Leiråa vest. Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2007

Like dokumenter
Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Ytterøya ** Referanse:

Referansedata Sammendrag Feltarbeid Utvelgelse og undersøkelsesområde Kjerneområder Artsmangfold Totalt antall av art Funnet i kjerneområde

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Kjerneområder

Kalvberget - Skogen varier ganske mye i tilstand og struktur innenfor undersøkelsesarealet. To lokaliteter med gammel granskog er utskilt

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Åbjøra nord. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

Litlfjellet er et lite område med nordvendt furuskog. Hele området er lett tilgjengelig og ble kartlagt i løpet av noen timer den 26.september 2016.

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor

Tidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte.

Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

Jenssæteråsen * del av naturtypene Jenssæterhøgda (BN ) og Jenssæterlia (BN ). Området er besøkt av Geir Gaarder

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Lokaliteten ble undersøkt av Øivind Gammelmo (BioFokus) i løpet av to feltdager i september 2018.

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Området er tidligere kartlagt i forbindelse med MiS registreringer i kommunen og i forbindelse med naturtypekartlegging.

Området er tidligere undersøkt av Reidar Haugan og flere av hans artsregistreringer ligger uten på Artskart.

Vegetasjonsmessig er det liten variasjon i lokaliteten. Dominerende vegetasjonstype er blåbærskog - blåbær-utforming

Det presenteres ingen forvaltningsavgrensning og lokaliteten ved Fjellstøyldalen gis 0 poeng (-)

Brennåsen * vest. Strekket fra Asker og videre sørover Hurumhalvøya har gjennomgående et høyere innslag av næringsfattige skoger

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 20% nordboreal 80% Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Sollaustbekken Verdi: 1

Topografi Lokaliteten består av en åsrygg som i all hovedsak er bevokst med furuskog med noe ispreng av løvskog i enkelte partier.

Referansedata Fylke: Østfold Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Området er tidligere undersøkt av Ole J. Lønnve, De ble også tidligere ikke funnet noe krevende eller truete arter.

Helakmyrene (utvidelse) -

Grubben * Referanse:

Gjuvbekk (Bolkesjø) Verdi: 2

Sandvann, øst for Verdi: 2

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Statskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Området er tidligere kartlagt i 2001 med verdi B (BN ) (Naturbase 2014). Beskrivelsen er svært knapp.

Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet var gunstig med tanke på dokumentasjon av karplanter, mose og lav, men noe tidlig for sopp.

Referansedata Fylke: Sogn og Fjordane Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Lokaliteten ble kartlagt av Torbjørn Høitomt (BioFokus) i regnvær i løpet av en feltdag. Hele undersøkelsesområdet vurderes som godt kartlagt.

Området er tidligere MIS-kartlagt, forøvrig kjenner vi ingen relevante registreringer fra området.

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Akershus Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Tidspunkt og værets betydning Det var oppholdsvær ved befaringen. Tidspunktet for befaring og tørr sommer 2018 bidro til få funn av markboende sopp.

Det foreligger ikke detaljerte undersøkelser på skoglige tema fra tidligere. Det er gjort en kort vurdering av viltverdier i Strann m fl 2004

Området ligger på nordsiden av Malmsjøen i Skaun kommune, omlag 9 km sør for Børsa. Den grenser mot Fv 709 i vest og sør.

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Krågeåna Verdi: 1. Tidspunkt og værets betydning Været var bra denne dagen. Tidspunktet var for tidlig for å finne særlig med marklevende sopp.

Tidspunkt og værets betydning Været var bra, men kaldt, og årstiden for feltarbeidet var gunstig for alle de aktuelle artsgruppene.

Stubbengåsen * Referanse:

Tilbudsområdet er ikke tidligere undersøkt, hverken i naturtypekartlegging eller i miljøregistrering i skog (MiS).

Tidspunkt og værets betydning Det var gode værforhold under kartleggingen og tidspunktet var gunstig for de aller fleste grupper som ble undersøkt.

Stortjernåsen S - Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Dålåbekken Verdi: 1. Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.

Skograuberga utv. Ø ***

Området ligger sørvest i Nord-Odal kommune i Hedmark og omfatter det meste av det høyereliggende skogdekte platået

Det er ingen tidligere avgrensede naturtypelokaliteter innenfor undersøkelsesområdet (Naturbase 2018).

Ånebubekken Verdi: 0

Området ligger i Åmli kommune i Aust-Agder. Det er området nordøst for Husstøylvatn ved Eikeliknuten og ved Venelitjønn

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 80% nordboreal 20% Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Skorbekklia (utvidelse) - Referanse:

Åkremoen ** Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser. Beliggenhet

Femund vest - Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser. Beliggenhet

Området ble undersøkt den 24 og 25 oktober. Været var bra, men med et par cm snødekke som kom natten før.

Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

Feltarbeidet ble utført den av Arne E. Laugsand, BioFokus. Moss Vannverk ga båtskyss ut til øya.

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 70% nordboreal 30%

Torsæterkampen NR utv. Ø **

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

kalkbruddet på sørsiden, og i ei stripe opp lia på vestsiden av bruddet. Lokaliteten er helt grunnlendt, med en del mar-

Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog 2016.

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området.

Bjørkåsen * Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser. Beliggenhet. Naturgrunnlag

Undersøkelsesområdet er på 606 daa, og er valgt ut av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag i 2017 i forbindelse med frivillig skogvern.

Styggfossen - Referanse:

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: nordboreal 70% mellomboreal 30% Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Bjørnstad. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

Blankgryta Verdi 1. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Underåsenjuvet Verdi: 1

Torsæterkampen NR utv. V **

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Grasfjellet. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

Djupendal Verdi: 2. Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.

Området er valgt ut av Fylkesmannen i Nordland, DN og Statskog SF i forbindelse med opptrappingen av skogvernet.

Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Juvvasselva Verdi 2. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Kvisetbekken Verdi 2

Tidspunkt og værets betydning Været var fint og ikke til hinder for feltarbeidet. Tidspunktet var greit for kartlegging av de fleste artsgrupper.

Kolås ** Topografi Området utgjør i all hovedsak en slag vestvendt skråning ned mot eksisterende reservat.

Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk

Tidspunkt og værets betydning Været var fint og ikke til hinder for feltarbeidet, og tidspunktet på året var greit for de fleste artsgrupper.

Vegetasjonsone: mellomboreal 60% (ca 270daa) sørboreal 40% (ca 180daa) Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

NINA Rapport 152. Feltarbeidet ble utført på en dag av Sigve Reiso og Kristian Hassel. Hele området ble undersøkt relativt godt.

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Området ble undersøkt av Øivind Gammelmo (BioFokus) i juli Hele området ble gjennomgått i løpet av en lang feltdag.

Feltarbeidet ble utført av Arne E. Laugsand (BioFokus) den Det ble brukt en feltdag og hele arealet er befart.

Grøtørbekken Verdi 1

Feltarbeidet ble utført av Anne Sverdrup-Thygeson. Det ble brukt ca 1,5 dagsverk i området.

Tid og vær influerte ikke på utførelse av feltarbeidet. Pent lettskyet vær på registreringsdagen.

Tidspunkt og værets betydning Værforholdene var gode og tidspunktet var gunstig med tanke på dokumentasjon av aktuelle artsgrupper.

Transkript:

NINA Rapport 354 --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Leiråa vest Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2007 Kommune: Stor-Elvdal Inventør: TBE Kartblad: 1917 IV Dato feltreg.: 26.10.07 H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Det undersøkte område ligger i Stor-Elvdal kommune i Hedmark fylke, nærmere bestemt ca. 4 km vest for Imsroa. Området utgjør en smal teig som ligger sørvendt mellom 480 og 660 moh. Området er lite variert med tanke på vegetasjon, topografi og skogtyper. Det er registrert få arter som er typiske for gammel barskog. Ganske store deler består av ungskog, og gjenværende eldre granskog er ensjiktet og inneholder ingen gamle trær og få nøkkelelementer. Skogen er sterkt påvirket av kanteffekter fra alle sider. Området oppfyller ingen av anbefalingene/kriteriene påpekt i evalueringen av dagens skogvern. Totalt sett vurderes området som ikke verneverdig (-). Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført i tett tåke og det var rimfrost på all skjegglav. Det var derfor noe vanskelig å få oversikten over fordelinga av denne artsgruppen. Det ble brukt ca. 3 timer i felt. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området ble spilt inn til Fylkesmannen som en direkte henvendelse fra grunneier. Området som er undersøkt ligger innenfor en 300-400 meter smal teig hvor alternativ I strekker seg fra 490 moh. - 650 moh. og alt. II strekker seg fra høyde 540-650 moh. Alternativ I inkluderer noe tar med et område i sør som inneholder noe eldre skog i kantene og et større ungskgsfelt mellom disse. Det undersøkte området er knyttet til èn eiendom. Tidligere undersøkelser Det er muligens foretatt MiS registreringer i området i 2007, men resultatene herfra er ikke kjent. Det er heller ikke kjent andre registreringer fra området. Beliggenhet Det undersøkte området ligger fire kilometer vest for Imsroa, ca. en kilometer nord for Imsa. Området utgjør et rektangel på ca. 400 x 700 meter og ligger sørvendt fra 490-650 moh. Naturgrunnlag Topografi Hele det undersøkte området heller forholdsvis slakt mot sør. Det er en mindre forsenkning i nordvest og en mindre berghammer helt i sør. Ellers er området plant. Geologi I følge NGU sin karttjeneste ligger området i overgangen mellom metasandsteiner og skiferbergarter. Tynne til middels tynne morenemasser ligger over disse. Økologisk variasjon Den økologiske variasjonen er liten med ensartet topografi, kun en helningsretning, liten treslagsblanding og lite spenn i suksesjonsfaser. Vegetasjon og treslagsfordeling I nord dominerer bærlyngskog på furumark. Lenger sør er det rikere vegetasjon med en blanding av blåbærskog, småbregneskog og partier med høgstaudeskog i partier med rikt sigevann og rikere jordsmonn. Gran dominerer helt i de søndre delene, mens furua overtar i nord på hvor det er tynnere dekke av løsmasser. Det finnes noen spredte trær av selje i nord og litt bjørk spredt. På høgstaudemark er det små innslag av gråor. ------------------------------------------------------------------------------------ 104 ---------------------------------------------------------------------------------

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- NINA Rapport 354 Skogstruktur og påvirkning Granskogen er i optimalfase og stort sett av ganske små dimensjoner. Den er i all hovedsak ensjiktet noen få mindre partier har skogen brutt noe sammen og det har oppstått mindre glenner og liggende død ved og en del tørrtrær som enda ikke har falt. Hele den nordlige delen er sterkt påvirket av tidligere hogster. Her står det kun igjen enkelttrær og mindre holt av yngre granskog og med noen spredte seljer. Hel i sør er det også et stort ungskogsfelt. Alle den gjenværende granskogen er sterkt påvirket av kanteffekter, særlig fra vest og sør. Det aller meste av død ved i området er et resultat av kanteffekter. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Leiråa vest. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Leiråa vest Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: B Areal: 18daa Hoh: 540-570 moh Lokaliteten ble registrert av Terje Blindheim, Biofokus, 26. okt. 2007. Granskog på høybonitet hvor ensjiktet skog har begynt å gå i oppløsing siste 20 år. Mye læger, men alle i tidlige nedbrytningsstadier. De eldste stokkene begynner å bli ganske mosebegrodd. En god del tørrtrær av gran finnes spredt, innslag av gråor. Vegetasjonen er ganske rik med høgstaudeskog som mest dominerende. I de fuktige sigene med noe rikere jordsmonn vokser det storrapp, maigull, skogrørkvein, hestehov, bekkekarse, enhumleblom og spriketorvmose. Det er noe skjegglav på trærne, spredt med høystubber av gran eller få nøkkelelementer. Små glenner finnes hvor det kommer opp noe foryngelse. Det ble gjort funn av granrustkjuke og granrustsnyltekjuke (VU) på ei granlåg. Rik granskog med en del død ved og funn av en sårbar art tilsier verdi som viktig (B verdi). Artsmangfold Det undersøkte området inneholder få arter som er typiske for gamle barskogsøkosystemer. De mest interessante objektene er innslaget av skrubbenever og lungenever på eldre seljer, samt funnet av den sårbare arten granrustsnyltekjuke. Granrustkjuka lever på lite nedbrutte granlæger som er det dominerende død ved elementet i området. Gubbeskjegg burde vært en vanlig art i dette området, men mye av den ensjiktede og tette granskogen har få forekomster også av denne arten. Potensialet for å finne mange flere sjeldne og trua arter innenfor undersøkelsesområdet vurderes som forholdsvis liten. Tabell: Artsfunn i Leiråa vest. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Grasfamilien Poa remota Storrapp 1 1 1 Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT 20 20 Lobaria pulmonaria Lungenever 7 7 Lobaria scrobiculata Skrubbenever 5 5 Sopp vedboende Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke 1 1 1 Skeletocutis brevispora VU 1 1 1 Vurdering og verdisetting Det undersøkte området utgjør en smal kile med sørvendt granskog i et landskap som er sterkt påvirket av bestandsskogbruk. Nesten all eldre skog er mer og mindre påvirket av kanteffekter som en følge av flatehogster på tilstøtende eiendommer. Arronderingen betraktes derfor å være dårlig. Det er ikke registrert trua vegetasjonstyper, skogen er ung i økologisk forstand og mangler helt innslag av gamle trær, kontinuitet i død ved. Skogen er ensjiktet og variasjonen i området er liten. Det er funnet en sårbar art og en art i rødlistekategori nær truet. Området oppfyller ingen av anbefalingene/kriteriene påpekt i evalueringen av dagens skogvern (Framstad et al. 2002, 2003). Området vurderes totalt sett som ikke verneverdig da det er lite og isolert og de registrerte verdiene for små. Det registrerte kjerneområdet og de spredte seljene bør kunne ivaretas som nøkkelbiotop/flerbrukshensyn innenfor Levende skog sin standard. ------------------------------------------------------------------------------------- 105 ----------------------------------------------------------------------------------

NINA Rapport 354 --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Leiråa vest. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. bartrær løvtrær 1 Leiråa vest * ** * * * * * ** * - ** Totalt for Leiråa vest * * * 0 * * * * * * 0 Arter edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering Samlet verdi Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E. 2003. Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding 769. 9pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., 2002. Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. ------------------------------------------------------------------------------------ 106 ---------------------------------------------------------------------------------

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- NINA Rapport 354 Leiråa vest (Stor-Elvdal, Hedmark). Areal 355daa, verdi - 18 1 6 17 Imsa Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2007 ± Verneverdig område Tidligere registreringer Målestokk 1:12 000 Kartgrunnlag N50 Ekvidistanse 20m Produsert 01.02.2008 Alternativ grense Omr. for vurdering (DN/FM 2007) Rutenett 1km Kjerneområder Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte 32 6816000mN 603000mE 604000mE ------------------------------------------------------------------------------------- 107 ----------------------------------------------------------------------------------

NINA Rapport 354 --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Bilder fra området Leiråa vest Mye av granskogen er ensjiktet og tett med få gammelskogselementer. Foto: Terje Blindheim Utsnitt fra kjerneområde 1 som ligger på rik grunn med høgstaudeskog og innslag av en del død ved. Foto: Terje Blindheim Rik forekomst av lungenever på selje. Foto: Terje Blindheim Rimfrosten gjorde inventering av skjegglav noe mer utfordrende enn vanlig. Foto: Terje Blindheim ------------------------------------------------------------------------------------ 108 ---------------------------------------------------------------------------------