Å R S B E R E T N I N G 2 0 0 0

Å R S B E R E T N I N G 2 0 0 0 D E S I G N O G P R O D U K S J O N : R E K L A M E B Y R Å E T F I L T E R A S L I L L E H A M M E R T R Y K K : B T G R A F I S K E - K O L B U

STUDIER AV NATURBRUK OG NÆRINGSMESSIG UTNYTTING AV UTMARK VIRKSOMHETENEROPPDRAGSBASERTOGSPENNERFRA LANGSIKTIGEFORSKNINGSPROSJEKTERTILUTREDNINGSOG RÅDGIVNINGSVIRKSOMHET D E T T E E R Ø S T L A N D S F O R S K N I N G Østlandsforskning (ØF) er et velrenommert forskningsinstitutt filosofi foruten landbruks- og ingeniørfag. De fleste har lang erfaring fra oppdragsforsking. I tillegg til egne ansatte er en rekke etablert i 1984. ØF er organisert som en privat selveid stiftelse. Instituttet har hovedsete på Storhove ved Lillehammer, hvor vi er ansatte ved høgskolene i Oppland og Hedmark knyttet til ØF og samlokalisert med bl.a. Høgskolen i Lillehammer. Instituttet har i ØF-prosjekter på ulike måter. tillegg under oppbygging et kontor i Hamar. Virksomheten er oppdragbasert og spenner fra langsiktige Etter en ekstraordinær avskalling i 1999 hadde instituttet ved forskningsprosjekter til forskningsbasert utrednings- og rådgivningsvirksomhet. Vi har mange oppdragsgivere, men hovedtyng- årsskiftet 24 ansatte, men er for tiden inne i en offensiv ekspansjons- og nyrekrutteringsprosess. Østlandsforskning har et tverrfaglig miljø med hovedtyngden innenfor samfunnsvitenskapene. menter og direktorater, fylkeskommuner og regional statlig admiden er offentlige instanser som Norges Forskningsråd, departe- Forskerne har høyere grads utdanning innenfor ulike disipliner nistrasjon. Vi har også oppdrag for organisasjoner, enkeltkommuner og private bedrifter. som sosialøkonomi, sosialantropologi, geografi, samfunnsplanlegging, statsvitenskap, sosiologi, sosialpedagogikk, psykologi og Våre viktigste forskningsområder er i dag: Velferdsforskning, både med brukerperspektiv og styrings-/iverksettelses perspektiv Studier av offentlig organisering og tjenesteproduksjon Kulturstudier Evalueringer av offentlig politikk og tiltak D E T T E E R Ø S T L A N D S F O R S K N I N G Analyser av arbeidsmarked og arbeidsmarkedstiltak Befolknings- og flyttestudier Resultatene fra våre arbeider publiseres på ulik måte, bl.a. etter oppdragsgivers ønske. Publiseringen spenner fra artikler i vitenskapelige tidsskrift og foredrag på forskerkonferanser via artikler i populærvitenskapelige tidsskrift og bransjetidsskrift til kronikker i dagspresse og allmenn foredragsvirksomhet. I tillegg blir de fleste av våre arbeider publisert i egen publikasjonsserie som ØF-rapport eller ØF-notat. Studier av næringslivets og enkeltbransjers regionale utvikling og omstilling Bransjestudier innen bl.a. reiseliv og jord- og skogbaserte næringer Studier av naturbruk og næringsmessig utnytting av utmark Kvinne-/kjønnsforskning Studier av bruk av IKT i organisasjoner Skole-/utdanningsforskning

S T Y R E T S B E R E T N I N G E T T E R E T PA R Å R M ED T U R B U L E N S E R U TF O R D RI N G E N Å Ø K E I N S T I T U TT E TS F O R S K E R S TA B, S T Y R KE KO M P E TA N S E N O G U T VI D E MA R K E D E T HØSTEN 2000 HAR VI TILBUDT TO SKOLER I FYLKET ET SAMARBEID KNYTTET TIL NORGES FORSKNINGSRÅDS KAMPANJE NYSGJERRIGPER HA NS KO L S TA D S T Y R E L E D E R 2000 var et år preget av ny giv for Østlandsforskning (ØF). Etter et par år med turbulens var utfordringen å øke instituttets forskerstab, styrke kompetansen og utvide markedet. Dette arbeidet er godt i gang. Stillingen som direktør ble utlyst på nyåret. Morten Ørbeck var konstituert som direktør fram til 1.9.2000, da Per Hetland tiltrådte stillingen. Hetland er utdannet sosialantropolog med dr. grad innenfor teknologipolitikk og innovasjonsstudier. Forskerstillinger ble lyst ut på nyåret 2000 med om lag 120 søkere som resultat. I 2000 ansatte vi 6 nye forskere, 4 av dem tiltrådte i 2000 mens 2 vil tiltre i 2001. S T Y R E T S B E R E T N I N G ØF inngår i et nasjonalt og regionalt kunnskaps- og innovasjonssystem. Vi vil derfor ha en aktiv rolle med utgangspunkt i både nasjonal politikk på feltet og egen utviklingsstrategi. Kompetanseheving og innovasjon muliggjøres både gjennom kontakt med andre forskningsmiljøer og gjennom brukerkontakt og brukerrettet formidling. En illustrasjon på dette er det elektroniske tidsskrift Utmark (foreløpig med tre nummer) som ØF har tatt initiativ til, og hvor en rekke fagmiljø i landet er trukket inn i det redaksjonelle arbeidet. Videre arbeides det med etablering av et Nettverk for utmarks- og naturbruksstudier hvor hensikten er å styrke formelle og uformelle nettverk både for forsknings- og formidlingsformål. Disse aktivitetene, som er knyttet til vårt strategiske instituttprogram i Utmarksbasert næringsutvikling, har møtt meget stor interesse. Videre har vi vektlagt informasjons- og samfunnskontakt gjennom regionale og nasjonale medier, Forskningsdagene og ikke minst gjennom vår egen hjemmeside. Høsten 2000 har vi tilbudt to skoler i fylket et samarbeid knyttet til Norges forskningsråds kampanje Nysgjerrigper. Målgruppen for denne kampanjen er de øverste klasser på barnetrinnet. Vi betaler klasseabonnement på informasjonsmateriellet og stiller med ressurspersoner i forbindelse

DET FYSISKE OG SOSIALE ARBEIDSMILJØET ER GJENNOMGÅENDE GODT VED ØSTLANDSFORSKNING I 2001 VIL VI DERFOR STARTE ARBEIDET MED Å UTVIKLE EN KLARERE STRATEGI FOR ØSTLANDSFORSKNINGS VIDERE UTVIKLING S T Y R E T S S A M ME N S E T N I N G PR. 01. 0 1. 2 0 0 1-3 1. 1 2. 2 0 0 4 S T Y R E T S L E D E R : F Ø R S T E A M A N U E N S I S O LE G U N N A R AU S T V I K H Ø G S K O L E N I L I L L E HA M M E R N E S T L E D E R : F Ø R S T E A M A N U E N S I S G E R D W I K A N H Ø G S K O L E N I H E D M AR K P R O S J E KT D I R E KT Ø R K RI S T I N H I L L E VA L L A O P P L AN D F Y L K E S K O M M U N E S T U D E NT AN NE C H RI S T E L J O H N S G A A R D H ED M A R K F Y L K E S KO M M U N E F Ø R S T E A M A N U E N S I S TO N E H A R AL D S E N (O p p n e v n t a v Un i v er si t e t e t i O s lo ) med spesielle tiltak på skolen. I en tid preget av nytenking og gjenoppbygging ønsket vi å symbolisere skiftet ved hjelp av en ny logo. Logoen skulle være enkel, men samtidig illustrere dynamikk. Med utgangspunkt i bokstavene Ø og F har vi fått en logo som kan ha appell også uten- tor i Hedmark, mens tilskuddet fra Oppland har gjort det mulig å videreutvikle en aktiv rolle i forhold til innovasjon og kunnskapsformidling. Personal og arbeidsmiljø AV D E L I N G S L E D E R M A RI K A KO L B E N S T V E D T (O p p n e v n t av No r g e s F or sk n in g s rå d) F O R S KE R M A R I T VO R K I N N Ø S T L A N D S F O R S K N I N G Satsingen vil ta utgangspunkt i de to tradisjonelle kjerneområdene, regional- og næringsforskning og forskning knyttet til offentlig forvaltning og tjenesteyting. I tillegg til disse to tradisjonelle områdene ønsker vi å styrke feltet kommunikasjons- og medieforskning hvor vi helt siden starten i 1984 har vært aktiv på brukerstudier av ny medieteknologi. På dette siste området vil vi arbeide for å øke aktivitetsnivået. For å lette brukernes tilgang til ØFs tjenester vil vi opp- for Norden. Økonomi For ØF ble som nevnt 2000 et år preget av nyrekruttering og satsing, noe som var kostnads- og ressurskrevende på kort sikt. Brutto omsetning beløp seg til kr. 12.936.721,-. Resultat før overføringer viste et årsunderskudd på kr. 442.268,-. Styret har vedtatt at underskuddet dekkes av annen egenkapital. Den negative resultatutviklingen fra 1999 til 2000 skyldes i første rekke at det har tatt tid å redusere felleskostnadene (administrasjon, husleie, med mer) Ved utgangen av 2000 hadde instituttet 24 ansatte, hvorav 1 med hovedstilling i annen vitenskapelig institusjon og 4 heltidsog deltidsansatte i administrasjonen. 7 av forskerne er i ulike stadier av doktorgradsprogram. Det fysiske og sosiale arbeidsmiljøet er gjennomgående godt ved Østlandsforskning. Sykefraværet økte likevel noe fra 1999 til 2000. Som et tiltak for å redusere sykefraværet har vi inngått avtale med Bedriftshelsetjenesten Lillehammer. Avtalen innebærer blant annet en gjennomgang av ergonomiske forhold ved den enkelte arbeidsplass. VA R A M E DL E M M ER M. V. : R E G I O N A L U T V I K L I N G S S J EF S TE I N E R I K T H O R U D O P P L A N D F Y L K E S K O M M U N E H Ø G S KO L E L E KT O R T H O M A S C O T T I S H Ø G S K O L E N I H E D M AR K E K S T R A VA R A R E P R E S E N TA N T: F O R S K E R P E L L E E N G E S Æ T E R Ø S T L A N D S F O R S K N I N G O B S E R VAT Ø R : F O R S KE R I N G R I D G U LD V I K Ø S T L A N D S F O R S K N I N G gradere vår hjemmeside, ikke minst ved at alle nye rapporter blir gjort tilgjengelig på nettet. Prosjektbeholdningen ved inngangen til 2001 var svært god på de fleste felt. Ved inngangen av 2001 hadde vi dekket inn om lag 80% av budsjetterte timeverk. Planen er å øke staben med 4 forskere i 2001. Styret er godt fornøyd med virksomheten i 2000 og ønsker å takke de ansatte i Østlandsforskning for god innsats og godt samarbeid. Østlandsforskning har etablert gode relasjoner til innlandshøgskolene og de to fylkeskommunene. Det er et klart mål å utvikle dette samarbeidet videre, ikke minst i en situasjon hvor våre regionale samarbeidspartnere arbeider aktivt med å utvikle sin egen rolle i det nasjonale og regionale kunnskaps- og innovasjonssy- etter at forskerstaben ble nesten halvert i 1999. Resultatutviklingen er i henhold til budsjett og kommer som følge av styrets satsing. Utsiktene for 2001 Østlandsforskning har i dag et klart tyngdepunkt innenfor samfunnsvitenskapene. I det videre arbeidet vil styret styrke O B S E R VAT Ø R : R E KT O R J Ø R N W R O L D S E N H Ø G S KO L E N I G J ØV I K stemet. I 2001 vil vi derfor starte arbeidet med å utvikle en klarere strategi for Østlandsforsknings videre utvikling. Grunnbevilgningen fra Norges forskningsråd har vært viktig for Østlandsforskning som anvendt samfunnsvitenskapelig forsk- Lillehammer 9. mars 2001 å styrke kompetanse- og utviklingsarbeidet. Tilsvarende har kom- ningsinstitutt. Satsingen omfatter både offensiv nyrekruttering, petanse- og utviklingstilskuddene fra fylkene Hedmark og reetablering av virksomhet i Hedmark, faglig oppgradering av for- Oppland vært av stor betydning. I Hedmark har tilskuddet for skergruppa, økt satsing på vitenskapelig formidlingsvirksomhet 2000/2001 gjort det mulig å starte oppbyggingen av et lokalkon- samt videreutvikling av forskningsområder og markeder. S T Y R E T S B E R E T N I N G

R E S U L T A T - R E G N S K A P B A L A N S E Note 2000 1999 Note 2000 1999 DRIFTSINNTEKTER Sum driftsinntekter 12.936.721 20.327.172 DRIFTSKOSTNADER Endring ikke utfakturerte tjenester 1 578.366 248.542 Direkte prosjektkostnader 1.915.133 5.013.226 Lønnskostnad 2 8.891.974 12.749.453 Avskrivning varige driftsmidler 3 384.044 526.260 Annen driftskostnad 2 2.042.857 1.948.879 Sum driftskostnader 13.812.374 19.989.276 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Varige driftsmidler Inventar og utstyr 3 655.400 668.600 Sum varige driftsmidler 655.400 668.600 Investering i aksjer og andeler 10.000 10.000 Sum finansielle anleggsmidler 10.000 10.000 DRIFTSRESULTAT 875.653 337.896 SUM ANLEGGSMIDLER 665.400 678.600 Finansinntekter og finanskostnader Annen renteinntekt 179.152 137.552 Annen finansinntekt 261.060 344.391 Annen rentekostnad 6.827 38.746 Resultat av finansposter 433.385 443.196 OMLØPSMIDLER Fordringer Kundefordringer 2.349.966 4.397.297 Andre fordringer 143.714 37.402 Sum fordringer 2.493.680 4.434.700 ORDINÆRT RESULTAT 442.268 781.092 ÅRSRESULTAT 1 442.268 781.092 Investeringer Markedsbaserte investeringer 4 4.763.910 4.502.850 Sum investeringer 4.763.910 4.502.850 OVERFØRINGER Årsoverskudd overført til annen egenkapital 0 781.092 Årsunderskudd overført fra annen egenkapital 6 442.268 0 SUM OVERFØRINGER 442.268 781.092 Betalingsmidler Bankinskudd og kontanter 7 3.843.793 4.089.579 Sum betalingsmidler 3.843.793 4.089.579 SUM OMLØPSMIDLER 11.101.383 13.027.128 SUM EIENDELER 1 11.766.783 13.705.728

B A L A N S E I N N T E K T S P R O F I L Note 2000 1999 EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Innskutt egenkapital Selskapskapital 5,6 6.000.000 6.000.000 Sum innskutt egenkapital 6.000.000 6.000.000 Opptjent egenkapital Annen egenkapital 6 1.958.635 2.400.903 Sum opptjent egenkapital 1.958.635 2.400.903 SUM EGENKAPITAL 7.958.635 8.400.903 I n n t e k t s p r o f i l 2 0 0 0 I n n t e k t s p r o f i l 1 9 9 9 GJELD Annen langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 0 222.220 Forsk.råd 30% Komm/fylker 9% Statsforv. 30% Grunnbev. 13% Tilskudd 4% Finansinnt. 3% Forsk.råd 28% Komm/fylker 13% Statsforv. 34% Grunnbev. 9% Tilskudd 3% Finansinnt. 2% Sum annen langsiktig gjeld 0 222.220 Næringsl. etc. 11% Næringsl. etc. 11% Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 645.066 2.089.937 Skyldig offentlige avgifter 825.710 845.538 Forskudd kunder 1,8 1.488.928 910.562 Annen kortsiktig gjeld 848.444 1.236.568 Sum kortsiktig gjeld 3.808.148 5.082.605 SUM GJELD 3.808.148 5.304.825 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 11.766.783 13.705.728 Pantstillelser 9 0 N O T E R T I L R E G N S K A P E T F O R 2 0 0 0 Note 1: Regnskapsprinsipper og virkning av prinsippendringer Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Følgende generelle vurderingsregler og regnskaps sipper er anvendt: Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost og omløpsmidler er vurdert til laveste av anskaffelseskost og virkelig v Udisponert andel av årets grunnbevilgning fra Norges Forskningsråd er f.o.m. 2000 tidsavgrenset og fremkommer som endring ikke u turerte tjenester i resultatregnskapet og som forskudd kunder i balansen (jfr. note 8). Tidligere år har over-/underforbruk blitt prese som en resultatdisponering og er ført direkte mot egenkapitalen. Fjorårstallene er ikke endret som følge av prinsippendringen. Dersom samme prinsipp var lagt til grunn ville årsresultatet i 1999 vært kr 182.124 lavere, dvs. kr 598.968. Note 2: Ansatte, godtgjørelser m.v. Lillehammer 9.februar 2001 Lønnskostnader består av følgende poster: 2000 1999 Lønninger 7.245.331 9.983.042 Folketrygdavgift 1.098.773 1.595.140 Pensjonskostnader 235.000 705.481 Per Hetland Direktør Hans Kolstad Styreleder Ole Gunnar Austvik nestleder Hans Solerød Andre lønnskostnader 312.870 466.090 SUM 8.891.974 12.749.453 Gjennomsnittlig antall ansatte 24 35 Marika Kolbenstvedt Kristin Hille Valla Ingrid Guldvik Gerd Wikan

Note 7: Bundne midler Andelen av stiftelsens innskuddskapital er bundet med kr 4.000.000. Andel av bank-innskudd er bundet med kr 695.405. Godtgjørelser i 2000 til: Daglige ledere Styret Lønn 494.644 79.000 Kollektiv pensjonspremie 42.634 Annen godtgjørelse 17.958 Kollektiv pensjonsforsikring: Stiftelsen har kollektiv pensjonsforsikring i VITALForsikring ASA. Årets bokførte kostnad utgjør kr 235.000. Innestående beløp på premiefond utgjør kr 1.046.491 pr. 31.12.2000. Stiftelsen plikter ikke å foreta beregning av nåverdien av pensjonsmidler og forpliktelser eller bokføre disse. Godtgjørelse til revisor: Kostnadsført revisjonshonorar for 2000 utgjør kr 25.500. I tillegg kommer andre tjenester med kr 23.000. Note 3: Varige driftsmidler Anskaffelseskost 01.01. 1.600.491 Tilgang 384.486 Avgang (50.477) Anskaffelseskost 31.12. 1.934.500 Oppskrevet før 01.01. 0 Akkumulerte avskrivninger 31.12. (1.279.100) Akk.nedskrivninger 31.12. 0 Reverserte nedskrivninger 31.12. 0 Balanseført verdi pr.31.12. 655.400 Årets avskrivninger 384.044 Note 4: Markedsbaserte investeringer Pengemarkedsfond er vurdert til markedsverdi. Note 5: Selskapskapital, eiere m.v. Stiftelsens selskapskapital består av et innskuddsbeløp på kr 6.000.000. Selskapet er en privat selveid stiftelse. Note 6: Egenkapital Innskudds-kapital Kompetanse-, utviklings- Annen egenkapital Sum og sabbatsfond Egenkapital pr. 31.12.1999 6.000.000 791.386 1609.517 8.400.903 Årets overføringer -791.386 791.386 0 Årets resultat -442.268-442.268 Egenkapital pr. 31.12.2000 6.000.000 0 1.958.635 7.958.635 N O T E R T I L R E G N S K A P E T Note 8: Forskudd kunder Posten forskudd kunder er slått sammen av: Ikke utfakturerte tjenester 597.781 Nedskrivning for prosjektoverskridelser (400.000) Forskudd kunder (1.353.409) Tidsavgr. tilskudd Norges Forskningsråd (333.300) (1.488.928) Note 9: Pantstillelser Pantstillelser Gjeld sikret Eiendeler stilt Balanseført og lignende ved pant som sikkerhet verdi pant Limit på kassekreditt Pengemarkedsfond 4.763.910 1.000.000 0 K O N T A N T S T R Ø M O P P S T I L L I N G KONTANTSTRØMMERFRA OPERASJONELLE AKTIVITETER 2000 (1000 kr.) 1999 (1000 kr.) Resultater før overføringer 442 +781 Ordinære avskrivninger 384 526 Kontanter før endring i omløpsmidler 58 +1.307 +/ endring ikke utfakt. tjenester/forsk. kunder + 578 + 3.806 +/ økning/nedgang i kundefordringer + 2.407-2.410 +/ økning/nedgang i leverandørgjeld - 1.445 + 1.941 +- endring i andre tidsavgrensningsposter 514 4.263 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 608 381 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter + innbetalinger ved salg av driftsmidler + 13 + 209 utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler 384 308 + innbetalinger/utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler 261 + 273 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter 632 + 174 Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter + innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld 0 0 utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld 222 167 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 222 167 Netto kontantstrøm for perioden 246 + 388 + beholdninger av kontanter 1.1. 4.090 3.702 = likviditetsbeholdning pr. 31.12 3.844 4.090 Tilleggsopplysninger Ubenyttet kassekreditt 1.000 0 Kontanter med restriksjoner på bruk: Skattetrekkskonto 475 400 Bankinnskudd 273 210 Andel av innskuddskapital 4.000 4.000

E G E N K A P I T A L O G I N N T E K T S U T V I K L I N G 80 120 Ø K O N O M I S K E N Ø K K E L T A L L 2 0 0 0-1 9 9 8 70 60 50 40 100 80 60 RESULTATREGNSKAP 2000 % 1999 % 1998 % (1000 kr.) (1000 kr.) (1000 kr.) 1) Netto prosjektinntekter 7.945 73 12.232 77 13.451 85 Grunnbevilging fra NFR 1.700 16 1.854 12 1.610 10 Fylkestilskudd 716 6 670 4 321 2 Andre inntekter 82 1 624 3 114 1 Finansinntekter 440 4 482 4 354 2 Nettoinntekter 10.883 100 15.862 100 15.850 100 Kostnader 11.325 104 15.263 96 16.699 105 Resultat etter overføringer 442 4 599 4 849 5 2) Brutto omsetning 12.358 100 20.575 100 19.480 100 Offentlige tilskudd 2.416 19 2.524 16 1.931 10 BALANSE Anleggsmidler 665 8 678 8 7.104 93 Ikke utfakturerte tjenester 3.984 Kortsiktige fordringer 2.494 4.435 2.091 Investeringer 4.764 4.503 0 Betalingsmidler 3.844 4.089 2.702 Omløpsmidler 11.102 13.027 8.777 Egenkapital 7.959 100 8.401 100 7.620 100 Langsiktig gjeld 0 222 388 Kortsiktig gjeld 3.808 5.237 7.873 Driftskapital 7.294 92 7.568 92 516 7 INVESTERINGER Instrumenter, maskiner og mobiltelefoner 145 14 13 Inventar 0 0 EDB-utstyr 240 294 745 2000 Brutto eksterne prosjektinntekter 9.860 Brutto eksterne prosjektinntekter 9. 860 Grunnbevilgning fra Forskningsrådet 1.700 Direkte prosjektkostnader 1.915 Fylkestilskudd 716 Andre inntekter 82 1) Netto prosjektinntekter 7.945 2) Brutto omsetning 12.358 30 20 10 0 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 Egenkapital Inntektsutvikling R E V I S J O N S B E R E T N I N G F O R 2 0 0 0 Vi har revidert årsregnskapet for Stiftelsen Østlandsforskning for regnskapsåret 2000, som viser et underskudd på kr 442.268. Vi har også revidert opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til dekning av underskuddet. Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger. Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av stiftelsens styre og daglig leder. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til revisorlovens krav. Vi har utført revisjonen i samsvar med revisorloven og god revisjonsskikk. God revisjonsskikk krever at vi planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det følger av god revisjonsskikk, omfatter revisjon også en gjennomgåelse av stiftelsens formuesforvaltning og regnskaps- og intern kontrollsystemer. Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse. Vi mener at - årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et uttrykk for stiftelsens økonomiske stilling 31. desember 2000 og for resultatet og kontantstrømmene i regnskapsåret i overensstemmelse med god regnskapsskikk. - ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god regnskapsskikk. - opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til dekning av underskuddet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Gjøvik, den 22. mars 2001 SAMARBEIDENDE REVISORER AS Trond Børresen - Statsautorisert revisor 40 20 0

F O R S K N I N G S - V I R K S O M H E T E N I 2 0 0 0 Ø S T L A N D S F O R S K N I N G S P U B L I K A S J O N E R I 2 0 0 0 I den nye organisasjonsmodellen fra årsskiftet 1999/2000 er den faglige virksomheten organisert i to tematiske grupper. Svein Erik Hagen dekker regional- og næringsforskning, mens Jorid Vaagland dekker offentlig forvaltning og tjenesteyting. I 2000 arbeidet vi på i alt 68 prosjekter. Prosjektene hadde en gjennomsnittstørrelse på om lag 440.000 kroner. Mange av oppdragene ble utført i samarbeid med andre fagmiljø i regionen, nasjonalt og ØF-Rapporter 2000/01 Evaluering av Landbrukshelsen, Engesæter, P. 2000/02 Norsk friluftsliv - på randen av modernisering?, Vorkinn, M., Vittersø, J., & Riese, H. 2000/03 Elvebeskatning av laksefisket, sammenheng mellom regulering, beskatning og verdiskapning av fisket: Dokumentasjon av informasjonsinnhenting., Birkelund, H., Lein, K.. & Aas, Ø. 2000/04 Skoleledelse i endring - en evaluering av ny ledelsesstruktur i videregående skoler i Oppland, Nyhus,L. & Opjordsmoen, B. 2000/05 Evaluering av de brukerstyrte forskningsprogrammene i internasjonalt. Det ble i 2000 publisert 18 rapporter og notater i egen publikasjonsserie. Nåværende og tidligere ansatte hadde 5 artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift med referee. Videre holdt de ansatte 30 foredrag, publiserte 4 kronikker samt publiserte 13 rapporter og artikler. Ø S T L A N D S F O R S K N I N G S P U B L I K A S J O N E R I 2 0 0 0 Norges forskningsråd, Eide, T. H., Engesæter, P., & Nyhus, L. 2000/06Attraktive tettsteder i distriktene? Analyse med tre eksepler fra Hedmark, Engesæter, P. 2000/07 Evaluering av Hedmark Teater, Nyhus L., Eide, T. H., Aslaksen, E. K.. & Vaagland. J. 2000/08 Evaluering av Oslo kommunes publikums- og brukerundersøkelse, Andersen, T., & Eide, T. H. 2000/09 Fra pløye til pleie Hedmark fra landbruk til tjenesteproduksjon, Birkelund H., Ørbeck M. & Lein, K. 2000/10 Pasientopplevd kvalitet og service i sykehus En kvalitativ pasientundersøkelse ved Oppland sentralsykehus, avd. Lillehammer, Mathisen, V. 2000/11 Statlige overføringer og lokale økonomier. Et forprosjekt til KRDs "Effektutredning", Ørbeck, M. & Lein, K.. 2000/12 Distriktsarbeidsmarkedet - segmentert og fleksibelt, Hagen, S. E. 2000/13 Kvinner på flyttefot, Grimsrud, G. M. 2000/14 Vår tids Legdefolk? Bustadsløyse i mindre kommunar, Solheim, L. J. ØF-Notater 2000/01 Deltakelse forutsetter innflytelse? En begrenset evaluering av prosjekter i fire kommuner for å øke deltakelsen blant barn, unge, innvandrere og kvinner, Guldvik, I. 2000/02 Konf. En vurdering av planene for et alpinanlegg ved Natrudstilen, Lein, K. & Arnesen, T. 2000/03Adferdsendringer i fjellet - bruk av hjelpemidler, Vorkinn, M. 2000/04 Evaluering av studiet Veiledning i fjernundervisningved Høgskolen i Lillehammer, Nyhus, L. & Øydvin, A. Artikler Lodge, D.M., Taylor, C.A., Holdich, D.M. & Skurdal. J. 2000. Nonindigenous Crayfishes Threaten Freshwater Ecosystems and Native Crayfish Biodiversity.Fisheries 25(8):7-20.* Lodge, D.M., Taylor, C.A., Holdich, D.M. & Skurdal. J. 2000. Reducing Impacts of Exotic Crayfish Introductions: New Policy Needed. Fisheries 25(8):21-23* Nellemann, C & Thomsen, M.G. 2000. Critical loads, nitrogen deposition and long-term changes in forest growth. Water, Air and Sollition pollution (accepted)* Vistnes, I. & Nellemann, C. 2000. Avoidance by domestic reindeer to cabins and power lines. Biological conservetion (accepted)* Vittersø, J.,Vorkinn, M., Vistad, O. & Vaagland, J. " Visitor Satisfaction and Tourist Attractions: Measuring Tourist Experiences by means of the Flow-Simplex". Tidskr: Annals of Tourism Research. Volum: 2, s. 432-450.* Foredrag Andersen, T. & Eriksen, J. "Omsorgslønn til familier med funksjonshemmede barn. Dilemma og alternative forsøksmodeller". Den 10.nordiske sosialpolitiske forskningskonferanse, Oslo, august 2000. Arnesen, T. THE MATRIX. "Om filmen, fornuften, friheten og flokken". Lillehammer 26. september 2000. Eide, T. H. "Metodebruk i studiet av sosiale prosesser". Gjesteforelesning for hovedfag i samfunnsplanlegging, Høgskolen i Lillehammer, 12.10.00

M O D E R N E K O M M U N I K A S J O N - K U L T U R - I N N V A N D R E R K V I N N E R - S A M F U N N N AT U R O G S K O G F O R V A L T N I N G. V Å R E F O R S K E R E S P E N N E R V I D T. Eide, T. H. Modellen Hedmark Teater belyst gjennom to verdisyn. Høstseminaret i Kulturpolitisk forskernettverk. Bø, 23. - 24. oktober 2000 Eide, T. H. "Flerkulturell forståelse". Seminar for ansatte i AMB region nord-vest. Arbeidsmarkedsbedriftenes landsforening, region nord-vest. Selbu, 25.-26.september 2000 Engesæter, P. Distriktsbyen - kva er ein by og kva for funksjon og kvalitetar må byen ha i høve til sitt omland? KonfRapp: Artikkelen vil finnes i en publikasjon fra Møre og Romsdal tettstadforum. Utgiver: Tettstadforum. Møre og Romsdal fylkeskommune. Tettstadforum Møre og Romsdal. Senterstruktur - kultur og ungdom. Stranda 8. og 9. november 2000. Grimsrud, G. M. Escape from patriarchy? Female migration in the light of three feminist epistemologies". Confer: Contemporary Debates in the Disipline of Geography. Space and Place, Landscape and Environment. Bårdshaug 22.-25. september 2000. Guldvik, I. "The struggle for gender quotas in political representation.". Department of Sociology, University of Wisconsin - Madison, USA, 17.04. Guldvik, I. "Blant de få utvalgte? Erfaringer fra prosjekter for økt deltakelse fra barn, unge, innvandrere og kvinner i fire kommuner. KS' avslutningskonferanse for satsingsområdet Deltakelse, demokrati og styring. Oslo 7. januar 2000. Guldvik, I. "The struggle for gender quotas in political representation". EU-project: "Women in international relations, and examples of good practise". Kvinneuniversitetet Løten, september 2000. Guldvik, I. "Personal assistance - The Norwegian Assistants". The 4th Annual Research Conference of Nordic Network on Disability Research. Malmø, October 5. - 7.2000. Guldvik, I. "Troverdighet på prøve? Om gruppeintervju som metode for å frambringe valide data om politiske diskurser. Programsamling Norges forskningsråd: KomLov. Tromsø 19. - 20. oktober 2000. Guldvik, I. "Deltakelse i lokalpolitikk fra barn og unge - hvorfor og hvordan?". KS Oppland konferanse om barn og unges medvirkning. Beitostølen 2. nov. Guldvik, I. "Troverdighet på prøve? Om gruppeintervju som metode for å frambringe valide data om politiske diskurser". Høgskolen i Lillehammer, 26. oktober 2000. Hetland, P. "Visjonene om det elektroniske mennesket; hva skjer når vi alle er på nettet?". Kommunikade 2000. Sted: Gardermoen 15-17 oktober. URL: http://www.kommunikade2000.com/foredrag/hetland/hetland.html. Hetland, P. "The Internet in Norway: Dissemination and Use". Dept. of Communication, University of California, San Diego, 19.1.2000. K R O N I K K E R, B O K A N M E L D E L S E R A R T I K L E R, N O T A T E R, R A P P O R T E R O G F O R E D R A G E R B L A N T D E O P P D R A G V Å R E M E D A R B E I D E R E H A R U T F Ø R T I Å R 2 0 0 0. Kulturpolitisk forskernettverks høstkonferanse. Bø 24.10.2000. Vaagland, J. "Barne- og ungdomskulturer. Utviklingstrekk i barn og unges kulturelle Deltakelse". Kulturell produksjon, distribusjon og konsum. Solstrand hotell, Os 12.10.2000. Vorkinn, M. "Reiseliv og nasjonalparkar: Kva kan vi lære av undersøkingane kring Jostedalsbreen?". Nasjonalparkar og næring - hand i hand? s. 22-28. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Leikanger. Nasjonalparkar og næring - hand i hand?. Fjærland, 4.-5. mai 2000. Vorkinn, M. "Kunnskapbehov innen friluftslivsektoren". Kunnskapbehov innen friluftslivsektoren.internseminar, Direktoratet for naturforvaltning, 23.3. Ørbeck, M. " Økonomiske ringvirkninger av skogbruksnæring - en". Foredrag under Hurdagene, Hurdalsjøen hotell, 21.09.2000. Ørbeck, M. " Status, utviklingstrekk, muligheter og utfordringer Hetland, P. "The Omen of e-man: Principles in Technology for skogsektoren". Høringsmøte VSP-tre, Ingeniørenes hus, Communication". 4S/EASST conference, University of Vienna, Oslo, 16.03.2000. Austria, September 27-30, 2000. Ørbeck, M. " Hedmark fra pløye til pleie". Foredrag under frokostmøte i Sparebanken Hedmark, Hamar, 8. desember 2000. Kaltenborn, O. Foredrag om kreativitet. Hamar Kulturhus, 16. juni. Kaltenborn, O. Gjesteforelesninger i entreprenørskap. Høgskolen Kronikk og bokanmeldelser i Lillehammer, 6-13. mars 2000. Grimsrud, G. M. "Mindre kvinnetap og større utdanningsgap". Kaltenborn, O. Presentasjon av Indeks 2000-Innlandet. Avis: Gudbrandsdølen Dagningen.Dato: 2000-09-18. Innlandskonferansen. Lillehammer 1. november. Guldvik, I. "Politisk ledelse - mer enn synlighet?". Avis: Mathisen, V. "Det er det menneskelige som teller". Resultater fra Gudbrandsdølen Dagningen. Dato: 2000-09-12. en pasientundersøkelse ved Oppland sentralsykehus, avd. Guldvik, I. "Kjønnskvotering og kommunevalg". Lillehammer. Foredrag på Nettverkssamling "Rett person på rett Avis: Dagsavisen Dato: 2000-08-09 plass", i regi av BSS og Forum for organisasjonsutvikling i sykehus. Buskerud sentralsykehus, 4. og 5. desember. Vorkinn, M. "Utmark, friluftsliv og allemannsretten". Avis: Gudbrandsdølen Dagningen. 2000-09-27. Størdal, S., Hagen, S. E. & Ørbeck, M. " Regional Structure and Future Prospects of the Forest Industries in Norway". Annals of Rapporter/artikler/notater/annet the Icelandic Forestry Society. S. 1-11. The Icelandic Forestry Andersen, T. & Rugset, S. " Hvordan kan medvirkning organiseres? En idehåndbok i serien fra KS om lokaldemokrati ". s. 34 s. Society. Forestry Beyond the Timberline. Akureyri, Iceland June 27-30 2000. Kommuneforlaget. Oslo. Vaagland, J. "Kulturpolitikken og de unge variasjoner og mønstre i case-kommunene". Konfer: Norsk kulturråds dagskonfe- Utmark. Tidsskrift for utmarksforskning. Arnesen, T. Utmark - grunneierskapet og fellesskapet. ranse om rapporten "Kulturpolitikken og de unge". (En nettpublikasjon). Volum: 1. Oslo 18.10.2000. Arnesen, T. "Case Study Norway: The Hydropower Policy Vaagland, J. "Ungdomskultur og lokal kulturpolitikk". Evolution, Planning And Decision Making In Norway In 20th

E R F R I L U F T S L I V E T I F E R D M E D Å E N D R E S? Ø S T L A N D S F O R S K N I N G H A R G I T T B I D R A G T I L M I L J Ø V E R N D E P A R T E M E N T E T S S T O R T I N G S M E L D I N G O M F R I L U F T S L I V. A N S A T T E P R. 3 1. D E S E M B E R 2 0 0 0 Century With A Reference To The G&l-basin". The Glomma and Lågen River Basin. A working paper of the World Commission on Dams. The World Commision on Dams Engesæter, P. Rovviltkonflikten - konflikt mellom klassisk naturvern og ressursbasert småskala næringsdrift. Landbruks-økonomisk forum. Tidskrift for landbruk, miljø og samfunn. s. 21-30. Guldvik, I. " Blant de få utvalgte?". Økt deltakelse i lokalpolitikk fra barn, unge, innvandrere og kvinner. Kommuneforlaget, Hetland, P. "Internett". Medienorge 1999 : Fakta om norske massemedier, Sider: 64-70. Fagbokforlaget, Bergen. Lesjø, J. H. & Offerdal, A. " Partiene - lokalsamfunnets støtte? En idehåndbok i serien fra KS om lokaldemokrati". s. 44 s. Kommuneforlaget, Oslo. Kaltenborn, O., Engesæter, P. & Hagen, S. E. "Indeks 2000- Innlandet - monitor for Hedmark og Oppland". Østlandsforskning, Lillehammer. Størdal, S. & Baardsen, S. " Concentration and market power in the Norwegian sawlog market 1974-1991". Scandinavian Forest Economics. Volum: 38, s. 1-10. Vorkinn, M. & Kleiven, J. Innspill til Miljøverndepartementets arbeid med Stortingsmelding om friluftsliv, med følgende delbidrag: 1) "Er friluftslivet i ferd med å endres?". 2) "Kommersialisering av utmarksressurser- synspunkter blant utøverne". 3) "En vurdering av friluftslivforskningen framover". Lillehammer, mars 2000 Vorkinn, M. "Nasjonal og lokal forvaltning: Evige motsetninger?". Utmark - tidsskift for utmarksforskning. Volum: 2/2000. http://www.ostforsk.no/utmark/. Vorkinn, M. "Velkommen til nytt tidsskrift". Utmark - tidsskrift for utmarksforskning. Volum: 1/2001. URL: http://www.ostforsk.no/utmark/. Vaagland, J., Fauske, H., Lidén, H., Puijk, R. & Riese, H. " Kulturpolitikken og de unge". Norsk kulturråd - rapportserien. Volum: 19.s. 5. Norsk kulturråd, Oslo. Vitenskapelig ansatte: Torhild Andersen, cand.polit. (samfunnsvitenskap) Tor Arnesen, siv.ing., mag.art. (filosofi) Trude Hella Eide, cand.philol. (sosialantropologi) Pelle Johnstad Engesæter, cand.polit. (geografi) Simen Kristian Flygind, cand.agric. (naturforvalter) Gro Marit Grimsrud, cand.polit. (samfunnsgeografi) Ingrid Guldvik, cand.polit. (samfunnsvitenskap) Svein Erik Hagen, siv.ing. (økonomi) Otto F. Kaltenborn, siv.ing. (næringsutvikling) Kristian Lein, cand.oecon. Birgit Leirvik, cand.polit. (psykologi) Vigdis Mathisen, mag.art. (sosiologi) Reidun Norvoll, cand.sociol. Lene Nyhus, cand.polit. (sosialpedagogikk) Ståle Størdal, cand.agric. (forstkandidat) Jorid Vaagland, cand.polit. (sosialantropologi) Marit Vorkinn, cand.agric. (jordskifte) Morten Ørbeck, cand.oecon. Administrasjon: Per Hetland, Ph.D., direktør Inger-Lise Hansen, økonomikonsulent Signe Lise Olsen, rengjøringshjelp Elisabeth Irene Bjørnstad, kontorassistent, (engasjert) Permisjon: Hugo Birkelund, cand.oecon. Martin Rønningen, dr.polit. (sosiologi) Sluttet 2000: Morten Willy Dahlby, økonomisjef Simen Ensby, forsker, cand.agric. Gunn-Marie Fjogstad, sekretær Hanne Riese, cand.polit. (sosialantropologi) Stig Atle Rugset, cand.polit. (adm. og org.vitenskap) Rolf Rønning, cand.polit. (statsvitenskap) Jens Aarsand Sæter, sosialøkonom/ha-nhh