Birkenesbarnehagene Informasjon Birrkenesparken barnehage Natveitåsen barnehage Engesland barnehage Herefoss barnehage Birkeland barnehage Hampehaugen barnehage Kulturbarnehaven Grasham Kvennehaugen familiebarnehage 1
Innhold: - Hva sier barnehageloven? - Hva sier rammeplanen? - Fagområdene - Barns medvirkning - Lek - Overgangen barnehage skole - Internkontroll for barnas arbeidsmiljø - Våre samarbeidspartnere - Ulike planer i kommunen - Foreldresamarbeid - Foreldrebetaling - Forventninger til foreldrene - Dette trenger barnet ditt av tøy i barnehagen - Opptak - Helseinformasjon - Faktaark - omgangssyke - hygiene 2
HVA SIER BARNEHAGELOVEN? Barnehagens formål: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring, og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De har rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demografi og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering (Barnehageloven 1) Barnehagens innhold: Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslang læring og aktiv deltagelse i et demokratisk samfunn. Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Barnehagen skal ta hensyn til barnets alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet, og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barnets egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Med utgangspunkt i rammeplan for barnehager skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. (Barnehageloven 2) 3
HVA SIER RAMMEPLANEN? Hva er en årsplan: - arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre virksomheten i en bevisst og uttalt retning - utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å kunne påvirke innholdet i barnehagen - grunnlag for kommunens tilsyn med barnehagen - informasjon om barnehagenes pedagogiske arbeid til eier, politikere, kommune, barnehagens samarbeidspartnere og andre interesserte (Rammeplanen s. 49) Hvem har ansvaret: Barnehagens styrer har det faglige ansvar for årsplanens innhold. Barnehagens styrer har et særlig ansvar for å iverksette og lede barnehagens arbeid med planlegging, dokumentasjon og vurdering. Pedagogisk leder har ansvar for planlegging, dokumentasjon og vurdering i barnegruppen han/hun har ansvaret for. Styrer og pedagogisk leder har ansvar for at barnehagens mål og rammer er klarlagt for personalet, at det utvikles en felles forståelse for målene blant medarbeiderne og at foreldrene får god og tilstrekkelig informasjon om barnehagens virksomhet. (Rammeplanen s. 47) DE 7 FAGOMRÅDENE Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnas interesser, kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold) Kommunikasjon, språk og tekst. Varierte erfaringer er viktig for å forstå begreper og utvikle et rikt språk. Gjennom bøker, sanger, bilder, dikt, rim og regler, vil barna få mulighet til å erfare lyder og rytme i språket, samt samtale om opplevelser, tanker og følelser. Gjennom utvikling av språk vil barna være i stand til å skape relasjoner i lek og annet samvær. 4
Kropp, bevegelse og helse Småbarnsalderen er en viktig tid for å legge grunnlaget for god utvikling av fysiske ferdigheter og en sunn helse. Barnehagen vil legge til rette for variert fysisk aktivitet både inne og ute, slik at barna kan får erfaring med allsidige bevegelser og fysiske utfordringer. I tillegg vil barnehagen hjelpe barna til å utvikle en forståelse for menneskekroppen i forhold til gode vaner og sunt kosthold. Kunst, kultur og kreativitet Barnehagen skal gi barna mulighet til å oppleve kunst og kultur. Gjennom slike erfaringer får barna mulighet for ulike sansing, eksperimentering og skapende virksomhet. Gjennom bruk av fantasi og kreativ tenkning vil barna kunne oppleve skaperglede. Inkludert i dette fagområdet er også kunnskaper om hvordan en kan uttrykke seg gjennom dans, musikk, sang og drama. Natur, miljø og teknikk Dette fagområdet skal gi barna kjennskap til planter og dyr, landskap, årstider og vær. Barnehagen skal legge til rette for at barna skal oppleve glede ved å ferdes i naturen og få en forståelse for samspillet mellom mennesket og naturen. Barna skal også få lov til å eksperimentere og undre seg over fenomener i den fysiske verden. Etikk, religion og filosofi Barnehagen skal gi barna kunnskap om religion og livssyn som grunnlage for etiske normer i samfunnet. Barna skal lære om verdier og tradisjoner i den humanistiske og kristne kulturarven, samt utvikle toleranse og respekt for andre uansett kulturell eller religiøs tilhørighet. Barnehagen skal markere både kristne og eventuelt andre religiøse høytider avhengig av hvilke tradisjoner som er representert i barnehagen. Nærmiljø og samfunn Barnehagen skal bidra til å styrke barnas kunnskap og tilknytning til både nærmiljø og til samfunnet generelt. Barna skal utvikle nysgjerrighet og tillit til egen deltakelse i og påvirkning av fellesskapet. Dette legges det til rette for gjennom erfaring fra lokalsamfunn, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barna skal også få kjennskap til deler av samenes kultur og hverdagsliv. Antall, rom og form Gjennom lek og eksperimentering utvikler barn evne til logisk tenkning. Barna skal oppmuntres til å utforske og leke med tall, former og mønstre. I tillegg skal de få erfaringer med ulike typer mål som avstander, vekt, volum og tid. Slike aktiviteter vil være med og stimulere barnas utvikling av matematisk kompetanse. 5
BARNS MEDVIRKNING Hva er barns medvirkning: Norsk synonymordbok sier følgende om medvirkning: assistere, bidra, delta, gjøre sitt, ha en finger med, hjelpe, influere, spille inn, spille en rolle, opptre, spille. Alle disse synonymene peker mot deltagelse i en eller annen variant, uten at en har det fulle ansvaret. Hva sier barnehageloven: 3 Barns rett til medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagenes daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barns synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Merknader til 3: Barns rett til medvirkning er nedfelt i FNs barnekonvensjon artikkel 12 nr. 1. Barnekonvensjonen ble inkorporert i menneskerettsloven 21. mai 1999 nr. 30 ved lov 1. august 2003 nr. 86. For å bidra til å oppfylle barnekonvensjonen, nedfelles også prinsippet om barns rett til medvirkning i barnehageloven. Barna har rett til å uttrykke seg og bli hørt, men de skal ikke overlates et ansvar de ikke er rustet til å ta. Det er de voksne som har ansvaret. Hva sier rammeplanen: Barnehagen må: - ta utgangspunkt i barns egne uttrykksmåter - lytte og prøve å tolke barns kroppsspråk - være observante i forhold til barns handlinger, estetiske uttrykk og det verbale språket - gi rom for ulike barns ulike perspektiv - vise respekt for barns intensjoner og opplevelsesverden - ivareta barns ytringsfrihet - integrere barns medvirkning i barnehagens innholdsområder - ha god kommunikasjon mellom barna og personalet og mellom personalet og foreldrene - gi rom og tid for barns medvirkning - ha tydelige og ansvarsfulle voksne 6
LEK Lek er en viktig del av barnets hverdag i barnehagen. Barn uttrykker seg gjennom lek. Leken gir barnet lærdom både når det gjelder språk, fantasi og sosial kompetanse. Gjennom utforsking og samtale kan de i tillegg skaffe seg kunnskap og innsikt på mange andre områder. Barn bruker også leken til å bearbeide inntrykk. I leken trener barnet sine fysiske ferdigheter og dette stimulerer den motoriske utviklingen. Leken har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av alder og språklige og kulturelle ulikheter. I et fellesskap i barnehagen legges grunnlag for barns vennskap med hverandre. Barnehagen skal fysisk og organisatorisk legge til rette for variert lek. Personalet er tilgjengelig for barna ved å støtte, inspirere og oppmuntre dem i deres lek. De skal være med på å arbeide for at alle barna i barnehagen får gode erfaringer og en opplevelse av å mestre samspillet med andre barn i lek. OVERGANGEN BARNEHAGE - SKOLE Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. (Rammeplanen) Mål: Å gjøre overgangen fra barnehage til skole best mulig for 6- åringene. At barna skal glede seg til å begynne på skolen At skolen skal være best mulig forberedt på å ta imot den enkelte elev. HVA Informasjon om samarbeidet Barnehagene møtes Barnesamtaler i barnehagen Foreldresamtaler i barnehagen Foreldrene forespørres om samtykke til å gi skolen NÅR August/september Mars Mars/april Mars/april 7
informasjon om enkeltbarn. Overføringsmøte mellom barnehage og skole Barnehagene møtes Barnehagene møtes April April Mai I tillegg til dette vil hver barnehage gjøre avtaler om å besøke skolen og sfo i løpet av vårhalvåret. INTERNKONTROLL FOR BARNAS ARBEIDSMILJØ Alle barnehagene har rutiner basert på Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. (utgitt av Statens helsetilsyn). Formålet er å bidra til at miljøet i barnehager og skoler og andre virksomheter fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Noen av rutinene er: - Informasjonsplikt - Utforming og innredning - Mulighet for aktivitet og hvile - Måltidet - Psykososiale forhold - Rengjøring og vedlikehold - Sikkerhet og helsemessig beredskap - Førstehjelp - Tilrettelegging basert på opplysninger om helseforhold - Smittevern - Røyking - Inneklima og luftkvalitet - Belysning - Lydforhold - Drikkevann - Sanitære forhold - Avfallshåndtering VÅRE SAMARBEIDSPARTNERE For at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider med andre instanser og institusjoner i kommunen. Ved samarbeid skal bestemmelsene om taushets- og opplysningsplikt i barnehageloven og annet regelverk overholdes. 8
Barnehagene i Birkenes samarbeider bl.a. med følgende instanser: PP-tjenesten i Birkenes Helsestasjonen i Birkenes Barnevernstjenesten i Birkenes Barneskolene Valstrand ungdomsskole Sørlandets folkehøyskole Skole- og barnehagekontoret i Birkenes Kommunal fysioterapeut/ergoterapeut Opplæringskontoret i Aust-Agder Møglestu videregående skole Sana asylmottak ULIKE PLANER I KOMMUNEN I planlegging av virksomhetene bør barnehagene bl.a. være oppmerksomme på følgende kommunale planer: - Økonomiplan - årsbudsjett - Spesialpedagogisk plan - Trafikksikkerhetsplan - Kommuneplan - Psykiatriplan - Ruspolitisk handlingsplan FORELDRESAMARBEID Barnehagen er basert på samarbeid mellom hjem og personale. Et godt samarbeid er viktig for barnets trivsel og trygghet. Det er viktig at foreldrene opplever barnehagen som en god støttespiller og at vi arbeider sammen for barnets trivsel og utvikling. Foreldrerådet består av alle foreldre/foresatte til alle barn i barnehagen. Foreldrerådet skal fremme fellesinteresser til foreldrene og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Foreldrerådet velger representanter til samarbeidsutvalget. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnede organ for alle parter som på ulike måter har et ansvar for barnehagens innhold og drift. Samarbeidsutvalget består av de valgte foreldrerepresentantene og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehageeieren skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og samarbeidsutvalget. (Barnehageloven 4) 9
FORELDREBETALING Alle barnehagene i Birkenes kommune følger samme betalingssystem. Satser fra 1.1.12: Plasstype Betaling pr mnd Betaling pr år 100 % plass 5 dager/uke 2 330 25 630 80 % plass 4 dager/uke 2000 22 000 60 % plass 3 dager/uke 1 530 16 830 40 % plass 2 dager/uke 1 020 11 220 Det gis søskenmoderasjon på 30 % for 2. barn og 50 % for 3. eller flere barn (gjelder selv om barna går i ulike barnehager i kommunen). Satsene kan bli endret i løpet av barnehageåret. Kostpenger kommer i tillegg. Husstander med pensjonsgivende inntekt under 4G (grunnbeløpet i Folketrygden, 4G er for tiden kr. 316 864) vil kunne søke kommunen om redusert foreldrebetaling. OPPSIGELSE Gjensidig oppsigelse er 1-en måned. Oppsigelsen må skje skriftlig og leveres styrer. Ved vesentlig betalingsmislighold mister barnet plassen i barnehagen. FORVENTNINGER TIL FORELDRENE At du gjør deg kjent med vedtekter, årsplanen og rutiner i barnehagen At du leser skriftlig informasjon At du respekterer barnehagens åpningstid. At du sørger for at barnet ditt har klær tilpasset årstid til lek både ute og inne, og at det ligger ekstra tøy-skift i hylla At du gir beskjed dersom barnet ditt er sykt eller skal ha fri At du gir beskjed dersom barnet kommer sent eller blir hentet tidlig At du gir beskjed dersom barnet skal hentes av andre At du følger barnet inn i barnehagen og møter en voksen, og at du har kontakt med en voksen når barnet hentes og dere går hjem At du stiller på foreldresamtaler, møter og arrangementer At du betaler barnehageplassen innen fristen 10
DETTE TRENGER BARNET DITT AV TØY I BARNEHAGEN Gode og praktiske klær er viktig for at barnet skal få utfolde seg og leke i barnehagen. For at barna skal trives ute er det nødvendig med gode klær som er tilpasset vær og vind. Her er noen tips i forhold til påkledning og hva som er lurt å ha med som skiftetøy i barnehagen. SKIFTETØY Bukse Genser/body Sokker/strømpebukse Underbukse Tøfler/varme sokker til innebruk REGNVÆR Regnbukse Regnjakke Støvler Cherrox på kalde dager Høst og vinter Det er lurt å dele påkledningen inn i tre lag: Innerst skal huden holdes tørr. Superundertøy eller ullundertøy sørger for å holde barnet tørt dersom det er svett eller våt. Det mellomste laget skal sørge for varmen, så her er det godt med ull, eventuelt fleeceplagg, når det begynner å bli kaldt. Det ytterste laget skal beskytte mot vind og vann, men samtidig slippe ut svette. En god dress eller en anorakk og vindbukse er derfor en fordel. SKOTØY Gode sko og støvler er viktig. Både at de passer og at de holder barna varme og tørre. Skoa skal være gode å bevege seg i, og bør være lette å ta på. Husk votter, lue og hals på kalde dager! Det er dessverre ikke til å unngå at noe tøy kommer bort når det er så mange barn samlet på et sted. Derfor er det lurt at alle klær er godt merket med barnets navn. Da er det lettere for både dere og oss som jobber i barnehagen å holde orden på tøyet. 11
OPPTAK Barnehageloven 12. samordnet opptaksprosess i kommunen. Alle godkjente barnehager i kommunen skal samarbeide om opptak av barn. Kommunen skal legge til rette for en samordnes opptaksprosess, der det tas hensyn til barnehagenes mangfold og egenart. Brukernes ønsker og behov skal tillegges stor vekt ved selve opptaket. Ved en samordnet opptaksprosess skal likebehandling av barn og likebehandling av kommunale og private barnehager sikres. Forvaltningsloven kapittel IV-VI gjelder ikke for opptak i barnehage. Kongen gir forskrift om behandling av søknader om opptak i barnehage. Barnehageloven 12a. Rett til plass i barnehage. Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. Kommunen skal ha minimum ett opptak i året. Søknadsfrist til opptaket fastsettes av kommunen. Søknadsfristen er 1. mars. Søknaden sendes: Birkenes kommune, barnehagekontoret, Postboks 115, 4795 Birkeland 12
HELSEINFORMASJON TIL FORELDRE SOM HAR BARN I BARNEHAGEN Det kan være vanskelig å avgjøre om barn er for syke til å gå i barnehagen eller bør være hjemme. Med utgangspunkt i faglige råd fra Folkehelseinstituttet vil barnehagene i Birkenes kommune med dette skrivet gi en veiledning til foreldre med barn i barnehage. Folkehelseinstituttet tar utgangspunkt i barnets allmenntilstand for å avgjøre om barnet kan gå i barnehagen. Vurdering av barnets allmenntilstand vil alltid måtte baseres på foreldres skjønn. Som hovedregel bør barnet være feberfri og friskt nok til å kunne delta i normale aktiviteter i barnehagen. Det vil for eksempel være ved å delta i uteleken. Nedenfor står det beskrevet noen av de mest vanlige sykdommer som barna kan få og hvordan dere foreldre kan avgjøre om barnet skal gå i barnehagen eller bli hjemme. Feber Barns normale temperatur kan variere. Temperatur mer enn 37,5 om morgenen og 38 på kvelden anses å være forhøyet temperatur. Barn med feber bør først og fremst av hensyn til seg selv holdes hjemme til det er feberfri. I noen sammenhenger kan det være ønskelig av smittevernhensyn. Diaré/omgangssyke Barn med akutte diarétilstander/omgangssyke kan vende tilbake til barnehagen 2 døgn etter at de har blitt symptomfrie. Dette gjelder også bleiebarn. Barn som til vanlig har løs avføring trenger ikke holdes borte fra barnehagen. Det må være foreldrene som avgjør om barnet har en unormal diarétilstand. Ved diarétilstander hvor man mistenker næringsmiddeloverført mikrobe (for eksempel etter utenlandsreise) bør barnet undersøkes av lege og det bør sjekkes om andre barn i barnehagen har symptomer. Øyekatarr (konjunktivitt) Med dagens kunnskap er det ikke av smittevernhensyn grunnlag for å anbefale at barnehagebarn ved mild til moderat øyekatarr holdes hjemme. Bare ved kraftig øyekatarr med rikelig pussdannelse bør barnet av smittevernhensyn holdes hjemme inntil pussdannelsen har avtatt. Ved kraftig øyekatarr vil det vanligvis være behov for legekontakt, og barnets allmenntilstand vil også i stor grad styre behovet for å være hjemme fra barnehagen. 13
Det må være opp til barnets foresatte å avgjøre om et barn som har symptomer på konjunktivitt skal undersøkes av lege. Dersom behandling igangsettes kan barnet gå i barnehage dagen etter igangsatt behandling. Barnehageansatte kan generelt ikke forlange at barn med konjunktivittsymptomer skal undersøkes eller behandles med øyedråper før de kan få gå tilbake til barnehagen, men kan ved tvil drøfte dette med barnets foresatte. Ved usikkerhet bør smittevernlegen i kommunen kontaktes. Forkjølelse Forkjølelse er den vanligste infeksjonen hos barn. Snue, snørrdannelse, hoste, nesetetthet og rennende øyne er de vanligste symptomene. Barnet kan gå tilbake til barnehagen når allmenntilstanden tilsier det. Influensaliknende symptomer Influensaliknende symptomer kan være feber med frysninger, tørrhoste, muskelverk og lett snue. Barnet kan gå tilbake til barnehagen når allmenntilstanden tilsier det. Ved influensapandemi kan det være aktuelt å holde barnet hjemme lengre. Hoste og andre luftveissymptomer Hoste er et vanlig symptom ved forkjølelse og andre luftveisinfeksjoner. Ved hoste uten feber kan barnet gå tilbake til barnehagen når allmenntilstanden tilsier det. Ved langvarig eller kraftig hoste bør barnet undersøkes for bl.a. kikhoste. Brennkopper Ørebetennelse Ørebetennelse arter seg vanligvis som plutselig øreverk, ofte kombinert med feber og forkjølelse. Barnet kan gå tilbake til barnehagen når allmenntilstanden tilsier det. Barn med brennkopper kan vende tilbake til barnehagen når hudlesjonene er under kontroll, Grunnlaget for skjønnet her må være at det ikke lenger er fare for at smitteførende sårsekret kan påføres andre barnehagebarn direkte eller indirekte gjennom kontaktpunkter. Ved få og små lesjoner vil dette kunne ivaretas gjennom god tildekking, men ved mer utbredte lesjoner vil det være nødvendig at lesjonene er tørre og i god tilheling. God håndhygiene er viktig. Hygiene hjemme og i barnehagen Barn, foreldre og ansatte i barnehagen bør gjennomføre håndhygiene før de spiser og lager mat og etter toalettbesøk. Det bør i tillegg gjennomføres håndhygiene etter bleieskift og stell, og etter tørking av 14
snørr og andre sekreter. Er hendene synlig skitne gjennom føres håndhygiene ved å vaske hendene med flytende såpe og rennende lunkent vann. Barna tørker seg deretter med engangs papirhåndklær eller de bruker et eget håndkle som de ikke deler med andre. Medisinering i barnehagen Dersom barnet må få medisin i barnehagen må foreldre og barnehagepersonalet gjøre seg kjent med retningslinjer for medisinering i barnehagen og undertegne nødvendige skjema. Retningslinjer og skjema finnes i barnehagen. 15
Omgangssyke i barnehagen. For å unngå spredning av sykdommer er det viktig at barn og voksne holdes hjemme til de ikke lenger er smittebærere. Ved oppkast / diaré skal man holde seg hjemme i 48 timer etter siste gang man kastet opp/hadde diaré. Dette gjelder også bleiebarn. Når et barn får oppkast eller diaré i barnehagen: Sendes det syke barn hjem Brukes engangshansker ved vask av oppkast og avføring Tørkes opp med papir som kastes i plastpose som knytes igjen og kastes i restavfall Skal det berørte området desinfiseres God håndhygiene er det mest effektive tiltaket for å hindre smittespredning og dermed forebygge infeksjoner. Barn som konstitusjonelt har tendens til løs avføring trenger ikke holdes borte fra barnehagen. Det må være foreldrene som avgjør om barnet har en unormal diarétilstand. 16
De vanligste diarésykdommer forårsaket av virus; f.eks norovirus, adenovirus og rotavirus. Normalt er man smittefri etter 48 timers symptomfrihet. Ved diaré forårsaket av enkelte bakterier, er det nødvendig med et visst antall negative avføringsprøver før barnet kan vende tilbake til barnehagen. Symptomer på virusinfeksjon er akutt innsettende oppkast, diaré, kvalme og magesmerter. Noen opplever også influensaliknende symptomer som feber, muskelverk og leddverk. Virus er meget smittsomt, og tiltak for å forhindre spredning av smitte bør iverksettes tidlig ved mistanke om infeksjon. De viktigste smitteverntiltakene er god håndhygiene og å holde syke barn hjemme. Virus kan smitte fra person til person via hender, som dråpesmitte og via forurensede matvarer og drikkevann. Inkubasjonstiden er 12-48 timer, og varighet av sykdom er vanligvis 1-2 døgn. Det finnes ingen spesifikk behandling mot virusinfeksjonen, men man kan lindre symptomer og forebygge komplikasjoner. Det er viktig med god pleie og rikelig med drikke. Det er viktig at den væsken man gir for å forhindre uttørring, ikke inneholder for mye sukker (som f.eks. brus) da dette kan øke graden av diaré. Lettbrus inneholder søtningsstoffer som kan binde vann i tarmen, og opprettholde eller forverre diareen. (Barn under 2 år bør ikke få aspartan kunstig søtningsstoff). Apotekene gir god informasjon om væskeerstatning. Barn kan og bør ammes som normalt. Barn under 2-3 år med akutt diaré bør man følge ekstra godt med, fordi en eventuell uttørring kan komme relativt raskt. Tegn på uttørring kan være at barnet er: Tørst og/eller tørr i munnen Slapp og/eller trett Urolig og/eller skriker mye Og/eller at urinen har mørk farge (høy konsentrasjon av avfallsstoffer) Når bør du kontakte lege? Hvis barnet er under 6 måneder. Hvis barnet har blodig avføring og /eller oppkast. Hvis barnet er slapt og ellers har redusert allmenntilstand. Hvis barnet ikke tar til seg væske eller at barnet tisser sjeldent. Ved diarétilstander hvor man mistenker næringsmiddeloverførte mikrobe (f.eks ved utenlandsreise) - bør sjekkes om andre barn i barnehagen har symptomer. Når det gjelder små barn med akutt diaré, er det bedre å ta kontakt med legen en gang for mye enn å la være. Særlig aktsom skal en være når det er små barn med både oppkast og diaré. For mer informasjon: Faglige råd barnehager og smittevern Folkehelseinstituttet 2009, (www.fhi.no) 17
Hygiene i barnehagen Smittespredning i barnehagen skjer hovedsakelig gjennom direkte eller indirekte kontaktsmitte. Det er vanskelig å unngå smittespredning helt på grunn av barns lek og generelle adferd, spesielt i barnehager. Spredning av smittsomme sykdommer forebygges best ved gode rutiner for håndhygiene for barn og ansatte. Dette faktaarket gir retningslinjer for god hygiene i barnehagen, og informerer om når og hvordan man bør utføre håndhygiene. Barnehager har ifølge Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skole m.v. en plikt til å verne barna mot smitte. Fra forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skole m.v., 17 Smittevern: Virksomheten skal planlegges og drives slik at risikoen for spredning av smittsomme sykdommer blir så liten som praktisk mulig. Rutiner for håndhygiene Utfør håndhygiene: Etter toalettbesøk og bleieskift (voksne bør bruke håndsprit) Før man skal spise, tilberede mat eller ta ut av oppvaskmaskinen Etter nysing og pussing av neser Etter at man kommer inn utenfra (gjelder både barn og voksne) Etter bruk av engangshansker Etter kontakt med dyr Oppstår det tilfeller med diarè, oppkast, øyekatarr eller mange tilfeller med luftveisinfeksjoner, bør man innføre hånddesinfeksjon med håndsprit også til barna. Generell hygiene Fellesleker av plast og tre bør vaskes regelmessig med rengjøringsmiddel og varmt vann, forslagsvis en gang per måned. Tøyleker kan vaskes i maskin. Hender skal vaskes godt før matlaging og måltider. Sørg for god hygiene på kjøkkenet (se informasjon fra Helsedirektoratet: Bra mat i barnehagen. (www.helsedirektoratet.no) Ved stell av blødende sår og ved neseblødning skal det brukes engangshansker. Ved søl av blod eller avføring på gjenstander, gulv osv utføres rengjøring med husholdningsklorin eller annet desinfiserende rengjøringsmiddel. Bruk vanlige 18 rengjøringshansker.
Håndhygiene og bruk av desinfeksjonsmidler Er hendene synlig skitne, gjennomføres håndhygiene ved å vaske hendene med flytende såpe og rennende lunkent vann. Tørk hendene med engangs papirhåndklær eller eget håndkle som ikke deles med andre og oppbevares adskilt. Er hendene ikke synlig skitne, kan håndhygiene gjennomføres ved å bruke et alkoholbasert hånddesinfeksjonsmiddel i stedet for håndvask. Hånddesinfeksjonsmiddel kan også brukes i tillegg, etter at hendene er vasket og tørket. Ved større utbrudd av smittsomme sykdommer, for eksempel diarè og oppkast, kan det være aktuelt å innføre hånddesinfeksjon også for barna. Ved innføring av hånddesinfeksjonsmidler som rutine for barna bør foreldrene informeres. Effekten av hånddesinfeksjon og håndvask er avhengig av: at det brukes tilstrekkelig mengde desinfeksjonsmiddel (håndsprit) eller såpe at desinfeksjonsmiddelet/såpen gnis inn på alle flatene på hendene, spesielt fingrene at det brukes tilstrekkelig tid (innsåpning 30 sek, desinfeksjon 15 sek) at hendene ikke forurenses på ny etter vask/desinfeksjon (for eksempel ved lukking av kran. Bruk albuer/papir istedenfor hender). Bruk gjerne albu eller erme på genser ved kontakt med håndtak, brytere og lignende. Visse områder på hendene blir ofte ikke helt rene etter håndvask/-desinfeksjon. Fokuser ekstra på disse områdene ved opplæring i håndvask/desinfeksjon: Fingertuppene, mellom fingrene, tomlene og håndbaken Husk at lange negler, ringer, klokker, armbånd, neglelakk og kunstige negler gjør det vanskeligere å få smittefrie hender etter håndvask/desinfeksjon. Hvis det ikke er synlig skitt på hendene, er det ikke nødvendig å vaske dem før man desinfiserer dem. Ved renhold bør man være ekstra nøye med rengjøring/desinfeksjon av typiske kontaktpunkter som: Armaturer på håndvask, stellevasker, vaskeservant Toalettsete, nedspylingsknapp på toaletter Kontaktpunkt på dispensere for såpe/hånddesinfeksjonsmiddel, rundt åpning på papirdispensere Håndtak på kjøleskap, gelendere, dørhåndtak, brytere osv Dette for å unngå kontaktsmitte av hender etter håndvask/desinfeksjon. Ved utbrudd av smittsomme sykdommer, 19 bør kontaktpunkter rengjøres daglig.
BARNEØYNE SOM SKINNER Barneøyne som skinner. Latter som ringer. En barndom blir minner. Det å få være unger. Før er ikke nå. Men la oss gjøre så godt vi kan også for de små, som er framtidas kvinne og mann. Leik og opplevelser ute, gir barna verdi. Ikke bare se gjennom rute, men å få være ute i det fri. Se og lukte, klatre, hoppe, gå i sol, vind, snø og regn. Sovne og drømme godt etterpå. Det er et godt tegn. Jorunn Nyhus Braute 20