SAK-SAMARBEIDET MELLOM UIB OG NTNU

Like dokumenter
Innkalling og saksliste til møtet i UUI onsdag 6.september 2017

Prøveordning for organisering av programråd og studieretninger ved ILOS fra januar 2010

Prøveordning for organisering av programråd og studieretninger ved ILOS fra januar 2010

Redegjørelse for samarbeid med NHH om undervisning i japansk

SØKNADSSKJEMA - PEK. Program for evaluering og kvalitetsutvikling 2016

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED

EVALUERING SAMPOL106 POLITISKE INSTITUSJONER I ETABLERTE DEMOKRATI VÅRSEMESTERET 2014

EVALUERING PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING (PPU) UNIVERSITETET I BERGEN 2014/2015

Universitetet i Oslo Avdeling for studieadministrasjon

ANPE III Congreso nacional: Aprender español en Noruega: Por qué y para qué. Tromsø: 22-24/9-2010

Studieplan 2017/2018

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Fakultet for kunst, musikk og design

Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte sak 67/15

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T

Blackboard learn. Informasjon til studenter på emner i høsten 2016

OLE Organisering, læring og. endring. Vår Evalueringsrapport

Strukturell revisjon av masterprogrammet Peace and Conflict Studies (PECOS)

Studieplan 2011/2012

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING:

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal)

SOS201. Sosiologisk teori: Nyere perspektiv Oppsummering av studentevaluering. av Hanne Widnes Gravermoen

FAGLIG & ADMINISTRATIV ORGANISERING NIVÅ3 - FAKULTET H

Sist oppdatert 30.april Studiested Stord

Programgjennomgang for 2016

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

Studieplan 2017/2018

PROSJEKT «HELTIDSSTUDENTEN» - HiB-AL, TILTAK

Studieplan 2018/2019

Forslag til prosess for oppfølging av universitetsstyrets vedtak vedrørende klinikk og praksis ved Psykologisk institutt

Mentorering i sosiale grupper

Studieadministrasjonen har foreløpig følgende forslag til endringer og tilføyelser:

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

RAPPORT OM MASTERPROGRAM I ENERGI FORSLAG TIL INNHOLD

Ut med Fronter Inn med Canvas- Hva, hvorfor og hvordan?

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften

Kartlegging av referansegrupper i emner ved IME. Terese Syre og Kristin Haga Evalueringsstudentassistenter

Fakultetsdirektør MN-fak UiB og sekretær NFmR, UHR Bjørn Åge Tømmerås

Periodisk emneevaluering EST3010 Tverrestetisk prosjektarbeid vår 2018

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

Tidsplan InterAct mai 2015 august 2017

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2017/2018

Rapport fra «Evaluering av bachelorprogrammet i samfunnsgeografi 2013/2014»

Forvaltningspolitikk. medvirkning, styring og autonomi. Høst Evalueringsrapport. UiB/LO-Stat Forvaltningspolitikk Høst 2014

Studieplanendringer for studieåret 2013/14 og mindre studieplanendringer for våren 2013

Innhold Forord Kapittel 1 Digitale læringsformer i høyere utdanning Kapittel 2 Digital teknologi i ulike utdanningsmodeller

Kvalitetssikring av universitetsstudiene

Bispemøtet Gardermoen, mai 2018

FRANSK. Pensumhefte vår Årsstudium Bachelorgrad Mastergrad Andre emner/perspektivemner

Studieplan 2018/2019

Vindu mot vest eller mot øst. Russisk-norsk samarbeid gjennom Det norske universitetssenteret i St. Petersburg

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen

Studieplan 2015/2016

Søknad Midler til læringsmiljøfremmende tiltak

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Ekstern evaluering av Praktisk-pedagogisk utdanning

Studieplan 2007/2008

Årsplan Sosialantropologisk institutt

UNIVERSITETET I BERGEN

Nordisk modul for bærekraftig utvikling. Seminar og workshop, Lysebu mai 2016

Innkalling til møte i programrådet for lektorutdanningen Møte

Semesteroppgaven vil kunne erstatte den nåværende obligatoriske oppgaven i alminnelige forvaltningsrett.

Studieevaluering - Våren 2013 SPED4020 Spesialpedagogisk utviklingsarbeid

Studentenes erfaring med veiledning. Semesteroppgaver for bedring av sluttkarakterer i MNF 115.

Tilleggsrapport fra arbeidsgruppe for å se nærmere på UH-sektorens generelle karakterbeskrivelser.

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER ved IPED

Rapport fra programsensor 2014/15 Bachelorprogram i utviklingsstudier Universitetet i Bergen

Studieplan 2018/2019

Innhold. Sist oppdatert Studiested Stord

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Sak 10/10: Seminarundervisningen på samfunnsgeografi

Seniorstudent i Trondheim?

Drift av eget bibliotek for odontologiske fag

Studieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016

Sak 4/2014: Prosjektet «Fleksibel utdanning» videreføring notat til diskusjon og vedtak med eventuelle endringer

Her finner du bl.a. oppskrifter på: - Plenumssamlingene (s3) - Skriveseminaret (s4) - Arbeidet i grupper og krav til innleveringer (s5-6)

Studentenes kvalitetsmelding om studiene ved Norges idrettshøgskole

UNIVERSITETET I BERGEN

Videreutdanning i folkehelsearbeid for tannhelsetjenesten (KTANN)

Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet for trinn, 30 stp

Retningslinjer for gjennomføring av masteroppgaven ved erfaringsbasert masterprogram i veg og jernbane

Styringsstruktur

Innkalling til møte i programrådet for lektorutdanningen Møte

Universitetsstyret Universitetet i Bergen. Reviderte retningslinjer for tverrfakultære program

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I BERGEN Programutvalg for lærerutdanning Det humanistiske fakultet

Nettstudent 2018 viktig info

Bachelor- og masterprogrammet ved Institutt for Sosialantropologi, Universitetet i Bergen

Studieplan 2019/2020

1KHD11PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk

Emneplan Barns språkutvikling og språklæring i barnehagen 2

Emnekode og navn: Allv 102 (allmenn litteraturvitenskap)

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. dmmh.

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag

Studieplan 2018/2019

Informasjonsmøte november 2017

Høgskolen i Oslo og Akershus

Transkript:

SAK-SAMARBEIDET MELLOM UIB OG NTNU 1. Bakgrunn 1.1 Arbeidsgruppens sammensetning og mandat Arbeidsgruppen har bestått av følgende medlemmer: Inghild Flaate Høyem, førsteamanuensis i tysk språkvitenskap, Institutt for språk og litteratur (ISL), NTNU (leder) Birger Solheim, førsteamanuensis i tysk litteratur, Institutt for fremmedspråk, UiB Øyvind Gjerstad, førsteamanuensis i fransk språk, Institutt for fremmedspråk, UiB Priscilla Ringrose, professor i fransk litteratur, Institutt for språk og litteratur, NTNU Silje Grønner Stang, studieleder, Institutt for fremmedspråk, UiB Silje Nes Skrede, studiekonsulent, Institutt for språk og litteratur, NTNU (sekretær for gruppen) Gruppen har hatt ett møte ved NTNU, den 11. september, og har i tiden før og etter møtet korrespondert og samarbeidet på e-post og via et eget prosjektrom (Teamsite i Office365). 1.2 Bakgrunn og forslag til ny modell for SAK-samarbeid mellom UiB og NTNU Universitetet i Bergen og NTNU har samarbeidet gjennom SAK om undervisning på masterstudiene i fransk og tysk i seks år, og man vurderer nå om samarbeidet skal videreføres, og i så fall i hvilken form. Åse Johnsen og Annlaug Bjørsnøs, instituttledere for henholdsvis Institutt for fremmedspråk ved UiB og Institutt for språk og litteratur ved NTNU, kom på nyåret i 2018 med et forslag til ny modell for SAK-samarbeidet (etter et møte i desember 2017). Her slås det fast at begge institusjoner mener det faglige samarbeidet har vært godt, men at det er utfordringer knyttet til de tekniske løsningene og til budsjett for reiser for studenter og/eller forelesere. I tillegg er det utfordringer knyttet til studentenes tilgang til institusjonenes læringssystemer. Utfordringene er av ulike slag, blant annet: - uforholdsmessig mye tid går med til koordinering av arbeidet - de administrative prosessene som skal tilrettelegge for samarbeid mellom lærestedene er svært tungvinte - de teknologiske løsningene har ikke vært gode nok - mangel på støtte til opplæring og drifting av e-læringsressursene I mandatet til arbeidsgruppen understrekes det at den økonomiske rammen setter begrensninger for forslag om endringer. Det kan ikke påregnes flere ressurser til SAK-samarbeidet. I den nye modellen for videre SAK-samarbeid foreslås følgende: 1. Institusjonene oppretter hver sine emner, men har delvis felles undervisning. Studentene forholder seg da til sin institusjon når det gjelder studieadministrasjon, og studiepoeng tildeles institusjonen studentene er knyttet til. Da opphører problemet 1

med tilgang til læringsplattformen. All faglig informasjon må da legges ut i begge læringssystemer av de lokale lærerne. 2. Fellesforelesninger på nett + lokale seminargrupper Studentene får fellesforelesninger på nett (Adobe, Skype, videosnutter) og institusjonene fordeler forelesningene seg imellom alt etter ekspertise (ca. 50 50, også når en institusjon ikke har studenter). Foreleser utarbeider også et diskusjonsmateriale knyttet til forelesningene eller andre typer oppgaver: o Studentene fra begge institusjoner møtes til kollokviegrupper på Adobe (uten lærer) for å diskutere oppgaver/tekster/oppgitte tema. o Studentene møtes til lokale seminargrupper for oppgaveløsning/diskusjon/presentasjon av utkast til semesteroppgaver. Ettersom de tekniske løsningene oppleves forskjellig for de to fagene, kan fagene velge den tekniske løsningen som passer best. 3. I denne modellen kan eventuelt foreleser besøke den andre institusjonen en gang per semester for å møte studentene og fagmiljøet (Mål: å opprettholde kontakten mellom faglærere, og at studentene skal kunne møte foreleseren fra den andre institusjonen). 4. Besparelser: Mindre administrativt arbeid, og besparelser for en halv forelesningsrekke for hvert fag. 5. Faglig gevinst: Studentene får tilgang på ekspertise man ikke har ved egen institusjon, og de får en større studentgruppe. Det faglige samarbeidet mellom faglærere opprettholdes. Skjematisk oversikt over modellen: Emne XXXX NTNU/UiB Fellesforelesninger 50 % gitt av NTNU og 50 % av UiB (f.eks. 12 forelesninger) Forelesningene gis på Adobe, Skype eller ved det blir utviklet video/podcast-forelesninger NTNU Lokale seminargrupper for oppgaveløsning, diskusjon eller presentasjon av semesteroppgaver (f.eks. 6 seminarer) UiB Lokale seminargrupper for oppgaveløsning, diskusjon eller presentasjon av semesteroppgaver (f.eks. 6 seminarer) Ansvar: studentene ved NTNU/UiB Felles studentkollokvier på Adobe eller annen egnet plattform Konkrete oppgaver gitt av foreleser. Eventuelt: En av foreleserne gjester den andre institusjonen 1.3 Arbeidsgruppens mandat Arbeidsgruppen skal svare på om den skisserte modellen gir en god løsning på de ulike problemene i SAK-samarbeidet. Er modellen den best tenkelige til å oppnå faglig gevinst? Hvordan kan den eventuelt justeres slik at gevinsten blir større? Basert på en gjennomgang av modellen, bes arbeidsgruppen utarbeide et mer konkret forslag til forpliktende faglig samarbeid 2

innenfor mastertilbudene i fransk og tysk, med tanke på oppstart etter ny modell høsten 2019. Forslaget skal inneholde skisser til løsninger både når det gjelder de tekniske og administrative utfordringene og den faglige tilretteleggingen. For en god forankring av forslagene forutsettes det at medlemmene i arbeidsgruppen har jevnlig dialog med sine respektive fagmiljø under utarbeidelsen av forslag. Gruppen velger selv sin arbeidsform. Frist for innlevering av rapport med forslag er 1.10.2018. 2. Arbeidsgruppens kommentarer til den foreslåtte modellen Arbeidsgruppen drøftet den foreslåtte modellen og andre former for fortsatt samarbeid. To ulike løsninger ble vurdert med utgangspunkt i at fagmiljøene opplever det faglige samarbeidet som vellykket, og positive tilbakemeldinger fra studentene i referansegrupperapporter når det gjelder det faglige utbyttet av fellesemnene i henholdsvis fransk og tysk: 1. Videreutvikling av den foreslåtte modellen Arbeidsgruppen var positive til hovedtrekkene i den foreslåtte modellen, men ser ikke behov for en for detaljert modell. Det bør overlates til fagmiljøene å finne hensiktsmessige løsninger for organisering av undervisning og eventuelle kollokvier. Egne emnekoder på hvert lærested vil løse enkelte av de tekniske og studieadministrative utfordringene fagmiljøene har erfart i tilknytning til SAKsamarbeidet, men videreføring forutsetter at spesifikke krav til oppfølging, ansvarsfordeling og avklaring av ressurser innfris. 2. Nedleggelse av fellesemnene med alternative løsninger for videre samarbeid SAK-samarbeidet oppstod i en situasjon da studenttallene for masterstudier i fransk og tysk i både Bergen og Trondheim var svært lave og fagmiljøene sårbare. De siste årene har rekrutteringen til masterstudier økt noe, og deler av fagmiljøene er styrket. Fagmiljøene opplever derfor ikke at de har det samme behovet for samarbeid om fellesemner som for noen år siden. Dette gjelder særlig fagmiljøet for tyskspråklig litteratur ved UiB. Samtidig oppleves samarbeidet som fruktbart på mange måter, og arbeidsgruppen ser muligheter for å fortsette samarbeidet på andre måter. Utfordringen vil være hvordan samarbeidet kan videreføres på en forpliktende måte dersom lærestedene ikke lenger skal samarbeide om konkrete emner. Arbeidsgruppen konstaterte at det er stor vilje til å fortsette SAK-samarbeidet innenfor studiefaget fransk og i fagmiljøet for tysk språk ved begge læresteder dersom den foreslåtte modellen kan gjennomføres med enkelte justeringer som gir tilfredsstillende svar på de tekniske og ressursmessige utfordringene som den nye modellen ikke i seg selv vil løse. Faggruppen for tyskspråklig litteratur ved UiB har imidlertid kommet frem til at de ønsker å legge ned SAK-samarbeidet i sin nåværende form fordi ulempene knyttet til videreføring av samarbeidet veier tyngre enn fordelene. De er likevel åpne for å videreutvikle det faglige samarbeidet med NTNU innenfor en mindre ressurskrevende ramme, for eksempel i form av regelmessige gjensidige gjesteforelesninger. Fagmiljøet for tyskspråklig litteratur ved NTNU ønsker heller ikke å videreføre samarbeidet innenfor rammene lagt av den nye modellen, som blant annet medfører at det ikke vil være mulig å tilby felles samlinger for studenter fra begge læresteder. 3

Den nye modellen legger opp til at det opprettes egne emnekoder ved hvert lærested, men den vil likevel gi ressursmessige innsparinger fordi emnekodene fortsatt skal ha felles undervisning på tvers av institusjonene. Fagmiljøene i fransk og tysk har relativt få ansatte og er fremdeles nokså sårbare. Fortsatt undervisningssamarbeid på masternivå i fransk språk og litteratur og tysk språk vil gi fagmiljøene i Trondheim og Bergen muligheten til å avlaste hverandre og sikre at studentene får et faglig godt tilbud i alle semester, for eksempel også i semester der faste faglærere fra et av lærestedene har forskningstermin. 3. Forslag til løsninger på utfordringene og forutsetninger for videre SAK-samarbeid Arbeidsgruppen foreslår at SAK-samarbeidet videreføres for fransk språk og litteratur og for tysk språk med egne emnekoder på hvert lærested, slik det skisseres i den foreslåtte modellen. Fellesforelesningene og seminarer må gjennomføres som videokonferanse via en tilgjengelig elektronisk plattform der også studentene kan møtes utenom planlagt undervisning. Tidligere har både Adobe Connect og Skype for business blitt benyttet til videokonferanser, men framover vil det ved NTNU kun være adgang til å bruke og få brukerstøtte til Skype for business eller Blackboard Collaborate (tilknyttet det elektroniske læringssystemet til NTNU, Blackboard). Ved UiB vil man kunne bruke Adobe Connect og Skype for business. Både i Collaborate og i Adobe Connect kan man imidlertid også invitere eksterne gjester, slik at begge systemene vil være mulige å bruke i nettundervisningen. For at det skal være mulig å videreføre samarbeidet på en tilfredsstillende måte mener arbeidsgruppen at følgende forutsetninger må oppfylles: Den valgte tekniske løsningen må fungere og være klar i god tid før undervisningen starter. Det er en forutsetning at begge læresteder har tilgang på IT-assistanse fra sentral IT-avdeling, eller på forhånd gjør avtale lokalt med en person som kan følge opp og fungere som brukerstøtte. Ved NTNU er fagmiljøene kun sikret tilgang på IT-assistanse ved bruk av Skype for business eller Blackboard Collaborate. Begge plattformer kan benyttes også av eksterne brukere, for eksempel via nettportal. Faglærere i TYSK3700 har tidligere rapportert om store utfordringer med lydkvaliteten ved bruk av Skype for business. God lydkvalitet er essensielt for god fremmedspråksundervisning. Det er en forutsetning at problemene med dårlig lydkvalitet blir løst på en tilfredsstillende måte dersom Skype for business skal være aktuelt som videokonferanseløsning. Dersom Collaborate skal være aktuell, forutsetter det at dette verktøyet kan erstatte funksjonaliteter fra Adobe Connect som ikke finnes i Skype for business. 1 Det må settes av midler til at faglærer(e) kan besøke den andre institusjonen en gang i semesteret om ønskelig Alle faglærere på begge læresteder må ha tilgang til læringsplattformene for begge læresteder. Studentene skal kun forholde seg til sin egen institusjons læringsplattform, men faglærerne må legge ut meldinger og dokumenter i begge læringssystemer. 1 Sammenlignet med Adobe Connect mangler Skype for business bl.a. muligheten til å dele studentene i ulike grupperom, samskriving og å gjøre opptak av undervisningen. 4

Det er nødvendig å avklare undervisningsansvar- og fordeling, timeplanlegging og eksamensplanlegging i svært god tid før undervisningssemesteret starter. Emneansvar må konkretiseres i en rulleringsordning: Arbeidsgruppen foreslår at fagmiljøene innenfor henholdsvis tysk språk og fransk blir enige om en fast rulleringsordning som gjør at de over tid bruker like mye ressurser til undervisning av SAK-emnene (50-50 fordeling av ressursene). Emneansvar kan for eksempel rullere mellom oddetalls- og partallsår eller etter to studieår. Hvert institutt må ha en dedikert administrativ ressurs som følger opp SAK-emnene i forbindelse med timeplanlegging, eksamensplanlegging, undervisningsplanlegging, årlige emnerevisjoner, oppdatering av informasjon på nettsidene/læringsplattform. Instituttene må sammen utarbeide et årshjul med tydelige frister for de ulike oppgavene. 4. Avsluttende anbefalinger fra arbeidsgruppen Arbeidsgruppen anbefaler at det organiseres en workshop for erfaringsutveksling mellom fagmiljøene i februar/mars 2019. Under workshopen bør fagmiljøene blant annet dele erfaringer om hvordan ulike læringsplattformer og videokonferanseløsninger fungerer, ulike pedagogiske løsninger, osv. Arbeidsgruppen anbefaler videre at studentene får tilbud om en samling ved semesterstart der de kan bli kjent og få opplæring i de tekniske verktøyene som skal brukes. For å unngå reisekostnader, kan oppstartssamlingen organiseres separat for hvert studiested. Denne alternative oppstartssamlingen bør helst arrangeres samtidig på begge læresteder, slik at studentene kan møtes virtuelt og få oppgaver knyttet til bruk av den eller de videokonferanseløsningene som skal brukes. På denne måten vil de også bli bedre kjent med både faglærere og medstudenter ved egen og den andre institusjonen. Arbeidsgruppen anbefaler også at SAK-samarbeidet tas opp til ny vurdering etter at den nye modellen har vært gjennomført i to studieår for å se om de foreslåtte tekniske og administrative løsningene fungerer hensiktsmessig. 5. Konklusjon Arbeidsgruppen anbefaler at SAK-samarbeidet videreføres for fransk språk og litteratur og for tysk språk med egne emnekoder på hvert lærested. SAK-samarbeidet innenfor tyskspråklig litteratur videreføres ikke. Forslaget innebærer at det opprettes en emnekode for FRA3100 ved UiB og en kode for FRAN309 ved NTNU. Tyskseksjonene har allerede de nødvendige emnekoder for emner i tysk språk på begge læresteder, men begge emnekoder vil måtte tilbys hvert studieår. Det må opprettes egne campusbaserte litteraturemner i tysk ved NTNU og UiB som erstatning for felles SAK-emner som legges ned. SAK-samarbeidet bør evalueres på nytt etter at den nye modellen har vært gjennomført i to studieår. 5

Inghild Flaate Høyem Tysk språk, ISL/NTNU (leder) Priscilla Ringrose Fransk litteratur, ISL/NTNU. Birger Solheim Tysk litteratur, IF/UiB. Silje Nes Skrede studiekonsulent ISL/NTNU (sekretær for gruppen)... Øyvind Gjerstad Fransk språk, IF/UiB. Silje Grønner Stang studieleder IF/UiB.. Trondheim/ Bergen, 5. oktober 2018 6