Kjære mamma og pappa Jeg vi bare fortee dere at det er mye vanskeigere å oppeve en skismisse enn det dere tror
innhod Et skismissebarn er et normat menneske med to hjem. Marthe, 15 Utgiver: Voksne for Barn, 2013 Redaksjonskomite: Ina Nergård, Karin Käsmyr, Heidi Fossen og Birthe Bratvod Iustrasjoner: Marie Laand Ekei LAYOUT OG GRAFISK PRODUKSJON: Grafisk Form as Trykk: UnitedPress Tekstene er utformet av ungdommer som har detatt i PIS skismissegrupper i skoen Innedning Om Voksne for Barn Famiien skies Hvor ska jeg bo!? To hjem to famiier Om å snakke sammen Dette kan være bra for meg ISBN 978-82-92488-23-2 (trykk) ISBN 978-82-92488-24-9 (PDF) voksne for barn 3
innedning Mange barn og unge i Norge oppever at foredrene fytter fra hverandre. Erfaringer fra barn og unge forteer oss at dette er en stor påkjenning. Det er viktig å kunne gi rom for barns perspektiv når famiien ikke ska bo sammen engre. Fra forskning og fagmijøer vet vi mye om hva som kan være viktig å gjøre eer tenke på for å ivareta barn som oppever samivsbrudd eer som ever i to famiier som et resutat av samivsbrudd tidig i deres iv. Men vi tror også at det er bra å spørre barn og unge sev. Det er ikke bestandig at vi voksne vet at om hva de unge oppever som mest utfordrende eer hva som er det største behovet. Det er heer ikke atid sånn at vi kommer med de beste øsningene eer tibudene om hjep. For å bedre forstå hva barn og unge trenger av hjep og støtte og hvordan den hjepen kan gis, har vi spurt barn og unge som har oppevd samivsbrudd* noen viktige spørsmå: «Hva er de største utfordringene når mamma og pappa skier ag?» og «Hva kan gjøre situasjonen enkere og være ti hjep?» Noen av dem vi snakket med erfarte samivsbrudd så tidig i ivet at de ikke husker å ha bodd sammen som en famiie. Andre har skismissen friskt i minnet. Etter å ha yttet ti deres erfaringer og tanker om hva som kan gjøre en vond situasjon bedre, fant vi at mamma og pappa er nøkkeen ti det meste. De har mange gode råd, viktig informasjon og ønsker ti foredrene sine. Mange ganger kan det være vanskeig å formide dette direkte ti sine foredre. Som barn tar man hensyn og er redd for å egge stein ti byrden når man ser at mamma og pappa ikke har det bra. Derfor ager vi dette heftet. Kanskje kan det være ti hjep i en diaog meom barn og foreder, for å gjøre det ettere for barn å sette ord på hva de føer og tenker, og for foredre å ytte mer oppmerksomt. Vi tror også at dette heftet kan være ti stor nytte for andre voksne som møter og jobber med barn i denne situasjonen. For barn og unge sev kan det være ti nytte å se at andre siter med og tenker på noe av det samme som en sev, at man ikke er aene om å ha det sånn i sin famiie. Vi vi takke eever ved Kampen Barneskoe i Oso og Hedrum Ungdomsskoe i Larvik for deres svært så viktige bidrag! Det er deres tekster og sitater som presenteres her på vegne av en stor gruppe av barn og unge i Norge. Hisen oss i Voksne for Barn KORT OM VFB Barn i Norge trenger voksne. Voksne for Barn er en idee medemsorganisasjon som i over 50 år har jobbet for god psykisk hese og trygge oppvekstvikår for ae barn. Vi ser, ytter ti og ærer av barn, og gir oss ikke før de bir tatt på avor. Sik bygger vi styrke og robusthet hos barna. Også ved skismisse i famiien. Som medem i Voksne for Barn bidrar du ti at fere barn får en god oppvekst. Og du bidrar ti å formide barns erfaringer og meninger ti myndigheter og fagmijøer. Les mer på www.vfb.no 4 «kjære mamma og pappa» voksne for barn 5
Kjære mamma og pappa Jeg vi bare fortee dere at det er mye vanskeigere å være skismissebarn enn det dere tror. Både jeg og broren min har sitt med at dere har fått nye kjærester. For oss er det ikke noe annet enn at det absoutt ikke er håp for at dere ender opp sammen. I tiegg må vi fytte hver uke, komme ti nye reger og nye mennesker. Mennesker vi hoder ut med for å gjøre dere gad. Var det absoutt ingenting dere kunne gjort for å hode ut sammen? Var jeg grunnen? Hvorfor er noe jeg må vite, og det er noen år siden dere sa «du ska få vite at når dere bir edre» At jeg går rundt å tenker på dette, tapper så mye av energien min, og geden av å eve. Jeg føer en trang for å være hjemme i hegene for jeg ser dere ikke nok. Et barn uten skite foredre ser pappaen sin dobbet så mye som oss. Det er så mye jeg vi fortee, så mye dere går gipp av, bare fordi dere ikke iker hverandre. Jeg mener jeg er 15 år og jeg trenger foredrene mine noen år ti. Men dere tenker ve ikke på ae tårene, og den tomme føesen vi får. Det dere tenkte på var ve at vi vie få det bedre, siden det fikk dere. Dette kom ti å bi positivt. Jeg kandrer dere ikke, men jeg skue ønske dere hadde prøvd itt mer, tatt dere tid ti å være kjærester og snakket. Men hva vet jeg? Jeg vet jo ingenting siden jeg ska få vite det når jeg bir edre. Maiken, 15 6 «kjære mamma og pappa»
famiien skies De unge gir oss voksne noen gode råd som vi må tenke på når skismissen er et faktum. De forteer om hva som er viktig for dem å få vite og hva som vie gjort en vanskeig situasjon mindre vond. De trenger å få vite hvorfor foredrene ska skies, at det ikke er deres skyd og at de ikke har noe ansvar for å ordne opp. De sier også at det er viktig å skjerme barna fra de voksnes kranging og konfikter. Ae understreker at de ønsker å være oja mot begge foredrene og at de er ike gade i begge foredrene sine. Da er det vanskeig å høre at den ene snakker stygt om den andre. Jeg synes ikke det er noe gøy hvis for eksempe mamma hadde kommet ti meg og snakket negativt om pappa, og omvendt. Siden den dagen dere gikk fra hverandre har jeg tenkt på grunnen ti at dere sa: «Det funker ikke enger, vi ska gå fra hverandre». Mange tanker kommer opp. Er jeg grunnen? Er det utroskap? Er det søsteren min? Dette er spørsmå jeg har tenkt på mange ganger. Når får jeg vite det? Jeg urte på om det var min skyd at mamma og pappa gikk fra hverandre, og om det var noe jeg kunne gjort anneredes for å hindre at det skjedde. Mamma baksnakker pappa utroig mye. Jeg føer itt at jeg yver ti pappa når jeg er hos han for han vet jo ikke at mamma har snakket stygt om han. De voksne må skjerme oss barna fra krangene deres. Det er ikke atid seks øyner er greit. La oss sippe å vege side. 8 «kjære mamma og pappa» voksne for barn 9
De forteer at det er vondt å se at de voksne er ei seg og ikke har det bra. De har stor forståese for foredrenes sorg, men føer seg maktesøse og trenger bekreftese fra de voksne på at de karer seg. I sine forteinger viser de at de har tatt mye ansvar for å beskytte og støtte foredrene sine i denne fasen, ibant k anskje på bekostning av egne behov. Det er en entydig beskjed fra de unge: Det må ikke være barnas ansvar å skue ta vare på foredrene. Pappa er ofte så ei seg, da tør ikke atid jeg si at jeg er ei meg. Når jeg ska ti mamma eer pappa og ska dra fra en av dere, får jeg vondt inni meg. Jeg føer at jeg ikke kan dra fra dere fordi dere bir aene. Ofte sitter jeg og tenker på at dere sitter aene å spiser frokost og er aene om kvedene. Jeg håper sevføgeig at dere atid har det bra uten meg. I hvert fa, bekreft for meg at at er OK. Dere som har tenkt å skie dere eer har skit seg. Vær kar over at det vi gå utover barna deres, prøv å snakk ti dem og forte ti barna at det går greit at de drar fra dem ti den andre forederen. Og hvis dere kranger mye, ikke a det gå utover barna. 10 «kjære mamma og pappa»
hvor SKAL JEG BO!? Dette er et vanskeig spørsmå og det er mange praktiske ting å ta hensyn ti. I tiegg hander det mye om føeser. De unge ønsker å bi invovert når det ska tas besutning om hvor de ska bo og hvordan deres hverdag ska se ut. Det varierer i hvike grad eer i hvike spørsmå man ønsker å være med å bestemme, noen ganger kan det være en ettese at noen tar en besutning for deg. Men fees for ae er at de vi bi yttet ti og bi inkudert før en besutning tas. Men for å kunne gjøre gode vag og få ti gode øsninger trenger man å kunne snakke og samarbeide. NOEN ting synes jeg faktisk at jeg kan få bestemme. Jeg er 16 år, og burde få bestemme sev hvem jeg vi bo hos. NOEN ganger er det fint at noen andre tar ansvar og bestemmer. Det er ikke atid så ett å si det jeg mener, og ikke ett å vite hva jeg ska mene. Da er det bra at noen bare bestemmer. Men jeg vi ikeve få vite hva som skjer og hvorfor! voksne for barn 13
Det er vanskeig å si det jeg har yst ti noen ganger. Hvis jeg vi bo mest hos pappa men mamma begynner å gråte når jeg sier det for eksempe. Det er kanskje urt å snakke med barna aene noen ganger, og så kan noen voksne hjepe deg med si det du har yst ti. Noen må fortee meg at det er greit å vie bo hos en av dem, og hjepe meg sik at mamma forstår at det ikke betyr at jeg ikke er gad i henne. Hesesøster kom hjem ti oss og snakket med foredrene mine, sik at de bedre kunne forstå hvordan jeg hadde det. Hesesøster kjenner meg godt fra gruppa og hun forstår hva jeg sier. Det er mamma som bestemmer hvor jeg ska være. Det er hun som bestemmer nesten at. Hun trakk inn tiden sånn att jeg bare får være hver tredje heg hos pappa, fordi hun ikke iker han. Det er urettferdig. Det var mamma som fyttet ut, og pappa be boende i huset vårt. Jeg og søsteren min vie bi boende i huset og det fikk vi ov ti. Jeg synes det var fint av mamma og ikke krange på det, sev om det nok var itt vanskeig for henne at vi ikke skue bo sammen. Jeg synes det har gått ganske greit i forhod ti hvor jeg ska bo og sånt. Jeg er ike mye hos mamma og pappa, og det har begge vært med å bestemme. De har også hørt på hva jeg vi. Vi har vært mest uenig om hvor katten ska bo. Mamma vi ikke ha den, den burde ha et bedre sted, på andet eer noe. Jeg føger katten! 14 «kjære mamma og pappa» voksne for barn 15
to hjem TO FAMILIER Mange har fortat om utfordringene med å fytte meom to hjem, og det å ha to famiier. Det hander om praktiske ting, men også om situasjoner som fører ti sterke føeser av sorg, frustrasjon og sinne. Og så finnes det en de positive ting. Jeg synes det er sitsomt å fytte annenhver uke. Jeg har snakket med foredrene mine, og vi be enige om to uker. Jeg bruker rundt en uke på å roe meg, og det er sitsomt å fytte når jeg akkurat har kommet meg ti ro. Nå har jeg en uke på å så meg ti ro og en uke på å ha det «vanig». Om foredrene bir sinte må du bare si at du orker ikke å ha det sånn! voksne for barn 17
Om praktiske forhod: Det er sitsomt med uike reger hos mamma og pappa. Mamma er streng og pappa er itt mer søv. Hjemme hos pappa har jeg noen reger og mine stesøsken andre reger. Det synes jeg er urettferdig. Både mamma og pappa har fått barn med sine nye kjærester, det bir mange nye søsken å ta hensyn ti. Jeg har fått 7 nye søsken på itt over et år, det bir itt sitsomt. Jeg har jo ikke vokst opp sammen med dem, og kjenner dem ikke så godt. Før når vi bodde sammen, var mamma der når pappa jobbet. Nå er jeg aene. Mamma er ofte hemmeig ute med sin nye kjæreste. Hun burde fortat meg det, for jeg forstår jo hvordan det er. Det er dumt at den ene fytter angt vekk. Tretten stopp med t-banen er itt sit. Om sorg, sinne og skuffeser og noen gode oppeveser: Når mamma eer pappa bir gift på nytt, så skjønner jeg at det ikke er noe håp om at de ska bi sammen igjen. Det er vondt. Jeg synes det be itt enkere når mamma fikk seg ny kjæreste. Da be hun ikke sittende aene når jeg dro fra henne. Jeg synes det er vanskeig når mamma eer pappa drar på ferie med den nye famiien uten meg. Vi satt og spiste på restaurant da pappa sier at han har truffet en dame. Vi be vedig ei oss av å høre det. Jeg begynte å grine og broren min også. Det var dårig gjort av pappa å si det ute bant fok. Da var det vanskeig å bi sint og gråte. Jeg tror pappa gjorde det sånn fordi han var redd for hvordan vi skue reagere. Det er vanskeig å få gjort eksene. Den ene ska føge opp den ene uken og den andre den neste og da bir det bare rot. Hun var der første dag og putseig var ae tingene hennes der. Det reagerte vi sterkt på at en vi har kjent i en dag nesten bodde der nå. Etter hvert fikk vi møte de to barna hennes, de kom først på besøk og så fyttet de inn. Jeg og mine to brødre merket mye forandring i huset som en gang var vårt. Men nå hadde vi bitt kastet ut av rommene våre og jeg måtte dee rom med min to år edre bror nede, og barna ti hun nye fikk rommene våre. Pappa var ikke enger den som bestemte. Hun hadde tatt kontroen over det som peide å være vårt hus. 18 «kjære mamma og pappa» voksne for barn 19
Det gikk egentig bedre når jeg prøvde å behande stemoren min mer vennig. Hun var jo egentig ganske grei. Det var vanskeig å oppdage at mamma hadde et iv uten meg, som jeg ikke kjente. Det er bestandig sitsomt før ferier og bursdager og ju og sånt. Man ska bestemme hvor man ska være og hvordan det ska gjøres. Noen bir atid ei seg. Jeg føer at jeg må være hjemme i hegene for i det hee tatt å få tid sammen med pappa. Egentig burde jeg jo vært sammen med venner i min ader. En gang pappa dro ti utandet så møtte han en dame der. Han og hun be foresket. Når han kom hjem etter turen sa han det ti oss. Vi be ei oss. Hun fyttet inn og igjen var det nye reger. Etter hvert giftet de seg. Etter itt over et år så fortate de at de skue ha barn sammen. Broren min hadde ikke noe godt forhod ti henne og det be ikke noe bedre nå. Etter hvert kom den nye jenta og da kom det fere reger. Vi kunne ikke snakke høyt eer gå uten å iste oss stie. Når mamma fikk ny samboer be jeg kastet ut av rommet mitt for at hans datter skue få det. Da be jeg sevføgeig vedig ei meg. 20 «kjære mamma og pappa» voksne for barn 21
Og det verste var når han starta å dra på ferier med de to nye. Jeg og brødrene mine hadde adri reist enger enn ti Danmark med han, men med de to nye dro han utenands fere ganger uten å si det ti oss. Jeg synes det var vedig usset å yve ti oss og ikke si i fra en gang. Det beste er at ae sammen setter seg ned og snakker om det og at han tar oss med på en ferie. Og at ae setter seg ned og snakker om probemer de har med hverandre eer regene som er nå. Jeg iker både pappas nye kone og de nye søsknene mine. Jeg har fått fere mennesker å være gad i og fere som er gad i meg! Akkurat det er jo bare fint! Det er itt rart med sånne ord som stemor eer bonusmor. For meg er pappas nye kone bare Eva som er gad i meg. Jeg treffer ikke faren min, så jeg er gad for å ha en stefar. Jeg håper at han kan adoptere meg! Noen gode råd: Etter å ha snakket om hva som kan være vanskeig med å ha to hjem og to famiier kom de unge med gode råd for å gjøre ting mindre vanskeig: Mamma og pappa må vise at jeg fortsatt er viktig og at jeg som barn kommer først. Foredre må bruke tid aene sammen med barna, uten ny kjæreste og nye barn eer stesøsken. Jeg synes det er fint når mamma og pappa gjør noe sammen med meg sev om de ikke er sammen enger. De kranger ikke enger og vi har det fint. Ae må sette seg sammen og bi enige om fees reger i en ny famiie. Bruk tid på å introdusere nye kjærester! Fint om det første møtet foregår på et nøytrat sted, kanskje kan man gjøre noe sammen. Behande ae barn ikt! Nye kjærester må ikke prøve å erstatte mamma eer pappa! Hvis jeg ikke har et vedig godt forhod ti mamma eer pappas nye kjæreste, så hjeper det å tenke på at denne personen gjør mamma eer pappa gad! Ikke prøv å vær bedre enn den andre forederen! 22 «kjære mamma og pappa» voksne for barn 23
Om å snakke sammen Nøkkeen ti mye er kommunikasjon, mener de unge vi har snakket med. Det hander både om å kunne kommunisere på en sik måte at man får ti et godt samarbeid om og med barna, men også om hvordan man som barn ska kunne snakke med foredrene sine om vanskeige og føsomme tema. De er het kare over at det kan være vanskeig, når man har mange og ange konfikter bak seg og kanskje fortsatt står mitt i dem. Men de håper enda og oppfordrer innstendig foredrene sine ti å finne øsninger som gjør at de kan kommunisere bedre og sike kunne samarbeide bedre om sine barn og deres iv. De har også noen tanker om hva som kan være ti hjep: De siste månedene har det vært mye kranging, og jeg har vært midt oppi at. Jeg har hørt at dere har sagt ti hverandre, om hverandre, og noen ganger har dere sagt negative ting om hverandre ti meg. Jeg synes ikke det er noe gøy hvis eks. mamma hadde kommet ti meg og snakket negativt om pappa, og omvendt. Jeg er vedig gad i dere ae sammen, og iker ikke å høre at noen av dere bir såret, eer at noen snakker negativt om dere. Jeg synes det hadde vært fint om dere kunne snakke sammen og så finne en øsning Det er vanskeigere å være skismissebarn enn dere tror. Jeg bruker mye tid på å tenke på hvordan ivet mitt hadde vært om dere fortsatt hadde vært sammen. Men mamma og pappa, jeg er ike gad i dere uansett. 25 voksne for barn voksne «kjære mamma for barn og pappa» 25
Skite mener jo ikke at de ikke ska samarbeide for barnets beste. Jeg hører ofte fra andre venner at dem har det tungt fordi foredrene ikke samarbeider. Kjære mamma og pappa, Jeg skue ønske at dere kunne snakke sammen på en «vanig» måte, ikke diskutere og krange. Jeg skue ønske dere kunne sette dere ned å finne en øsning i stedet. Det er ikke så enge ti konfirmasjonen og jeg er itt redd for hvordan det ska gå. Jeg vi ikke at det ska bi noe krange når vi spiser. Hvis dere hadde pratet sammen uten å krange, vie dette bi enkere. Kanskje hadde det gått an at ae sammen hadde møttes en dag? Da hadde jeg kunne sett at dere kan prate normat. Jeg er gad i dere. Aurora, 15 Ae fortjener en sjanse ti å eve nesten normat etter skismissen. Jeg synes foredre som er skit ska egge ned stridsøksen uansett hva som har skjedd i fortiden. Man trenger ikke å være venner, men å prate og samarbeide for barnets skyd. Du kan ikke atid eve i fortiden, du må faktisk også gå fremover. Jeg vet at mamma og pappa kranget mye om oss barna, at de var uenige om oppdragese og reger og sånt. Derfor føer jeg at det er min skyd. Det har jeg ikke sagt ti noen. Pappa vi ikke snakke med mamma i teefonen, det er itt ettere nå som jeg har egen teefon. Det er ingen som forteer oss hvike rettigheter vi har, så vi eter etter informasjon sev på nettet. Men det finnes informasjon på så mange steder, og det står så forskjeige ting, så det er vanskeig å vite hva som er rett. Det hadde vært fint om noen hadde tatt initiativ ti å gi oss denne informasjonen. Kanskje en sags brosjyre hadde vært fint, der det står att DETTE er dine rettigheter år mor og far skier seg, det er dette som ska skje. Da kunne jeg tatt med meg denne brosjyren hjem og vist den ti foredrene mine også, dersom det står svart på hvitt hva jeg har ett ti, at de ska snakke med meg og sånn. 26 «kjære mamma og pappa» voksne for barn 27
dette KAN VÆRE BRA FOR MEG Viktige voksne Ae de barn og unge vi har snakket med i forbindese med utarbeidesen av heftet, har fått hjep fra andre voksne ti å formide sine tanker. Når egne ord ikke rekker ti, kan det være ti god hjep å vite at det er noen som kan formide ti mamma og pappa hva som ska ti for at situasjonen kan bi itt enkere å håndtere. I en turbuent og vanskeig tid kan det også være godt å ha en nøytra voksen å snakke med og ufte sine tanker og bekymringer sammen med. Kjære hesesøster, Jeg synes at du burde vite at det er eever som synes det er vanskeig å prate med de hjemme om skismissen og ting som kan vise føeser. Det er vanskeig når du hører at de ska så opp. Hvis du siter med å prate så gå ti hesesøster du er fink og har taushetspikt, så det du sier vi bi meom deg og henne. Ti ae ærere og de som er ansatt på skoen: Som oftest er det mange barn på skoen som har skite foredre. De har det ganske vanskeig på starten så vær forsiktig med å stie masse spørsmå. 28 «kjære mamma og pappa»
Hesesøster ytter ti meg. Hun er på et vis en utenforstående, men som skjønner meg og kjenner meg godt. Kjære besteforedre, Kristin på famiievernkontoret har vært en viktig person for meg. Hun var roig og fikk meg ti å føe meg trygg. Hun forsto og hadde god tid. Hun hjap meg ti å sette ord på føesene mine, det fikk meg ti å føe at hun forsto mine føeser. Hun sa meningen sin uansett om hun var enig med meg eer foredrene mine! Det er muig det vi skje en stor endring i barnebarnet eer barnebarna deres iv. Det er muig dere vi merke en forskje i deres iv. Eer har det kanskje aerede skjedd? Putseig bor ikke moren og faren ti barnebarnet/barnebarna dine i samme hus. De er ikke engre gift. De har skit seg. Hva forventes det egentig av deg nå? Hvordan taker dere sammen dette på en best muig måte for barnet eer barna sin skyd? Jeg er et skismissebarn. Jeg har ingen fasit på det. Men jeg vi komme med hva jeg føte. Hva jeg trengte. Jeg har atid hatt et godt forhod ti mormor og bestefaren min. Da jeg var 4 år skite mamma og pappa seg. Det sier seg kanskje at når man er så iten vet man ikke het hva det innebærer å ha skite foredre. Men jeg tenker det er kjempeviktig å gjøre det kart for andre: sev om barn skjønner ite av situasjonen når det skjer, betyr IKKE det at det ikke vi dukke opp en reaksjon i senere adre. Læreren min hjap meg. Hun tok seg tid ti å prate med meg sev om hun egentig ikke hadde tid. Hun vie hjepe meg og var ett og snakke med. Jeg husker ikke at mormor eer bestefar var ti stede i tiden rett etter bruddet ti mamma og pappa. Etter 11 år sitter det en 15 år gamme jente og skriver disse ordene her ti dere. Merk deg dette: Vær åpen mot barnebarnet ditt. Sti opp, vær en nøytra person hvis samtaeemnet bir skismissen. Det verste jeg vet er å åpne meg for et menneske om dette emnet, og svaret jeg får er noe negativt om mamma eer pappa. Jeg er ike gad i begge mine foredre, og det å høre negative ting om dem, spesiet fra famiien min, er noe som sårer ike mye uansett. Vær en person som det går an å prate med, som kan være med på å gjøre ting ettere, istedenfor å gjøre dem vanskeigere. Hesesøster og mijøarbeider er viktige personer på skoen. De kan vi snakke med og de snakker med oss om det meste. Men hesesøster skue være der oftere, det er ofte ang kø utenfor kontoret hennes når hun er der. Har du noen gang spist pannekaker eer sveer uten sukker? Det går greit å spise, men det bir enda bedre med sukker, ikke sant? Prøv å vær sukkeret. Husk noen iker pannekakene med mye sukker, andre med ite. Ae mennesker har forskjeige behov. Hisen et barnebarn 30 «kjære mamma og pappa» voksne for barn 31
Det kan være vanskeig å være på skoen når du akkurat har fått vite at mamma og pappa ska skies. Det er vondt, og det er mye å tenke på. Jeg husker at fra den dagen de fortate det, jeg gikk på skoen men måtte bare dra hjem. Foredre bør si fra ti æreren, sik at de kan si ti barnet at de vet og at de kan hjepe. Å møte andre i samme situasjon Venner sier «Jeg vet hvordan du har det» men det gjør de jo ikke. Du må ha vært i samme situasjon for å forstå det. Barna som har bidratt med sine erfaringer og tanker har ae gått i skismissegrupper i skoen (PIS-grupper). De er ae enige om at dette er bra: Det er fint å snakke med andre som er i samme situasjon. Da kjenner jeg at det ikke bare er jeg som har det sånn at jeg ikke er aene Det er enge siden foredrene mine skite seg, men det har dukket opp probemer etter hvert som det er godt å prate med andre voksne om I gruppa får jeg snakka ut om hvordan jeg egentig har det I gruppa har jeg åpnet meg itt mer, det har vært bra for meg Jeg har fått mange gode råd i gruppa! I gruppa er det ingenting som er «gat» å si eer føe Fere eever bør få tibud om å gå i skismissegruppe på skoen. Der bir vi godt kjent og kan snakke om at. Kort om PIS program for skismissegrupper i skoen Grupper for barn som har oppevd samivsbrudd, på deres premisser og på deres arena. Gruppene møtes 6 ganger i skoetiden. Pis-gruppene drives av hesesøster og skoen i samarbeid. Er dette noe for din skoe, din hesestasjon eer ditt barn? For mer info se www.vfb.no/pis 32 «kjære mamma og pappa» voksne for barn 33
Råd ti voksne fra barn og unge: Lytt! La barna få fortee sev, ikke spør for mye. Prøv å bi kjent med meg Tå at jeg kan være meg sev, sik at jeg kan kjenne meg trygg Vis at du forstår hva jeg sier. Ha god tid når du ska snakke med meg. Si hva du mener. Vis at du bryr deg! Se meg i øynene og vis at du er interessert. Vær trygg og vis at du vi det beste for meg Snakk med meg på et roig sted hvor vi ikke bir forstyrret. Pass på! Ikke forte det jeg har sagt ti noen andre. Ikke a meg føe at jeg er en byrde. Ikke vær dømmende. Ikke a meg føe at noe av det jeg sier er dumt eer negativt. Ikke gi meg dårig samvittighet. Ti deg fra meg Ti en venn, Det kan være sitsomt å være et det barn, bo to steder. Mange egger skyden på seg sev, noe som gjør utroig vondt inni deg. Den smerten det er å dra i fra dem, du trenger ikke ha den. Jeg har hatt det sånn vanskeig. Den dype føesen å dra i fra dem. Og du tror det er din fei. Den evde inni meg, ever inni meg. Jeg vet jeg ikke trenger å ha den, men jeg har den ikeve. Jeg vet jo når jeg drar så får jeg se dem igjen, de bir jo ikke bare borte. Jeg har snakket med mine foredre, det hjeper. Jeg er i skite foredregrupper. Du trenger bare å vite. Ikke vær ei deg, det ordner seg. 34 «kjære mamma og pappa»
Voksne for Barn Stortorvet 10 0155 Oso Tf: 23 10 06 10 vfb@vfb.no vfb.no Ikke a meg føe at noe av det jeg sier er dumt eer negativt.