Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning



Like dokumenter
Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning

Handlingsplan mot lakseparasitten ( ) Jarle Steinkjer. Photo: Tor Atle Mo. Miljødirektoratet

Miljødirektoratets befatning med «gyroarbeidet» Helge Axel Dyrendal, Drammen, 18. mars 2015

Gyrodactylus-bekjempelse + forsterking fra genbank = suksess! Friskmeldingsmarkering Lærdal 30.oktober 2017 Anne Kristin Jøranlid

Overordna føringer for gyro-arbeidet strategi for utrydding av parasitten. Sturla Brørs, 5. juni 2013

Gyrodactylus salaris Informasjon om tiltak og status i Finnmark. Marthe Brundtland, Regionkontoret for Troms og Finnmark

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016

Hva er rotenon og hvordan bruker vi dette i Roar Sandodden Veterinærinstituttet, seksjon for miljø- og smittetiltak

Gyrodactylus salaris - De første funn av parasitten - Gyrodactylusutvalget : Gyrodactylus salaris meldepliktig sykdom : DN utarbeider

Tillatelse til behandling mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris i vassdrag i Rana-regionen - Rana, Hemnes, Leirfjord og Vefsn kommune

Vassdragsdrift og miljøforholdkonflikt. Bjørn Grane Vassdrags og miljøkoordinator Statkraft Energi AS

Notat. Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregion Vefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Handlingsplan (forslag) mot. lakseparasitten Gyrodactylus salaris

Tema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012

Kort innledning. Målet med dagens møte: Nå starter vi opp et viktig arbeid Hva er oppdraget gitt av departement og direktorat Satus

Gyrodactylus salaris Gyrodactylus salaris gyro lakseparasitten lakselus

RAPPORT M Handlingsplan. mot lakseparasitten Gyrodatylus salaris for perioden

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab

Søknad om tillatelse til behandling mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris i vassdrag i Rana-regionen

Bevaring og reetablering av fiskebestandene i Vefsnaregionen fram til friskmelding (2017)

Tillatelse til å gjennomføre kjemisk behandling av vassdrag i smitteregion Skibotn i 2015 og 2016

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris

Parasitten og regelverket. Åndalsnes Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal

Notat. Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris i vassdrag i smitteregion Romsdalsfjorden.

Gjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder

Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Vefsnaregionen (elvestrekninger)

Hvor står kampen mot Gyrodactylus salaris og hva skjer i Drammensregionen? Tor Atle Mo Seniorforsker

Fagseminar: Veien videre for Vefsnaregionen etter friskmelding, Mosjøen

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks

Vestfold fylkeskommune

Kjemisk behandling av Raumaregionen Hovedstrategier, eksempler og erfaringer fra Rauma og Vefsna

Parasitten Gyrodactylus salaris

Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. Hardangerfjordseminaret 2013 v/ Espen Holthe og Håvard Lo

Tiltak mot Gyrodactylus salaris i vassdrag i Halsfjorden 2007

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse 001/07. Arne Jørrestol - Tomas Sandnes Deres dato Deres referanse 07/

Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. v/ Espen Holthe og Håvard Lo

Innst. S. nr. 58. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Dokument nr. 8:104 ( )

Laks. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 17

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag

RAPPORT M Handlingsplan. mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris for perioden

Notat. Utredning av ny påvisning av Gyrodactylus salaris i Ranaelva Utarbeidet for Mattilsynet. Levert

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag.

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Direktoratet for naturforvaltning. Samfunns- og lokaløkonomiske virkninger av fiskesperre og kjemisk behandling i Driva

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut M. Nergård /

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Gyro-overvåking i elver/bekker i Steinkjer-regionen 2007

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. St.prp. nr. 32 ( )

Eksamen NAB3001 Naturforvaltning. Programområde: Vg3 Naturbruk. Nynorsk/Bokmål

[Bildet viser lakseelva Surna i Surnadal].

Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten

Rotenonbehandling Skibotnregionen erfaringer 2015 og planer 2016

Høringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden

Forvaltning av villaks og regjeringa si politikk,

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag.

Reguleringer av laksefiske - hvor finnes informasjonen?

Smitteforebygging. Åndalsnes Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal

Tilbud på forprosjektering av sperre som hindrer fiskeoppgang i Driva, Sunndal kommune TILBUDSINNBYDELSE OG TILBUDSGRUNNLAG

Aage Wold: Lakseelva og bygda. Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag

Villaksen - vårt arvesølv

2.utkast til Driftsplan for Vefsnlaks AS

Prosent oppdrettslaks

V/ leder Astrid A Daniloff Dato Håbet juni Bjørnevatn

Rotenonbehandling Skibotnregionen 2015 og 2016

Faktarapport om rotenonbruk i norske vassdrag. 2 utgave.

Ferdigstilling av ordninga med nasjonale laksevassdrag og laksefjordar - høyring

Notat Villaksseminaret Lærdal september Gyrodactylus salaris. kveletak på laksen? og arealbruk

det er forskjell pålaks

Høringssvar regionale vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Høringsforslag: retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Anne Kristin Jøranlid Voss

Havforskermøtet november, Trondheim

Vedtak om behandling av Skibotnregionen i Troms fylke mot parasitten Gyrodactylus salaris

Laksedreperen Gyrodactylus salaris

e-kostiédsaiialyse av prosjektet

Utredning Laksesenter

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Vefsna I historisk sammenheng et særdeles sentralt element i regionens sosiale, kulturelle og økonomiske liv.

Innspill til fiskeregler for laksefiske i elv og sjø i Buskerud 2012

Behandling med aluminiumsulfat (AlS) og CFT-Legumin mot Gyrodactylus salaris i Lærdalselva 2009

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks?

Det er flere grunner til at NGSL er imot en konsesjonsordning og vi har derfor delt opp redegjørelsen nedenfor i tre deler:

Innspill til Regjeringens Stortingsproposisjon om vern av villaksen Fra WWF, Norges Jeger- og Fiskerforbund og Norske Lakseelver.

Ferskvannsbiologen FISKERIBIOLOGISK INNSTILLING

Prosjekt Laks og Næringsutvikling i Kragerøvassdraget Ole Erik Elsrud

Tiltak mot Gyrodactylus salaris i Vefsnaregionen. Aktivitetsrapport 2010

OVERVÅKING AV LAKSEPARASITTEN. Gyrodactylus salaris I NORD-TRØNDELAG I 1991

Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder

6. Dagens situasjon for norske laksestammer. Tiltak som er satt i verk. Genbankprogrammet for vill laks i Norge

Bjørn Mejdell Larsen Elena Dunca Sten Karlsson Randi Saksgård

Regulering av laksefiske i vassdrag og sjø i Sogn og Fjordane 2011 Innspel til Direktoratet for naturforvaltning

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen høring

Vi ber Klima- og forurensningsdirektoratet prioritere søknaden.

Evaluering av bekjempelsesmetoder for Gyrodactylus salaris

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. St.prp. nr. 79 ( )

Transkript:

Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning

Politisk plattform St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder Regjeringens mål er å utrydde parasitten i infiserte vassdrag hvor dette vurderes som realistisk og i tillegg minimalisere risikoen for videre spredning. Dette skal nås gjennom systematisk arbeid i åtte avgrensede smitteregioner og tre risikoregioner".

Handlingsplan mot G. salaris (2008) Rotenon vil fortsatt være det viktigste virkemiddel for bekjempelse av G. salaris. Rotenonbehandlinger skal gjennomføres i henhold til Ekspertgruppas påpekninger og internasjonale anbefalinger. Kombinasjonsmetoden, dvs. bruk av surt aluminium (AlS) i kombinasjon med rotenon, skal videreutvikles med tanke på framtidige aksjoner. Utviklingsarbeidet skal foregå i Lærdalselvi. Bruk av langtidssperrer og korttidssperrer vil bli vurdert ved ethvert nytt utryddelsesprosjekt.

Tiltak mot G. salaris Overvåkning - gjennomsnitt 3900 laks fra 110 vassdrag årlig - gjennomsnitt 2270 laks fra 65 oppdrettsanlegg årlig Smittebegrensende tiltak - regelverk - informasjon - desinfeksjon Mattilsynet Bekjempelsestiltak - fiskesperrer - kjemisk behandling Bevaringstiltak - genbankvirksomhet - bevaringstiltak - gjenoppbygging av fiskestammene DN

Kan vi lykkes? Vefsna-regionen Vefsna Fusta Drevja Dagsvikelva Nydalselva Leirelva Ranelva Halsanelva Hestdalaelva Hundåla Fustvatnet Mjåvatnet Ømmervatnet Rotenonbehandlet og friskmeldte vassdrag (20) Rotenonbehandlet men fortsatt ikke friskmeldt (5) Infiserte elver (23) Rauma-regionen Rauma Henselva Skorga Innfjordselva Måna Driva-regionen Driva Litledalselva Usma Batnfjordselva Lærdal-regionen Lærdalselvi

Rotenonbehandling Kan vi lykkes? Laksestatistikk for Beiarelva Laks, kg Sjøørret, kg 6000 5000 Infisert 4000 3000 2000 1000 0 1975 1977 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Kan vi lykkes? Rana-regionen Bardalselva Ranafjorden Sletterelva Ranaelva Sannaelva Røssåga Bjerka

Kan vi lykkes? Vefsna-regionen

Kan vi lykkes? Gjennomføring av behandlinger: Implementering av Ekspertgruppas påpekninger og internasjonale anbefalinger: Tilstrekkelig høy konsentrasjon av rotenon Bedre kartlegging og planlegging, inkl simulert behandling Økt fokus på oppkommer/habitatbruk Behandlingstidspunkt i forhold til vanntemperatur og vannføring Dobbeltbehandlinger (to påfølgende år) Erfaring fra store systemer (Rana-regionen) Internasjonalt samarbeid har økt vår kompetanse Økt fokus på bevaringsarbeid, særlig knyttet til sjøaure.

Million kroner Kan vi lykkes? År

Rotenon dreper alt liv?

Rotenon dreper alt liv? Undersøkelsen 1. Forstudie ett år før behandling 2. Behandlingsfasen med prøvetaking før, like etter og en måned etter behandling 3. Prøvetaking ulike tidspunkt ett år etter behandling. Resultat «Både tettheter og diversitet av bunndyr var høye kort tid etter behandlingen. Ett år etter behandling ble det ikke påvist signifikante forskjeller mellom tilstanden før og etter behandling».

Rotenon dreper alt liv? «Resultata av undersøkinga viser i hovudsak små negative effektar på fleire av botndyrgruppene, som i stor grad er i strid med ei utbreidd oppfatning om at rotenon tek alt liv i vatn. Bestandane av edelkreps og elvemusling ser ut til å vere upåvirka av rotenonbruken».

Bevaringsarbeid Genbanker - dypfryst laksesæd - levende genbank Spesielle bevaringstiltak for sjøaure Andre spesielle hensynskrevende arter Gjenoppbygging I 2012 benyttes 30-35 mill kr av Gyrodactylusbudsjettet til bevaringsarbeid.

Utvikling av resistens? Ingen påvist resistensutvikling i norske vassdrag Flere årsaker til variasjoner i lakseoppgang i infiserte vassdrag Konsekvenser av resistensutvikling Hvor resistente er svenske laksestammer?

Utvikling av resistens? I den senere tid er det reist spørsmål om målrettet avl som ny strategi mot G. salaris. Avl på én egenskap resulterer som regel i endringer av andre egenskaper Kan føre til manglende tilpasninger til naturen som igjen kan føre til utryddelse av stedegne stammer Avl på resistens vil ikke utrydde parasitten, men et større antall laksunger vil overleve økt spredningen til nærliggende vassdrag. En leve-med-strategi vil bryte med de grunnleggende og politisk vedtatte forvaltningsstrategiene for anadrom laksefisk og vil ha konsekvenser langt utover Gyrodactylus-problematikken.