ANDY WARHOL BY ANDY WARHOL. utstillingsguide

ANDY WARHOL BY ANDY WARHOL utstillingsguide 13.09 14.12. 2008

2 3 Andy Warhol by Andy Warhol Andy Warhol (1928 87) er en av verdens mest kjente kunstnere. I denne utstillingen inviterer vi til et møte med noen av hans største mesterverk; malerier og filmer som revolusjonerte kunstbegrepet, og som har blitt en del av vår felles visuelle bevissthet. Warhols popkunst medførte en grunnleggende endring i forståelsen av det å lage kunst. Silketrykkteknikken reduserte kunstnerens nærvær, og førte til en ny objektiv distanse mellom kunst ner og publikum. Warhol omtalte seg selv som en maskin, og omfavnet forbrukskulturen ved å inkludere etterkrigstidens bilder, håp og aspirasjoner i sine kunstverk. Han gjorde dette med en slik autoritet og overbevisning at både kunstverkene og personen Warhol ble merkevarer i seg selv, ikke ulikt de objektene og ideene han avbildet. Som tittelen Andy Warhol by Andy Warhol antyder, ønsker vi å oppfordre til en refleksjon rundt Warhol s personlige forhold til sin kunst og til de temaene som kunsten hans berører. I hvilken grad kan Warhols valg av teknikk og motiver knyttes til et personlig engasjement? For å nærme oss en slik omfattende problemstilling har vi valgt å fokusere på noen hovedtemaer som har flere berøringspunkter, og som til sammen avdekker Warhols forhold til sine omgivelser og hans oppfatning av samfunnet og tiden han levde i. Vi ønsker spesielt å undersøke Warhols syn på forbrukskulturen, ikoner, religion og politikk. Ved å plassere kunstneren i sentrum, ikke bare som et ikon, men som en person med en sterk forbindelse til sin egen tid, håper vi å unngå kjente klisjeer om Warhol, og i stedet fremheve hans personlige ambisjoner, subjektivitet og bevissthet. Utstillingen inneholder 43 malerier og 1 skulptur (1962 1984), 4 tapeter (1966 83), Silver Clouds (1966), 11 filmer (1963 68) og 2 TV-programmer (1981 og 1987). Kuratorer for utstillingen er: Gunnar B. Kvaran, Hanne Beate Ueland og Grete Årbu. De sier alltid at ting endrer seg med tiden, men du må faktisk gjøre endring ene selv. 1 Andy Warhol with his media toys Gerard Malanga, 1971

4 5 Andy Warhol og selvet Ivan hadde nettopp vist meg Lichtensteins Ben Day-prikker og jeg tenkte: Å, hvorfor har ikke jeg tenkt på det?. I samme øye blikk bestemte jeg meg for å slutte med alt som hadde med tegneserier å gjøre. Siden Roy var så flink med tegne serier, måtte jeg gå i andre retninger hvor jeg kunne bli den fremste. 2 Folk minner meg om hvordan jeg selv gikk rundt og jamret meg, Å, når vil jeg bli berømt, når vil det skje osv. osv., jeg må nok ha gjort det til stadighet. Men du vet, det at du gjentar noe betyr ikke at du ønsker det du sier i bokstavelig forstand. Jeg arbeidet hardt og jeg var frempå, men filosofien min var alltid at hvis noe var ment å skje, ville det skje, og hvis ikke, ville noe annet skje. 3 Andy Warhol beskrev seg selv om en maskin som reproduserte eksisterende bilder fra massemedia og forbrukersamfunnet. Popkunsten fanget tidsånden og revolusjonerte kunstbegrepet. Kunstneren smeltet sammen med sitt kunstneriske prosjekt, og Warhol var bevisst hvordan han fremstod i offentligheten. Samtidig var han et menneske med sine særegenheter, meninger og holdninger. Uttalelsene over forteller om en selvbevisst person med sterke ambisjoner og en betydelig selvinnsikt. I denne utstillingen spør vi hvem kunstneren Andy Warhol var? Hva slags politisk syn hadde han? Var han religiøs? Er verkene hans bare objektive speilbilder av en historisk periode, eller kan vi finne ut noe mer om mennesket bak maskinen ved å betrakte kunstverkene? Andy Warhol og forbrukskulturen Det flotte med dette landet er at Amerika startet tradisjonen med at de rikeste forbrukerne stort sett kjøper de samme produkt ene som de fattigste. Du kan se en reklame for Coca Cola på TV og vite at presidenten drikker Cola, Liz Taylor drikker Cola, og bare tenk, du drikker også Cola. En Cola er en Cola, og ingen sum i verden kan skaffe deg en bedre Cola enn den som tiggeren på hjørnet drikker. Alle Colaflaskene er like og de er alle gode. Liz Taylor vet det, presidenten vet det, tiggeren vet det og du vet det. 4 Forretningsvirksomhet er stadiet etter Kunst. Jeg begynte som kommersiell kunstner, og jeg ønsker å ende som forretningskunstner. Etter å ha drevet med kunst eller hva det nå heter, gikk jeg over til forretningskunst. Jeg ville bli en forretningsmann i kunst verdenen eller en kunstner i forretningsverdenen. Det å være flink med forretninger er en ytterst fascinerende kunstform. I hippietiden nedvurderte folk alt som hadde med forretningsvirksomhet å gjøre de mente at både penger og arbeid var en uting, men det å tjene penger er kunst, og det å arbeide er kunst, og god forretningsvirksomhet er den fremste av alle kunst former. 5 Andy Warhol gjorde Coca Cola og suppebokser til kunst. Masseproduserte objekter fra hverdagskulturen ble løftet inn i kunstens verden. Skillet mellom høy- og lavkultur ble forstyrret, og publikum hadde problemer med å anerkjenne bildene hans som kunst. Hva var forskjellen på Warhols malerier og kommersiell reklame? Self-portrait, (Fright Wig), 1984, Astrup Fearnley Samlingen, Oslo, Foto Andy Warhol Foundation for the Visual Arts / BONO, Oslo 2008 Ønsker du å høre mer om hvordanwarhols subjektivitet kan ha påvirket hans kunst ner iske valg? Ring 21 03 16 03* og velg kode 1 Du kan også høre mer om disse kunstverkene ved å ringe 21 03 16 03* og velge koden som er angitt: 2 s l e e p, 1963 3 f l o w e r s, 1964 4 o x i d at i o n pa i n t i n g, 1978 5 m u lt i c o l o r e d r e t r o s p e c t i v e, 1979 6 s e l f-po rt r a i t (f r i g h t w i g), 1984 7 u n t i t l e d (r o r s c h a c h s e r i e s), 1984 Campbell s Soup Can (Turkey Noodle), 1962, Sonnabend Collection, New York, Foto Andy Warhol Foundation for the Visual Arts / BONO, Oslo 2008 Ønsker du å høre mer om Warhols forhold til forbrukskulturen? Ring 21 03 16 03* og velg kode 8 Du kan også høre mer om disse kunstverkene ved å ringe 21 03 16 03* og velge koden som er angitt: 9 d o l l a r b i l l, 1962 10 c a m p b e l l s s o u p c a n (t u r k e y n o o d l e ), 1962 11 210 c o c a c o l a b o t t l e s, 1962 12 d i a m o n d d u s t s h o e s, 1980

6 7 Andy Warhols ikoner Det å møte en person som Judy [Garland], som var så uvirkelig i virkeligheten, var spennende. Det var som om hun kunne skru av og på en bryter; i hvert minutt av sitt liv var hun den største skuespill eren du kunne forestille deg. 6 Jeg møtte så mange stjerner på Arthur Sophia Loren, Bette Davis alle unntatt Liz Taylor Burton men det mest spennende var å møte en astronaut, Scott Carpenter. 7 Allerede som seksåring begynte Warhol å samle på signerte fotografier av filmstjerner. Den sterke fascinasjonen for skjønnhet og glamour holdt seg gjennom hele livet, og popikonet fikk til slutt lage sine egne TV-programmer hvor han intervjuet de største celebritetene. Men Warhol var også interessert i massemedias behandling av stjernene. Han betraktet hvordan TV, aviser og magasiner så ut til å forstørre film- og rockestjernene. Medias gjentakelser og private avsløringer plasserte berømthetene i publikums bevissthet. Hvordan fremstilte Warhol sine ikoner? Forteller bildene av Liz og Jackie noe om hans syn på massemedias rolle? Ønsker du å høre mer om ikonene i Warhols kunst? Ring 21 03 16 03* og velg kode 13 Du kan også høre mer om disse kunstverkene ved å ringe 21 03 16 03* og velge koden som er angitt: 14 m o n a l i s a, 1963 15 b l u e l i z a s c l e o pat r a, 1963 16 s i x t e e n j a c k i e s, 1964 17 p o o r l i t t l e r i c h g i r l, 1965 ANDY WARHOL OG RELIGION Det beste er utvilsomt å bli født fort, for det er smertefullt, og dø fort, fordi det er smertefullt, men det å bli født for så å dø i samme sekund står for meg som det beste av alle typer liv, prest en sier jo at du er garantert å komme til himmelen. 8 Besøket paven avla New York City på sin turné var utvilsomt sekstiårenes mest popaktige opptreden. Han gjorde unna alt på en dag 15. oktober 1965. Det var den best planlagte, mediedekte opptredenen i religiøs (og sannsynligvis også i underholdningsindustriens) historie. 9 Presten John Richardson som forrettet minnestunden over Andy Warhol, beskrev ham som en religiøs person som jevnlig oppsøkte sin lokale kirke. Han skildret Warhols oppvekst i det slovakiske innvandrermiljøet i Pittsburgh, hvor kirkegang var en viktig del av oppdragelsen. Historien overrasket de fleste. Warhol hadde gjennom hele sin karriere presentert seg selv som en overfladisk person, like innholdsløs som sine malerier. Var dette bildet feil? Hadde Andy Warhol en dypere, religiøs side? I hvilken grad kan kunstnerens religiøsitet påvirke lesningen av hans verk? Ønsker du å høre mer om Warhols forhold til religion? Ring 21 03 16 03* og velg kode 18 Du kan også høre mer om disse kunstverkene ved å ringe 21 03 16 03* og velge koden som er angitt: 19 s k u l l, 1976 20 s h a d o w pa i n t i n g, 1978 21 c r o s s e s, c a. 1981 82 Blue Liz As Cleopatra, 1963, Daros Collection, Switzerland, Foto Andy Warhol Foundation for the Visual Arts / BONO, Oslo 2008 Crosses, ca. 1981 82, Private Collection / Courtesy Jablonka Galerie, Cologne/Berlin, Foto Andy Warhol Foundation for the Visual Arts / BONO, Oslo 2008

8 9 ANDY WARHOL OG POLITIKK Det sies at Brecht ville at alle skulle tenke likt. Jeg vil at alle skal tenke likt. Men Brecht ville på en måte få dette til ved hjelp av kommunismen. Russland gjør det via statlig styring. Her skjer det helt av seg selv uten sterke statlige føringer; så hvis det blir slik av seg selv, hvorfor må det da absolutt innføres via kommunismen? Alle ser like ut og oppfører seg likt, og vi blir mer og mer på den måten. 10 Han [Eric Emerson] hørte ikke at jeg kom inn, og jeg stod bakerst i kapellet og så på han. På veggene hang hundrevis av bilder av indianske gutter soldater fra Tucson-området som hadde dødd i Vietnam og ved siden av hvert bilde var det et lite navnekort, et levende lys og soldatens egne smykker. Eric stod fremfor et av kortene. Jeg gikk bort til han og spurte hvor lenge han hadde stått der, og hans sa: Det er så mange. Han hadde stått der i timevis. 11 Warhol levde i en tid som var dominert av dramatiske politiske hendelser. Vietnamkrigen krevde mange amerikanske offer, president Kennedy og Malcolm X ble skutt og forholdet til Cuba var svært anstrengt. Dette var også en tid hvor kvinner, homofile og andre marginaliserte grupper hadde få rettigheter og sensuren stod sterkt i det ameri kanske samfunnet. Warhol avviste alle spørsmål om han var demokrat eller republikaner med å hevde at han ikke var noen av delene. Men det betyr ikke at han manglet samfunnsengasjement. Hvordan kommer Warhols politiske holdninger til uttrykk i hans kunst? Vote Mc Govern, 1972, Courtesy The Stephanie and Peter Brant Foundation, Greenwich, Connecticut USA, Foto Andy Warhol Foundation for the Visual Arts / BONO, Oslo 2008 Ønsker du å høre mer om Warhols forhold til politikk? Ring 21 03 16 03* og velg kode 22 Du kan også høre mer om disse kunstverkene ved å ringe 21 03 16 03* og velge koden som er angitt: 23 r a c e r i o t, 1963 24 t h e c h e l s e a g i r l s, 1966 25 b i g e l e c t r i c c h a i r, 1967 26 m a o, 1972 27 v o t e m c g o v e r n, 1972 28 h a m m e r & s i c k l e, 1976 29 r e d e x p l o s i o n (a t o m i c m o m b ), 1965 Andy Warhols filmer I 1965 erklærte Warhol at han var ferdig med maleriet. Jeg syntes ikke at kunst var noe gøy lenger. [ ] Ivan [Karp] forsto hva jeg mente at jeg ikke ville fortsette å repetere suksessfulle motiver. 12 Fra nå av ville Warhol vie sin tid til å lage film. Et par år tidligere, sommeren 1963, kjøpte Warhol et 16mm Bolex filmkamera. Like etter laget han sin første film, Sleep, en studie av en sovende mann. Filmen er tatt opp med statisk kamera uten lyd, og projisert med senket hastighet, 16 bilder i sekundet. Et gjennomgående trekk i Warhols tidlige Jeg sa det til henne [Edie]: Men fatter du det ikke? Disse filmene er kunst! 13 filmer er den sterke intersessen for menneskekroppen og kroppslige funksjoner. I Blow Job fokuserer kameraet på ansiktet til en ung mann i 41 minutter mens han tilsynelatende går gjennom ulike stadier av seksuell nytelse. Haircut viser, som tittelen antyder, en mann som klipper håret til en annen. Filmene handler fremfor alt om å posisjonere seg foran kamera. En av Warhols mest kjente filmer, Empire (1964), har en liknende oppbygging til tross for at subjektet foran kamerlinsen ikke er et menneske, men en bygning. Lysene tennes og slukkes, og bygningen poserer omtrent som en av Warhols menneskelige stjerner. Helt fra Warhol fikk sitt første kamera begynte han å filme Screen Tests av alle som besøkte ham på The Factory. I Hollywood er slike tester en mulighet for skuespillerne til å presentere sine talenter, men i The Factory fungerte de ganske annerledes. Gjesten ble plassert foran et kamera uten å få noen instrukser. Resultatet er at de fleste av de hundrevis av menneskene som ble filmet sitter helt stille og ser inn i kamera. Disse filmatiske portrettene illustrerer hvordan Warhol så for seg at filmmediet kunne erstatte maleriet, samtidig som de er intressante psykologiske portretter av en lang rekke samtidige berømtheter. I 1964 lagde Warhol sin første lydfilm, Harlot. Til tross for nye tekniske muligheter er hovedfokuset fremdeles på stjernenes lydløse posering. Personene foran kamera snakker ikke, og lydbildet er improvisert utenfor bildet i form av en kompleks dialog. Etter hvert skulle lyden få en fremtredende plass i Warhols filmer. I Andy Warhol: Portraits of the Artist as a Young Man, Film Gerard Malanga, 1965

10 11 Screen Test #2 og Poor Little Rich Girl er lyden likestilt med det visuelle materialet. Filmen om den stakkars rike jenta var en hyllest til Warhols barndomsidol Shirley Temple, som spiller i en film med samme tittel fra 1936. Samtidig er filmen en studie av den vakre unge rikmannsdattera Edie Sedg wick, som Warhol traff i 1965, og som ble hans største stjerne. Warhol var dypt fascinert av Edies tilstedeværelse foran kamera, og ønsket å filme henne gjennom et helt døgn. Det ble aldri helt realisert, men i filmen Poor Little Rich Girl, ser vi henne hjemme i sin egen leilighet mens hun utfører sitt morgentoalett. Warhols største kommersielle filmsuksess var The Chelsea Girls fra 1966. Filmen er et visuelt innviklet portrett av flere av Warhols superstjerner, som befinner seg i ulike rom på Chelsea Hotel og andre steder i New York. Filmen er stort sett improvisert og består av 12 uredigerte filmruller som projiseres to og to ved siden av hverandre. Den kunstneriske og kommersielle suksessen med The Chelsea Girls banet vei for en mer profesjonell filmproduksjon i The Factory. Flere av filmene som ble laget i denne perioden var myntet på det liberale kinomarkedet som var dominert av artistiske europeiske sexfilmer. Warhols siste film, Lonesome Cowboys, er en kuliminasjon av hans fremstilling av mannlig narsissisme. Filmen kan beskrives som en Western-pastisj som tematiserer den mannlige væremåten. Warhols filmer plasserer seg utenfor både den klassiske Hollywood-filmen og den amerikanske avantgardefilmen fra 1950- og 60-tallet. De kan beskrives som horisontale strukturer uten plot eller tradisjonell handling, og også uten symbolsk mening. I disse filmene er det menneskene som er i sentrum; Warhols stjerner som improviserer sine liv foran kamera. De fleste av Warhols filmer ble til i perioden 1963 1968, etter denne perioden hadde han ikke lenger regien, men opptrådde bare som produsent. (Teksten er inspirert av Svein Inge Sæthers tekst Andy Warhols mindre film, som finnes i utstillingskatalogen). Andy Warhols TV Frem til det hadde jeg vært i Time og Life, og i alle avis ene, og det hadde aldri ført til at jeg ble gjenkjent så ofte, men et par minutter på TV gjorde virkelig susen. 15 Før jeg ble skutt hadde jeg alltid inntrykk av at jeg ikke klarte å være helt og fullt tilstede i mitt eget liv jeg lurte alltid på om jeg så på TV i stedet for å leve livet. 16 Andy Warhols TV-programmer markerte en radikal utvidelse av hans kunstneriske konsept til også å omfatte massemedia. TV-mediet representerer på mange måter en kulminasjon av hans kunstneriske visjon. Gjennom sine egne TV-programmer fikk Warhol tilgang til de største stjernene og han fikk mulighet til å nå et størst mulig publikum på en rask og direkte måte. I perioden 1979 til sin død i 1987 stod Warhol for ideen til 42 TV-programmer. Fashion ble produsert i 10 episoder fra 1979 1980 og vist på Manhattan Cable TV Channel 10. I 1983 produserte han 9 episoder av Andy Warhol T.V., som ble vist på Madison Square Garden Network, og fra 1985 til sin død laget han 5 episoder av Andy Warhol s Fifteen Minutes, som ble vist på MTV Networks. Her i utstillingen kan du se Andy Warhol s T.V. on Saturday Night Live fra 1981 og Andy Warhol s Fifteen Minutes [episode 3] fra 1987. Det vi kunne tilby i første rekke, mener jeg var et nytt, friere innhold og et innblikk i virkelige menneskers liv, og selv om filmene våre ikke var perfekte teknisk, var undergrunnen et av de få miljøene hvor du frem til 67 kunne høre om forbudte temaer og se realistiske scener fra det moderne liv. 14 Andy Warhol T.V. Productions Andy Warhol s T.V. on Saturday Night Live, 1981 2008 The Andy Warhol Museum, Pittsburgh, PA, a museum of Carnegie Institute. All rights reserved. Still courtesy of The Andy Warhol Museum Andy Warhol Andy Warhol s Fifteen Minutes [episode 3], 1987 2008 The Andy Warhol Museum, Pittsburgh, PA, a museum of Carnegie Institute. All rights reserved. Still courtesy of The Andy Warhol Museum

12 13 Andy Warhol posing in front of White Burning Car II, in his townhouse, 1342 Lexington Avenue, New York, 1963 Photo by John D. Schift/Archives Malanga biografi (i utvalg) 1928 Andrew Warhola, født 6. august i Pitts burgh, Pennsylvania. Foreldrene, Andrew Warhola (1888 1942) og Julia Zavacky Warhola (1882 1972) hadde emigrert til USA (Andrew i 1912, Julia i 1921) fra en landsby i Prešov-området i det Nordøstlige Slovakia. 1934 35 Samlet på signerte fotografier av filmstjerner fra han var seks år gammel. 1936 Fikk diagnosen St. Veitsdans, og tilbrakte flere uker i sengen. Brukte tiden til å tegne, leke med papirdukker og lytte til opplesning av tegneserier. 1942 45 Var elev ved Schenley High School. Deltok på kunstkurs ved Carnegie Institute of Technology som fjortenåring. 1945 49 Gjennomførte studier i kunst og design ved Carnegie Institute of Technology i Pittsburgh. Flyttet til New York i juni for å etablere seg som illustratør og reklametegner. Endret navn til Andy Warhol. 1950 Oppnådde stor kommersiell suksess som tegner og illustratør i løpet av 1950-tallet, og mottok flere priser. Julia Warhola bodde sammen med sin sønn i New York fra 1950 til 1971. De første årene var hun ofte involvert i hans arbeider, og den karakteristiske håndskriften hennes kan sees på flere av tegningene og illustrasjonene fra denne perioden. 1956 Tegningene ble stilt ut ved flere anledninger. Deltok med en tegning av sko på utstillingen Recent Drawings U. S. A., ved The Museum of Modern Art. 1957 Var misfornøyd med formen på nesen og gjennomgikk en operasjon for å få den endret. 1959 Kjøpte et hus på Lexington Avenue, i nærheten av 89th Street, og flyttet inn sammen med sin mor. 1960 Malte de første bildene som imiterer tegneseriefigurer. Lagde også sine første malerier basert på reklamer, og de første Coca Cola-maleriene. Møtte Billy Linich (Name), som skulle inngå i Warhols sirkel på 60-tallet. 1961 Så Lichtensteins tegneseriemalerier på Leo Castelli Gallery, og inviterte Ivan Karp, som arbeidet på galleriet, Inviterte Ivan Karp, som arbeidet på galleriet, hjem for å vise ham sine bilder. Møtte Henry Geldzahler, kurator ved The Metropolitan Museum of Art. 1962 Første silketrykk på lerret: Baseball,

14 15 Andy Warhol accompanying Nico, MC for a Late Night Horror movie series on Boston TV Archives Malanga, 1966 en liten Dollar seddel, Troy Donahue og Warren. Brukte gummistempel til å lage bildene S & H Green Stamps og Red Airmail Stamps. Lagde et Coca Cola-trykk av et balsatrestykke. Eksperimenterte også med oksideringsteknikk og med å legge lerreter på fortauet for å fange opp fotavtrykk. Stilte ut Campbell s Soup Cans hos Ferus Gallery i Los Angeles, 9. juli 4. august. Stilte ut Coca Cola-bilder, Dance Diagrams, Disasters, Do-It-Yourselfs, Handle with Care-Glass-Thank You, Mari lyn-bilder, et bilde basert på omslaget til en fyrstikkeske og Red Elvis på Stable Gallery i New York 6. 24. november. 1963 Kjøpte et 16mm filmkamera og lagde sin første film, Sleep. Flyttet inn i sitt første studio på East 87th Street. Senere samme år flyttet han studioet til 231 East 47th Street, bedre kjent som The Factory. Billy Name flyttet inn og dekket hele interiøret med sølvfolie og sølvmaling. The Factory ble et viktig sted i New Yorks undergrunnsmiljø, og et møtested for kunstnere, skuespillere, musikere og modeller. Ble introdusert for Gerard Malanga, en ung poet og fotograf som ble Warhols nærmeste assistent i perioden 1963 67, og 1968 70. Malanga spilte i flere av Warhols filmer. Malanga hadde erfaring med silketrykk, og bisto Warhol i å perfeksjo - nere teknikken. Jane Holzer, Brigid Berlin og Ondine (Robert Olivio) begynte å frekventere The Factory. De ble alle med i Warhols filmer. Møtte Jonas Mekas, direktør for the Film- Makers Co-operativ. Her ble mange av Warhols filmer vist offentlig for første gang. Stilte ut Liz og Elvis-bilder på Ferus Gallery i Los Angeles, september oktober. Reiste til åpningen sammen med Gerard Malanga, maleren Wynn Chamberlain og skuespilleren Taylor Mead. Møtte Marcel Duchamp. 1964 Fikk i oppdrag å lage et arbeid til New York State Pavilion, designet av Philip Johnson for New York World s Fair. Verket Thirteen Most Wanted Men ble hengt på fasaden. Bildene ble sensurert og malt over. Kjøpte en båndopptager. En bevæpnet kvinne gikk inn på The Factory og skjøt hull i en stabel med Marilyn-bilder. Stilte ut Disaster-bilder på Galerie Ileana Sonnabend i Paris, januar februar.

16 17 Stilte ut Flower-bilder i Leo Castelli Gallery, New York, 21. november 17. desember. 1965 Ble introdusert for Paul Morrisey, som skulle bli sentral i filmproduksjonen på The Factory. Edie (Edith Minturn Sedgwick), Ultra Violet (Isabelle Collin Dufresne), Ingrid Superstar (Ingrid von Scheven), Lou Reed og de andre fra The Velvet Underground begynte å frekventere The Factory. I forbindelse med en utstillings åpning ved Galerie Ileana Sonnabend i Paris erklærte Warhol at han ville pensjonere seg fra maleri, og i stedet fokusere på film. Var til stede under åpningen av en retrospektiv utstilling over sine arbeider ved Institute of Contemporary Art ved universitetet i Pennsylvania, Philadelphia, sammen med Edie Sedgwick. På grunn av den store folkemengden ble bildene tatt ned av veggene. distribusjon og omtale. 1967 Produserte The Velvet Undergrounds første album. Designet albumcover med bananklistremerke. 1968 The Factory flyttet til 33 Union Square West i februar. Reiste sammen med Viva og Paul Morrisey til åpningen av den retrospektive utstillingen på Moderna Museet i Stockholm 10. februar. Utstillingen reiste videre til Stedelijk Museum i Amsterdam, Kunsthalle Bern og Kunstnernes Hus i Oslo. Valerie Solanas skjøt Warhol i The Factory 3. juni. Han gjennomgikk omfattende operasjoner, og ble liggende på sykehus til 28. juli. Deltok på Documenta 4 i Kassel, 27. juni 6. oktober. Paris; Tate Gallery, London; og Whitney Museum of American Art, New York.* 1972 Fornyet fokus på maleri. Malte mellom 50 og 100 portretter i året frem til sin død. Flere kjente mennesker ble portrettert. 1974 Kjøpte et hus på East 66th Street, og flyttet dit. The Factory flyttet til 860 Broadway. 1975 Boka The Philosophy of Andy Warhol: (from A to B and Back Again) ble utgitt av Harcourt Brace Jovanovich. 1978 Oxidations og Shadows. 1979 Gjenbrukte eldre motiver i seriene Retrospectives og Reversals. Produserte 10 episoder av TV-serien Fashion fra 1979-80, som ble vist på Manattan Cable TV Channel 10. Produserte 18 episoder av Andy Warhol s T.V. mellom 1980-82. Serien ble vist på Manhattan Cable TV Channel 10. 1981 Crosses, Dollar Signs og Guns. Reiste til Aspen, Beijing, Bonn, Øst- Berlin, Palm Beach, Paris, Vest-Berlin og Zürich. 1983 Produserte 9 episoder av Andy Warhol s T.V., som ble vist på Madison Square Garden Network. 1984 Details of Renaissance Paintings, Munchs og Rorschachs. 1985 Produserte 5 episoder av Andy Warhol s Fifteen Minutes fra 1985-87. Programmet ble vist på MTV Networks. 1987 Døde 22. februar av komplikasjoner etter en gallelæreoperasjon og ble begravd i Pittsburgh. 1966 Nico (Christa Päffgen), International Velvet (Susan Bottomly) og Eric Emerson begynte å frekventere The Factory. De opptrådte alle i Warhols filmer. Begynte å produserte multimedia-presentasjoner, kalt Erupting (seinere Exploding) Plastic Inevitable med Nico og The Velvet Underground. Presenterte slike events i flere amerikanske byer. Filmen The Chelsea Girls oppnådde bred 1969 Utga første nummer av magasinet inter /VIEW (Interview). Magasinet utviklet seg raskt fra å være et rent filmmagasin til å vektlegge mote, film og sladderstoff. Malanga, Morrisey, Warhol og John Wilcock var redaktører. 1970 Utstilling på Pasadena Art Museum, 12. mai 21. juni. Utstillingen reiste til Museum of Contemporary Art, Chicago; Stedelijk Van Abbe Museum, Eindhoven; Musée d Art Moderne de la Ville de 1980 Boka POPism: The Warhol 60s av Warhol og Pat Hackett, ble utgitt av Harcourt Brace Jovanovich. * Warhols kunst ble stilt ut i gallerier og museer over hele verden. Fremdeles er det få kunstnere som er gjenstand for like mange utstillinger som Andy Warhol. bare et fåtall av utstillingene er nevnt her. Minnegudstjeneste i St. Patricks Cathedral, New York 1. april. Mer enn 2000 mennesker deltok.

18 19 Program Lø. 20.09 kl. 12:30 Ti. 23.09 kl. 15:30 To. 25.09 kl. 17:30 Har du hørt om Andy Warhol? Barnekunstklubb for barn fra 5 10 år. Forhåndspåmelding Lærerseminar v/hanne Beate Ueland. Påmelding innen torsdag 18.09 til info@fearnleys.no Andy Warhol by Warhol foredrag ved Gunnar B. Kvaran, direktør og kurator kjøp katalog og motta bonusgaver I utstillingskatalogen finner du tekster av Gun n a r B. Kva r a n, Gr a h a m Ba d e r, Rac h e l Ba u m, Ju d i t h Be n h a m o u, Da v i d Ca r r i e r, Ja n e Da g g e t Di l l e n b e r g e r, Gle n n O Br i e n, Ar a m Sa r o ya n, Sv e i n In g e Sæ t h e r o g St e v e Wa t s o n, som alle bidrar til å belyse ulike sider ved utstillingskonseptet. Alle verk er gjengitt i katalogen. (2008 Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst / Skira) Katalogen koster kr. 250,- Ved kjøp av katalogen får du også: boken Lang dags ferd mot fortiden, Gerard Malanga-intervju v/ G. B. Kvaran utstillingsplakat (70 x 50 cm) miljøvennlig spesialdesignet handlenett To. 02.10 kl. 17:00 Lø. 18.10 kl. 12:30 Omvisning v/hanne Beate Ueland, kurator Fra Maleri til TV-Show Barnekunstklubb for barn fra 5 10 år. Forhåndspåmelding m o b i l f o r m i d l i n g *Tjenesten koster 30,- (i tillegg til vanlige tellerskritt). Beløpet blir belastet via SMS, og deretter kan du ringe til 21031603 så mange ganger du vil i 2 timer. To. 06.11 kl. 17:00 Lø. 15.11 kl. 12:30 Lø. 6.12 kl. 12:30 Omvisning v/grete Årbu, kurator Smil til kameraet, eller vil du heller geipe? Barnekunstklubb for barn fra 5 10 år. Forhåndspåmelding Finnes det skumle bilder? Barnekunstklubb for barn fra 5 10 år. Forhåndspåmelding Kunstprat i utstillingen hver lørdag kl. 14 og 15, varighet ca. 15 min., gratis. Omvisning i utstillingen hver søndag kl. 13, kr. 25 per person. Les mer om BARNEKUNSTKLUBBEN RASMUS på www.afmuseet.no/rasmus s i tat h e n v i s n i n g e r 1 Andy Warhol, The Philosophy of Andy Warhol: (From A to B and back again), First Harvest Edition 1977, s. 111. 2 Andy Warhol & Pat Hackett, POPism The Warhol 60s, Harvest Books, 2006, s. 22. 3 Ibid., s. 104. 4 Andy Warhol, The Philosophy of Andy Warhol: (From A to B and back again), s.100 101. 5 Ibid., s.92. 6 Andy Warhol & Pat Hackett, POPism The Warhol 60s, s. 127. 7 Ibid., s. 144. 8 Andy Warhol, Why I love to Live Fast, High Times no. 33, May 1978, Vi takker Cinemateket, Norsk Filminstitutt, for et godt samarbeid i forbindelse med visningen av et utvalg Warhol-filmer. Warhol-sitater til norsk ved Nina Schjønsby Øvrige tekster ved Hanne Beate Ueland Design ved Nina Ansten Utstillingen er sponset av L.M. Skaugen SE. Museet mottar vesentlig støtte fra Stiftelsen Thomas Fearnley, Heddy og Nils Astrup, og Astrup Fearnley AS. s. 6. 9 Andy Warhol & Pat Hackett, POPism The Warhol 60s, s. 179. 10 Steven Henry Madoff, Pop Art: A Critical History What is Pop Art: Part I, s. 103. 11 Andy Warhol & Pat Hackett, POPism The Warhol 60s, s. 330. 12 Ibid., s. 144. 13 Ibid., s. 156. 14 Ibid., s. 353. 15 Ibid., s. 175. 16 Andy Warhol, The Philosophy of Andy Warhol: (From A to B and back again), s. 91. gratis adgang alle dager Tirs/ons/fre 11 17 Tors 11 19 Lør/søn 12 17 Man stengt Dronningens gate 4, Oslo www.afmuseet.no

Program Cinemateket Fr.12.09 kl. 18:00 Fr. 12.09 kl. 21:00 Sø. 14.09 kl. 18:30 Sø. 14.09 kl. 19:00 Ti. 16.09 kl. 19:00 On. 17.09 kl. 18:30 To. 18.09 kl. 19:00 Fr. 19.09 kl. 20:30 Sø. 21.09 kl. 18:30 Sø. 21.09 kl. 20:30 On. 24.09 kl. 18:30 On. 24.09 kl. 20:30 To. 25.09 kl. 19:00 Sø. 28.09 kl. 18:30 To. 02.10 kl. 18:30 On. 22.10 kl. 18:30 On. 22.10 kl. 20:30 To. 23.10 kl. 20:30 Fr. 24.10 kl. 18:30 Fr. 24.10 kl. 20:30 Sø. 26.10 kl. 17:00 Sø. 26.10 kl. 20:30 Sø. 26.10 kl. 21:00 Ti. 28.10 kl. 19:00 On. 29.10 kl. 18:30 On. 29.10 kl. 20:30 To. 30.10 kl. 18:30 To. 30.10 kl. 20:30 Fr. 31.10 kl. 20:30 Møt Gerard Malanga Gerard Malanga s Film Notebooks (USA 1964 69) Gerard Malanga Andy Warhol: PortraitS of the Artist as a Young Man (USA 1964 69) Gerard Malanga In Search of the Miraculous (USA 1967) Gerard Malanga Ciao! Manhattan (USA 1972) J. Palmer & D. Weisman Andy Warhol på film foredrag ved SVein Inge Sæther Skeiv søndag: Women in Revolt (USA 1971) Paul Morrisey A Walk into the Sea: Danny Williams and the Warhol Factory (USA 2007) Ester Robinson Harlot (USA 1964) Andy Warhol A Walk into the Sea: Danny Williams and the Warhol Factory (USA 2007) Ester Robinson Harlot (USA 1964) Andy Warhol Screen Test #2 (USA 1965) Andy Warhol Poor Little Rich Girl (USA 1965) Andy Warhol Screen Test #2 (USA 1965) Andy Warhol Poor Little Rich Girl (USA 1965) Andy Warhol The Chelsea Girls (USA 1966) Andy Warhol The Chelsea Girls (USA 1966) Andy Warhol Bike Boy (USA 1967) Andy Warhol Vinyl (USA 1965) Andy Warhol My Hustler (USA 1965) Andy Warhol & Chuck Wein Vinyl (USA 1965) Andy Warhol Beauty # 2 (USA 1965) Andy Warhol My Hustler (USA 1965) Andy Warhol & Chuck Wein Beauty # 2 (USA 1965) Andy Warhol Skeiv søndag: Lonesome Cowboys (USA 1968) Andy Warhol Bike Boy (USA 1967) Andy Warhol Lonesome Cowboys (USA 1968) Andy Warhol The Nude Restaurant (USA 1967) Andy Warhol The Velvet Underground and Nico (USA 1966) Andy Warhol Women in Revolt (USA 1971) Paul Morrisey The Nude Restaurant (USA 1967) Andy Warhol The Velvet Underground and Nico (USA 1966) Andy Warhol d e s i g n : n i n a an s t e n / www.madebynina.com Forsidebilde: Big Electric Chair, 1967 Andy Warhol Foundation for the Visual Arts / BONO, Oslo 2008