ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2003 BALDER / RINGHORNE

Esso Norge AS ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2003 BALDER / RINGHORNE Flare Offloading BALDER FPU Processing facility Turret Generators 12" Oil line 12" Oil line 10" Rich Gas line 6" Gas lift line Fiber optic cable RINGHORNE PLATFORM Site A 9 km Riser Site D OP WI GI Oil Producers Water Injectors Gas Injectors Mid-Water Arches Flowlines Subsea trees Site C Existing Balder Subsea Wells Recompleted Subsea Wells New Subsea Wells Site B Bal 4729V 1 mars, 2004

Signaturer Dokument: Utslipp fra Balder/Ringhorne 2003. Årsrapport til Statens forurensningstilsyn. Utarbeidet av: Miljørådgiver Dato Gjennomgått av: Avdelingssjef Helse, Miljø, Sikkerhet Dato Plattformsjef Balder Dato Plattformsjef Ringhorne Dato Godkjent av: Driftssjef Balder/Ringhorne Dato Revisjonshistorie: Tittel Dato Kommentar Utslipp fra Balder/Ringhorne 2003. 01.03.04 Original versjon Årsrapport til Statens forurensningstilsyn. Utslipp fra Balder/Ringhorne 2003. Årsrapport til Statens forurensningstilsyn. 27.04.04 Oppdatert med kommentarer i e-mail fra OLF datert 26.04.04. Følgende tabeller er endret: - Tabell 7.1a - Tabell 8.1 - Tabell 9.1 - Tabell 9.2 - Figur 9.1 - Tekst til figur 9.1, første bulletpunkt (s. 42)

Balder-feltet INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 1 STATUS... 4 1.1 RAPPORTENS OMFANG... 4 1.2 GENERELT OM FELTENE... 4 Balder-feltet... 4 Ringhorne-feltet... 4 Feltenes teknologiske utvikling... 5 Aktiviteter og produksjonsmengder... 5 Utslippstatus og forventede endringer... 7 1.3 UTSLIPPSTILLATELSER -STATUS... 7 1.4 MILJØPROSJEKTER... 9 1.5 STATUS FOR NULLUTSLIPPSARBEIDET... 9 1.6 OVERSIKT OVER KJEMIKALIER SOM PRIORITERES FOR SUBSTITUSJON... 11 2 UTSLIPP FRA BORING... 12 2.1 BALDER-FELTET... 12 2.2 RINGHORNE-FELTET...12 2.3 BORING MED VANNBASERT BOREVÆSKE... 12 2.4 BORING MED OLJEBASERT BOREVÆSKE... 13 2.5 BORING MED SYNTETISK BOREVÆSKE... 13 2.6 DISPONERING AV BOREKAKS OG BRUKTE SYNTETISKE OG OLJEBASERTE BOREVÆSKER... 14 2.7 UTSLIPP AV KAKS... 14 3 UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN INKLUDERT VANNLØSTE OLJEKOMPONENTER OG TUNGMETALLER... 15 3.1 RINGHORNE... 15 3.2 BALDER... 15 Utslipp av olje og oljeholdig vann... 15 Produsert vann... 15 Dreneringsvann / slopvann... 18 Sandspyling... 18 Fortrengningsvann... 18 3.3 MILJØANALYSE AV PRODUSERT VANN... 18 4 BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER... 21 4.1 SAMLET FORBRUK OG UTSLIPP... 21 4.2 BORE- OG BRØNNKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE A)... 21 4.3 PRODUKSJONSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE B)... 22 4.4 INJEKSJONSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE C)... 23 4.5 RØRLEDNINGSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE D)... 23 4.6 GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE E)... 24 4.7 HJELPEKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE F)... 24 4.8 KJEMIKALIER SOM TILSETTES EKSPORTSTRØMMEN (BRUKSOMRÅDE G)... 25 4.9 KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSTEDER (BRUKSOMRÅDE H)... 25 4.10 KJEMIKALIER FRA RESERVOAR STYRING (BRUKSOMRÅDE K)... 25 5 EVALUERING AV KJEMIKALIER... 26 5.1 SAMLET UTSLIPP AV KJEMIKALIER... 26 5.2 BORE- OG BRØNNKJEMIKALIER... 27 5.3 PRODUKSJONSKJEMIKALIER... 28 5.4 INJEKSJONSKJEMIKALIER... 30 5.5 RØRLEDNINGSKJEMIKALIER... 30 5.6 GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER... 31 5.7 HJELPEKJEMIKALIER... 31 Balder /ISk/24/08/04 Side 1

Balder-feltet 5.8 KJEMIKALIER SOM TILSETTES PRODUKSJONSSTRØMMEN (BRUKSOMRÅDE G)... 32 5.9 KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER (BRUKSOMRÅDE H)... 32 5.10 KJEMIKALIER FRA RESERVOAR STYRING (BRUKSOMRÅDE K)... 33 6 BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE FORBINDELSER... 34 6.1 KJEMIKALIER SOM INNEHOLDER MILJØFARLIGE FORBINDELSER... 34 6.2 MILJØFARLIGE FORBINDELSER SOM TILSETNINGER OG FORURENSNINGER I PRODUKTER... 34 6.3 BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE FORBINDELSER SOM FORURENSNINGER... 34 7 UTSLIPP TIL LUFT... 35 7.1 KILDER TIL UTSLIPP OG UTSLIPPSFAKTORER... 35 Balder... 35 Ringhorne... 35 7.2 FORBRENNINGSPROSESSER... 36 Kraftgenerering... 36 Fakling... 37 Brønntesting og brønnopprenskning... 37 7.3 UTSLIPP VED LAGRING OG LASTING AV RÅOLJE... 37 7.4 DIFFUSE UTSLIPP OG KALDVENTILERING... 38 7.5 BRUK OG UTSLIPP AV GASS SPORSTOFFER... 38 8 AKUTT FORURENSNING... 39 8.1 AKUTT OLJEFORURENSNING... 39 8.2 AKUTT FORURENSNING AV KJEMIKALIER OG BOREVÆSKE... 39 8.3 AKUTT FORURENSNING TIL LUFT... 39 9 AVFALL... 41 VEDLEGG... 44 Balder /ISk/24/08/04 Side 2

INNLEDNING Denne rapporten dekker utslipp til sjø og luft, samt håndtering av avfall fra Balder-og Ringhorne feltet i år 2003. Kontaktpersoner for årsrapporten er miljøkoordinatorer: Ingvild Skare Telefon: 51 60 61 64 e-post: ingvild.skare@exxonmobil.com Gard Tore Pedersen Telefon: 51 60 69 30 e-post: gard.t.pedersen@exxonmobil.com Balder /ISk/24/08/04 Side 3

1 STATUS 1.1 Rapportens omfang Denne rapporten omfatter utslipp til luft og sjø fra Balder- og Ringhorne-feltene i år 2003. 1.2 Generelt om feltene Balder-feltet Beliggenhet og rettighetshavere Balder-feltet er et oljefelt som ligger ca. 190 km vest for Stavanger, hovedsakelig i blokk 25/11 (PL-001). Feltet ligger ca. 29 km sør for Jotun, ca. 9 km sørøst for Ringhorne, og 3 km nord-nordvest for Grane. Havdybden på feltet er ca. 125 meter. Utvinnbare reserver på feltet er 27,2 MSm 3 olje. Blokk 25/11 ble tildelt Esso i 1965 som produksjonslisens nummer 001. Operatør for Balderfeltet er Esso, som er 100% rettighetshaver. Produksjonslisens 001 utgår i 2030. Utbygningskonsept Balder-feltet er bygget ut med undervannsbrønner koplet opp til et produksjonsskip (Balder FPU) via rørledninger og fleksible stigerør. Eksport av olje skjer fra lagertanker på Balder FPU til tankskip. Oljen leveres til landanlegg i Norge, på kontinentet og i USA. Produsert gass utover det som er nødvendig for brenngass ble frem til 4 kvartal 2003 normalt injisert tilbake i reservoaret (etter 4 kvartal 2003 transporteres gass fra Balder i rør til Jotun, se Feltets teknologiske utvikling nedenfor). Feltet er bygget ut med fasiliteter for injeksjon av produsert vann. I tilfeller når injeksjonsanlegget er ute av drift, eller når kapasiteten av vanninjeksjonsbrønnene er nådd, slippes det produserte vannet ut til sjø etter rensing til < 40 mg olje per liter vann. Utbygningskonseptet er illustrert på denne rapportens forside. Brønnene på Balder-feltet ble boret fra boreriggen West Alpha i perioden 1996-1998. Det ble i denne perioden totalt boret 14 brønner, hvorav 10 produksjonsbrønner, 2 vanninjeksjonsbrønner, 1 gassinjeksjonsbrønn og 1 brønn som kilde for reservoarvann. I 2001 ble boreoperasjonene på feltet gjenopptatt fra boreriggen Deepsea Bergen, med boring av ytterligere en brønn, samt plugging og boring av sidesteg ut fra eksisterende brønner. Det er ikke foretatt boreoperasjoner på feltet i 2003. Oljeproduksjonen på Balder-feltet ble startet opp i september 1999, og forventet avslutning for Balder (og Ringhorne) er anslått til å være i år 2028. Ringhorne-feltet Beliggenhet og rettighetshavere Ringhorne-feltet er et oljefelt som ligger ca. 160 km vest for Haugesund, ca. 9 km nord/nordvest for Balder-feltet og ca. 20 km sørøst for Jotun-feltet. Utvinnbare reserver er antatt å være rundt 44 MSm 3. Havdybden på feltet er ca. 129 m. Ringhorne reservene dekker blokkene 25/8, 25/10 og 25/11 i lisensene PL001, PL027 og PL028. Lisensene ble tildelt Esso i 1965 og 1969. I følge de opprinnelige lisensbetingelsene utløper lisensene PL001 og PL027/028 i henholdsvis 2011 og 2015. Etter søknad fra Esso Balder /ISk/24/08/04 Side 4

er lisensperioden forlenget til 2030. Operatør for Ringhorne-feltet er Esso, som er 100% rettighetshaver. Utbygningskonsept Ringhorne-feltet er bygget ut med følgende konsept; a) Undervannsbrønner i områdene som ligger relativt nær Balder FPU (en oljeproduksjonsbrønn, en vanninjeksonsbrønn og en oljeproduksjonsbrønn som viste seg å være tørr). Brønnene er koblet opp via strømningsrør til Balder FPU. Brønnene ble boret og ferdigstilt i 2001. b) En brønnhodeplattform (Ringhorne-plattformen) med boligkvarter, boreanlegg og utstyr for behandling og separasjon av vann, samt injeksjonsfasiliteter for borekaks og produsert vann. Plattformen er koblet opp mot Balder FPU med strømningsrør og kontrollkabler. Produsert olje og vann etter 1. trinns separator ledes til Balder FPU via strømningsrør for videre prosessering. Det planlegges å bore totalt 24 brønner fra Ringhorne plattformen i perioden 2002 2006. c) Anvendelse av eksisterende anlegg på produksjonsskipet Balder FPU for behandling, lagring og lasting av oljen til skytteltankere. Reservene på Ringhorne produseres med vanninjeksjon (kildevann fra Utsira-formasjonen i kombinasjon med produsert vann) som trykkstøtte for å opprettholde trykket i oljereservoaret. Det anvendes gassløft for å forbedre oljeproduksjonen i brønnene. Produksjon fra undervannsbrønnen på Ringhorne-feltet ble startet opp i 2001. Produksjon fra plattformbrønnene ble startet opp i februar 2003. Feltenes teknologiske utvikling I 2003 forekom det følgende teknologiske endringer på : Oppstart av oljeproduksjon fra plattform-brønnene på Ringhorne-feltet (Februar 2003). Prosessering av olje fra Ringhorne plattformbrønner på Balder FPU som følge av oppstart av produksjon på Ringhorne-feltet (f.o.m februar 2003). Installasjon og oppstart av rørledning for transport av gass fra Balder-feltet til Jotun-feltet (del av Ringhorne Jurassic utbygningen). Gasstransport fra Balder til Jotun ble startet opp i 4 kvartal 2003. Installasjon av rørledning for transport av den letter delen av Ringhorne-oljen (Ringhorne Jurassic) fra Ringhorne-feltet til Jotun-feltet. Oppstart planlagt til 1 kvartal 2004. Aktiviteter og produksjonsmengder Aktiviteter på Balder-og Ringhorne feltene har i år 2003 i hovedsak inkludert følgende: Oljeproduksjon fra Balder undervannsbrønner til Balder FPU. Oljeproduksjon fra Ringhorne undervannsbrønner til Balder FPU. Produksjonsboring fra Ringhorne-plattformen. Oljeproduksjon fra Ringhorne plattformbrønner for 1 st trinn separasjon ombord på Ringhorne-plattformen. Transportert av olje til Balder FPU for videre prosessering der. Installasjon og oppstart av rørledning for transport av Balder gass til Jotun-feltet (del av Ringhorne Jurassic utbygningen) Installasjon av rørledninger for transport av den lettere delen av Ringhorne oljen (Ringhorne Jurassic) til Jotun-feltet for prosessering der. Planlagt oppstart 1. Kvartal 2004. Installasjon av anlegg for reduksjon av VOC utslipp ombord på Balder FPU (lagring) og ombord på skyttel tankere (lasting). Balder /ISk/24/08/04 Side 5

Produksjonsdata for Balder-og Ringhorne-feltene for år 2003 er gitt i tabell 1.0a og 1.0b. Tabell 1.0a - Status forbruk Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar 14 123 351 110 276 1 719 654 1 244 340 600 000 Februar 16 075 288 97 226 854 271 2 125 419 987 000 Mars 22 300 839 124 069 766 526 2 380 872 1 629 942 April 19 361 075 142 529 1 153 221 2 818 697 582 000 Mai 19 538 058 124 973 1 487 044 3 101 003 700 000 Juni 20 167 252 131 341 1 286 611 3 295 539 848 000 Juli 15 409 716 251 212 1 562 728 2 631 775 502 500 August 10 607 497 161 237 1 736 366 1 671 434 1 075 000 September 16 977 488 214 478 813 845 3 182 302 1 196 000 Oktober 17 220 071 262 118 1 398 638 2 478 604 1 547 160 November 3 141 978 303 683 1 399 028 2 430 291 1 250 000 Desember 1 338 227 188 598 2 209 987 1 723 321 1 693 800 176 260 840 2 111 740 16 387 919 29 083 597 12 611 402 Kommentar til tabell: Kolonne 3 representerer summen av produsert vann og kildevann injisert, ikke injeksjon av sjøvann som oppgitt i kolonneteksten. Tabell 1.0b - Status produksjon Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar 245 234 245 234 0 0 17 088 145 0 206 882 0 Februar 277 311 277 311 0 0 19 059 218 0 179 725 0 Mars 332 124 332 124 0 0 25 448 397 0 196 849 0 April 363 266 363 266 0 0 23 333 153 0 201 819 0 Mai 346 958 346 958 0 0 24 127 224 0 150 986 0 Juni 344 208 344 208 0 0 24 749 723 0 148 801 0 Juli 325 325 325 325 0 0 19 605 819 0 253 227 0 August 247 849 247 849 0 0 14 026 572 0 180 288 0 September 352 532 352 532 0 0 20 973 635 0 218 586 0 Oktober 365 507 365 507 0 0 21 763 727 1 052 000 127 147 0 November 400 746 400 746 0 0 23 049 680 16 056 000 165 647 0 Desember 358 420 358 420 0 0 20 211 061 14 648 000 131 385 0 3 959 480 3 959 480 0 0 253 436 354 31 756 000 2 161 342 0 Kommentar til tabell: Det er ikke samsvar mellom vannvolum i denne tabellen og tabell 3.1. Produksjonsprognose for basert på rapportering til revidert nasjonalbudsjett er gitt i figur 1.1. Differansen mellom Produsert vann B+RH og Produsert vann B+RH til B tilsvarer mengde produsert vann injisert fra Ringhorne-plattformen. Figur 1.1 - Prognose for produserte olje-, gass-, og vann mengder (ref. RNB 2003). 8,000 Produksjonsprofil Balder/ Ringhorne (ref. RNB 2003) 7,000 6,000 5,000 4,000 3,000 2,000 1,000 0,000 1999 2002 2005 2008 2011 2014 2017 2020 2023 2026 År Olje (mill Sm3/år) Gass (mrd Sm3/år) Produsert vann B + RH (mill m3/ år) Produsert vann B + RH til B (mill m3/ år) Balder /ISk/24/08/04 Side 6

Utslippstatus og forventede endringer Utslipp til sjø I løpet av året ble det totalt produsert 2,16 MSm 3 vann fra. På grunn av relativt lavt vannkutt, ble alt vann produsert på Ringhorne i 2003 transportert med oljestrømmen til Balder FPU for videre prosessering. 78,6% av vann produsert til Balder FPU ble injisert via injeksjonsanlegget på Balder FPU. Injeksjon på Balder FPU er i hovedsak begrenset av kapasiteten til vanninjeksjons-brønnene. Resterende vannmengder ble sluppet ut til sjø etter rensing til mindre enn 40 mg olje per liter vann. Årsgjennomsnitt for olje i vann sluppet ut til sjø var 27,7 ppm (ISO-9377). Av total kjemikaliemengde sluppet ut til sjø fra i år 2003, utgjør vann og grønne stoffer mer enn 99% av utslippsmengdene. Etter utslippstillatelse fra SFT er det sluppet ut små mendger svarte stoffer (gjengefett). Det forekom ingen akutte utslipp av olje over 1 tonn. Utslipp til luft I løpet av året ble det forbrent gass og diesel til kraftgenerering. Gass ble avbrent via fakkel. Som et gjennomsnitt over året ble det fra Balder-feltet sluppet ut ca. 39,2 kg CO 2 /Sm 3 oe. eksportert, og 0,359 kg NOx/Sm 3 oe. eksportert. Fra Ringhorne ble det sluppet ut ca. 21,7 kg CO 2 /Sm 3 oe. eksportert, og 0,082 kg NOx/Sm 3 oe. eksportert I forbindelse med lagring og lasting av råolje til skytteltanker, ble det i 2003 installert anlegg for reduksjon av VOC utslipp på skytteltanker som laster på Balder, samt arbeidet med installasjon av VOC anlegg på produksjonskipet (Balder FPU). 1.3 Utslippstillatelser -status Forbruk og utslipp av kjemikalier i forhold til utslippstillatelsens ramme er gitt i tabell 1.1a til 1.3b nedenfor. Tabell 1.1a - Utslipp av stoff i svart kategori Bruksområde Tillatt utslipp Utslipp Bore og brønnkjemikalier 0.121 0.0165 Driftskjemikalier 0.000 0.0000 Rørledningskjemikalier 0.000 0.0000 Kommentar til tabellen: Tillatt utslipp representerer utslipp av svart produkt (ref. utslippstillatelse). Utslipp representerer utslipp av svart stoff (ref. brev fra SFT datert 20.01.2004). Det er derfor ikke direkte sammenheng mellom tillatt utslipp og utslipp. Tabell 1.1b - Forbruk av stoff i svart kategori som ikke går til utslipp Bruksområde Tillatt forbruk Forbruk Bore og brønnkjemikalier 5.90 4.84 Driftskjemikalier 0.00* 1.09* Rørledningskjemikalier 0.00 0.00 Kommentar til tabellen: Tillatt forbruk representerer mengde svarte produkter som ikke går til sjø som omsøkt i utslippsøknad. Forbruk representerer forbruk av svart stoff for svarte kjemikalier som ikke går til sjø. Det er derfor ikke direkte sammenheng mellom tillatt forbruk og forbruk. * Det er forbrukt 1,09 svarte stoffer som tilsetning i diesel biosid. Forbruk av diesel biosid er ikke inkludert i søknad om utslippstillatelse på Balder/Ringhorne. Balder /ISk/24/08/04 Side 7

Tabell 1.2a - Utslipp av stoff i rød kategori Bruksområde Tillatt utslipp Utslipp Bore og brønnkjemikalier 57.90 0.044 Driftskjemikalier 13.20 0.565 Rørledningskjemikalier 0.05 0.002 Kommentar til tabellen: Tillatt utslipp representerer mengden røde stoffer i røde produkter (ref. utslippstillatelse). Utslipp representerer utslipp av røde stoffer i røde produkter, samt røde stoffer i svarte produkter (ref. brev fra SFT datert 20.01.2004). Det er derfor ikke direkte sammenheng mellom tillatt utslipp og utslipp. Tabell 1.2b - Forbruk av stoff i rød kategori som ikke går til utslipp Bruksområde Tillatt forbruk Forbruk Bore og brønnkjemikalier 3 257 225 Driftskjemikalier 67 26 Rørledningskjemikalier 0 0 Kommentar til tabellen: Tillatt forbruk representerer mengde røde produkter som ikke går til sjø som omsøkt i utslippsøknad. Tillatt forbruk representerer forbruk av rødt stoff i røde og svarte kjemikalier som ikke går til sjø (kun Ringhorne). Det er derfor ikke direkte sammenheng mellom tillatt forbruk og forbruk. Tabell 1.3a - Utslipp av stoff i gul kategori Bruksområde Anslått utslipp Utslipp Anslått utslipp neste rapporteringsår Bore og brønnkjemikalier 12.6 1.06 1.06 Driftskjemikalier 0.3 5.98 5.98 Rørledningskjemikalier 0.0 0.18 0.18 Kommentar til tabellen: Anslått utslipp representerer utslipp av gule produkter (ref. utslippstillatelse). Utslipp og anslått utslipp neste rapporteringsår representerer utslipp av gule stoffer i gule produkter, gule stoffer i røde produkter og gule stoffer i svarte produkter (ref. brev fra SFT datert 20.01.2004). Tabell 1.3b - Utslipp av stoff i grønn kategori Bruksområde Anslått utslipp Utslipp Anslått utslipp neste rapporteringsår Bore og brønnkjemikalier 10 961 10 961 10 961 Driftskjemikalier 80 80 80 Rørledningskjemikalier 18 18 18 Kommentar til tabellen: Det er ikke anslått utslipp av grønne produkter i utslippsøknad. Anslått utslipp og anslått utslipp neste år er satt til samme mengde som faktisk utslipp av grønne stoff i inneværende år. Tabell 1.4 viser en oversikt over gjeldende utslippstillatelser for Balder- og Ringhorne-feltene per utgangen av år 2003. Tabell 1.4 - Oversikt over gjeldende utslippstillatelser for Balder- og Ringhorne feltet per 31.12.03, samt avvik fra disse. Innretning Tillatelse Type tillatelse Balder Produksjon på -feltet. Revidert FPU/ Oversendelse av vedtak om bruk og utslipp av ramme Ringhorne kjemikalier og injeksjon av produsert vann og tillatelse drenasjevann. NMVOC-utslipp fra lagring og lasting av råolje fra Balder-feltet. Ringhorne Boring på Ringhorne. Oversendelse av vedtak. Ramme tillatelse Ringhorne Jurassic Utslipp av kjemikalier i forbindelse med legging og komplettering av rørledninger mellom Ringhorne og Jotun A, Balder og Jotun A Esso Norge. NMVOC 06.11.00, endret 11.04.02 Dato SFTs ref. Avvik 20.11.02 1998/ 2714, 448.1 Balder FPU/ Skytteltankere 2000/147-405.13 Ett (se beskrivelse nedenfor) Ingen 05.07.02 2000/1179 Ingen Vedtak 21.05.03 2002/1004-448.1 Ingen Balder /ISk/24/08/04 Side 8

Det forekom i 2003 ingen avvik fra utslippstillatelsene for Ringhorne. Det forekom ett avvik fra utslippstillatelsen for Balder som følger: Oljeinnhold i produsert vann til sjø fra Balder oversteg i februar 2003 grensen på 40 mg/l (47,3 ppm månedlig gjennomsnitt). Årsaker til overskridelsen var nedetid på emulsjonsbryterpumpene med påfølgende separasjonsproblemer og dermed høyt oljeinnhold i produsertvanntanken. Hendelsen er håndtert i henhold til internt system for avvikshåndtering. Det henvises også til e-post fra Esso Norge til SFT datert 03.03.03. 1.4 Miljøprosjekter Miljøprosjekter i år 2003 har blant annet inkludert: Evaluering av status, prognoser og videre tiltak for å oppnå nullutslipp til sjø fra Balderog Ringhorne-feltet. Rapport sendt til SFT 01.06.2003. Evaluering av energi- og utslippsreduserende tiltak til luft fra Balder- og Ringhorne-feltet. Rapport sendt til SFT 30.09.03. Installasjon og oppstart av anlegg for reduksjon av utslipp av VOC knyttet til lagring (kun installasjon) og lasting. Kjemikaliesubstitusjon. 1.5 Status for nullutslippsarbeidet Esso foretok i løpet av 1 halvår 2003 en vurdering av status, prognoser og videre tiltak for å oppnå nullutslipp på Balder- og Ringhorne-feltet. Resultatet av dette arbeidet ble sendt i rapport til SFT 01.06.03. På basis av status og prognoser for utslipp til sjø, ble det som del av dette arbeidet utarbeidet en tiltaksplan for videre nullutslippsaktiviteter på Balder- og Ringhorne-feltet. Status for gjennomføring av aktiviteter ved innsendelse av nullutslippsrapporten til SFT (01.06.03) samt status per februar 2004 er presentert i tabell 1.5 nedenfor. Injeksjon er implementert som primærtiltak for å redusere utslipp til sjø fra Balder (produsert vann) og Ringhorne (produsert vann og boreavfall). For en videre beskrivelse av status og prognoser for utslipp til sjø fra Balder- og Ringhorne-feltene refereres det til ovenfor nevnte rapport. Balder /ISk/24/08/04 Side 9

Tabell 1.5 - Tiltaksplan frem mot 2005 Årsrapport til Statens forurensningstilsyn 2003 Tiltak Status 01.06.03 Status februar 2004 Tidsplan for gjennomføring Ansvarlig enhet Evaluere mulige nye brønnkandidater på Balderfeltet, inkludert en ny vanninjektor i E2 avdeling Studie pågår. Studie pågår. 2003-2004 Teknisk strukturen. Ny vanninjektor vil kun gjennomføres (reservoar) dersom dette bidrar til trykkstøtte og økt utvinning av betydning. Videreføre program for optimalisering av kjemikalietilsetning på. Per idag er det potensiale for å redusere tilsetning av enkelte av produksjonskjemikaliene på. Pågår. Injeksjon av emulsjonsbryter er redusert fra 15-20 ppm (EB-830) til 8 ppm (FX-2134). Injeksjon av skumdemper er redusert fra 6-8 ppm (DF-9020) til ca. 3 ppm (FX-2165). 2003-2004 Teknisk avdeling (FSI) I samarbeid med leverandør, søke å substituere miljøfarlige kjemikalier i bruk på Balder og Ringhorne idag med mindre miljøfarlige alternativer. Substitusjonsplan er etablert Pågår. I løpet av 2003 er rød gasskorrosjonshemmer erstattet med gult alternativ. Kontinuerlig Teknisk avdeling (FSI) og HMS Balder /ISk/24/08/04 Side 10

1.6 Oversikt over kjemikalier som prioriteres for substitusjon Esso har i samarbeid med kjemikalieleverandørene etablert en plan for substitusjon av miljøfarlige kjemikalier. En oversikt over status for substitusjon av miljøfarlige produksjonsog hjelpekjemikalier som er sluppet ut til sjø på Balder- og Ringhorne-feltet i 2003 er gitt i tabell 1.4. Substitusjonsplan for borekjemikalier er lagt ved i vedlegg Tabellene omfatter ikke miljøfarlige kjemikalier som er i bruk, men som ikke er sluppet ut til sjø. Tabell 1.4 Handels-navn Status for substitusjon av kjemikalier Vilkår stilt dato Status substitusjon Substitusjondato Nytt kjemikalium SUBSTITUERT DF-510 (rødt) 04.11.98 Faset ut, erstattet med alternativ med bedre Desember '99 DF-9020 (rødt) DF-522C (rødt) 15.12.99 tekniske egenskaper og tilsvarende miljøegenskaper etter søknad om utslippstillatelse. April '00 DF-9020 (rødt) MB-548 (gult) 29.06.99 Erstattet med alternative med bedre September '99 MB-544 (gult) helsevurdering. WC-22 (rødt) 04.11.98 Erstattet med mindre miljøfarlig alternativ. September '99 WT-34 (rødt) WT-34 (rødt) 04.11.98 Sommer 2002 WT-1099 (gult) SI-436(rødt) 04.11.98 2002 SI-4495 (gult) KI-352 (rødt) 29.06.99 August 2003 FX-2099 (gult) MB-544 (svart) 29.06.99 1 halvår 2003 EC 5309A (rødt) DF-9020 (rødt) 29.06.99 Erstattet med produkt med samme fargekategori September FX-2165 (rødt) WT-1099 (gult) 29.06.99 som del av innføring av ny produksjonskjemikaliekontrakt 2003 Januar 2003 EC-6191A (gult) SI-4495 (gult) 29.06.99 Januar 2003 EC-6165A (gult) MB-544 (gult) 29.06.99 Februar 2003 EC 6111E (gult) PRIORITERT FOR SUBSTITUSJON PER 01.03.04 Oceanic 24.02.99 Mindre miljøfarlig alternativ tilgjengelig, vurderer 2004 Pelagic 100 HW540 pt. om alternativt produkt er kompatibelt med undervannsystemene på Balder. FX-2134 (rødt) 04.11.98 P.t. ingen mindre miljøfarlige alternativer 2005 Ukjent EC-9242 (rødt) 04.11.98 tilgjengelig. 2005 Ukjent FX-2165 (rødt) 04.11.98 2005 Ukjent EC-6284 (rødt) 04.11.98 2005 Ukjent Descaling 20.11.02 2004 Ukjent Liquid (rødt) Disclean (rødt) 20.11.02 2004 Ukjent EC 1188A 20.11.02 2004 Ukjent (rødt) Cat Sulfite L 20.11.02 2004 Catalysed (ikke HOCNF) Condensate Control (ikke HOCNF) Rocor NB Liquid (Ikke HOCNF) Sulphite (rødt) 20.11.02 2004 Condensate Treatment 9-150 (gult) 20.11.02 2004 EC1188A (rødt) Balder /ISk/24/08/04 Side 11

2 UTSLIPP FRA BORING 2.1 Balder-feltet Det ble ikke foretatt boreoperasjoner på Balder-feltet i 2003. 2.2 Ringhorne-feltet I 2003 ble det foretatt produksjonsboring av plattformbrønner på Ringhorne-feltet. Brønner som er boret er listet opp i tabell 2.0. Tabell 2.0 Bore- og brønnoperasjoner på Ringhorne i 2003 Brønn Type Innretning Vannbasert borevæske Mineraloljebasert borevæske 25/8-C-11 Oljeprodusent Ringhorne 32, 17 ½ 13 ½ 25/8-C-13 Oljeprodusent Ringhorne 32, 17 ½ 12 ¼, 13 ½, 9 ½ 25/8-C-16 Vannkildebrønn Ringhorne 32, 17 ½, 12 ¼ 25/8-C-18 Vanninjektor Ringhorne 32, 17 ½, 8 ½ 12 ¼, 13 ½ 25/8-C-20 Vanninjektor Ringhorne 32, 17 ½, 8 ½ 12 ¼ 25/8-C-4 Oljeprodusent Ringhorne 32, 17 ½ 12 ¼, 8 ½ 25/8-C-6 Oljeprodusent Ringhorne 32, 17 ½ 12 ¼, 8 ½ 25/8-C-8 Oljeprodusent Ringhorne 32, 17 ½ 12 ¼, 12 ¼, 9 ½ 25/8-C-21 Vanninjektor Ringhorne 32 25/8-C-01 Oljeprodusent Ringhorne 32 25/8-C-03 Oljeprodusent Ringhorne 32 25/8-C-07 Oljeprodusent Ringhorne 32 25/8-C-09 Oljeprodusent Ringhorne 32 25/8-C-10 Oljeprodusent Ringhorne 32 25/8-C-12 Oljeprodusent Ringhorne 32 25/8-C-14 Oljeprodusent Ringhorne 32 Forbruk og utslipp av kjemikalier er rapportert i kapittel 4. 2.3 Boring med vannbasert borevæske Ved boring av brønnene på Ringhorne-feltet, benyttes det vannbasert borevæske i de øverste seksjonene (32, 24, 17 ½ ). Toppseksjonene (32") bores ned til ca. 110 meter under havbunnen med sjøvann og polymerpiller med høy viskositet. Seksjonen bores uten stigerør, og boreslam og borekaks slippes ut på havbunnen. 2003 ble det foretatt fortløpende boring (batch boring) av 32 seksjonen for 8 fremtidige brønner på Ringhorne. Borekaks og borevæske fra de øvrige seksjonene som bores med vannbasert borevæske (24 og 17 ½ ) behandles i 5 vibrasjonssikter for utskillelse av borekaks. Borekaks slippes ut til sjø via en avløpssjakt 25m over havbunnen. Etter at seksjonene er avsluttet, slippes overskudd av vannbasert boreslam ut til sjø. En oversikt over utslipp av vannbasert borevæske og kaks etter boreoperasjoner på feltet fremgår av tabell 2.1. Bakgrunnstabeller for enkeltbrønner er gitt i vedlegg. Balder /ISk/24/08/04 Side 12

Tabell 2.1 - Boring med vannbasert borevæske Innretning RINGHORNE Brønnbane Utboret mengde Forbruk av borevæske (m3) Utslipp av borevæske - volum (m3) Utslipp av borevæske - masse Gjennomsnittlig borevæskeutslip p pr. meter (m3) 25/8-C-11 600 1 135 1 012 1 192 0.71 25/8-C-13 610 2 044 1 207 1 454 0.84 25/8-C-16 470 1 851 1 561 1 797 1.06 25/8-C-18 630 3 167 1 195 1 454 0.65 25/8-C-20 482 2 434 1 401 1 609 1.06 25/8-C-4 492 2 168 1 099 1 292 1.00 25/8-C-6 465 2 072 1 027 1 208 1.00 25/8-C-8 598 2 167 1 397 1 700 1.00 4 347 17 038 9 899 11 706 2.4 Boring med oljebasert borevæske Dypereliggende seksjoner (12 ¼ og 8 ½ ) bores med oljebasert borevæske for å stabilisere formasjonene i de reaktive Hordaland- og Balder-skiferlagene. Oljeholdig borekaks injiseres i avfallsbrønnene under Utsiraforsmajonen på ca. 1000 TVD. I tilfeller hvor kaksinjeksjonsanlegget er ute av drift, transporteres borekaksen til land for håndtering ved godkjent anlegg. Informasjon om kjemikaliemengder og genererte kaksmengder er gitt i tabell 2.2. Bakgrunnstabeller for enkeltbrønner er gitt i vedlegg. Faktor er bestemt ut i fra informasjon om formasjonstetthet og utvaskningsfaktor for de ulike brønn seksjonene. Tabell 2.2 - Boring med oljebasert borevæske Innretning RINGHORNE Brønnbane Teoretisk hullvolum (m3) Forbruk av borevæske (m3) Borevæske til disponering Kaks til disponering Total mengde generert kaks/borevæsk e 25/8-C-11 406 927 966 966 1 932 25/8-C-13 555 1 568 1 645 1 321 2 966 25/8-C-16 0 0 0 0 0 25/8-C-18 537 1 340 1 141 1 278 2 419 25/8-C-20 141 201 457 336 793 25/8-C-4 214 361 969 509 1 478 25/8-C-6 219 660 956 521 1 477 25/8-C-8 413 1 188 1 972 983 2 955 2 485 6 245 8 106 5 914 14 020 2.5 Boring med syntetisk borevæske Det er ikke benyttet syntetisk borevæske ved boring av brønner på Ringhorne-feltet. Balder /ISk/24/08/04 Side 13

2.6 Disponering av borekaks og brukte syntetiske og oljebaserte borevæsker En oversikt over disponering av oljeholdig og syntetisk borevæske er gitt i tabell 2.4. Tabell 2.4 - Disponering av borekaks og brukte syntetisk og oljebaserte borevæsker Væsketype Generert slam- /kaksmeng de Importert fra annet felt Slam- /kaksmeng de til disponerin g Utslipp til sjø Eksportert til annet felt Injisert Sendt til land Oljebasert 14 020 0 14 020 0 0 3 427 2 772 Syntetisk 14 020 0 14 020 0 0 3 427 Kommenta r 2.7 Utslipp av kaks En oversikt over utslipp av kaks er gitt i tabell 2.5. Tabell 2.5 - Utslipp av kaks Væsketype Total mengde brukt Utslipp - antall brønner Utslipp - vedheng olje i kaks (g/kg) Disponering - total oljemengde Injeksjon - antall brønner Injeksjon - total mengde kaks Oljebasert 14 020 0 1 448 856 7 3 427 Balder /ISk/24/08/04 Side 14

3 UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN INKLUDERT VANNLØSTE OLJEKOMPONENTER OG TUNGMETALLER 3.1 Ringhorne Det slippes ikke ut oljeholdig vann til sjø fra Ringhorne-plattformen: Produsert vann som skilles ut i separatoren (1 st trinn) på Ringhorne-plattformen injiseres tilbake til formasjonen for trykkstøtte via injeksjonsanlegget ombord på Ringhorneplattformen. Produsert vann som ikke skilles ut i 1 st trinn separatoren ombord på Ringhorneplattformen, og vann som produseres når injeksjonsanlegget på Ringhorne-plattformen er nede, ledes med brønnstrømmen i rørledning til Balder FPU for videre prosessering der. Dette vannet omfattes av beskrivelsen for Balder nedenfor. Dreneringsvann fra Ringhorne-feltet slippes ikke ut til sjø, men injiseres via kaksinjeksjonsanlegget ombord. Den videre beskrivelsen i dette kapitlet er knyttet til utslipp fra Balder FPU. 3.2 Balder Utslipp av olje og oljeholdig vann Kilder til utslipp av oljeholdig vann fra Balder FPU er: Produsert vann ved nedstengning/vedlikehold av vanninjeksjonssystemet, eller når vanninjeksjonsbrønnene ikke har kapasitet til å ta imot produserte vannmengder. Vann fra åpen drenering (slop) på Balder FPU slippes ikke ut til sjø, men injiseres tilbake i prosessen for injeksjon med produsert vann. Slop vann inngår derfor i tabellen for produsert vann. Tabell 3.1 gir en oversikt over utslipp for hver utslippstype fra Balder-feltet i 2003. Tabell 3.1 - Utslipp av olje og oljeholdig vann fra Balder-feltet. Vanntype Total vannmeng de (m3) Dispergert oljekonsentr asjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengd e til sjø (IR freon) Oljeinde x til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Injisert vannmen gde (m3) Vannvolu m til sjø (m3) Eksporte rt vannmen gde (m3) Importer t vannmen gde (m3) Vann i olje eksporte rt (m3) Produsert 1 775 313 30.2 14.3 27.7 13.1 1 301 036 474 277 18 508 18 508 10 239 Fortregning 0 0.0 0.0 0.0 0.0 0 0 0 0 0 Drenasje 36 636 0.0 0.0 0.0 0.0 36 636 0 0 0 0 1 811 949 14.3 13.1 1 337 672 474 277 18 508 18 508 10 239 Kommentar til tabell: Det er ikke samsvar mellom total vannmengde og summen av vann injisert, vann til sjø, vann eksportert, vann importert og vann i olje eksportert grunnet en feil i EW. Månedsoversikter over hver enkelt utslippstype og fra hver enkelt innretning (Balder og Ringhorne) er gitt i vedlegg. Produsert vann Produsert vann som prosesseres på Balder FPU blir under normal drift, og så langt vanninjeksjonsbrønnene har kapasitet til å ta imot produserte vannmengder, injisert tilbake i formasjonene for trykkstøtte. I år 2003 ble 78,6% av produserte vannmengder injisert. Resterende mengder ble sluppet ut til sjø etter rensing til <40 mg olje/liter vann. Balder /ISk/24/08/04 Side 15

Målsetning for 2003 var å redusere innhold av olje i produsert vann sluppet ut til sjø til mindre enn 20 mg/l. Denne målsetningen ble ikke oppnådd, blant annet grunnet problemer med erstatning av emulsjonsbryter knyttet til ny produksjonskjemikaliekontrakt. Årsgjennomsnitt for innhold av olje i vann til sjø endte på 27,7 mg/l. For år 2004 er det etablert en målsetning om å oppnå 20 mg/l som et gjennomsnitt over året. Historisk utvikling i vannproduksjon, utslipp og olje i produsert vann er gitt i figur 3.1. Tallene omfatter produsert vann som produseres til og slippes ut fra Balder FPU, dvs. vann fra Balder undervannsbrønner, vann fra Ringhorne undervannsbrønner, samt vann som ikke skilles ut gjennom 1 st trinn separasjon på Ringhorne-plattformen, men som transporteres til Balder FPU sammen med råolje fra Ringhorne. Figur 3.1 - Historisk utvikling i vannproduksjon, utslipp og oljeinnhold Historisk utvikling - Balder produsert vann Sm3 2800000 2600000 2400000 2200000 2000000 1800000 1600000 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 200000 0 1999 2000 2001 2002 2003 Vannproduksjon (Sm3) Utslipp (Sm3) Reinjeksjon (Sm3) Prodvannmengde injisert (%) 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Produsertvann injisert (%) ppm 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 1999 2000 2001 2002 2003 Oljeinnhold (mg/l) M ålsetning (ppm) Esso innførte fra og med 01.01.03 ny metode for analyse av olje i vann (ISO 9377-2) som erstatning for NS-9803 (benytter freon som ekstrasjonsmedium). Esso har valgt å implementere IR-flatcelle som metode for å analysere oljeinnhold i vann på Balder. Resultatene oppnådd via denne metoden korreleres mot ISO 9377-2 på daglig basis. Erfaringer knyttet til overgang til ny metode for analyse av olje i vann er oppsummert i vedlegg. Balder /ISk/24/08/04 Side 16

Prøveprogram for analyse av produsert vann på Balder FPU er som følger: Det tas daglig prøver av det produserte vannet fra Balder FPU. For å få et representativ bilde av utslippet, tas det tre delprøver i løpet av døgnet. Samleprøven analyseres i laboratoriet ombord på Balder FPU for innhold av dispergert olje i henhold til gjeldende analysemetode (ISO 9377-2 fom. 01.01.03). En gang i måneden foretas det parallell analyse av oljeinnhold ved uavhengig laboratorium i land. En gang per år foretas det "miljøanalyse" av produsert vann. En gang per år foretas det en uavhengig kontroll av rutinene for prøvetaking og analyse av produsert vann fra Balder-feltet. En skjematisk fremstilling av system for behandling av produsert vann fra Balder er illustrert i figur 3.2. Produsert vann fra 1 trinnseparatoren i oljeseparasjonstoget ledes til hydrosyklonene, hvor vannet renses til < 40 mg olje/liter vann. Renset vann fra hydrosyklonene ledes i separate rør til avgassingstanken for produsert vann. Produsert vann injiseres under normal drift tilbake i reservoaret. Ved nedstengning /vedlikehold av vanninjeksjon-systemet, eller når vanninjektorene ikke har kapasitet til å ta imot produserte vannmengder, slippes vannet ut til sjø. Figur 3.2 - System for behandling av produsert vann på Balder FPU Vann fra 1. trinnsseparator/ testseparator 944-CX01 944-CX02 944-CX03 (Fremtidig) Hydrosykloner PDV 032 ILV 033 Kildevann Brenngass PCV 002 Kompresjonstoget for LP- gass Nøytralgass PCV 001 PV 072 Avgassingstank for produsert vann 944-VF01 Lukket avløp Boosterpumpe for vanninjeksjon, 951-PA20A/B Spilloljetank Overbord SDV 1001 LV 032 LV 031C LV 031B Overvåkingsenhet 944-IU01 Overbord LV 031B Lukket avløp LV 031C Balder /ISk/24/08/04 Side 17

Dreneringsvann / slopvann Systemet for åpen drenering samler opp oljeholdig avløpsvann fra prosess- og driftsutstyr, og vannet dreneres med naturlig fall til senter sloptank for behandling. Senter slop tank holdes på et konstant nivå (330 m 3 ). Oljeholdig vann dekanteres over i styrbord slop tank, mens olje renner over i babord sloptank for retur tilbake i oljestrømmen. Vann i styrbord sloptank kan slippes ut til sjø etter rensing til < 40 ppm, ledes tilbake til prosessen, eller samles opp for transport til land. Slopvann fra Balder FPU er i år 2003 ledet tilbake til prosessen, og har dermed fulgt med produsert vann til injeksjon. Det er ikke sluppet ut slop vann til sjø direkte fra slop tankene, da det har vist seg å være vanskelig å rense vannet til < 40 mg/l ved bruk av slopvannsystemet. Sandspyling Det ble ikke foretatt sandspyling på Balder i år 2003. Fortrengningsvann Fortrengningsvann (ballastvann) på Balder FPU er i segregerte tanker slik at det ikke er i kontakt med olje. Sjøvannet i fortrengningstankene er rent sjøvann uten tilsetninger. Det forekommer derfor ikke utslipp av oljeholdig fortrengningsvann på Balder-feltet. 3.3 Miljøanalyse av produsert vann I tabell 3 2.1 til 3 2.12 er det gitt en oversikt over utslipp av ulike forbindelser i produsert vann som er sluppet ut til sjø fra Balder FPU i 2003. Analyse av produsert vann er gjennomført i henhold til OLFs retningslinje for prøvetaking og analyse av produsert vann. Utslippsmengdene av de ulike komponentene er beregnet basert på konsentrasjon av de ulike komponentene i produsert vann samt mengde vann sluppet ut. I forbindelse med analyse av alkylfenoler fra Balder er det oppstått interferens ved analyse av enkelte delprøver. I tilfeller hvor analyseresultatene viser at konsentrasjonen av den aktuelle komponenten er under deteksjonsgrensen, er det benyttet en konsentrasjon på 50% av deteksjonsgrensen ved beregning av utslipp. Tabell 3.2. 1 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Olje i vann) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) 11 857 Tabell 3.2. 2 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) BTEX Benzen 249 Toluen 100 Etylbenzen 5 Xylen 19 373 Balder /ISk/24/08/04 Side 18

Tabell 3.2. 3 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) PAH Naftalen* 111.000 C1-naftalen 122.000 C2-naftalen 103.000 C3-naftalen 62.800 Fenantren* 9.590 Antrasen* 1.070 C1-Fenantren 10.300 C2-Fenantren 31.500 C3-Fenantren 6.320 Dibenzotiofen 2.260 C1-dibenzotiofen 4.240 C2-dibenzotiofen 2.720 C3-dibenzotiofen 0.522 Acenaftylen* 0.000 Acenaften* 0.941 Fluoren* 6.550 Fluoranten* 0.315 Pyren* 1.170 Krysen* 0.000 Benzo(a)antrasen* 0.195 Benzo(a)pyren* 0.113 Benzo(g,h,i)perylen* 0.100 Benzo(b)fluoranten* 0.180 Benzo(k)fluoranten* 0.000 Indeno(1,2,3-c,d)pyren* 0.005 Dibenz(a,h)antrasen* 0.072 477.000 Tabell 3.2. 4 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum NPD) NPD Utslipp (kg) 467 Tabell 3.2. 5 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum 16 EPA-PAH (med stjerne)) 16 EPD-PAH (med stjerne) Utslipp (kg) 132 Tabell 3.2. 6 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Fenoler Fenol 149.00 C1-Alkylfenoler 198.00 C2-Alkylfenoler 46.80 C3-Alkylfenoler 3.07 C4-Alkylfenoler 1.01 C5-Alkylfenoler 0.74 C6-Alkylfenoler 0.54 C7-Alkylfenoler 0.09 C8-Alkylfenoler 0.12 C9-Alkylfenoler 0.00 399.00 Tabell 3.2. 7 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C1-C3) Alkylfenoler C1-C3 Utslipp (kg) 247 Balder /ISk/24/08/04 Side 19

Tabell 3.2. 8 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C4-C5) Alkylfenoler C4-C5 Utslipp (kg) 1.74849948818486 Tabell 3.2. 9 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C6-C9) Alkylfenoler C6-C9 Utslipp (kg) 0.747 Tabell 3.2.10 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Organiske syrer Maursyre 116 Eddiksyre 0 Propionsyre 2 110 Butansyre 397 Pentansyre 180 2 803 Tabell 3.2.11 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Andre) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Andre Naftensyrer 0.00 Barium 79 995.00 Arsen 1.19 Bly 0.00 Kadmium 0.07 Krom 0.47 Jern 1.55 Kobber 0.71 Kvikksølv 0.02 Nikkel 0.71 Zink 65.40 Tabell 3.2.12 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) Gruppe Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) Radioaktivitet 226Ra 1 565 112 845 Balder /ISk/24/08/04 Side 20

4 BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER 4.1 Samlet forbruk og utslipp En oversikt over samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fra i løpet av 2003 er gitt i tabell 4.1. Tabell 4.1 - Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore og brønnkjemikalier 26 737 10 962.0 8 359.0 B Produksjonskjemikalier 585 61.4 149.0 C Injeksjonskjemikalier 4 0.0 4.1 D Rørledningskjemikalier 20 17.8 0.0 E Gassbehandlingskjemikalier 38 0.2 0.7 F Hjelpekjemikalier 75 25.3 38.9 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen H Kjemikalier fra andre produksjonssteder K Reservoar styring 27 459 11 066.0 8 552.0 Kjemikalieutslippet er totalt sett vesentlig økt i 2003 i forhold til år 2002. Dette skyldes at tallene i 2003 omfatter Ringhorne-feltet da i henhold til ODs definisjon er definert som ett felt. Økningen i forbruk, utslipp og injeksjon er i så måte i all hovedsak knyttet til at det i 2003 ble gjennomført bore- og brønnaktiviteter på Ringhorne, mens det i 2002, da rapporten kun omfattet utslipp fra Balder, ikke ble gjennomført boreoperasjoner på Balder-feltet. Utvikling i utslipp av svarte, røde, gule og grønne kjemikalier for de ulike bruksområdene er beskrevet i kapittel 5 Evaluering av kjemikalier. 4.2 Bore- og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier som benyttes i bore- og brønnoperasjoner på Ringhorne er gitt i tabell 4.2.1 Det er ikke brukt eller sluppet ut bore- og brønnkjemikalier på Balder-feltet i 2003. Mengdene er oppgitt som handelsvare, og er fordelt på SFTs standard funksjonsgrupper. Alle verdier er oppgitt i tonn. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier per innretning er oppgitt i vedlegg. På tabellene i vedlegg fremgår funksjon, hovedkomponent, løselighet, forbruk og utslipp av kjemikalier. Forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier, sementeringskjemikalier og kompletteringskjemikalier er basert på rapportert forbruk og utslipp for hver enkelt jobb. Balder /ISk/24/08/04 Side 21

Tabell 4.2.1 - Samlet forbruk og utslipp av bore og brønnkjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid 0.35 0.09 0.27 2 Korrosjonshemmer 1.44 0.53 0.91 4 Skumdemper 7.14 3.25 3.76 5 Oksygenfjerner 0.04 0.00 0.04 11 ph regulerende kjemikalier 178.00 7.32 96.50 12 Friksjonsreduserende kjemikalier 5.40 0.00 1.45 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 16 453.00 10 018.00 3 980.00 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 87.50 52.30 18.50 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) 195.00 85.50 62.40 21 Leirskiferstabilisator 385.00 0.00 211.00 22 Emulgeringsmiddel 173.00 0.00 92.00 23 Gjengefett 2.01 0.08 0.18 24 Smøremidler 1.23 0.00 1.23 25 Sementeringskjemikalier 2 955.00 320.00 4.04 26 Kompletteringskjemikalier 2 387.00 447.00 1 680.00 29 Oljebasert basevæske 3 732.00 0.00 2 088.00 37 Andre 174.00 26.70 119.00 26 737.00 10 962.00 8 359.00 4.3 Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) Samlet forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier fra er gitt i tabell 4.2.2. Mengdene er oppgitt som handelsvare, og er fordelt på SFTs standard funksjonsgrupper. Alle verdier er oppgitt i tonn. Utslipp er beregnet basert på produserte mengder, oljens fordeling i olje og vann strømmen, samt andel produsert vann sluppet til sjø. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier per innretning (Balder FPU og Ringhorne-plattformen) er oppgitt i vedlegg. På tabellene i vedlegg fremgår funksjon, hovedkomponent, løselighet, forbruk og utslipp av kjemikalier. Tabell 4.2.2 - Samlet forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid 60 4.67 44.6 2 Korrosjonshemmer 77 0.77 3.1 3 Avleiringshemmer 14 3.91 9.0 4 Skumdemper 43 0.10 0.3 6 Flokkulant 14 2.57 8.4 7 Hydrathemmer 270 48.80 79.4 13 Voksinhibitor 15 0.04 2.2 15 Emulsjonsbryte 93 0.59 2.3 585 61.40 149.0 Figur 4.1 viser historisk utvikling i forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier fra Balderfeltet. Av figuren følger at forbruk, utslipp og injeksjon er økt i forhold til 2002. Årsaken til denne utviklingen er knyttet til oppstart av oljeprodukjson på Ringhorne. I tillegg har en som følge av skifte til ny kjemikalieleverandør benyttet nye utslippsfaktorer for enkelte kjemikalier. Balder /ISk/24/08/04 Side 22

Figur 4.1 Historisk forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier. Forbruk, utslipp og injeksjon av produksjonskjemikalier - historisk utvikling 800 700 600 500 400 300 200 100 0 1999 2000 2001 2002 2003 12,00 11,00 10,00 9,00 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Forbruk Injeksjon Utslipp Total væske (olje+vann) MSm3 4.4 Injeksjonskjemikalier (Bruksområde C) Samlet forbruk og utslipp av injeksjonskjemikalier på i 2003 er gitt i tabell 4.2.3. Mengdene er oppgitt som handelsvare, og er fordelt på SFTs standard funksjonsgrupper. Alle verdier er oppgitt i tonn. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier per innretning er oppgitt i vedlegg. På tabellene i vedlegg fremgår funksjon, hovedkomponent, løselighet, forbruk og utslipp av kjemikalier. Tabell 4.2.3 Samlet forbruk og utslipp av injeksjonskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 37 Andre 4.06 0 4.06 4.06 0 4.06 4.5 Rørledningskjemikalier (Bruksområde D) Samlet forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier som er benyttet i forbindelse med Ringhorne Jurasssic projsektet i 2003 er gitt i tabell 4.2.4. Mengdene er oppgitt som handelsvare, og er fordelt på SFTs standard funksjonsgrupper. Alle verdier er oppgitt i tonn. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier per innretning er oppgitt i vedlegg. På tabellene i vedlegg fremgår funksjon, hovedkomponent, løselighet, forbruk og utslipp av kjemikalier. Tabell 4.2.4 - Samlet forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid 1.31 0.96 0 5 Oksygenfjerner 0.97 0.62 0 9 Frostvæske 18.00 16.20 0 14 Fargestoff 0.01 0.01 0 20.20 17.80 0 Balder /ISk/24/08/04 Side 23

4.6 Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E) Samlet forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier (TEG) er gitt i tabell 4.2.5. Det ble ikke brukt eller sluppet ut gassbehandlingskjemikalier på Ringhorne-feltet i 2003. Mengdene er oppgitt som handelsvare, og er fordelt på SFTs standard funksjonsgrupper. Alle verdier er oppgitt i tonn. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier per innretning er oppgitt i vedlegg. På tabellene i vedlegg fremgår funksjon, hovedkomponent, løselighet, forbruk og utslipp av kjemikalier. Tabell 4.2.5 - Samlet forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 8 Gasstørkekjemikalier 37.8 0.240 0.705 37.8 0.240 0.705 4.7 Hjelpekjemikalier (Bruksområde F) Samlet forbruk og utslipp hjelpekjemikalier fra er gitt i tabell 4.2.6. Mengdene er oppgitt som handelsvare, og er fordelt på SFTs standard funksjonsgrupper. Alle verdier er oppgitt i tonn. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier per innretning (Balder og Ringhorne) er oppgitt i vedlegg. På tabellene i vedlegg fremgår funksjon, hovedkomponent, løselighet, forbruk og utslipp av kjemikalier. Tabell 4. 2.6 - Samlet forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid 12.20 1.250 4.160 2 Korrosjonshemmer 0.39 0.010 0.010 5 Oksygenfjerner 0.04 0.040 0.000 9 Frostvæske 1.13 0.288 0.845 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) 17.00 17.000 0.000 27 Vaske- og rensemidler 30.30 3.840 26.300 33 H2S Fjerner 10.60 2.470 7.250 37 Andre 3.03 0.384 0.308 74.70 25.300 38.900 Historisk utvikling i total utslipp av hjelpekjemikalier er fremstilt i figur 4.2. Av figuren følger at forbruk og injeksjon er økt i forhold til 2002, mens utslipp er redusert. Økt forbruk og injeksjon er knyttet til at Ringhorne er omfattet av rapporteringen i 2003. Kjemikaliene som benyttes på Ringhorne injiseres via kaksinjeksjonanlegget ombord. Lavere utslipp av hjelpekjemikalier indikerer således at det er benyttet mindre hjelpekjemikalier på Balder FPU i 2003 enn i 2002. Balder /ISk/24/08/04 Side 24

Figur 4.2 Historisk forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier. 4.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen (Bruksområde G) I forbindelse med transport av gass fra Balder til Jotun, tilsettes det en gul gasskorrosjonsinhibitor (FX-2099) til gass strømmen. I tillegg ble det i perioden januar til april tilsatt en voksinhibitor (EC 6284A) i eksportstrømmen fra Ringhorne til Balder. Disse kjemikaliene er i 2003 rapportert under produksjonskjemikalier (Bruksområde B), men vil fra 2004 rapporteres under bruksområde G. 4.9 Kjemikalier fra andre produksjonsteder (Bruksområde H) Vann som ikke skilles ut i 1 st trinn separatoren på Ringhorne plattformen, men som transporteres sammen med Ringhorne olje til Balder FPU for videre prosessering der, inneholder rester av produksjonskjemikalier tilsatt på Ringhorne. Disse kjemikaliene er omfattet av utslippene av produksjonskjemikalier fra (tabell 4.2.2) Det ble ikke brukt eller sluppet ut kjemikalier fra andre produksjonsteder på Ringhorne-feltet i 2003. 4.10 Kjemikalier fra reservoar styring (Bruksområde K) Det ble ikke brukt eller sluppet ut kjemikalier knyttet til reservoar styring på Balder eller Ringhorne i 2003. Balder /ISk/24/08/04 Side 25

5 EVALUERING AV KJEMIKALIER 5.1 Samlet utslipp av kjemikalier Tabell 5.1 viser en oversikt over stoffene i det totale utslipp av kjemikalier på Balder og Ringhorne i 2003 fordelt på prioriterte lister. Tabell 5. 1 - Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 10 777.0 7 955.000 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 12 388.0 3 104.000 Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) 2 Svart 0.1 0.001 Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart 5.3 0.015 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart 1.1 0.000 Kjemikalier på OSPARs taintingliste 5 Rød 15.2 0.037 To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød 180.0 0.269 Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 126.0 0.306 Andre Kjemikalier 100 Gul 3 983.0 7.220 27 476.0 11 066.000 Basert på stoffenes iboende egenskaper, er disse gruppert som følger: Svarte: Røde: Gule: Grønne: Vann: kjemikalier som det kun unntaksvis gis tillatelse til utslipp av kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper kjemikalier på Plonor 1 -listen løsningsmiddel Fordelingen av utslipp av kjemiske stoffer i henhold til vann, grønn, gul, rød, og svart kategori er vist grafisk i figur 5.1. Figur 5.1 - Fordeling av utslipp av kjemikalier sluppet ut på Balder-feltet i 2003 Fordeling av samlede kjemikalieutslipp på Balder/Ringhorne Gule 0,07 % Røde 0,01 % Grønne 28,05 % Svarte 0,00014 % Vann 71,88 % 1 PLONOR = Substances used and discharged offshore which are considered to Pose Little Or No Risk to the Environment. Balder /ISk/24/08/04 Side 26