Byrådssak 1127 /14 Forskrift om skolenes opptaksområder - Grunnskolen i Bergen 2014-2015 ASKI ESARK-2213-201405673-9 Hva saken gjelder: Saksutredningen viser elevfordeling og elevtall for skolene i Bergen skoleåret 2014-2015. Det blir gitt en orientering om sentrale og lokale retningslinjer for å fastsette opptaksområder. Det blir gitt en begrunnelse for de endringer som anses nødvendige, elevtallsoversikt, og en omtale av andre forhold som kan ha betydning for hvilken skole et barn skal ha plass ved. Elevene har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest hjemmet, men andre forhold kan også gi rett til skoleplass- blant annet det å ha søsken ved en skole. Kommunen har på sin side anledning til å ta hensyn til kapasiteten på skolene. Det kan søkes om plass ved annen skole enn den nærmeste. Bystyret har vedtatt at foreldreretten i best mulig grad skal ivaretas når skolen behandler slike søknader (fritt skolevalg). Under forutsetning av at det er ledig plass, vil rektorene imøtekomme søknader om overføring til annen skole enn nærskolen i tråd med prinsippene i bystyresak 176-02. Når det gjelder søknader for elever som bor utenfor opptaksområdet, har bystyret gitt føringer om at det skal tas hensyn til om barnet har søsken ved skolen (bystyresak166-05). Andre forhold vil kunne vektlegges i forbindelse med en eventuell prioritering av inntak, for eksempel om skoleveien er farlig. For å sikre at skolene saksbehandler søknader om skoleplass både i samsvar med korrekt lovforståelse og politiske vedtak i bystyret og byrådet, har Byrådsavdeling for barnehage og skole utarbeidet retningslinjer gitt i rundskriv 18/2013. Forskrift om skolenes opptaksområder 2014-2015 ble sendt på høring den 20.2.2014 til samarbeidsutvalget ved samtlige grunnskoler. Høringsfrist ble fastsatt til den 20.3.2014 og ved endt høringsrunde er det mottatt uttalelse fra 3 skoler knyttet til endring i skoleskyss og opptaksområder. Det er i tillegg mottatt innspill fra Aksjonsgruppen for ny ungdomsskole på Søreide (AFUS). Uttalelsene fra høringsinstansene er gjengitt og kommentert i saksutredningen. Vedtakskompetanse: Byrådets fullmakter vedtatt av bystyret i sak 294/13 i møte den 18.desember 2013. 19 fullmakter for barnehage- og skolefeltet: «Byrådet er delegert fullmakt til å treffe avgjørelser på alle områder som reguleres av aktuelle lover på oppvekstfeltet, der loven ikke uttrykkelig sier at det er kommunestyret selv som har slik myndighet, eller bystyret gjennom vedtak har lagt slik avgjørelsesmyndighet til bystyret». Byråden for barnehage og skole innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: 1. Byrådet vedtar følgende endringer i opptaksområdene: a) Opptaksområdet (ungdomstrinnet) til Nattland skole justeres mot Storetveit slik at grensen blir sammenfallende med barnetrinnets grense mellom Nattland og Slettebakken. b) Grensen mellom opptaksområdet til Skranevatnet (ungdomstrinnet) og Rå endres i tråd med nærskoleprinsippet slik det fremgår av saksutredningen. 1
c) Grensen mellom opptaksområdet til Skranevatnet (ungdomstrinnet) og Ytrebygda endres i tråd med nærskoleprinsippet slik det fremgår av saksutredningen. d) Grensen mellom opptaksområdet mellom Nattland og Hop endres slik at alle elever fra Sædalen skole går til Hop når de begynner på ungdomstrinnet for skoleåret 2014 2015. Det vil fra år til år vurderes om denne praksis skal videreføres. 2. Fra og med skoleåret 2014/2015 gjelder følgende ved skoleskyss: For elevene som velger en annen skole enn nærskolen som innebærer et transportbehov som ikke ville oppstått dersom eleven gikk på nærskolen han/hun sokner til, vil skyssutgiftene normalt måtte dekkes av elevens foresatte. Elever ved spesialavdelingene unntas fra dette, selv om de ikke går på nærskolen. For elever som velger friskole fremfor kommunal nærskole, dekkes skoleskyss grunnet gjeldende lovbestemmelser. Dette erstatter vedtakspunkt 3 i byrådssak 1154/13: Forskrift om skolenes opptaksområder Grunnskolen i Bergen 2013 2014. 3. Elevtallet pr. 1.07.14 og budsjettrammen legges til grunn for endelig ressurstildeling for skoleåret 2014-2015. Skoler med stort avvik mellom rapportert elevtall 1.07.14 og elevtall i GSI pr. 1.10.14 vil få budsjettet justert. 4. Saken sendes komite for oppvekst til orientering. Dato: 25. mars 2014 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Harald Victor Hove byråd for barnehage og skole Vedlegg: - Flytting av grense mellom opptaksområdene til Storetveit og Nattland (U) - Flytting av grense mellom opptaksområdene til Rå, Skranevatnet (U) og Ytrebygda - Flytting av grense mellom opptaksområdet til Nattland (U) og Hop - Høringsuttalelse fra Paradis skole forskrift om skolenes opptaksområder 2014-2015 - Høringsuttalelse fra Sædalen skole forskrift om skolenes opptaksområder 2014-2015 - Høringsuttalelse fra Storetveit skole forskrift om skolenes opptaksområder 2014-2015 - Høringsinnspill fra AFUS forskrift om skolenes opptaksområder 2014-2015 2
Saksutredning: 1.0 Bakgrunn for saken Saken viser elevfordeling og elevtall for skolene i Bergen skoleåret 2014-2015. Det blir gitt en orientering om sentrale og lokale retningslinjer for å fastsette opptaksområde, en begrunnelse for forslag til endringer som anses som nødvendige, elevtallsoversikt, og en omtale av andre forhold som kan ha betydning for hvilken skole et barn skal plass ved. Forskrift om skolenes opptaksområder 2014-2015 ble sendt på høring den 20.2.2014 til samarbeidsutvalget (SU) ved samtlige grunnskoler. Høringsfrist ble fastsatt til den 20.3.2014. Høringsuttalelse og innspill er mottatt fra: Paradis skole ved rektor. Storetveit skole ved rektor, SU og FAU. Sædalen skole ved SU. Aksjonsgruppen for ny ungdomsskole på Søreide (AFUS). Høringsinnspillene kommenteres under punktene hvor det er relevant. 2.0 Sentrale og lokale retningslinjer for fastsettelse av opptaksområder Etter opplæringslovens 8-1 første ledd har grunnskoleelever rett til å gå på den skolen som ligger nærmest hjemmet, eller ved den skolen i nærmiljøet som de sokner til. Kommunen kan gi forskrift om hvilken skole de forskjellige områdene sokner til. Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i 38 første ledd bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. En nærmere rettsforståelse kan leses ut av opplæringslovens forarbeid, styringsdokument fra sentrale skolemyndigheter og uttalelser fra Sivilombudsmannen. Her gjengis noen utdrag: Ot.prp. nr. 46 (1997-98), kap. 31, merknader til 8-1: (...) arbeidet til kommunen med å fordele elevane mellom dei tilgjengelige skolane skal ta utgangspunkt i eit prinsipp om at eleven skal gå på den nærmaste skolen. ( ) Vurderinga av kva skole som er nærmast, skal ta utgangspunkt i geografiske forhold, men skal også ta omsyn til andre relevante forhold, til dømes om sysken er plasserte på den same skolen, kapasiteten på skolen og om skolevegen er farleg. Utdanningsdirektoratet omtaler kapasitetshensyn i brev datert 21.09.09: Ettersom forarbeidene åpner for at kapasitet kan være et hensyn det kan legges vekt på i praktiseringen av nærskoleprinsippet, vil en forskrift om kretsgrenser som legger vekt på kapasitet etter en nærmere vurdering kunne være lovlig. Det er imidlertid en svært begrenset adgang til å legge vekt på kapasitet, både ved avgjørelsen av enkeltsaker og ved fastsettelse av forskrift om skolekretsgrenser. Etter Utdanningsdirektoratets vurdering blir det først aktuelt å legge vekt på kapasitet når det kan dokumenteres at en skole er full. Kommunen må i en evt. lovlighetskontroll av forskriften eller behandlingen av en klagesak kunne dokumentere for Fylkesmannen at skolen er full. Sivilombudsmannen har i sak 2000-0815 vurdert det slik at konkrete holdepunkter må foreligge før det kan tas hensyn til framtidige kapasitetsproblem: [Ombudsmannen] uttalte at det ved avgjørelsen av hvilken skole som var den 3
nærmeste etter opplæringsloven 8 1 ikke kunne legges vekt på fremtidige kapasitetsproblemer som ikke syntes tilstrekkelig forankret i de faktiske forhold. (Melding for året 2000 fra Sivilombudsmannen til Stortinget, side 121) I Bergen har hver skole sitt definerte opptaksområde. Disse er tegnet inn på det digitale kartet «Tjenestekart» under «karttype» på nettstedet www.bergenskart.no. Kapasitetshensyn gjør at noen skolers opptaksområde er innsnevret slik at elever som har en av disse skolene som den nærmeste, likevel sokner til annen. Opplæringslovens 8-1 andre ledd sier at en elev etter søknad kan tas inn på annen skole enn den eleven sokner til. Det er ingen lovfestet rett å få slik søknad innvilget, men bystyrets vedtak fra 16.09.02, sak 176-02, gir føringer for hvordan slike søknader skal behandles i Bergen kommune: Bystyret legger til grunn at søknader fra foreldre om plass ved annen skole enn den eleven sokner til, behandles gjennom en praksis som sikrer best mulig ivaretakelse av foreldreretten og den individuelle retten til å velge skole innenfor gjeldende lov, rammer og nødvendige fellesskapshensyn. Bystyret har også gitt føringer for fastsettelse av skoleplass til elever som har eldre søsken ved en skole. Dette ble gjort den 20.06.05 i sak 166-05, vedtakspunkt nr 22: Bystyret ber byrådet syta for at dei borna som byrjar på skulen til hausten får gå på same skulen som eldre sysken. Komiteen ber også om at det for ettertida vert laga eit regelverk som sikrar dette. For å sikre at skolene saksbehandler søknader om skoleplass både i samsvar med korrekt lovforståelse og politiske vedtak i bystyret og byrådet, har Byrådsavdeling for barnehage og skole utarbeidet retningslinjer gitt i rundskriv 18/2013. Dersom det er flere søkere som ikke bor i skolens opptaksområde enn det er ledige plasser på trinnet skal følgende kriterier følges: Farlig skolevei, Eleven har søsken ved skolen, Sosialpedagogiske hensyn. Er det fremdeles ledig kapasitet på 8. trinn kan dato for når skolen registrerte søknaden benyttes som kriterium. Registrert søknadsdato kan tidligst bli satt til dagen etter vedtaksbrevet er sendt ut. Skolen må gi melding til dem som søker før vedtaksbrevet er sendt ut at søknaden ikke vil bli behandlet før etter utsending av vedtaksbrevet. 3.0 Kapasitet Opplæringsloven 8-2 første ledd sier at elevene skal deles i klasser eller basisgrupper: I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Tidligere hadde opplæringsloven tallfestet hvor mange elever det kunne være i klassen. På barnetrinnet var dette 28, mens det på ungdomstrinnet var 30. I fådelte skoler var det egne maksimaltall avhengig av hvor mange årskull som gikk sammen, og hvor mange elever det til sammen var på skolen. Mange skoler organiserer fremdeles klassene i samsvar med de tidligere elevtallsgrensene. Dels gjøres dette fordi det gir best utnyttelse av skolens tildelte lærertime-ressurser. Men det gjøres også fordi mange klasserom er dimensjonert til slikt elevtall. Statens helsetilsyn har gitt en veiledende norm om at det i klasserom bør regnes minst to kvadratmeter pr elev: Et høyt antall elever i klasserommet er en belastning på inneklima. Ved beregning av elevantall i et vanlig klasserom bør det planlegges etter en arealnorm på minimum 2 m2 pr elev. Det må tas hensyn til rommets utforming, rominnhold og ventilasjonsforhold. Statens helsetilsyn: Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v., side 36 4
Selv om Statens helsetilsyn oppgir normen som veiledende, må den etter opplæringslovens 9a-2 andre ledd oppfattes som bindende: Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane. Alle rektorene er bedt om å melde fra til Fagavdeling barnehage og skole dersom elevtallet i skolens gjeldende opptaksområde ser ut til å bli høyere ved skolestart i august 2014 enn rektor mener skolen har kapasitet til å ta imot. Manglende kapasitet kan skyldes skolen ikke har mange nok undervisningsrom, og/ eller at arealnormen til Statens helsetilsyn vil bli brutt hvis elevene skal fordeles på de disponible klasserommene. Rektorene ved Skranevatnet, Nattland, Søråshøgda, Landås og Kronstad skoler har gitt tilbakemelding med bekymring om at elevtallet kan bli for høyt neste skoleår. 4.0 Endringer av opptaksområder 4.1 Endring i opptaksområde mellom ungdomstrinnet til Nattland og Storetveit Opptaksområdet (ungdomstrinnet) til Nattland skole justeres mot Storetveit slik at grensen blir sammenfallende med barnetrinnets grense mellom Nattland og Slettebakken. Nattland vil med dette få en reduksjon på 10-12 elever de neste fem årene. Høringsuttalelse: Storetveit skole har ingen bemerkninger til endring i opptaksgrensen som er foreslått. Byrådets kommentar: Opptaksområdet endres i tråd med høringsforslaget. 4.2 Endring i opptaksområde mellom ungdomstrinnet til Nattland og Hop for skoleåret 2014-2015 Grensen mellom Nattland (u-trinnet) og Hop justeres for 2014/2015 slik at alle avgangselever fra Sædalen overføres til Hop på 8. trinn. Dette vil medføre en reduksjon på 15 elever på Nattland skoles 8. trinn, og en tilsvarende økning på Hop. Frem mot år 2019 medfører dette ytterlige reduksjon på Nattland (økning på Hop) på ca. 130 elever. Det vil fra år til år vurderes om denne praksis skal videreføres. Høringsuttalelse: Samarbeidsutvalget (SU) ved Sædalen skole aksepterer den skisserte endringen så lenge det er byggearbeider ved nye Nattland skole. SU forutsetter at grensen endres når Nattland skole er ferdigstilt, slik at Sædalen elever da vil sokne til Nattland og ha denne som sin nærskole. Byrådets kommentar: Opptaksområdet endres i tråd med høringsforslaget. 4.3 Endring i opptaksområde mellom ungdomstrinnet på Skranevatnet og Rå skole Grensen mellom opptaksområdet til Skranevatnet (ungdomstrinnet) og Rå endres i tråd med nærskoleprinsippet slik at Nordre Vardhaugen innlemmes i Skranevatnets opptaksområde. Dette gir en økning på Skranevatnet (og tilsvarende nedgang på Rå) på ca. 10-20 elever pr. kull. 4.4 Endring i opptaksområde mellom ungdomstrinnet på Skranevatnet og Ytrebygda Grensen mellom opptaksområdet til Skranevatnet (ungdomstrinnet) og Ytrebygda endres i tråd med nærskoleprinsippet slik at gatene Aurdalslia og Grunnane (fra nr 100 og oppover) innlemmes i 5
Skranevatnets opptaksområde. Dette gir en økning på Skranevatnet (og tilsvarende nedgang på Ytrebygda) på ca. 10 elever pr kull. Høringsinnspill til pkt. 4.3 og 4.4: Aksjonsgruppen for ny ungdomsskole på Søreide (AFUS) mener at de foreslåtte endringer i opptaksområdet til ungdomstrinnet på Skranevatnet er i strid med nærskoleprinsippet. Videre vises det til at flytting av opptaksgrenser ikke vil løse det underliggende problemet med for få elevplasser på ungdomstrinnet i bydelen og at ledig kapasitet er plassert på feil sted. Byrådets kommentar: En ønsker å presisere at elever som bor på de aktuelle gateadressene som foreslås tilknyttet opptaksområdet til Skranevatnet allerede går på Skranevatnet skole. Endring av opptaksområde som foreslås er derfor i tråd med gjeldende praksis. En kan heller ikke se at de foreslåtte endringene i opptaksområdet mellom ungdomstrinnet til Skranevatnet, Rå og Ytrebygda skoler er i strid med nærskoleprinsippet. Forskrift om skolenes opptaksområder fastsettes årlig. Eventuelle større grep og strukturtiltak, blant annet for håndtering av vedvarende elevtallsvekst, vil måtte vurderes og behandles i rullering av skolebruksplanen. Opptaksområdene omtalt under pkt. 4.3 og pkt. 4.4 endres i tråd med høringsforslaget 6
5.0 Forventet elevtall 5.1 Kommunen samlet Oversikt over elevtallsutviklingen i Bergen siden år 2007. Tallene for 2014/15 er tatt fra Extens pr. 22. januar 2014 og gjelder elever registrert ved de kommunale grunnskolene i Bergen. Tallene til og med 13/14 er hentet fra GSI. Elevtall 07/08 08/09 09/10 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 * 1.trinn 2724 2805 2863 2946 2977 2992 2959 3295 2.-7.trinn 17590 17409 17169 17195 17229 17268 17233 17573 Barnetrinn 20314 20214 20032 20141 20206 20260 20192 20868 Ungdomstrinn 8656 8732 8986 8770 8260 8420 8470 8397 Total 28970 28946 29018 28911 28826 28680 28662 29265 * Tallene i tabellen for 2014/15 er ikke korrigert for det antall som er forventet vil søke seg inn på private skoler. Elevtallet for 2013/14 er hentet fra Extens pr. 22. januar 2014 og forskjøvet ett år frem i tid. Ved overgang fra 7. til 8. trinn er det beregnet at 100 elever blir tatt inn ved de private skolene i Bergen. Ca 100 barn begynner hvert år på 1. trinn ved private skoler i Bergen. Ved overgang fra kommunalt barnetrinn til ungdomstrinnet velger vel 100 elever å bli overført til private skoler, spesielt Danielsen og St. Paul. Elevtallsutvikling kommunale skoler Siste elevtallsprognose (fra 2013) viser at det totale elevtallet i de kommunale skolene i Bergen vil øke gradvis de neste årene, en økning på ca. 400 elever i snitt pr. år frem til 2023. Prognosene viser også at Bergen har tilstrekkelig totalkapasitet, men at en del elevplasser ligger feilplassert i forhold til hvor innbyggerne bor, eller er i ferd med å bosette seg. Det er ønskelig at kapasiteten blir utnyttet optimalt, blant annet ved å gjøre endringer i skolestrukturen, og skolebruksplanen rulleres derfor i 2015/2016. Elevtallsutvikling barnetrinnet Oversikten over viser at dersom det registrerte elevtall på 1. trinn holder seg, vil barnetrinnet få en elevtallsøkning på ca. 350 elever neste skoleår. Den reelle økningen er lavere grunnet inntak på privatskoler. Fra 2014 til 2023 viser prognosetallene at elevtallet der vil øke med ca. 280 elever i snitt pr år. Elevtallsutvikling ungdomstrinnet På ungdomstrinnet 2014/15 forventes en nedgang på ca. 70 elever i forhold til inneværende skoleår. Den reelle nedgangen blir større grunnet inntak på privatskoler. Fra 2014 til 2023 viser prognosetallene at elevtallet der vil øke med ca. 120 elever i snitt pr år. Oversikt over årlige elevtallvariasjoner frem til år 2024. (Prognose utarbeidet i 2013) Elevtall 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 Barnetrinn 20468 20819 21140 21304 21479 21705 22077 22305 22641 23014 Ungdomstr 8231 8159 8154 8435 8572 8724 8691 8905 9063 9299 Total 28699 28978 29294 29739 30051 30429 30768 31210 31704 32313 Tveiterås, Nygård og BKL avd. Alrekstads elever er ikke med i denne tabellen 5.2 Bydelsvis I de følgende avsnitt beskrives forventet elevtallsutvikling, og det blir trukket frem områder hvor det kan oppstå situasjoner som kan vanskeliggjøre elevinntaket i forhold til retten til å gå på hjemmeskolen. 7
Elever som har tatt imot tilbud om plass ved en privat grunnskole er tatt med i tallene nedenfor. Elevtallet ved de offentlige skolene vil reduseres noe etter hvert som de private skolene supplerer sine inntak. Det vil også bli forskyvninger mellom de kommunale skolene etter hvert som foreldre søker om annen skole for sine barn etter det som noen ganger går under betegnelsen fritt skolevalg. De nye prognosene fra 2013 er for noen skoler ganske annerledes enn de forrige prognosene (fra 2010). Noen skoler har fått kraftigere elevtallsvekst enn tidligere antatt, og vil få kapasitetsproblemer innen få år. Andre skoler fikk i 2010 tall som viste stor under-/overkapasitet, men har nå fått prognoser som viser en mer optimal utnyttelse av kapasiteten. Med tanke på disse variasjonene vil vi avvente tiltak mot skoler som antas å få kapasitetsproblemer noen år frem i tid. En oversikt over foreløpig elevtall skoleåret 2014/-15 ved hver enkelt av de kommunale grunnskolene i Bergen finnes bakerst i denne saken. 5.2.1 Arna bydel Elevtallsutvikling prognosetall B-trinn 1123 1127 1134 1119 1135 1187 1198 1223 1244 1261 1282 1310 1307 1335 1348 U-trinn 504 507 504 491 488 500 485 486 495 515 512 511 530 547 575 Samlet 1627 1634 1638 1610 1623 1687 1683 1709 1739 1776 1794 1821 1837 1882 1923 De siste årene har Arna hatt et stabilt elevtall, men har nå begynt å øke. Garnes barneskole har prognoser over kapasitet, øker jevnt til 2023, der elevtallet er 352 (kapasitet 300). Garnes ungdomsskole vil også passere kapasitetsgrensen (400), men ikke før i 2021. I 2023 er tallet 446. Det er planlagt ny ungdomsskole på Seimsmyrane som vil løse kapasitetsproblemene for ungdomstrinnet. Ingen av skolene i Arna har meldt om vansker med å ta imot innmeldte elever skoleåret 2014/15. 5.2.2 Bergenhus bydel Elevtallsutvikling prognosetall: B-trinn 1525 1591 1629 1621 1619 1641 1682 1721 1704 1705 1741 1784 1831 1854 1903 U-trinn 533 517 491 489 505 500 488 474 485 513 531 523 493 522 514 Samlet 2058 2108 2120 2110 2124 2141 2170 2195 2189 2218 2272 2307 2324 2376 2417 De første årene ventes en økning i elevtallet i Bergenhus bydel. Christi Krybbe skoler har i de nye prognosene fått en mye større økning i elevtall enn i 2010-prognosene. Fra 2016 overstiges kapasitetsgrensen (200), og i 2023 er elevtallet oppe i 226. Haukeland skole har også høyere elevtall i ny prognose. I 2018 overstiger elevtallet kapasitetsgrensen (350). I 2023 er elevtallet 382. Ingen av skolene i Bergenhus har meldt om vansker med å ta imot innmeldte elever skoleåret 2014/15. 5.2.3 Fana bydel Elevtallsutvikling prognosetall: 8
B-trinn 4073 4049 4056 4029 3988 4127 4179 4200 4249 4332 4355 4436 4452 4549 4659 U-trinn 2109 2207 2167 2119 2140 2099 2040 2040 2126 2146 2196 2175 2285 2297 2377 Samlet 6182 6256 6223 6148 6128 6226 6219 6240 6375 6478 6551 6611 6737 6846 7036 Nattland skole sin kapasitet er oversteget, og blir en K600-skole når ny skole står ferdig. Allerede neste skoleår er elevtallet 645, mens det i 2023 blir 830. En av grunnene til denne sterke økningen, er at opptaksområdet for ungdomstrinnet inkluderer relativt mange elever fra Sædalen skole. Midtun har oversteget kapasitetsgrensen (350), og stiger til 511 elever i 2023. Paradis overstiger kapasiteten (500) i 2017, og vil stige til 688 i 2023. Nattland skole bygges ny. Som følge av dette er barnetrinnet midlertidig flyttet til paviljonger ved Sædalen skole, mens ungdomstrinnet er i paviljonger ved Nattland skole. Her er det meldt om begrenset plass, våren 2014 går det ut 49 elever på 10. trinn, mens det kommer inn 65 nye. Dette gir økning på én klasse på u-trinnet. Skolen vil ha problemer med å plassere den siste klassen. 1. trinn på Nattland får nye og utvidede paviljonger til skolestart høsten 2014. Grensen mellom Nattland (u-trinnet) og Hop justeres for 2014/2015 slik at alle avgangselever fra Sædalen overføres til Hop på 8. trinn. Dette vil medføre en reduksjon på 15 elever på Nattland skoles 8. trinn, og en tilsvarende økning på Hop. Frem mot år 2019 medfører dette ytterlige reduksjon på Nattland (økning på Hop) på ca. 130 elever. Det vil fra år til år vurderes om denne praksis skal videreføres. 5.2.4 Fyllingsdalen bydel Elevtallsutvikling prognosetall: B-trinn 1940 1925 1902 1868 1900 1912 1960 1999 2013 2025 2056 2062 2094 2089 2106 U-trinn 929 903 881 806 756 717 708 717 737 757 772 784 770 822 821 Samlet 2869 2828 2783 2674 2656 2629 2668 2716 2750 2782 2828 2846 2864 2911 2927 Det ventes en økning i elevtallet i Fyllingsdalen. De første årene blir det en sterkere vekst på barnetrinnet enn på ungdomstrinnet, mens det de neste årene er ungdomstrinnet som får størst økning frem mot 2023. Det er kun Fjellsdalen av skolene som prognoser høyere enn kapasiteten sin. Toppen er i 2016, der skolen får 437 elever (kapasitet 400), men synker så til 407 i 2023. Ingen av skolene i Fyllingsdalen vil få vansker med å ta imot de innmeldte elevene skoleåret 2014/15. 5.2.5 Laksevåg bydel Elevtallsutvikling prognosetall: B-trinn 3262 3279 3251 3287 3264 3272 3344 3310 3331 3302 3284 3314 3336 3354 3408 U-trinn 1364 1301 1243 1203 1254 1261 1263 1292 1302 1341 1348 1339 1351 1349 1351 Samlet 4626 4580 4494 4490 4518 4533 4607 4602 4633 4643 4632 4653 4687 4703 4759 9
Det ventes en jevn elevtallsøkning i Laksevåg frem mot 2023. Olsvik skole overstiger kapasitetsgrensen (650) i år, og når toppen i 2018 med 721 elever. Kjøkkelvik har elevnedgang fra 596 i år til 509 i 2023. Alvøen skole har lenge lagt over kapasitetsgrensen (500), men vil fra 2016 ha elevtall under grensen. Damsgård skole vil overstige dagens kapasitet (400) fra 2016. Ny skole dimensjoneres for en normalbelastning på 450 elever. Ingen av skolene har meldt om vansker med å ta imot nye elever høsten 2014/15. 5.2.6 Ytrebygda bydel Elevtallsutvikling prognosetall: B-trinn 2674 2737 2764 2861 2775 2842 2893 2917 2938 2959 2973 3024 3035 3056 3077 U-trinn 1106 1013 1046 1010 1038 1013 1046 1055 1112 1123 1111 1084 1136 1162 1219 Samlet 3780 3750 3810 3871 3813 3855 3939 3972 4050 4082 4084 4108 4171 4218 4296 Rå skole overstiger kapasitetsgrensen (400) fra 2015. I 2023 er elevtallet 582. Det er mange elever som flytter mellom skoler i området (fritt skolevalg). Mange elever i Rås opptaksområde søker seg årlig til Rådalslien. Dette kan løse kapasitetsproblemene på Rå noen år fremover. Ny skolebruksplan i 2015/2016 skal ta stilling til hvorvidt skole på Tunesflaten med kapasitet til 400 elever skal bygges. Søråshøgda skole er bygget ut til en B550-skole. Denne kapasitetsgrensen blir oversteget fra 2017. I 2023 er elevtallet 686. Søråshøgda har meldt bekymring for høyt elevtall neste års 1. trinn, (88 elever). I tillegg kommer søknader om skoleplass fra barn i andre skolers opptaksområder. Dette kan føre til stor skjevfordeling mellom trinnene, og at kapasitetsgrensen bli oversteget før 2017. 5.2.7 Årstad bydel Elevtallsutvikling prognosetall: B-trinn 1697 1724 1765 1771 1803 1959 2051 2183 2258 2358 2443 2559 2619 2698 2753 U-trinn 632 608 565 600 580 582 607 669 719 702 714 717 778 808 881 Samlet 2329 2332 2330 2371 2383 2541 2658 2852 2977 3060 3157 3276 3397 3506 3634 Det ventes en elevtallsvekst i Årstad bydel. På barnetrinnet vil den gjøre seg mest merkbar på skolene Kronstad og Slettebakken. Slettebakkens kapasitet (400) blir oversteget i 2017. I 2023 er elevtallet 579. Dette løses ved at det på sikt blir frigjort areal på skolen i forbindelse med at ISB vil flytte til nye lokaler (i tråd med vedtak i skolebruksplan), og at Slettebakken da vil få større kapasitet. Landås skole har i dag definert en kapasitet på 400. Elevtallet blir oversteget i 2016. I 2022 er elevtallet 449. Ny skole er vedtatt bygget for 450 elever. Fridalen overstiger kapasiteten (500) i 2018. I 2023 er elevtallet 602. 10
Kronstad skoles kapasitet (200) er allerede oversteget. I 2023 er elevtallet 304. Menighetshuset like ved skolen er leid som avlastingslokale. Bystyret har vedtatt å kjøpe Hunstad skole, og Bergen kommune er i dialog med staten om dette. Landås skole har for skoleåret 2014/2015 meldt om kapasitetsproblemer i de midlertidige skolelokalene de i dag disponerer. De har 69 elever på listen, men har maksimalt plass til 55. Dette løses ved at skolen får nye paviljonger fra høsten 2014. 5.2.8 Åsane bydel Elevtallsutvikling prognosetall: B-trinn 3635 3585 3579 3553 3521 3528 3512 3587 3567 3537 3571 3588 3631 3706 3760 U-trinn 1623 1601 1620 1590 1608 1559 1522 1421 1459 1475 1540 1558 1562 1556 1561 Samlet 5258 5186 5199 5143 5129 5087 5034 5008 5026 5012 5111 5146 5193 5262 5321 Kyrkjekrinsen vil overstige kapasiten (500) i 2015. Elevtallet i 2023 er 666. Kyrkjekrinsen opprettholdes inntil Leikvang ungdomsskole er ferdig bygget og tatt i bruk. De nye prognosene viser at Åstveit og Breimyra vil få betydelig reduksjon i elevtallet neste tiårsperiode, ned mot 60-70 % av kapasiteten. Bygging av Leikvang og nedleggelse av Kyrkjekrinsen vil føre til at opptaksgrensene for barnetrinn og ungdomstrinn i bydelen blir tegnet opp på nytt. Skolene ligger såpass langt fra hverandre at mange andre skolers opptaksområder vil bli berørt. Ingen av skolene har meldt om vansker med å ta imot nye elever høsten 2014/15. 6.0 Endringer knyttet til skoleskyss for elever som går ved annen skole enn nærskolen Elever i bergensskolen har anledning til å velge å gå på en annen skole enn sin nærskole, og det er og har vært et viktig politisk prinsipp at elevens mulighet til fritt skolevalg vernes om og tilrettelegges for. Selv om det er politisk ønskelig at fritt skolevalg skal gjelde for alle elever har Bergen kommune alltid forholdt seg til de avgrensninger i elevens frie skolevalg som lovverket gir, herunder nærskoleprinsippet. Det frie skolevalget er således en sekundær rettighet som kun kan innfris dersom det er kapasitet ved ønsket skole. I gjeldende vedtak om skoleskyss gjort i byrådssak 1174-04, dekker Bergen kommune utgiftene til skoleskyss etter billigste reisemåte for elever som går ved annen kommunal skole enn nærskolen. I høringen ble det foreslått å fjerne denne automatiske retten til fri skoleskyss over 4 km (2 km for 1. klassinger) når det søkes opptak til annen skole enn nærskolen. Høringsuttalelse: Rektor og FAU ved Storetveit og samarbeidsutvalgene ved Sædalen og Storetveit skole, ønsker å beholde dagens ordning med skoleskyss. Dette begrunnes blant annet med at en bedre ivaretar elevenes og foreldrenes rett og muligheter for fritt skolevalg hvor skyss dekkes av kommunen. SU på Sædalen mener at prinsippet om fritt skolevalg forsvinner, og at et reelt fritt skolevalg innebærer at alle står fritt til å velge, uten å ta hensyn til familieøkonomi. Videre mener en at skoleskyss må dekkes for barn som velger 11
en annen skole knyttet til behov for nytt skolemiljø, mobbing, mistrivsel m.m, og at en må ta hensyn til søsken slik at de kan gå samlet. Rektor på Paradis skole støtter forslaget om foreldrebetaling av skyss for elever som går ved en annen skole enn nærskolen. Byrådets kommentar: Byrådet har vurdert høringsinnspillene og fra og med skoleåret 2014/2015 gjelder følgende: For dem som velger en annen skole enn sin nærskole som innebærer et transportbehov som ikke ville oppstått dersom eleven gikk til nærskolen han/hun sokner til, vil skyssutgiftene normalt måtte dekkes av elevens foresatte, ikke kommunens skyssbudsjett. Elever ved spesialavdelingene unntas fra dette, selv om de ikke går på nærskolen. For elever som velger friskoler fremfor sin kommunale nærskole, dekkes skoleskyss grunnet lovbestemmelser som forplikter skoleeier til dette. Byrådet vil vise til rundskriv fra utdanningsdirektoratet 3 2009 hvor følgende fremgår: «Utdanningsdirektoratet meiner at reglane om vilkår i samband med skyss må tolkast slik at hovudregelen er at det ikkje kan setjast vilkår i samband med vedtak om skyss. Det kan likevel etter ei konkret vurdering gjerast unntak frå dette ut frå tilhøva i kvar einskild sak. Ved vurderinga må det takast utgangspunkt i kva som er grunnlaget for å gå på annan skole enn den næraste etter opplæringslova 8-1 første ledd. Dersom byte av skole er eit tiltak for å hindre mobbing eller sikre betre tilpassa opplæring, er det tale om tiltak for å sikre retten til opplæring, og det vil då ikkje vere høve til å stille vilkår om at kostnadene til skyss må dekkjast av dei føresette. Dersom eleven blir teken inn på ein annen skole for å halde oppe kontakten med vener eller lette praktiske tilhøve for dei føresette, vil ikkje byte av skole nødvendigvis vere eit tiltak for å oppfylle retten til opplæring. I slike situasjonar kan det vere lov å stille som vilkår om at skyssen blir dekka av dei føresette». Dette vil kommunen ta hensyn til når det gjelder fremtidig praktisering av rutiner knyttet til skoleskyss. 12
Forventet elevtall skoleåret 2014/2015. Tallene er hentet fra Extens pr. 22. januar 2014. Tveiterås, BKL avd. Alrekstad og Nygård skole er ikke med i denne tabellen. Enhet Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Trinn 4 Trinn 5 Trinn 6 Trinn 7 Trinn 8 Trinn 9 Trinn 10 Alvøen skole 59 64 83 78 70 87 68 0 0 0 Apeltun skole 46 57 55 60 57 54 55 0 0 0 Aurdalslia skole 85 48 56 79 69 66 77 0 0 0 Bjørndalsskogen skole 44 40 49 41 46 33 41 0 0 0 Blokkhaugen skole 0 0 0 0 0 0 0 94 91 85 Breimyra skole 0 0 0 0 0 0 0 83 82 105 Bønes skole 51 40 43 50 44 52 51 0 0 0 Christi Krybbe skoler 30 31 25 34 26 13 12 0 0 0 Damsgård skole 52 69 67 41 63 52 47 0 0 0 Eidsvåg skole 53 41 52 50 58 36 35 54 52 45 Fjellsdalen skole 52 69 53 59 73 44 68 0 0 0 Flaktveit skole 46 67 53 60 70 48 53 0 0 0 Fridalen skole 109 66 63 60 65 67 64 0 0 0 Garnes skule 41 33 51 39 44 44 54 0 0 0 Garnes ungdomsskule 0 0 0 0 0 0 0 121 142 141 Gimle Oppveksttun skole 0 0 0 0 0 0 0 158 145 182 Haugland skule 5 9 8 13 13 15 16 0 0 0 Haukedalen skole 53 52 49 50 46 45 52 0 0 0 Haukeland skole 59 41 51 35 43 41 53 0 0 0 Haukås skole 28 41 47 37 39 36 44 0 0 0 Hellen skole 56 63 54 58 63 46 62 0 0 0 Hjellestad skole 42 37 45 42 46 41 39 0 0 0 Holen skole 24 29 24 20 23 28 26 105 111 112 Hop oppveksttun skole 0 0 0 0 0 0 0 131 161 143 Hordvik skole 33 40 24 34 24 27 36 0 0 0 Kaland skole 52 37 42 32 41 30 46 0 0 0 Kalvatræet skole 20 21 21 15 30 28 25 0 0 0 Kirkevoll skole 60 50 72 45 68 59 55 0 61 66 Kjøkkelvik skole 54 53 39 44 55 47 48 84 90 85 Kringlebotn skole 42 30 34 41 38 42 43 0 0 0 Krohnengen skole 70 66 45 61 53 50 51 0 0 0 Krokeide skole 8 7 3 9 11 7 16 0 0 0 Kronstad skole 38 32 31 42 36 26 26 0 0 0 Kyrkjekrinsen skole 26 20 28 41 49 40 37 75 74 79 Landås skole 69 67 55 49 53 49 53 0 0 0 Li skole 58 31 33 31 33 21 20 0 0 0 Liland skole 39 43 36 42 49 43 42 0 0 0 Loddefjord skole 38 33 30 36 37 35 38 0 0 0 Lone skule 59 44 33 44 44 33 28 0 0 0 Lynghaug skole 0 0 0 0 0 0 0 113 122 135 Lyshovden oppveksttun skole 42 33 23 30 28 36 22 0 0 0 Løvås oppveksttun skole 35 39 38 40 36 32 37 0 0 0 Mathopen skole 48 39 47 44 32 54 43 0 0 0 Midtun skole 62 50 51 47 64 61 47 0 0 0 Minde skole 42 43 53 37 41 41 46 0 0 0 Mjølkeråen skole 51 57 58 59 41 50 54 92 122 81 Møhlenpris skole 32 19 24 20 23 22 13 0 0 0 Nattland skole 82 67 63 68 62 51 53 65 57 70 13
Enhet Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Trinn 4 Trinn 5 Trinn 6 Trinn 7 Trinn 8 Trinn 9 Trinn 10 Nordnes skole 35 40 38 39 35 29 36 0 0 0 Nordvik skole 5 5 11 6 6 6 8 0 0 0 Ny-Krohnborg avd.skole 62 43 36 34 21 33 27 49 29 34 Nygårdslien skole 43 38 52 51 40 49 34 0 0 0 Olsvik skole 63 68 63 62 60 63 51 91 112 79 Ortun skole 0 0 0 0 0 0 0 149 110 118 Paradis skole 59 55 68 70 56 73 74 0 0 0 Riple skole 3 1 5 3 4 6 4 0 0 0 Rolland skole 43 58 54 40 46 47 56 0 0 0 Rothaugen skole 0 0 0 0 0 0 0 172 165 168 Rå skole 0 0 0 0 0 0 0 148 131 117 Rådalslien skole 0 0 0 0 0 0 0 106 148 146 Salhus skole 23 11 13 16 15 15 15 0 0 0 Sandgotna skole 0 0 0 0 0 0 0 152 130 119 Seljedalen skole 25 27 24 31 20 14 18 0 0 0 Skeie skole 64 60 68 66 70 71 47 0 0 0 Skjold skole 59 40 44 28 44 47 31 0 0 0 Skranevatnet skole 37 42 43 51 55 54 51 83 108 89 Slettebakken skole 140 58 40 40 42 39 40 0 0 0 Slåtthaug skole 0 0 0 0 0 0 0 166 150 168 Smørås skole 36 25 31 28 28 49 28 0 0 0 Storetveit skole 0 0 0 0 0 0 0 97 146 144 Sædalen skole 72 58 59 49 44 40 39 0 0 0 Sælen Oppveksttun skole 33 45 38 28 31 43 34 0 0 0 Søreide skole 78 76 76 61 86 83 62 0 0 0 Søråshøgda skole 86 76 77 60 56 62 65 0 0 0 Tertnes skole 56 52 43 44 45 34 56 0 0 0 Trengereid oppveksttun avd. skole 12 1 5 3 3 4 1 0 0 0 Ulsetskogen skole 27 41 34 34 21 29 20 0 0 0 Ulsmåg skole 71 66 73 68 64 69 58 0 0 0 Vadmyra skole 40 32 52 43 44 44 37 0 0 0 Varden skole 46 46 42 52 43 37 35 0 0 0 Ytre Arna skule 31 22 27 33 27 27 26 43 22 33 Ytrebygda skole 0 0 0 0 0 0 0 103 131 114 Ådnamarka skule 51 51 35 44 39 39 35 0 0 0 Åstveit skole 0 0 0 0 0 0 0 87 132 128 14