Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Hakkebakkeskogen Familiebarnehage AS Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: raymond@familiebarnehage.no Innsendt av: Raymond Frivåg Innsenders e-post: raymond@familiebarnehage.no Innsendt dato: 8/10/2015 Hva heter barnehagen?: Hakkebakkeskogen Familiebarnehage AS Barnehage (Privat) Stilling: Økonomisjef
Høring finansiering av private barnehager 2.4. Spørsmål: Spørsmål 1. Hvilken finansieringsmodell ønsker dere? Velg ett alternativ Nasjonal sats med lokal justering Helt greit med Nasjonal sats, men kun hvis det er tvunget justering til lokale forhold. Spesielt gjelder dette Kapitaltilskuddet. Kan som eksempel oppgi at dagens Kapitaltilskudd, som er nasjonal sats, i familiebarnehager i Oslo og Bærum kun dekker omtrent halvparten av de faktiske kostnadene de er ment å dekke. Dette fører til at 50% av Kapitalkostnadene for familiebarnehager i Oslo og Bærum må dekkes av Driftstilskuddet, som igjen fører til at ansatte får dårligere lønnsbetingelser(tarifflønn men ingen pengsjonsavtale). Eneste måte å få til en finansiering som gjør det mulig å gi samme lønnsbetingelser til assistenter i familiebarnehage som i ordinære er ved å justere Kapitaltilskuddet til lokale forhold. 3.2.4. Spørsmål: Spørsmål 2. Støtter dere vårt forslag om å gi påslag for pensjonsutgifter? 3.2.4. Spørsmål: Spørsmål 3. Støtter dere forslaget om en søknadsbasert ordning for barnehager med særlig høye pensjonsutgifter? 3.3.2.1. Spørsmål: Spørsmål 4. Støtter dere at kapitaltilskuddet kun beregnes ut fra nasjonal sats? Nei For familiebarnehage så utgjør Kapitaltilskuddet mye mer i prosent, det er av den grunn veldig viktig at nasjonal sats blir tvunget regulert til lokale forhold. Det eksisterer helt sikket gode indekser hos SSB som kan gjøre at dette ikke blir noen stor administrasjon for kommunene. Kan som eksempel nevne at Kapitaltilskuddet i nasjonal sats kun dekker omtrent halvparten av de faktiske kostnadene i Oslo og Bærum. Pr dags dato så er det en underfinansiering på omtrent 12000,- pr heltidsplass som i sin helthet må tas av barnehagens driftsbudsjett. Dette fører til at familiebarnehager i Oslo og Bærum er helt avskåret fra å kunne tilby samme lønnbetingelser som i ordinære barnehager, da hele denne summen må tas av det som skulle gått til pensjonsavtale til de ansatte. Pensjonskostnader er det eneste man har mulighet til å kutte i for å betale kapitalkostnader, da man er nødt til å gi tarifflønn og ikke kan la det gå ut over tilbudet til barna. Det må innføres nasjonal sats for Kapitaltilskudd slik som Direktoratet foreslår, men med tvungen regulering i henhold til indeks for området barnehagene ligger i.
3.3.3.1. Spørsmål: Spørsmål 5. Er dere enige i at kapitaltilskuddet gis likt for tre år? 3.3.5. Spørsmål: Spørsmål 6. Hvilken metode mener dere er best egnet til å beregne kapitaltilskuddet? Velg ett alternativ Godkjenningsår 3.4.4. Spørsmål: Spørsmål 7. Støtter dere at tilskuddet til familiebarnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Nei Dette er høringssvar fra samtilige av våre 19 familiebarnehager i Nøtteliten Familiebarnehage (org.nr 976617606) i Bærum Kommune, og for våre 15 familiebarnehager i Hakkebakkeskogen Familiebarnehage AS (org.nr 998514983) i Oslo Kommune. Det burde ikke være behovet for å forenkle dagens løsning som går forran hensynet til å få et riktig og rettferdig tilskudd. Angående Kapitaltilskuddet for familiebarnehager Det er vel ingen barnehageordning som har så store variasjoner i kostnadsbildet ut fra hvor man ligger i landet som familiebarnehager. Realiteten i dag er at de aller fleste familiebarnehager drives i leide lokaler, og ikke i eget hjem slik intensjonen var på 80-tallet. Når man nå skal endre tilskuddsordningen så burde man da ta hensyn til dagens situasjon og ikke hva intensjonen var da ordningen ble etablert. Kan som eksempel nevne at utgifter til leie/drift av lokaler i Oslo og Bærum i forbindelse med familiebarnehager ligger over dobbelt av de som er i Kapitaltilskuddet i Nasjonal sats. Og ettersom Kapitaltilskuddet utgjør over 7 % av totalt driftstilskudd betyr det at man i disse Kommunene må ta 7 % av driftstilskuddet til å betale utgifter til lokalet. Ettersom man må gi tarifflønn, og at man ikke kan ta noe av pengene som skal gå til barna, så er det kun av pensjonsmidlene man kan ta disse pengene fra. Så med dagens finansiering i Oslo og Bærum så er man helt avskåret fra å kunne gi samme lønns- og pensjonsbetingelser som de har i ordinære barnehager. Når ny tilskuddsordning innføres så er vi enig at egen Nasjonal sats er beste løsning, men at Kapitaltilskuddet skal reguleres i henhold til inndekser for gjeldende Kommune. På den måten sikrer man at familiebarnehager som driftes i områder i landet hvor markedspriser for leie av lokaler ligger langt over landsgjennomsnittet mottar nok Kapitaltilskudd til å dekke faktiske utgifter, og ikke til å dekke halvparten av utgiftene som i dag. På den måten får man også gitt de ansatte samme lønnsbetingelser, inkludert pensjon, som i de ordinære barnehagene. Det er helt uholbart at det med dagens finasiering ikke er mulig for en familiebarnehage i Oslo og Bærum å være medlem av PBL fordi det må tas penger som skulle gått til pensjon for å dekke utgifter til lokalene. Og ennå mer uholdbart at Direktoratet, etter anbefaling fra PWC, ønsker å ikke bare videreføre denne urettferdigheten, men å kraftig forværre den. Angående Driftstilskuddet
Direktoratet foreslår etter anbefaling fra PWC å kutte påslaget for sosiale utgifter fra 30 til 20 prosent. Argumentasjonen for å gjøre dette er en undersøkelse av tidligere års pensjonsutgifter i familiebarnehager. Hvordan kan man komme med et forslag som gjør at det ikke i fremtiden skal kunne tilbys samme lønnsbetingelser til ansatte i familiebarnehager, som til ansatte i ordinære barnehager. Er ansatte i familiebarnehager annenrangs ansatte som ikke fortjener samme lønssbetingelser? Her fåreslås det å sette en begrensning på hvor mye man kan gi i pensjonsavtale til ansatte i familiebarnehager som er langt under det man finansierer til ansatte i ordinære barnehager. En sats som for alltid vil gjøre det umulig å for eksempel melde seg inn i PBL med den tariffavtalen som er der. Dette er helt uholdbart og direkte skikanerende forslag ovenfor ansatte i familiebarnehager. Det som også blir feil er at PWC har gjort en anbefaling utelukkende på undersøkelse av hva familiebarnehager har gitt i pensjonsordning til ansatte tidligere år, uten å undersøke HVORFOR ikke familiebarnehager har hatt tilsvarende pensjonsordninger som i ordinære barnehager. Årsaken til at familiebarnehager på sør- og østlandet ikke har hatt anledning til å gi like høy pensjonsavtale til sine ansatte som de ordinære barnehagene, er utelukkende på grunn av det alt for lave kapitaltilskuddet. Som eksempel er de faktiske kostnadene i Oslo og Bærum, som kapitaltilskuddet er tiltengt å dekke, over dobbelt så høye som det Nasjonal sats dekker. Dette fører til at over 7% av dagens driftstilskudd går til å dekke utgifter som skulle vært dekket av kapitaltilskuddet. De 7 % er det ikke så mange plasser man kan ta av. De ansatte må jo få en månedslønn som er minst like høy som i ordinære barnehager, og man kan ikke kutte i kostandene som går til tilbudet til barna. Så da er det kun "pensjonspotten" som gjenstår som man kan ta de 7 % fra. Dette har ført til at man de siste årene ikke har kunnet tilby noe mer i pensjon til de ansatte en de 2% som er lovfestet. Når man da ser at den offentlige finansieringen de siste årene har tvunget familiebarnehager til ikke å ha penjsonsordning utover de lovfestede 2% på grunn av underfinansiering i kapitaltilskuddet, så blir det helt feil nå å ta utgangspunkt i hva familiebarnehager tidligere år har brukt på pensjonsordning når man skal lage nytt regelverk. Men det er jo også uansett helt feil å legge opp til et regelverk hvor ansatte i familiebarnehager ikke skal få samme lønns- og pensjonsbetingelser som i de ordinære barnehagene. Har Direktoratet sett konsekvensene av dette blant annet når det gjelder innmelding i arbeidsgiverorganisasjon som PBL? Familiebarnehager blir jo i forslaget til nytt regelverk helt utelukket fra å melde seg inn i for eksempel PBL på grunn av at det ikke kan betales ut lønn i henhold til deres Tariffavtale. Hensyn å ta når nytt regelverk innføres for finansiering av familiebarnehager: Det må innføres et Kapitaltilskudd som sørger for at kostnader til lokalet dekkes uansett hvor man driver i landet. En Nasjonal sats må av den grunn inndeksreguleres ut fra hvilken Kommune det gjelder. Driftstilskuddet må sørge for at det gis mulighet til å gi samme lønnsbetingelser som til ansatte i ordinære barehager. Her burde det kanskje være en Nasjonal sats, men som justeres til samme lønnsbetingelser som til ansatte i den Kommunen det gjelder. Eventuelt kan det være en Nasjonal sats som ikke justeres, men som da baserer seg på gjennomsnittlige lønnsbetingelser inkludert pensjon for Kommunale barnehager i hele landet. Historisk lønn i familiebarnehager fram til nå kan ikke brukes som grunnlag for nytt regelverk, da tidligere tilskuddsordning har vært så underfinansiert på Kapitaltilskuddet at sikkert mange familiebarnehager har vært tvunget til å gi lavere lønn for å dekke utgifter til lokalet.
3.5.5. Spørsmål: Spørsmål 8. Støtter dere at tilskuddet til åpne barnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? 3.7.3. Spørsmål: Spørsmål 9. Støtter dere vårt forslag om at kommunen der barnet er folkeregistrert skal være refusjonspliktig? Ja Kommunen som får skatteinntektene burde dekke kostnadene. 3.8.1. Spørsmål: Spørsmål 10. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om minimumssats? 4.2.1. Spørsmål: Spørsmål 11. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om formål og virkeområde? 4.3.1. Spørsmål: Spørsmål 12. Støtter dere vårt forslag om ikke å videreføre begrepet "ordinær drift" i ny forskrift? 4.4.1. Spørsmål: Spørsmål 13. Støtter dere forslaget om å beholde en bestemmelse om kravet til forsvarlig saksbehandling etter forvaltningsloven? 4.5.4. Spørsmål: Spørsmål 14. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre 25 prosent-regelen?
4.6.1. Spørsmål: Spørsmål 15. Støtter dere forslaget om at det ikke skal være særskilte regler for barnehager i midlertidige lokaler? 4.7.3. Spørsmål: Spørsmål 16. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre regelen om ekstra tilskudd? Nei For Kapitaltilskudd til familiebarnehager burde det tas med en forpliktelse til å regulere Nasjonal sats i forhold til en inndeks for gjeldende Kommune. Det vil si at her burde forskriften forandres fra "Kan gi" til "Skal gi" Slik det er i dag mottar for eksempel familiebarnehager i Oslo og Bærum Kommune kun halparten av det de faktisk bruker til leie og drift i leide lokaler. Dette fordi Nasjonal sats er gjennomsnitt av hele landet, og reelle kosnader i Oslo og Bærum er som kjent over det dobbelte av landsgjennomsnittet. Ny tilskuddsordning burde sørge for at slike store avvik forhindres. Det burde være klart for alle parter at å ha en tilskuddsordning som i realiteten kun dekker halvparten av kostnadene den er beregnet til, ikke burde videreføres. 4.8.3. Spørsmål: Spørsmål 17. Er dere enige i at fristen for vedtak om sats bør være 31. oktober i året før tilskuddsåret? Ja 31. oktober er en frist som gir forutsigbarhet. 4.8.3. Spørsmål: Spørsmål 18. Støtter dere forslaget om klagerett? 4.9.1. Spørsmål: Spørsmål 19. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre bestemmelsen om vilkårsstillelse? 4.10.2.1. Spørsmål: Spørsmål 20. Støtter dere forslaget om at det ikke stilles krav til like rapporteringstidspunkt?
4.10.3.1. Spørsmål: Spørsmål 21. Er dere enige i forslaget til beregning av gjennomsnittlig barnetall i kommunale barnehager? 4.10.3.1. Spørsmål: Spørsmål 22. Bør gjennomsnittsberegningen kun gjøres med bruk av to årsmeldinger? 4.10.4.1. Spørsmål: Spørsmål 23. Er dere enige i forslaget om rapportering av barn i private barnehager? Ja Ordningen fungerer fint i dag. 4.10.4.1. Spørsmål: Spørsmål 24. Støtter dere forslaget om at barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som under eller over tre år, avhengig av om barnet rapporteres i løpet av årets sju første måneder, eller årets fem siste måneder? 4.11.1. Spørsmål: Spørsmål 25. Er dere enige i forslaget om klagerett? 4.12.1. Spørsmål: Spørsmål 26. Støtter dere forslaget om tilskuddsberegning og kommunesammenslåing? 4.12.1. Spørsmål: Spørsmål 27. Hvilke andre utfordringer med kommuesammeslåingen og tilskuddsberegningen bør det tas høyde for i overgangsperioden?
5.3.1. Spørsmål: Spørsmål 28. Støtter dere forslaget om å beregne nasjonal sats med utgangspunkt i dagens beregning av nasjonal sats? Nei Er enig at Direktoratets forslag er bra for Ordinære- og Åpne Barnehager. Men det må store endringer til når det gjelder beregning av Nasjonal sats for Familiebarnehager. Angående Driftstilskudd Slik det er i dag blir driftstilskuddet til familiebarnehager beregnet ut fra gjennomsnitlige lønnsutgifter i alle landets Familiebarnehager. Dette fører til at det er store forskjeller på lønnsbetingelser og pensjon i Familiebarnehager og Ordinære barnehager. Hvis dagens ordning blir videreført så vil lønnsvilkårene til ansatte i familiebarnehager bli låst til hva som er gitt tidligere år i familiebarnehager, som pga andre forhold alltid har ligget under det som er i ordinære barnehager. Når ny tilskuddsordning innføres må det sikres at ansatte i Familiebarnehager kan få samme lønnsbetingelser, inkludert pensjon, som i ordinære barnehager. Det er ingen grunn til at det skal være forskjellig lønn. Eneste måte å sikre like lønnsbetingelser som i ordinære barnehager er at det tas med samme lønnsbetingelser til ansatte i ordinære barnehager i beregningsgrunnlaget til familiebarnehager. Slik det er i dag så er det for eksempel ingen familiebarnehager som kan være medlem av PBL på grunn av at driftstilskuddet ikke gir rom for tarifflønnen i PBL inkludert pensjon. Så alle familiebarnehager i landet måtte melde seg ut av PBL når de gikk over til kun PBL-A medlemskap. Slik kan det ikke fortsette. Direktoratet må sørge for at det kommer på plass finansieringsordning i familiebarnehager som gir rom for lik lønn som i ordinære barnehager, slik at familiebarnehager igjen kan melde seg inn i PBL hvis de ønsker. PwC forslag om å senke påslaget for sosiale utgifter fra 30 % til 20 % for å forenkle systemet er jo helt forferdellig ovenfor ansatte i Familiebarnehager. Ansatte i familiebarnehage kan ikke gjøres til annen rangs assistenter hvor det er alment akseptert at de ikke skal ha pensjonsavtale på lik linje med ansatte i ordinære barnehager. Å gi en rapport om at det burde være greit at ansatte i familiebarnehager kun får 6% pensjonstillegg, mens ansatte i ordinære barnehager skal ha 14 % er et hån ovenfor alle ansatte i familiebarnehager. Her må Direktoratet sørge for at ansatte i Familiebarnehager får rett til samme lønns- og pensjonsbetingelser som ansatte i ordinære barnehager har. Angående Kapitaltilskudd Igjen støtter vi Direktoratets forslag ovenfor fastsettelse av Kapitaltilskudd til Ordinære- og Åpne barnehager. Men det må store endringer på plass ovenfor familiebarnehager. Her er det alt for stort sprik i mellom Nasjonal sats og faktiske kostnader i de forskjellige regionene i Norge. Kan for eksempel nevne av utgifter til leie og drift av lokaler i Oslo og Bærum ligger over det dobbelte av det man mottar i tilskudd i Nasjonal sats. Slik kan det ikke være, vi kan ikke ha en tilskuddsordning som er beregnet å dekke alle kostnader når den i realiteten kun dekker halvparten av kostnadene. Når det gjelder de ordinære barnehagen så går man veldig langt i å sikre at tilskuddet skal dekke de faktiske kostnadene, og det er ingen grunn til ikke å gjøre det samme ovenfor familiebarnehager. Dagens Kapitaltilskudd til familiebarnehager er så dårlig at det helt klart kan sammenlignes med at man kun hadde hatt en gjennomsnittlig Nasjonal Kapitaltilskuddsats til ordinære Banehager. Dette ville jo som alle vet ført til at alle nybygde barnehager ville gått konkurs. Eneste grunnen til at ikke familiebarnehager i Oslo og Bærum går konkurs er at de tar penger fra driftstilskuddet for å dekke de reelle kosnadene som Kapitaltilskuddet skulle ha dekket. Noe som igjen fører til mye dårligere lønnsbetingelser (ingen pensjonsavtale), som igjen fører til at Nasjonal driftstilskuddsats også blir beregnet
etter alt for lave lønnskostnader som fører til alt for lav Nasjonal sats til driftstilskudd. Dette er en ond sirkel som må brytes. Direktoratet må sørge for å innføre Kapitaltilskuddsatser til familiebarnehager som garanterer at de dekker de faktiske kostnadene for den Kommunen familiebarnehagen ligger i. Det er to måter å få det til: Enten må man ha en ordning hvor man får støtte etter dokumenterte utgifter, noe som vil føre veldig mye byråkrati. Dette er vel ikke ønskelig for Direktoratet som ønsker å forenkle tilskuddsordningen ovenfor Kommuner og Barnehager. Det andre alternativet er å bruke Nasjonal sats som reguleres etter en indeks for den Kommunen Familiebarnehagen ligger i, dette vil helt klart kreve mindre byråkrati og være mer forutsigbart for Familiebarnehagene. 5.4.3. Spørsmål: Spørsmål 29. Bør satsen for Oslo beregnes særskilt? Ja Det er så stor forskjell på Oslo og landet forøvrig, spesielt når det gjelder kapitaltilskudd, at det burde være egen sats for Oslo. 5.5.8. Spørsmål: Spørsmål 30. Støtter dere forslaget om at den lokale justeringen av den nasjonale satsen baseres på bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift i kommunen? 5.6. Spørsmål: Spørsmål 31. Er dere enige i forslaget om rapportering? 5.7.1. Spørsmål: Spørsmål 32. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om kommunens forpliktelser etter forvaltningsloven? 5.8.1. Spørsmål: Spørsmål 33. Er dere enige i forslaget om klagerett? 5.9.1. Spørsmål: Spørsmål 34. Støtter dere forslaget om fratrekk?
5.10.1. Spørsmål: Spørsmål 35. Er dere enige i forslaget til metode for å finne bemanningstetthet i kommunale barnehager? 5.11.1. Spørsmål: Spørsmål 36. Støtter dere forslaget til overgangsbestemmelse? 6.1. Spørsmål: Spørsmål 37. Har dere innvendinger eller andre innspill til økonomiske konskvenser? 6.2. Spørsmål: Spørsmål 38. Har dere innvendinger eller andre innspill til administrative konsekvenser? 7. Spørsmål: Spørsmål 39. Har dere kommentarer til forskriftstekstene med merknader? Generell kommentar Ingen generell kommentar fra høringsinstans