Tiltaksstrategi for skogbruket i Hallingdal: 2012-2015

Tiltaksstrategi for skogbruket i Hallingdal: 2012-2015 «Brøyte seg rydning i svarteste skog plass til en stue og muld til en plog! Hugge vekk alt som gjør skummelt og tungt, hugge seg sol til alt fagert og ungt»

1. Innledning Fra og med år 2004 har kommunene selv fordelt enkelte av tilskuddsordningene i jord- og skogbruket. For skogbruket er ordningen er hjemlet i Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, fastsatt av Landbruksdepartementet 4. februar 2004 nr. 447. Etter 3 er det kommunens oppgave å fastsette overordnede retningslinjer for prioritering av søknader. Det bemerkes spesielt at retningslinjene skal utarbeides i dialog med Fylkesmannen og næringsorganisasjonene i skogbruket lokalt. Dette gjelder midler for nærings- og miljøtiltak i skogbruket samt til skogbruksplanlegging. Det er flerårlige tiltaksstrategier som skal denne grunnlag for regional fordeling av tilskuddsmidlene. Siden 2004 har Hallingdal hatt felles tiltaksstrategier for skogbruk. Disse har blitt vedtatt i den enkelte kommune, og har fungert som styringsdokument for fordeling av tilskuddsmidler lokalt. Erfaringene fra dette arbeidet har så langt vært svært positive. Dette dokumentet er et forslag til en ny 4-årig tiltaksstrategi utarbeidet av HallingSkog. HallingSkog mener det er både riktig og viktig å utvikle stabile rammebetingelser for det lokale skogbruket, samt at skogeier skal få samme rammebetingelser uansett bosted. HallingSkog har følgende sammensetning: Hallingdal Skogeierlag v/ Torleiv Dengerud (leder), Oddvar Berg, Per Ivar Storlien, Håkon Hallingstad, Karin Kvarteig, Nils Erik Finset og Steinar Steinarsson Jr. Viken Skogeierforening v/ skogbruksleder Tor Espeset (Nes og Flå), Anders Bergan (Nes, Gol og Hemsedal) Helge Torsgard (Ål og Hol) Flå og Nes kommuner v/ skogbrukssjef Jon Andreas Ask Gol og Hemsedal kommuner v/ skogbrukssjef Petter Owesen Ål og Hol kommuner v/ skogbrukssjef Ragnar Haga Regionrådet for Hallingdal v/tor Egil Buøen Fylkesmannens landbruksavdeling v/ seniorrådgiver Helge Nordby Magne Akervold er leder av styringsgruppen og Gudbrand Gulsvik har ansvar for daglig drift Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) har som formål at det ut fra lokale prioriteringer og tilpasninger blir stimulert til økt verdiskaping i skogbruket. Områdene som hjemler tilskudd er følgende Skogkultur Vegbygging Miljøtiltak i skog Skogsdrift med taubane og hest Utdrift av skogsvirke til bioenergi Prosjekt for å utvikle skogbruket lokalt/regionalt Prioritering av tilskudd til skogkultur, miljøtiltak i skog og lokale utviklingsprosjekt settes opp lokalt/regional. Tilskudd til vegbygging, skogsdrift med taubane og hest og utdrift av skogsvirke til bioenergi bevilges av Fylkesmannen. Det vises til forskriften for mer detaljer om bruk.

2. Hovedtrekk for skogbruket i Hallingdal Siden 1999 har det pågått et aktivitetsprosjekt i Hallingdal (HallingSkog) for å øke skogbruksaktiviteten med hensyn på hogst av tømmer, planting av skog, markberedning og ungskogpleie. Resultatene fra prosjektet har vært positive, og aktiviteten har økt innen tynning, sluttavvirkning, ungskogpleie og markberedning. Avvirkningen i Hallingdal har de siste årene ligget i området 150.000 kubikkmeter årlig. Et nivå som er bærekraftig, og hvor en eventuell økning i kvantum bør komme fra økt volum fra tynning eller mer hogst av overmoden skog. Figur 1. Årlig avvirkning i Hallingdal for perioden 2001-2010. Når det gjelder planting har aktiviteten på dette området vært for lav i forhold til antatt behov. Dette er ikke særegent fenomen for Hallingdal, men en trend for hele landet. Landbruksministeren har uttrykt bekymring for lav planteaktivitet i Norge generelt. Skogbruket i Hallingdal representerer en årlig regional verdiskaping på ca 100 mill. kroner. Dette tilsvarer nesten det dobbelte av tømmerverdien, og er relativt høyt sammenlignet med resten av landet. Videreforedlingen av tømmeret ved Hallingdal Trepellets er veldig sentralt i denne sammenhengen, men i tillegg finnes det flere nisjesagbruk i Hallingdal som utvikler store verdier fra tømmerstokken. Nasjonalt bidrar skogbruket i Hallingdal med kroner 600 mill. kroner til Norges bruttonasjonalprodukt. 3. Skogens betydning og muligheter i klimasammenheng Skogen bidrar til en betydelig reduksjon i nettoutslippet av CO2. Dette skyldes at: - Skog i vekst tar opp CO2 gjennom fotosyntesen - Skog og treprodukter binder CO2 i lang tid - Bruk av trevirke reduserer behovet for bruk av fossilt brensel

Fotosyntesen innebærer at trærne tar opp CO2 fra lufta når de vokser. Karbonet (C) brukes som byggestoff i trærne og bindes dermed i trevirket. Oksygenet (O2) slippes ut i lufta igjen. Når treet har bundet 1 kg karbon, har det tatt opp 3,7 kg CO2 fra lufta. Treslagenes evne til å utnytte markas produksjonsevne varierer. Gran på bedre mark gir derfor normalt klart størst CO2-opptak pr. dekar. Den årlige bindingen er et resultat av økningen i stående kubikkmasse i skogen, dvs. forskjellen mellom tilvekst og uttak (inkludert naturlig avgang). Den årlige bindingen er dermed svært avhengig av avvirkningsnivået. Hogges tilveksten, blir det ingen binding. Tiltak for økt binding av CO2 i skog I utgangspunktet kan CO2-bindingen økes enten ved å øke skogproduksjonen eller ved å redusere hogsten. Følgende tiltak i Hallingdal vil kunne gi økt binding: Bedre foryngelsesarbeid etter hogst som gir en tettere foryngelse raskt, gir også økt binding på lang sikt. Kortsiktig er effekten relativt liten. Markberedning, avstandsregulering og tynning virker negativt på binding av CO2 isolert sett, men kan være positivt totalt sett for klimaet ved at tiltakene øker bruksmulighetene for trevirke. Bruk av foredlet plantemateriale gir en økt skogproduksjon på omtrent 15% når en planter til et areal. Dette vil gi en tilsvarende økt binding av CO2. Gjødsling øker skogproduksjonen og dermed binding av CO2. Selv om en tar hensyn til utslippene ved produksjon av gjødsel, vil gjødsling gi en betydelig og rask klimaeffekt. Dette kan både være et tiltak på kort sikt og et tiltak for å oppnå en langsiktig høy skogproduksjon. Økt omløpstid på 10-50 år vil gi økt binding av CO2 i skogøkosystemet de nærmeste 50 årene. Trekker en inn bruk av trevirke som materialer og energi, vil vurderingen bli en annen.

Skogvern ikke hogst vil på kort sikt øke bindingen i betydelig grad. Over tid vil dette gi lav årlig binding, men vil innebære en høy lagret mengde karbon i økosystemet. Dette gir imidlertid ingen mulighet til å bruke trevirke som materialer og energi. Bruk av trevirke Velstandsutviklingen i vår del av verden har i stor grad vært basert på en økende bruk av ikkefornybare olje-, gass- og kullressurser. Utslippene av CO2 ved forbrenning av disse ressursene er hovedårsaken til den globale oppvarmingen. Som et ledd i arbeidet med å redusere den globale oppvarmingen må en utnytte de mulighetene som finnes for å vri dagens velstand basert på fossilt brensel over til velstand basert på fornybare naturressurser. Her vil økt bruk av trevirke kunne gi et betydelig bidrag. Ved bruk av trevirke til bioenergi vil en enten erstatte fossilt brensel direkte (for eksempel ved å erstatte bruk av fyringsolje) eller indirekte ved å frigjøre strøm som reduserer behovet for kraft produsert på fossilt brensel. Ved bruk av trevirke som materialer i stedet for energikrevende materialer som stål, aluminium og betong, reduseres også behovet for fossilt brensel. I tillegg innebærer bruk av trevirke i bygninger, møbler og lignende forlenget binding av CO2 før materialene til slutt brukes til energiproduksjon. Det er i denne sammenheng grunn til å understreke at skogens klimabidrag er knyttet til summen av binding av CO2 og av reduserte utslipp av klimagasser når tre brukes i stedet for alternative produkter. Dette betyr at størrelsen på skogproduksjonen blir helt avgjørende for skogens totale klimagevinst. Jo større skogproduksjonen er, desto større vil summen av binding (økning av stående volum) og substitusjon (uttak/bruk av trevirke) bli. Klimapolitisk bør det derfor fokuseres på å stimulere tiltak som øker skogproduksjonen. Skogens klimabidrag for Hallingdal Årlig øker det stående volumet i skogen i Hallingdal. Dette tilsvarer en årlig binding på nærmere 70.000 tonn CO2. Dagens uttak og bruk av trevirke fra Hallingdal gir dessuten en reduksjon av CO2-utslippene på omtrent 150.000 tonn. I Klima- og Energiplanen for Hallingdal og Valdres er totale utslipp av CO2-ekvivalenter i Hallingdal kvantifisert til 176.000 tonn (inkludert all trafikk på Rv.7) Dagens forvaltning av skogen i Hallingdal reduserer det årlige nettoutslippet av CO2 med omtrent 220.000 tonn. Dette tilsvarer 125% av det totale utslippet av klimagasser i Hallingdal. Dette er et resultat av en målrettet innsats for å bygge opp ressursene i forrige århundre. Tilsvarende vil dagens innsats være avgjørende for bindingen i annen halvpart av dette århundre. 4. Økonomisk effekt av tilskudd og bruk av skogfond Erfaringene så langt tilsier at tilskudd er viktig for å opprettholde aktiviteten på de langsiktige investeringene. I 2007 ble det innført endringer i skogfondsordningen. Virkningen av skogavgift med skattefordel vil kunne regnes som et tilskudd. Effekten varierer med skattesats og størrelse på eventuelt statstilskudd. Dette er vist i tabell 1.

Tabell 1: Tilskuddseffekt i % før skatt, skattefri andel 85% Marginal skattesats Statstilskudd 28% 39% 47,8% 0% 33 54 78 20% 46 63 82 40% 60 73 87 Alle investeringer i skogbruket kan utgiftsføres direkte. Dette reduserer egenandelen til skogeier betydelig. Tabell 2 viser at skogeiers egenandel etter skatt varierer ved marginal skattesats og tilskuddprosent. Tabell 2: Skogeiers egenandel etter skatt ved 85% skattefordel og statstilskudd. Marginal skattesats Statstilskudd 28% 39% 47,8% 0% 48 28 12 20% 39 22 9 40% 29 17 7 Etter omlegging av skogfondsordningen er det meningen at en større andel av investeringene skal finansieres av skogfond. I tider med lave tømmerpriser utgjør avsetning til skogfond en forholdsvis større andel av tømmerstokken for å opprettholde kjøpekraften. Direkte tilskudd vil derfor være med å gjøre langsiktige investeringer mer interessante for skogeier. Tiltak som skogfond med skattefordel kan brukes til: Med skattefordel: Foryngelse og etablering av skog, herunder felt for juletrær og pyntegrønt Kvaliets- og produksjonsfremmende tiltak (unntatt juletrær og pyntegrønt): ungskogpleie, underskudd ved førstegangstynning, stammekvisting, gjødsling og grøfterensk Opprustning og nyanlegg av skogsveger Vedlikehold av skogsbilveger Alternative avvirkningsfremmende investeringer i områder hvor det er fastsatt restriktive forskrifter eller betingelser for bygging av skogsveger Skogbruksplanlegging m/ miljøregistreringer Utgifter til skogforsikringspremier, kursmateriell og grensemerking Investeringer i bioenergitiltak Forsikring mot stormskader og brann på skog Kompetansehevende tiltak knyttet til miljøhensyn, skogetablering og skogproduksjon, samt verdiskaping i tilknytning til trebaserte produkt Figur 2 viser innestående skogfond hos skogeierne i Hallingdal pr 1. januar. Skogfondet har hatt en betydelig vekst i perioden. Det betyr at det er mange skogeiere som har betydelige midler å investere tilbake i skogen. Det er viktig å bemerke at de i gjennomsnitt mer aktive skogeierne relativt sett har vesentlig lavere beløp tilgjengelig for investeringer. Mange av disse er avhengige av statstilskudd som utløsende effekt for investeringen.

Figur 2. Utvikling i sum innestående skogfond i perioden 2006-2011. 5. Utfordringer og mål for skogbruket i Hallingdal Erfaringer fra de tidligere strategiene, samt oversiktsplanene for den enkelte kommune danner grunnlaget for målsettingene i tabell 3. Tabell 3: Aktivitetsmål for skogbruket i den enkelte kommune. Tiltak Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Sum Planting 120 000 120 000 100 000 25 000 80 000 25 000 470 000 Ungskogpleie 1 000 1 000 1000 150 800 100 4 050 (daa/år) Tynning (m 3 /år) 7 000 4 500 3 000 500 2 000 1 000 18 000 Markberedning (daa/år) 500 1 000 600 200 300 200 2 800 Planting Statistikken for årlig planting viser store variasjoner. I 2003 kom et krakk som følge av bortfall av statstilskudd for skogplanting. I skogkretser omtales dette som Sponheimeffekten.

Figur 3: Årlig planting i Hallingdal i perioden 2001-2010. Den samme trenden finner vi i resten av landet. I samme periode har den totale avvirkningen vær relativ stabil i Hallingdal, noe som på ingen måte skulle forsvare en nedgang i plantetallet. De tre siste årene har Viken Skog økt fokus på foryngelse. Statistikken viser at dette har effekt. På mange marktyper og høydelag (gran) er planting et nødvendig tiltak for å få opp tilfredsstillende foryngelse innen rimelig tid. Planting gir som effekt av økt virkesproduksjon, en stor CO 2 -binding. Lov om skogbruk gir klare påbud om å sikre foryngelse etter hogst. Det er krav om at det innen rimelig tid etter hogst er sørget for nødvendige tiltak for å sikre foryngelse. I 2010 ble det fra Landbruksdepartementet sendt ut pålegg om at årsakene til manglende plantekjøp i etterkant av hogst skulle avdekkes, samt følges opp. Skogeiere som hadde solgt grantømmer i perioden 2005-2009, uten å kjøpe planter i 2005-2010 ble bedt om å gi svar på denne. Svarene på brevet fra Brekk til skogeiere i Hallingdal fordelte seg med følgende %- fordeling: Tabell 3: Svarfordeling i % på plantebrevet fra Brekk Rotsalg som ikke er avvirket 3 Salgsvolumet er avvirket i tynning 5 Arealet er omdisponert (nydyrking, beite, hyttefelt) 26 Planter er kjøpt utenom skogfondsystemet 5 Planlegger naturlig foryngelse 47 Har gjennomført planting vår 2010 3 Planlagt planting høst 2010 1 Planlegger planting 2011 10 Antall som har svart naturlig foryngelse vurderes til å være litt høyt. Mål: Årlig utplanting av 470.000 planter

Tynning Hallingdal har en stor utfordring i å gjennomføre tynninger i produksjonsskogen. All erfaring tilsier at tynning er avgjørende for kvalitetsproduksjon av tømmer også i fremtiden. Utfordringen med tynning er høye driftskostnader, og lav verdi på tømmeret som blir produsert. Tynning i furu er et prioritert tiltak. Mål: Årlig hogst av 18.000 kubikkmeter tømmer i førstegangstynning. Markberedning Skogsgravemaskinen fungerer optimalt for markberedning i Hallingdal. Både fremkommelighet, hastighet og aksjonsradius gjør maskinen overlegen. Mulighetene for økt markberedning kommer fra økt fokus på kostnadseffektiv etablering av foryngelse. Markberedning er som kjent billigere enn planting hvor foryngelsen blir tilstrekkelig kun med markberedning, eventuelt noe suppleringsplanting. Trusselen for markberedning er at skogeierne lar være å legge til rette for naturlig foryngelse. Kunnskap omkring etablering av foryngelse står derfor sentralt både hos funksjonærer og skogeiere! Årlig utført arbeid er i stor grad avhengig av tilgjengelig kapasitet hos entreprenør, noe figur 4 illustrerer godt. Figur 4: Årlig markberedning i Hallingdal i perioden 2001-2010. Mål: Årlig markberedning av 2.800 dekar. Arealtilskudd: 50 kroner/ dekar. Det vil bli foretatt en evaluering av markberedning som tiltak i løpet av 2012. Det legges opp til feltkontroller for å se effekten av utført arbeid.

Ungskogpleie Sett i sammenheng med oppstart av ungskogpleieprosjektene i Hallingdal fra 1997, er ikke oppgangen i aktivitet betydelig. Det ligger en stor innsats i å få skogeier til å utføre denne typen skogskjøtsel. Innsatsen i disse fellesprosjektene vurderes å være avgjørende for at det i det hele tatt er aktivitet på dette området. Fremover er det interessant å innrette virkemidlene mot oppsøkende virksomhet og belønning av utført arbeid. For 2011 har retningslinjene for skogkulturentreprenører vært følgende: Det gis kr. 750,- i tilskudd til entreprenør per utførte ungskogpleieoppdrag. Det gis i tillegg kr. 10 per dekar i aktivitetstilskudd til entreprenør ved utført ungskogpleie. Dersom det er gjennomført skogeierbesøk/ veiledning som ikke har medført oppdrag, kan det gis kan det gis kr. 500,- i støtte ved dokumenteres utfylt skjema (vedlegg) eller epost. Støtten gis til godkjente skogkulturentreprenører. Det er opp til skogbrukssjefen i kommunen å godkjenne entreprenør. Entreprenør rapporterer aktivitet som er berettiget tilskudd til aktuell kommune innen 15.november. Figur 5: Årlig areal for ungskogpleie i årene 2001-2010. Mål: Årlig areal for ungskogpleie: 4.050 dekar. Dette forutsetter at innretningen med skogkulturprosjekt opprettholdes. Arealtilskudd: 150 kroner/dekar Miljøtiltak i skog Alle kommunene har gjennomført miljøregistreringer i skog. Nes og Flå har vært sist ute med registreringer og utvalg i 2010 og 2011. Slike registreringer skal foretas hvert 10. år. I perioden for strategien skal Gol og Ål kommuner retakseres i 2015. Der miljøverdiene krever at skogeier avstår fra skogsdrift, har det tidligere har det vært bevilget øremerkede midler for delvis dekking av økonomisk tap knyttet til langsiktig bevaring av spesielle biotoper.

Pr i dag er det NMSK-midlene som brukes til å erstatte ulempene for de som har større areal med miljøregistreringer, enn hva Levende Skog standard setter som krav til egenandel for enkeltskogeiere. I utgangspunktet er det ikke ønskelig å bruke NMSK-midler til vern av skog. Det bør derfor arbeides for å etablere en erstatningsordning med øremerkede midler på nasjonalt nivå til dette formålet. Om dette ikke lar seg gjennomføre, må bruk av NMSKmidler videreføres til dette etter lokale retningslinjer. Fellestiltak HallingSkog har eksistert i 13 år. Aktivitetsmessig har resultatene vært positive. En annen side er den samlende effekten for skogbruket i Hallingdal. Videre har det skapt en felles forståelse av skogfaglige utfordringer på tvers av kommunegrenser og profesjon. Dette skyldes bred deltakelse i styringsgruppen representert ved styret i skogeierlaget, skogbrukssjefer, skogbruksledere, Regionrådet for Hallingdal og FMLA v/fylkesskogsjefen. Det lokale skogbruket står hele tiden ovenfor store utfordringer. Massevirkeindustrien i Norge er under stort press på grunn av det høye kostnadsnivået i Norge, samt en veldig sterk norsk krone. Med dette perspektivet er det viktig å finne nye bruksområder for store volum av gran massevirke. Hallingdal Trepellets vil ikke ha kapasitet til så store volum som eventuelt blir tilgjengelige. Dette er problemstillinger som HallingSkog skal ta del i arbeide med for å finne løsninger på. Fylkesmannen i Buskerud ønsker å utvikle aktive regioner i fylket for å øke aktiviteten i skogbruket. Denne satsningen er med på å underbygge påstanden om at regionalt samarbeid er viktig som verktøy for å utløse varig økt aktivitet og bevisstgjøring omkring bruk av skog. HallingSkog skal være pådriver for aktivitetsfremmende tiltak og kompetanseheving gjennom informasjon og veiledning, igangsetting av prosjekt, samt koordinering og samarbeid med eksisterende ressurser. HallingSkog vil videreføre allerede etablerte faste opplegg som HallingSkogdagene, skogforum, skogdager, yrkesmesser og faglig utferd. Videre skal det arbeides for at et aktivt skogbruk fortsatt gir et positivt inntrykk ovenfor allmennhet og politikere lokalt, ved innslag i lokalpresse, arrangement og oppsøkende virksomhet. 6. Rutiner for fordeling av tilskudd HallingSkog utarbeider flerårlig tiltaksstrategi. I denne fastsettes målsettinger og tilskuddsats for hvert enkelt tiltak i perioden. Tilskuddsats skal være lik for alle skogeiere i Hallingdal. Tiltaksstrategien godkjennes politisk i hver kommune. Myndighet for tildeling av tilskudd delegeres til skogbrukssjef. Fylkesmannen foretar årlig en tildeling av midler til skogbruk. Fordeling av tilskudd på forskjellige tiltak etter tildeling er foretatt, gjøres av en gruppe bestående av alle skogbrukssjefene i Hallingdal. Disse melder behov for midler i egen kommune. Om tildeling er mindre enn hva som ble omsøkt (jfr. flerårig tiltaksstrategi), er HallingSkog rådgivende organ i forhold til prioritering mellom forskjellige tiltak. Mot slutten av året settes en frist for innlevering av regnskapsbilag for alle tilskuddsberettigede tiltak. Skogbrukssjefene får da en oversikt i egen kommune. Ved eventuelle overskudd/ underskudd på den enkelte skogkulturtiltaksbevilgning (f.eks ungskogpleie), kan dette overføres mellom kommunene. Det samme gjelder for bevilgningen til det enkelte tiltak (f.eks ungskogpleie får fra markberedningsbevilgningen). Kommunene er klageinstans for alle vedtak fattet av skogbrukssjefene.