AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning: Kull: Emnekode og navn/namn: Eksamensform: Bachelor i sykepleie GRS10. Utsatt BSM1 Anatomi, fysiologi, genetikk, ernæring og mikrobiologi Skriftlig under tilsyn Eksamensdato: 03.03.11 Eksamenstid: Antall sider/antal sider: Tillatte hjelpemidler/ tillatte hjelpemiddel: Fagansvarlig/fagansvarleg: 5 timer 7 (inkludert denne) Ingen Elhoucine Messaoudi / Fred Ivan Kvam Merknader/merknadar Bokmål: Alle oppgavene skal besvares. Faglærer kommer ikke rundt i eksamenslokalene. Eventuelle spørsmål til oppgaveteksten formidles til faglærer via eksamensvaktene. Tallene til venstre på oppgavearket viser vektingen. Det kan til sammen oppnås 80 poeng. Nynorsk: Alle oppgåvene skal svarast på. Faglæraren kjem ikkje rundt i eksamenslokala. Eventuelle spørsmål til oppgåveteksten må formidlast til faglæraren via eksamensvaktene. Tala til venstre på oppgåvearket syner vektinga. Ein kan til saman få 80 poeng.
Eksamen i Medisinske og naturvitenskaplige emner, del 1 (bokmål) Sykepleierutdanningen, Høgskolen i Bergen 3. mars 2011 Cellebiologi og vev: 5 1a) Gjør rede for hovedtrinnene i cellens danning av proteiner (proteinsyntesen). Du skal i din redegjøring bruke og forklare begrepene: gen, proteinets tertiærstruktur, translasjon, DNA, transkripsjon, mrna, ribosom og kromosom. 1 1b) Hva betyr det å være homozygot i en arveegenskap? 2 1c) Hvilke hovedtyper vev har vi? Hjertet og sirkulasjonssystemet: 5 2a) Tenk deg at du kan følge et blodlegeme som akkurat nå befinner seg i en vene på leggen. Forklar hvilke hovedtyper blodkar blodlegemet passerer, og i hvilken rekkefølge de ulike hjertekammer og hjerteklaffer passeres, før dette blodlegemet på nytt befinner seg i en vene i det store kretsløpet. 3 2b) Forklar de tre trinnene som hemostasen (blodstansningen) kan deles inn i. Nervesystemet og øyet: 3 3a) Hvilke deler omfatter det autonome nervesystemet? Hvilken kjemisk signalsubstans (transmittorsubstans) finner vi i hver av disse? Hvilke effekter har disse to ulike delene på henholdsvis hjertets slagfrekvens, bronkiolenes diameter og tarmens motilitet? 2 3b) Figuren under er en skisse av et øye. Pilene er markert med et nummer. Skriv nummer og navn på den anatomiske strukturen inn i besvarelsen. Skissen skal ikke leveres inn. 2
3 3c) Gjør kort rede for hvordan: - lysmengden som kommer inn i øyet kan reguleres, - lysbølgene brytes og fokuseres bak i øyet, - lysfølsomheten til lysoppfattende celler i netthinnen kan reguleres. Hva er henholdsvis den blinde flekk og den gule flekk (macula lutea)? Nyre og urinveier: 2 4a) Nevn nyrenes funksjoner. 2 4b) Hvilke av følgende stoffer kan vi normalt finne i urinen? - karbamid / urinstoff / urea - leukocytter - hemoglobin - glukose - proteiner - - HCO 3 - H + - immunglobuliner - kreatinin 3 4c) Forklar hvordan nyrene kan være med på regulere blodtrykket. 4 4d) Forklar hvordan tømmingen av urinblæren reguleres. Mannlige kjønnsorganer: 3 5a) Figuren under er en skisse av mannens kjønnsorganer og omkringliggende strukturer. Sett på navn der pilene peker. Skriv inn nummer og navn på de anatomiske strukturene i besvarelsen. Skissen skal ikke leveres inn. 2 5b) Hvor produseres hormonet testosteron? Hvilke hovedfunksjoner har testosteron? 1 5c) Hvilken hovedfunksjon har blærehalskjertelen (prostata)? 3
Lungene og respirasjonssystemet: 1 6a) Forklar hva som menes med diffusjon. 4 6b) Lag en skisse av en alveole. Bruk denne som utgangspunkt for kort å redegjøre for gassutvekslingen i lungene. Fordøyelsessystemet: 2 7a) Nevn minst 5 av leverens funksjoner. 3 7b) Lag en samlet skisse av lever, galleganger, spiserør, magesekk, tolvfingertarm og bukspyttkjertel og sett på navn. Skjelett, ledd og muskulatur: 1 8a) Hva er hovedfunksjonen til synovialhinnen (leddhinnen)? 1 8b) Hva er funksjonen til den røde beinmargen? 2 8c) Hva heter følgende knokler på norsk: Femur Humerus Sacrum Sternum 4 8d) Gjør kort rede for den tverrstripede muskelens kontraksjonsmekanisme. 1 8e) Hvor ligger musculus deltoideus? Mikrobiologi 3 9a) Forklar om tre ulike måter å klassifisere bakterier på. 1 9b) Hva er den største og viktigste biologiske forskjellen mellom virus og bakterier? 2 9c) Hvilke deler omfatter smittekjeden? 1 9d) Hvilken funksjon har sporer (endosporer) for en bakterie? 6 9e) Hva er smittemåten for: - Salmonella? - Hepatitt A virus? - Hepatitt C virus? - Mycoplasma? - Campylobacter? - Mycobacterium tuberculosis? 1 9f) Hva ligger det i begrepet opportunister? 1 9g) Hva menes med patogenitet? 1 9h) Hvilken klasse immunglobulin dannes tidlig etter en infeksjon og hvilken dannes senere? 1 9i) Nevn 3 eksempler på normale tarmbakterier. 1 9j) Nevn 2 tarmpatogene virus. 2 9k) Beskriv hvordan henholdsvis Gram positive kokker og Gram negative staver ser ut i et preparat ved mikroskopi. Nevn 2 eksempler bakterier som høre til hver av gruppene. 4
Eksamen i Medisinske og naturvitskaplege emner, del 1 (nynorsk) Sjukepleieutdanninga, Høgskolen i Bergen, 3. mars 2011 Cellebiologi og vev: 5 1a) Gjer greie for hovedtrinna i cella si danning av proteiner (proteinsyntesen). Du skal i utgreiinga bruka og forklara omgrepa: gen, proteinet sin tertiærstruktur, translasjon, DNA, transkripsjon, mrna, ribosom og kromosom. 1 1b) Hva tyder det å vera homozygot i ein arveeigenskap? 2 1c) Kva hovedtypar vev har vi? Hjarte og sirkulasjonssystemet: 5 2a) Tenk deg at du kan følgje ein blodlekam som akkurat no er i ei vene i på leggen. Kva hovedtypar blodkar passerer blodlekamen, og i kva rekkefølgje vert dei ulike hjartekammera og hjarteklaffane passert, før denne blodlekamen på nytt er attende i ei vene i det store krinslaupet. 3 2b) Forklar dei tre trinna hemostasen (blodstansinga) kan delast inn i. Nervesystemet og auge: 3 3a) Kva deler omfatter det autonome nervesystemet? Kva kjemisk signalsubstans (transmittorsubstans) finn vi i kvar av desse? Kva effektar har desse to ulike delane på hjarte sin slagfrekvens, bronkiolane sin diameter og motiliteten i tarmen? 2 3b) Figuren under er ei skisse av eit auge. Pilane er markerte med eit nummer. Skriv nummer og namn på den anatomiske strukturen i oppgåvesvaret. Skissa skal ikkje leverast inn. 5
3 3c) Gjer kort greie for korleis: - lysmengden som kjem inn i auge kan regulerast, - lysbølgene vert brotne og fokusert bak i auge, - dei lysoppfattande cellene i netthinna kan regulera kjensla for lys. Kva er den blinde flekken, og kva er den gule flekken (macula lutea) Nyre og urinvegar: 2 4a) Nemn nyra sine funksjonar. 2 4b) Kva kan vi normalt finna i urinen? - karbamid / urinstoff / urea - leukocytter - hemoglobin - glukose - proteiner - - HCO 3 - H + - immunglobuliner - kreatinin 3 4c) Forklar korleis nyrene kan vera med på å regulera blodtrykket. 4 4d) Forklar korleis tømminga av urinblæra vert regulert. Mannlege kjønnsorgan: 3 5a) Figuren under er ei skisse av mannen sine kjønnsorgan og strukturane som ligg kring. Sett på namn der pilane peiker. Skriv inn nummer og namn på dei anatomiske strukturane på svararket. Skissa skal ikkje leverast inn. 2 5b) Kvar vert hormonet testosteron danna? Kva hovedfunksjonar har testosteronet? 1 5c) Kva hovedfunksjon har blærehalskjertelen (prostata)? 6
Lungene og respirasjonssystemet: 1 6a) Forklar kva ein meiner med diffusjon. 4 6b) Lag ei skisse av ein alveole. Bruk denne skissa som utgangspunkt for å kort gjere greie for gassutvekslinga i lungene. Fordøyingssystemet: 2 7a) Nemn minst 5 av levra sine funksjonar. 3 7b) Lag ei skisse der du har med lever, gallegangar, magesekk, tolvfingertarm og bukspyttkjertel og sett på namn. Skjelett, ledd og muskulatur: 1 8a) Kva er hovedfunksjonen til synovialhinna (leddhinna)? 1 8b) Kva er funksjonen til den raude beinmargen? 2 8c) Kva heiter følgjande knoklar på norsk: Femur Humerus Sacrum Sterum 4 8d) Gjer kort greie for den tverrstripa muskelen sin kontraksjonsmekanisme. 1 8e) Kvar ligg musculus deltoideus? Mikrobiologi 3 9a) Forklar om tre ulike måtar å klassifisera bakterier på. 1 9b) Kva er den største og viktigaste biologiske ulikskapen mellom virus og bakterier? 2 9c) Kva deler omfattar smittekjeda? 1 9d) Kva funksjon har sporar (endosporar) hjå ein bakterie? 6 9e) Kva er smittemåten for: - Salmonella? - Hepatitt A virus? - Hepatitt C virus? - Mycoplasma? - Campylobacter? - Mycobacterium tuberculosis? 1 9f) Kva legg ein i omgrepet opportunistar? 1 9g) Kva meiner ein med patogenitet? 1 9h) Kva klasse med immunglobulin vert danna tidlig etter en infeksjon og kva type vert danna seinare? 1 9i) Nemn 3 døme på normale tarmbakteriar. 1 9j) Nemn 2 tarmpatogene virus. 2 9k) Forklar korleis Gram positive kokkar og Gram negative stavar ser ut i eit preparat ved mikroskopi. Gi 2 døme på bakteriar som høyrer til kvar av gruppene. 7
Medisinske og naturvitenskaplige emner del 1 S10 Ny/Utsatt prøve 03.03.11 Sensorveiledning Forslag til svar på oppgavene Pensum: Fysiologi og anatomi: Wyller, V. B. (2009) Det friske og det syke mennesket: cellebiologi, anatomi, fysiologi, mikrobiologi, patofysiologi, farmakologi, klinisk medisin, 6 bind, Oslo, Akribe. (De delene som omhandler det friske mennesket er pensum) ELLER Sand, O., Sjaastad, Ø. V., Haug, E. & Bjålie, J. G. (2006) Menneskekroppen: fysiologi og anatomi, 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk Mikrobiologi: Tjade, Trygve (2008) Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer. Fagbokforlaget. 3. utgave. Ernæring: Sjøen, R. J. & Thoresen, L. (2008) Sykepleierens ernæringsbok, 3. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 3-10. Sensurering: Som vedlegg til dette skrivet finnes Nasjonal karakterskala - generelle, kvalitative beskrivelser http://student.hib.no/eksamen/karakterer.htm De kvalitative målene som er anbefalt er følgende: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene For å lette sensureringen foreslår jeg allikevel at vi også bruker kvantitative mål. Innen naturvitenskaplige felt tror jeg dette må være en riktig tilnærming. Oppgavene i denne eksamen er poengsatt og utgjør til sammen 80 poeng. Dersom vi tar utgangspunkt i en skala der 40 % av meningsinnholdet må være med for at kandidaten skal bestå, kan vi prøve følgende skala: Symbol % Gamle tallkarakterer A 100-90 1.0 1.5 B 89-78 1.6 2.1 C 77-64 2.2 2.8 D 63-52 2.9 3.4 E 51-40 3.5 4.0 F 39-0 Ikke bestått Det er mulig at dette systemet gjør det svært vanskelig å oppnå toppkarakterer på kvantitativt grunnlag. Det er da viktig å huske at poenger og prosenter er veiledende det er helhetsinntrykket som viktigst! 8
Cellebiologi og vev: 5 1a) Gjør rede for hovedtrinnene i cellens danning av proteiner (proteinsyntesen). Du skal i din redegjøring bruke og forklare begrepene: gen, proteinets tertiærstruktur, translasjon, DNA, transkripsjon, mrna, ribosom og kromosom. Detaljnivået i redegjøringen kan variere, men det bør vektlegges at det er en viss forståelse for hovedgangen i proteinsyntesen. - kromosomene: Lange kjeder av DeoksyRiboNucleinsyre (DNA) - gen: Del av kromosomet som koder for dannelsen av ett protein - transkripsjon: Overføring av den genetiske informasjonen i DNA til RNA - mrna: Kromatinet (kromosomene) i cellekjernen er hovedsakelig bygget opp av DNA som lagrer den genetiske informasjonen. I den lange DNA kjeden vil 4 ulike nitrogenbaser i serier på 3 og 3 (tripletter) kode for ulike aminosyrer. Ved proteinsyntese overføres den genetiske inforasjonen om aminosyresekvensen i ett protein til mrna = messanger Ribo Nucleic Acid, som er så lite at det kan passere kjernemebranen og derved frakte informasjonen ut til ribosomene i cytoplasma. - translasjon: mrna molekylet brukes som mal for sammenkoplingen (rekkefølgen) av aminosyrer til proteiner. - ribosom: Sammenkobling av aminosyrer til et protein foregår her. - proteiners tertiærstruktur: Aminosyresekvensen bestemmer peptidet/proteinets form. Proteinets tredimensjonale oppbygging kalles tertiærstruktur. Denne strukturen er holdt sammen av svake bindinger og blir lett ødelagt av varme og syre. Proteinet koagulerer og blir denaturert. Proteinet må ha sin tertiærstruktur for å kunne fungere. 1 1b) Hva betyr det å være homozygot i en arveegenskap? Like alleler på samme sted (locus) på de 2 homologe kromosomene (alleler er forskjellige utgaver av et gen). 2 1c) Hvilke hovedtyper vev har vi? Epitelvev Støttevev Muskelvev Nervevev Flytende vev (Blod) Hjertet og sirkulasjonssystemet: 5 2a) Tenk deg at du kan følge et blodlegeme som akkurat nå befinner seg i en vene på leggen. Forklar hvilke hovedtyper blodkar blodlegemet passerer, og i hvilken rekkefølge de ulike hjertekammer og hjerteklaffer passeres, før dette blodlegemet på nytt befinner seg i en vene i det store kretsløpet. 9
Vener - vena cava sup./inf. - høyre atrium - tricuspitalklafffen (seilklaff) - høyre ventrikkel pulmonalklaffen (poseklaff) - truncus pulmonalis arteria pulmonalis dext./sin. lungekapillærene (O2 tilføres og CO2 fjernes fra blodet) - lungevenene (4 stk) - venstre atrium - mitralklaffen (seilklaff) - venstre ventrikkel - aortaklaffen (poseklaff) - aorta (acendens - arcus - decendens / thoracalis - abdominalis) arterier - arterioler kapillærer (blodet avgir O2/næringsstoffer og tar opp CO2/avfallsstoffer) - venyler vener. 3 2b) Forklar de tre trinnene som hemostasen (blodstansningen) kan deles inn i. Nervesystemet og øyet: 1) Kontraksjon av det skadde blodkaret. 2) Trombocyttene aktiveres og kleber seg sammen (danner plateplugg) 3) Koagulasjonssystemet aktiveres. 3 3a) Hvilke deler omfatter det autonome nervesystemet? Hvilken kjemisk signalsubstans (transmittorsubstans) finner vi i hver av disse? Hvilke effekter har disse to ulike delene på henholdsvis hjertets slagfrekvens, bronkiolenes diameter og tarmens motilitet? En sympatisk og en parasympatisk del. Transmittorsubstans i den sympatiske delen: Noradrenalin Transmittorsubstans i den para-sympatiske delen: Acetylcholin SYMPATISK PARASYMPATISK STIMULERING STIMULERING Hjertets slagfrekvens Øker Reduseres Diameter på bronkiolene Øker Reduseres Tarmens motilitet Reduseres Øker 2 3b) Figuren under er en skisse av et øye. Pilene er markert med et nummer. Skriv nummer og navn på den anatomiske strukturen inn i besvarelsen. Skissen skal ikke leveres inn. 1. Sentralgropen (fovea centralis) 6. Hornhinnen (cornea) 2. Synsnerven (nervus opticus) 7. Pupillen 3. Glasslegemet 8. Fremre øyekammer 4. Ciliarlegemet 9. Regnbuehinnen (iris) 5. Linsen Det kan sikkert være flere fornuftige alternative svar under flere av punktene. Spesielt punkt 7 kan sikkert være vaskelig å tyde. 3 3c) Gjør kort rede for hvordan: - lysmengden som kommer inn i øyet kan reguleres, - lysbølgene brytes og fokuseres bak i øyet, - lysfølsomheten til lysoppfattende celler i netthinnen kan reguleres. 10
Lysmengden som kommer inn i øyet reguleres ved å endre diameteren på pupillen. I svakt lys er pupillen stor fordi radiærmuskelen kontraherer. I sterkt lys er pupillen liten fordi den sirkulære muskelen kontraherer. Akkomodasjonen skjer ved at lyset brytes av hornhinnen (mye men kan ikke reguleres) og linsen (noe mindre men kan reguleres). Lysfølsomheten til staver og tapper kan økes ved at det dannes mer synspurpur Hva er henholdsvis den blinde flekk og den gule flekk (macula lutea)? Lyset fokuseres mot den gule flekk der det er desidert flest tapper i hele retina. Den blinde flekk er stedet der synsnerven går ut fra øyet. Her er det ikke lysoppfattende celler. Nyre og urinveier: 2 4a) Nevn nyrenes funksjoner. Skille ut avfallsstoffer Langtidsregulering av syre/base balanse Regulering av kroppens vannmengde Regulering av blodets saltinnhold Produksjon av hormoner - renin (enzym): regulerer blodtrykk - erytropoietin: stimulerer til dannelse av erytrocytter - vitamin D hormon: øker opptaket av Ca 2+ fra tarm. 2 4b) Hvilke av følgende stoffer kan vi normalt finne i urinen? - karbamid / urinstoff / urea - leukocytter - hemoglobin - glukose - proteiner - - HCO 3 - H + - immunglobuliner - kreatinin Normalt kan vi finne karbamid/urinstoff/urea, kreatinin, HCO 3 + og H + i urinen. 0,5 poeng for hvert rett svar, 0,5 poeng i minus for hver feil. 3 4c) Forklar hvordan nyrene kan være med på regulere blodtrykket. Afferente arteriole ligger tett inn mot distale tubulus i det juxta glomerulære apparat. Reduksjon i blodtrykk kan registreres i afferente arteriole og renin skilles ut. Renin spalter angiotensinogen fra leveren til angiotensin I, som i lungene ved hjelp av et enzym (ACE = 11
Angiotensin Converting Enzyme) spaltes til angiotensin II. AII konstringerer arteriolene og blodtrykket øker. Videre stimuler AII til frigjøring av aldosteron fra binyrebarken. Aldosteron virker på distale tubulus og øker reabsorbsjonen av salt (Na + ). Saltet binder vann og blodtrykket øker. AII ser også ut for å øke utskillelsen av ADH fra hypothalamus. 4 4d) Forklar hvordan tømmingen av urinblæren reguleres. 1) Strekkfølsomme sanseceller i blæreveggen sender sensoriske impulser til ryggmargens sakraldel. 2) Reflektorisk sendes parasympatiske signaler tilbake, flere og flere signaler etter som blæren fylles. Samtidig sendes informasjon til hjernen. 3) Når blæren er tilstrekkelig full, kontraherer de glatte muskelcellene i blæreveggen, samtidig som lukkemuskelen åpnes. Urinen strømmer gjennom urinrøret. 4) Dersom det ikke er sosialt passende å tisse, kan aktiviteten i de parasympatiske fibrene til blæremuskulaturen viljemessig undertrykkes. Videre kan den ytre, tverrstripete lukkemuskelen trekkes kraftigere sammen. Mannlige kjønnsorganer: 3 5a) Figuren under er en skisse av mannens kjønnsorganer og omkringliggende strukturer. Sett på navn der pilene peker. Skriv inn nummer og navn på de anatomiske strukturene i besvarelsen. Skissen skal ikke leveres inn. 1. Urinblæren 7. Sædblære (vesicula seminalis) 2. Sædleder (ductus deferens) 8. Endetarmen 3. Prostata 9. Glandula bulbourethralis 4. Svamplegemer 10. Bitestkkel (epididymis) 5. Urinrøret 11. Testikkel 6. Urinleder 12. Skrotum 2 5b) Hvor produseres hormonet testosteron? I testiklene. Det er ikke et krav å ta med Leydig cellene eller at det også dannes en mindre mengde hos begge kjønn fra binyrebarken. Hvilke hovedfunksjoner har testosteron? Utvikle primære kjønnskarakterer (kjønnsorganenes utseende). Stimulere maskulin adferd. Utvikle sekundære kjønnskarakterer (skjeggvekst, vekst av skjoldbrusken med dyp stemme som resultat osv.). Stimulere proteinsyntesen. Stimulere spermieproduksjonen. Tre av punktene holder til fullt hus. 12
1 5c) Hvilken hovedfunksjon har blærehalskjertelen (prostata) Produsere et basisk sekret som er en hovedbestanddel i sæd. Lungene og respirasjonssystemet: 1 6a) Forklar hva som menes med diffusjon. I væsker eller gasser kan atomer/molekyler vandrer fra et sted med høy konsentrasjon til et sted med lav konsentrasjon. 5 6b) Lag en skisse av en alveole. Bruk denne som utgangspunkt for å forklare gassutvekslingen i lungene. Gassutvekslingen foregår vha. diffusjon. Ved ventilasjonen vil noe av luften i alveolene hele tiden bli skiftet ut slik at en konsentrasjonsgradient for de aktuelle gassene opprettholdes. For at diffusjonene skal gå hurtig kreves korte avstander, fuktige flater, stort areal og varme. Blodstrømmen må være langsom slik at det blir tid til diffusjonen. O 2 fra alveoleluft diffunderer til kapillær, CO 2 fra kapillær diffunderer til alveole. Det er ikke et krav at transporten av O 2 / CO 2 i blod diskuteres Fordøyelsessystemet: 2 7a) Nevn minst 5 av leverens funksjoner. - Regulerer blodets innhold av glucose - Deltar i fettomsetningen - Syntetiserer proteiner (albumin, fibrinogen, koagulasjonsfaktorer) - Lagrer vitaminer (A, D, E, K og B 12 ) - Bryter ned hormoner (steroider) - Fjerner giftstoffer som bilirubin, og nitrogenholdige avfallsstoffer. Fjerner medikamenter ved konjungering dvs. de blir gjort vannløselige og skilles ut via nyrene. - Bryter ned alkohol - Danner galle - Kupfferceller fjerner mikroorganismer - Bloddannende organ i fosterlivet Også andre alternative momenter kan være aktuelle. 3 7b) Lag en samlet skisse av lever, galleganger, magesekk, tolvfingertarm og bukspyttkjertel og sett på navn. Ventrikkel med fundus, corpus, antrum og pylorus. Lever med galleblære (vesica fellea), ductus hepaticus, ductus cysticus, ductus choledochus. Pancreas med cauda, corpus og caput. 13
Ha med fornuftige relasjonene mellom organene - lever (hepar), bukspyttkjertel (pancreas), tolvfingertarm (duodenum), papilla Vateri Skjelett, ledd og muskulatur: 1 8a) Hva er hovedfunksjonen til synovialhinnen (leddhinnen)? Danne leddvæske 1 8b) Hva er funksjonen til den røde beinmargen? Danner alle typer blodlegemer (med unntak av lymfocyttene) 2 8c) Hva heter følgende knokler på norsk: Femur Lårbenet Humerus Overarmsbenet Sacrum Korsbenet Sterum Brystbenet 4 8d) Gjør kort rede for den tverrstripede muskelens kontraksjonsmekanisme. 1) En nerveimpuls ledes langs en motorisk nervefiber til nerveenden som danner synapser med flere muskelfibre (motorisk enhet). 2) Acetylcholin frigjøres og bindes til receptorer i muskelcellemembranen. 3) Det utløses et aksjonspotensial som sprer seg over hele muskelfiberen. 4) Aksjonspotensialet ledes inn i T-rørsystemet. Dette fører til at Ca 2+ frigjøres fra det sarcoplasmatiske retikulum. 5) Myosinhoder bindes til aktinfilamentene. 6) Disse dreies og aktinfilamentene forskyves i forhold til myosinfilamentene. 7) ATP binder seg til myosinhodene og bindingen mellom myosinhodene og aktin brytes. 8) ATP spaltes og den frigjorte energien overføres til myosinhodene som rettes opp igjen. 9) Trinnene fra 5 til 8 gjentas så lenge Ca 2+ konsentrasjonen i sarkoplasma er høy. 10) Ionepumper i det sarkoplasmatiske retikulum pumper Ca 2+ tilbake fra sarkoplasma og inn i det sarkoplasmatiske retikulum. 11) Muskelfiberen slapper av. 1 8e) Hvor ligger musculus deltoideus? Som en kappe over skulderleddet og øvre del av humerus Mikrobiologi 3 9a) Forklar om tre ulike måter å klassifisere bakterier på. 1) Celleveggen gir bakterien en bestemt form. Runde kalles kokker, avlange for 14
staver, eller de kan være spiralformede. 2) Ulikheter i celleveggene gjør at bakteriene kan skilles etter fargbarhet. Ved Grams fargemetode skilles det mellom Gram positive bakterier (som holder på fargen og blir blå) og Gram negative som ikke holder på fargen og blir røde (rosa). Ziehl-Neelsens fargemetode brukes for å påvise styrefaste stavbakterier. Eksempelvis tuberkelbakterier. 3) Bakteriene kan deles i fire kategorier etter sin evne til å vokse i luft (21 % oksygen). Aerobe bakterier må ha oksygen for å vokse, fakultative bakterier kan leve både med og uten oksygen, anaerobe bakterier vokser ikke i luft, mikroaerofile bakterier krever oksygen for å vokse, men i konsentrasjoner som er lavere enn i luft. 1 9b) Hva er den største og viktigste biologiske forskjellen mellom virus og bakterier? Virus er ikke frittlevende organismer, men trenger å være inne i en celle/ er helt avhengig av celler for å formere seg (bør ha med at er avhengig av celler) 2 9c) Hvilke deler omfatter smittekjeden? Smittestoff Smittekilde Utgangsport Smittevei Inngangsport Mottakelig individ 1 9d) Hvilken funksjon har sporer (endosporer) for en bakterie? Bakteriene kan overleve i ugunstige miljøer. Spesielt der det er mangel på vann. 6 9e) Hva er smittemåten for: - Salmonella? Fekalt oralt - Hepatitt A virus? Fekalt - oralt - Hepatitt C virus? Blodsmitte, sprøytemisbruk vanligst, seksuell smitte kan forekomme er uvanlig - Mycoplasma? Luftbåret smitte - Campylobacter? Fekal oral - Mycobacterium tuberculosis? Aerosol (luftsmitte) 1 9f) Hva ligger det i begrepet opportunister? Infeksjon med en bakterie som ikke gir sykdom hos friske, men kun hos immunsvekkede 1 9g) Hva menes med patogenitet? Evne til å framkalle sykdom. 1 9h) Hvilken klasse immunglobulin dannes tidlig etter en infeksjon og hvilken dannes senere? 15
IgM dannes tidlig og IgG senere. 1 9i) Nevn 3 eksempler på normale tarmbakterier. E. coli, Klebsiella, Proteus (normale tarmbakterier) 1 9j) Nevn 2 tarmpatogene virus. Rotavirus, Norwalk, Adeno-, Calici 2 9k) Beskriv hvordan henholdsvis Gram positive kokker og Gram negative staver ser ut i et preparat ved mikroskopi. Nevn 2 eksempler bakterier som høre til hver av gruppene. Gram positive kokker er runde og har en blålig farge. Eksepelvis stafylokokker, streptokokker Gram negative staver er avlange og har rødlige farge. Eksempelvis E. coli, proteus 16