Fv. 276 Garnes - Indre Arna, Hovedsykkelrute

Statens vegvesen Fv. 276 Garnes - Indre Arna, Hovedsykkelrute Risiko- og sårbarhetsanalyse 2017-05-15

Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdragsgivers kontaktperson: Kjersti Myre Rådgiver: Norconsult AS, Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Oppdragsleder: Erik Sterner Fagansvarlig: Øystein Skofteland Andre nøkkelpersoner: Tore Andre Hermansen E01 2017-05-15 Vedlegg til reguleringsplan OYSKO LIISE ERSTE 001 2016-11-22 Endelig rapport OYSKO TOAHE ERSTE Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. \\dbergen03\oppdrag1\515\30\5153008\5 arbeidsdokumenter\61 ros-analyse\5153008_ros_analyse_v6.docx 2017-05-15 Side 2 av 18

INNLEDNING 4 BAKGRUNN 4 FORUTSETNINGER OG AVGRENSNINGER 4 BEGREPER OG FORKORTELSER 5 STYRENDE DOKUMENTER 5 GRUNNLAGSDOKUMENTASJON 6 OM ANALYSEOBJEKTET 7 BESKRIVELSE AV ANALYSEOMRÅDET 7 PLANLAGTE TILTAK 7 METODE 8 INNLEDNING 8 FAREIDENTIFIKASJON 8 SÅRBARHETSVURDERING 8 RISIKOANALYSE 9 SÅRBARHETS- OG RISIKOREDUSERENDE TILTAK 10 FAREIDENTIFIKASJON OG SÅRBARHETSVURDERING 12 INNLEDENDE FAREKARTLEGGING 12 SÅRBARHETSVURDERING 14 KONKLUSJON OG OPPSUMMERING AV TILTAK 18 KONKLUSJON 18 \\dbergen03\oppdrag1\515\30\5153008\5 arbeidsdokumenter\61 ros-analyse\5153008_ros_analyse_v6.docx 2017-05-15 Side 3 av 18

Innledning Bakgrunn Plan- og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) ved all arealplanlegging, jf. 4.3: "Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta en slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap." Videre stiller NVEs retningslinjer 2-2011 «Flaum og skredfare i arealplanar» krav om at det ikke skal bygges i utsatte områder. Tilsvarende gir også andre lover og forskrifter krav om sikkerhet mot farer. Blant annet skal det tas hensyn til beregninger om fremtidens klima. Se oversikt over styrende dokumenter i kapittel 1.4. Denne ROS-analysen vurderer og analyserer relevante farer, sårbarheter og risikoforhold ved det aktuelle planområdet, og identifiserer behov for sårbarhets- og risikoreduserende tiltak i forbindelse med fremtidig utvikling av området. Forhold knyttet til forventet fremtidig klima er en integrert del av analysen. Forutsetninger og avgrensninger Følgende forutsetninger og avgrensninger er gjeldende for denne analysen: ROS-analysen er en overordnet og kvalitativ grovanalyse. Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette brukes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Analysen omfatter farer for tredjeperson, ytre miljø og materielle verdier. Vurderingene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet. Analysen tar for seg forhold knyttet til driftsfasen (ferdig løsning), dersom ikke helt spesielle forhold knyttet til anleggsfasen som vil ha betydning for driftsfasen avdekkes. Analysen omhandler enkelthendelser, ikke flere uavhengige og sammenfallende hendelser. \\dbergen03\oppdrag1\515\30\5153008\5 arbeidsdokumenter\61 ros-analyse\5153008_ros_analyse_v6.docx 2017-05-15 Side 4 av 18

Begreper og forkortelser Tabell 1.3 Begreper og forkortelser Uttrykk Konsekvens Risiko Risikoanalyse Risikoreduserende tiltak Samfunnssikkerhet Sannsynlighet Sårbarhet DSB NGU NVE SVV Beskrivelse Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, miljø eller materielle verdier. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til hva som vil bli konsekvensene. Uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, deres årsaker, sannsynlighet og konsekvenser. Tiltak som påvirker sannsynligheten for eller konsekvensen av en uønsket hendelse. Risikoreduserende tiltak består av forebyggende tiltak og konsekvensreduserende tiltak. Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og å ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger. I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreffe. Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse, og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Norges geologiske undersøkelse Norges vassdrags- og energidirektorat Statens vegvesen Styrende dokumenter Tabell 1.4 Styrende dokumenter Ref. Tittel Dato Utgiver 1.4.1 NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger 2008 Standard Norge 1.4.2 Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift TEK 10). FOR-2010-03-26-489 1.4.3 Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 2010 Kommunal- og regionaldepartementet 2008 Miljøverndepartementet 1.4.4 Brann- og eksplosjonsvernloven 2002 Justis- og beredskapsdepartementet 1.4.5 Samfunnssikkerhet i arealplanlegging 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap \\dbergen03\oppdrag1\515\30\5153008\5 arbeidsdokumenter\61 ros-analyse\5153008_ros_analyse_v6.docx 2017-05-15 Side 5 av 18

Ref. Tittel Dato Utgiver 1.4.6 Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1.4.7 NVEs retningslinjer nr. 2-2011: Flaum og skredfare i arealplanar 1.4.8 Havnivåstigning. Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner. Revidert utgave. 1.4.9 Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen - Veiledning 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat 2009 Klimatilpasning Norge 2006 Mattilsynet m.fl Grunnlagsdokumentasjon Tabell 1.5 Grunnlagsdokumentasjon Ref. Tittel, beskrivelse Dato Utgiver 1.5.1 VA-rammeplan Under arbeid Norconsult 1.5.2 Veiledning om tekniske krav til byggverk (Publikasjonsnummer HO-2/2011) 1.5.3 NVE-veileder nr. 7-2014: Sikkerhet mot kvikkleireskred. Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper. 1.5.4 NVE-veileder nr. 8-2014: Sikkerhet mot skred i bratt terreng. Kartlegging av skredfare i arealplanlegging og byggesak. 2011 Direktoratet for byggkvalitet 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat 1.5.5 Veileder ROS-analyser i arealplanlegging 2013 Plan- og temadatautvalget i Oslo og Akershus 1.5.6 GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, FM Rogaland, FM Hordaland, FM Sogn og Fjordane, Statens kartverk 1.5.7 Offisielle kartdatabaser og statistikk Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norges geologiske undersøkelse, Statens vegvesen, Miljødirektoratet, Statens strålevern, Riksantikvaren, Statens kartverk, m.fl. \\dbergen03\oppdrag1\515\30\5153008\5 arbeidsdokumenter\61 ros-analyse\5153008_ros_analyse_v6.docx 2017-05-15 Side 6 av 18

Om analyseobjektet Beskrivelse av analyseområdet Analyseområdet ligger øst i bergen kommune i Arna bydel og strekker seg fra rundkjøringen i Bommane, videre langs fv.276 t.o.m. krysset mellom Garnesvegen og Tunesvegen. Studieområdet ligger i en vestvendt skråning ned mot Arnavågen. Området er preget av bebyggelse, hovedsakelig boliger som eneboliger, tomannsboliger og enkelte områder med flermannsboliger som rekke- og terrassehus. Det er et næringsområde preget av ulik småindustri og bilverksteder o.l. ved Storaneset. Omtrent midtveis mellom Bommane og Garnes ligger et større skoleområde med flere skoler og en idrettsplass. Helt i nord-østre enden av området ligger Garnes videregående skole og atkomstvei til friområdene ved Garnes og 4H gården. Fv.276 på strekningen Bommane rundkjøring - Garnes er en enfeltsveg som er utvidet til en smal tofeltsveg. Den mangler gul midtstripe og vegbredden varierer fra 5-7 meter. Det er bratt terreng på begge sider av vegen på store deler av strekningen. Det er mange private avkjørsler til boliger og garasjer på begge sider av vegen. Mange av disse har dårlige siktforhold, er bratte og betjener eiendommer med lite manøvreringsareal. Det er på store deler av strekningen liten avstand fra vegkant til eksisterende bebyggelse (boliger, garasjer/parkeringsplasser, forstøtningsmurer og hageanlegg). Figur 1: Kart over Garnes og Indre Arna Planlagte tiltak Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for utbedring av fv. 276 med sikte på å gi et fullverdig tilbud for myke trafikanter, skille gående og syklende og bedre trafikksikkerheten generelt. Et viktig bidrag til en slik bedring blir blant annet å redusere antallet private utkjørsler til vegen. Vegen skal etter at tiltaket er realisert, ha en god og sammenhengende standard for hele strekningen. \\dbergen03\oppdrag1\515\30\5153008\5 arbeidsdokumenter\61 ros-analyse\5153008_ros_analyse_v6.docx 2017-05-15 Side 7 av 18

Metode Innledning Analysen av risiko for menneskers liv og helse, ytre miljø og materielle verdier følger hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger (ref. 1.4.1). Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer. Analysen følger også retningslinjene i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref. 1.4.7). Det er gjennomført en innledende farekartlegging hvor relevante farer tas med videre til en sårbarhetsvurdering. Farer som vurderes med moderat eller høy sårbarhet, vurderes i en detaljert risikoanalyse i Vedlegg I (dersom det er aktuelt). Gjennom fareidentifikasjonen, sårbarhetsanalysen og risikovurderingene, vil det bli fremmet tiltak som foreslås implementert. Disse sårbarhets- og risikoreduserende tiltakene oppsummeres i kapittel 5.2. Fareidentifikasjon Med fare menes forhold som kan medføre konkrete stedfestede hendelser. En fare er derfor ikke stedfestet og kan representere en gruppe hendelser med likhetstrekk. I kapittel 4.1 gjøres det en systematisk gjennomgang av analyseobjektet i en tabell basert på DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref. 1.4.7) og andre veiledninger utarbeidet av relevante myndigheter. Det benyttes oppdaterte kartgrunnlag til fareidentifikasjonen. Sårbarhetsvurdering De farer som fremstår som relevante gjennom innledende farekartlegging, tas videre til en sårbarhetsvurdering i kapittel 4.2. I denne analysen graderes sårbarhet slik: Svært sårbart Moderat sårbart Lite sårbart Ikke sårbart Det gjennomføres en detaljert risikoanalyse for farer hvor analyseobjektet fremstår som moderat eller svært sårbart. Sårbarhet kan omtales som det motsatte av robusthet, og sårbarhetsbegrepet brukes når en er opptatt av konsekvensene av en inntruffet hendelse. \\dbergen03\oppdrag1\515\30\5153008\5 arbeidsdokumenter\61 ros-analyse\5153008_ros_analyse_v6.docx 2017-05-15 Side 8 av 18

Risikoanalyse Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens De farer som fremstår med forhøyet sårbarhet i kapittel 4.2, tas videre til en detaljert hendelsesbasert risikoanalyse i Vedlegg I (dersom det er aktuelt). Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe, uttrykkes ved hjelp av begrepet sannsynlighet. Konsekvensene er vurdert med hensyn til Liv og helse, Ytre miljø og Materielle verdier. For Materiell verdi inngår også samfunnsverdier, slik som brudd i viktige samfunnsfunksjoner. Tabell 3.4-1 Sannsynlighetskategorier vedtatt av Bergen kommune Sannsynlighetskategori Beskrivelse (frekvens) 1. Lite sannsynlig Sjeldnere enn en gang hvert 5000 år 2. Moderat sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 1000-5000 år 3. Sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 200-1000 år 4. Meget sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 20-200 år 5. Svært sannsynlig Oftere enn en gang per 20 år Tabell 3.4-2 Konsekvenskategorier (vedtatt av Bergen kommune 20.03.2013 i sak 54/13) Konsekvenskategori Beskrivelse Liv og Helse Materielle verdier - økonomi Miljø K1: Ubetydelig/ufarlig Ubetydelige personskader Ingen sykefravær K2: Mindre alvorlig Mindre personskade Sykefravær i noen dager K3: Betydelig/kritisk Betydelige personskader. 0-10 personer alvorlig skadd. Flere personer med sykefravær i flere uker Ubetydelig skade. Økonomisk skade: < 500.000 kr. Teknisk infrastruktur påvirkes i liten grad. Mindre skader Økonomisk skade 500.000-10 mill. kr. Teknisk infrastruktur settes ut av drift i noen timer. Betydelige skader Økonomisk skade 10 100 mill. kr. Teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere døgn. Ubetydelige miljøskader. Mindre utslipp, Ikke registrerbar i resipient. Mindre alvorlig men registrerbar skade Noe uønsket utslipp. Restaureringstid < 1 år Betydelig miljøskade Betydelig utslipp med behov for tiltak. Restaureringstid 1 3 år, K4: Alvorlig/farlig Alvorlig personskade 10-20 personer alvorlig skadde 1-10 personer døde Alvorlige skader Økonomisk skade 100 500 mill. kr Teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere måneder. Andre avhengige systemer rammes midlertidig. Alvorlig miljøskade. Stort utslipp med behov for tiltak. Restaureringstid 3-10 år. K5: Svært alvorlig Svært alvorlig personskade >20 personer alvorlig skadde >10 personer døde Svært alvorlige skader Økonomisk skade > 500 mill. kr. Teknisk infrastruktur og avhengige systemer settes permanent ut av drift. Svært alvorlig miljøskade Stort ukontrollert utslipp med svært stort behov for tiltak. Restaureringstid >10 år. \\dbergen03\oppdrag1\515\30\5153008\5 arbeidsdokumenter\61 ros-analyse\5153008_ros_analyse_v6.docx 2017-05-15 Side 9 av 18

Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), trender (f.eks. klima) og faglig skjønn. Vurdering av risiko De uønskede hendelsene vurderes i forhold til mulige årsaker, sannsynlighet og konsekvens. Risikoreduserende tiltak vil bli vurdert. I en grovanalyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen har 3 soner: GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig, men bør vurderes Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak må vurderes Uakseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er nødvendig Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen nedenfor. Tabell 1.4-3 Risikomatrise SANNSYNLIGHET En hendelse oftere enn hvert 20 år S5 KONSEKVENS Ubetydelig/ Ufarlig Mindre alvorlig/ en viss fare Betydelig/kritisk Alvorlig/farlig Svært alvorlig/ katastrofe K1 K2 K3 K4 K5 En hendelse per 20-200 år S4 En hendelse per 200-1000år En hendelse per 1000-5000år En hendelse sjeldnere enn 5000 år S3 S2 S1 Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Med risikoreduserende tiltak mener vi sannsynlighetsreduserende (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap) som bidrar til å redusere risiko, for eksempel fra rød sone og ned til akseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene medfører at klassifisering av risiko for en hendelse forskyves i matrisen. Hendelser i matrisens røde områder risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. \\dbergen03\oppdrag1\515\30\5153008\5 arbeidsdokumenter\61 ros-analyse\5153008_ros_analyse_v6.docx 2017-05-15 Side 10 av 18

Hendelser i matrisens gule områder tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er hensiktsmessig ut i fra en kost/nytte-vurdering. Hendelser i matrisens grønne områder akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risiko-reduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene. \\dbergen03\oppdrag1\515\30\5153008\5 arbeidsdokumenter\61 ros-analyse\5153008_ros_analyse_v6.docx 2017-05-15 Side 11 av 18

Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering Innledende farekartlegging Nedenfor følger en oversikt over relevante farer for planområdet. Oversikten tar utgangspunkt i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen, men tar også for seg forhold som etter faglig skjønn vurderes som relevante for dette analyseobjektet. Fare Vurdering NATURBASERTE FARER: naturlige, stedlige farer som gjør arealet sårbart og utsatt for uønskede hendelser Skredfare (snø, is, stein, leire, jord) Ustabil grunn Flom i vassdrag (herunder isgang) Havnivåstigning (herunder stormflo og bølgeoppskylling) Vind/ekstremnedbør Skog- / lyngbrann Radon VIRKSOMHETSBASERT FARE Brann/eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Transport av farlig gods Forurensning i grunn Elektromagnetiske felt Støy Det er ikke registrert skredfare i eller i umiddelbar nærhet til planområde. Analysen legger til grunn at tiltaket blir utført etter gjeldende krav til utforming slik at skredfare knyttet til eksempelvis fjellskjæringer som er del av tiltaket er i tråd med gjeldende forskrifter. Det er potensielt ustabile løsmasser ved Garnes. Temaet vurderes videre i avsnitt 4.2.2 Det er ingen større vassdrag med særlig flompotensiale i området Tiltaket ligger ikke i strandsonen Tiltaket ligger i et område der en kan forvente store nedbørsmengder. Fare knyttet til overvann ved store nedbørsmengder kan være aktuelt- Temaet vurderes i avsnitt 4.2.1 I enkelte tider på året med særlige værforhold kan skogbrannfaren i området være betydelig. Tiltaket er imidlertid omkranset av bebyggelse og så langt fra utsatte områder at faren ansees som lite relevant. Tiltaket innebærer ikke bygg for varig opphold og temaet er irrelevant Virksomheter langs tiltaket kan utgjøre en fare ved brann/eksplosjon Temaet vurderes i avsnitt 4.2.3 Virksomheter langs tiltaket kan utgjøre en fare for kjemikalieutslipp og akutt forurensning Temaet vurderes i avsnitt 4.2.4 Det er ingen data for transport av farlig gods på DSB sin kartinnsynsløsning langs veiene i området og tiltaket legger ikke til grunn økt transport, men det forutsettes transport av farlig gods til industriområdet ved Storaneset og når fv.276 blir benyttet som omkjøringsveg for E16. Temaet vurderes i avsnitt 4.2.5 Det registrert områder med forurenset grunn i nærheten av planområdet. Det er i tillegg mistanke om forurensende masser ved bensinstasjonen i Garnesvegen. Temaet vurderes i avsnitt 4.2.6 Tiltaket innebærer ikke bygg for varig opphold og temaet er ikke relevant Støy vurderes som konsekvenser av tiltaket og er ikke et ROS tema. \\dbergen03\oppdrag1\515\30\5153008\5 arbeidsdokumenter\61 ros-analyse\5153008_ros_analyse_v6.docx 2017-05-15 Side 12 av 18

INFRASTRUKTUR VA-anlegg VA-ledningsnett Trafikkforhold Eksisterende kraftforsyning Tiltaket innebærer ingen endring i VA anlegg, og i anleggsfasen forutsettes det at slike forhold er vurdert. Tiltaket påvirker ikke kapasiteten på dagens VA-ledningsnett. Tiltakets hovedmål er bedret trafikksikkerhet. Likevel kan det være forhold ved tiltaket som kan øke risiko for trafikkulykker. Temaet vurderes i avsnitt 4.2.7. Det forutsettes at det gjennomføres kabelpåvisning før gravearbeider starter. Drikkevannskilder Fremkommelighet for utrykningskjøretøy Slokkevann for brannvesenet Tiltaket innebærer ingen endring i kapasitet for kraftforsyning. Det er registrert to grunnvannsbrønner i nærheten av planområdet. Temaet vurderes i avsnitt 4.2.8. Tiltaket innebærer endringer på vegsystemet i området. Temaet vurderes i avsnitt 4.2.9. Tiltaket innebærer ikke endringer på slokkevannskapasitet. SÅRBARE OBJEKTER: Anlegg, bygg, natur og kulturområder som er sårbare Sårbare bygg* Det er registrert flere sårbare bygg langs fv.276. Temaet vurderes i avsnitt 4.2.10. Kulturminner Natur Det er flere kulturminner langs veien som kan være sårbare for hendelser langs veien. Temaet vurderes i avsnitt 4.2.11. Det er ikke registrert særlig verdifulle naturverdier langs vegen. Konsekvenser av tiltaket for naturmangfoldet er et eget utredningstema i planarbeidet. TILSIKTEDE HANDLINGER: Forhold ved analyseobjektet som gjør det sårbart for tilsiktede handlinger Det er ikke vurdert at tiltaket øker faren for tilsiktede handlinger. *"Sårbare bygg" samsvarer med datasettet i kartinnsynsløsningen til DSB og omfatter barnehager, lekeplasser, skoler, sykehus, sykehjem, bo- og behandlingssenter, rehabiliteringsinstitusjoner, andre sykehjem/aldershjem og fengsler. \\dbergen03\oppdrag1\515\30\5153008\5 arbeidsdokumenter\61 ros-analyse\5153008_ros_analyse_v6.docx 2017-05-15 Side 13 av 18

Sårbarhetsvurdering Følgende farer fremstår som relevante, og det gjøres en sårbarhetsvurdering av disse: Ekstremnedbør Ustabil grunn Brann/eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Transport av farlig gods Forurenset grunn Trafikkforhold Drikkevannskilder Fremkommelighet for utrykningskjøretøy Sårbare bygg Kulturminner Ekstremnedbør Tiltaket ligger i et område som ofte rammes av episoder med store nedbørsmengder. Slike episoder er antatt å opptre med større intensitet i fremtiden på grunn av ventede klimaendringer. Dette stiller krav til at veganlegget er utformet slik at overvannsproblematikk i minst mulig grad påvirker anleggets funksjon eller endrer avrenningsmønsteret til ulempe for omkringliggende eiendommer. Det er utarbeidet en VA-rammeplan for tiltaket som blant annet skal vurdere krav til kapasitet på systemet for overvannshåndtering. Flomveiene er dimensjonert for nedbørshendelser med 100års gjentaksintervall i henhold til Bergen kommune sine retningslinjer for overvannshåndtering. Den dimensjonerende nedbørshendelsen med 100års intervall er beregnet med en klimafaktor på 40%. Med en forutsetning om at tiltaket blir etablert i tråd med kravene i VA rammeplanen og at disse er i tråd med Bergen kommune sine krav må tiltaket vurderes som lite sårbart for ekstremnedbør. Det er likevel verdt å peke på at overvannsystemet må vedlikeholdes og undersøkes særlig i forbindelse med varslede store nedbørshendelser for at systemet skal ha den kapasiteten som er beregnet i VA-rammeplanen. Ekstremnedbør vil ikke bli vurdert i risikoanalyse. Ustabil grunn Det er gjennomført grunnboringer 1 over hele planområdet, særlig i nord fra Garnes og i jordbruksarealet nedenfor vegen i dette området, og det er ikke avdekket ustabile masser eller kvikkleire. Grunnet de omfattende arbeider med grunnboringer og andre geotekniske utredninger, der det ikke er avdekket kvikkleire eller andre vesentlige utfordringer knyttet til ustabile masser for veganlegget er det ikke vurdert at tiltaket er sårbart for ustabile grunnforhold. Temaet vil derfor ikke vurderes i risikoanalyse. Brann/eksplosjon ved industrianlegg. Per i dag er det ingen virksomheter i industriområdet Storaneset som er vurdert å utgjøre en særlig fare for brann/eksplosjon av et slikt format at det kan påvirke driften av veganlegget som er under planlegging. Gjeldende reguleringsplaner for området (200708084 og 622000) åpner ikke for etablering av virksomheter som medfører særlig brann/eksplosjonsfare. Den nyeste av disse planene 1 FV.276 Garnes-Indre Arna, Geoteknisgk rapport, 11.10.2016 \\dbergen03\oppdrag1\515\30\5153008\5 arbeidsdokumenter\61 ros-analyse\5153008_ros_analyse_v6.docx 2017-05-15 Side 14 av 18

indikerer en transformering av området fra industri i retning av varehandel og kontor. Det er ikke vurdert at tiltaket er sårbart for eksisterende eller nye virksomheter på Storaneset såfremt disse etableres i tråd med planene for området. Brann/eksplosjon vil ikke vurderes videre i risikovurdering Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning. Kjemikalieutslipp og akutt forurensning som kan være aktuelt i området er utslipp av drivstoff/olje fra biltrafikken, eller utslipp fra virksomheter/installasjoner i nærheten av veien som kan få innvirkning på trafikkavviklingen eller føre til skader på brukere av veien. Tiltaket som planen legger opp til at skal etableres vil bedre trafikksikkerheten i området og ikke i seg selv føre til økt personbiltrafikk. Det skal utarbeides en plan for ytre miljø (YM-plan) som forventes å sikre at anlegget blir bygget slik at det er robust for akutt forurensning. Temaet går ikke videre til risikoanalyse. Transport av farlig gods Det er ikke registrert transport av farlig gods i Garnesveien. Som argumentasjonen i avsnitt 4.2.2 indikerer er industriområdet ved Storaneset planlagt transformert til et område med mer kontor og mindre industri noe som indikerer at industriområdet ikke har potensiale for å bli en mottaker av farlig gods i framtiden. Det andre aspektet knyttet til denne faren er de gangene E16 mellom Arna og Takvam er stengt og all trafikk må omdirigeres via Garnesveien. Tiltaket innebærer en vesentlig bedring av trafikksikkerheten i Garnesveien, derfor er det vurdert liten sårbarhet for ulykker med farlig gods. Temaet går ikke videre til risikoanalyse. Forurenset grunn I følge miljødirektoratet sin kartlegging av forurenset grunn er det registrert to områder med henholdsvis mistanke om- og påvist forurenset grunn i industriområdet vest for vegtraséen som planen gjelder. Disse er ikke vurdert som relevante i denne analysen. I tillegg er det mistanker om forurensede masser ved bensinstasjonen i Garnesvegen. Reguleringsplanen legger ikke opp til å gjøre tiltak ved de forurensede massene ved Storaneset næringsareal. Bensinpumpene skal fjernes og det forutsettes masseutskiftning av eventuelle urene masser i anleggsfasen. Tiltaket er ikke vurdert som sårbart med tanke på forurenset grunn, og temaet vil gå videre til risikoanalyse. Trafikk Et av hovedformålene med prosjektet er bedret trafikksikkerhet. Dette skal oppnås med gjennomgående sykkelveg med fortau og sanering av trafikkfarlige utkjørsler fra privatboliger. Det er utarbeidet en risikovurdering 2 som vurderer trafikksikkerhet i prosjektet. I den prosessen har det vært arrangert flere samlinger med representanter for Statens vegvesen og fagansvarlige fra Norconsult. Denne rapporten konkluderer med at tiltaket generelt utgjør en stor forbedring sammenliknet med dagens trafikksikkerhetssituasjon. 2 Risikovurdering og trafikksikkerhetsbetraktninger 08.11.2016 \\dbergen03\oppdrag1\515\30\5153008\5 arbeidsdokumenter\61 ros-analyse\5153008_ros_analyse_v6.docx 2017-05-15 Side 15 av 18

Fv.276 er avlastningsvei for E16 når Arnanipatunnelen er stengt. Gevinster rundt trafikksikring som følge av tiltaket etter denne planen vil også gjøre trafikksikkerheten bedre i når E16 trafikken går her. Med bakgrunn i prosessene som er gjennomført vedrørende trafikksikkerhetsarbeid er det i denne analysen vurdert at sårbarheten for trafikkulykker blir vesentlig redusert sammenliknet med referansealternativet (0-alternativet). Temaet går ikke videre til risikoanalyse. Drikkevannskilder I den nasjonale grunnvannsdatabasen (GRANADA) er det registrert tre grunnvannsbrønner i umiddelbar nærhet til planområdet, jf. Figur 2. Ingen av disse er registrert som aktive og det er derfor antatt at alle brukere i området er knyttet til offentlig drikkevannsforsyning. Det er utarbeidet en VA-rammeplan i forbindelse med planarbeidet som blant annet skal sikre mot uønskede hendelser knyttet til drikkevannsforsyningen. Det er vurdert at tiltaket ikke medfører økt sårbarhet for drikkevannskilder eller drikkevannsforsyning i området. Temaet går ikke videre til risikoanalyse. Fremkommelighet for utrykningskjøretøy Tiltaket innebærer utbedring av eksisterende veg og skiller mellom motorkjøretøyer og myke trafikanter. I tillegg innebærer planen utbedring og sanering av dårlige avkjørsler. Det er derfor vurdert at fremkommeligheten for utrykningskjøretøy i planområdet vil bli bedret som følge av planen. Eventuelle problemområder utenfor planområdet er imidlertid ikke berørt av tiltaket. Det er ikke vurdert at tiltaket vil bidra til dårligere fremkommelighet for utrykningskjøretøy enn i dag, og temaet går ikke videre til risikoanalyse. Figur 2: Grunnvannsbrønner i nærheten av Garnesveien (GRANADA) Sårbare bygg I DSB sin kartinnsynsløsning er det registrert fire barnehager, to grunnskoler og Arna og Garnes VGS i umiddelbar nærhet til planområdet. Ingen av disse byggene vil bli direkte berørt som følge av virkninger av planen. Virkninger som gjelder tilkomst til disse funksjonene er behandlet i avsnitt 4.2.7. 3 Temaet går ikke videre til risikoanalyse. 3 Garnes Videregående skole ligger også i nærheten av planområdet, men er ikke registrert som sårbart bygg i DSB sin kartinnsynsløsning. Det er ikke vurdert økt sårbarhet for skolen som følge av tiltaket. \\dbergen03\oppdrag1\515\30\5153008\5 arbeidsdokumenter\61 ros-analyse\5153008_ros_analyse_v6.docx 2017-05-15 Side 16 av 18

Kulturminner Behandlingen av kulturminner i en ROS-analyse dreier seg om å svare på spørsmålet om tiltaket etter planen kan medføre økt risiko for en uønsket hendelse som fysisk kan skade kulturminneverdiene til utvalgte kulturminner i planens influensområde. Konsekvenser for kulturminneverdier som følge av tiltaket i ordinær drift behandles i «konsekvensvurdering for kulturminner» som er en deltemarapport 4 utarbeidet i forbindelse med planarbeidet. Dersom verdien til et kulturminne forringes som følge av tiltaket, eksempelvis gjennom flytting eller nedbygging, er dette en effekt av tiltaket og dermed en konsekvens som kommer til utrykk i konsekvensvurderingen. Dersom tiltaket øker faren for en uønsket hendelse som kan skade kulturminnene, slik som en brann, utslipp eller liknende, kan det være relevant for ROS-analysen. Konsekvensvurderingen for kulturminner peker på følgende kulturminneinteresser som påvirkes av tiltaket. Kulturmiljøet på Garnes Postvegen ved Garnes skole og Garnesvegen 74-84 Boliger ved avkjørsel til Vestlivegen Gamle Vossabanen ved avkjøring til Storaneset. Bommane-Seim Risiko rundt flytting av Lemstova ved kulturmiljøet ved Garnes vurderes i samband med risikoutredninger for anleggsfasen og er ikke tema her. Kryssing av gamle Vossabanen i bro er vurdert som en mer robust løsning enn dagens kryssing i plan, en vurdering som forutsetter at trafikkbildet ikke endrer seg vesentlig sammenliknet med dagens situasjonen. Tiltaket etter denne reguleringsplanen er en oppgradering av veien med sikte på bedre trafikksikkerhet og fremkommelighet, særlig for syklister og gående. I seg selv vil ikke dette bidra til vesentlig økt trafikk eller mer risikabel transport, som eksempelvis farlig gods. Det er derfor vurdert at kulturminneverdiene, slik de fremstår etter at tiltaket er etablert, ikke har en økt sårbarhet for uønskede hendelser. Risiko for skade på kulturminner vurderes ikke videre i denne analysen. 4 Reguleringsplan fv.276 Garnes-Indre Arna, Konsekvensvurdering for kulturminner. \\dbergen03\oppdrag1\515\30\5153008\5 arbeidsdokumenter\61 ros-analyse\5153008_ros_analyse_v6.docx 2017-05-15 Side 17 av 18

Konklusjon og oppsummering av tiltak Konklusjon Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite sårbart. Det har blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av de temaer som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Følgende farer har blitt utredet: Ekstremnedbør Brann/eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Transport av farlig gods Forurenset grunn Trafikkforhold Drikkevannskilder Fremkommelighet for utrykningskjøretøy Sårbare bygg Kulturminner Tiltaket er ikke vurdert å gi økt sårbarhet overfor noen av disse farene. Hovedgrunnen for det er at det er igangsatt eller gjennomført prosesser som skal ivareta utformingen av anlegget slik at risikonivået må forutsettes å være akseptabelt. Eksempel på slike prosesser er trafikksikkerhetsvurdering, VArammeplan og YM-plan. Det er ikke identifisert behov for særskilte risikoreduserende tiltak utover de som er beskrevet i sårbarhetsvurderingen i kapittel 4.2. \\dbergen03\oppdrag1\515\30\5153008\5 arbeidsdokumenter\61 ros-analyse\5153008_ros_analyse_v6.docx 2017-05-15 Side 18 av 18