HAMAR KOMMUNE: Strategi- og utviklingsplan for barnehagesektoren mot 2020

HAMAR KOMMUNE: Strategi- og utviklingsplan for barnehagesektoren mot 2020 Trygg, lekende, lærende Vedtatt 18.09.2013 Hamar kommunestyre 18.09.2013

2 HAMAR KOMMUNE: Strategi- og utviklingsplan for barnehagesektoren mot 2020 Strategi- og utviklingsplan for barnehagesektoren mot 2020 Komiteens forord Trygg, lekende, lærende Du leser nå Hamar kommunes strategi- og utviklingsplan for barnehagesektoren i Hamar kommune frem mot år 2020. I planen vil du se at Trygg, lekende, lærende er valgt som visjon for Hamarbarnehagene. Hamar kommune mener at dette er en visjon som gir et godt bilde av det som kjennetegner en god barnehage. Med Trygg, lekende, lærende fokuseres det på at leken er det grunnleggende for sosial interaksjon og språklig utvikling for alle barn i førskolealder, samtidig som det underbygges at barnehagen er en trygg og lærende arena. Barnehagen har en selvstendig rolle i det helhetlige utdanningsløpet, men den skal også være med på å legge til rette for at barndommens egenverdi ivaretas gjennom de gode opplevelsene i barnehagen. Hamar kommune håper at alle som leser dette dokumentet kan være enig i dette! I arbeidet med barnehageplanen har det vært lagt opp til gode prosesser; komiteen for Barn og unge, som har hatt gjennomføringsansvaret for utarbeidelse av planen, har drevet kunnskaps - og faktainnhenting, vært på befaringer, deltatt i prosjektarbeid med videre. Det har blitt gjennomført to omfattende høringsrunder med svært gode og nyttige tilbakemeldinger fra foreldre, fagforeninger, ansatte, samarbeidsutvalg og andre interessenter. Komité for Barn og unge har laget en barnehageplan som viser at Hamar kommune skal fortsette å være en foregangskommune når det gjelder barnehage, og som tydelig viser hva kommunen vil satse på og oppnå i årene fremover. En strategi- og utviklingsplan som strekker seg frem mot 2020 vil på samme måte som andre langtidsplaner måtte forholde seg tilkommunens økonomi- og handlingsplaner. Det blir derfor opp til det til enhver tid sittende kommunestyre å følge opp at tiltakene i planen omsettes i praksis. Komité for Barn og unge består i perioden 2011 2015 av følgende personer: Helge Ryen (AP, komitéleder og saksordfører), Egil Reinemo (KRF, nestleder), Ida Bøhmer (AP), Anne Kristin Sandnes (AP) (til og med 16.04.13), Ane Fjellheim (SV) (fra 17.04.13), Jøran Folstad (H), Kai H. Jørgensen (H), Gøril Gjendal (BBL). Lykke til med lesingen! Vennlig hilsen Helge Ryen (AP) Leder Komité for Barn og unge Saksordfører for barnehageplanen La meg være barn, la meg leke nå For alle de store har engang vært små Men ta ikke leken fra meg Jeg vil leke en stund, jeg vil leke meg sunn Jeg vil leke meg stor, jeg vil leke for livet På menneskets jord!! (Eivind Skeie)

Sammendrag 3 Innhold Sammendrag... 5 1 Innledning... 8 1.1 Hamar det mest attraktive boområdet i innlandet... 8 1.2 Mandat for planen... 8 1.3 Hovedmål i planen... 9 1.4 Om arbeidet med planen... 9 2 Barnehagens samfunnsmandat... 10 2.1 Historikk om utvikling i barnehagesektoren... 10 2.2 Barnehageretten... 11 3 Statlige og kommunale føringer... 12 3.1 Lov om barnehager med forskrifter... 12 3.2 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 12 3.3 St. meld. nr. 41(2008-2009): Kvalitet i barnehagen... 13 3.4 NOU 2012:1: Til barnas beste... 13 3.5 Meld. St. 24 (2012-2013): Framtidens barnehage... 13 3.6 Handlings- og økonomiplan 2013-2016... 14 3.7 Andre kommunale planer og føringer... 14 3.8 Tilsyn (lov om barnehager 16)... 14 4 Status og behov... 16 4.1 Økt fokus på kvalitet... 16 4.2 Kompetanseutvikling... 20 4.3 Fakta om barnehagene i Hamar... 21 4.4 Befolkningsutvikling... 23 4.5 Utbyggingsområder og kapasitet i skolekretsene... 25 4.6 Kommuneøkonomi under press... 27 5 Prioriterte områder for barnehagene i Hamar 2013-2020... 28 5.1 God kvalitet og tilpasset tjenestetilbud... 28 5.2 Styrket satsing på kompetanseutvikling... 31 5.3 Styrket satsing på språkutvikling og sosial kompetanse (Meld. St. 24)... 33 5.4 Tidlig innsats og samarbeid på tvers av tjenesteområder... 37 5.5 Riktig kapasitet i forhold til befolkningsvekst og bosettingsmønstre... 39 5.6 Økonomiske besparelser gjennom mer kostnadseffektiv drift... 47 6 Handlingsdel med økonomiske og administrative konsekvenser... 49 6.1 God kvalitet og tilpasset tjenestetilbud... 49

4 HAMAR KOMMUNE: Strategi- og utviklingsplan for barnehagesektoren mot 2020 6.2 Styrket satsing på kompetanseutvikling... 51 6.3 Styrket satsning på språk og kommunikasjon... 52 6.4 Tidlig innsats og samarbeid på tvers av tjenesteområde... 53 6.5 Riktig kapasitet i forhold til befolkningsvekst og bosettingsmønster... 54 6.6 Økonomiske besparelser gjennom mer kostnadseffektiv drift... 57 7 Vedlegg... 58 7.1 Barnehager i Hamar... 58 7.2 Konsekvens av reduksjon av antall barn på småbarnsavdeling... 62 7.3 Kart over barnehager... 63

Sammendrag 5 Sammendrag Hamar kommune har som mål å være det mest attraktive boområdet i Innlandet. For småbarnsfamilier er det avgjørende at barnehagetilbudet i Hamar holder høy kvalitet, og at de får barnehageplass når de trenger det helst i nærheten av der de bor. Innbyggertallet forventes å øke, og det blir behov for flere barnehageplasser i kommune. Dette gjelder særlig i nye utbyggingsområder der vi antar at det vil bli mange barnefamilier. Strategi- og utviklingsplan for barnehagesektoren mot 2020 beskriver hvordan barnehagesektoren i Hamar skal møte den nære fremtiden. Hovedmålene er: God kvalitet og tilpasset tjenestetilbud i Hamars barnehager. Styrket satsing på kompetanseutvikling. Styrket satsing på språk og sosial kompetanse. Tidlig innsats og samarbeid på tvers av tjenesteområder. Riktig kapasitet i forhold til befolkningsvekst og bosettingsmønstre. Økonomiske besparelser gjennom mer kostnadseffektiv drift. Komité for barn og unge har arbeidet med planen siden våren 2012. Komiteen mottok mange høringsuttalelser både til planprogrammet (på høring i februar 2013) og til planutkastet (på høring i juni 2013). Høringsuttalelsene har vært viktige innspill til komiteens anbefalinger og foreslåtte tiltak. Meld. St. 24 Framtidens barnehage har også blitt tatt til følge i utformingen av Hamar kommunes barnehagepolitikk mot 2020. Kapittel 1 Innledning knytter Strategi- og utviklingsplanen til kommuneplanens mål, og beskriver komiteens mandat for arbeidet. Kapittel 2 Barnehagens samfunnsmandat beskriver historisk utvikling i barnehagesektoren og innføring av barnehageretten. Kapittel 3 Statlige og kommunale føringer beskriver kort sentrale lover, forskrifter, utredninger og stortingsmeldinger som gir føringer for barnehagesektoren, og Hamar kommunes planer og vedtak som gir rammer for komiteens arbeid. Kapittel 4 Behov og status gir begrunnelsen for de prioriterte områdene i Kapittel 5. Kapittel 4 beskriver hva vi mener med kvalitet i barnehagen. Kapittelet inneholder tall og fakta om befolkningsutvikling, barnehagene i Hamar og den økonomiske situasjonen i barnehagesektoren. Kapittel 5 Prioriterte områder for barnehagene i Hamar 2013-2020 drøfter de viktigste utviklingsområdene for barnehagesektoren i perioden. Kapittelet inneholder komiteens politiske anbefalinger. Kapittel 6 Handlingsdel med økonomiske og administrative konsekvenser viser en oversikt over foreslåtte tiltak i perioden med økonomiske konsekvenser der dette er mulig å anslå. Kapittel 7 Vedlegg inneholder bakgrunnsinformasjon om barnehagesektoren i Hamar, blant annet oversikt over alle barnehagene i kommunen og kart som viser beliggenheten.

6 HAMAR KOMMUNE: Strategi- og utviklingsplan for barnehagesektoren mot 2020 Dette er Hamar kommunes viktigste satsinger i barnehagepolitikken mot 2020: Størrelsen på småbarnsgruppene (0-3 år) reduseres fra 14 til 12 barn innen 2015 og til 9 barn innen 2019 i tråd med Meld. St. 24 Framtidens barnehage. Forskning viser at dette bidrar til økt kvalitet i barnehagene, og er særlig viktig for de minste barna. En reduksjon fra 14 til 12 barn i småbarnsgruppene gir behov for 30 nye barnehageplasser. En reduksjon fra 12 til 9 barn gir behov for ytterligere 45 plasser. Totalt blir det behov for 75 nye småbarnsplasser. Sikre tilstrekkelig bemanning ved fravær. Vikarbudsjettet økes fra 0,9 % av lønnsmidlene i 2013 til 2 % i 2015, og til 3 % i 2019. På sikt er intensjonen å øke grunnbemanningen med ett årsverk i kommunale barnehager med 4 avdelinger eller mer, totalt beregnet til 12 årsverk. Kompetanseutvikling. Budsjettet for etterutdanning av pedagoger økes med 600 000 kr fra 2014. Det skal utvikles et program for etterutdanning med fokus på språk, mangfold og kulturforståelse og tidlig intervensjon/innsats. Fortsatt samarbeid med Høgskolen i Hedmark om praksisplasser, etter/videreutdanning og forskning/prosjekter. Gi assistenter mulighet til å utdanne seg til fagarbeidere. Antall lærlingplasser i barne- og ungdomsarbeiderfaget økes fra 4 til 6, og det innføres krav om fagbrev ved nytilsettinger i assistentstillinger fra 2014. Språkutvikling og sosial kompetanse hos barna må prioriteres i alle barnehagene. Det skal være språkkartlegging i barnehagene for barn som vurderes å kunne ha behov for særskilt språkinnsats. Arbeidet med språkutvikling styrkes med ett årsverk fra 2014. Samarbeid på tvers av tjenesteområder og instanser er avgjørende for å fange opp behov hos barn som trenger spesiell tilrettelegging. Integreringsressursen styrkes med to årsverk fra 2014. Maksimal åpningstid i Hamars barnehager skal være 10 timer, med oppholdstid for barna på inntil 9 timer som normalordning. Det innføres to årlige opptak innen 2020 (jf. Meld. St. 24). Dette gir behov for flere banehageplasser og må utredes nærmere. Barnehagekapasiteten i Hamar økes i takt med befolkningsutvikling og utbygging av nye områder. Forventet behov for økt kapasitet som følge av økt befolkning er ca. 400 plasser innen 2020. I tillegg kommer behovet for 75 plasser som følge av færre barn i småbarnsgruppene. Kapasitetsøkning skjer gjennom utvidelse av eksisterende barnehager der dette er hensiktsmessig, og bygging av nye barnehager. Hamar kommune skal arbeide for en barnehagestruktur med barnehager på 4-6 avdelinger. Ved bygging av nye barnehager skal det vurderes om eksisterende 2-avdelings barnehager kan innlemmes i nye barnehager. Det er et mål at kommunen på sikt ikke har 2-avdelings barnehager. Kommunale 2-avdelings barnehager utvides der det er mulig eller innlemmes i nye barnehager som bygges.

Sammendrag 7 Mer kostnadseffektiv drift må komme på sikt gjennom utvidelse/etablering av større barnehager med 4-6 avdelinger. Hver barnehage skal ha en styrer. Kombinerte styrer- /pedagogstillinger kan vurderes i de små barnehagene (2-avdelings). Gjennomføringen av strategi- og utviklingsplan for barnehagesektoren mot 2020 forutsetter at området prioriteres og gis de nødvendige økonomiske rammer i økonomi- og handlingsplan for kommunen.

8 HAMAR KOMMUNE: Strategi- og utviklingsplan for barnehagesektoren mot 2020 1 Innledning 1.1 Hamar det mest attraktive boområdet i innlandet Hamar kommune har som mål å være sentrum i det mest attraktive boområdet i Innlandet. Kommuneplanens samfunnsdel legger opp til at flere skal velge å bosette seg i Hamar. Målet er 1-1,5 % flere hamarsinger hvert år. Bedre vei (fire felt på E6) og jernbane (dobbeltspor) mellom Hamar og Oslo kan medføre at flere velger å bosette seg i regionen. Samtidig forventer vi at innvandringen vil fortsette å øke. Barnefamilier som ønsker å slå seg ned i området, er opptatt av hvor og når de kan få barnehageplass. Kvaliteten i barnehagene er også viktig, både for foreldrene og for barna. Vi må ha nok barnehageplasser og god kvalitet i barnehagene for at Hamar skal være attraktiv for barnefamilier. Hamar kommunes befolkning vil vokse. Det vil bli en betydelig utbygging av nye boliger i kommunen i årene som kommer. Vedtatte utbyggingsområder i Hamar er Martodden, Vold/Lund, Ingeberg, Hjellum og Espern. Samtidig vet vi at det fortsatt vil være stor etterspørsel etter barnehageplasser i sentrum. Det betyr at vi får behov for flere barnehageplasser i årene som kommer. Kommuneplanens samfunnsdel har et mål om fortsatt full barnehagedekning. Hamar har ett hovedopptak i året, men tildeler også plasser fortløpende gjennom året når barnehagene har ledige plasser. Alle med barnehagerett får tildelt plass. 1.2 Mandat for planen Formannskapet er oppdragsgiver for planarbeidet, som er forankret i kommuneplanens samfunnsdel (handlingsdelen). Komité for barn og unge fikk i oppdrag av formannskapet 27. juni 2012 (sak 266/12) å lage en strategi- og utviklingsplan for barnehagesektoren fram mot 2020 med fokus på følgende temaer: 1. Barnehagens samfunnsmandat og satsningsområder i Hamar 2. Kvalitet 3. Rammebetingelser 4. Behov og kapasitet 5. Barnehagestruktur 6. Kompetanse, rekruttering, bemanning 7. Konsekvenser av NOU 2012:1 Til barnas beste 8. Handlingsdel med mål og tiltak frem mot 2020 Arbeidet avsluttes våren 2013 slik at det kan danne grunnlag for behandling av budsjettet for 2014. Kommunestyrets behandling av planen skjer i september 2013. Kommunestyret har gjennom handlings- og økonomiplanarbeidet vedtatt besparinger i driften av kommunen. Også barnehagedriften blir berørt av dette, og må bidra med tiltak for å redusere driftskostnadene. Noen av tiltakene vil kreve investeringer før de har effekt på driftskostnadene (for eksempel etablering/utbygging av større barnehager med flere avdelinger). Denne planen vil også drøfte og foreslå tiltak som kan gi enda mer kostnadseffektiv drift av barnehagene.

Innledning 9 1.3 Hovedmål i planen Hamar kommune vil med strategi- og utviklingsplan for barnehagesektoren mot 2020 sikre: God kvalitet og tilpasset tjenestetilbud i Hamars barnehager Styrket satsing på kompetanseutvikling Styrket satsning på språkutvikling og sosial kompetanse Tidlig innsats og samarbeid på tvers av tjenesteområder Riktig kapasitet i forhold til befolkningsvekst og bosettingsmønstre Økonomiske besparelser gjennom mer kostnadseffektiv drift 1.4 Om arbeidet med planen Komité for barn og unge startet sitt arbeid med barnehageplanen våren 2012. Komiteen har blant annet vært på befaring i flere barnehager og har deltatt på sluttsamling for prosjektet Barnehagen som lærings- og danningsarena. Et planprogram ble lagt ut på høring i februar 2013, og et utkast til plan ble sendt til de samme høringsinstansene i juni. Det har vært et omfattende engasjement i barnehagenes samarbeidsutvalg, og det har også kommet innspill til planen fra andre høringsinstanser og innbyggere. Komiteen mottok 34 høringsuttalelser til planprogrammet og 21 til planutkastet. Komiteen har gjennomgått alle innspillene som er kommet, og har hatt disse med seg i de vurderinger og prioriteringer som er gjort i planarbeidet. Komiteen har også latt seg inspirere av anbefalingene i NOU 2012:1 Til barnas beste og Meld. St. 24 Framtidens barnehage.

10 HAMAR KOMMUNE: Strategi- og utviklingsplan for barnehagesektoren mot 2020 2 Barnehagens samfunnsmandat 2.1 Historikk om utvikling i barnehagesektoren Hamar har en lang tradisjon for satsing på barnehage. Etter en hovedutbygging på 1980 tallet var Hamar den kommunen i landet som hadde best barnehagedekning. Hamar kunne tilby full barnehagedekning før den store statlige satsningen på barnehageutbyggingen kom. Kommunesammenslåingen i 1992 medførte at vi hadde ulike strukturer på barnehagetilbudet. I Vang var det 1-2 barnehager i hver skolekrets, mens det i Hamar by var mange barnehager innenfor hver krets. Alle barnehagene i Vang var 2-avdelings barnehager, mens Hamar hadde flere større barnehager. Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø som, er til barns beste. Det har vært et bevisst politisk valg å opprettholde barnehagetilbudet i hver skolekrets. På bakgrunn av sin tidlige etablering av barnehager, har Hamar kommune en barnehagestruktur som er kostnadskrevende (se tabell i vedlegg 7.1 over barnehager i Hamar). 8 av barnehagene er 2- avdelingsbarnehager med en full styrerressurs i tillegg til grunnbemanningen 1. En del avdelinger, uavhengig av barnehagens størrelse, har for lite areal slik at antall barn per gruppe må begrenses. Dermed blir det færre barn per ansatt enn vi i henhold til lovverket har anledning til. Dette gir mindre kostnadseffektiv drift. Barnehageforliket i Stortinget (2004) var den største reformen i barnehagesektoren noensinne, og en omfattende kommunereform. Kommunene fikk nå et tydelig ansvar for å legge til rette for barnehageplass til alle som ønsket det, god kvalitet på tilbudet og en lav pris for foreldrene. Det ble innført maksimumspris, søskenmoderasjon og en ordning med redusert betaling. Kommunen fikk de samme forpliktelsene overfor alle barnehager, både kommunale og ikke-kommunale. Kriteriene for å få innvilget redusert betaling for foreldrene bestemmes av kommunestyret i den enkelte kommune. I Hamar kan foreldre tjene inntil fire ganger grunnbeløpet i Folketrygden og få redusert sats i barnehagen. Det er store variasjoner mellom kommunene. Hamar har en gunstig ordning for redusert betaling. Målet om økonomisk likeverdig behandling var en sentral del av barnehageforliket. Forskrift om likeverdig behandling 2 som kom i 2010, innebar at kommunene fikk plikt til å finansiere private 1 Lov om barnehager 18: Bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Forskrift om pedagogisk bemanning 1: Det skal være minimum én pedagogisk leder per 14-18 barn når barna er over tre år og én pedagogisk leder per 7-9 barn når barna er under tre år og barnas daglige oppholdstid er over seks timer. 2. Styrerens tid til administrasjon og ledelse kommer i tillegg til normen for pedagogisk bemanning. 2 FOR-2010-10-29-1379 Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager.

Barnehagens samfunnsmandat 11 barnehager. Hovedregelen var at kommunene skulle dekke alle kostnader til ordinær drift som ikke ble dekket gjennom foreldrebetaling eller andre offentlige tilskudd. For å finansiere reformen, ble kommunene tildelt skjønnsmidler til barnehageformål. Ordningen med øremerkede midler til drift av barnehager ble videreført. Fra 2011 ble skjønnsmidler og øremerkede midler til drift av kommunale og private barnehager slått sammen. Disse ble nå en del av kommunenes totale rammetilskudd. Dermed fikk hvert enkelt kommunestyre råderett over barnehagesektorens andel av kommunens totale ramme. Det ble også innført et investeringstilskudd. Ordningen ga betydelig bedre vilkår for utbyggere enn det tidligere statlige tilskudd. En forutsetning for investeringstilskuddet var at det skulle føre til en reell økning i antall plasser og ikke en erstatning for eksisterende barnehageplasser. Hamar kommune kunne derfor ikke få investeringstilskudd for å erstatte barnehageplasser i eksisterende barnehager med nybygg. I denne perioden var det fri etableringsrett for private barnehager. Fire store private barnehager ble etablert i kommunen med statlig investeringstilskudd. 2.2 Barnehageretten Barnehageåret starter i august. Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har rett på barnehageplass. Man må også ha søkt innen fristen for hovedopptaket og ønske barnehageplass fra august for å ha barnehagerett. Per 1. januar 1013 bor det i Hamar 1829 barn i alderen 0-6 år. 1.537 barn er i barnehagealder. Det er totalt 1.459 barn i barnehagene i Hamar (kommunale og private). Kapasiteten er 1.477 hele plasser inklusive Martodden som åpnet i august 2013. Alle med rett til barnehageplass fikk barnehageplass ved hovedopptaket for barnehageåret 2012/13, i tillegg har det blitt gitt tilbud til nærmere 120 barn uten barnehagerett (yngre barn/søkt etter frist). 86 % av søkerne får innvilget sitt første eller andre valg. Barnehageloven med forskrifter har klare regler vedrørende opptak i barnehage. Alle barnehager må definere sin opptakskrets i vedtektene. Det er kommunen som har ansvar for at dekningen er så god at alle barn med rett til plass blir imøtekommet. Barnets hjemkommune har ansvaret for at barnet har en barnehageplass. Enhver kommune har ansvar for å ha nok barnehageplasser til enhver tid. De siste årene har vi sett at foreldrene i økende grad ønsker barnehageplass gjennom hele barnehageåret og ikke bare ved hovedopptaket. Endringen i søkermønsteret skyldes at flere ønsker barnehageplass før barna fyller ett år. I tillegg vil det bli et press ved tilflytting ut fra Osloområdet, og E6- og jernbaneutbygging vil gi en forventet vekst.

12 HAMAR KOMMUNE: Strategi- og utviklingsplan for barnehagesektoren mot 2020 3 Statlige og kommunale føringer 3.1 Lov om barnehager med forskrifter Formålsparagrafen i barnehageloven sier: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. 3.2 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Kunnskapsdepartementets Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra 2011 beskriver barnehagens samfunnsmandat og dens formål, verdigrunnlag og oppgaver. Rammeplanen er en forskrift og gjelder for alle barnehager, både kommunale og private. Danning gjennom omsorg, lek og læring står sentralt. Rammeplanen inneholder syv fagområder. Den enkelte barnehage kan tilpasse disse fagområdene til det enkelte barns, gruppens og det lokale samfunnets interesser. Fagområdene er: 1) Kommunikasjon, språk og tekst 2) Kropp, bevegelse og helse 3) Kunst, kultur og kreativitet 4) Natur, miljø og teknikk 5) Etikk, religion og filosofi 6) Nærmiljø og samfunn 7) Antall, rom og form

Statlige og kommunale føringer 13 3.3 St. meld. nr. 41(2008-2009): Kvalitet i barnehagen Barnehageloven og rammeplanen definerer hva et godt barnehagetilbud skal være. Målet med stortingsmelding nr. 41 er å bidra til god kvalitetsutvikling i barnehagene. Stortingsmeldingen har definert tre mål: 1) Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager. 2) Styrke barnehagen som læringsarena. 3) Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende felleskap. 3.4 NOU 2012:1: Til barnas beste I januar 2012 kom NOU 2012: 1 Til barnas beste fra det såkalte Øie-utvalget. Utvalget foreslår endringer i barnehageloven. Kompetanse og bemanningsnorm er sentrale områder hvor utvalget foreslår endringer. Utvalget ønsker ikke å detaljregulere sektoren, men mener det er viktig å innføre noen flere kvalitetssikrende bestemmelser for å sikre barna et godt og likeverdig barnehagetilbud. NOUen ser betydningen av å lovfeste et forsvarlig system eller internkontroll knyttet til kommunens myndighetsutførelse. Utredningen, som omfatter alle sider av barnehagevirksomheten, har inngått i grunnlaget for den nye meldingen til Stortinget som ble lagt fram i mars 2013 (se neste avsnitt). 3.5 Meld. St. 24 (2012-2013): Framtidens barnehage Siden stortingsmeldingen om kvalitet i barnehagen ble lagt frem i 2009, har flere offentlige utvalg avgitt sine rapporter: NOU 2009:8 Rett til læring St. Mld. 18 2010-2011: Læring og felleskap NOU 2010:7 Mangfold og mestring NOU 2010:8 Med forskertrang og lekelyst St. Mld. 30 2011 Fordelingsmeldingen NOU 2012:1 Til barnas beste Meld. St. 24 om framtidens barnehage som kom i mars 2013, skal se i sammenheng og vurdere tiltakene i de nevnte rapporter og meldinger. Meld. St. 24 inneholder en rekke tiltak innenfor følgende områder: Kunnskap om barnehagen (styrke forskningen). Et tilgjengelig barnehagetilbud for alle (bl.a. to opptak i året). Styring av barnehagesektoren (bl.a. endring av barnehageloven, tilsyn hos Fylkesmannen). Bemanning og barnegrupper (bl.a. krav om grunnbemanning). Personalets kompetanse (kompetanseutvikling). Barnehagens innhold (bl.a. fokus på språk). Barnehagens samarbeid med foreldre. Enkeltbarnet i fellesskapet og samarbeid til barnets beste. Hamar kommune legger flere av føringene i meldingen til grunn for sin barnehagepolitikk mot 2020.

14 HAMAR KOMMUNE: Strategi- og utviklingsplan for barnehagesektoren mot 2020 3.6 Handlings- og økonomiplan 2013-2016 Kommunestyret har vedtatt følgende besparelser og investeringer for barnehage: Økonomiplan 2013 2014 2015 2016 Effektiviseringstiltak - 500 000-1 000 000-1 500 000-2 000 000 Ny lederstruktur - 580 000-1 740 000-2 320 000 Investeringer 11 000 000 45 000 000 Investeringene gjelder ny barnehage på Martodden som åpnet i august 2013, og bygging av en ny barnehage med plass til ca. 70 barn (i drift fra 2015). Samtidig må de løpende utgiftene reduseres ved å effektivisere driften av eksisterende barnehager. I økonomi- og handlingsplanen er det vedtatt å effektivisere dagens lederstruktur i de kommunale barnehagene. I tillegg til vedtatt økonomiplan er det satt i gang en prosess rundt generelle innsparingstiltak i Hamar kommune. Det er en forventning om at alle resultatenheter bidrar til ytterligere kostnadsreduksjon. 3.7 Andre kommunale planer og føringer Strategi- og utviklingsplan for barnehage må også avstemmes mot følgende vedtatte og påbegynte planer: Planstrategi 2013-2016. Mangfoldsplan 2010-2013. Hamarskolen som merkevare strategi for skoleutvikling 2013-2016. Andre temaplaner og fagplaner, som for eksempel klimahandlingsplan, helse- og omsorgsplan. 3.8 Tilsyn (lov om barnehager 16) Kommunen som barnehagemyndighet fører tilsyn med alle barnehager i kommunen i henhold til Lov om barnehager 16. Kommunen fører tilsyn både med barnehager den eier selv, og de som har ikkekommunal eier. Staten ved Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som lokal barnehagemyndighet. Etter barnehageloven har kommunen ansvar for veiledning og for å påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Som barnehagemyndighet har kommunen plikt til å føre tilsyn etter barnehageloven med de enkelte barnehager, både kommunale og ikke-kommunale. Dette gjelder både ordinære barnehager, familiebarnehager og åpne barnehager. Plikten til å føre tilsyn skal bidra til å sikre at barnehagelovens bestemmelser etterleves, herunder at barna har det trygt mens de er i barnehagen, og at det pedagogiske innholdet er i tråd med lov og rammeplan. Det kommunale tilsynet skal påse at rettslige krav oppfylles, både krav i Lov om barnehager og Forvaltningsloven. Kommunen har hatt tilsynsansvar med barnehagene siden den første barnehageloven kom i 1975.

Statlige og kommunale føringer 15 Fram til barnehageloven trådte i kraft 1. januar 2006 hadde både kommunen og Fylkesmannen hjemmel til å føre tilsyn med den enkelte barnehage. Det er nå bare kommunen som har hjemmel til dette. Fylkesmannen fikk i stedet hjemmel til å føre tilsyn med at kommunen utfører de oppgavene den er pålagt som barnehagemyndighet. Tilsynet etter barnehageloven skal omfatte alle myndighetskrav stilt i lov og forskrifter. Dersom kommunen oppdager ulovlige eller uforsvarlige forhold, kan den gi pålegg om retting. Det er kommunen som miljørettet helsevernmyndighet som fører tilsyn med at kravene som stilles til det fysiske og psykososiale miljøet i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler er oppfylt. I Meld. St. 24 er forholdet til kommunens rolle diskutert. Utfordringene knyttet til kommunens tilsynsrolle dreier seg i korthet om at kommunen har ulike roller og oppgaver i barnehagesektoren som kan skape utfordringer for tilsynets habilitet. For det første er kommunen eier av kommunale barnehager. For det andre har kommunen som barnehagemyndighet viktige forvaltningsoppgaver knyttet til blant annet finansiering og oppfyllelse av rett til plass. I enkelttilfeller kan det bli reist spørsmål ved om det er tilstrekkelig forvaltningsmessig distanse mellom kommunen som tilsynsorgan og de øvrige rollene og oppgavene den har i barnehagesektoren. Tilsynet etter barnehageloven skal kontrollere at barnehagene oppfyller gjeldende regelverk. Det er derfor viktig at tilsynet fungerer, det vil si at det både har tilstrekkelig kompetanse, er habilt og har legitimitet. Dette er avgjørende for at kommunen skal kunne fylle tilsynsrollen på en god måte. Departementet mener det kan være formålstjenlig å legge tilsynsansvaret for den enkelte barnehage etter barnehageloven til Fylkesmannen. Fylkesmannen vil ha en forvaltningsmessig distanse til barnehagene slik at det vil kunne bli lettere å ivareta tilsynets habilitet og legitimitet Dersom tilsynsansvaret etter barnehageloven overføres fra kommunen til Fylkesmannen, vil kommunen fremdeles ha en viktig rolle i barnehagesektoren. Kommunens veiledningsansvar og forvaltningsoppgaver videreføres.

16 HAMAR KOMMUNE: Strategi- og utviklingsplan for barnehagesektoren mot 2020 4 Status og behov 4.1 Økt fokus på kvalitet Med innføringen av barnehageretten er foreldre sikret en barnehageplass. Vi ser at foreldrene i økende grad stiller krav til kvalitet og innhold i barnehagen. Også politisk skjer det en dreining fra kapasitet til kvalitet, blant annet i Meld. St. 24 (2012-2013): Framtidens barnehage, som kom i mars 2013. Tidligere var barnehagesektoren underlagt Barne- og familiedepartementet, men er nå underlagt Kunnskapsdepartementet. Forskning viser at gode pedagogiske tiltak i førskolealder gir gevinster på lang sikt i form av bedre skoleresultater og økt arbeidsdeltakelse. Økt fokus på kvalitet skyldes også at utdanningsløpet i økende grad sees i sammenheng fra barnehage til skole. Gjennom økt satsning på forskning har vi fått et bredere kunnskapsgrunnlag om barn og barnehagen. De senere årene har det vært flere statlig initierte programmer for kompetansesatsing og prosjektbasert læring i barnehage. Det har vært et samarbeid i regionen hvor barnehagene i Hamar har hatt en sentral rolle. Noen av temaene i samarbeidet har vært rammeplanens fagområder, pedagogisk ledelse, EU-prosjekter og forskningsarbeidet Barnehagen som lærings- og danningsarena. St. meld. 24 Framtidens barnehage inneholder konkrete forslag til tiltak for økt kompetanse i barnehagene. 4.1.1 Hva er kvalitet i barnehagen? Gjennom barnehageloven og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver er det lagt statlige føringer for å sikre kvaliteten i barnehagetilbudet og oppfyllelse av barnehagens samfunnsmandat. Der er godt dokumentert at kvaliteten på tilbudet som gis i barnehagen er avgjørende for de resultater som oppnås. Forskning som foreligger, antyder at de viktigste faktorene for å fremme barns utvikling i barnehagetilbudet er følgende: Samspillet mellom voksne og barn er kjennetegnet av at de voksne er lyttende, omsorgsfulle og tilgjengelige. Godt utdannet personale som er engasjert i sitt arbeid med barn. Fasiliteter som er sikre, hygieniske og tilgjengelige for foreldre. Gruppestørrelser som gjør det mulig for de voksne å samhandle med barna på en god måte. Personalutvikling som sikrer kontinuitet, stabilitet og forbedringer. En utviklingsorientert læreplan. Tett og systematisk kontakt med foreldre og personalet i barnehagen er også viktig for å kunne vurdere, og utvikle, kvaliteten i barnehagen.

Status og behov 17 I st. meld. 41 ( kvalitetsmeldingen ) har regjeringen følgende målformuleringer: Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager uavhengig av størrelse, organisering og eierskap. Styrke barnehagen som læringsarena. Barnehagens læringsmiljø skal gi utfordringer innenfor trygge rammer. Innholdet skal være variert og tilpasset det enkelte barns alder og forutsetninger. Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap. I barnehagen møtes barn med ulike forutsetninger og familiebakgrunn. Det er særlig viktig å gi god og tidlig støtte til barn som trenger ekstra omsorg og tilrettelagte tilbud. Barnehagen er et sentralt virkemiddel for en helhetlig oppvekstpolitikk. Hamar kommune gjennomfører hvert annet år en brukerundersøkelse i de kommunale barnehagene. Svarene kan tolkes som et uttrykk for brukernes oppfatning av kvaliteten i barnehagen. Skalaen går fra 1 til 6, hvor 1 er dårligst og 6 er best. 50 % av brukerne svarte på undersøkelsen. 6 5,5 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 4,9 5,1 4,6 5,3 5,2 4,6 4,7 5,1 Figur 1 Brukerundersøkelsen 2011 - kommunale barnehager Brukerne opplever at både barn og foreldre blir tatt på alvor og behandlet med respekt i de kommunale barnehagene. Brukerne er også godt fornøyde med åpningstider og muligheten for variert oppholdstid (Tilgjengelighet). Det kan være grunn til å se nærmere på hvordan barnehagene praktiserer brukermedvirkning og formidler informasjon. Fysisk miljø omfatter lekeområder ute og inne, og fysisk innemiljø. Det er interessant å merke seg at de eldste barnehagene som ikke er bygget for barnehageformål ikke kommer dårligere ut enn nyere barnehager. Private barnehager gjennomfører sine egne brukerundersøkelser med gode resultater. Ansattes trivsel påvirker kvaliteten i barnehagen. Hamar kommune gjennomfører medarbeiderundersøkelse hvert annet år (kommunale barnehager). Resultatene viser at ansatte gjennomgående trives på jobb i våre barnehager. Den sist gjennomførte medarbeiderundersøkelsen viser et snitt på 4,7 (skala fra 1 til 6) på total medarbeidertilfredshet.

18 HAMAR KOMMUNE: Strategi- og utviklingsplan for barnehagesektoren mot 2020 4.1.2 Barnehagen som lærings- og danningsarena for barna Forsknings - og utviklingsarbeidet Barnehagen som læringsmiljø og danningsarena 3 ble gjennomført 2011-2012. Prosjektet har bestått av en forskningsdel og en spørreundersøkelse av hvordan barn, ansatte og foreldre/foresatte opplever barnehagetilbudet. Prosjektet omfattet 76 barnehager i Hamarregionen. Tilnærmet alle barnehager i Hamar deltok. Formålet med prosjektet var å utvikle kunnskap og danne grunnlag for god praksis omkring læring og danning i barnehagen. Det er signifikante forskjeller mellom jenter og gutter sine svar i undersøkelsen. Jenter trives generelt bedre i barnehagen. De språklige ferdighetene hos barna viser stor variasjon. Barn som har et dårlig funksjonelt verbalt språk, har også lav sosial kompetanse. I likhet med barnas egne vurderinger er det også kjønnsforskjeller i de voksne sine vurderinger av barnas sosiale kompetanse, atferd og språklige ferdigheter. Her er det også jentene som systematisk kommer best ut. Disse resultatene viser at likestillingsdebatt i barnehagen i stor grad bør omfatte gutters situasjon, læring og utvikling. Guttenes opplevelse av hvordan de har det i barnehagen burde i større grad prege debatten om innhold og aktiviteter i barnehager. Særlig fordi vi finner de samme kjønnsforskjellene også i hele det videre utdanningsløpet. Resultatene av undersøkelsene følges opp med egne tiltaksplaner. 4.1.3 Overgang fra barnehage til skole Det er i de senere årene blitt stadig større interesse både internasjonalt og i Norge for å få etablert gode overgangsordninger for barn som går fra barnehage til skole. Barnehage og skole er to ulike pedagogiske institusjoner med ulik egenart med klare forventninger til hverandre. En forutsetning for en god overgang er at de ansatte i barnehagen og skolen kjenner til hverandres syn på oppvekst, lek og læring, og at de også vet hvilke arbeidsmetoder som brukes. Økt kunnskap vil kunne føre til større respekt for hverandres arbeid, ansvar og mandat, og det vil også kunne brukes til beste for barna og barnas overgang fra barnehage til skole. Samarbeidet mellom barnehage og skole er nedfelt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Prinsipper for opplæringen i læreplanverket for Kunnskapsløftet, som er forskrift til henholdsvis barnehageloven og opplæringsloven. Kunnskapsdepartementet utarbeidet veilederen Fra eldst til yngst i 2008 og gir der retningslinjer og anbefalinger i arbeidet med å sikre gode overganger mellom barnehage og skole. Barnehagetiden avsluttes på en god måte, og skolen og skolefritidsordningen forbereder seg på å ta imot barnet: Barnet blir kjent med skolen i god tid før første skoledag. Det er sammenheng og progresjon i læringsinnholdet i barnehage og skole. Foreldre godkjenner informasjonsoverføring fra barnehage til skole og har muligheter for aktiv medvirkning i denne. Lærere i barnehage og skole har felles møteplasser for forventningsavklaringer, kompetanseutvikling og felles planlegging. 3 Thomas Nordahl

Status og behov 19 Kommunen initierer, planlegger, kontrollerer og følger opp samarbeidstiltak gjennom overordnede planer, som inkluderer både kommunale og private barnehager og skoler. Barnehage- og skoleeier har det overordnede ansvaret for å legge til rette for samarbeid. For barn med behov for særskilt tilrettelegging og oppfølging påpeker veilederen betydningen av klare og forutsigbare rammer for barnet, planlegging i god tid, avklaring av ansvar og godt samarbeid mellom foreldre, barnehage, skole, PP-tjeneste og eventuelt andre aktører. Det er viktig at barnehagen tilbyr de eldste barna aktiviteter som kan bidra til å gjøre overgangen til skolen så god som mulig. Disse aktivitetene bør være mangfoldige og varierte. Målet må være at innholdet appellerer til barnas kreativitet og fantasi, og at barna opplever at de beskjeftiger seg med noe meningsfylt som de kan ha glede av å arbeide målrettet og konsentrert med. Det viktigste barna kan ha med seg til skolen, er sosial kompetanse, handlingskompetanse, språklig kompetanse og lærelyst. Hamar kommune har sett betydningen av en god overgang fra barnehage til skole og utarbeidet rutiner for samarbeidet med følgende målsetting: Sikre gode og trygge overganger Sikre sammenheng mellom barnehage og skole Sikre god informasjonsflyt Lik praksis i Hamar. Rutinene beskriver tid, tiltak, innhold og hvem som er ansvarlig i forhold til de ulike aktiviteter / arbeidsoppgaver. Det er spesielt viktig at dette er sikret i forhold til barn med spesielle behov. Dersom barnehagen skal gi skolen informasjon om enkeltbarn, skal foreldrene samtykke i dette. Foreldrene må få innsyn og innflytelse på informasjonsutvekslingen. Dersom det er behov for omfattende tilrettelegging, må samarbeidet etableres i god tid før barnet begynner på skolen. Lov og forskrifter herunder Rammeplan for barnehager er styrende for barnehagevirksomheten. Den grunnleggende kompetansen som barna får i barnehagen har stor betydning for trivsel og læringsutbytte i skolen. Barnehagen er derfor en viktig første del i utdanningsløpet som kan bidra til å minske sosiale forskjeller. Forskning viser at gode pedagogiske tiltak i førskolealder gir gevinster på langt sikt i form av bedre skoleresultater og økt arbeidsdeltakelse. Det siste året før skolestart, er de eldste barna i barnehagene i Hamar, organisert i grupper hvor det arbeides med skoleforbedrende aktiviteter. I 2010 ble det utarbeidet en læringssirkel for alle kommunale og private barnehager. Dette heftet innholder ni områder som beskriver de basisferdigheter barn i barnehagen skal ha kjennskap til før skolestart. Under hvert område skisseres det noen målsetninger som skal følges, og forslag til metoder som skal brukes.

20 HAMAR KOMMUNE: Strategi- og utviklingsplan for barnehagesektoren mot 2020 4.2 Kompetanseutvikling Departementet lanserte en egen strategi for kompetanseutvikling for barnehagesektoren i 2007 2011. Målet var å styrke ansattes kompetanse innenfor prioriterte satsingsområder og styrke barnehageeiers / barnehagemyndighetens rolle i kompetanseutvikling. Det er varslet en tilsvarende kompetansesatsing høsten 2013 (Meld. St. 24). Med midler fra Fylkesmannen og den enkelte kommune, har det vært et utviklende samarbeid i Regionen. Dette gjelder langsiktige skolerings program, prosjekter og enkelt kurs. Kompetanseheving i barnehagesektoren skjer på ulike arenaer. Det arrangeres felles samlinger for alle barnehagene både kommunale og private, med temaer som omhandler fagområder og arbeidsmiljø. Den enkelte barnehage har enkeltvis eller sammen med andre, skolering som er knyttet opp mot rammeplan med sine satsningsområder. Barnehager som deltar i ulike prosjekter, får et kompetanseløft gjennom dette arbeidet. Barnehageomfattende utviklingsarbeider retter seg mot alle ansatte i barnehagen. Målet er å få aktivert kunnskap som allerede ligger i et kollegium og bidra til ny kunnskap. Gjennom barnehageomfattende utviklingsarbeid vil sjansen for å kunne videreføre eller institusjonalisere arbeidet være større enn om bare en enkelt ansatt arbeider med et tiltak. Lederutvikling er et prioritert område i Hamar kommune, og skjer løpende gjennom kurs og samlinger. De kommunale barnehagestyrerne deltar på lik linje med andre ledere i kommunen. Styrerne, både kommunale og private, er organisert i nettverk for å styrke de ulike sidene ved lederrollen. Kompetanseutvikling skjer i stor grad gjennom deltakelse i prosjekter. Barnehagene i Hamar deltar i dag i følgende prosjekter: Prosjektbeskrivelse Mål/hensikt Status Økt kompetanse bedre barnehager. Forbedre systemet med veiledning for assistenter. Regionalt prosjekt. Den flerkulturelle barnehagen i rurale strøk. Barnehager i Hamar, Stange og Gjøvik Likestillingsarbeid i barnehagen. Barnehagen som læringsmiljø og danningsarena. Regionalt prosjekt Fylkesmannen i samarbeid med Høgskolen Tidlig innsats i barnehagen (Kvellomodellen). Tabell 1 Kompetanseutviklingsprosjekter Øke kompetansen i barnehagene. Gi muligheter for å gi assistenter fagutdanning. Erfaringsutveksling med barnehager i andre Europeiske land. Faglig skolering med veiledning fra Høgskolen. Dette for å kunne gjøre et bedre arbeid i forhold til minoritetsspråklige barn og deres familier. Barnehagen er en viktig arena for likestilling. Bevisstgjøring av voksenrollen og innhold i barnehagehverdagen er derfor helt vesentlig. Å utvikle kunnskap som danner grunnlag for god praksis omkring læring og danning i barnehagen Samarbeid på tvers for forebygging og tidlig innsats i barnehagen. Det er utarbeidet en plan for veiledning som prøves ut i prosjektbarnehagene inneværende barnehageår. Vestenga og Lovisenberg barnehage. Det er utgitt et idéhefte hvor ideer og erfaringer fra prosjektet er presentert. Dette til inspirasjon og nytte for andre barnehager. Hempa barnehage har deltatt fra Hamar Videreføring av et treårig prosjekt med veiledning fra Likestillingssenteret. Jønsrudløkka barnehage deltar. Spørreundersøkelse blant alle 4-5- åringer. Resultatene som grunnlag for videre arbeid. Seks barnehager i Hamar deltar. To dagers oppstartssamling i mai 2013 med deltakere fra Barnehage, Helsestasjon, Barnevern og PPtjenesten. Prosjektoppstart høsten 2013.

Status og behov 21 Naturskolen i Hamar arrangerer kurs for ansatte innenfor fagområdet Natur, miljø og teknikk, og fungerer som et kompetansesenter for barnehagene. Inneværende barnehageår arbeides det spesielt med fem fadderbarnehager som prøver ut forskjellige opplegg. Naturskolen stiller også på foreldremøter hvor foreldre får praktiske råd om bruk av nærmiljø og natur. Samarbeid med Kulturskolen kan også være aktuelt. 4.3 Fakta om barnehagene i Hamar Hamar har i dag 37 barnehager. 15 av barnehagene er private, og 4 av disse er familiebarnehager. Det er 21 kommunale barnehager og en kommunal familiebarnehage. Totalt 1 459 barn i Hamar går i barnehage per 1. januar 2013. Det er 568 plasser i private barnehager (36 av disse i familiebarnehager) og 891 i kommunale barnehager. 39 % av plassene er private og 61 % av plassene er kommunale. Barnehagene er geografisk spredt i kommunen. Hver skolekrets har en blanding av private og kommunale, små og store barnehager. Foreldrene legger mest vekt på barnehagens geografiske nærhet når de søker barnehageplass. Barnehagesektoren er en stor arbeidsplass med nesten 400 årsverk fordelt på 518 ansatte. Det er 149,55 årsverk (203 ansatte) i private barnehager og 245,9 årsverk (315 ansatte) i kommunale barnehager. Ca. 10 % av de ansatte er menn. Brukerundersøkelser har vist at foreldrene generelt er fornøyde med åpnings- og lukketidspunktet i barnehagene. Barnehagene har åpent mellom klokken 06.45 og klokken 17.00. Åpningstiden varierer fra barnehage til barnehage. Innenfor hver skolekrets er det minst én barnehage med lang åpningstid. 25 av 37 barnehager holder åpent mer enn 9 timer hver dag. De siste årene har flere av barnehagene holdt stengt i to uker om sommeren etter en dialog med barnehagens foreldre og samarbeidsutvalg. 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 01 Greveløkka 02 Rollsløkken 03 Storhamar Figur 2 Barnehageplasser og førskolebarn per krets (2012) 04 Prestrud 06 Solvang 07 Ridabu 08 Ingeberg 10 Lunden 12 Lovisenberg Totalt antall plasser 109 390 143 321 86 68 120 112 88 Antall førskolebarn 139 276 222 300 157 201 119 156 93

22 HAMAR KOMMUNE: Strategi- og utviklingsplan for barnehagesektoren mot 2020 Den lyseblå søylen inneholder også 0-åringene og inneholder dermed flere barn enn de som faktisk er førskolebarn. Erfaringer viser at det er fra ca. 10 måneders alder at foreldrene ønsker barnehageplass. 4.3.1 Barnehageplass på tvers av kommunegrensene Barn fra nabokommunene kan ha barnehageplass i private barnehager i Hamar hvis dette fremgår av barnehagenes vedtekter (opptakskrets skal være definert i vedtektene). Barnets hjemkommune må betale en statlig regulert sats for en barnehageplass i en nabokommune. I barnehageåret 2012/2013 er det ca. 50 barn fra nabokommunene i private barnehager i Hamar. Ca. 25 Hamarbarn har privat barnehageplass i en nabokommune. Familier kan ha et ønske om plass i barnhager med spesiell pedagogikk som vil medføre barnehageplass på tvers av kommunegrensene, for eksempel Steinerpedagogikk eller Montessoripedagogikk. I henhold til vedtektene for kommunale barnehager i Hamar mister man plassen ved flytting ut av kommunen. Hvis familien flytter til nabokommunene Stange eller Løten på slutten av barnehageåret, har kommunene en avtale om at barnet beholder plassen i den gamle barnehagen ut året.

Status og behov 23 4.4 Befolkningsutvikling Hamar kommune har 29.353 innbyggere per 1. januar 2013. Figur 3 viser hvordan innbyggerne er fordelt på skolekretser. 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 01 Greveløkka 02 Rollsløkken 03 Storhamar 04 Prestrud 06 Solvang 07 Ridabu 08 Ingeberg 10 Lunden 12 Lovisenberg Totalt 2793 5311 3617 6738 2212 3160 1725 2248 1303 Figur 3: Innbyggere per skolekrets 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % 12 Lovisenberg 10 Lunden 08 Ingeberg 07 Ridabu 06 Solvang 04 Prestrud 03 Storhamar 02 Rollsløkken 01 Greveløkka Figur 4 Andel av befolkningen fordelt på aldersgrupper i de ulike skolekretsene

24 HAMAR KOMMUNE: Strategi- og utviklingsplan for barnehagesektoren mot 2020 Statistisk sentralbyrå antar at det vil bli ca. 400 flere barn i alderen 0-6 år i Hamar innen 2020. Befolkningsveksten i Hamar har vist seg å bli større enn prognosen fra Statistisk sentralbyrå. Når vi ser på den utviklingen som skjer i og rundt Hamar, både av boligbygging og næringsutvikling, er det grunn til å tro at denne tendensen vil fortsette. Figur 4 viser at skolekretsene Lovisenberg, Lunden, Ridabu og Solvang har en relativt større andel førskolebarn i sin befolkningssammensetning enn Hamar kommune sett under ett. Det er grunn til å se spesielt på behovet for økt barnehagekapasitet i disse områdene. Barnehageavdelingen merker spesielt en økning i søknader til Lovisenberg barnehage. Økonomi- og handlingsplan for 2013-2016 er basert på Statistisk sentralbyrås befolkningsfremskrivninger for førskolebarn i Hamar. Det er tatt høyde for kommuneplanens mål for befolkningsvekst: Tilvekst 2013 2014 2015 2016 Sum SSB + 1 % 40 50 30 50 170 SSB + 1,5 % 70 60 70 100 300 I økonomi- og handlingsplan for 2013-2016 er det lagt inn at det skal bygges én ny barnehage med kapasitet på 70 plasser i tillegg til Martodden som åpnet i august 2013. Vedtatt økonomiplan legger opp til en vekst på 10 nye avdelinger (inkludert Martodden) og ca. 35 nye årsverk i perioden 2013-2016. Fødselstallet har vært noenlunde stabilt de siste årene. Økt behov for barnehageplasser kommer ikke som følge av flere fødsler, men på grunn av innflytting. Det er innflytting som skaper vekst i Hamar, slik som i landet for øvrig. I 2012 utgjør innvandrere 9,6 % av befolkningen mot 5,7 % i 2005. Innvandrere står for hoveddelen av befolkningsveksten 4. 4 Arbeidsinnvandrere, flyktninger, familiegjenforente.

Status og behov 25 4.5 Utbyggingsområder og kapasitet i skolekretsene Det har i de siste årene vært et press på barnehageplasser i Solvang og Ridabu kretser. I tillegg har presset vært stort i sentrum. Utbyggingen av Kronborg barnehage har avhjulpet dette. Når barna blir eldre ønsker foreldrenes i økende grad barnehageplass innen skolekretsen, men vi ser at skolekretsen er viktig allerede fra første søknad. Ved flytting ønsker de fleste å skifte barnehage for å komme inn i miljøet i skolekretsen før barna begynner på skolen. De fleste som flytter ønsker nærbarnehagen sin det siste året før skolestart. Barnehagen blir også brukt som en sosial arena og nettverksskaper for innflyttere. Barnehageinntaket for 2013/14 har søknadsfrist 1. mars. Det ser foreløpig ut til at fordelingen av søknader er som tidligere i forhold til pressområdene, men med økt etterspørsel i Lovisenberg krets (Lovisenberg og Vangli barnehager). Greveløkka og Rollsløkken (Sentrum): Det er stor pågang gjennom barnehageåret om barnehageplasser nær sentrum. De fleste som søker plass i løpet av året, har jobb i eller nær sentrum og ønsker plass der når det ikke er ledig plass i nærbarnehagen. Voksenopplæringen for fremmedspråklige holder til i sentrum. Dette fører til stor etterspørsel etter barnehageplass i umiddelbar nærhet av skolen. Fortetting i sentrum vil føre til press på barnehager i skolekretsene Greveløkka og Rollsløkken. Veksten i området vil komme langs Vangsveien, i Sentrum og på Ankerløkkenområdet. Utbygging av Strandsonen (Espern) ligger sannsynligvis langt frem i tid. Med dagens boligpriser er det lite som tyder på at prisnivået på Espern vil bli innen rekkevidde for småbarnsfamilier. Det er begrensede tomtearealer i sentrum for bygging av nye barnehager. Storhamar: Storhamar er ikke regulert som utbyggingsområde, men det kan komme et generasjonsskifte i boligmassen og flere småbarnsfamilier. Den nye barnehage på Martodden (Prestrud krets) som åpnet i august 2013 vil dekke behovet. Prestrud: Prestrud vurderes ikke som pressområde for barnehageplass. Befolkningen i området er i hovedsak middelaldrende og eldre, men det kan komme et generasjonsskifte i boligmassen på sikt. Den nye barnehagen på Martodden kan sees i sammenheng med dette området. Vi forventer at befolkningen på Martodden vil bestå av flere besteforeldre enn barnefamilier på grunn av boligtypen i området. Hamar kommune eier en tomt som grenser til Blåveisen barnehage (privat). På sikt kan tomten eventuelt brukes til barnehageformål. Hamar og Ringsaker kommuner har samarbeidet om en framtidig barnehage i Voll/Lund området. Ringsaker kommune valgte å etablere Simenstua barnehage (6 avdelinger) på Stavsberg i Ringsaker på grunn av stort press på barnehageplasser. Per i dag er 3 avdelinger i drift, og kapasiteten er ikke fullt utnyttet. Samarbeidet om en ny barnehage i dette området avventes. Hamar kommune har en barnehagetomt i tilknytning til Stavsberg skole. Det foreligger en søknad fra Montessori-skolen/Bambini Montessori-barnehage om samlokalisering av skole og barnehage på Hedmarkstoppen. Dette kan bety et utvidet barnehagetilbud med Montessori-pedagogikk. Solvang: Det er stort press på barnehageplasser i Solvang skolekrets, og pågangen av søknader er stabilt høy over tid. Ny barnehage planlegges i økonomiplanperioden 2013-2016, og Lundbo (Rollsløkken krets) vurderes som et alternativ.