Forurensningstyper, risiko, konsekvensutredning og beredskapsplaner ved anleggsvirksomhet Mona Weideborg www..no
Forurensningstyper Drensvann fra anleggsaktivitet (spesielt sprengningsaktivitet) kan ha uønsket kvalitet: Høyt partikkelinnhold (suspendert stoff) som følge av boring, sprengning, nedmaling av steinmasser, slitasje av dekket på transportveier, etc. Høy ph pga bruk av mye sement til tetting av tunneler (injeksjon og sprøytebetong) Aquateam Lav ph pga avrenning fra svovelholdig berggrunn, f.eks fra alunskifer. Nitrogenforbindelser fra uomsatt sprengstoff. Deponering av sprengmasse kan gi avrenningsvann med høy konsentrasjon av partikler og nitrogen Giftige stoffer fra injeksjonskjemikalier
Forurensningstyper, forts. Anleggsaktiviteten kan medføre: Søl av olje og kjemikalier Graving i gamle fyllinger eller industritomter kan forårsake utlekking av: Miljøgifter (tungmetaller, PCB, PAH) Aquateam
Vanlig kvalitet på drifts- og drensvann i anleggsfasen Parameter Ubehandlet ph 9-12,5 Suspendert stoff 100-10000 mg SS/l Nitrogen 10 - > 100 mg N/l
Utslipp av partikkelholdig vann Tilførsel av partikulært materiale fra sprengning: Tilslamming av habitater for fisk og bunndyr. Ødelegger gyteområder, hindrer tilgang på føde. Skarpe partikler ødelegger gjellene hos fisken Blakket vann skaper bekymring hos befolkningen
Effekter av suspendert stoff på fisket (naturlig erodert materiale, EIFAC) Suspendert stoff (mg SS/l) Effekter <25 Ingen skadelig effekt * 25-80 Godt til middels fiske, noe redusert avkastning 80-400 Betydelig redusert fiske >400 Meget dårlig fiske, sterkt redusert avkastning * Skarpe partikler kan skade gjellene i konsentrasjoner lavere enn 25 mg SS/l. Anbefalt maksimum 12 mg SS/l (Colt og Orwics, 1991). Partikkelkonsentrasjoner i størrelsesorden 25 mg SS/l kan gi vekstreduksjon hos ørekyt (Johnsen og Dale, 2009).
Betydning av ph for fisk (Alabaster, 1982) ph Effekter på fisk <5 Skadelig for fisk, kan medføre utlekking av giftig aluminium som legger seg på gjellene 5-9 Normalt ingen skadelige effekter 9,0-9,5 Sannsynligvis skadelig for laksefisk og abbor over lenger tid 9,5-10,0 Dødelig for laksefisk ved lenger tids eksponering 10,0-10,5 De fleste fiskearter dør ved lenger tids eksponering 10,5-11,0 Laksefisk dør i løpet av kort tid 11,0-11,5 Alle fiskearter dør i løpet av kort tid
Utslipp av sterkt nitrogenholdig vann Nitrogenforbindelser fra sprengstoff: Kan bidra til eutrofiering (overgjødsling) av sjøvann: Økt algevekst i utslippsområdet i den perioden hvor utslippet skjer Aquateam Kan forårsake dannelse av giftig ammoniakkgass (NH 3 ) ved høy ph: Akutt giftighet for fisk og bunndyr (>25 µg/l NH 3 ) Ingen langsiktige virkninger Espere
Utslipp av olje og kjemikalier Olje: kan gi usmak på vann og fisk i lave konsentrasjoner, har også giftige bestanddeler Store oljeutslipp kan gi merkbart oksygensvinn PAH: giftig, bioakkumulerbart og lite bionedbrytbart NB! Ved fjerning av partikler fjernes også en betydelig del av de miljøgiftene som er partikulært bundet.
Miljøegenskaper noen injeksjonskjemikalier Polyuretan 1 Polyakrylat Polyuretan 2 Melamin basert resin Kjemisk stoff av størst bekymring Dibutylftalat (DBP) Akrylsyre Cyanat (MDA) Formaldehyd Persistent Nei Nei Ja Nei Injeksjonskjemikalier Bioakkumulerbart Ja Nei Ja Nei Giftighet PNEC µg/l ferskvann 10 140 30 0,002 PNEC µg/l sjøvann 2,6 115 - - % utlekking 0,16 1,2 (16% av akrylsyre) 0,04 -
Deponering av sprengmasse Deponering av sprengstein Utlekking av nitrogen (undersøkelser har vist at ca. 70% følger tunnelmassen og ca. 30% følger vannet i anleggsperioden) Utvasking av partikler
Eksempler på avrenning av surt vann fra sprengmasser Eksempel fra Lillesand (NIVA): ph 2,34 ved utslippspunkt Al: 5 mg/l Fiskedød Eksempel fra Osloområdet med alunskifer tørrværsperiode (Aquateam): ph 4,4 nedstrøms deponi Ni: 3,1 mg/l Zn: 3 mg/l Cu: 1,4 mg/l Cd: 52 µg/l Meget sterkt forurenset i hht SFTs klassifiseringssystem Wikipedia
Konsekvensutredninger Kartlegge resipient(er): Vurdere økologisk tilstand og miljømål for resipienten og eventuell innvirkning av utslippet tålegrense for midlertidig utslipp Avdekke natur- og miljøressursene: Vernede områder Rekreasjonsområder Næringsvirksomhet (f.eks anlegg oppdrettsfisk) Vurdere konsekvensene av tilførsel av avrenningsvann fra anleggsvirksomheter: ph, konsentrasjoner av partikler og nitrogen i utslippsområde og etter fortynning i resipient
% Volume frequency distribution % Volume cumulative distribution Turbiditet (NTU) Konsekvensberegninger ved bruk av enkle laboratoriemetoder Partikler (benytte materiale fra nærliggende utbyggingsaktivitet) Sedimentasjonsforsøk Mikroskopering (partikkelform) Partikkelstørrelsesfordeling Aquateam 1000 100 10 Sedimentasjonstest Sjøvann Prøve 1 Prøve 2 1 0 50 100 150 200 250 300 Tid (timer) 4 100 3 2 1 80 60 40 20 0 0,1 1 10 100 1000 0 Aquateam Diameter (µm) Resultat Kumulativ Aquateam
ph Konsekvensberegninger ved bruk av enkle laboratoriemetoder, forts. Finne den reelle ph-verdi i resipient med titreringskurve: 12 11 10 9 Råvann 35 m Overflatevann Gjersjøen tilsette kunstig tunnelvann til resipientvann 8 7 6 Grenseverdi fisk 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 Aquateam % innblanding av drensvann Eksempel: Resipienten tåler kun 0,7% tunnelvann før fisken i utslippsområdet kan få problemer
% ammoniakk Konsekvensutredninger, forts Nitrogen: anslå konsentrasjonen av nitrogen og ammonium i resipienten Ved høy ph samtidig med høy temperatur foreligger en stor del av ammonium som ammoniakkgass (NH 3 ) som er giftig i lave konsentrasjoner. Beregne konsentrasjon av ammoniakk ut fra kurven: 100 80 % NH3 ved 5 C % NH3 ved 25 C 60 40 20 0 6 7 8 9 10 11 12 ph
Miljørisikovurdering Miljørisikovurdering bør gjennomføres før utslippspunkt og evt rensing av drensvann fra anleggsaktivitet bestemmes: Giftige stoffer: PEC/PNEC-beregninger (sammenlikning av konsentrasjon i resipienten (PEC: predicted environmental concentration) med nulleffektkonsentrasjonen ( PNEC: predicted no observed effect concentration). Dersom PEC/PNEC >1 er det risiko for negative effekter på miljøet. ph: anslå ph i resipient (worst case) ved titreringskurve Nitrogen: anslå fortynning i resipient, beregne ammoniakkonsentrasjon ut fra kurve Partikler: Vurdere sedimenteringshastighet, partikkelstørrelse, typen partikler, anslå fortynning av suspendert stoff i resipienten.
Kvantifisering av risiko Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS): benyttes ofte for å kvantifisere risiko som følge av uhell: identifisere mulige kilder til risiko identifisere mulige uønskede hendelser fastsette sannsynlighet for at hendelsen skal skje fastsette konsekvensen av hendelsen utarbeide en risikomatrise hvor man fastsetter risiko for hendelsen Risiko = Konsekvens X Sannsynlighet
Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) Beskrivelse av konsekvens Konse-kvensklasse Vekttall Sannsynlighetsklasse Vekttall Liten konsekvens (Liten miljøfare) Middels konsekvens (Kan forårsake fare for miljøet) Stor konsekvens (Miljøfarlig) 1 Ingen eller ubetydelige endringer av vannkvalitet 2 Kortvarige effekter av: ph - endringer (skade på fisk og bunndyr) Tilførsel av partikler (tilslamming av gyteplasser for fisk) 3 Som beskrevet for middels konsekvens, men i så stor grad (og over så lang tid) at tilførslene kan forårsake varig endring i vannkvalitet og forholdene for organismer i utslippsområdet (langtidseffekter) Lite sannsynlig 1 Sannsynlig 2 Meget sannsynlig 3 Svært sannsynlig 4
Risikomatrise Sannsyn lighet Lite sannsynl. Sannsynlig Meget sannsynl. Svært sannsynl. Liten konsekvens (Lite miljøfarlig) Middels konsekvens (Kan være miljøfarlig) Stor konsekvens (Miljøfarlig) 1 (1x1) 2 (1x2) 3 (1x3) 2 (2x1) 4 (2x2) 6 (2x3) 3 (3x1) 6 (3x2) 9 (3x3) 4 (4x1) 8 (4x2) 12 (4x3) Begrep Risikofaktor Ubetydelig risiko 1 Liten risiko 2 Liten/middels risiko 3 Middels risiko 4 Middels/Stor risiko 6 Relativt stor risiko 8 Stor risiko 9 Meget stor risiko 12
Beredskapsplaner Hvordan oppdage uhell og utslipp - kontrollopplegg viktig Hva gjør man, når og hvor raskt! Varslingsrutiner (allmennheten risikokommunikasjon viktig her)