Bærekraftig hytteplanlegging Lise Cathrine Solbakken Nesflaten 6. juni 2019
Antall fritidsboliger øker jevnt 434 809 33 000
Antall fritidsboliger fordelt på fylker. 2018 Oppland Trøndelag Buskerud Hedmark Hordaland Telemark Nordland Østfold Vest-Agder Møre og Romsdal Rogaland Aust-Agder Akershus Vestfold Troms Sogn og Fjordane Finnmark Oslo Svalbard 2225 4 2040 14453 14092 12924 11363 11229 19858 19457 18728 18669 17750 30682 30542 28280 2210 1180 204 552 2613 35629 443 2696 1259 1555 2338 49557 48471 46915 2685 1051 7155 1611 365 1360 3610 0 10000 20000 30000 40000 50000 60000 Hytter, sommerhus o.l. Helårsboliger og våningshus benyttet som fritidsbolig
Byggeaktiviteten er stor
5
6
8735 1122 305 48 33788 27309 26604 25298 23612 26433 28972 36048 28665 186974 Fritidsbygg etter høyde over havet. 2016 200000 180000 160000 140000 120000 100000 80000 60000 40000 20000 0 M.o.h.
SSBs statistikk over fritidsbyggområder er viktig
Tradisjonelle hytter i fjellet og i bynære skogområder
Hyttebygging gir muligheter og utfordringer Styrker grunnlaget for lokale arbeidsplasser og bosetting Bedre infrastruktur, handels- og servicetilbud, aktivitetstilbud Utbygging og ferdsel i sårbare natur- og friluftsområder Høy standard gir kompakt utbygging og større endringer i landskapet Konflikt med andre næringsinteresser Fortetting konfliktfylt Økt etterspørsel etter kommunale tjenester
Utbygging i fjellet skaper debatt
1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 Østlandsforskning: hyttebygging viktig for fjellkommuner i Sør-Norge 130 125 120 115 110 105 100 95 90 Befolkningsutvikling 1990-2018 Norge Fjellområdet
Nasjonale føringer
Nasjonale forventninger 2019-2023 Vedtatt ved kongelig resolusjon 14. mai 2019 Oppsummerer prioritert nasjonal politikk Skal legges til grunn for regional og kommunal planlegging Fire kapitler Planlegging som verktøy for helhetlig og bærekraftig utvikling Vekstkraftige regioner og lokalsamfunn i hele landet Bærekraftig areal- og transportutvikling Byer og tettsteder der det er godt å bo og leve
Fylkeskommunene og kommunene legger FNs bærekraftmål til grunn for samfunns- og arealplanleggingen
Vekstkraftige regioner og lokalsamfunn i hele landet Reiseliv og fritidsbebyggelse Fortetting reduserer presset på natur- og friluftsområdene Nye hytteområder over skoggrensen bør unngås Sammenhengende grønnstruktur og god landskaps- og terrengtilpasning av bebyggelse og infrastruktur er viktig Viktig å bevare større, sammenhengende områder uten fritidsbebyggelse i fjellområder med stort arealpress Regional eller interkommunal planlegging kan avklare utbyggingspotensial og strategier på tvers av kommunegrenser 17
Fylkeskommuner og kommuner: legger til rette for bærekraftig utvikling i fjell og utmark og har særlig oppmerksomhet rettet mot områder med stort utbyggingspress. Dette skjer blant annet ved å fastsette langsiktige utbyggingsgrenser. identifiserer og tar hensyn til viktig naturmangfold, friluftsområder, overordnet grønnstruktur, kulturhistoriske verdier, kulturmiljø og landskap legger vekt på arbeidet med å redusere utslipp av klimagasser legger vekt på klimatilpasning og samfunnsikkerhet 18
Regionale føringer Villreinplaner Kystsoneplane
Kommuneplanen overordnet styringsverktøy Samfunnsdelen Mål og strategier for utvikling av fritidsbebyggelse og reiseliv Langsiktig arealstrategi Arealdelen Lokalisere og avgrense byggeområder Avklare omfang av ny bebyggelse Avklare overordnet veistruktur og grønnstruktur Føringer for utforming av bebyggelsen Utbyggingsrekkefølge Grunneiersamarbeid 20
Kommuneplanen tema som bør få økt fokus Sikre viktige natur- og friluftsområder Langsiktige utbyggingsgrenser Fortetting før utbygging i nye områder Ta ut områder som ikke er utbygd? Legge vekt på god landskapstilpasning Sikre sammenhengende grønnstrukturer Redusere transportbehovet Ta hensyn til klimatilpasning og naturfare Behov for kanalisering av ferdsel? Stedsutviklingsperspektiv som grunnlag for planleggingen 21
Kunnskapsbasert planlegging Konsekvensutredninger og planbeskrivelser må baseres på oppdatert kunnskap Medvirkning viktig for kunnskap og forankring Hytteeiere er deltidsinnbyggere Ta hensyn til at hytteeiere ikke er bosatt i kommunen Lokalbefolkning må også involveres God dialog med berørte myndigheter viktig bruk regionalt planforum 22
Reguleringsplaner avklarer utbyggingsløsninger Tema som bør få økt oppmerksomhet: Sammenhengende sti- og løypenett Klimatilpasning og samfunnssikkerhet Bevaring av eksisterende vegetasjon og terreng Bebyggelse tilpasset terrenget Teknisk infrastruktur og energiløsninger Inngjerding Utendørs belysning Områdereguleringer for større områder som bør sees i sammenheng, feks. sentrumsområder
Grunneiersamarbeid viktig for godt resultat 24
Forventninger til hytteprodusenter og utbyggere Fremmer utbyggingsønsker ved revisjon av kommuneplanens arealdel Utarbeider private reguleringsforslag i tråd med kommuneplanens arealdel Ta ansvar for helhet. Legge til rette for gode områdeløsninger. Legge til rette for medvirkning i planleggingen Utvikle hyttetyper tilpasset landskap, terreng og omkringliggende bebyggelse Grunneiersamarbeid
Hva gjør planavdelingen i KMD? Forenkling av plan- og bygningsloven Utvikler digitale løsninger Nasjonal digital høydemodell Reviderer veileder om planlegging av fritidsbebyggelse Vurderer behovet for statlige planretningslinjer for bynære fjellområder
Ny veileder om fritidsbebyggelse Klargjøre gode prinsipper og hensyn som må ivaretas i planleggingen Hovedvekt på kommunal planlegging, men også regional og interkommunal planlegging Fritidsbebyggelse på fjellet, ved sjøen og i skogområder Gode eksempler Målgruppe: kommunale og regionale myndigheter, utbyggere og private forslagsstillere Nettbasert, klart språk