Sikring og transport av pasient



Like dokumenter
Styrketrening nivå 1 og 2

Avspenning - nivå 1 og 2

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.

Funksjonell styrketrening for Forsvaret Soldattrening ute i naturen

UTVALG AV TESTER FOR GUTTER. 14 år Løp 800 meter Kassehopp h=30 tid=75sek tilløp Knebøy 0,5 kv

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer.

Vrist. Fotsåle m/ball (hard ball)

6) Sitte på bakken, beina oppe fra bakken, strekke og bøye beina: 20 rep

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

Styrkeprogram nivå 2. Det anbefales å gjøre øvelsene i den rekkefølgen de er satt opp, men du kan variere hvis du foretrekker det.

Treningsprogram 34 øvelser for bedre kondisjon og helse

Optimal rehabilitering etter ekstreme belastninger

Smidighetstrening/Uttøying

Påføring i liggende posisjon

Avspenning og forestillingsbilder

Medema Norge AS Tlf

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.

TRENING. med miniband! Tlf:

1. Ryggliggende kryss. 2. Sideliggende rotasjon. 3. Elefanten. 4. Utfallstøyning med overkroppsrotasjon. 5. Ettbens balanse med rotasjon

Basistester for unge utøvere

Dette skal alle kjenne til ettersom det brukes mye på barmark.

Universitetssykehuset Nord-Norge HEMIPROTESE I HOFTELEDD. Informasjon fra fysioterapeutene

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.

Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt

my baby carrier NORSK BRUKSANVISNING OBS! OPPBEVAR BRUKSANVISNINGEN FOR SENERE BEHOV!!

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12

Trekk skuldre bakover press

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Styrkeprogram nivå 1. Altså: 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause Videre til neste øvelse!

TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016

Trener: Trener: Core, armer. Core, skuldre FUNCTIONAL FITNESS BASISTRENING KONDISJON STYRKE Vi leverer over hele landet

Treningsprogram. Treningsprogram med 22 ulike øvelser. 1. Magetrening. - Juster magestøtten til ønsket høyde med

Bruks- og monteringsanvisning til Abilica Stretch Art. nr

Enkel fremdrift i klippinga

Ta en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.

Styrkeprogram nivå 1. Lykke til!

Ta en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.

Pusteteknikk og stillinger som letter tung pust. Å leve med tungpust 2

1. I klasserommet. Presentasjon der en «smitter» hverandre med navn. Når to møter samme navn er de ute. «HEI JEG HETER»

Benkøvelser. Merk! 1. Dersom du lar beintreneren falle fritt eller slå ned på stangen foran, kan det føre til skader på ramme og beintreneren.

Monteringsanvisning Sikkerhetsnett PRO

13 STEG TIL EN GRUNNLEGGENDE SITTESTILLING Komfort rullestoler

Inntakstester. Hengende sit ups Poeng Gutter Under Jenter Under

Skulder hev-senk. Skuldre frem-tilbake. Rull med skuldrene

UNIVERSAL TRAINER LA-1447

dyst Nærstrid er våpenøvelser mot målskiver. Øvelsene settes sammen til en bane som består av varierende våpen og teknikker.

Spicheren Treningssenter

Sikkerhetskontroll BE

STYRKETRENING MED STRIKK

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.

BIG AIR TRAMPOLINE 2.4

Newton Camp modul 1004 "Skogens Tusenfryd"

MANUALØVELSER MED MARTIN J. SUNDBY

Bruks- og monteringsanvisning til Abilica Vibro Max Art No

STYRKETRENING FOR FOTBALLSPILLERE

Diodekart: Opplegg av: Tormod Ludvigsen, Kjeldås Skole

Styrkeprogram nivå 1. Altså: 3 knebøy 1 minutt pause, 3 knebøy pause, 3 knebøy pause. Videre til neste øvelse.

Viking Bjørk. Strand-dress A

Program 1 Program 2 Program 3

SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER

Introduksjon til Friskhjulet

BESKRIVELSE AV OBLIGATORISKE TAU PROGRAM REKRUTT PROGRAM RYTMISK GYMNASTIKK NGTF. Januar 2014

Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter. Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter

Viking Baby Ull

NKF. db.klatring.no/sikkerhet/pages/formulykke.asp. Besøk oss på klatring.no og brattkompetanse.no

Ta en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.

Treningsmetoder for utholdenhetstrening

Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013

Manual for evakueringstol

Turny bladvender Brukerveiledning

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK

Balansetrening nivå 1 og 2

BRUKSANVISNING. Bucket Blast Spill- og aktivitetssett. Inneholder:

hjemmetrening På de neste sidene får du et Funksjonell

Nakkebevegelser. Stå oppreist og se framover Plasser en hånd på haken din Trekk inn haken din og press hode bakover Gjenta 5 ganger

Brannmannsløftet er en røff og rask måte å flytte pasienten på, så lenge du

I BEVEGELSE EN TRENINGSVEILEDER. Vi skal vise deg!

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

Klasse Høyre sving Dette er en 90-graders høyresving under marsj. Fører har lov til å kommandere hunden når de begynner på øvelsen.

Egentreningsprogram for VK 2

Metodebok for skolehelsetjenesten

Krefter, Newtons lover, dreiemoment

Veien til sort belte. informasjon til deg som skal gradere deg

Viking Vår Ugle Design: Tove Kirkenær og Kari H. Ødegaard

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: /

Fysioterapeut Erik Drange Tønnessen

Pasning og mottaksdrill. Beskrivelse: Hvorfor: Variasjon/utbygging: Instruksjonsmomenter: - Plassering av stamfot og kroppen bak ballen ved pasning.

Forskning viser at å trene ute er bedre for den fysiske og psykiske helsen vår. Oppvarming Øvelse 1 - Hoppetau - Trener ben og kondisjon. klubben.

Bevegelighetstester og tøyningsøvelser

Lagertelt 9 m2monteringsanvisning

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.

STYRKETRENING FOR FOTBALLSPILLERE

Program 3 Bryst, skulder og armmuskler

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet


Se rett fremover. Stolt og rett holdning i ryggen. Stå skulderbredt med føttene pekende ca. 15 utover. Ha tyngden på hælene under hele knebøyen.

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 6 - Sperreteknikk

Transkript:

Sikring og transport av pasient Vår oppgave er å hindre og lindre nød. Våre aktiviteter skal være sikre, nøyaktige og effektive. Transport av pasient må derfor foregå så skånsomt som mulig uten at dette går utover liv og helse. Når skal vi iverksette sikring av pasient for transport? Det skal vi gjøre når pasienten ikke kan gå selv. All transport krever sikring av pasient. Det finnes noen unntak, men de diskuterer vi ikke her. Utstyr for sikring og transport av pasient på båre Transport av pasient på båre krever sikring. Det er en fordel at tau eller stropper er tilstrekkelig tykke slik at trykk per flateenhet på pasienten blir så lavt som mulig Tau bør ha en diameter større enn 10 mm. Plassering av pasient, tau og stropper må tilpasses skaden(e) og pasientens nåværende og forventede tilstand i løpet av transporten. De fleste hjelpekorps har armébåren i sin grunnutrustning. Armébåren har lang fartstid og vi har mange av dem. Vi anbefaler imidlertid ikke bruk av armébåre til transport på henteoppdrag og andre redningsoppdrag der antall skadde er lavt. Armébåren bør kun bruker når andre alternativer ikke er tilgjengelig. I dag finnes det moderne alternativer til armébåren som andre aktører i redningstjenesten har tatt i daglig bruk. LESS-båren er ett alternativ som benyttes av 330 skvadronen (Sea- King helikoptrene), Luftambulanse, Brannvesen og noen hjelpekorps. Systemer som LESS standardiserer sikring, og reduserer kompleksiteten i utførelsen av oppdragene. Standardiserte løsninger bidrar også til bedre samvirke blant aktørene i redningstjenesten. En annen viktig egenskap med moderne transportsystemer er at disse følger pasienten fra skadested til sykehus. Dette reduserer antall forflytninger og reduserer således faren for ytterlige forverring av pasientens tilstand. I dette tema tar vi utgangspunkt i armébåren som transportsystem fordi det er dette de fleste hjelpekorps har tilgang til i dag. Det jobbes med en anbefaling til nytt transportsystem. Når dette arbeidet er ferdig, vil vi ta dette med i kurset. Sikring og transport av pasient i ryggleie Hvis pasienten er bevisst og det er overveiende sannsynlig at pasienten vil forbli ved bevissthet under hele transporten, kan pasienten plasseres i ryggleie. Utstyr Armebåre, to ulltepper og 13 meter tau, diameter > 10 mm. 1 Sikring og transport av pasient versjon 1, juni 2012

Framgangsmåte 1) Armebåren slås opp og legges flatt på bakken. (NB! Ikke bruk hendene til å slå opp båren!) 2) Plasser først det ene ullteppet på tvers i toppen av båren (i hodeenden) slik at det dekker fra livet på pasienten og opp til hodet. Trekk teppet slik at det stikker ½ lengde ut på den ene siden av båren (på tvers av båren) 3) Legg det andre teppet på langs av båren slik at det overlapper litt med det andre teppet og går fra livet og ned mot fotenden av båren. Brett deretter hjørnene på teppe nr. 2 inn mot midten slik at det danner en pil opp mot hodeenden. Dette er for å skape støtte og bedre isolasjon mot rumpe og korsrygg. Juster gjerne teppene slik at de fortsatt overlapper når pasienten pakkes inn. 4) Legg pasienten på båren med hodet i retning av pilen til teppe nr. 2. og pakk pasienten godt inn fra fotenden og oppover. Utstyr 1 3 4 5) Ta fram båretauet som bør være standardlengde på 13 meter. Trekk ut bårens lengde av tauet, så knyt en dobbel halvstikk på det ene håndtaket på båren i fotenden. Deretter trekker du tauet over til det andre håndtaket ved fotenden og knytter et dobbelt halvstikk der (NB!) La den 2 ½-meterstumpen være, fortsett med den lengste delen av tauet). 6) Finn knærne til pasienten. Pass på at du ikke surrer tauet over knærne. Før tauet opp fra håndtaket mot knærne på pasienten. Nå bestemmer du deg for å enten plassere tauet på oversiden eller undersiden av knærne (nedre lår eller øvre legg). Før resten av tauet under båren på tvers mens du holder tauet slik at du kan føre kveilen med tau opp igjennom tauet du holder. Før tauet videre opp langs midten av pasienten. Stram mens du jobber. 7) Finn hoftebeina og plasser neste stramming over hoftene, samme som punkt 6. Før tauet under båren og over pasienten slik at du får tauet opp gjennom seg selv igjen. Stram mens du jobber oppover. 8) Finn skuldrene og brystet. Legg neste stramming over brystet på pasienten. 5 6 7 8 9 Sikring og transport av pasient versjon 1, juni 2012 2

9) Da alle tre strammingene er lagt og strammet til slik at pasienten er forsvarlig sikret og fortsatt kan puste, fører du tauet ned mot det håndtaket i hodeenden som medfører mest stramming av strammepunktene holder seg. Knyt et dobbel halvstikk i håndtaket. 10) Før tauet over til det andre håndtaket i hodeenden og knyt en dobbel halvstikk. Før tauet fra håndtaket i hodeenden opp til strammekrysset på brystet. 11) Nå har vi fem deler av tauet som strekker seg ut i en stjerne på brystet av pasienten. Før tauet over og under hvert av tauene til det ikke er mer tau igjen, slik at det danner en «rose» på brystet til pasienten. Det må være minst tre runder for at den skal være god nok! 12) Gjenta samme prosedyre for bena. 10 11 12 Sikring og transport av pasient i sideleie Husk prinsippene for sideleie slik det ble lært i førstehjelpskurset. Under transport i høye hastigheter vil det være behov for en stropp/et tau over øverste skulder på pasienten, for å unngå at pasienten sklir fremover ved hard oppbremsing. Denne formen for transport ikke er aktuell på dette nivået og dermed utelatt. Sikring med tau 1) bygg opp under hodet til pasienten, slik at en unngår stor knekk/ akseforandring i nakken. 2) Legg tepper og støtt opp foran mage og rygg i tillegg bak og mellom knær slik at pasienten ligger stødig. 3) Fest tau med halvstikk på bårehåndtaket. Før tauet ned til brystkassen på pasienten og legg tauet under båren. Stram tau over brystkassen, under armen til pasienten som vist på bildene. 1 2 3 3 Sikring og transport av pasient versjon 1, juni 2012

4) Stram tau over brystkassen, under armen til pasienten som vist på bildene. 5) før tauet ned til hofte på pasienten og legg tauet under båren. Stram tauet over hofte/ bekken som vist på bildene. 6) før tauet til under setet på pasienten og legg tauet under båren. Stram tauet under setet på pasienten som vist på bildene. 4 5 6 7) før tauet til kne-høyde hos pasienten og legg tauet under båren. Stram tauet over kne/ øvre legg på pasienten som vist på bildet. 8) stram tauet og før tauet ned til håndtaket på båren og fest tauet med halvstikk som vist på bildet. 9) Endelig resultat skal se ut som på bilde under. 7 8 9 Sikring med bånd (anbefalt) Ved bruk av stropper i stedet for tau vil feste på pasienten være tilnærmet likt som for tau. 1) Fest stropp rundt båren og over pasientens brystkasse som vist på bildet. 2) Fest stropp rundt båren og over pasientens hofte/bekken. 1 3) Fest stropp rundt båren og over pasientens lår/ under setet. 4) fest stropp rundt båren og over pasientens knær/ legg. 2 3 4 Sikring og transport av pasient versjon 1, juni 2012 4

Rutiner for løfting og senking av båre med pasient Når vi løfter pasienter som er sikret på båre, har vi et bårelag på fire som tar et håndtak hver. Det er alltid en av de som er hodeenden som bestemmer og gir kommandoer. Avklar på forhånd hvem som gir kommandoene. Første kommando er «KLAR TIL LØFT» og om ingen svarer, er det tegn på at hele bårelaget er klare til å løfte. Så kommer kommandoen «LØFT» og alle løfter rolig og kontrollert pasienten i hoftehøyde på bårelaget. HUSK Å LØFTE MED BEINA, IKKE RYGGEN!! Øv på dette til alle gjør det riktig. Kommandoene for å senke pasienten ned er «KLAR TIL SENK». Om ingen har noen innvendinger, betyr dette at hele bårelaget er klare til å senke båren ned til bakken. Kommandoen «SENK» blir gitt og båren senkes rolig og kontrollert ned på bakken(nb!) Husk å påpeke at bårelaget MÅ sjekke underlaget før de senker slik at pasienten ikke får en stein eller stubbe i ryggen). Rutiner for transport av pasient på båre Forflytting med pasient sikret på båre skal vi alltid ha føttene til pasienten pekende i gangretningen, unntatt i bratt oppoverbakke hvor hodet skal peke framover til en er på toppen hvor en snur slik at føttene peker framover igjen. Vi tilstreber å ha pasienten mest mulig plant (horisontal) under hele forflyttingen. Skulle noen snuble vil det mest sannsynlig være framover og derfor skal føttene til pasienten peke i gangretningen. Det er også mer behagelig for pasienten under lengre forflytting. Grunnen til at vi snur pasienten med hodet i gangretningen ved bratte oppoverbakker, er at om en skulle skli vil det være mest sannsynlig at en sklir nedover. Det er også mer behagelig for pasienten å ha hodet oppover i slike bakker. 5 Sikring og transport av pasient versjon 1, juni 2012