// Notat 1 // 2019 Hvilke rekrutteringskanaler benytter virksomhetene?
NAV august 2019 EIER Arbeids- og velferdsdirektoratet Postboks 5, St. Olavs plass 0130 Oslo BESTILLING OG ABONNEMENT Vår e-post adresse er: arbeid.og.velferd@nav.no Våre analyser er tilgjengelig på www.nav.no/analyser Notatet finnes under lenken Arbeidsmarkedet og lenken NAV notatserie ISBN 978-82-551-2491-7 2
HVILKE REKRUTTERINGSKANALER BENYTTER VIRKSOMHETENE? Av: Ås hild Male Kal stø Sammendrag I NAVs bedriftsundersøkelse 2019 har vi sett nærmere på hvilke rekrutteringskanaler virksomhete ne be nyt tet ved siste re krut te ring. Vi undersøker blant an net hvor man ge stil lin ger som ly ses ut of fent lig som sier noe om hvor trans pa rent det nors ke ar beids mar ke det er. 62 pro sent av virksomhetene i årets undersøkelse svarte at de lyste ut stillingen sin i en offentlig kanal. Dette er noe høy ere enn vi har sett tid li ge re år. Bru ken av tryk te me di er er blitt mind re van lig som re krut te rings ka nal de siste åre ne, mens internett og sosiale medier brukes i større grad. Blant de største virksomhetene, med 50 ansatte el ler mer, sva rer et stort fler tall av virk som he te ne at de har be nyt tet en of fent lig ka nal ved siste rekruttering, unntaket er bedrifter innen jordbruk, skogbruk og fiske. For små og mellomstore bedrifter ser vi derimot at rekrutteringspraksis varierer mellom de ulike næringene, hvor virksomhetene innen offentlig forvaltning og helse skiller seg ut ved en høy andel offentlig utlyste stillinger. Virksomhetene i offentlig forvaltning, helse- og sosialtjenester samt innen undervisning bruker i størst grad offentlige rekrutteringskanaler, mens virksomhetene i blant annet jordbruk, skogbruk og fiske, de ler av in du stri en og i bygg og an legg i langt stør re grad bru ker ufor mel le ka na ler, som eget nettverk, i rekrutteringsprosessen. Det er stort sett små forskjeller mellom fylkene når det gjelder virksomhetenes rekrutteringspraksis. Når vi kontrollerer for forskjell i næringssammensetning og størrelse på virksomhetene fin ner vi at virk som he te ne i Agder, Vestfold og Telemark samt Øst-Vi ken i mind re grad ly ser ut ledige stillinger offentlig. For de andre fylkene finner vi ingen signifikante forskjeller. 3
Innledning I forbindelse med NAVs bedriftsundersøkelse 2019 ønsket vi å undersøke hvilke kanaler virksomhetene 1 bruker når de rekrutterer arbeidskraft. Vi ønsket blant an net å se på hvor van lig det er å lyse ut stil lin ge ne gjennom offentlig tilgjengelige kanaler. Dette er også blitt undersøkt tidligere år og vi vil her sammenlikne med 2017 og 2012. I alle dis se un der sø kel se ne ba vi virksomhetene om å oppgi hvilken rekrutteringskanal som ble benyttet siste gang bedriften rekrutterte en ny ansatt. Det er in ter es sant å vite mer om hvor man ge stil lin ger som ly ses ut of fent lig blant an net for di det gir et bil de av hvor trans pa rent ar beids mar ked vi har i Norge, og om det er vik tig å ha et godt nett verk for å kom me i ar beid. Det er også in ter es sant for di det sier noe om hvor stor del av stil lings mar ke det som dek kes av NAVs arbeidsmarkedsstatistikk. I NAVs stillingsstatis tikk inn går stil lin ger som blir meldt til NAV el ler på nav.no, stil lin ger som er of fent lig gjort i me dia, stillin ger meldt til NAV fra Eures (nett verk for le di ge stillinger i Europa) samt stillinger hentet basert på avtaler mellom NAV og private stillingsdatabaser i Norge. Denne statistikken dekker dermed en høy andel av de offentlig utlyste stillingene. Dersom andelen stil lin ger som ly ses ut of fent lig er lav, vil det te bety at NAVs stil lings sta tis tikk kan være lite re presentativ for etterspørselen etter arbeidskraft, og dermed være en dårlig konjunkturindikator. Er andelen stil lin ger som ly ses ut der imot høy, vil NAVs stillingsstatistikk kunne være en god indikator på utviklingen i etterspørselen etter arbeidskraft. Flest stillinger lyses ut offentlig For at en stil ling skal reg nes som of fent lig ut lyst må den ha stått i tryk te me di er, være re gist ret i en stillingsdatabase på internett, være utlyst via bedriftens 1 I norsk dagligtale benyttes begrepene foretak, virksomhet og bedrift ofte om hverandre. Et foretak kan ha én eller flere underenheter som utfører aktivitet. Det er disse underenhetene som har svart på NAVs bedriftsundersøkelsen. Tidligere ble begrepet bedrift benyttet om disse enhetene, men ettersom NAVs bedriftsundersøkelse ikke bare omfatter næringslivet, men også det offentlige, er virksomhet ansett som mer dekkende. I dette notatet bruker vi derfor ordet virksomhet når vi omtaler enhetene. Se SSB for mer informasjon (https://www.ssb.no/virksomheter-foretak-og-regnskap/ artikler-og-publikasjoner/fra-bedrift-til-virksomhet). Datagrunnlag Dataene i denne artikkelen er hentet fra NAVs bedriftsunder sø kel se 2019 (Kal stø), 2017 (Kal stø og Sørbø, 2017) og 2012 (Ør bog og Sørbø, 2012). I 2019 svar te 11 168 virksomheter på undersøkelsen, som gir en svarprosent på 68. I år had de Finnmark en så lav svar pro sent at vi har valgt å ikke gi ut re sul ta ter fra fyl ket, men sva re ne er med i landstallene. Undersøkelsen ble gjennomført i tidsrom met 29. ja nu ar til 13. mars 2019. Sto re be drif ter (mer enn 399 an sat te i pri vat sek tor og mer enn 99 i of fent lig sektor) er overrepresentert i utvalget, og resultatene er der for vek tet for det te. For re sul ta ter på tvers av næ ringer/fyl ker er det også vek tet for den næ rings vise/fyl kesvise fordelingen i populasjonen, og eventuelle skjevheter i sva re ne i for hold til den ne. Un der sø kel sen fra 2012 skil ler seg fra de to siste ved at ut val get var mind re. Den gang be stod ut val get av 2 861 bedrifter og svarprosenten var 61. Spørsmålet som var stilt var imid ler tid det sam me, men fra 2016 har vi in kludert sosiale medier som et eget svaralternativ. Små endrin ger si den 2012 kan være til fel di ge, mens de sto re endringene trolig skyldes reelle endringer i virksomhetenes re krut te rings prak sis. I 2019 har vi også gjort noen endrin ger ved at det er blitt lagt ved noen fle re re krut te ringskanaler som alternativ. Se vedlegg for hvilke alternativ som var med i 2017 og 2019. Re gi o ne ne og fyl ke ne har i gjennomføringen av årets undersøkelse selv fått vel ge om de vil føl ge den nye re gion struk tu ren i NAV. Den føl ger stort sett de sam me nye regionstrukturene som trer i kraft 01.01.2020. Unntaket er Vi ken som i NAV er delt i to om rå der; Vest- og Øst-Viken. Vest-Vi ken be står av Buskerud samt As ker og Bæ rum, mens Øst-Vi ken be står av Østfold og de res terende kommunene i Akershus. Alle regionene/fylkene, bort sett fra Finnmark og Troms har valgt å føl ge den nye inndelingen i årets undersøkelse. egen hjemmeside, på sosiale medier eller være registret hos NAV. To talt be nyt tet 62 pro sent av virk somhe te ne seg av of fent lig ut lys ning ved sin siste re krutte ring (ta bell 1). Det te er noe høy ere enn i 2017 og 2012 da an de len lå på pro sent. I alt var det 38 pro sent av virk som he te ne som kun valgte å benytte seg av rekrutteringskanaler som ikke var offentlige i årets undersøkelse. I tillegg til intern re krut te ring, eget nett verk og at per so nen som ble rekruttert selv tok kontakt, inkluderer dette også bruk av bemanningsbyrå og bruk av CV-databaser på internett. Der som en be drift har valgt å kon tak te et be mannings by rå uten å lyse ut stil lin gen, vil kun bru ke re av dette bemanningsbyrået ha mulighet til å få jobben og 4
Tabell 1. Bedrifter som har benyttet offentlig utlysning, uformelle kanaler eller begge deler ved sist rekrutterte person. Prosentandeler Stilling 2019 2017 2012 Offentlig utlyst 37 38 37 Ikke lyst ut offentlig 38 42 42 Begge deler 25 19 21 Total 100 100 100 Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 2012, 2017 og 2019 stil lin gen har alt så ikke vært til gjen ge lig for allmenheten. Det sam me vil gjel de ved bruk av en CV-da ta ba se. Selv om en stil ling er lyst ut of fent lig et ter kri te ri e ne vi her har lagt til grunn, vil stillingens tilgjengelighetsgrad variere etter hvilken rekrutteringskanal som er benyttet. Blant arbeidssøkere er det vanlig å benytte stillingsdata ba ser på nett, som nav.no og finn.no. Stil lin ger som leg ges ut her vil der med tref fe et stort mar ked. En stilling som kun leg ges ut på egen hjem me si de vil der imot kre ve noe mer av ar beids sø ker ne. Stil lin gen vil da ikke komme med i automatiske søk på stillingsdatabasene, men kreve at arbeidssøkerne selv oppsøker virksomhete nes hjem me si der for å finne stil lin gen. På sam me måte vil stillingsannonser i regionaviser kun nå ut til arbeidssøkere i regionen, mens arbeidssøkere i andre de ler av lan det van ske lig kan få med seg at stil lin gen er le dig. Det å kom bi ne re fle re re krut te rings ka na ler ser ut til å være re la tivt van lig. Ved å be nyt te fle re re krut terings ka na ler øker til gjen ge lig he ten og fle re får mu lighet til å søke på stil lin gen, noe som er po si tivt både for arbeidssøkere og arbeidsgivere. Blant de som har benyttet egen hjemmeside, har for eksempel rundt 80 prosent også benyttet NAV og/eller stillingsbase på net tet og/el ler hatt an non se i avis i til legg. Det te er om trent sam me nivå som i 2017. Stillingsdatabaser på nett, virksomhetenes egne hjemmeside og nettverk er de vanligste rekrutteringskanalene Den vanligste enkeltkanalen er virksomhetenes egen hjemmeside og deretter eget nettverk (Figur 1). Mange bru ker også stil lings da ta ba ser på nett. Hvis vi ser på disse samlet, oppgir 39 prosent av virksomhetene at de har be nyt tet seg av det te. Hele 25 pro sent opp gir nå å ha brukt sosiale medier som rekrutteringskanal. Å bru ke eget nett verk er van ligst i små be drif ter. Rundt 60 pro sent av virk som he te ne som svar te at de har be nyt tet eget nett verk har fær re enn 10 an sat te. Det har vært en for skyv ning av virk som he te nes bruk av rekrutteringskanaler de siste årene. Den største forskjel len fra 2012 er at det er blitt mind re van lig å be nyt te seg av avi ser, tids skrif ter og and re tryk te medier som kanal. Mens 33 prosent av virksomhetene had de be nyt tet den ne ka na len i 2012, gjor de kun 20 pro sent det i 2019. Man ge ar beids sø ke re leg ger nå inn stillingssøk på en stillingsdatabase på internett, og får epost-var sel når en re le vant stil ling blir lagt ut. Sam tidig har papiravisene opplevd fallende opplag. Mange av de som an non se rer i me dia bru ker in ter nett i tillegg. Over 80 pro sent av virk som he te ne som bruk te annonser i trykte media ved siste ansettelse, brukte i tillegg egen hjemmeside og/eller stillingsdatabase på nett. Bruk av so si a le me di er har økt be ty de lig de siste årene. So si a le me di er ble ikke lagt til som egen ka te go ri i våre un der sø kel ser før i 2016, men vi fin ner at bruken av slike ka na ler har økt noe fra hen holds vis 12 og 16 pro sent i 2016 og 2017 til 25 pro sent i 2019. Samtlige næringer benytter denne rekrutteringskanalen stadig mer. In nen fi nan si e rings- og forsk nings virk somhet, helse- og sosialtjeneste, offentlig forvaltning, informasjon og kommunikasjon samt elektrisitet, vann og re no va sjon var det over 30 pro sent av virksomhetene som oppga å ha brukt sosiale medier ved forrige rekruttering. Van ligst å lyse ut stil lin ger i sto re be drif ter Det er en klar sam men heng mel lom be drif tens størrel se og om de ly ser ut stil lin gen sin of fent lig. Blant be drif ter med 50 an sat te el ler mer sva rer 88 pro sent at de brukte en offentlig rekrutteringskanal ved siste an set tel se, mens det sam me gjel der 51 pro sent av virksomhetene med under 50 ansatte og 41 prosent av virksomhetene med færre enn 10 ansatte. Desto mindre virksomhetene er, desto større er altså sannsynlighe ten for at be drif ten vel ger å la være å lyse ut stil lingen, men hel ler bru ke eget nett verk el ler lig nen de. Vi ser li ke vel en ten dens til at både fle re sto re og mind re be drif ter vel ger å lyse ut of fent lig i 2019 sam men liknet med 2017. 5
Figur 1. Bruk av rekrutteringskanaler. Prosentandeler. Egen hjemmeside Eget nettverk/bekjentskapskrets 28 29 31 31 35 36 Sosiale medier (LinkdIn, Facebook, Twitter o.l.) Andre stillingsdtabaser på internett (f.eks finn.no) 16 25 25 NAVs stillingsdatabase NAV Stillingsdatabase på internett 21 25 24 23 24 Aviser, tidsskrifter eller andre trykte medier Intern rekruttering Personen som ble rekruttert tok selv kontakt, uten at stillingen ble gjort kjent gjennom andre rekrutteringskanaler Rekrutteringsfirma, vikarbyrå eller lignende Annet 2 7 8 7 7 12 14 11 22 20 18 16 18 33 Via NAV-tiltak (arbeidspraksis, lønnstilskudd mv.) CV-database på internett 4 2 3 Rekrutteringsbistand fra NAV 3 0 10 20 30 40 2012 2017 2019 Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 2012, 2017 og 2019 Store næringsvise forskjeller Bedrifter innenfor offentlig forvaltning lyser oftest ut stillinger offentlig. Hele 91 prosent av disse virksomhetene oppgir at de benyttet en offentlig rekrutteringskanal ved sin siste ansettelse. Deretter følger bedrifter innen helse- og sosialtjenester og undervisning. Vi ser at det er små end rin ger fra 2017, og også i un der sø kelsen som ble gjen nom ført i 2012 fant vi de sam me tenden se ne som vi ses i fi gur 2. Ut vik lin gen in nen de fles te næ rin ger går imid ler tid i ret ning av at fle re stillin ger ly ses ut of fent lig. Virk som he te ne som i minst grad ly ser ut le di ge stil lin ger of fent lig fin ner vi in nen jord bruk, skog bruk og fiske og in nen bygge- og anleggsnæringen. Dette stemmer også godt overens med resultatene fra 2017, der de samme næringene i minst grad benyttet seg av offentlig utlysning. I of fent lig sek tor er det lov på lagt å lyse ut stil lin ger offentlig, med mindre spesielle forhold tilsier noe an net. Det sam me er ikke til fel le i pri vat sek tor. Det te forklarer den høye andelen utlysninger innen offentlig forvaltning og helse- og sosialtjenester. Innen næringe ne jord bruk, skog bruk og fiske og bygg og an legg er det van ligst å be nyt te eget nett verk når man re krutterer arbeidskraft. De største virksomhetene (50 ansatte eller mer) svarer i stor grad at de ly ser ut stil lin ge ne of fent lig. Det te gjel der in nen for alle næ rin ger med unn tak av jordbruk, skog bruk og fiske. I de små virk som he te ne er det stør re for skjell mel lom næ rin ge ne. Ser vi for eksem pel på be drif ter med fær re enn 10 an sat te, skil ler offentlig forvaltning og helse- og sosialtjenester seg 6
Figur 2. Pro sent an del av be drif ter som be nyt tet of fent lig ut lys ning av siste stil ling det ble an satt noen i. For delt på næring. Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Nærings- og nytelsemidler Tekstil- og lærvarer Trevarer Treforedling og grafisk prod. Petroleum og kjemiske prod. Prod. av annen industri Prod. av metallvarer Prod. av maskiner og utstyr Prod. av elektriske og optiske produkter Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansierings- og forsikringsvirksomhet Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Offentlig forvaltning Undervisning Helse- og sosialtjeneste Personlig tjenesteyting 22 31 31 35 36 50 44 47 46 45 42 40 39 44 48 46 43 44 41 40 44 54 47 52 49 52 43 48 45 56 61 62 66 49 60 66 71 76 92 91 80 80 85 86 I alt 62 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 2017 2019 Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 2017 og 2019 ut ved at også de små virk som he te ne i stor grad ly ser ut stil lin ger of fent lig, mens det i mind re grad skjer innen de andre næringene. Fylkesvise forskjeller Oslo og Innlandet er fylkene hvor virksomhetene i størst grad ly ser ut stil lin ge ne of fent lig med en an del på hen holds vis 70 og 65 pro sent. Agder er det fyl ket hvor stil lin ge ne i minst grad ly ses ut of fent lig, med 54 pro sent. Det hen ger blant an net sam men med for skjeller i næringssammensetningen i fylkene. I Oslo er det for eks em pel svært få be drif ter in nen jord bruk, skogbruk og fiske, som var en næ ring som i li ten grad lys te ut of fent lig. Oslo skil ler seg også ut med fær re be drifter in nen bygg og an legg enn and re fyl ker, og ved at de har man ge sto re be drif ter. Når vi tar hen syn til be drifts stør rel se og næ ring fin ner vi at virk som he te ne i Øst-Vi ken, Agder samt Vestfold og Telemark i mindre grad lyser ut ledige stillinger offentlig sammenliknet med de and re fyl ke ne. El lers er det in gen sig ni fikante forskjeller mellom fylkene. Hvis vi ser nærmere på hvilke rekrutteringskanaler som er mest van lig å bru ke i de uli ke fyl ke ne fin ner vi noen for skjel ler. I Oslo er det kun 8 pro sent av stil linge ne som ly ses ut i tryk te me di er, mens det te gjel der for 31 pro sent av stil lin ge ne i Møre og Roms dal som er det fyl ket som i størst grad bru ker den ne ka na len. Når det gjelder bruk av internett (stillingsdatabase på nett, egen hjemmeside og/eller sosiale medier) brukes dette mest av virksomhetene i Oslo, Innlandet, Vest- Vi ken og Vest land. Mens virk som he te ne i Agder i 7
Figur 3. Pro sent an del av be drif ter som be nyt tet of fent lig ut lys ning av siste stil ling det ble an satt noen i. For delt på fyl ke. 2019 2017 Oslo Innlandet Vest-Viken Vestland Nordland Troms Trøndelag Møre og Romsdal Rogaland Vestfold og Telemark Øst-Viken Agder I alt 54 63 63 62 62 61 64 62 65 64 70 Oslo Troms Trøndelag Hordaland Telemark Oppland Akershus Sogn og Fjordane Hedmark Nordland Møre og Romsdal Rogaland Aust-Agder Vest-Agder Østfold Buskerud Vestfold Finnmark I alt 63 63 62 61 61 60 59 59 59 57 55 55 53 53 52 50 49 0 10 20 30 40 50 60 70 80 0 10 20 30 40 50 60 70 Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 2019 Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 2017 minst grad benytter seg av internett ved rekruttering. Når vi kon trol le rer for be drifts stør rel se og næ ring finner de at virk som he te ne i Øst-Vi ken, Vestfold og Telemark, Agder og Ro ga land i mind re gard bru ker internett ved rekruttering sammenliknet med de andre fyl ke ne, el ler er det in gen sig ni fi kan te for skjel ler. Oppsummering I året bedriftsundersøkelse svarte 62 prosent av virksomhe te ne at de be nyt tet seg av of fent lig ut lys ning ved sin siste re krut te ring. Det te er noe høy ere enn i 2017 og 2012 da an de len lå på pro sent. Det er en klar sam menheng mel lom be drif tens stør rel se og om de ly ser ut stillingen sin offentlig. Blant bedrifter med 50 ansatte eller mer sva rer 88 pro sent at de bruk te en of fent lig re krut teringskanal ved siste ansettelse, mens det samme gjelder 51 prosent av virksomhetene med under 50 ansatte. Bedrifter innenfor offentlig forvaltning lyser oftest ut stillinger offentlig. Hele 91 prosent av disse virksomhetene oppgir at de benyttet en offentlig rekrutteringskanal ved sin siste ansettelse. Deretter følger bedrifter innen helse- og sosialtjenester og undervisning. Virksomhete ne som i minst grad lys te ut le di ge stil lin ger of fent lig fin ner vi in nen jord bruk, skog bruk og fiske og in nen bygge- og anleggsnæringen. Dette stemmer også godt over ens med re sul ta te ne fra 2017, der de sam me næ ringe ne i minst grad be nyt tet seg av of fent lig ut lys ning. Når vi tar hen syn til be drifts stør rel se og næ ring fin ner vi at virk som he te ne i Øst-Vi ken, Agder samt Vestfold og Telemark i mind re grad ly ser ut le di ge stil lin ger offentlig sammenliknet med de andre fylkene. Ellers er det in gen sig ni fi kan te for skjel ler mel lom fyl ke ne. Den vanligste enkeltkanalen er virksomhetenes egen hjemmeside og deretter eget nettverk. Mange bruker også stil lings da ta ba ser på nett. Hvis vi ser på dis se sam let oppgir 39 pro sent av virk som he te ne at de har be nyt tet seg av dette. Det har vært en forskyvning av virksomhetenes bruk av rekrutteringskanaler de siste årene. Den største for skjel len fra 2012 er at det er blitt mind re van lig å benytte seg av aviser, tidsskrifter og andre trykte medier som kanal. Mens 33 prosent av virksomhetene hadde be nyt tet den ne ka na len i 2012, gjor de kun 20 pro sent det i 2019. Bruk av so si a le me di er har økt be ty de lig de siste åre ne. So si a le me di er ble ikke lagt til som egen ka te go ri i våre un der sø kel ser før i 2016, men vi fin ner at bru ken av slike ka na ler har økt noe fra hen holds vis 12 og 16 pro sent i 2016 og 2017 til 25 pro sent i 2019. Samt li ge næ rin ger benytter denne rekrutteringskanalen stadig mer. 8
Vedlegg Virksomhetene ble stilt følgende spørsmål i 2019: For den siste personen dere rekrutterte, hvilke rekrutteringskanaler ble benyttet for denne stillingen? Oppgi her samt li ge ka na ler som ble brukt i re krut te ringspro ses sen. Huk av på siste al ter na tiv hvis dere ikke har re krut tert per so ner de tre siste åre ne. (Flere kryss mulig) o Aviser, tidsskrifter eller andre trykte medier o NAVs stillingsdatabase o And re stil lings da ta ba ser på in ter nett (f.eks finn.no) o Egen hjemmeside o Rekrutteringsbistand fra NAV o Via NAV-tiltak (arbeidspraksis, lønnstilskudd mv.) o Sosiale medier (LinkdIn, Facebook, Twitter o.l.) o Re krut te rings fir ma, vi kar by rå el ler lig nen de o Intern rekruttering o Eget nett verk/bejentskapskrets o CV-database på internett Virksomhetene ble stilt følgende spørsmål i 2017: For den siste personen dere rekrutterte, hvilke rekrutteringskanaler ble benyttet for denne stillingen? (Flere kryss mulig) o Aviser, tidsskrifter eller andre trykte medier o Stillingsdatabase på internett o Egen hjemmeside o NAV o Sosiale medier (LinkdIn, Facebook, Twitter o.l.) o Re krut te rings fir ma, vi kar by rå el ler lig nen de o Intern rekruttering o Eget nettverk/bekjentskapskrets o CV-database på internett o Per so nen som ble re krut tert tok selv kon takt, uten at stil lin gen ble gjort kjent gjen nom and re re krut teringskanaler o An net: o Per so nen som ble re krut tert tok selv kon takt, uten at stil lin gen ble gjort kjent gjen nom and re re krut teringskanaler o An net: o Har ikke re krut tert noen per so ner de tre siste åre ne 9
UTGIVER Arbeids- og velferdsdirektoratet Postboks 5 St. Olavs plass 0130 Oslo ISBN 978-82-551-2491-7 MILJØMERKET 241 Trykksak 379