Nordmarka på langs Tekst og foto: Sølve H. Paulsen og Joel Gillberg Halv seks, fredag ettermiddag, møtes vi under tavla på Oslo S. Fire staute mannfolk med hver vår sekk pakket med mat, sovepose og varme klær. Vi er klare for en helg med skigåing, frosne tær, kalde netter og mye hygge rundt bålet. Vi skal gå på ski fra Grua til Sognsvann. Underveis skal vi overnatte to netter under åpen himmel. Toget kjører sakte ut fra perrong 16 kl. 17.47. Togturen til Grua tar ca. 1 ½ time og stemningen på toget er god. Praten går lett og vi mimrer tilbake til foregående turer vi har vært på og gleden ved å være ute i naturen. Vi er litt usikre på akkurat hvor vi skal gå av, og når vi ser skiltet med «Grua» på perrongen er det akkurat så vi klarer å komme oss av toget før det kjører videre mot Gjøvik. Etter en kjapp preparering av ski og justering av utstyr spenner vi på oss skiene og gir oss i vei innover marka. Vi tenner hodelyktene og det vakre, snødekte skoglandskapet åpenbarer seg. Over oss er det skyfritt og stjerneklart. Herlig. Bikkjekaldt Etter ca. fire kilometer har vi kommet langt nok ut i skogen. Vi finner kjapt en egnet leirplass der vi bestemmer oss for å slå oss ned for natta. Klokka begynner å nærme seg ni og vi går kjapt i gang med å samle inn ved til bålet. Det er kaldt, men kaldere skal det bli. Veden er gjenstridig og våt, og vi sliter med å få ordentlig fyr på bålet. Henrik har lang erfaring fra speideren så vi setter vår lit til hans bålkunnskaper. Så smått begynner det å brenne og vi kan slå oss til ro rundt et bål som varmer. Temperaturen synker, men vi koser oss. Savner ikke sofaen hjemme i stua. Fire gutter rundt et bål langt inne i Nordmarka en fredagskveld. Kan det bli bedre? Bålet må hele tiden jobbes med og krever vår oppmerksomhet. Ro i kroppen. Hva skal man med tv? Litt etter tolv innser vi at det er på tide å krype inn i soveposene våre. Det har blitt kaldt, men yr.no har varslet at det skal bli ca. ti minusgrader denne natten, så vi er ikke bekymret. Joel er oppe en liten tur utpå morgenkvisten og ser på vårt medbrakte termometer at temperaturen er minus 25 grader! Ikke rart vi fryser. Vi har snørt igjen soveposene våre til det ikke går lenger. I valget mellom klaustrofobi og kulde er prioriteringen beinhard, og valget enkelt. Det er helt på grensa. Soveposen til Joel har en komforttemperatur på minus 9 grader. Ved minus 27 grader er det stor fare for skader (ekstremtemperaturgrensa). Det er kaldt, men det det går bra. Tærne fryser fort til ubevegelige klumper idet vi stikker føttene oppi skistøvlene. En herlig dag Heldigvis varmer sola litt der den stiger opp over tretoppene. Vi varmer vann, spiser, og drar fort videre. Nå gjelder det å få varmen i kroppen igjen. Etter litt over en halvtime begynner tærne å kjennes normale ut igjen, og vi stopper for å drikke litt mens vi nyter utsikten over et islagt vann.
En fin dag. Snøen knitrer under skiene våre og temperaturen fortsetter å stige. En og annen bakke tester våre ploge- og balanseegenskaper. Et par av oss må ta en liten tur ut i dypsnøen det er ikke så lett å styre med en tjue kilo tung sekk på ryggen. Vi går rundt to mil før vi begynner å nærme oss Kikut. På tide å finne en ny leirplass for kvelden og natta. Stavbrekk Vi finner en liten åpning i skogen og sniker oss fram mellom trærne. Snøen er veldig dyp og Per Richard er så uheldig å brekke den ene staven idet han skal prøve å forsere et nedsnødd bekkeløp. Vi teiper den i morgen. Nå er det viktig å få på oss tørre klær og noe varmt å spise. Av med sekkene. På med ekstra ullundertøy, tørre sokker og fotposer. Joel går i gang med å grave ut bålplass, mens Sølve, Henrik og Per Richard samler ved. Tunge jobber i den dype snøen, og vi merker alle at skigåingen har tatt på. Bålet brenner bedre i kveld og vi blir sittende lenge og snakke etter at mat, sjokolade og kaffe er fortært. Joel har med lapplandsk multelikør på en liten lommelerke som han deler villig ut. Kvelden er mildere enn den foregående, bare minus sju. Når vi innimellom likevel kjenner at kulda kommer krypende går vi for å samle mer ved. Når vi legger oss viser stjernehimmelen sitt fantastiske skue over tretoppene vi så vidt kan skimte gjennom soveposeåpningen. Vi kan tydelig se Melkeveien som går på tvers over himmelen. Kikut Sognsvann i strålende solskinn Det blir ikke kaldere enn ti minusgrader denne natten og vi har sovet mye bedre alle mann. Turen til Kikut går kjapt, og her blir vi møtt av en hel horde med folk på søndagstur i det strålende været. Kontrastene er enorme. Fredag kveld og hele lørdag har vi nesten hatt hele skogen for oss selv og kun møtt på en enslig skiløper litt nå og da. Fra Kikut er det kø hele veien ned til Sognsvann. Alt har sin sjarm og det er fantastisk å se at så mange tar turen ut i marka en søndags formiddag. Vi har fått teipet staven til Per Richard, men den ryker igjen et par kilometer etter Kikut. I litt over en mil staker han gjennom Nordmarka med kun en stav. Det er bra han er godt trent. Den siste sjokoladebiten spises ved Ullevålsseter, men herfra er det nesten bare nedover. Nå frister det med dusj og sofa. Slitne, men fornøyde når vi Sognsvann litt over kl. tre. I t-banen på vei ned til byen begynner vi så smått å snakke om hvor neste tur skal gå. *
Per Richard (til venstre), Henrik og Sølve nyter det fine været under en pause. Varmen begynner å komme tilbake til tærne og tilværelsen er fin. Det vakre vinterlandskapet følger oss under hele turen fra Grua til Sognsvann.
Per Richard har brekt staven, men er likevel ved godt mot. Henrik følger på like bak. Kikut er nettopp passert, vi begynner å øyne målet for turen. Det var mye kos rundt bålet, men akkurat her har Sølve (til venstre), Henrik og Per Richard det mer enn nok med å holde varmen. Temperaturen rundt oss er i ferd med å krype ned mot minus 25 grader.
Henrik (til venstre) og Sølve gjør seg klare til å krype ned i soveposene sine. Det å sove under åpen himmel vinterstid er en fantastisk opplevelse der man kan ligge og titte på stjernehimmelen mens luften rundt oss er krystallklar og skarp.