Tilleggsinnkalling - Kontrollutvalget i Melhus kommune Arkivsak: 17/109 Møtedato/tid: 06.11.2017 Kl 14:00 Møtested: Rådhuset, Formannskapssalen Møtedeltakere: Aud H. Kvalvik, leder Eirik Grøset Sund, nestleder Morten Wehn Sidsel Bodsberg Anne Marte Høgsnes Forfall: Andre møtende: Gunnar Krogstad, Ordfører Katrine Lereggen, rådmann Kjell Næssvold, Revisjon Midt-Norge IKS Eva J. Bekkavik, KonSek Midt-Norge IKS Kopi: Varamedlemmer til orientering, Ordfører, Rådmann, Revisjon Midt-Norge IKS Møtet avvikles for åpne dører, i tråd med kommuneloven 31. Eventuelle forfall, eller spørsmål om habilitet, meldes til Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS v/ Eva J. Bekkavik på telefon 468 51 950, eller e-post: eva.bekkavik@konsek.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Trondheim, 31.10.2017 Aud H. Kvalvik (sign.) Leder av kontrollutvalget Eva J. Bekkavik Rådgiver, Konsek 1
Sakliste Saksnr. Sakstittel 40/17 Habilitet i styrer, råd og utvalg 2
Habilitet i styrer, råd og utvalg Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Melhus kommune 06.11.2017 40/17 Saksbehandler Eva J. Bekkavik Arkivkode FE - 033 Arkivsaknr 15/153-22 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar saken til orientering og ber sekretariatet om å oversende kontrollutvalgets forslag til rutiner til styrer, råd og utvalg i Melhus kommune. Vedlegg Spørsmål om habilitet Steinbrudd og brudd på demokratiske spilleregler Informasjon til folkevalgte i Melhus kommune 01.03.2016 Etiske retningslinjer Melhus kommune Lovhjemler vedr. habilitet Utrykt vedlegg Veileder - Habilitet i kommuner og fylkeskommuner. Om inhabilitetsreglene i forvaltningsloven og kommuneloven Kontrollutvalgets sak 31/15 Henvendelse til kontrollutvalget vedr. ny E6 Melhus Kontrollutvalgets sak 39/15 Henvendelse til kontrollutvalget vedr. ny E6 Melhus Kontrollutvalgets sak 43/15 Ny E6 Melhus - dokumentasjon vedr. møter Saksutredning Kontrollutvalget har fått en henvendelse fra Ola Huke (e-post av 15.10.2017), tidligere leder og nåværende varamedlem i kontrollutvalget, vedr oppslag i Trønderbladet om inhabilitet og usunt politisk arbeid (vedlegg). Huke mener at dette gjelder tillit, ikke bare til enkelttillitsvalgte i Melhus kommune, men til det folkevalgte systemet. Huke sier videre i sin henvendelse at han finner opplysningene som artikkelforfatteren legger frem er så viktige at kontrollutvalgets sekretariat bør granske dette og deretter behandles av kontrollutvalget. På bakgrunn av henvendelsen fra Ola Huke har kontrollutvalgets sekretariat sett på formannskapets sak 46 (vedr. Koloåsen steinbrudd), møte 28.03.2017, samt formannskapets sak 132 (vedr. Litjskjeet) og 133 (vedr. Stokkan grustak), møte 03.10.2017. Sekretariatet ser at habilitetsvurdering mangler i sin helhet i sak 46 og at habilitet er vurdert i sak 132 og 133, men henvisning til lovhjemmel er ikke oppgitt (jf. Kommuneloven 30 nr. 4). Kontrollutvalgets arbeid vedr. spørsmål om habilitet Kontrollutvalget har også tidligere hatt Melhus kommune sin praksis vedr. habilitet opp som sak på noen av utvalgets møter i 2015 og 2016. Kontrollutvalget fattet blant annet følgende vedtak i sak 4/2016 (møte 29.02.2016): Kontrollutvalget forventer at Forvaltningsloven og Kommuneloven vedr. habilitetsvurderinger, også når det gjelder protokollføring og lovhenvisning, følges. Sist kontrollutvalget drøftet Melhus kommune sin praksis vedr. habilitet var på sitt møte 4. september 2017 i sak 29/17. Utvalget protokollerte at alle med tillitsverv i kommunen må etterleve Melhus kommune sin veileder/ sjekkliste for habilitetsvurderinger. Kontrollutvalgets møteprotokoller legges frem som trykt 3
referatsak i kommunestyret. Med bakgrunn i Hukes henvendelse vil kontrollutvalgets sekretariat i det følgende redegjøre for reglene for habilitetsvurdering, administrasjonens ansvar, vedtak fattet med inhabile til stede, samt kontrollutvalgets mandat og myndighet. Habilitetsvurderinger Kommuneloven Kapittel 7. De folkevalgtes rettigheter og plikter sier i 40 nr. 3. at ved spørsmål om inhabilitet så gjelder reglene i forvaltningsloven kap. II Om ugildhet. Habilitetskravene fremkommer i Forvaltningsloven 6. Hvordan avgjørelse av habilitetsspørsmålet i et offentlig organ skal gjøres fremkommer i Forvaltningsloven 8. Kommuneloven 30 sier noe om hva som skal fremgå av organets møtebok. Reglene om inhabilitet i forvaltningsloven gjelder også for folkevalgte. Avgjørelsen om en folkevalgt er inhabil, treffes av det kollegiale organet selv jf. Forvaltningsloven 8 andre avsnitt, første setning. I samme paragrafs tredje avsnitt, første setning, har vi en regel om at «Medlem av kollegialt organ skal i god tid si fra om forhold som gjør eller kan gjøre ham ugild». Poenget med denne regelen er at det skal være mulig å få en juridisk vurdering av inhabilitetsspørsmålet i god tid før det skal holdes møte i det kollegiale organet, og til å innkalle varamedlem som kan steppe inn om man kommer fram til at det foreligger inhabilitet. Det er oppstilt en rekke ganske presise kriterier for situasjoner der folkevalgte eller tilsatte blir inhabile, bl.a. egen eller familiemedlemmers interesse i saken, interesse i selskaper som saken angår, samt en sekkebestemmelse særegne forhold (dvs. som kan svekke tilliten til upartiskhet). Ved særegne forhold skal det blant annet legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Avgjørelser om habilitet kan være gjenstand for lovlighetskontroll, jf. kommuneloven 59 nr. 1 annet punktum. Derfor er det viktig at avgjørelsen føres i møteboken, jf. kommuneloven 30, med henvisning til hjemmel. Administrasjonens ansvar ved habilitetsvurderinger Jan Fridthjof Bernt, professor emeritus ved Universitetet i Bergen, sier blant annet følgende i en artikkel i Kommunal Rapport i september 2014: Det må være helt klart at administrasjonen ikke kan lene seg tilbake og si at det er opp til politikerne å finne ut av habilitetsspørsmål. En sentral begrunnelse for denne regelen er at administrasjonen skal få mulighet til å oppfylle sitt ansvar for å utrede rettslige og faglige spørsmål i forkant av møte i folkevalgt organ. Men selv om spørsmålet om inhabilitet ikke er reist før møtet, må administrasjonen reagere hvis den ser at dette kan bli et tema, og sørge for å få avklart inhabilitetsproblemet så godt som mulig. Dette er ikke et spørsmål som den enkelte folkevalgte, eller det folkevalgte organet, har rådighet over; ansvaret for å undersøke og utrede inhabilitet følger av administrasjonens ansvar for forsvarlig saksutredning og for at lover og regler følges. Det er en klar tjenestefeil hvis man i en slik situasjon legger til grunn at man bare kan vise til at «Politikerne må selv begrunne og avklare egen habilitet overfor organet som skal treffe avgjørelsen» Vedtak fattet med inhabil tilstede Dersom en inhabil har deltatt i forberedelsen av eller i avgjørelsen av en sak utgjør dette en saksbehandlingsfeil som kan medføre at vedtaket som er truffet er ugyldig. Et vedtak som lider av en slik saksbehandlingsfeil er likevel «gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold», jf. forvaltningsloven 41. 4
Kommunal og regionaldepartementets veileder om habilitet i kommuner og fylkeskommuner sier følgende i Kap 8 Følger av inhabilitet forvaltningsloven 41: "I kollegiale organer fører inhabilitet for et medlem ikke nødvendigvis til at organets vedtak blir ugyldig. Det vil bare være aktuelt hvis inhabiliteten kan ha hatt betydning for vedtakets innhold. Normalt vil vedtaket derfor være gyldig i de tilfeller der den inhabile tilhører mindretallet. Dersom den inhabile tilhører flertallet, blir det ikke statuert ugyldighet når stemmetallene er slik at det er uten betydning hvordan representanten ville ha stemt. Et forhold som også kan ha betydning er når vedkommende har stemt konsekvent på samme måte i tilsvarende saker der han har vært habil. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det i enkelte tilfeller må konstateres ugyldighet, selv om den inhabiles stemmegivning i og for seg ikke er avgjørende. For eksempel kan ugyldighet likevel være aktuelt når den inhabile har opptrådt svært aktivt, og dermed kan ha påvirket de andre medlemmenes stemmegivning." Kontrollutvalgets mandat og myndighet Det er kommunestyret som har det overordnede kontrollansvaret for den kommunale virksomheten. Kontrollutvalget fører det løpende tilsynet med den kommunale forvaltningen på kommunestyrets vegne. Kontrollutvalget har ingen myndighet til å fatte vedtak som binder forvaltningen. Utvalget kan heller ikke overprøve politiske vedtak eller prioriteringer som er foretatt av kommunens folkevalgte organer eller vurdere hensiktsmessigheten av politiske vedtak. Kontrollutvalget kan imidlertid uttale seg dersom styrer/råd og utvalg har truffet, eller er i ferd med å treffe, et vedtak som vil være ulovlig. Fokuset for kontrollutvalget må være på systemkontroll. Klage på et vedtak som er fattet må behandles i kommunens klageinstanser i tråd med forvaltningsloven. For klager på enkeltvedtak er det klagenemnder, kommunestyret, formannskapet eller fylkesmannen som er klageinstans. Lovlighetskontroll av et vedtak skal framsettes for det organet som fattet vedtaket innen 3 uker fra det tidspunkt vedtaket ble truffet (jf. Kommuneloven 59 og tilhørende forskrift om tidsfrist for krav om lovlighetskontroll. 1). Hvis organet opprettholder avgjørelsen, oversendes saken til departementet (Fylkesmannen). Eventuelt kan slike saker behandles av Sivilombudsmannen. Sekretariatets anbefaling til kontrollutvalget På bakgrunn av ovenstående utredning vil kontrollutvalgets sekretariat anbefale kontrollutvalget å oversende følgende forslag til rutiner i alle styrer, råd og utvalg i Melhus kommune: Før møtet Alle medlemmer (og innkalte varamedlemmer) skal i god tid før møtet melde fra om forhold som har betydning for egen habilitet. Administrasjonen bør opplyse om dette på 1. side i møteinnkallingen. I møtet 1. Møteleder spør i starten av hvert møte, om det er medlemmer som har behov for å få sin habilitet vurdert i forbindelse med sakene på saklisten. 2. Medlemmet ber om å få sin habilitet vurdert 3. Medlemmet fratrer under avgjørelsen av spørsmålet, varamedlem trer inn 4. Organet selv treffer en avgjørelse 5. Avgjørelsen skal føres i møteboken hvor hjemmelen for avgjørelsen skal fremgå 5
Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Melhus kommune har i mars 2016 utarbeidet en veileder/ sjekkliste (vedlegg) vedr. habilitetsvurderinger som er distribuert til folkevalgte i kommunen. Veilederen/sjekklisten gir god informasjon om vurdering av habilitet og hvordan folkevalgte skal forholde seg til å få sin habilitet vurdert. I tillegg har Melhus kommune utarbeidet etiske retningslinjer som ble vedtatt av kommunestyret i 2010, her berøres habilitet i punkt 4 (vedlegg). Kontrollutvalgets sekretariat ser at det fortsatt er mangler ved habilitetsvurderinger i kommunen og vil derfor anbefale kontrollutvalget å oversende et forslag til rutiner som kan brukes i alle styrer, råd og utvalg i Melhus kommune. 6
Fra: Ola Huke <ola.huke@hotmail.no> Sendt: 15. oktober 2017 19:35 Til: Post Emne: Spørsmål om habilitet Vedlegg: Steinbrudd og brudd på demokratiske spilleregler.doc Vedlagt følgjer ein artikkel som stod i Trønderbladet den 10.8. om inhabilitet og usunt politisk arbeid. Etter som eg registerer er ikkje desse påstandane teke til følgje. I ei parallell sak i Formannskapet vart spørsmål om habilitet reist, og habilitet godkjent. Som tidlegare leiar i Kontrollutvalet i Melhus og no vararepresentant, får eg direkte spørsmål om ikkje dette må prøvast i Kontrollutvalet. Eg finn dei opplysningane som artikkelforfattaren legg fram så viktige at det bør granskast nærmare av Konsek sine fagfolk og behandlast i Kontrollutvalet. Dei som stiller spørsmålet på grunnlag av den lett prøvbare dokumentasjonen som blir lagt fram i artikkelen, må få eit klart svar. Dette gjeld tillit, ikkje berre til enkelttillitsvalde, men til det folkevalte systemet. Helsing Ola Huke Vararepresentant i Kontrollutvalet i Melhus 7
Steinbrudd og brudd på demokratiske spilleregler I TB 8/8 har undertegnede et innlegg om det planlagte Koloåsen steinbrudd. Samme dag har TB en nettsak der Sigmund Gråbak går ut og støtter planene, slik han også gjorde i formannskapet da saken var opp til behandling. Som kjent er det Ramlo Sandtak AS som stod som forslagsstiller. Om man graver litt dypere i denne saken, er det flere foruroligende momenter som kommer til syne, og som raskt peker i retning inhabilitet og korrupsjonslignende forhold. Ett problem er media, som ikke har stilt et eneste kritisk spørsmål om for eksempel interesser og forbindelser. Neste problem er følgende forbindelser mellom Gråbak og Ramlo Sandtak AS: Gråbak sitter som styreleder i selskapene Ler Utvikling AS og Uno AS. Han er også aksjeeier i Ler Utvikling AS, som igjen eier 100% av aksjene i Uno AS. Begge disse selskapene er eiendomsselskaper på Ler. Så har vi brødrene Per Håvard D. Ramlo og Tore Ramlo som eier Ramlo Sandtak AS, samt sitter som henholdsvis styreleder og daglig leder i dette selskapet. Ramloene har hvert sitt holdingselskap/as (Industriveien 65 Holding AS og Industriveien 63 AS) med 100% eierskap. Disse selskapene eier igjen totalt 40% av Ler Utvikling AS. Ramlo-brødrene er også styremedlemmer i Ler Utvikling AS og Uno AS. (Kilde: Proff.no, offisiell distribuør av foretaksinformasjon fra Brønnøysundregistrene). Ramlo investerer altså i eiendomsselskapene på Ler. Dette genererer inntekter til Gråbak, men dette går via to selskaper før de når han som aksjeeier. Gråbak er nå uforbeholdent ute og støtter Ramlo Sandtak AS sine planer. Gråbaks sterke engasjement i saken (jfr hans eget leserinnlegg 8/8), er lett å tro bunner like mye i helt andre ting enn hovinsbyggens ve og vel. Vi har en tendens til å kalle slike forhold «kameraderi» i Norge. Selv mener jeg det ligger langt nærmere korrupsjon, og det er langt mer alvorlig. Transparency International bruker begrepet «vennskapskorrupsjon» om slike forhold. Den generelle definisjonen TI bruker om korrupsjon er ««Korrupsjon er misbruk av makt i betrodde stillinger for personlig gevinst». Den norske straffeloven ligger også nært opp til dette, og har to definisjoner av korrupsjon, hvorav den ene lyder: «Å gi eller tilby noen en utilbørlig fordel i anledning av utøvelsen av stilling, verv eller utføringen av oppdrag». Ingen kan i denne saken anklages for å holde noe skjult for offentligheten, all den tid rolleforbindelsene er offentlige og lett tilgjengelige, om man tar seg bryet med å sjekke. Men at Ramlo her får fordeler av sin forbindelse, det skal man være bra naiv for å unngå å tenke. Gråbak får iallfall fordeler av Ramlo når de investerer i Ler Utvikling. Og når heller ikke media her evner å tørke duggen av brillene, da forsterker det ytterlige det demokratiske problemet. Nå er jeg smertelig klar over at jeg setter frem antagelser, og det av en art som nok vil oppfattes alvorlig. Det har jeg en svært høy terskel for å gjøre. Men med ovennevnte opplysninger som bakteppe, er det på høy tid at dette problematiseres, og det er det eneste riktige i denne saken. Det er også min plikt som folkevalgt å bidra til at alle relevante fakta synliggjøres. På toppen av dette kommer det momentet at Gråbak og alle vi andre som har en rolle som folkevalgt, har et tillitsansvar. Folk må han en grunn til å levere stemmeseddelen, slike saker undergraver sterkt tilliten til politikere. Og hva tillit angår, fikk Gråbak vurdert sin habilitet da han var med og behandlet saken i formannskapet? Lovverket åpner for å bruke skjønn når habilitet blir vurdert. Man kan bli inhabil hvis det foreligger «andre særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til [tjenestemannens] upartiskhet». Jeg mener altså at det er høyst betimelig å stille spørsmål ved Gråbaks upartiskhet her. 8
Og til ordfører: AP stemte i formannskapet (sammen med Høyre og Krf) for at det ikke skal fastsettes planprogram for Koloåsen steinbrudd nå, nettopp begrunnet med at store arealinngrep skal vurderes i en helhetlig sammenheng. Hvordan forklares da dette utspillet fra Hovin Arbeiderlag (TB 1/8)? Er da innforstått med at ordfører ikke har noen formell rolle i HA i form av styreverv, men våger å anta at det er en viss kontakt. Leder i HA er også kommunestyrerepresentant for AP. Anne Sørtømme, fortsatt beboer ved Tømmesdalsvegen og kommunestyrerepresentant for SV 9
Informasjon til folkevalgte i Melhus kommune 1.mars 2016 Sakspapirer er tilgjengelige på kommunens nettsider. Det minnes om at meldinger om forfall, mulig inhabilitet og spørsmål/interpellasjoner skriftlig sendes til servicesenteret@melhus.kommune.no - og ikke til enkeltpersoner. Retningslinjer, forfall til politiske møter Den som er valgt inn i politisk organ, har møteplikt. Loven legger opp til streng praksis for håndtering av forfall til politiske møter. Det skal meldes forfall i god tid og forfall skal skriftlig grunngis. Også vara har møteplikt om de blir innkalt. Følgende fire forfallsgrunner godtas: sykdom, velferd, bortreist eller presserende arbeid. En av disse skal oppgis. Ved forfallsgrunnene velferd, bortreist eller presserende arbeid skal det gis en nærmere begrunnelse. Forfall med begrunnelse sendes alltid servicesenteret@melhus.kommune.no Veileder/ sjekkliste for habilitetsvurderinger Utgangspunktet er forvaltningslovens bestemmelser. Det er viktig at alle sjekker sakslisten for møtene i god tid for mulig inhabilitet. Det første du må forsøke å avklare er om du eller noen tilknyttet deg er part i saken: Part i saken er person, selskap, organisasjon eller lignende som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder. Dersom du tror du er inhabil: send nødvendig informasjon så fort som mulig til Servicesenteret som bringer saken frem for rådmann og ordfører for nærmere vurdering. Du må kort beskrive hva saken gjelder og hvorfor du mener dette kan gi inhabilitet. Bruk sjekklisten under! 10 Tlf 72 85 80 00 www.melhus.kommune.no postmottak@melhus.kommune.no Melhus kommune Rådhusvegen 2 7224 Melhus
Saksnummer 13/9020-1 Side 2/3 Habilitetsvurderinger ifm politisk behandling i Melhus kommune: Veileder/sjekkliste for folkevalgte i Melhus kommune Utgangspunktet er forvaltningslovens bestemmelser. Sjekk sakslisten for møtene i god tid for mulig inhabilitet. Det første du må forsøke å avklare er om du eller noen tilknyttet deg er part i saken: Part i saken er person, selskap, organisasjon eller lignende som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder. Dersom du tror du er inhabil: send nødvendig informasjon så fort som mulig til Servicesenteret som bringer saken frem for rådmann og ordfører for nærmere vurdering. Du må kort beskrive hva saken gjelder og hvorfor du mener dette kan gi inhabilitet. Bruk sjekklisten under! Automatisk inhabil etter fvl 6 første ledd: Du er automatisk inhabil dersom du: a) Selv er part i saken (se eksempler under). I så fall beskriv hvorfor du vurderer deg som part i saken. b) Er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken. I så fall angi din tilknytning og beskriv hvorfor vedkommende vurderes som part i saken. c) Er eller har vært gift med eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til en part i saken. I så fall: angi din tilknytning og beskriv hvorfor vedkommende vurderes som part i saken. d) Opptrer eller har opptrådt som oppnevnt verge eller fullmektig (for eksempel advokat) for en part i saken etter at saken begynte. I så fall angi din tilknytning og beskriv hvorfor vedkommende vurderes som part i saken. e) Er leder eller har ledende stilling i, eller er fast medlem av styret eller bedriftsforsamling for et selskap, stiftelse, forening el.l. som er part i saken. I så fall beskriv hvilken rolle du har, hvilken selskapsform foretaket har og hvorfor foretaket vurderes som part saken. (NB: dersom foretaket er organisert som et kommunalt foretak KF - utløser det ikke automatisk inhabilitet!) Inhabil etter fvl 6 andre ledd ( andre særegne forhold ) Du kan vurderes som inhabil etter andre ledd dersom du eller noen du har nær personlig tilknytning til har særlig personlig fordel, tap eller ulempe avhengig av utfallet i saken. Det gjelder i første rekke økonomisk, men kan også være i form av goodwill, anseelse, lojalitetskonflikter og annet. Her må det gjøres en skjønnsmessig vurdering, og det er da viktig at det foreligger nok opplysninger til at vurderingen kan gjøres. Her må det gis en tilstrekkelig beskrivelse av egen tilknytning og hvilken type fordel/tap/ulempe det gjelder slik at vurderingen kan gjøres. NB: Den skjønnsmessige vurderingen skal ikke overprøve de klare grensene som er satt i fvl 6 første ledd. Dvs. at det må foreligge andre forhold eller momenter enn de som er nevnt der. For eksempel: Er du søskenbarn til en part er du ikke inhabil med mindre det foreligger andre forhold utover det at du er søskenbarn som utløser inhabilitet. 11
Saksnummer 13/9020-1 Side 3/3 Noen eksempler a) Du er ikke inhabil om du som politiker er medlem av interessegruppe el. l. og har formidlet et spesielt syn i saken. (Du blir ikke inhabil av å være politisk forutinntatt og politisk aktiv i forkant ) b) Dersom du ikke er direkte part i saken, men har klageadgang (for eksempel nabo), kan du være inhabil (etter 2. ledd) dersom du har særlig personlig fordel, tap eller ulempe avhengig av utfallet i saken. Har du levert en klage er du imidlertid automatisk inhabil (etter 1. ledd) fordi du da er blitt part i saken. c) Fordeler eller ulemper som gjelder større grupper gir ikke automatisk inhabilitet, for eksempel om du bor i et område der utviklingsplaner kan få fordeler eller ulemper for alle beboerne. Dersom du har spesielle fordeler eller ulemper (som de andre i gruppen ikke har), kan du vurderes som inhabil etter 2.ledd. Er du direkte formell part i saken vil du være inhabil etter 1. ledd. d) Er du medlem eller varamedlem i styre for et kommunalt foretak som er part i saken, er du ikke inhabil ifølge fvl 6 første ledd punkt e). Det må da være andre forhold der du har særlig personlig fordel, tap eller ulempe avhengig av utfallet i saken som eventuelt gjør deg inhabil. e) Er du vara i et styre som er part i saken er du ikke inhabil slik faste styremedlemmer er (fvl 6 første ledd punkt e) med mindre du har møtt ved styrets behandling av aktuelle sak. Da er du å regne som styremedlem og vil være inhabil. Dersom du som vara har møtt jevnlig i styret vil du vurderes som inhabil etter 2. ledd. andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet. f) Er du medlem i representantskap, generalforsamling eller andre eierorganer på vegne av Melhus kommune er du ikke inhabil etter fvl 6 første ledd. Da representerer du eier (Melhus kommune) og ikke selskapet, i motsetning til om du er styremedlem. Det må da være andre forhold der du har særlig personlig fordel, tap eller ulempe avhengig av utfallet i saken som eventuelt gjør deg inhabil etter fvl 6 andre ledd. g) Har du i din jobb vært rådgiver for part i saken vil du normalt være inhabil etter 2. ledd ( andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet ). Du blir imidlertid ikke inhabil om part i saken er kunde hos firmaet du jobber i, med mindre kunden er så stor at det har vesentlig betydning for firmaet, eller at du har direkte personlig/økonomisk fordel/ulempe av utfallet i saken. Dersom du i en tidligere stilling har vært rådgiver for part i saken, men har skiftet arbeidsgiver når saken kommer til behandling, vil du kunne være inhabil. h) Du blir ikke inhabil ved å kombinere de ulike bestemmelsene i 6 første ledd. For eksempel blir du ikke inhabil om du er gift med medlem i styre for selskap som er part i saken eller hvis din bror er fullmektig for part i saken. Det må da være andre forhold som da vurderes etter 6 andre ledd, for eksempel dersom du selv eller en du har nær personlig tilknytning til har særlig fordel/tap av et bestemt utfall i saken. Spesielt om inhabilitet etter kommuneloven 40.3 Kommuneloven 40.3 har noen regler som angår kommunal forvaltning. Her er noen eksempler som kan være aktuelle: i) Du er ikke inhabil ved valg til offentlige tillitsverv eller ved fastsetting av godtgjøring o.l. for slike verv. j) Gjelder kommunalt ansatte: Du er inhabil hvis du som ansatt i kommunen har deltatt i forberedelser til saken. Denne regelen gjelder imidlertid ikke ved behandling av årsbudsjett, økonomiplan, kommuneplan, regional planstrategi og regionalplan. k) I helt spesielle tilfeller kan det oppstå inhabilitet ved behandling av klage på enkeltvedtak. Du er inhabil dersom du har vært med å treffe det vedtaket det klages på. 12
13
14
15
16
Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) Kapittel II. Om ugildhet. 8.(avgjørelse av habilitetsspørsmålet). Tjenestemannen avgjør selv om han er ugild. Dersom en part krever det og det kan gjøres uten vesentlig tidsspille, eller tjenestemannen ellers selv finner grunn til det, skal han forelegge spørsmålet for sin nærmeste overordnede til avgjørelse. I kollegiale organ treffes avgjørelsen av organet selv, uten at vedkommende medlem deltar. Dersom det i en og samme sak oppstår spørsmål om ugildhet for flere medlemmer, kan ingen av dem delta ved avgjørelsen av sin egen eller et annet medlems habilitet, med mindre organet ellers ikke ville være vedtaksført i spørsmålet. I sistnevnte tilfelle skal alle møtende medlemmer delta. Medlem skal i god tid si fra om forhold som gjør eller kan gjøre ham ugild. Før spørsmålet avgjøres, bør varamann eller annen stedfortreder innkalles til å møte og delta ved avgjørelsen dersom det kan gjøres uten vesentlig tidsspille eller kostnad. 6. (habilitetskrav). En offentlig tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak a) når han selv er part i saken; b) når han er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken; c) når han er eller har vært gift med eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til en part; d) når han er verge eller fullmektig for en part i saken eller har vært verge eller fullmektig for en part etter at saken begynte; e) når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for 1.et samvirkeforetak, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken, eller 2.et selskap som er part i saken. Dette gjelder likevel ikke for person som utfører tjeneste eller arbeid for et selskap som er fullt ut offentlig eid og dette selskapet, alene eller sammen med andre tilsvarende selskaper eller det offentlige, fullt ut eier selskapet som er part i saken. Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part. Er den overordnede tjenestemann ugild, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan. Ugildhetsreglene får ikke anvendelse dersom det er åpenbart at tjenestemannens tilknytning til saken eller partene ikke vil kunne påvirke hans standpunkt og verken offentlige eller private interesser tilsier at han viker sete. 17
Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) 30.Møteprinsippet. Møtebok Folkevalgte organer behandler sine saker og treffer sine vedtak i møter. 1. Når en sak skal avgjøres av annet organ enn kommunestyret eller fylkestinget, kan lederen for organet beslutte saken tatt opp til behandling ved fjernmøte eller ved skriftlig saksbehandling. Dette kan likevel bare gjøres når det er påkrevd å få avgjort saken før neste møte, og det enten ikke er tid til å kalle sammen til ekstraordinært møte, eller saken ikke er så viktig at dette må anses nødvendig. 2. Departementet kan gi nærmere regler om adgang til å treffe vedtak på grunnlag av fjernmøte eller skriftlig saksbehandling. 3. Det skal føres møtebok over forhandlingene i alle folkevalgte organer. Kommunestyret og fylkestinget fastsetter selv nærmere regler om føring av møtebok. 4. Dersom det treffes avgjørelse om at et møte skal holdes for lukkede dører, skal avgjørelsen føres i møteboken og hjemmelen for avgjørelsen skal framgå. Det samme gjelder for avgjørelse om at et medlem av organet er inhabilt. 59.Lovlighetskontroll, opplysningsplikt m.v. 1. Tre eller flere medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget kan sammen bringe avgjørelser truffet av folkevalgt organ eller den kommunale eller fylkeskommunale administrasjon inn for departementet til kontroll av avgjørelsens lovlighet. Det samme gjelder avgjørelser om møter skal holdes for åpne eller lukkede dører, jf. 31, og avgjørelser om habilitet. Avgjørelser om ansettelse, oppsigelse eller avskjed er ikke gjenstand for lovlighetskontroll. Spørsmål om det foreligger brudd på bestemmelser gitt i eller i medhold av lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser1 kan heller ikke gjøres til gjenstand for lovlighetskontroll. 2. Krav om lovlighetskontroll framsettes for det organ som har truffet den aktuelle avgjørelse. Hvis dette opprettholder avgjørelsen, oversendes saken til departementet. 3. Krav om lovlighetskontroll medfører ikke at iverksettelsen av den påklagede avgjørelsen utsettes med mindre det organ som har truffet avgjørelsen, kommunalt eller fylkeskommunalt organ overordnet dette eller departementet fatter slikt vedtak. 4. Ved lovlighetskontroll skal det tas stilling til om avgjørelsen a. er innholdsmessig lovlig, b. er truffet av noen som har myndighet til å treffe slik avgjørelse, og c. er blitt til på lovlig måte. Departementet skal oppheve avgjørelsen hvis det er gjort slike feil at den er ugyldig. 5. Departementet kan på eget initiativ ta en avgjørelse opp til lovlighetskontroll. 6. Departementet kan kreve at kommunen og fylkeskommunen gir opplysninger om enkeltsaker eller sider av kommunens og fylkeskommunens virksomhet. Departementet har rett til innsyn i alle kommunale og fylkeskommunale saksdokumenter. 7. Departementet fastsetter nærmere regler om tidsfrister for krav om lovlighetskontroll. 18