis kun ett. Neste mulighet til å søke jobb som tollaspirant blir derfor i januar 2015. 14 MOTGIFT 1-2014

HELIKOPTER TEKST OG FOTO: ERIK STORDAL OG OLAV KLEIVELAND Heli ser deg Med fire kameraer som på to kilometers avstand leser skiltene på bilen din og kan se i mørke, kan politihelikopteret hjelpe politidistriktene med alle typer oppdrag. Og dette er bare noe av det politihelikopteret tilbyr av tjenester. Politiets helikoptertjeneste kan i dag tilby bistand 24 timer i døgnet 7 dager i uken. I 2013 fikk de 97 bistandsanmodninger. De ønsker seg mange flere. Helikoptertjenesten oppfordrer derfor distriktene om å ha en lavere terskel enn de har i dag til å be om hjelp. ALLE TYPER OPPDRAG Politidistriktene tror oppdraget må ha en viss alvorlighetsgrad før de kan ringe oss. Sannheten er at vi både kan MOTGIFT 1-2014 og vil hjelpe til når som helst også i små oppdrag, sier Håkon Gerhardsen i Politiets Helikoptertjeneste. Vi kan følge med fra lufta uten selv å bli sett eller hørt, vi kan lyse opp åsteder, vi kan ta gode oversiktbilder av åsteder, vi kan ha god observasjon på objekter, vi kan se personer i mørke, vi har varmesøkende kamera som blant annet kan se om et hus eller en bil er varm det er bare fantasien som setter begrensningen, sier Gerhardsen. Han forteller videre at de en gang brukte bilder av en stor overlevering av narkotika som bevis i retten. Helikopteret tok disse bildene på 9 kilometers avstand. RING PÅ FORHÅND Helikoptertjenesten er i dag underlagt Oslo Politidistrikt, men har base på Gardermoen. Det er operasjonsleder i Oslo som tar stilling til anmodningene og styrer hvor helikopteret skal sendes. Ifølge Gerhardsen får distriktene sjelden nei så lenge det er ledig og Oslo Politidistrikt ikke har forhåndsplanlagt noe de skal bruke helikopteret til. Beslutningskjeden gjennom operasjonsleder kan i noen tilfeller ta litt tid. Gerhardsen oppfordrer derfor politidistriktene om å ringe direkte til helikoptertjenesten for å forhåndsvarsle et eventuelt bistandsbehov. Ta en telefon til oss før den formelle anmodningen til operasjonsleder i Oslo og presenter oppdraget slik at vi kan forberede oss. Det sparer oss litt tid, sier Gerhardsen. Gerhardsen forklarer at de bruker inntil et kvarter på å komme seg i lufta etter en bistandsanmodning. De kan 15

HELIKOPTER være i lufta i to timer før de må fylle på mer drivstoff. På to timer kan de komme seg helt til Trondheim. FLERE HELIKOPTRE Helikoptertjenesten har i dag to helikoptre i drift, men ønsker flere. Ifølge Gerhardsen, er Norge et land som er skapt for å ha en god helikopterberedskap. Norge er et land med mye fjell, fjord og ulendt terreng som det tar tid for politibilen å forsere. Vi flyr fra Gardermoen til Trondheim på to timer. Vi kan være en kjemperessurs i oppdrag som er lang unna for patruljene. Vi er veldig ofte i stand til å være først på stedet og kan brukes som innsats på for eksempel et skarpt oppdrag. Vi burde da vært utstyrt med våpen i helikopter, dette er heldigvis i ferd med å komme på plass, sier Gerhardsen. Helikoptertjenesten startet opp i 2003 og det var politisk motstand mot at Norge skulle ha politihelikoptre på den tiden. Argumentene var flere kriminalitetsbildet i Norge trenger ikke en helikoptertjeneste, og det er for dyrt i forhold til hva vi får ut av det. Men dette har heldigvis snudd. Gerhardsen håper nå på tre nye helikoptre og flere folk inn i fremtiden. FORSKJELLIG KOMPETANSE Helikoptertjenesten består av politifolk med mye forskjellig kompetanse. Helikoptertjenesten trenger folk med kunnskap fra mange felt for å kunne gi god bistand i de forskjellige oppdragene. Vi har folk med bred bakgrunn fra alle fagfelt. Det er viktig å ha ressurspersoner fra flere fagfelt i gruppa som kan bidra til å heve kompetansen hos alle. Slik kan vi gjøre en best mulig jobb i alle typer oppdrag, forteller Gerhardsen. ØNSKER BEDRE SAMHANDLING Gerhardsen opplever stort sett et godt samarbeid med patruljene på bakken under oppdrag. Men noen utfordringer går igjen. Det er mye patruljene ser på bakken som vi ikke ser. Og det kan lett bli forvirrende å følge med på hvor bil forfølgelsen eller hundesøket går når veibeskrivelsene baserer seg på disse tingene. Med en gang vi får en adresse, et gatenavn eller det aller beste, en kartreferanse, kan vi lett følge med på det som skjer på bakken. Slik det er i dag har ikke helikopteret fysisk kapasitet til flere personer enn personellet. Men Gerhardsen håper at med de nye helikoptrene som forhåpentligvis er på gang vil helikoptertjenesten blant annet kunne få bedre løftekapasitet, slik at helikoptertjenesten kan flytte personer fra ett sted til et annet. Det kan for eksempel være å transportere et spaningslag til et spaningsobjekt på andre siden av landet. Tiden fremover vil vise hvordan dette blir. Etaten er i endring og Gerhardsen håper at Helikoptertjenesten vil følge med på lasset. Politiets helikoptertjeneste er underlagt Oslo Politidistrikt De har i dag to helikopter av typen Eurocopter EC 135. Det ene leies av Storbritannia. I dag har de ca 95 % beredskap. Døgnkontinuerlig beredskap. I hvert crew er det tre personer. Ca. halvparten av pilotene har politibakgrunn. 16 MOTGIFT 1-2014

HELIKOPTER «det er mye patruljene på bakken ser som vi ikke ser» «vi både kan og vil hjelpe når som helst» MOTGIFT 1-2014 17

REISEBREV Til USA for å lære Vi spurte politifolkene som jobbet på stasjonen om hva slags forebyggende arbeid de drev på skolene, og fikk til svar at det hadde de ikke tid til i denne bydelen. Politiet kom til skolene når rektor ringte og fortalte om slossing, narkotikabruk og andre lovovertredelser. En søndag i november i fjor reiste tre politikvinner til USA for å besøke Center for Court Innovation og hovedkvarteret til NYPD på One Police Plaza. Studieturen hadde vært planlagt i lang tid, helt siden Loren Buddress fra San Mateo i California hadde et foredrag på PKF konferansen i 2010. Det Buddress da fortalte om USA og at de straffer barn helt ned i 7 års alderen, gjorde inntrykk på oss. Vi jobber alle til daglig med forebygging blant barn og unge, og det er utenkelig i Norge at barneskolebarn må forsvare seg i retten. USA er det landet i verden som registrerer at de har flest unge i fengsel. ONE POLICE PLAZA, NYPD Hovedkvarteret for NYPD ligger i One Police Plaza, og vi hadde hatt mailkontakt med Mr. Bernard Pistilli som var sjef under politisjefen for Police Departement city of New York, First Deputy Commissioner Mr. Rafael Pineiro. Tidlig i vår mailkorrespondansen måtte vi fylle ut et 4 siders skjema med alle slags spørsmål om personalia, stilling, hudfarge og awards (noe de synes var merkelig at vi ikke hadde). Vi måtte scanne inn passene og politibevisene våre. Ingenting skulle være overlatt til tilfeldighetene. Vi snakket litt oss i mellom hvor lite strenge vi som politi er mot våre utenlandske kolleger når vi slapp de inn i våre rekker. Vi ble hentet av en ung politimann som var under opplæring og han rødmet og bukket da han fulgte oss opp til Bernard Pistilli og hans kolleger. Vi ble ført inn i «det aller helligste» hvor bilder av alle tidligere politisjefer m.fl hang på rekke og rad langs veggene. Her var det en kiste som hadde blitt brukt til å frakte levninger av folk som hadde mistet livet sitt under 9/11. Priser, belønninger og pokaler stod på rekke og rad, og dette var et rom de var stolte av. Her fikk ikke hvem som helst adgang. Da vi fikk være med inn i operasjonssentralen ble vi alle stumme. Det var en gedigen hall spekket med alt tenkelig og utenkelig utstyr. Gedigne skjermer med direkte bilder fra hele Manhattan surret og gikk hele tiden. Her hadde alle sin plass med skilt over hver plass. FBI, CSI, en plass til alle de andre staters politisjefer, og selv presidenten hadde en plass her. På kvelden fikk vi være med på en ride-a- long i 44th Precinct i Bronx. Her bodde det overvekt av afro-amerikanere og mexikanere. Deputy Natanael ordnet så vi fikk låne hver vår skuddsikre vest før nattevakten. Han kjørte oss i en sort splitter ny GMC SUV som han også brukte på fritiden. Parkeringshuset under One Police Plaza var spekket med slike sorte SUV èr og de fleste var forbehold sjefene i hovedkvarteret. JUVENILE Vi kom inn på en veldig slitt og litt gammeldags politistasjon. Dette var akkurat som på film. Det var helt åpent med fullt innsyn til cellene hvor folk satt. En forfyllet dame satt på en benk på utsiden av cellene lenket fast med den ene armen til et jernrør som gikk langs hele veggen på politistasjonen. En plakat på en åpen dør hadde skriften Juvenile (ungdom). Vi kikket inn og så til vår store forbauselse 5 afroamerikanske gutter i 13-15 års alder i skoleuniformer som satt lenket med den ene armen til veggen slik som damen i cellerommet ved siden av. Vi spurte guttene hvorfor de satt der. De forklarte at de hadde slåss med noen eldre gutter på skolen hvor de gikk. Rektor hadde ringt til politiet og så var de innbrakt og ventet på at foreldrene skulle hente dem. De sa selv at de hadde sittet der i fem timer, men i boken (som vi sjekket) stod det tre timer. Det er ikke like lett for foreldre å gå fra jobbene sine i USA som det er her i Norge, og mens vi var der kom det to fedre og hentet sine håpefulle. Vi spurte politifolkene som jobbet på stasjonen om hva slags forebyggende arbeid de drev på skolene, og fikk til svar at det hadde de ikke tid til i denne bydelen. Politiet kom til skolene når rektor ringte og fortalte om slossing, narkotikabruk og andre lovovertredelser. Vi hoppet alle tre inn i en stor van med to unge polititjenestekvinner som var 18 MOTGIFT 1-2014

TEKST OG FOTO: KIM HIORTH, ANNE LYSSAND OG WENDY VISSMARK. Wendy, Anne og Kim sammen med Mr. Bernard Pistilli, sjef under First Deputy Commissioner på One Police Plaza. I «det aller helligste» hvor det henger bilder av tidligere First Deputy Commissioner, belønninger, priser etc, samt mye informasjon rundt terrorangrepet den 11 september. Her jobbes det med nytenkning og alternativer til straffereaksjoner for barn/unge. De har allerede kommet godt i gang, og noe er forandret, men mye er under utarbeidelse. Dette er en del av rettssystemet i USA. Har pr nov 2013 25 forskjellige programmer. Har et kontor i alle de 5 bydelene i NY- Bronx, Staten Island, Manhattan, Queens og Brooklyn. Alle bydelene jobber enhetlig med de samme arbeidsmetodene. Fokus på å forandre den tidligere hyppige bruk av fengsel. Retten mener at enhver kriminell handling skal få en konsekvens, men at antall mennesker som blir sendt i fengsel må reduseres. Ser verdien av behandling og det å få folk «back on track». Hovedforskjellen fra før og nå er at man har innsett at ingen blir noe særlig «greie» av bare å sitte i fengsel. Behandling av forskjellig form må også til. faste makkere. Vi var med på diverse hendelser som: Slossing på et advokatkontor for hjemløse, bevæpnet mann i butikk. Vi fikk beskjed om å komme etter inn i butikken, og politifolkene løp inn med våpenet i høy ferdigstilling, mens vanlige kunder gikk rundt og handlet som om ingenting var hendt. Deretter var det overfall og slossing. Vi var på husbråk hvor familiefaren ble ført ut i håndjern i bare underbuksen, samt en melding om en hund som hadde løpt inn i et kjøpesenter. Fangene ble fraktet i politibilen som vi satt i på seterekken bak oss. Det var mye banning og risting i setene bak oss på vei inn til politistasjonen. Ingen holdt inne at de var misfornøyd med at de var pågrepet av politiet. Den ene politikvinnen spurte oss om vi også hadde en del: bullshit oppdrag sånn som de hadde. Vi måtte jo svare bekreftende på det, bare i mye mindre skala. MOTGIFT 1-2014 Politistasjonen i 44th Precinct i Bronx hvor vi var hadde enorme beslag av narkotika gjennom et helt år. Narkotika og voldsbruk (familievold) var hovedoppdragene de hadde. CENTER FOR COURT INNOVATION. Det er 8 millioner innbyggere i sentrumsområdene i NY. Det er mellom 18-20 millioner til sammen med alle forsteder. Center for Court Innovation ligger på Manhatten på 8th Ave/34th street i NY, og har 200 ansatte. Her jobber dommere, advokater, kriminologer, psykologer, sosionomer m.fl med å forandre lovverket for barn og unge i USA. Vi hadde mailkontakt i et halvt år med dommer Nancy Fishman som jobbet i Center for Court Innovation før vi ankom kontoret i 6 etg i nr 520 i 34th street. Her var det streng kontroll med id-sjekk, og foto av oss ble tatt hver gang vi gikk ut forbi resepsjonen. De jobber for tiden med et program som er fokusert på all våpenbruk i voldsepisoder. De jobber også med et stort program om offentlig helse i de forskjellige bydelene i NY. Pr. nå er det forskjellige helsetilbud etter som hvilken adresse man har. Jobber for å få likt tilbud til alle. Spesielt med tanke på psykisk helse som mange sliter med. Foreløpig er det ikke nok tilbud til alle som trenger det, men det blir jobbet hardt med. Senteret jobber med familier som har vært straffet, enten foreldre eller ungdommer. Tidlig inngripen er avgjørende for resultatet. Undervisning for unge lovbrytere som er på prøve og under tilsyn av en tilsynsfører - en form for skole som forsøkes tilpasset den enkelte. Tilsynsføreren får mer ansvar for hver ungdom. Av og til er det bare 1-1 undervisning som nytter. Ungdom som har vært i trøbbel blir holdt tilbake etter skolen for at de ikke skal havne i trøbbel i et «after school program». Bruker mindre utvisning fra skolen og gir heller mer jobb på skolen. Tanken er at man ikke skal skyve ungdommene ut på gaten, men beholde dem på skolen. Alle som har vært dømt for vold, må gjennomgå et 19

REISEBREV Utenfor politistasjonen 44 Th Precinct i Bronx. Her står vi sammen med 2 politibetjenter som vi kjørte med hele kvelden. Begge med 2 års erfaring, og faste makkere. kurs i anti- gjengjeldelse og sinnemestring. Det finnes flere alternativer til straff for ungdom. Samfunnsstraff er mest brukt ved siden av utdanning og skolegang. Hensikten er å få ungdommen til å innse at det gale de gjorde rammet flere enn dem selv- ofte en hel bydel. Viktig at ungdommen blir ansvarlig for sine handlinger og får støtte og hjelp til behandling og oppfølging, og lære å avstå fra ytterligere voldshandlinger. Lærer mye av å rette opp det de har gjort galt, hvis mulig. Barn/unge fra dysfunksjonelle familier for ekstra støtte og oppfølging. Ofte blir barna flyttet ut av hjemmene, men først etter at tett oppfølging til foreldrene har vært prøvd. Av og til trenger barn og voksne et avbrekk fra hverandre, men i mange tilfeller blir barna plassert i fosterhjem. Dette særlig hvis det er rus og vold i hjemmene. NO THROW AWAY PEOPLE Det er viktig med samarbeid med politi, retten og det lokale barnevern. Kriminaliteten har gått ned i NY siden 2005, fordi CCI har brukt straffesystemet med alternative straffemetoder til å bygge tillit mellom befolkningen og politiet. Man har blant annet kombinert straff med å utføre samfunnstjeneste i området der man bor. De som har gjennomført dette har blitt mer positive til å ta vare på nabolaget sitt. Dette er en nytenkning i USA når det gjelder straff og rettferdighet. Man når inn til menneskers liv og følelser. Man ser at håpet kommer tilbake til folk og at forandring er mulig i de aller fleste tilfeller. CCI har et motto: «There are no throw away people!» Dette har vært en stor suksess. Folk kan forandre seg hvis de blir behandlet med respekt, rettferdighet og kan få si sin mening. Hvis dette blir gjort ser man at lovovertrederen sjeldnere gjør noe galt igjen. Det drives sentre for hjemløse og for kvinner som har vært utsatt for trafficking. Disse får bistand til de forskjellige behovene de har, både økonomisk for å greie seg og reise hjem til opprinnelseslandene, samt juridisk veiledning. Vi fikk anledning til å holde et foredrag om hvordan vi i Oslo jobber med forebyggende politiarbeid blant barn og unge. RED HOOK COMMUNITY JUSTICE CENTER I BROOKLYN Etter en hel dag med mye informasjon på Center for Court Innovation, dro vi sammen med Deputy Director of Tribal Justice Exchange Mr. Brett Taylor til Red Hook Community Justice Center i Brooklyn. Vi fikk være med på flere saker i familie- og ungdomsdomstolen. Dommeren i familiedomstolen var så ivrig da han hørte at vi kom fra Norge, og forklarte at han hadde en fetter i Ålesund. Området Red Hook ble for 10-15 år siden regjert av gangstere, og det var ikke trygt og ferdes der verken på kvelds- eller nattestid. Brett fortalte at det var ikke trygt og ta undergrunnsbanen til Brooklyn stasjon og gå derfra bort til Community Justice Center for bare 8-10 år siden. 20 MOTGIFT 1-2014