Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn NO 6507/2-5 S Ørn AU-TPD DW ED-00315 Side 1 av 40 Gradering: Open Status: Final www.equinor.com
Innhold 1 Sammendrag... 5 2 Ramme for aktiviteten... 6 3 Beliggenhet, lisensforhold og målsetting... 6 3.1 Beliggenhet og lisensforhold... 6 3.2 Målsetting for boreaktiviteten... 7 4 Korallforekomster, erfaringer fra andre operasjoner, risiko og risikoreduserende tiltak... 8 4.1 Generelt om planlegging av boreoperasjoner i områder med kaldtvannskoraller... 8 4.2 Erfaring fra tidligere boreoperasjoner... 9 4.3 Korallforekomster i området nær letebrønnen Ørn... 10 4.4 Risikoreduserende tiltak med hensyn på korallforekomster... 17 4.4.1 Partikulære utslipp... 17 4.4.2 Planlagt boring og tiltak for letebrønn Ørn... 17 4.4.3 Ankeroperasjoner... 22 4.1 Konklusjon... 22 5 Boring og brønndesign... 23 6 Omsøkt forbruk og utslipp av kjemikalier med forklaring på bruk... 25 6.1 Valg og evaluering av kjemikalier... 25 6.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp... 25 6.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier... 26 6.3.1 Omsøkt forbruk og utslipp av gule, grønne og røde kjemikalier fordelt på bruksområder for Ørn... 27 6.3.2 Planlagt brukte kjemikalier for brønnen... 27 6.3.3 Omsøkt forbruk av svarte kjemikalier - Kjemikalier i lukkede systemer... 29 6.4 Valg av borevæskesystemer og begrunnelse for bruk for letebrønn Ørn... 30 6.5 Sementkjemikalier for letebrønn Ørn... 30 6.6 Beredskapskjemikalier for letebrønn Ørn... 31 6.7 Riggkjemikalier, tørrbulk og oljeholdig vann for West Phoenix... 31 6.7.1 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner... 31 6.7.2 Drenasje- og oljeholdig vann... 32 6.8 Utslipp av borekaks... 32 7 Planlagte utslipp til luft... 32 7.1 Utslipp ved kraftgenerering ved boring av letebrønn Ørn... 32 8 Avfallshåndtering... 33 8.1 Håndtering av borekaks... 33 Security Classification: Open - Status: Final Page 3 of 40
8.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall... 33 9 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp på West Phoenix... 33 10 Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning for letebrønn Ørn... 34 11 Referanser... 36 Vedlegg A... 37 Vedlegg B... 39 Security Classification: Open - Status: Final Page 4 of 40
1 Sammendrag Brønnen er lokalisert på Dønna terrassen, ca 20 km nordvest for Skarv feltet, og 227 km fra Brønnøysund. Vanndypet på brønnlokasjon er 332 m MSL. Equinor har gjennomført en akustisk og visuell undersøkelse av havbunnen rundt spudlokasjon for letebrønn Ørn [1]. De akustiske undersøkelsene er gjennomført med ROV påmontert et multistråle ekkolodd (MBES). Tolkning har gitt indikasjoner på tette forekomster av korallstruktuerer spesielt lokalisert langs en rygg i nordlig retning. Visuelle undersøkelsene viser forekomster av kvalitet fra excellent til god kondisjon samlet for korallrev av Lophelia pertusa og korallskog av Paragorgia Arborea, kassifisert ut fra NOROGs retningslinjer for klassifisering (Tabell 4.1). Akustisk kartlagte mulige korallstrukturer klassifiseres automatisk som excellent inntil visuell undersøkelse foreligger. Opprinnelig spudlokasjon var plassert midt i en korallstruktur og spud lokasjon er derfor flyttet ca. 352 meter i sørlig retning. Figur 4.2 viser ny spud lokasjon merket som alternativ 2. Nærmeste korallstruktur ligger 165 meter i vestlig til nordvestlig retning fra denne. Equinor vurderer risiko for skade på koraller som følge av utslipp av partikulært materiale etter flytting av spud lokasjon som akseptabel. Korttidseksponering av nærmeste korallforekomster, vil ifølge gjennomført spredningssimulering, være på nivå med laboratorieforsøk som gjennomføres. Det vil være svært nyttig å kunne sammenligne faktisk spredning av partikler og helsetilstanden til korallene rundt Ørn spud lokasjon, med laboratorieforsøkene som gjennomføres på NorceLab i januar/februar 2019. Dette vil gi oss verdifull informasjon med tanke på hvor nær koraller vanlig topphullsboring kan gjennomføres på Haltenbanken, uten å påføres skadelige langtidseffekter. Equinor vil gjennomføre etterkantundersøkelser som dokumenterer effekten av partikkelutslippene fra boreoperasjonen. Denne informasjonen vil benyttes inn i forskningsarbeidet på koraller som nå pågår. Brønn NO 6507/2-5 S Ørn er planlagt boret med sjøvann og høyviskøse piller i topphullseksjonene og oljebasert borevæske i de påfølgende seksjonene. Miljørisikoanalysen for boring av letebrønn 6507/2-5S Ørn er gjennomført som en referansebasert analyse med utgangspunkt i analysen som ble gjennomført for letebrønn 6507/3-12 Mim fra 2016. For Ørn varierer ratene mellom 2100 og 2700 Sm 3 /d. Vektet rate er 2500 Sm 3 /d for overflateutslipp og 2500 Sm 3 /d for sjøbunnutslipp. Vektet utblåsningsratene 2500 Sm 3 /d for overflate er benyttet til dimensjonering av beredskap mot akutt forurensning. Det er gjennomført en oljedriftsimulering av utslipp av Alve Kondensat fra 6507/2-5S Ørns posisjon, med vektet rate og varighet [4]. Resultatene fra denne simuleringen er brukt til å dimensjonere beredskapsbehovet i barriere 3 5. Influensområdene fra oljedriftsimuleringen er sammenlignbare med områdene fra Mim-simuleringene. Strandete mengder er betydelig lavere for Ørn enn for Mim. Miljørisikoen forbundet med letebrønnen Mim varierer noe gjennom året. Høyeste utslag for miljørisikoen for letebrønn Mim var beregnet til å være 48 % av akseptkriteriet for alvorlig miljørisiko for lunde om sommeren. Antatt boreperiode for Ørn er Q2 til Q3. Disse resultatene vurderes som gyldige og konservative for Ørn. Det er satt krav til 2 NOFO-systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 5 timer for første system og fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 24 timer. For barriere 3 og 4 stilles det krav til en kapasitet tilsvarende 1 kystsystem og 1 fjordsystem med responstid på 12 døgn. For barriere 5 settes det krav til kapasitet tilsvarende 3 strandrenselag med responstid på 12 døgn, som er korteste drivtid til land. Security Classification: Open - Status: Final Page 5 of 40
2 Ramme for aktiviteten Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i 11 i rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier forskriftet at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig. Equinor planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette. 3 Beliggenhet, lisensforhold og målsetting 3.1 Beliggenhet og lisensforhold Letebrønn NO 6507/2-5 S Ørn er planlagt i posisjon 65 50 44.19 N og 07 22 43.71 E (ED50, UTM 32N). Brønnen er lokalisert på Dønna terrassen, ca 20 km nordvest for Skarv feltet, og 227 km fra Brønnøysund. Et områdekart med avstander til land for den planlagte brønnen er vist i Figur 3.1. Vanndypet på brønnlokasjon er 332 m MSL. Brønnlokasjonen befinner seg i lisens PL942. Tabell 3.1 nedenfor viser rettighetshavere og lisensandel for lisensen. Figur 3.1 Beliggenhet i forhold til norskekysten og nærliggende felt Security Classification: Open - Status: Final Page 6 of 40
Tabell 3.1 Rettighetshavere og lisensandel for PL942 Selskap Prosentandel Equinor ASA (operatør) 40 % Wellesley Petroleum 30% AkerBP ASA 30% 3.2 Målsetting for boreaktiviteten Primært formål med letebrønn NO 6507/2-5 S er å påvise hydrokarboner i Fangst Gruppen i Ørn-prospektet, samt samle inn data for reservoar og vann egenskaper i Lysing Formasjonen for regional forståelse. Security Classification: Open - Status: Final Page 7 of 40
4 Korallforekomster, erfaringer fra andre operasjoner, risiko og risikoreduserende tiltak De norske kaldtvannskorallrevene dannes av Lophelia pertusa, en steinkorall (Scleractinia) i familien Caryophyllidae. Lophelia forekommer i de fleste hav, unntatt de aller kaldeste, i dybdeområdet 40-3000 m dyp. Utenfor Trøndelagskysten danner korallen sammenhengende rev eller banker opp til 35 m høye og 1 km lange. Revkompleksene kan imidlertid bli mye lengre, eks revet på Sularyggen som er ca. 14 km langt. Midtnorsk sokkel har de største kompleksene og høyeste tetthetene av kjente Lopheliarev. De fleste ligger på dyp mellom 200 og 350 m. Revene er store biologiske konstruksjoner med en kompleks romlig struktur som gjør dem til et egnet leveområde for mange fastsittende og frittlevende organismer. De store variasjonene i mikrohabitat gjør revene til et økosystem med veldig høyt artsmangfold. Paragorgia arborea (Sjøtre), Paramuricea placomus (Sjøbusk) og Primnoa spp. er hornkoraller som kan danne såkalte korallskoger. Sammen med Lophelia danner de ofte komplekse habitater for mange andre arter. Korallskog er avhengig av hardt substrat for å kunne etablere seg, og ofte benytter de seg av dødt Lopheliarev. Korallskog er iøynefallende objekter på havbunnen, ofte i kraftig gul, oransje eller rød farge. De eldste koloniene man kan finne i Norge er sannsynligvis mellom 100 og 200 år gamle. 4.1 Generelt om planlegging av boreoperasjoner i områder med kaldtvannskoraller Planlegging av boreoperasjoner gjennomføres iht. NOROG-retningslinjer og Equinors eget beste-praksis-notat. Equinors beste praksis er fundamentert på NOROG-retningslinjer og videreutviklet basert på løpende erfaringer og publiserte vitenskapelige studier. Alle Equinors boreoperasjoner på Haltenbanken og i Norskehavet vurderes for mulig tilstedeværelse av koraller og planlegges iht. nevnte dokumenter. Risiko for skade på enkeltkoraller blir vurdert. Selv om risiko for skade på enkeltkoraller ikke medfører risiko for skade på forekomsten og det biologiske mangfold i området, er målet å minimere risiko der kostnadene ikke er urimelig høye (ALARP). En slik tilnærming er iht. Naturmangfoldloven. Equinor har gjennom det siste tiåret planlagt og gjennomført en rekke boreoperasjoner i områder med kaldtvannskoraller uten at korallforekomstene er blitt påført vesentlig skade. Iht. aktivitetsforskriftens 53 skal det gjennomføres grunnlagsundersøkelse før produksjonsboring og før leteboring i miljøfølsomme områder. I korallområder kartlegges influensområdet vanligvis ved hjelp av akustiske metoder: ROV- eller AUV-montert Multi Beam Echo Sounder (MBES). Et korallkart med 0,5 x 0,5 m grid utarbeides som grunnlag for videre planlegging. Dekningsområdet for kartleggingen har på generell basis en radius i størrelsesorden 2,8-3,3 km for en oppankret borerigg. Potensielle korallstrukturer (identifisert akustisk) innenfor 500m-sonen rundt brønnen og et eventuelt alternativt utslippspunkt dokumenteres visuelt (video og stillbilder). Klassifisering utføres for alle korallstrukturer som er visuelt dokumentert. Figur 4.1 viser kriterier og eksempler på verdivurdering av koraller. Kriteriene er etablert industripraksis på norsk sokkel og gitt i NOROG-veilederen. Security Classification: Open - Status: Final Page 8 of 40
Figur 4.1: Klassifiseringskriterier for kaldtvannskoraller gitt i NOROG-retningslinjer. Akustisk identifisert mulige korallstrukturer håndteres som korallforekomster i «excellent» kondisjon inntil tilstanden er visuelt vurdert. 4.2 Erfaring fra tidligere boreoperasjoner Equinor har i løpet av det siste tiåret gjennomført en rekke detaljerte korallkartlegginger i forbindelse med feltutbygginger, letebrønner og brønnoperasjoner på Haltenbanken og i Norskehavet. I dette innsamlede kartleggingsmaterialet er det mulig å se en del trender: Korallforekomstene er betydelige og ikke sjeldne Lophelia-rev varierer i tetthet, utbredelse og kondisjon avhengig av lokalitet o I vest, nær sokkelkanten er det høy tetthet av Lophelia av god kondisjon o Lenger inne på sokkelen er det større andel dødt Lophelia-rev o Korallskog er assosiert til revene Korallskog (spesielt Paragorgia og Primnoa) finner man på hele sokkelen der det er hardt substrat o Enkeltkolonier på rullestein, menneskeskapte strukturer og på dødt Lophelia-rev Generell erfaring fra boreoperasjoner som har vært planlagt, gjennomført og overvåket de siste årene er at en ved planlegging iht. beste praksis, ikke utsetter korallforekomstene for uakseptabel risiko. Security Classification: Open - Status: Final Page 9 of 40
Synlig sedimentasjon på aktuelle dyp har generelt en begrenset utbredelse, i noen tilfeller ut til ca 150 m fra utslippspunktet. Finere partikler suspendert i vannmassene kan spres langt fra utslippspunktet og eksponere koraller i korte episoder der peak-konsentrasjoner kan overskride terskelverdier som baseres på langtids eksponeringsstudier i lab. Slike korte eksponeringsepisoder 0,5-2 timer) med peak-konsentrasjoner kan forekomme ut til ca. 600-700m fra utslippsstedet. Terskelverdiene vi benytter er basert på studier der koraller har vært langtidseksponert over uker og representerer i liten grad faktisk eksponering ved en boreoperasjon. Det anses derfor som akseptabelt at enkeltkoraller utsettes for peakkonsentrasjoner betydelig over terskelverdi for påviste effekter i labstudier. Overvåkingen relatert til mulige effekter av utslipp fra boring har ikke påvist skade på eksponerte koraller. Korallrevene på Morvin ble visuelt overvåket ett år etter boring av fire produksjonsbrønner, og følges nå opp hvert tredje år som del av den regionale miljøovervåkingen. Det foreligger ingen indikasjoner på langsiktige effekter. Siden 2010 er det publisert resultater fra flere eksponeringsstudier både på partikkelsedimentasjon og eksponering for partikler i suspensjon. Studiene gjelder hovedsakelig Lophelia Pertusa. Equinor initierte i 2005 prosjektet Coral Risk Assessment, Monitoring and Modelling (CORAMM) for å framskaffe kunnskap om potensielle effekter ved utslipp av borekaks og partikler i vannbasert borevæske på Lophelia Pertusa. Etter avslutningen av CORAMM-prosjektet er det gjennom ulike NRF-støttede forskningsprosjekter (f.eks. DIACORA) og prosjekter støttet av Equinor, hvor effekter av kort og langtidseksponering for suspenderte borepartikler (kaks og baritt) på voksen Lophelia har blitt studert (Baussant et al., 2018). Resultatene fra alle disse prosjektene og erfaringen fra Morvin støtter opp om at Lophelia Pertusa er robust mot partikkeleksponering. I forbindelse med boring av Åsgasrd G ble det boret fire brønner fra en bunnramme 185 meter fra nærmeste korallforekomst. Denne boringen var i tillegg i den dominerende strømretningen i forhold til korallforekomst. Det ble ikke påvist skadelige langtidseffekter på disse korallene og undersøkelser med ROV etter ferdig boring viser korallrev i god kondisjon.. Equinor initierte i 2018 et forskningsprosjekt Coral-IDRET i samarbeid med Norce,Ecotone og Bielefeld University. I dette laboratorieforsøket studeres effekter på voksne Lophelia eksponert under realistiske (faktiske) forhold med hensyn på varighet og konsentrasjoner av suspenderte partikler av vannbaserte borepartikler (baritt og bentonitt) og borekaks. Parallelt med måling av ulike helse-parametere (f.eks. polypp aktivitet, vekst og skader på koralloverflate) tas bilder med stillbildekamera og hyperspektralt kamera for å se på eventuelle sammenhenger mellom målte effekter og responser identifisert via bilder. Forsøkene er planlagt avsluttet i 2019. 4.3 Korallforekomster i området nær letebrønnen Ørn Equinor har gjennomført en akustisk og visuell undersøkelse av havbunnen rundt spudlokasjon for letebrønn Ørn [1]. De akustiske undersøkelsene er gjennomført med ROV påmontert et multistråle ekkolodd (MBES). Oppløsning i de akustiske dataene er 0,5 x 0,5 m. Tolkning har gitt indikasjoner på tette forekomster av korallstruktuerer spesielt lokalisert langs en rygg i nordlig retning. Visuelle undersøkelsene viser forekomster av kvalitet fra excellent til god kondisjon samlet for korallrev av Lophelia pertusa og korallskog av Paragorgia Arborea, kassifisert ut fra NOROGs retningslinjer for Security Classification: Open - Status: Final Page 10 of 40
klassifisering (Tabell 4.1). Akustisk kartlagte mulige korallstrukturer klassifiseres automatisk som excellent inntil visuell undersøkelse foreligger. Opprinnelig spudlokasjon var plassert midt i en korallstruktur og spud lokasjon er derfor flyttet ca. 352 meter i sørlig retning. Figur 4.2 viser ny spud lokasjon merket som alternativ 2. Nærmeste korallstruktur ligger 165 meter i vestlig til nordvestlig retning fra denne. Flyttingen av topphullet gir en noe mer kompleks brønnbane og boreoperasjon, sammenlignet med en opprinnelig planlagt helt vertikal brønn. Visuelle undersøkelsene er gjennomført med ROV påmontert video og stillbildekamera. Security Classification: Open - Status: Final Page 11 of 40
Tabell 4.1 Visuelt observerte korall lokasjon mål og status etter NOROGs retningslinjer for klassifisering Lophelia Condition Coral Garden Date Site ID As-Found Easting (m) As-Found Northing (m) Approximate Area of Living Lophelia (m 2 ) Approximate Coverage (% of living Corals) Approximate Number of Specimens per 25m 2 Combined Classification 19.11.2018 ST18908_001 425874 7303643 None None 10-15 GOOD 18.11.2018 ST18908_002 426335 7303778 15-50m 2 20-40% >15 EXCELLENT 19.11.2018 ST18908_003 425829 7303913 15-100m 2 20-40% 10-15 GOOD 19.11.2018 ST18908_004 426232 7304051 <15m 2 0-20% 10-15 GOOD 19.11.2018 ST18908_005 426345 7304100 <15m 2 0-20% 10-15 GOOD 19.11.2018 ST18908_006 426296 7304218 None None 10-15 GOOD 19.11.2018 ST18908_007 426229 7304245 15-50m 2 40-60% 10-15 GOOD 19.11.2018 ST18908_008 425897 7304182 <15m 2 0-20% 10-15 GOOD 19.11.2018 ST18908_009 425544 7304877 50-100m 2 40-60% 10-15 GOOD 19.11.2018 ST18908_010 425468 7304982 15-50m 2 40-60% <5 GOOD 19.11.2018 ST18908_011 425780 7305246 >100m 2 >60% >15 EXCELLENT 19.11.2018 ST18908_012 425728 7305889 >100m 2 >60% >15 EXCELLENT 19.11.2018 ST18908_013 425539 7306158 >100m 2 >60% >15 EXCELLENT 19.11.2018 ST18908_014 425629 7306660 50-100m 2 40-60% 10-15 GOOD 19.11.2018 ST18908_015 426110 7304448 >100m 2 >60% >15 EXCELLENT 19.11.2018 ST18908_016 425878 7304661 50-100m 2 40-60% >15 EXCELLENT Potensielle korallforekomster er vist med rosa farge i figur 4.2. Stillbilder er vist i Figur 4.4 av de nærmeste inspiserte korallforekomstene rundt borelokasjon. Security Classification: Open - Status: Final Page 12 of 40
Figur 4.2: Korallkart for området rundt spudlokasjon til Ørn letebrønn. Kartene viser både potensielle forekomster av korallrev og korallskog, samt visuelt undersøkte forekomster. Bildene viser også flytting av spud lokasjon ca 352 meter til alternativ 2 i sørlig retning. Security Classification: Open - Status: Final Page 13 of 40
Figur 4.3 Utsnitt av kart rundt spudlokasjon for letebrønn Ørn. Korall nummer 3 er den nærmeste og ligger 165 meter fra spud lokasjon. Inspisert korall nummer 1 vises nederst i bildet. Security Classification: Open - Status: Final Page 14 of 40
Ørn Coral Verification Survey - Image: ST18908_PIC_Orn_20181119_01 - Site ST18908-001 Ørn Coral Verification Survey - Image: ST18908_PIC_Orn_20181119_06 - Site ST18908-002 Security Classification: Open - Status: Final Page 15 of 40
Ørn Coral Verification Survey - Image: ST18908_PIC_Orn_20181119_07 - Site ST18908-003 Ørn Coral Verification Survey - Image: ST18908_PIC_Orn_20181119_10 - Site ST18908-004 Figur 4.4 Stillbilder fra visuelle undersøkelser av koraller nærmest Ørn borelokasjon. Security Classification: Open - Status: Final Page 16 of 40
4.4 Risikoreduserende tiltak med hensyn på korallforekomster Boreaktivitet i områder der dypvanns koraller forekommer, representerer en potensiell trussel for korallrev. Partikulære utslipp i nærheten av korallene kan påvirke forekomstene, enten ved sedimentering på eller begraving av korallene eller ved økte nivåer av suspenderte partikler i vannmassene. Fysisk skade på koraller pga. kollisjon med anker, kjettinger eller annet utstyr er også en potensiell trussel for korallforekomstene. 4.4.1 Partikulære utslipp Utslipp av partikler fra boreoperasjoner kommer fra utboret kaks og partikulære borevæsker. Risiko for påvirkning på koraller som følge av partikulære utslipp reduseres ved å minimere eksponering. Flere tiltak kan gjennomføres for å redusere partikkeleksponering på koraller: Flytte utslippspunkt for topphullskaks og borevæske til et mer gunstig område med hensyn på koraller. Reduksjon av utslipp fra topphullsseksjoner ved bruk av RMR med etterfølgende ilandsending av kaks Bruk av Brine for å redusere mengden partikler i sirkulasjonsvæsker som benyttes mellom boring og sementering. Ved krav om høy tetthet på væsken vil andre typer Brine enn NaCl benyttes. Disse er mer kostbare enn barite og er kun benyttet i tilfeller der simuleringer viser at bruk av Brine reduserer påvirkning i så stor grad at bruk av CTS slange kan unngås. Monitorering etter operasjoner på Morvin i 2009 og 2010 viser imidlertid at kort tids eksponering for baritt og bentonitt hverken ga akutte eller langtidseffekter. Spredningsberegninger kan benyttes for vurdering av ulike alternative borevæsker og utslippspunkt, men når utslippspunkt har en avstand på over 250 m fra nærmeste korallforekomst har beregningene liten praktisk betydning da påvirkning fra sedimentert materiale i en slik avstand har vist seg å være neglisjerbar. 4.4.2 Planlagt boring og tiltak for letebrønn Ørn Spudlokasjon for Ørn letebrønn var opprinnelig planlagt boret i lokasjon 1, men korallsurvey viste at lokasjonen lå midt i et korallrev med god kondisjon. Spudlokasjon er derfor flyttet til alternativ lokasjon 2 som vist i figur 4.2. Lokasjon 2 ligger 165 m fra nærmeste koralforekomst, Coral 3. Lokasjon 2 er ønskelig ut fra geologiske vurderinger av undergrunnen. Dette gir en boreteknisk gjennomførbar brønnbane. Siden valgt spudlokasjon ligger nærmere enn 250 m fra utslippspunkt er det gjennomført spredningsberegninger for tre ulike utslipps scenarioer. Scenario 1:topphullsboring med vanlig borevæske som inneholder baritt og bentonitt. Scenario 2:topphullsboring der baritt er byttet ut med salt brine (væske). Scenario 3:bruk av Cuttings Transport System (CTS) der alle partikler transporteres bort fra borelokasjon (Figur 4.5). Security Classification: Open - Status: Final Page 17 of 40
Figur 4.5 Viser modellert mulig alternativt utslippspunkt av partikler med bruk av CTS samt hovedstrømretning på havbunnen i planlagt boreperiode. Figur 4.6 viser forventet sedimentasjon av partikler i de tre ulike scenariene og viser lav risiko for skade på koraller som følge av sedimentering. Simuleringene viser også at nærliggende korallforekomster forventes eksponert for peak konsentrasjoner av baritt og bentonitt som ligger i samme størrelsesorden som konsentrasjonene som benyttes i pågående studier i Coral -IDRET prosjektet omtalt i kapittel 3. Spredningsmodelleringen viser at kaksen fra borehullet sedimenteres nær borehullet og at det er finpartikulær baritt og bentonitt som er i suspensjon i vannmassene lengst og transporteres lengst bort fra borehullet (Figur 4.6). For de tre scenariene som er modellert er risikoen ved sedimentasjon på nærliggende koraller ikke signifikant forskjellig mellom de tre scenariene. Security Classification: Open - Status: Final Page 18 of 40
Figur 4.6 Modellering av partikkel sedimentasjon fra scenario A, B og C modellert for letebrønn Ørn Figur 4.7 Modellering av høyeste konsentrasjon av suspenderte partikler gjennom hele boreperioden for letebrønn Ørn. Security Classification: Open - Status: Final Page 19 of 40
Figur 4.8 Snapshot av modellert konsentrasjon i perioden med boring. I denne perioden slippes det ut kaks og bentonitt. Security Classification: Open - Status: Final Page 20 of 40
Figur 4.9 Snapshot av konsentrasjon i vannmassene ved klargjøring av hull før sementering. Det er kun i denne perioden det slippes ut baritt Spredningsmodelleringen viser at eksponering av partikler i vannmassene forventes å være av kort varighet (Figur 4.7 til figur 4.9). Siden korallforekomstene i området ved boring på konvensjonell måte etter scenario1 forventes eksponert for konsentrasjoner i samme konsentrasjonsområde som korallene i Coral-IDRET prosjektet, ønsker Equinor å knytte boring på lokasjonen til dette prosjektet. Gjennom «Coral-IDRET» prosjektet er formålet å fremskaffe kunnskap om mulige effekter på Lophelia og dets toleranse ovenfor den reelle kortvarige partikkeleksponeringen som korallene faktisk utsettes for i følge med utslipp fra leteboring. Istedenfor å benytte terskelverdier basert på langtidseksponering av koraller, vil vi benytte resultatene fra «Coral- IDRET» prosjektet til å vurdere mulige effekter på koraller på Ørn lokasjon og validere laboratoriestudier med feltdata. Equinor vil dersom boring på konvensjonell måte ved utslipp av kaks, bentonitt og baritt fra spudlokajson, gjennomføre et monitoreringsprogram med formål å validere eksponeringsstudier i Coral-IDRET studiet mot feltdata og fremskaffe data for validering av modellberegninger som tar hensyn til topografi på havbunnen. Forslag til miljøovervåkingsprogram vil bli presentert for Miljødirektoartet for nærmere diskusjon og endelig godkjenning. Det planlegges derfor å sette ut en strømmåler nær borelokasjon i forkant av planlagt boring. Strømdata, sammen med reelle boredata og faktisk måling av sedimentering rundt borelokasjon, vil med kartlegging av suspendert materiale med hyperspektralt kamera, benyttes for validering av modellberegninger som tar hensyn til topografi på havbunnen. For fremtiden vil dette gi en mer nøyaktig modellering av partikkelsedimentasjon og spredning. Security Classification: Open - Status: Final Page 21 of 40
I tillegg til dette vil Equinor benytte hyperspektralt kamera montert på ROV, for å sjekke mulige effekter på korallene rundt letebrønn Ørn etter endt boreoperasjon. En slik tilnærming gir oss muligheten til å validere effektene observert i laboratorieforsøkene i «Coral-IDRET» prosjektet. Valideringen av laboratorieforsøkene vil ikke være mulig uten bruk av borevæske med normalt innhold av baritt og bentonitt. 4.4.3 Ankeroperasjoner Legging av anker og ankerlinerer kan i korallområder utgjøre en risiko for mekanisk skade på korallforekomster. Korallkart, basert på akustiske data, danner basis for ankringsanalysen. Sannsynligheten for at anker/ankerliner kommer i konflikt med korallstrukturene vil representere risikoen, dvs. avstanden fra anker/ankerliner til nærmeste korall vil representere risikoen. Avstander fra potensiell anker/ankerliner til korallstrukturer er delt inn i tre risikokategorier for å evaluere risikoen for skade på koraller: Høy risiko: <20 m fra korall strukturer Moderat risiko: 20-30 m fra korall strukturer Lav risiko: >30 m fra korall strukturer Equinor sikter etter å operere anker/ankerliner i soner som gir lav risiko, hvor avstand til nærmeste korall er minimum 30 meter. I tilfeller der anker/ankerkorridorer viser seg å være i moderat risiko vil andre tiltak settes inn, som for eksempel ROV assistert prelegging og opptak av anker/ankerliner, kortere og tyngre kjettinger, og/eller benyttelse av bøyer eller fiber. Plassering av anker/ankerkorridorer i sonen for høy risiko aksepteres ikke. Med bakgrunn i dette legger Equinor inn begrensninger i ankringsanalysen som sikrer en til enhver tid horisontal avstand på 30 m og en vertikal avstand på 15 m fra anker til verneverdige korallforekomster. Tettheten i Ørn området anses som håndterbar sett i forhold til overholdelse av de gitte kriterier. Boring av Ørn planlegges gjennomført med flyteriggen West Phoenix. West Phoenix er en DP-rigg som har mulighet til å gjennomføre operasjoner uten oppankring. Oppankring vil derfor kun benyttes hvis det i planleggingen viser seg at oppankring er nødvendig av sikkerhetsmessige årsaker. Ved eventuell oppankring vil ankerliner der det er fare for skade på koraller prelegges før riggen kommer på lokasjon. Prelegging av anker og ankerliner gir en mer eksakt leggenøyaktighet enn ved tradisjonell oppankring. Endelig ankringsanalyse gjennomført i henhold til Ptil s Innretningsforskrift 63, med henvisning til Sjøfartsdirektoratets ankringsforskrift 6-17 vil ikke være klar før nærmere operasjonsstart. 4.1 Konklusjon Equinor vurderer risiko for skade på koraller som følge av utslipp av partikulært materiale etter flytting av spud lokasjon som akseptabel. Korttidseksponering av nærmeste korallforekomster, vil ifølge gjennomført spredningssimulering, være på nivå med laboratorieforsøk som gjennomføres. Det vil være svært nyttig å kunne sammenligne faktisk spredning av partikler og helsetilstanden til korallene rundt Ørn spud lokasjon, med laboratorieforsøkene som gjennomføres på NorceLab i januar/februar 2019. Dette vil gi oss verdifull informasjon med tanke på hvor nær koraller vanlig topphullsboring kan gjennomføres på Haltenbanken, uten å påføres skadelige langtidseffekter. Equinor vil gjennomføre Security Classification: Open - Status: Final Page 22 of 40
etterkantundersøkelser som dokumenterer effekten av partikkelutslippene fra boreoperasjonen. Denne informasjonen vil benyttes inn i forskningsarbeidet på koraller som nå pågår. Ved overholdelse av avstandsbegrensninger fra kjetting til korallforekomster anses risikoen for fysisk skade på koraller som lav. Det kan likevel ikke utelukkes at enkeltkolonier med hornkoraller skades ved oppankring av boreriggen. 5 Boring og brønndesign Brønn NO 6507/2-5 S Ørn er planlagt boret med sjøvann og høyviskøse piller i topphullseksjonene og oljebasert borevæske i de påfølgende seksjonene. En oversikt over forbruk og utslipp av vannbasert borevæske og forbruk av oljebasert borevæske er gitt i Vedlegg A. Økotoksikologiske data for produkter som ikke er på PLONOR-listen er tilgjengelige i databasen NEMS Chemicals. Omsøkt mengde bore- og brønnkjemikalier er basert på brønndesign beskrevet under som bidrar til worst case forbruk og utslipp. Alle dyp er målt fra boredekksnivå (høydereferanse er betegnet RKB). RKB - MSL brukt i denne søknad er satt til 38.6 m. Vanndypet på lokasjonen er 332 m MSL. 42 - og 26 -brønnseksjonene De to øverste hullseksjonene er planlagt boret med sjøvann. For å rense hullet vil høyviskøse piller bli pumpet. Etter boring fortrenges hullet til vektet vannbasert væske. 36 lederør og 20" foringsrør blir kjørt og sementert i hele sin lengde. Borekaks og eventuell overskytende sement slippes ut på havbunnen da stigerør ikke er installert. 17 ½" x 20", 14 ¾" x 17 ½" og 12 ¼"-brønnseksjonene Oljebasert borevæske er planlagt i disse seksjonene. Borekaks returneres til overflaten, separeres over shaker og sendes til land for behandling. Overflødig borevæske vil bli sendt til land for avfallsbehandling og gjenbruk. For 17 ½" x 20" seksjonen planlegges et 17" forlengelsesrør og i 14 ¾" x 17 ½" seksjonen kjøres et 14" foringsrør. For 12 ¼" seksjonen kjøres et 9 7/8" forlengelsesrør. 17" forlengelsesrør planlegges sementert 200m over settedyp, 14 foringsrør 400m over settedyp, mens 9 7/8 forlengelsesrør planlegges med sement til 14" settedyp. 8 ½" -brønnseksjon Seksjonen er planlagt boret med oljebasert borevæske. Seksjonen vil bli boret ned til endelig dyp for brønnen. Borekaks returneres til overflaten, separeres over shaker og sendes til land for behandling. Overflødig borevæske sendes til land for gjenbruk. Datainnsamling vil bli gjennomført i henhold til eget program og brønnen vil bli plugget permanent tilbake. Brønnskisse for planlagt brønndesign er vist i Figure 5.1. Security Classification: Open - Status: Final Page 23 of 40
Figure 5.1 Brønnskisse NO 6507/2-5 S Ørn Tabell 5.1: Oversikt over brønnseksjoner, borevæske, seksjonslengder og massebalanse for borevæske og kaks Hullseksjon Dybde m (MD) Seksjonslengde Type Utslipp av borevæske til sjø Kaks generert Kakshåndtering [m 3 ] [m 3 ] [tonn] (fra-til) [m] 42 371-435 64 VBS 362 89 267 Sjø 26 435-1385 950 VBS 1625 325 975 Sjø 20 1385-1771 386 OBS 0 79 237 Land 17,5 1771-2796 1025 OBS 0 156 468 Land 12,25 2796-3855 1059 OBS 0 82 246 Land 8,5 3855-4304 449 OBS 0 16 48 Land Totalt - 3933-1987 747 2241 - Security Classification: Open - Status: Final Page 24 of 40
6 Omsøkt forbruk og utslipp av kjemikalier med forklaring på bruk 6.1 Valg og evaluering av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoffer i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i databasesystemet Nems Chemicals. Kjemikalier benyttes i henhold til aktivitetsforskriftens rammer og miljøklassifiseres basert på HOCNF-informasjon. Alle produkter vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Equinor og leverandører/kontraktører, her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På møtene gjøres det opp status for tidligere vedtatte aksjoner og det diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene i bruk og muligheten for substitusjon fremover. Equinor vil særlig prioritere substitusjonskandidater som går til utslipp. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. 6.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp Equinor har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med virksomheten på norsk sokkel slik at både myndighetskrav og interne krav blir ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med bore- og brønnoperasjoner. Borekontraktør og Equinors egne leverandører leverer miljøregnskap til Equinor. Måling og rapportering utføres i henhold til gjeldende måleprogram for den enkelte leverandør. Security Classification: Open - Status: Final Page 25 of 40
6.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse til forbruk av svarte kjemikalier og forbruk og utslipp av grønne, gule og røde kjemikalier. Mengdene er beregnet ut fra andel svart, rødt og gult stoff i hvert av handelsproduktene. Det vises til Vedlegg A for underlag for de omsøkte mengdene. De omsøkte kjemikaliene er inndelt i bore- og brønnkjemikalier, riggkjemikalier, sementkjemikalier og kjemikalier i lukket system. Kjemikaliemengdene er basert på boring og tilbakeplugging av hovedbrønn og et sidesteg. Worst case doseringsrater er lagt til grunn for estimering av kjemikalieforbruk. Hjelpekjemikaliene er beregnet ut fra erfaringstall av månedlig forbruk på West Phoenix. Utslipp til sjø i forbindelse med planlagt aktivitet består av: Bore- og brønnkjemikalier Riggkjemikalier som gjengefett, BOP væske og vaskemidler Utboret kaks Drenasjevann, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Tabell 6.1 viser totalt omsøkte forbruks- og utslippsmengder av grønne, gule og røde kjemikalier ved boring av brønnen. Tabell 6.1 Samlet omsøkte forbruks- og utslippsmengder ved boring av Ørn Kjemikalietype Omsøkt forbruk [tonn] Omsøkt utslipp til sjø [tonn] Total mengde grønt stoff 3277 2571 Total mengde gult stoff (ekskl. Y2) 551 21 Total mengde gult Y2 stoff 22 2 Total mengde rødt stoff 51 0 Total mengde svart stoff 4 0 *Størstedelen av rødt og svart kjemikalieforbruk er knyttet til kjemikalier i lukket system Security Classification: Open - Status: Final Page 26 of 40
6.3.1 Omsøkt forbruk og utslipp av gule, grønne og røde kjemikalier fordelt på bruksområder for Ørn Tabell 6.2 viser estimert forbruk og utslipp av stoff i gul, grønn og rød miljøkategori fordelt på bruksområde. Tabell 6.2 Letebrønn Ørn med estimert forbruk og utslipp av stoff i gul, grønn og rød miljøklassifisering fordelt på bruksområder Bruksområde/tillatelseskategori Forbruk stoff i grønn kategori (kg) Utslipp stoff i grønn kategori (kg) Forbruk stoff i gul kategori (kg) Utslipp stoff i gul kategori (kg) Forbruk stoff i rød kategori 104 og 100 101 102 103 104 og 100 101 102 103 (kg) Forbruk stoff i sort kategori (kg) Anslått i OBM 7500 0 515430 4909 19670 0 0 0 0 0 18241 0 Anslått i VBM 1750909 1750909 5370 0 0 0 5370 0 0 0 0 0 Anslått i sementkjemikalier 1502761 804755 18341 5146 934 0 12697 1711 371 0 0 0 Anslått i riggkjemikalier 15715 15715 1530 152 1622 0 1530 152 1622 0 0 0 Kjemikalier i lukket system 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 33095 3905 Sum kjemikalier 3276885 2571379 540672 10207 22226 0 19598 1863 1993 0 51336 3905 Omsøkte forbruksmengder av kjemikalier i lukkede systemer (kjemikalier uten utslipp til sjø) er gitt i kapittel 6.3.3. 6.3.2 Planlagt brukte kjemikalier for brønnen En stor andel av kjemikalier som går til utslipp er PLONOR-kjemikalier (Chemicals known to Pose Little Or No Risk to the environment). Dette er kjemikalier som er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske, naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Kjemikalier med grønn miljøklassifisering er valgt med grunnlag i at de regnes som de mest miljøvennlige produktene. En beskrivelse av kjemikalier samt begrunnelse for bruk av kjemikalier med svart, rød og gul og gul Y2 miljøklassifisering er gitt under. Det er for alle beregninger av forbruks og utslippsmengder benyttet en sikkerhetsfaktor på 50%. Vannbasert borevæske: Produktene i borevæsken er grønne PLONOR-kjemikalier der eneste gule produkt er Glydril MC. Dette er et enkelt glykol produkt og brukes som et formasjonsstabilliserende middel. Oljebasert borevæske: Totalt syv gule kjemikalier er planlagt benyttet. ONE-MUL NS og TRUVIS er i gul Y2 klasse og trengs for filter tap kontroll og hjelper til med å stabilisere borevæska. Det er også planlagt å benytte tre røde kjemikalier i borevæsken. Versatrol M, VG Supreme og Ecotrol RD er viktige for viskositeten og å hindre tap av borevæske under boringa. Disse produktene sikrer en stabil borevæske under høy temperatur som vi kan påtreffe under boring av letebrønn Ørn. Det vil ikke være planlagte utslipp til sjø av oljebasert borevæske. Sementkjemikalier: Det planlegges å bruke seks kjemikalier i gul kategori. B213 er eneste produkt i gul Y2-kategori og er et dispergeringsmiddel som nødvendig for å få de rette blandingsegenskapene i sementen. De resterende kjemikaliene som er planlagt brukt er grønne PLONOR-kjemikalier eller gule 100, 101 eller 104 produkter. Ingen sementkjemikalier i rød kategori er planlagt brukt. Security Classification: Open - Status: Final Page 27 of 40
Riggkjemikalier: Det planlegges kun å benytte gule og grønne riggkjemikalier. Stack Magic ECO-F v2 som brukes på BOP har en tilsetning i gul Y2 klasse. Stack Magic ECO-F v2 er nødvendig i henhold til tekniske krav til BOP på West Phoenix og er med på å sikre at den kan operere på en trygg og sikker måte. I tillegg brukes Jet-Lube HPHT Thread compound som gjengefett som også er i gul Y2 klasse og erstatter rødt gjengefett under mer krevende forhold. Security Classification: Open - Status: Final Page 28 of 40
6.3.3 Omsøkt forbruk av svarte kjemikalier - Kjemikalier i lukkede systemer Det søkes om tillatelse til bruk av svarte kjemikalier i lukket system med estimert forbruk over 3000 kg pr. år pr. installasjon. Equinor har gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/oljer i lukkede systemer som omfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) i henhold til Aktivitetsforskriften 62. Økotoksikologisk dokumentasjon for de nevnte produkter i Tabell 4.3 er registrert i databasen NEMS Chemicals. Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene: Krav til garantibetingelser. Utskifting iht. et påkrevd intervall, eksempelvis utstyrsspesifikke krav. Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta funksjon og integritet til systemer. Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov. Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer og lignende. Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres iht. plan for avfallsbehandling for den enkelte innretning og de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling. Utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil vanskelig kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på riggen i løpet av ett år. Omsøkt forbruk inkluderer estimert årlig forbruk på West Phoenix, samt en opsjon på ytterligere forbruk av kjemikalier som kan benyttes ved væskeutskifting av systemer. Det er da tatt utgangspunkt i et produkt tilsvarende Shell Tellus S 2 V46 eller lavere andel svart komponent. Det søkes om et forbruk på 37000 liter som omfatter normalt årlig forbruk samt en opsjon på å benytte ytterligere 30000 liter dersom det blir nødvendig med utskiftning av et større system. De omsøkte produktene er brukt i lukkede systemer og vil ikke medføre planlagte utslipp til sjø. Ved årsrapportering vil Equinor levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter. Tabell 4.3 viser en oversikt over kjemikalier i lukkede systemer som kan få et forbruk høyere enn 3000 kg per år per installasjon. I brannskumanlegg på West Phoenix brukes det fluorfrie brannskummet Re-Healing RF1, 1% fra Solberg Scandinavia AS. Tabell 4.3 Kjemikalier i lukkede systemer med estimert forbruk over 3000 kg/år/installasjon Handelsnavn Funksjon Miljøvurdering Estimert årlig forbruk (kg) Utslipp (kg) % andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori( kg) Svart Rød Gul Grønn Svart Rød Gul Grønn Shell Tellus S2 V 46 Hydraulikkolje Svart 7000 0 10,55 89,45 0 0 739 6261 0 0 Opsjon ved utskiftning Hydraulikkolje/væske Svart 30000 0 10,55 89,45 3166 26834 0 0 Sum 37000 3905 33095 0 0 *Det antas at en ved utskiftning bruker en hydraulikkolje som i miljøklassifisering er lik eller bedre enn Shell Tellus S2V 46 Security Classification: Open - Status: Final Page 29 of 40
6.4 Valg av borevæskesystemer og begrunnelse for bruk for letebrønn Ørn 42 - og 26 seksjonene vil bli boret før stigerør er installert og borevæsken vil gå i retur til havbunnen. Seksjonene vil bli boret med sjøvann, og viskøse væskepiller med bentonitt/polymer vil bli pumpet ved behov for å rense hullet (kun PLONOR kjemikalier). For å stabilisere reaktiv leire er planen å pumpe et vannbasert borevæskesystem med KCl før kobling av nytt borerør og før uttrekking av hullet. Etter at BOP og stigerør er installert er det planlagt å benytte et oljebasert borevæskesystem. Borekaks vil bli returnert til overflaten, separert over shaker og sendt til land for behandling. All overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk i andre prosjekter. Oljebasert borevæskesystem med retur til rigg er valgt da dette har blitt vurdert som den teknisk beste løsningen for brønnen. Det kan forventes høy temperatur og valgt oljebasert borevæske vil være stabil over tid ved temperaturer over 150 grader. Eksponeringstiden vil være relativt lang dersom funn i reservoarene da flere logger på kabel vil bli gjennomført. Det har blitt vurdert som betraktelig lavere sannsynlighet for å sette seg fast med boreog datainnsamlingsstreng med oljebasert system som dermed minsker risikoen for operasjonelle utfordringer som forlenger operasjonen. Oljebasert borevæske er vurdert som fordelaktig for å sikre god kvalitet på datainnsamlingen. 6.5 Sementkjemikalier for letebrønn Ørn Tabell A-3.3 i Vedlegg A angir forbruk og utslipp av sementkjemikalier i henhold til planlagt sementprogram for brønnen. Det er kun planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori. For brønnen er det tatt høyde for 36" lederør, 20ʺ overflaterør, 17" forlengelsesrør, 14" foringsrør og 9 7/8" forlengelsesrør, skillevæsker og tilbakeplugging. I forbindelse med sementjobber vil alt miksevann som er i sementeringsenheten bli pumpet inn i brønnen. Resterende belegg i tanker og rør går til sjø under rengjøring. Beregnet utslipp per vaskejobb er 300 liter kjemikalieforurenset vaskevann. På grunn av usikkerhet i hullvolum, beregnes en ekstra sikkerhetsmargin på sementvolum som vist under: 36 Lederør: 300 % av teoretisk ringromsvolum 20ʺ overflaterør: 150 % av teoretisk ringromsvolum 17" forlengesrør: 50 % av teoretisk ringromsvolum 14" foringsrør: 50 % av teoretisk ringromsvolum 9 7/8ʺ forlengelsesrør: 50 % av teoretisk ringromsvolum Tilbakepluggingsvolum: 50 % av teoretisk volum Tilbakeplugging av brønnen og linere vil generere oppvaskvolum og skillevæsker som vil bli sendt til land for videre behandling. En del av denne sikkerhetsmarginen vil gå med til å fylle opp hulrom i formasjonen. Den resterende mengden vil gå til utslipp. For utslipp til sjø regner man: Lederør: 50 % av teoretisk ringromsvolum Overflaterør: 25 % av teoretisk ringromsvolum i åpent hull I tillegg er det lagt inn en sikkerhetsmargin på 50% på det totale forventede forbruk og utslipp. Security Classification: Open - Status: Final Page 30 of 40
Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under sementeringsjobber. Dette utslippet estimeres til 2% av totalt sementforbruk. 6.6 Beredskapskjemikalier for letebrønn Ørn Beredskapskjemikalier vil under normale forhold ikke vil bli benyttet, men kan komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette kan for eksempel være grunn gass, fastsittende borestreng, tapt sirkulasjon i brønn, sementforurensing osv. Forbruk av disse kjemikaliene vil gå utover det som er omsøkt av planlagte kjemikalier. Ved «normal» bruk doseres produktene inn i væsken og fortynnes slik at utslipp av kjemikaliene vil være under produktenes potensielle giftighetsnivå. En oversikt over beredskapskjemikaliene er gitt i Vedlegg B, tabell B-1 6.7 Riggkjemikalier, tørrbulk og oljeholdig vann for West Phoenix Estimert forbruk og utslipp av riggkjemikalier er gitt i kapittel 6.3. Vaskekjemikalier Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr o.l. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive kjemikalier som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Ved vasking av dekk under boring med oljebasert borevæske vil vaskevann i skitne områder gå i lukket avløp og renses/sendes til land. Ut over dette vil brukt vaskemiddel slippes til sjø. Vaskemiddelet er vannbasert og komponentene forventes å biodegradere fullstendig i vannmassene. En oversikt over riggvaskemiddel per brønn er gitt i App. A tabell A-4. Gjengefett Gjengefett vil bli brukt ved sammenkobling av borestreng og foringsrør. Ved boring med vannbasert borevæske vil overskytende gjengefett bli sluppet til sjø sammen med borevæsken som vedheng på kaks. Utslippet av gjengefett er ut i fra bransjestandard estimert til 10% av forbruket ved boring med vannbasert borevæske. En oversikt over gjengefett per brønn er gitt i Vedlegg A tabell A-4. BOP-væske BOP-kontrollvæske benyttes ved trykktesting og aktivisering av ventiler og systemer på BOP (utblåsningsventil). BOP-systemet er et åpent system hvor mesteparten av forbruk går til utslipp. Produktene er vannløselige og vil umiddelbart etter utslipp distribueres fritt i vannmassene og fortynnes nedenfor NOEC (No Effect Concentration). En oversikt over BOP-væsker per brønn er gitt i Vedlegg A tabell A-4. 6.7.1 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner Ved operering av liner og pumper for intern transport på rigg, samt lasting og lossing av tørrbulk vil det fra tid til annen foregå små uunngåelige utslipp av tørrstoff gjennom ventilene. Ventilene må til tider også blåses rene når de samme linene skal brukes til ulikt tørrstoff. Disse utslippene rapporteres i dag som en del av forbruk og utslipp av borevæsker og sement. Security Classification: Open - Status: Final Page 31 of 40
6.7.2 Drenasje- og oljeholdig vann Dreneringsvann fra rene områder på riggen vil bli rutet direkte til sjø. Vann fra skitne områder vil rutes til sloptank og bli renset før utslipp vha. riggens slop renseanlegg. Vann fra såkalte skite områder inkluderer vaskevann og drenasjevann fra dekk samt vaskevann generert ifm. vasking av utstyr og tanker som har inneholdt kjemikalier brukt under operasjonen. Ved rensing via riggen slop renseanlegg vil oljeholdig vann med oljekonsentrasjon på mindre enn 30 mg/l bli sluppet til sjø fra renseanlegget. De resterende mengdene som ikke kan behandles ombord, vil bli sendt til land for behandling eller deponering ved godkjent anlegg. Dersom slop renseanlegg er ute av drift, vil alt vann fra skitne områder bli sendt til land for behandling. 6.8 Utslipp av borekaks Estimert mengde utslipp av kaks i forbindelse med boringen av 6507/2-5 Ørn er vist i tabell 5.1. 7 Planlagte utslipp til luft 7.1 Utslipp ved kraftgenerering ved boring av letebrønn Ørn Gjennomsnittlig dieselforbruk i forbindelse med kraftgenerering på West Phoenix er estimert til 75 tonn per døgn, og den planlagte operasjonen har en estimert varighet på 65 døgn. Videre planlegging av brønnen kan gi endringer i antall dager på varighet av boreprosjektet. Beregnet utslipp av klimagasser ifm. kraftgenerering og boring er gitt i tabell 7.1 og 7.2. Norsk Olje & Gass sine standardfaktorer er benyttet for å estimere utslipp av de ulike klimagassene, med unntak av NOx-utslipp hvor standardfaktor fra særavgiftsforskriften er benyttet. Tabell 7.1 Estimert utslipp til luft per døgn og totalt for den planlagte operasjonen Diesel CO 2 NO x nmvoc SO x Dieseldrevne motorer Mengde forbrukt OLF Faktor Utslipp Særavgiftsforskriften Utslipp OLF Faktor Utslipp Utslippsfaktor Utslipp Forbruk og utslipp per døgn [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] 75 3,17 238 0,053 4 0,005 0,4 0,000999 0,075 Anslått for 65 døgn 4875 3,17 15454-258 - 24-4,870 Tabell 7.2 Estimert utslipp til luft av CH4 og mnvoc for den planlagte operasjonen Kilde nmvoc [tonn/brønn] Utslippsfaktor CH4 [tonn/brønn] Estimert utslipp nmvoc [tonn] CH4 [tonn] Utslipp fra boreoperasjoner (tonn/brønn) 0,25 0,25 0,25 0,25 Security Classification: Open - Status: Final Page 32 of 40
8 Avfallshåndtering Norsk olje og gass sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet i forbindelse avfallshåndtering, og en installasjonsspesifikk avfallsplan vil bli fulgt. Konkrete sorteringsmål er styrende for avfallsarbeidet og flyterigger som opererer for Equinor er underlagt samme sorteringssystem. Alt næringsavfall og farlig avfall, blir håndtert av avfallskontraktøren SAR. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Equinor. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrømsløsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til Norsk olje og gass sine anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene. Egne avtaler er inngått for behandling av boreavfall (borekaks /borevæske, oljeholdig boreslop og tankvask) for håndtering av boreavfall. Det er også utviklet et kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. 8.1 Håndtering av borekaks Kaks generert under boring med vannbaserte borevæskesystemer er designet for å kunne slippes til sjø. All oljebasert borekaks sendes til land for avfallsbehandling 8.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall males opp på riggen før utslipp til sjø. 9 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp på West Phoenix For å redusere risiko for utilsiktede utslipp fra rigg er det satt følgende tekniske krav til riggen: Doble fysiske barrierer på alle linjer mot sjø Tankkapasitet for oljeholdig vann Liquid additive system (LAS) for dosering av sementkjemikalier System som gir god nøyaktighet og kontrollert forbruk av kjemikalier Alle områder hvor olje- og kjemikaliesøl kan oppstå skal være koblet til lukket drainsystem To uavhengige systemer for operering av slip-joint pakninger på stigerør Områder ved kjellerdekkshull og andre områder der utslipp normalt kan gå direkte til sjø har kant som forhindrer utslipp til sjø Security Classification: Open - Status: Final Page 33 of 40