De Tre Kjedeledd 3/08 86. årgang De nye Ordenslokalene på Mysen. Ordenens nye lokaler på Mysen side 6 7 Intervju med Webmaster Anstein Nørsett side 4 5 Loge Fidelitas fyller 50 år side 8 9 Den Europeiske Storloge side 18 19
STOR SIRE HAR ORDET 2 Det å skrive en leder i De Tre Kjedeledd har jeg alltid sett på som en utfordring. Innholdet bør være allment og ha interesse for alle som leser bladet, spesielt for Ordenens søstre og brødre. Budskapet om etikk og moral, to navn på det samme, har naturligvis alltid stått sentralt i mine ledere, og vil gjøre det også i fremtiden. Imidlertid er jeg også sterkt opptatt av å kunne kommunisere med medlemmene. Å spre informasjon og skape forståelse for vårt arbeid, så vel i loger og leire som i Ordenskanselliet og Storlogen, er viktig. I denne lederen vil jeg ta for meg fem punkter det er viktig at Ordensmedlemmene har kunnskap om med tanke på at det er i fremtiden vi skal oppholde oss. 1. Odd Fellow Ordenens Kanselli. Som alle kjenner til er Ordenskanselliet Storlogens sekretariat. Her arbeides det i dag etter moderne retningslinjer og prinsipper. Kommunikasjonsverktøyet som benyttes i all form for kommunikasjon med Storembedsmenn, Ordens - enheter og enkeltmedlemmer er data, i tillegg til telefon. Maskiner og utstyr som benyttes i Ordenskanselliet er oppdatert til de krav som stilles til slikt utstyr i dag. De programmene som benyttes er utviklet med tanke på å forenkle arbeidet for logenes og leirenes embedsmenn. Frem til i dag har vi hatt problemer ved at alle embedsmenn ikke er like datakyndige. Problemene i fremtiden vil imidlertid være å ha programvare som til enhver tid tilfredsstiller våre embedsmenns krav til nettopp slikt. 2. Ordenshus. Vår Orden arbeider i dag i 87 hus. Odd Fellow Ordenen eier selv 79 Ordenshus. Vi eier sammen med andre lukkede ordener 4 hus og leier lokaler i ytterligere 4. Mange av våre Ordenshus leies ut til andre lukkede ordener og selskapslokalene leies ut til sluttede selskaper. I løpet av de siste årene har svært mange Ordenshus blitt renovert og oppgradert. Likeledes har logene i bl.a. Trondheim, Namsos, Mysen, Kongs berg og på Romerike bygget tidsmessige og velegnede Ordenshus. Det siste tilskuddet i så måte er Bergen, som i disse dager har anskaffet seg en ny eiendom med et bygg på 2000 m2. Enkelte har gitt utrykk for at logen er ens annet hjem. Det er derfor viktig at Ordenshuset med tilhørende rom er både vel Odd Fellow Ordenen i tiden egnet og presentabelt. Det bør gi en god følelse å tre inn i et hus eiet av Odd Fellow Ordenen. 3. Den Europeiske Storloge. Den Europeiske Storloge holdt sitt årlige møte i Luzern i Sveits den 24. mai i år. Som tidligere informert i så vel De Tre Kjedeledd som i Nettavisen, ut - stedte Sovereign Grand Lodge i USA et Charter/Fribrev til Den Europeiske Storloge i august 2006. Ved instituertingen av Den Europeiske Storloge ble samarbeidet mellom de Europeiske jurisdiksjonene tettere og sterkere enn de tidligere var. Forholdet til Sovereign Grand Lodge opprettholdes på samme måte som tidligere. Med den negative utviklingen på det amerikanske kontinent både rituelt, organisa - sjons- og medlemsmessig, er Den Europeiske Storloge en forsikring for Ordenens fremtid i Europa. 4. Møte med Stortingets familie- og kulturkomité. 29. mai ble det avholdt et møte med medlemmer av Stortingets familie- og kulturkomité og representanter for de lukkede ordener i Norge. Møtet fant sted i Den Grønne Sal i vårt Stamhus i Oslo, etter initiativ av Odd Fellow Ordenen. Målsetningen med møtet var å gi landets øverste myndighet informasjoner om mål og mening med arbeidet innenfor de lukkede ordener. Det ble gitt en generell informasjon etterfulgt av informasjon om de enkelte ordener og det hele ble avsluttet med en enkel lunsj. Fra Odd Fellow Ordenens side er det viktig å kunne gi korrekt informasjon om så vel Ordenen som vårt arbeid, og jeg håper at de stortingsrepresentanter, sekretærer og rådgivere som var tilstede fikk dannet seg et korrekt bilde av oss. Ikke minst var det viktig å informere Foto: Sturlason om vårt sosiale og humanitære bidrag til samfunnet. 5. Fremtiden. Alle disse nevnte punkter, et moderne og godt arbeidende Ordenskanselli, tilpassede og representative Ordenshus, fremtidig forankring i et Europeisk samarbeid og informasjon til omverdenen om hva vi er og hva vi bidrar med i samfunnet, er viktige parametere for Odd Fellow Ordenens nære fremtid. Samfunnsutviklingen går med ekspressfart. Vi er en del av samfunnet. Dog har vi den gode egenskap at vi har en historisk base, en forankret og tidsuavhengig lære. Den skal beholdes slik den har vært gjennom alle tider. I vennskap, kjærlighet og sannhet Harald Thoen Stor Sire De Tre Kjedeledd 3/08 Ansvarlig utgiver: Den Uavhængige Norske Storloge I.O.O.F Redaktør: Kjell-Henrik Hendrichs hendrichs@asker.online.no Redaksjonen avsluttet: 18.august 2008 Redaksjonsavslutning neste nr: 28. oktober 2008 Opplag: 21 200 Ombrekking/foto/repro: Jon Esben Johnsen Illustratør: Svein Geske Trykk: UnitedPress Poligrafija corporation Ettertrykk: Forutsetter tillatelse fra Redaktøren
DEPUTERT STOR SIRE MORTEN BUAN Innhold 3/08 Stor Sire har ordet 2 Utvikling av Deputert Stor Sire Morten Buan 3 Intervju med Webansvarlig Anstein J. Nørsett 4 Ordenshuset på Mysen 6 Fidelitas 50 år 8 Ny Ordensmusikk 10 Nytt fra Storlogen 11 Nå leser jeg... 12 DSS Morten Buan Iet avisoppslag leste jeg at engasjementet i politiske organisasjoner er inne i en positiv utvikling, Spesielt er det nevnt at flere unge engasjerer seg i organisasjoner med et verdibasert fundament, et eksempel er miljøorganisa - sjonene som nå opplever en god medlemstilvekst. Odd Fellow Ordenen må ha som mål å fremstå som et interessant alternativ for de som er opptatt av verdispørsmål. På det svenske storlogemøtet i juni i år, ble rekruttering av yngre medlemmer et tema. Et av forslagene som ble vedtatt, var å senke aldersgrensen for medlemskap i Ordenen til 18 år. Diskusjon rundt etablering av ungdomsforeninger i Sverige var også et aktuelt tema for å gi tilbud til yngre medlemmer. Vårt krav til medlemskap om 21 år, et godt omdømme og tro på tilværelsen av et høyeste vesen, er etter min mening et tilstrekkelig grunnlag for videre ekspansjon uten at det er behov for å vurdere justering av aldersgrensen. Vi må imidlertid også ha som mål å rekruttere flere yngre søstre og brødre til våre loger for å sikre en langsiktig god aldersutvikling av Ordenen. Mange loger gjør et godt arbeid med opptak av flere nye medlemmer og totalt sett opplever vi en god utvikling i medlemstilgangen. For stor avgang av medlemmer fra mange loger er imidlertid en like stor utfordring som rekruttering av nye. En hovedutfordring er derfor å engasjere søstre og brødre, slik at de trives og forblir logemedlemmer. Dette er et ansvar som først og fremst de valgte embedsmenn med overmester i spissen har, men det er Ordenen også viktig å spille på alle medlemmer i logen. Et spesielt ansvar for å engasjere søstre og brødre, er tillagt Nemnd for Styrkelse og Ekspansjon med Storrepresentanten som leder. En av oppgavene nemnden har, er gjennomføring av utviklingsprogrammet. Dette skal gjennomføres i alle loger og Storrepresentanten som nemndens leder, har i denne sammenhengen et helt spesielt ansvar. Erfaringer fra mange loger viser at der programmet gjennomføres, gir det medlemmene en sterkere tilhørighet til Ordenen og derved minsker uønsket avgang. Jeg mener også at Storrepresentantene gjennom Distriktsrådet skal arbeide med styrkelse og ekspansjon. Et aktuelt tema i alle Distriktsråd bør være erfaringsutveksling rundt tiltak for å hindre uønsket avgang. Det aller viktigste for å få en god utvikling i logene, er å fokusere på gode og innholdsrike møter for alle medlemmer, nye som gamle, og å knytte vennskap slik at en utvikler et godt indre liv i alle loger. I vennskap, kjærlighet og sannhet Morten Buan Deputert Stor Sire Jubileum i Høyang-Bjørn 14 Hva er kjærlighet? 16 Europeisk Storlogemøte 18 Storbyutfordringene 20 Rebekkainstitu - sjonen 100 år 22 Nå kommer Leirjubiléene 24 Et håp om varig frihet 26 Barnebyen i San Vincente 27 Christopher Columbus og hans reise 28 Leirringen en Ordensartefakt 30 Odd Fellow Utstyr 32 Odd Fellow Torget 34 Min mening Ole-Johan Bay Gundersen 38 Redaktøren har ordet 39 Baksiden 40 www.oddfellow.no 3
Odd Fellow Orde INTERVJUET WEBANSVARLIG ANSTEIN JARL NØRSETT Intervjuet... OSS BRØDRE OG SØSTRE I MELLOM oddfellow.no 4 INTERVJUET: ANSTEIN JARL NØRSETT Av Kjell- Henrik Hendrichs For mange er oddfellow.no en del av hverdagen, og mange skjønner ikke hvordan man kunne klare seg uten. Denne nettadressen er imidlertid snart 7 år gammel og den har hatt en rivende utvikling. Enhver slik webadresse skal ha sin webmaster på samme måte som andre publikasjoner har sin redaktør. Webmaster for oddfellow.no er Eks OM i Loge nr 127 Gabriel Scott, Anstein Jarl Nørsett Han har fulgt Ordenens utvikling på nettet fra første stund. på nett Hvordan kom du bort i denne saken? Ja, det er en lang historie, men jeg skal gjøre den kort. Daværende DSS Thorleif Bredesen spurte meg i begynnelsen av 2000 om jeg vil være med å diskutere om vi kunne få en Internettportal for Odd Fellow Ordenen i Norge. Da hadde min loge Gabriel Scott allerede vært på nettet et par år. Thorleif Bredesen var en dreven designer og jeg var datamannen i dette. Etter en menge møter både med Storlogen, Bø Trykk og vi som skulle forme det nye mediet, ble startdatoen for oddfellow.no satt til 1. november 2001 selv om vi i praksis ikke kom «på lufta» før i januardagene 2002. Og etter denne tid har alt vokst, blitt større og vi tror også at det er blitt bedre. Men en nettportal lager seg ikke selv. Vi må huske på at det er langt mer enn 300 Ordensenheter som skal inn og bruke den. For at resultatet skal bli godt, må alle webansvarlige i loger og leire innordne seg et regelverk. Dette er ikke regler for reglenes skyld, men den eneste måte å unngå kaos på. Jeg tror at alle skjønner at hvis du på en nettbank taster et feil kontonummer, går også pengene feil vei. Det samme gjelder hos oss. Følger ikke våre webansvarlige rutinene, går det ille for oss alle og vi får en mengde merarbeid.jeg har faktisk i åtte år nå brukt mellom to og tre timer hver dag som webmaster. Mye av arbeidet går med til rettledning som ofte kunne ha vært unngått dersom de webansvarlige i loger og leire hadde studert grundig de relativt få dokumentene som man må sette seg inn i, eksempelvis Nummerert Sirkulære nr. 52. Er det gjengangere i spørsmål som stilles? Selvfølgelig er det det. Det vet alle som har med data å gjøre. Da snakker vi om koden FQA Frequently asked Questions and Ans wers (hyppig stilte spørsmål og svar). Slik vil det alltid være. Men disse spørsmålene vil sannsynligvis dabbe av etter hvert som alle får mer trening og innsikt. Loger og leir bør holde på dyktige webansvarlige som gull. De kvalitetsikrer både enhetenes arbeid og hele portalen. Å arbeide med data krever en del innsikt og trening. Men det krever i første rekke nøyaktighet og orden. På en del arbeidsplasser kan du finne en plakat med følgende oppfordring: «Rydd etter deg. Moren din arbeider ikke her.» Om det er tilfelle i en kantine, er det livsnødvendig på web. Roter du, får du rotet ditt tilbake. Holder du orden og arbeider etter rutiner og prosedyrer, letter du både arbeidet for deg selv og andre. Og nå skal alle loger og leire presentere seg på oddfellow.no? Det er et klart mål. Og i dette arbeidet må vi huske at portalen er åpen, den kan leses av alle, både medlemmer og ikke medlemmer, både de som vil oss vel og de som måtte ønske å skade oss. Innholdet må derfor avspeile dette, være seriøst og Ordenen verdig. Vi kan heller ikke bli private i slike sammenhenger, oddfellow.no er den del av det offentlige rom hvor reglene for det offentlige rom gjelder. Ikke minst
INTERVJUET WEBANSVARLIG ANSTEIN JARL NØRSETT nen ønsket velkommen til Våren 2008, eller i verste fall til Høsten 2007. Hva er portalens potensiale? Med det siste i mente begriper jeg ikke at OM, HP og HM ikke ser den fantastiske mulighet til å ønske medlemmer og andre tidsmessig velkommen. Vi inviterer jo til det som kommer, ikke til det som har vært. Jeg anbefaler alle OM, HP og HM snarest å sjekke program og velkomst på sine internettsider. Intet sted kan de gi så aktuell informasjon til medlemme og andre om hva som foregår, programinnhold, referater fra det som har vært og i det hele tatt på en kreativ og positiv måte fremme sin virksomhet. Dette er jo nærmest en tryllestav som ikke blir brukt. Rapporter om embedsmannsmøter og beslutninger kan distribueres minutter etter at de er avholdt og besluttet. Den utviklingen vi har vært inne i disse åtte årene har teknisk og innholdsmessig vært enorme. De kommende år vil ikke bli mindre rent utviklingsmessig. Men det forutsetter at den ansvarlige ledelse i loger og leire benytter seg av verktøyet. Det er allerede tilgjengelig. 5 må vi huske på at mennesker som vurderer å slutte seg til våre rekke, kan få noen av sine første inntrykk av Ordenen gjennom våre nettsider. Derfor er det webmaster som godkjenner oppsettene til den enkelte loge første gang. Nettopp fordi dette er nytt for mange, er det ikke noen vits at alle oppfinner kruttet nok en gang. Derfor nevner jeg som gode eksempler en del loger som etter mitt skjønn har vært meget heldige med sine nettsider. Jeg vil da trekke frem Rebekkalogene 10, 56, 65, 102, og 120, og Odd Fellow logene 28, 35, 72 og 149 for å finne forslag til hva som kan godkjennes. Ser man på de nettsidene disse logene har fått til, fremstår de som gode forbilder og steder som man kan finne impulser til eget arbeid. Hva må webansvarlig sette seg inn i? Egentlig forbausende lite. Det er i første rekke Brukerveiledningen. Disse gir en «trinn for trinn»-innføring i alle de prosedyrer som man skal følge. Setter man seg ikke inn i dette det kan ta mindre enn en times tid å få oversikt får man garantert problemer og skaper merarbeid for andre. Jeg har allerede nevnt Nummerert Sirkulære nr. 52. Møteprogram og velkommenside skal være oppdatert pr. 31. desember og da skal vårprogrammet ligge inne, og pr. 30. juni skal høstprogrammet være på plass. Alle vet at programmene er vedtatt i god tid før disse datoene. Allikevel opplever vi i 2008 at programmet for høsten ikke er på plass fra 103 Ordensenheter. 208 Ordensenheter har ikke forandret velkomstsiden sin slik at de som går inn blir Og hvor er så du i dette bilde? Jeg er «bitt av data og Internett». Utfordringer passer for meg, og utfordringer har jeg fått. Hvis nå alle webbansvarlige studerte de få dokumenter som er nødvendige og alle OM, HP og HM gjorde seg bevisst hvilket fantastisk Ordensredskap de allerede har, ville hele Ordenen gjøre et kvantesprang fremover i bruk av denne fremtidens teknologi. Da ville jeg virkelig følt at det arbeid som mange med meg har vært med på å legge til rette, virkelig hadde kommet til nytte for vår Orden. Disse råd for et bedre arbeidsmiljø laget av Rådet for psykisk helse er også gode råd for et bedre miljø i loger og leire. 1. Ikke aksepter mobbing og utfrysing 2. Stopp rykter og sladder 3. Bry deg om slik at andre føler seg sett 4. Vær interessert i det andre gjør 5. Gi ansvar 6. Ha tillit 7. Vær romslig 8. Ha tålmodighet 9. Lytt til andre 10. Det er lov å gjøre feil
NYE ORDENSLOKALER PÅ MYSEN Et hus som inv 6 Østfold kom tidlig på Odd Fellow Ordenens Norgeskart. Allerede i 1922 ble Loge nr. 12 Kongssten instituert i Fredrikstad, og i 1949 ble Rebekkaloge Semper Ardens instituert i Moss. Så skulle Ordenen spre seg videre ut i Østfold, og da til de mer indre strøk. Loge nr. 62 Håkon Håkonsson ble instituert i 1959 og Rebekkaloge nr. 31 Cecilia i 1962. I begynnelsen leide logene lokaler i Festiviteten, et mye brukt lokale i Mysen. Slitet med å skaffe egnede lokaler på nye steder er en gjenganger i Ordensetableringen. Det ligger fantastisk mye strev og kjærlighet bak denne pionérinnsatsen. Det gikk imidlertid ikke mange årene før tanken om eget Ordenshus dukket opp. Alle mente at et fast holdepunkt ville være til inspirasjon og trivsel for vårt etiske arbeid i Indre Østfold. Denne tanken er for øvrig like levende i dag. Det ble den gang, i 1962, besluttet å kjøpe en villa, «Villa Nore», nær Mysen kirke og bygge til logesal og kjøkken. De bærende personer den gang var Harald E. Hansen, Hans R. Diskerud, Olaf Kolstad og Rolf Ullnæss. Det var et voldsomt økonomisk løft den gang med færre medlemmer og trang økonomi. I ettertid er det vanskelig å forstå at det lot seg realisere. Men visjonene og stor arbeid bar frukter som vi har glede av den dag i dag. Å voksen seg ut av barndommen Ettersom årene gikk, ble festlokalene for små og nedslitte. Vi måtte derfor gjøre noe med Ordenslokalet. Til tross for almen velstand, var økonomien det mest sentrale og begrensende spørsmål. Vi var inne på tanken om å selge ut det vi hadde og heller leie Ordenslokaler. Men tanken om eget hus sto heldigvis sterkt blant brødre og søstere. Det var viljen til å eie selv som vant frem, selv om det skulle stille store krav. Løsningen kom i form av en gedigen gave fra Tore og Turid Diskerud. De påtok seg vederlagsfritt å koste nye festlokaler med de nødvendige fasiliteter, inklusiv inventar og utstyr.
NYE ORDENSLOKALER PÅ MYSEN iterer inn 7 Jeg sier: «Lykkelig er den loge som har en slik bror og søster i sin midte». De er henholdsvis sønn og datter av Hans R. Diskerud og Harald E. Hansen. Deres tanker fra 1962 om eget hus var dermed ført videre. Naar den ny viin blomstrer.. Rivning av det gamle festlokalet startet i mars 2007. Rehabilitering av kjøkken og logesal ble startet opp på dugnad. Giverne engasjerte arkitekt og byggmester. Alt arbeid ble nøye fulgt av husstyrets formann, Jon Altenborn. Han var nærmest heltids be - skjeftiget i store deler av 2007. En inn sats som var meget krevende og en forutsetning for et vellykket resultat. Det er mange både brødre og søstre som også kunne vært nevnt. Det har faktisk vært en hel hær av dugnadsfolk i gang. Det ble nemlig utført et enormt dugnadsarbeid også i forbindelse med selve festsalen. Festsalen, på ca. 450 km, kan deles i to uavhengige og selvstendige saler I tillegg finner vi arbeidsrom, foaje, garderober og toaletter. Kjøkkenet er restaurert til et cateringkjøkken med moderne utstyr. Også andre brukere har gleder av dette Frimurerordenen, Tempelridderordenen og Rotary holder også sine møter i våre lokaler. Under innvielsen blir festlokalene benevnt som «Mysens Storstue». Lokalene blir hyppig brukt til brylluper, konfirmasjoner, minnestunder, jubiléer og lignende. Når vi ser tilbake på resultatet, det som er blitt nærmest Odd Fellow Ordenens «høyborg», er vi alle stor takk skyldig til dem som har bidratt med gaver eller arbeid. Innvielsen av Ordenshuset fant sted 17. november 2007. Det er umulig å gjøre rettferdighet i det å nevne alle de som har bidratt til dette flotte Ordenshuset på Mysen. Men det ligger mye visdom gjemt i de gamle ordenene om at «Velsignet er de som kan gi uten å huske og motta uten å glemme.» Tekst: Per Karlsrud
LOGE FIDELITAS 50 ÅR Loge Fidelitas i Ibs 8 Telemark regnes som noe av det urnorske både når det gjelder kultur og spåk. Men Telemark er ikke bare historie og kultur. Det er også industri, kraft og ingeniørkunst. Og det var på industristedet Notodden den føste Odd Fellow loge i fylket så dagens lys gjennom institueringen av loge nr. 16 Himingen som ble instituert 4. november 1927. Det bryter noe av hovedmønsteret at det er en innlandsby som først fikk en loge. Hovedmøsteret er heller at det er en kystby. Hovedtrekket skjedde da loge nr. 17 Dag ble instituert i Porsgrunn 29. mai 1932. Dette var tider med den store depresjonen og arbeidsløsheten hvor nedre Telemark også var stedet hvor det beryktede Menstadslaget sto i 1931. Den første Rebekkaloge i Telemark nr. 15 Via Nova ble instituert i Skien 1. juni 1957 med Rebekkaloge nr. 16 Urd i Porsgrunn, instituert 8. september 1957, hakk i hel. En ny loge på beddingen Den jevne veksten i Telemark dannet grunnlag for ekspansjon i Porsgrunn allerede i 1955 med loge nr. 47 Grenmar. Alle vet at når en loge blir for stor, blir den ofte også passiv. Å finne det optimale punkt mellom å være for stor og være for liten er det ikke alltid et objektivt vurderingsgrunnlag for. I 1955 begynte brødre i loge 24 Gregorius Dagssønn å ventilere spørsmålet om en ny broderforening. Det er i det hele ganske spennende hvor ekspansive mange Odd Fellow loger var den gang. Daværende DDSS P. E. Hagen ga to brødre, Olaf Nøglegard og Thoralf Larbo, i oppdrag å legge forholdene til rette for en broderforening. Allerede 6. juni 1957 var broderforeningen en realitet, og samme høst hadde foreningen 24 medlemmer. Det aner oss at DDSS Hagen har fornemmet at tiden var moden for vekst. Med en slik utvikling var de fleste klar over at dette ikke vil bli noen «trang fødsel». Alle forhold lå til rette, velviljen var til stede, og Ordenhuset sto jo allerede der klar til bruk. Dermed ble alle kluter satt til seil og Loge nr. 57 Fidelitas ble instituert 12. april 1958 av Stor Sire Gunnar Østreng. Stor Sire Harald Thoen sammen med jubilerende Overmester Tor Bråland i Loge De vanskelige navnevalg Å sette navn på en ny loge er ganske krevende og skjer sjelden enstemmig. Men navn må logen ha. Odd Fellow Ordenen har ingen heraldisk tradisjon i dette. Derfor er spørsmålet om navnevalg ganske åpent med den begrensning at Storlogen skal godkjenne valget. Navn som De Tre Kjedeledd (symbolsk), Bratsberg (historisk), Sciensia (historisk), Sinceritas (symbolsk), Henrik Ibsen (etter byens store sønn) og Fidelitas (symbolsk) var fremme i ordskiftet. Ved avstemningen stemte 16 for Fidelitas, mens de åtte øvrige stemmene fordelte seg på de andre forslagene Og hva betyr så navnet? Navnet er latin og i formen fides betyr det tro og å være tro. Det gamle oppropet Pro Fide er en appell om å forsvare den rette tro. For de gamle romere sto troskap som en sentral dyd forbundet med å være en mann av ære. Å være troløs mot dem man hadde sverget eller lovet troskap var ensbetydende med å tape ære og anseelse. Navnet Fidelitas leder tankene inn på de baner at man skal være tro i alt man foretar seg. Det er i sannhet et høyt mål som er enhver loge verdig.
LOGE FIDELITAS 50 ÅR ens by fyller 50 år De jubilerende brødre i Loge nr. 57 Fidelitas under festmåltidet. 9 nr. 57 Fidelitas under jubileumsfesten. Tempus fugit tiden kommer Logen startet med 34 brødre. Dette er ikke mange når alle embedsstoler skal besettes. Da kan det blir grisgrendt i benkene. Logen opplevde at sentrale tillitsmenn måtte forlate byen for å søke arbeid. Når dette skjer med OM, Sekretær og CM i en ny loge, er gode råd dyre. Også her viste den unge logen seg oppgaven voksen med å tette hullene og slutte rekkene. Da kom også veksten. Men ved femårsjubileet i 1963 var antallet brødre kommet opp på anselige 56. Da merket man at benkene fyltes under møtene. Etter dette har logen hatt en jevn økning inntil den nå ved 50-årsjubileet har 105 brødre. Det var riktignok en liten nedadgående korreksjon på 1980-tallet, men slikt skjer i all statistikk. Dameforeningen De første Odd Fellow loger hadde ofte dameforeninger hvor brødrenes ektefeller var engasjert. Dette var før Rebekkalogene var et godt og utviklet alternativ. Fidelitas Dameforening har vært der fra første stund. Dameforeningen har møte en gang i måneden. Oppgaven er å støtte logen i arbeid med å skaffe utstyr og utsmykning, noe som er krevende og krever både håndlag og stil. I tillegg er Dameforeningen nettverkskapende på tvers av brødrenes nettverk seg i mellom. Å løfte i flokk Fidelitas kom tidlig i gang med utadrettet sosialt arbeid. Noe som lett huskes er at logen «adopterte» en foreldreløs israelsk gutt som var blitt funnet forlatt sammen med noen småsøsken. Utfordringen var å gi ham støtte til skolegang og et bedre liv. Ellers har logen engangert seg i de tiltak som har vært fremme i den lokale bevissthet, og i Landssakene som har vært arrangert i Storlogeregi. Logen har hatt et mangeårig engasjement i SOS-barnebyen i Tblisi i Georgia. I disse dager med krigen mellom Rusland og Georgia kommer lett denne virksomheten frem i tankene. Hvordan går det med noe så sårbart som en SOS-barneby når krigens redsler setter inn? Og hva nå? Det er brødrenes fremmøte, engasjement og vilje til å realisere Ordenens lære i sine daglige liv som avgjør om en loge lykkes eller ikke. Det finnes ikke så mange peilepunkter for å vurdere dette. Men vi vet at en ting er nødvendig for å kunne oppfylle Ordenslivets hensikt, nemlig å møte så ofte som man kan. Loge Fidelitas er i den lykkelige situasjon etter 50 år å ha en fremmøteprosent på rundt 50. I perioder har den vært oppunder 60%, men sjelden lavere enn 50%. Da er det grunn til å tro at svært mange av logens brødre nettopp møter så ofte som de kan. Hvis alle tar med seg en gjenlyd av Ordenens budskap i sine sinn når de går ut i hverdagen, er det grunn til å tro at vi alle formes som stenen av vanndryppet. Ikke ved vannets store kraft, men ved dets vedvarende påvirkning. Tekst: Kjell-Henrik Hendrichs
NY ORDENSMUSIKK TIL ORDENSENHETENE Ny Ordensmusikk 10 Etter mer enn to års arbeid har Storlogens Sangog musikkutvalg nå sendt ut sitt arbeid til alle Ordensenheter. Det er i alt produsert 9 forskjellige CDer. Musikken er valgt med omhu og omtanke. Den skal være seriøs, den skal helst ikke være kjent fra andre sammenhenger og musikken skal utdype gradsarbeidets innhold. Dette har utvalget lagt vekt på i sine mange og lange drøftelser. Disse refleksjonene vil utvalget at Ordensenhetene skal få del i. Dette setter krav til OM, HP og HM og de musikkansvarlige og organister. Det er et felles løft å samle Odd Fellow Ordenen til ett musikalsk rike. Musikk som skal være slitesterk må man bruke tid til å innarbeide. Døgnfluer blir raskt glemt. Nå er cd-platene der Det er produsert ni cd-plater som inneholder musikk til: Arbeidsritualer for Rebekkaloger Arbeidsritualer for Odd Fellow loger Gradritualer for Rebekkaloger Gradritualer for Odd Fellow loger Ritualer for Veterantildelinger i Rebekkaloger Ritualer for Veterantildelinger i Odd Fellow loger Ritualer for Rebekkaleire Ritaler for Odd Fellow leire Musikk til bruk for Storlogen I tillegg er det på de ulike cd-platene tatt med en ganske omfattende musikkbank til bruk der ikke annet er bestemt. Dette gir alle som har ansvar for musikkvalg en betydelig musikalsk ressurs. I tillegg er det laget kjøreplaner for hver CD. Dermed kan de som skal bruke dem raskt få oversikt over innholdet, lengden på et enkelte spor og hvor musikken er tenkt brukt. Utvalget har brukt lang tid til å tenke igjennom musikkvalgene. Musikken er langt fra tilfeldig valgt. Utvalget har derfor også laget en kommentarutgave til musikkvalgene som skal være til hjelp for dem som arbeider med musikkfremførelsen i loger og leire. En oppfølger og utvidelse For mer enn ti år siden ble det laget noen CDer til bruk i både Rebekkaloger og Odd Fellow loger. Etter hvert som det har vært vanskelig å rekruttere organister, har disse cd-platene vært gode erstatninger. Organister vokser fortsatt ikke på trær. Heldige er de loger og leire som har organister. Men disse blir etter hvert i mindretall. Derfor ble det arbeidet som startet opp for mer enn ti år siden med et par cdplater, nå kraftig utvidet til hele åtte. Dermed har man gjennom disse CDene et fullt musikktilbud til alle deler av det rituelle arbeid. Moderne teknologi gjør det ikke bare mulig å få frem musikk, men også alle andre typer av lydeffekter som kan gi ritualene et nytt og spennende bakgrunnsteppe av musikk. Det er gjort et klart skille mellom musikk i loger og musikk i leire. I leirene er det valgt helt ny musikk som understreker leirens egenart. Organistene har tidligere hatt i oppdrag å dekke hele det musikalske spekter både i loge og leir. Her er det gjennom årene vært utført en kjempeinnsats. Moderne teknologi gjør det imidlertid mulig å skape musikalske og lydmessige bilder som et orgel ikke kan imøtekomme. Derfor bør organistene også gjøre seg fortrolige med all denne nye musikken slik at de kan bruke cd-platene i et kreativt samspill med sin egen innsats. Utvalget har sett det som en umulighet å få laget noter til organistene for all den musikken som er produsert. Organistene må derfor bruke cd-platene som et godt supplement. Gjenkjennelsens hemmelighet Musikk lagres i vår hukommelse og skaper gjenkjennelse når vi hører den igjen. I samfunnslivet kjenner vi festmusikk, sørgemusikk, julemusikk som setter oss i stemninger og får oss til å huske og fornemme. Utvalget ønsker at dette også skal skje i Ordenssammenhenger. Etter hvert har de ulike seremonier fått sitt særegne musikalske preg. Det vil også ha sin effekt når man kommer på besøk til andre loger og leire. Musikken gjenkjennes og ønskes velkommen. Ikke minst vil dette gjøre seg gjeldende i Veteranjuveltildelingene. Rituelt er det ikke store forskjeller på seremoniene ved 25-, 40-, 50- og 60-års Veterantildelingene. Det er det heller ikke behov for. Men musikalsk har de nå fått hvert sitt særpregede uttrykk. Det er valgt samme musikk for Rebekkaloger som for Odd Fellow loger der det ikke er noen saklig grunn for noe annet. Dermed får brødre og søstre del i en felles musikkskatt. Improvisasjon eller plan? Når man nå har fått denne gedigne musikksamling, må OM, HP og HM sammen med Organister og Musikkansvarlige forberede møtene sammen. Det er på ingen måte nok at Organist eller Musikkansvarlig bare får boksen med cd-plater, kjøreplaner og forklaringer. Skal musikken ha den virkning og sentrale betydning for møtet som det nå er mulig å oppnå, må man gjennomgå stoffet, kjøreplanene og musikkommentarene. Dette er ikke minst viktig mens man innarbeider dette store opplegget. Når musikken kanskje kan virke
NY ORDENSMUSIKK TIL ORDENSENHETENE Musikkansvarlig Erland Sætrang med et pent knippe av den nye Ordensmusikken som faktisk teller hele 9 CD-plater. Foto: JEJ noe uvant i forhold til tidligere, er det ikke minst viktig at OM, HP og HM kan benytte anledningen til å kommentere hva tenkning bak musikken er. Det kan komme til å gi både brødre og søstre gode aha-opplevelser og større musikalske gleder. Et verktøy til vekst Ordensmusikken opp gjennom tidene har vært noe tilfeldig på grunn av manglende ressurser, både menneskelig og teknisk. Nå har vi mulighet til å heve og samordne vårt Ordensmessige uttrykk slik at det blir mest mulig likt over hele landet. Dette er et mål vi kan nå om alle som arbeider med musikk i loge og leir setter seg samme mål, nemlig å øke den felles opplevelse av Ordensmusikken uansett hvor i landet du befinner deg. 11 Aktuelt nytt fra Storlogen Møte i Den Europeiske Storloge den 24. mai 2008. Etter at Den Europeiske Storloge ble etablert i Oslo i fjor, har det vært en omfattende aktivitet for å få på plass rammene rundt organisasjonen. Det skal lages ritualer, lover og retningslinjer for Ordenens overbygning i Europa. Mye er nå på plass og den 24. mai var representanter fra alle europeiske jurisdiksjoner samlet i Sveits. På dette møtet ble også for første gang den europeiske storlogegraden introdusert og gitt til storembedsmenn fra de åtte deltagende land i Europa. På møtet var også representanter fra Sovereign Grand Lodge i USA til stede, representert ved Sovereign Grand Master Richard Kim og Sovereign Grand Secretary Terry Barrett. Forholdet mellom Ordenens ledelse i USA og Europa vil i de nærmeste år måtte finne den riktige form for å utvikle Ordenen internasjonalt. Situasjonen nå er at vi for første gang er større i Europa enn i USA og at vi ekspanderer i Europa men stagnerer i USA. Den Europeiske Storlogegraden, som ble tildelt 80 storembedsmenn, var en meget innholdsrik og høytidelig grad. Graden reflekterer mye av Ordenens budskap og er etter min oppfattelse, også en god ritualmessig overbygning. Fra Norge var det 12 resepiender. Foruten de valgte storembedsmenn, fikk Eks Stor Sirene Johan Krohn og Oddvar Granlund samt Eks Rådspresidentene Lillemor Johnsen, Ingvild Samuelsen, Arnhild Evjen Deberitz og Guro Lie tildelt graden. Under sermonien mottok også de europeiske jurisdiksjoner sitt nye fribrev fra den Europeiske Storloge. Stor Sire Harald Thoen mottok det nye fribrevet for den Uavhengige Norske Storloge fra Stor Sire Hans Pedersen. Under festmiddagen tildelte Sovereign Grand Master Richard Kim vår Eks Rådspresident Anhild Evjen Deberitz en hedersbevisning for over 62 års aktivt Ordensliv. Knut Borgen Stor Sekretær knut.borgen@oddfellow.no
NÅ LESER JEG... ANMELDT AV WILLY HAUGE 12 Alt er relativt Relativitetsteoriens ABC anmeldt av Willy Hauge Som ung mann, etter at skoleverket hadde gjort sitt beste for å forsøke å berøve meg for all evne til selvstendig tenkning, kom jeg over en liten bok som var et viktig bidrag til å få fart i nysgjerrigheten på hvordan ting henger sammen. Boken var Relativitetsteoriens ABC (ABC of Relativity) av den engelske filosofen og nobelprisvinneren Bertrand Russell. Her forklarer Russell, uten matematikk men med enkle ord og skisser det Einstein beskriver og beviser med matematikken som hjelpemiddel. Togturen fra Oslo til Bergen Allerede i begynnelsen av boken lærte vi hvor viktig det er å venne seg til å se ting med et åpent sinn. Det er den mentale øvelsen en må gå gjennom før det har noen særlig hensikt å lese videre i boken, den er som følger (fritt etter hukommelsen): Et lokomotiv forlater Oslo og ankommer etter en tid Bergen, og spørsmålet er: Er det lokomotivet som kjører fra Oslo til Bergen, eller står lokomotivet stille mens Jordkloden beveger seg under det slik at det til slutt ender opp i Bergen? Svaret er at begge deler kan være like sant, eventuelt noe midt i mellom om man ønsker det svaret. Hele øvelsen består i at en må tenke seg at en betrakter fenomenet på lang avstand. Det observatøren da ser er rett og slett to objekter (Jorden og lokomotivet) som berører hverandre og samtidig beveger seg i forhold til hverandre. At det ene objektet er mye større enn det andre er fullstendig likegyldig i denne sammenhengen. Det forholdet at maskineriet som må til for å overvinne gravitasjon og friksjon er plassert på lokomotivet og ikke på Jorden er av rent praktiske grunner. Dette med skinnegang er også bare en praktisk tillempning for at lokomotivet skal komme til Bergen (på en enkel måte) og ikke til et annet vilkårlig sted. Nå er det jo slik at vi i det daglige er mest vant med å tenke på at når små objekter beveger seg i forhold til jordoverflaten så later vi som om jorden står stille. Så det er vel greiest å fortelle naboen at vi kjørte til Bergen i ferien, i stedet for å si at vi satte oss i bilen og at Bergen kom til oss. Naboen min synes vel at jeg er merkverdig nok som jeg er... Som tiden går Ettersom ditt liv er kun et stykke vei, i mellom det som var og det som kommer, har du sikkert gjort deg tanker om hva som var og hvor langt tilbake det var, og hvor langt det er frem til alt som kommer. Jeg kan ikke forstå det på annen måte enn at det som var er all tid fra tidenes begynnelse og at det som komme er all tid fremover, og det må jo nødvendigvis bli inn i uen-
NÅ LESER JEG... ANMELDT AV WILLY HAUGE ganske enkelt si at i det øyeblikk sidene blir så korte at de er null i lengde, er antallet vinkler blitt uendelig mange, og vi har forvandlet kvadratet til en perfekt sirkel. Ettersom en sirkel ikke kan bli mer sirkulær enn det den er, kan ingen ting bli mindre enn null, og intet mer enn uendelig. Som sagt, det er greit å være matematiker, de behøver ikke å ta hensyn til det praktiske problemet at for å få til en slik sak må man også kutte uendelig mange ganger. Dette er kanskje årsaken (sammen med det forholdet at jeg aldri har vært særlig netthendt) til at hjulene på hjemmelagede trebiler aldri ble helt bra. Tiden er noe vi har inne i hodet vårt deligheten, eller som det også uttrykkes «til evig tid». Spørsmålet mange stiller seg er; når var egentlig tidenes begynnelse? Det er vel kanskje mest naturlig å la astrofysikken få en sjanse til å gi en forklaring på dette mysteriet. Astronomene kommer stadig med nye anslag om universets alder, hvis jeg husker rett ble det omtrent dobbelt så gammelt «over natten» for noen år siden. Men uansett er det en viss enighet om at før universets oppvåkning i «The Big Bang» var det ingen «tid» slik vi opplever det, tiden forsvinner bakover på en måte inn i en uendelighet på samme måte som framtiden for svinner inn i uendeligheten litt enkelt forklart. Fra null til uendelig er ganske mye Vi kan vel ikke forlate dette temaet uten å ta en tur innom matematikken, og hvordan matematikerne ser på slike begreper. Matematikerne har det Willy Hauge for øvrig ganske greit på den måten at de kan arbeide med teoretiske begreper uten nødvendigvis å knytte dette opp mot en praktisk virkelighet. De fleste av oss har vel hørt om hvor oppdagelsen av begrepet «null» var for matematikken. Det var vist indiske matematikere som utviklet dette, selv om tallet null er en gresk oppfinnelse. Begrepet «uendelig» er faktisk like vesentlig for moderne matematikk. Selv om vi ikke kan tilskrive oppdagelsen av «uendelig» til noen bestemt person vet vi at Bernoulli syslet mye med dette på 1600 tallet. Min egen personlige metode for å forstå disse begrepene er trikset med å forvandle et kvadrat til en sirkel. Vi tar utgangspunkt i et kvadrat, så kutter vi av hjørnene og får en regulær 8- kant, og fortsetter med å kutte av hjørner til en 16-kant, 32-kant og så videre (på samme måte som vi lagde hjul til en lekebil av en bordbit). Sidene i hver mangekant blir dermed kortere og kortere etter hvert som antallet vinkler øker. Og så vil matematikeren At tid er et relativt begrep finner vi først og fremst igjen i hvordan tiden beskrives. Selv om vi er klare på hvor kort et menneskeliv er i den store «tiden», har vi ingen problemer med å bruke begrepet «et langt liv» om personer. Rent følelsesmessig vet jo alle hvor langsomt tiden går når vi ser frem mot noe, enten vi gruer oss eller gleder oss. Barn er ofte utålmodige, og med all rett. Vi må huske på at i den tiden fra et barn feiret sin ettårsdag til toårsdagen har det rukket å bli dobbelt så gammel, altså 100% eldre. En 67- åring rakk bare å bli 1,5% eldre i løpet av det samme året. En 12-åring i dag har tilbrakt halve livet på skolebenken, er det rart om barn kan bli utålmodige, og at eldre mennesker har en tendens til å snakke om at «uff slik som tiden flyr». Det virker som en ganske selvfølgelig konklusjon at når et år må oppleves som lenger for barn enn for eldre, vil dette påvirke opplevelsen av lengden på en måned, uke, dag, time eller minutt for den sakens skyld. Denne lille betraktningen er ment som en liten illustrasjon, med noen eksempler på hvordan en liten bok som jeg ikke har sett på minst 40 år kan ha vært med på å sette i gang en prosess med mange rare tanker gjennom livet. Mitt eksemplar av boken gikk tapt for veldig mange år siden, men det spiller egentlig ingen rolle ettersom den har gjort sin nytte for lenge siden. For den interesserte finnes Relativitetsteoriens ABC sikkert å få tak i enda, den ble skrevet i 1925 men er sikkert like aktuell i dag. 13
JUBILEUM I HØYANGER 14 Sogn- og Fjordane har en prakt, men også vanskeligheter som det ikke er problematisk å få øye på. Høye fjell og dype fjorder skaper et landskap som både kan fjetre, men også skremme. Odd Fellow Ordenen kom etter hvert til alle byene langs kysten, mens innlandet vanskeligere lot seg erobre. Og midt oppe i det hele vokste det frem et industristed i Høyanger. Som alle andre industristeder ble disse preget av lagdeling og klassekamp. Noen steder kunne man nesten lese organisasjonskartet i bedriften ut fra hvor folk bodde. Direktørene bodde på de prangende topper, mens arbeiderne bodde i fellesboliger lengst nede. Den lange modning Eks DDSS Johan Øren er den mest sentrale kilde for logens historie. Han kan fortelle at allerede i 1942 var det folk som «snakket sammen». De tre det dreiet seg om var Arne Kjos, innkjøpssjef i det som senere skulle bli Hydro, salgssjef Hjalmar Schei i Bergen og postmesteren i Høyanger, Jørgen Varpe. Alle var Odd Fellows, Ordensmessig hjemmehørende i henholdsvis Porsgrunn, Bergen og Ålesund. Men tidene var onde og lite kunne gjøres under okkupasjonen. Men etter fredsslutningen fortsatte dette langsiktige nybrottsarbeidet. I 1949 ble Olai Hjetland resipert i loge nr. 25 Sam. Johnson som den første Odd Fellow fra Sogn- og Fjordane. I 1950 ble ytterligere seks innviet i sammen loge. Den underliggende tanke var selvfølgelig at det skulle komme en loge i Høyanger. Med syv nyinnviede brødre og flere erfarne støttespillere ble en broderforening stiftet 3. mai 1950. Styret fikk denne sammensetning: Formann: Arne Kjos Nestformann: Jørgen Varpe Høyang-Bjørn fyll mange bratte ba Sekretær: Th. Bjørnstad Så kom den store dagen Kasserer: G. Halvorsen Medlem: Fridtjof Helgesen Etter en 16 års drøm, og mye hardt arbeid kunne loge nr. 58 Høyang-Bjørn Foreningen fikk et spennende navn: «Per Ardua ad Astra» som oversettes innvies 21. mai 1958. med «opp bratte bakker mot stjernene», eller symbolsk «gjennom vanske- Rolf Beck Chartermedlemmene var: ligheter frem til seier», et ordtak tillagt romeren Seneca. Dette ordtaket Hjalmar Forsberg Olai Hjetland skulle både bli et motto og en spådom Tormod Håland for den nye logen. Fridtjof Helgesen I periden fra 1950 til 1958 reiste Det hadde blitt nedlagt et betydelig hele 21 motiverte menn til Bergen for arbeid for å skaffe logesal på et sted å bli resipert i Ordenen. Dette var et hvor man aldri hadde hatt noe slikt. møysommelig arbeid for å få en så solid grunnmur i den nye logen som mu- Sire Gunnar Østreng og hans Stor Salen ble høytidelig innviet av Stor lig. Allerede ved stiftelsen av broderforeningen var logens ivrige «gudfar» ring av logen og intallasjon av de Embedsmenn. Deretter fulgte institue- og mesén, Eks DDSS Mikal Aksdal til nyvalgte embedsmenn. Dette kollegiet stede. Med glød og interesse har han så slik ut: fulgt logen i 60 år og vært dens mesén. OM Hjalmar Eks OM Hjalmar Schei Forsberg
JUBILEUM I HØYANGER Eks Distriktsdeputert Stor Sire Johan Øren frå Høyanger og Eks Distriktsdeputert Stor Sire Mikael Otto Aksdal frå Bergen. Foto: Geir Ivar L Ramsli. er femti år med ker bak seg UM Rolt Beck Sekretær Sjur Kvam Kasserer Alfred Forsberg Skattmester Tormod Håland Dagen efter, 22. mai, ble hele fem resipiender resipert i en Odd Fellow loge i Sogn og Fjordane. Alle tidligere medlemmer var resipert i andre loger, og da spesielt i Loge Sam. Johnson i Bergen som på denne måten hadde stor ære for Ordenens ekspansjon til Høyanger. Ordenshus og hodepine Ordenshuset skulle bli en av de største utfordringene for den nye logen. Det er nesten ikke tall på de lokaler som har vært brukt og vurdert. Dette kostet både krefter og penger. Ingen ante at denne «boligkrisen» skulle vare i omlag 40 år før logen endelig fikk et permanent domicil. Hadde noen visst om dette på forhånd, kunne det være at både den ene og den andre hadde gitt opp, til tross for all velvilje og kreativitet som ble satt inn for å løse utfordringene. Loge Høyang-Bjørn er sannsynligvis den logen som har strevd lengst for å skaffe seg et permanent, tilfredstillende Ordenshus. Men hvem teller vel de tapte slag på seirens dag? Klassetenkningens svøpe Odd Fellow Ordenen gjør ikke forskjell på folk. Ordensidéene er samvirke og samliv. Men vi lever i en verden hvor virkeligheten kan være både barsk og anderledes. Høyanger var et industrisamfunn hvor klassekamp og konlikt mellom grupper hadde grobunn. Dette tok nok ikke logens grunnleggere stor nok høyde for da de satte i gang med rekrutteringsarbeidet. Det er alltid lettest å rekruttere dem man selv kjenner. Er man funksjonær eller kjøpmann, blir det lett andre funksjonærer og kjøpmenn man omgås. Ordenensmedlemmenes noe uvanlige klesdrakt med mørke dresser og galla møtte ikke noen anerkjennelse blant «gutta på gølvet». Det ble skumlet om «snobbeforeningen». Det gikk så langt at det ikke bare ble uttrykt misnøye med «snobbene», men en fagforening undersøkte om noen av «deres folk» kunne ha latt seg friste til å bli med på slikt. Det var det. Disse ble såpass mobbet at de forlot Ordenen for å kunne overleve i arbeidslivet. Det er interessant at snobberiet ble vurdert ut fra klesdrakt og ikke noe forsøk på å se på hva innholdet i Ordenen var. Hadde fagforeningen gjort det, kunne de ha støtt på ideer om brorskap som ikke var så langt fra deres egne. Fenomenet er glitrende beskrevet i professor Sverre Lysgaards berømte avhandling: «Arbeiderkollektivet.» Den sosiale samvittighet Logen har navnet etter en stolt viking Høyang-Bjørn. Bak sitt barske ytre kan han ha hatt et bankende hjerte og ikke et hjerte av stål. Den logen som har tatt hans navn har i alle fall fra første stund gjennom brennende brødre tatt Ordenens budord på alvor. Logen har også latt seg inspirere i klok - skapen i formuleringen om at «Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen.» Det området som sjokkerte og inspirert logen var den grenseløse nød som ble avdekket i Romania etter Ceausescuregiments fall. Dette har vært en vedvarende utfordring for logen, og dermed en stadig kilde til gleden over å kunne hjelpe. Nå ser vi ikke så mange bratte bakker lenger Om ikke logen har kommet til stjernene, er den imidlertid vel etablert. De store utfordringen med etablering og sosiale spenninger er for lengst forbi. Nå gjelder det å skape det gode, indre liv som kan rekruttere fremtidens Odd Fellows. 50-årsjubileets mange festlige sammenkomster med så vel høytid som perspektiv gir et godt grunnlag for fremtidig utvik ling og vekst. 15
kronikken... 16 Kjærlighet er et ord som finnes på alle språk. Men begynner man å se litt på innholdet, finner man at det er et av de ord som har flest betydninger. I min engelske dictionary redegjøres det for 22 ulike betydninger og bruk av ordet «love». På norsk betyr ordet alt fra et menneskes edleste følelser til et drops påsatt en pinne og som man slikker på. Når ordet kjærlighet brukes, bør man være på vakt for ikke å misforstå. Det er et ord som mange har forsøkt å innholdsbestemme. Vi skal se på noen av disse forsøkene. De gamle grekere De greske filosofer var flinke til å innholdsbestemme ord og begreper. Platon (427-347 f.kr.) er en av de første som systematiserte kjærlighetsbegrepet. Han snakker om kjærligheten som stammer fra underlivet, den som stammer fra brystet og den som stammer fra hodet. Ofte knyttes disse ulike former for kjærlighet til begrepene eros, agape og filios, selv om disse begrepene også er blitt tolket og omtolket gjennom historiens gang og gjennom de 2500 år som er gått siden Platon tenkte disse tankene. Selv om vi aner hva Platon mener med disse tre former for kjærlighet, skal vi se litt nærmere på dem Den første form er den erotiske kjærlighet. Denne kjærlighet er en vakker og nødvendig del av det å være menneske. Den bærer slekten videre og kan ha mange uttrykk. Når popsangerne roper ut sitt: «I love you, baby.», aner det oss at det ikke er andres ve og vel som står sentralt, men mest egen lyst og brunst. Denne kjærlighet er forbundet med begjær mer enn omtanke og ønske om den andres ve og vel. Men ikke sjelden er det omkring Hva er kjærl denne settingen at kjærlighetsbegrepet oftest brukes ukritisk og med de store emosjonelle følelsesutbrudd. Den andre type kjærlighet er den altrustiske andreorienterte - som er opptatt av å gjøre den annen vel. Det er den kjærlighet som ikke søker sitt eget, men gir seg for andre. Dette er på mange måter det motsatte av den erotiske som nettopp ofte søker sitt eget. Den altruistiske kjærlighet kan neppe oppleves og finnes hos andre enn psykisk sunne og utviklede mennesker. Den forutsetter at man både kan oppleve andres situasjon og har empati. I kortform kan man vel fange noe av den altruistiske kjærlighet i formuleringen: «Du skal elske din neste som deg selv.» Å utvikle en altruistisk kjærlighet har noe både med modning, dannelse og vilje å gjøre. Å utvikle en altruistisk kjærlighet er for de fleste mennesker resultatet av kamp mot egen egosentrisitet. Den tredje kjærlighetsform er mer knyttet opp til å ha interesse for noe. Det greske ordet filios finner vi igjen i mange sammensetninger som filantropi og filologi. Filantropi er å være glad i eller interessert i mennesker, mens filologi er å være glad i språk. Det er selvfølgelig glidende overganger mellom disse formene. Men Platon viser oss ved sitt skjema at kjærlighetsbegrepet er mangfoldig og har en enorm utrykksflate som stadig er i stand til å fascinere oss. Kjærlighetens høysang Midt oppe i antikkens brusende mangfold formulerte Paulus seg i sitt brev til meningheten i Korint havnebyen til Aten - en beskrivelse av hva han anså som kjærlighetens essens og vesen. Vi kan vel ganske raskt si at det er en altruistisk kjærlighet han beskriver. Mange har hevdet at dette er noe av det vakreste som er skrevet om kjærlighet: «Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle. Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da har jeg ingen ting vunnet. Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig. Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt og tåler alt. Kjærligheten tar aldri slutt. Profetgavene skal bli borte, tungene skal tie og kunnskapen forgå. For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis. Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, ta slutt. Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn. Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige. Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut. Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.» Hvis dette er kjærlighetens vesen, er den et ideal som vi alle bare kan strekke oss etter. Men teksten utelater at kjærlighet også inneholder de aspekter som Platon listet opp fos oss. Derfor blir Paulusteksten en tekst om altruistisk og gudommelig kjærlighet, men rommer ikke de mer menneskelige sider som erotikk og interesse.
ighet? Eric Fromms innholds - bestemmelser Sosialpsykologen og filosofen Erich Fromm (1900-1980) skrev en internasjonalt berømt bok med tittelen «Om kjærlighet» hvor han drøfter kjærlighetens vilkår i vår tid. Han peker blant annet på at ekteskap i tidligere tider var det vi reagerer på med vantro i dag, nemlig familiearrangert. Da var koden for samlivet dette: Først ekteskap med eiendom, så barn og muligens kjærlighet. Dagens kode er:«først romantisk kjærlighet barn og kanskje eiendom. Fromm inndeler kjærligheten anderledes enn Platon. Han spør nemlig om kjærlighetens objekt og setter opp følgende liste: Kjærlighet mellom foreldre og barn Broderlig kjærlighet Morskjærlighet Erotisk kjærlighet Selvkjærlighet Kjærligheten til Gud 17 Fromm er oppatt av at å elske ikke er en naturtilstand, men noe man må lære, og at det finnes to sentrale aspekter i denne læringsprosessen som er like viktige. Det ene er å lære seg å elske i alle betydninger av ordet. Det andre er å lære seg å bli elsket i alle betydninger av ordet. Sagt på en annen måte må man lære både å være objekt og subjekt. Det å bli elsket, lære seg å ta imot, er kanskje det vanskeligste. Å være en takknemlig mottaker kan være krevende. Å beherske kjærlighetens kunst er altså ikke noe naturgitt, men noe man må lære og at dette er undergitt dannelse. Også menneskets kjærlighet blir påvirket av kultur, arv og miljø. Å bli et passivt avtrykk av dette skaper ikke en aktiv, kjærlig person. Derfor blir utfordringen for oss å bli alle kjærlighetsuttrykk bevisst. Deretter må vi velge hvilke uttrykk vi selv vil la ta form i oss. Odd Fellow Ordenens Gradsarbeid i loge og leir gir gode råd til veivalg i dette, og gode verktøy til Foto: JEJ hjelp i formningen av personligheten. Tekst: Kjell-Henrik Hendrichs
DEN EUROPEISKE STORLOGE Den Europeiske vokser og tar fo 8 Det er en historisk sjeldenhet at en ny Storloge blir vedtatt opprettet. Det har skjedd bare en gang før i historien, nemlig i 1868 da Den Suverene Storlogen vedtok å opprette en Storloge i Australia. Autralias eller mer korrekt Australasia som er området denne Storlogen dekker har derimot hatt en ganske anderledes og medlemsmessig svakere utvikling enn Europa. Men sin selvstendige status har denne Storlogen beholdt. Etter en mengde tautrekning som det er redegjort for i De Tre Kjedeledd tidligere, vedtok Den Suverene Storloge i 2006 å opprette en Storloge i Europa. Det er denne som nå får sin form og innhold. De lange linjer Den som skal følge med i utviklingen av Ordenens metastruktur må se etter de lange linjer. Da Ordenen ble etablert i USA 26. april 1819, var den et rent amerikansk anliggende. Ingen ante heller noe om at det som den gang var USA i utgangspunktet tretten stater på Østkysten skulle vokse til 50 stater med et voldsomt territorium hvor Odd Fellow Ordenen skulle bli med som rytteren på en bølge. Allerede i 1830-årene, og enda sterkere i 1840-årene, kom den første knoppskytingen utenfor USA. Dette skjedde i Australia og i England. Etter hvert ble det en rekke slike skudd. Men Ordenens bastante tyngdepunkt lå i USA. Alt annet var bare for smårusk å regne. På grunn av avstandene aksepterte Den Suverene Storloge at det ble opprettet en Storloge for Australasia i 1868. Dette var før det var kommet loger i Europa. Det skjedde først i Ty-
DEN EUROPEISKE STORLOGE Storloge rm sk land i 1870. Ordenen spredde seg raskt i Europa, men fikk to voldsomme tilbakeslag ved de to verdenskriger. Nå ser vi et mønster som er gan - ske nytt. Australasia har ingen særlig vekst og driver anderledes enn europeerne. USA har en dramatisk nedgang i antall medlemmer. Der det er ekspansjon, er i Europa. Omlag halv - parten av verdens Odd Fellow befinner seg nå i de åtte jurisdiksjonene som samlet utgjør Den Europeiske Storloge. 19 Annual meeting Ledelsen av Den Europeiske Storloge, eller Grand Lodge of Europe som er det offisielle navnet, er tillagt Den Europeiske Stor Sire og Kollegiet som består av en representant for hver jurisdiksjon, til sammen åtte. Hvert år holdes det et møte Annual Conference som så langt ambulerer mellom medlemslandene. Noe som skiller Den Europeiske Storloge fra både Den Suverene Storloge og den Au - stralske Storloge, er at i den europeiske er det full organisatorisk likestilling mellom søstre og brødre. Nytt Charterbrev Den Europeiske Storloge fikk sitt nye Charterbrev i august 2006. I Oslo i mai 2007 ble de første valg og utnevninger gjort. Sovereign Grand Master Robert Robbins installerte da alle de valgte Europeiske Storembedsmenn i deres embeder. Charterbrevet dannet også grunnlaget for å utforme nye Charterbrev for alle de åtte europeiske jurisdiksjoner. Disse ble overrakt under Annual Conference i Luzern i Sveits i år. Europeisk Stor Sire, danske Hans Pedersen overrakte det nye norske Charterbrevet til Stor Sire Harald Thoen. Konkret betyr dette at Den Europeiske Storloge får instruksjonsmyndighet over alle de åtte europeiske jurisdiksjoner. Dermed er Europa samlet til ett Odd Fellow rike og kan samhandle og samordne sin virksomhet. At de europeiske jurisdiksjonene nå kan handle samlet, gir en enestående mulighet til å ekspandere til nye europeiske land. Det gjør det også mulig å arbeide planlagt og systematisk for Ordenens styrkelse og ekspansjon i en krevende tid for vår verdensdel. Europeisk Storlogegrad De fleste er vant med at våre grader og ritualer er eldgamle. Men en gang har de alle vært nye. Den nye Europeiske Storlogegrad er utarbeidet av Eks Stor Kapellan Rolf Nordenstam fra Sverige. Resipiendene som alle er meget erfarne Ordensmedlemmer har gitt sin uforbeholdne anerkjennelse til gradens form og innhold. Den har fått navnet «Visdommens Grad». Det var i alt 80 resipiender som fikk Denne graden i Sveits. Fra Norge var det de valgte Storembedsmenn, samt Eks Stor Sirene Johan Krohn og Oddvar Granlund, og Eks Rådspresidentene Arnhild Evjen Deberitz, Guro Lie, Ingvild Samuelsen og Lillemor Johnsen. En sjelden anerkjennelse Under den etterfølgende bankett ba Sovereign Grand Master, Richard Kim fra Hawaii, om ordet. Han snakket om de mange som har gjort en innsats for Ordenen gjennom mange år. Så vendte han seg til Eks Rådspresident Arnhild Evjen Deberitz og pekte på at det ikke er mange forundt å ha vært med og ha et aktiv Ordensliv i 62 år. For det tildelte han henne en hedersbevisning for lang og tro tjeneste.
STORBYUTFORDRINGENE 20 Vi vet alle at ulike miljøer skaper ulike utfordringer. Lenge var det så godt som umulig for Odd Fellow Ordenen å rekruttere folk som bodde utover landet og i bygde-norge. Årsaken var få loger, og de som fantes lå i starten i de store byene. Byene var Ordenens bastion. Etter hvert som det er kommet mer enn 300 Ordensenheter fordelt på omlag 90 steder i landet, er bildet snudd på hodet. Det er i distriktene og i de mellomstore byene Ordenen rekrutterer best. I Storbyene har det imidlertid vært stagnasjon. DTK har snakket med Deputert Stor Sire, Morten Buan, om dette. Hva er det som skjer i de store byene? Det begynner vi å ane noe om. Det startet med at vi i våre statistikker fant en stagnasjon og til dels en svak nedgang i storbyene. Tilsvarende negativ utvikling fant vi ikke andre steder i landet. Dermed var det duket for et prosjekt som gikk ut på å stanse den negative utviklingen og å finne ut av hva årsaken kunne være. Nå har vi også i en årrekke hatt en Avgangsundersøkelse gående som har gitt oss nyttige informasjoner. Det vi har sett gjennom Storbyprosjektet har bekreftet Avgangsundersøkelsens innhold. Sammenfallende funn styrker troen på at vi er på riktig vei i snuoperasjonen som vi nå iverksetter. Er det ett funn eller ett tiltak? Nei, mange funn og mange tiltak. De kan samles under et felles begrep, nemlig kvalitetssikring som er et av tidens moteord, men ikke av den grunn mindre viktig. Helt i starten vil vi nå få et felles opplegg for Informasjonsmøter over hele landet. Storlogens Informasjonsnevnd er Storbyen i gang med dette arbeidet og en rekke andre tiltak i samme gate. Målet er å sikre at folk som er interesserte i vår Orden skal få skikkelig og tilstrekkelig informasjon om Ordenen før de går inn. Selv om Ordenen er lukket, gjelder det bare den rituelle del av vår virksomhet. Vi må bli klarere på hva både et medlemsskap gir og hva det krever. Overraskelser om dette bør ikke komme etter at man er blitt medlem. Hvordan skal logene arbeide da? Logene er helt sentrale i å legge forholdene til rette for å styrke kvaliteten i vårt arbeid. Slik vi ser det er det et nevnd og en embedsmann som bør ha et spesielt ansvar for dette. Det er Nevnd for Styrkelse og Ekspansjon og Storrepresentan-