Alvdal idrettslag anleggsutvikling Sak til årsmøte 26.03.2019 Skrevet av: Bjørn Åsen
Innhold 1. Innledning side 3 2. Historikk side 3 3. Behov for tidsriktige anlegg side 5 4. Spesifikt for skigruppa side 5 5. Spesifikt for fotballgruppa side 8 6. Drift av idrettsanleggene side 15 7. Behandling i hovedlagets årsmøte side 16 2
1. Innledning: Undertegnede deltok i styremøte i hovedlaget i Alvdal idrettslag 22.01.19 og presenterte eget initiativ som bidrag og innspill til planlegging og bygging av anlegg i Alvdal idrettslag. Alvdal idrettslag eier og drifter alle idrettsanlegg i Alvdal med unntak av anlegget på Grindegga. I 2018 har Alvdal kommune bygget og ferdigstilt ny idrettshall. Alvdal idrettslag er leietaker i dette anlegget. Alvdal har gjennom tidene vært prisgitt at idretten og frivilligheten har bygget og driftet idrettsanlegg på dugnad. Bygging og drift av idrettsanlegg blir på denne måten utført på en kostnadseffektiv måte, men samtidig kreves enorm innsats fra frivilligheten. Dette dokumentet er utarbeidet av undertegnede som forslag og innspill til bygging og utvikling av anlegg i Alvdal idrettslag. Saker for behandling i årsmøter bør forankres i gruppene for et solid eierskap der. Det betyr at særgruppenes forslag som fremmes for årsmøtet i hovedlaget bør behandles i særgruppenes årsmøter. Iht. retningslinjer skal styrene behandle innkomne saker og fremme forslag til vedtak i årsmøtene. Det betyr at styret på selvstendig grunnlag må gjennomgå og drøfte sakene før de sendes til årsmøte. 2. Historikk: Det eldste anlegget i idrettslagets eie er Sandeggbakken, åpnet i 1903. Alvdal idrettslag ble stiftet i 1902. Historien om Sandeggbakken er spesiell og Kjell Aukrust har bidratt til at Sandeggbakken nærmest er blitt udødeliggjort. For de yngste er Sandeggbakken kjent for Solan Gundersens vinterleker som i 2019 arrangeres for 21. gang. Øvrig anleggsmasse: Klubbhus Steimoegga bygget i 1983 Lysløype Steimoegga bygget i 1987 Lysløype på Strømmen bygget i 1985 Tribuneanlegg på Steimoegga bygget i 1985 Savalen Skiarena bygget i 1992 jevnlig rehabilitert Sandeggbakken rehabilitert i 1997 Skitrekk i Sandeggbakken 1998 Skilekanlegg i Sandeggbakken rehabilitert i 2018 Varmebu i Sandeggbakken bygget i 2001 Grasdekke på hovedbanen Steimoegga fra 1993 Grasdekke på treningsbanen Steimoegga fra 1990 Skiskytteranlegg bygget i ca 1998 3
Kunstgrasbane fra 2008 Påbygg klubbhus i 2015/2016 Nytt lys i lysløype 2018 O-kart i Alvdal er også utarbeidet av Alvdal idrettslag. Oversikten er ikke uttømmende og verdien av annet utstyr og løsøre er av betydelige verdier. Investeringer i anlegg siste 10 år i Alvdal idrettslag: Investering: 2008 kunstgrasbane kr 8.800.000,- 2016 klubbhus kr 4.100.000,- 2018 skilekanlegg kr 300.000,- 2018 lysløype kr 250.000,- Sum kr 13.450.000,- Finansiering: Spillemidler kr 4.500.000,- 33,0 % Kommunalt tilskudd kr 2.450.000,- 18,0 % Egenkapital/dugnad kr 2.500.000,- 19,0 % Refusjon mva kr 2.100.000,- 16,0% Private tilskudd kr 1.900.000,- 14,0 % Sum kr 13.150.000,- 100 % Alvdal idrettslag har pr. dato ikke lånegjeld. All bygging av anlegg gjennom tidene er gjennomført uten låneopptak med unntak av kortsiktige lån for å mellomfinansiere utbetaling av spillemidler og refusjon av mva. 4
3. Behovet for tidsriktige anlegg: Handler om være med i tida. Verden rundt oss går fremover Sesongene strekker seg utover. En fotballsesong eller skisesong er ikke det samme i dag som for 15-20 år siden. Alle idretter i ferd med å bli helårsidretter, selv i tidlig alder Anlegg er BASIS for all idrettsaktivitet Anlegg er viktig for å skape både bredde og topp Idrettsanlegg er en viktig pilar for å ha gode oppvekstvilkår og bolyst i kommuner. Skaper positiv frivillighet selve limet i lokalsamfunnet. Ny idrettshall i 2018 etterlengtet og med suksess. Kompletterer tilbudet for idrettsaktivitet samtidig som den utfordrer utendørsidrettene. Tynset som regionsenter har ALLE fasiliteter. Det utfordrer oss. Vi trenger ikke fullskala anlegg, men REKRUTTERINGSANLEGG som gir alle et godt grunnlag for å kunne «spisse» idretten i junioralder. Anlegg med lett tilgjengelighet som gjør at barn og ungdom selv kan ta seg frem til anleggene. 4. Spesifikt for skigruppa: På Steimoegga idrettspark er det i dag lysløype med tilhørende skyteanlegg for bruk til skiskyting. Skyteanlegget er kun tilgjengelig i sesong, oktober- april. Standplass ligger inne på den ene treningsbanen for fotball. Skyteanlegget ble etablert og sist påkostet i 1998. Anlegget består av 20 skiver med tilhørende lysanlegg. Lysløypa har en lengde på 3,4 km. Anlegget er å betegnes som typisk rekrutteringsanlegg for bruk i sesong. Skiskytteranlegget har behov for påkost og oppgradering. Alvdal IL er medeier i Savalen Skiarena AS som er et moderne langrennsanlegg som har vært gjennom betydelige moderniseringer siste 10 år. Etablering av anlegget ble gjort i 1992. Anlegget har et godt utbygd nett av konkurranseløyper. En del av løypenettet er også asfaltert. Anlegget har også skyteanlegg for skiskyting med 20 skiver. En moderne bygningsmasse med 5
kafelokaler, toaletter og et rennteknisk bygg. Anlegget eies i fellesskap med Tynset IF, Fåset IL og Fåset Fådal grunneierlag. Anlegget har en slik standard at arrangementer på nasjonalt nivå kan arrangeres der. I mars 2019 arrangeres JR NM i langrenn med anslagsvis 1000 deltakere. I 2008 og 2013 ble hovedlandsrennet for 15 og 16 åringer arrangert på Savalen. Anlegget på Savalen består av betydelige verdier som også Alvdal IL har forpliktelser og eierskap i. Sandeggbakken er det anlegget i Alvdal idrettslag med lengst historie, helt tilbake til 1903. Kjell Aukrust har bidratt til at bakken nærmest er blitt udødeligjort. Sandeggbakken er i moderne tid mest kjent for Solan Gundersens Vinterleker som i 2019 arrangeres for 21. gang. Solan Gundersens Vinterleker er nasjonalt renn i hopp og kombinert for 12,13 og 14 åringer. Deltakere i 2019 var 74 stk. Sandeggbakken ble renovert i 1997. Siden den gang er det i all hovedsak enkelt vedlikehold som er utført på selve bakkeanlegget. Skilekanlegget ble renovert og påkostet i 2018. Varmebua ble bygget i 2001. I 2012 ble det nedsatt en komite i idrettslaget som skulle vurdere tilstand på anlegget i Sandeggbakken og da spesielt stilaser. Det ble den den gang vurdert som et tydelig behov for å utbedre stilaser. Spesielt i den største bakken. Forslag til utbedringer var den gangen å etablere fundamenter av betong som understøttelser på stolpene i stilaset. Ingen av disse tiltakene er utført og 7 år senere bør det gjøres en grundig vurdering før videre bruk av anlegget. Idrettslagets ansvar er stort for å ivareta sikkerhet i egne anlegg. Det er helt åpenbart at det må gjennomføres en tilstandsvurdering med foreslåtte tiltak av anlegget i Sandeggbakken før ny sesong. For skigruppa vil det være naturlig å ta for seg skiskytteranlegget på Steimoegga og etablere det som et helårs rekrutteringsanlegg både for langrenn og skiskyting. Dette i kombinasjon med moderne klubblokaler vil gi godt utgangspunkt for å legge til rette for skidrett. Sandeggbakken og de anlegg som er etablert der må avklares med tanke på egen aktivitet og fremtidige arrangementer. Som beskrevet over er det sannsynlig at det er behov for betydelige påkostninger på stilaser og dommertårn. Sandeggbakken er i tillegg til å være et idrettsanlegg et landemerke med historisk preg. Langt flere enn de som bedriver idretten i dette anlegget er opptatt av Sandeggbakkens historie. Samfunnet rundt idrettslaget er vel kanksje mer opptatt av histotrien enn å skape mye egen idrettsakvitet der. Dette gjør Sandeggbakken til et spesielt anlegg. I dag benyttes de største bakkene kun til å arrangere Solans Gundersen vinterleker. Aktiviteten i skilekanlegget og de minste rekruttbakkene er økende. 6
Ønsker og behov for idrettsanlegg henger tett sammen med de målsetninger idretten selv har til aktivitet. De ulike særidrettene må legge egne målsetninger for hvilken type aktiviet en ønsker å drive. Anlegg er kostnadskrevende og det vil være tvingende nødvendig å fylle disse med mye aktivitet for å holde de i live. Som en del av disse vurderingene bør en se regionalt på hva som finnes av ulike anlegg og evntuelt se på en felles plan når det gjelder kostnadskrevende anlegg som hoppbakker spesielt. Oppsummering og forslag til vedtak på årsmøte i skigruppa 2019 Som en del av en helhetlig tekning i Alvdal idrettslag foreslår skigruppa følgende overfor årsmøtet i hovedlaget: Det utarbeides plan for etablering av helårs skyteanlegg for skiskyting på eksisterende anlegg. Anlegget planlegges som rekrutteringsanlegg med asfaltert sløyfe for rulleski og sammenkobling til Huseidalen. Helårs skyteanlegg forutsettes at det etableres kunstgrasdekke på hovedbanen for å opprettholde banekapasitet for fotball. Anlegget i Sandeggbakken må avklares med tanke på nødvendig behov for påkostninger for å ivareta sikkerhet, behov for egen aktivitet og fremtidige arrangementer. Tiltak må henge sammen med skigruppas handlingsplan for sportslig aktivitet. Tiltak knyttet til sikkerhet gjennomføres innen oktober 2019 dersom anlegget skal benyttes i sesongen 19/20. Ovennevnte punkter legges inn i helhetlig plan for Alvdal idrettslag der alle anlegg inkluderes uavhengig av idrett. En helhetlig plan skal beskrive anleggene med tekniske og økonomiske forhold. Fremdrift avklares gjennom vedtak i hovedlagets årsmøte. 7
5. Spesifikt for fotball: Etablere kunstgrasbane på dagens hovedbane som har naturgress Rehabilitere dagens kunstgrasbane med nytt dekke. Rehabilitere dagens treningsbane til fortsatt å være en spillflate av naturgress på de arelaer som blir rundt skyteanlegget for skiskyting. Dette gir muligheten for å etablere helårs skyteanlegg for skiskyting på dagens standplass som i dag kun er tilgjengelig på vinterstid. Behovsvurdering fotballbaner: Tilgjengelig kapasitet dagens situasjon: Bane Brukstimer Antall baner Sum Grasbane 1 200 1 200 Grasbane 2 200 1 200 Kunstgrasbane 1500 1 1500 Sum 1900 Brukstimer på en bane med naturgress kan også være lavere enn de oppgitte 200 timer. Behov eget bruk i Alvdal il- fotball: Lag/år Timer/uke Uke/år Sum Voksne lag 12 45 540 Ungdom 60 35 2100 Barn 10 30 300 Sum 2940 Som en ser i tabellene over er det en underkapasitet på 1 040 timer pr. år. Timene blir benyttet i dag, men dette gir hard belastning på banene og resulterer i særdeles dårlig standard. Ved å etablere 2 kunstgrasbaner vil behovet bli dekket og kvaliteten på banene være konstant og like gjennom hele sesongen. Valg av type kunstgrasdekke: Valg av type kunstgras og da spesielt dette med fyll i dekket er av stor interesse for mange. Ca 85 % av dagens kunstgrasbaner har fyll av SBR gummi (oppmalte bildekk). 8
I markedet prøves nå alternative produkter som fyll. Nedbrytbare produkter testes og så langt finnes lite referanser og erfaringer over tid. Vi ser også at disse produktene fordyrer banene med kr 1,4 mill og oppover. Dagens bane på Steimoegga er fylt med sand. Da denne banen ble etablert i 2008 var sandfyll et forsøk i å skape gode baner tilpasset vinterdrift. Det viste seg kun at fåtall slike baner ble bygget. Diskusjonen om kunstgrasbaner i et miljøperspektiv har pågått over tid. I prosessen med å anbefale type fyll i banene er det innhentet uttalelse fra NFF blant annet. Utarbeidet dokumentasjon fra miljødirektoratet er også lagt til grunn. Norges Fotballforbund v/ anleggskonsulent Ove Halvorsen uttaler følgende på vår forespørsel: «Baner med SBR og annet plastholdig granulat mener vi er det klart beste og rimeligste alternativet og godt utprøvd (ca 1.000 11-er baner i Norge med SBR). Produktene er et godkjent produkt på lik linje med bla krav til leketøy. SBR godkjent etter våre krav ligger altså innenfor kravene til leketøy!. SBR utgjør ingen fare for miljøet dersom det ligger der det skal være, nemlig på banen. Derfor må det iverksettes tiltak for å hindre forurensning dvs granulat på avveie. Dette jobbes det med. Vi har jobbet med dette med flere pilotprosjekt og Klimø- pg Miljødep /Kulturdep kommer med nye forskrifter løpet av året. Skulle egentlig vært klart 1.1.19 Bioinnfyll fra Unisport, som testes på fem 7-er baner og en 11-er (Lillehammer), så er tilbakemeldingene varierende. De kleber mye når det er vått, ellers ikke. Litt hard og i tillegg koster det ca 1.4 mill kr + mva mer for en 11-er bane. Vi anbefaler at vi avventer med flere sånne baner til vi har mer erfaring. Innfyll av bla cellulose. Lagt på en liten bane i Oslo. Skal legges på en til tre 11-ere i år; Fredrikstad, Oslo og Nordland. Vi mener at dette må legges på en kommunal bane og se an erfaring over et par år. Virker lovende, men i og med at det er organisk (som ovennevnte) så vil dette brytes ned når det kommer i kontakt med annet organisk utenfor banen. Antar 4-5 år, men det vil også brytes ned inne på banen, dette testes nå på Ås. I tillegg så vil dette innfyllet gi en merkostnad på ca 2 mil kr + mva» Såkalte Non-innfyll baner. Dvs baner egentlig uten innfyll, men må bruke sand for å få tyngde nok. Erfaringer så langt er etter vår mening ikke bra (leverandør, baneeiere og NTNU er nok ikke enig i det). Fakta er imidlertid at tester viser at banene blir harde og glatte, i tillegg gir de skli-/brannsår på spillerne. Baner er bla lagt i den nye hallen på Flatåsen, samt på 11-er banen. Jeg har vært der og jeg er redd den blir akkurat som bana deres innen et år eller to. Slik vi ser det så er dette å gå 20-30 år tilbake med kunstgressutviklingen» 9
Utdrag fra dokumentet utarbeidet av Miljødirektoratet av 17.01.2018: Miljødirektoratet anbefaler i det videre at det utarbeides en forskrift som omhandler kunstgrasbaner med følgende innhold: Så langt finnes ingen referanser med dokumenterte gode egenskaper over et 10 års perspektiv som er en forventet levetid på et kunstgrasdekke for såkalte nedbrytbare produkter som innfyll i banene. I tillegg er kostnadene fra kr 1,4 mill eks. mva høyere for en 11 er bane, sammenlignet med SBR gummi innfyll. Drift av kunstgrasbaner med SBR fyll: Gode driftsrutiner gir godt resultat. Vi skal ta vare på miljøet, ikke bare blant barn og unge i klubbene, men også miljøet rundt banene våre. Det innfyllsmaterialet som har fått størst medieoppmerksomhet det siste året er gummigranulat. Det vi alle må ta inn over oss, er at gummigranulat ikke er et miljøproblem så lenge det ligger i 10
banen. Det er når det kommer utenfor baneområdet at slike utfordringer oppstår. Det betyr at dersom en velger kunstgrasbaner med gummigranulat som innfyll øker behovet for gode rutiner og anordninger for drift av banene. Ingen kunstgrasbaner med gummigranulat er til ulempe for miljøet dersom en er god på å legge til rette for drift og vedlikehold gjennom gode anordninger og rutiner. Det er i all hovedsak baner med vinterdrift som skaper de største utfordringer hva angår gummigranulat på avveie. Brøyting av banen øker risikoen for å flytte på gummigranulaten. Eksempel på tiltak for å hindre at gummigranulat kommer på avveie: FYSISKE BARRIERER RUNDT BANEOMRÅDET SANDFANG MED GRANULATSIL I DRENSSYSTEMET PÅ ANLEGGET RUTINER FOR FJERNING AV GRANULAT FRA KLÆR OG SKO MANUELL OPPSAMLING, RENSING OG TILBAKEFØRING AV GRANULAT BRUK AV RIST, FILTRE ELLER ANDRE OPPSAMLINGSMETODER SETTE AV EGNET PLASS FOR SNØLAGRING, HELST MED FAST DEKKE, KUNSTGRESS OG/ELLER FIBERDUK VED BRUK AV SNØFRESER, VÆR SIKKER PÅ AT SNØEN HAVNER PÅ EGNEDE PLASSER OG IKKE I OMGIVELSENE UTENFOR ANLEGGET 11
Eksempel på plassering av snødeponi: Granulatfanger i overvannskummer Økonomi: Investering omlegging av eksisterende kunstgrasbane: Kostnad: Nytt dekke Kr 2.000.000,- Deponiavgift eks.bane Kr 375.000,- Sum kostnad Kr 2.375.000,- Finansiering: Spillemidler Kr 800.000,- Mva refusjon Kr 500.000,- Gjenbruk gras Kr 375.000,- Annen EK Kr 700.000,- Sum finansiering Kr 2.375.000,- 12
Etablering av kunstgrasbane på dagens hovedbane: Kostnad: Grunnarbeid Kr 1.100.000,- Kunstgras Kr 2.200.000,- Lysanlegg Kr 800.000,- Annet Kr 400.000,- Sum investering Kr 4.500.000,- Finansiering Spillemidler Kr 2.250.000,- Mva refusjon Kr 1.025.000,- Dugnad Kr 500.000,- Annen EK Kr 725.000,- Sum finansiering Kr 4.500.000,- Kommentarer: Det foreligger godkjente søknader om spillemidler for begge baner. Det må påregnes mellomfinansiering for spillemidlene da det av erfaring kan gå 2-4 år før midlende utbetales. Posten mva kompensasjon er under ordningen for kompensasjon av mva ved bygging av idrettsanlegg. I tillegg til opplyste kostnader må det påregnes finansieringskostnader ved låneopptak for mellomfinansiering. Ved finansiering av kr 2 000 000,- vil det anslagvis påløpe kr 100 000,- / år i perioden for mellomfinansiering. Dette er kostnader som innarbeides i endelig finansieringsplan. 13
Årlige driftskostnader: Dagens løsning: Personell kr 150 000,- Gjødsel/ maling kr 60 000,- Etterfyll baner kr 20 000,- Sum driftskostnader kr 230 000,- Ny løsning med 2 kunstgrasbaner Personell kr 100 000,- Gjødsel/ maling kr 20 000,- Etterfyll baner kr 40 000,- Strøm ekstra lysanlegg kr 10 000,- Sum driftskostnader kr 170 000,- Utfordringer: Mellomfinansiering spillemidler og mva 2-4 års ventetid på spillemidler Kompensasjon mva året etter investering Oppsummering og forslag til vedtak på årsmøte i fotballgruppa 2019 Med bakgrunn i de råd og anbefalinger som foreligger fra leverandører og Norges Fotballforbund velges SBR gummigranulat som innfyll i nye kunstgrasbaner som skal bygges i regi av Alvdal idrettslag. Det forutsettes at det etableres gode rutiner og anordninger ved drift av banene slik at gummigranulat ikke kommer på avveie. Fotballgruppa i Alvdal ønsker å etablere 2 kunstgrasbaner. Det legges kunstgras på hovedbanen og eksisterende kunstgras rehabiliteres. På dagens treningsbane rehabiliteres naturgresset og deler av arealet frigis til etablering av helårs skyteanlegg for skiskyting. Fortrinnsvis ønskes at begge baner bygges i 2019. Dersom det må prioriteres rekkefølge gjennomføres dagens hovedbane før omlegging av eksisterende bane. Investeringer gjøres innenfor de rammer som er beskrevet over. Fotballgruppa fremmer saken for hovedlaget i Alvdal idrettslag og behandling i årsmøte i mars 2019. 14
Kilder og litteratur Dokument utarbeidet av Miljødirektoratet av 17.01.2018 Dokument utarbeidet av NFS 01.02.2018 «gode driftsrutiner gir godt resultat» Forslag til forskrift om utforming og drift av idrettsbaner der det brukes plastholdig løst fyllmateriale NSF v/ anleggskonsulent Ove Halvorsen 6. Drift av idrettsanleggene Alvdal idrettslag eier og drifter sine anlegg i egen regi. Dette utføres i all hovedsak av lønnet ressurs på driftsoperatør. Omfanget av dugnad til drift av anleggene er minimale. Driftsoperatøren leies ut til Alvdal Turforening for løypekjøring vinterstid. Gjennom dette samarbeidet har det vært mulig å opprettholde en 100 % stilling der Alvdal idrettslag er arbeidsgiver. Ved å etablere nye og moderne anlegg vil behovet for drift på anleggene kunne reduseres ( mindre drift på kunstgrasbane enn naturgras). Denne måten å drifte anlegg på har vært lik siste 25-30 år. Innen kort tid vil det kunne være mulighet for å tenke nytt når det gjelder drift av anleggene. Driftsoperatør nærmer seg pensjonsalder og i denne forbindelsen vil det være klokt av idrettslaget å se på mulige måter å organisere anleggsdrift på. Eksempelvis kan en la vær å ansette ny driftsoperatør, men kun kjøpe tjenester etter spesifikke behov. Det betyr at drift av anlegg utføres enda mer på dugnad. Dette vil kunne være mulig ved god organisering. En modell kan være å opprette «sonegrupper» for de ulike anleggene som er underlagt anleggsutvalget. Da kan en opprette en «sonegruppe» for hver av følgende anlegg: Klubbhus og bygningsmasse på Steimoegga Lysløype og skiskytteranlegg Fotballbaner Sandeggbakken Som en del av denne tekningen bør en kunne etablere ressursgrupper bestående av «seniorer». Det betyr aktive pensjonister eller voksne som ønsker å bidra hos oss. Dette har mange gjort før oss med gode erfaringer. 15
7. Oppsummering og behandling i hovedlagets årsmøte. Skianlegg: Det utarbeides plan for etablering av helårs skyteanlegg for skiskyting på eksisterende anlegg. Anlegget planlegges som rekrutteringsanlegg med asfaltert sløyfe for rulleski og sammenkobling til Huseidalen. Helårs skyteanlegg forutsettes at det etableres kunstgrasdekke på hovedbanen for å opprettholde banekapasitet for fotball. Anlegget igangsettes straks idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning er i orden og kunstgras på hovedbanen er etablert. Anlegget i Sandeggbakken må avklares med tanke på nødvendig behov for påkostninger for å ivareta sikkerhet, behov for egen aktivitet og fremtidige arrangementer. Tiltak må henge sammen med skigruppas handlingsplan for sportslig aktivitet. Tiltak knyttet til sikkerhet gjennomføres innen oktober 2019 dersom anlegget skal benyttes i sesongen 19/20. Ovennevnte punkter legges inn i helhetlig plan for Alvdal idrettslag der alle anlegg inkluderes uavhengig av idrett. En helhetlig plan skal beskrive anleggene med tekniske og økonomiske forhold. Fotballanlegg: Med bakgrunn i de råd og anbefalinger som foreligger fra leverandører og Norges Fotballforbund velges SBR gummigranulat som innfyll i nye kunstgrasbaner som skal bygges i regi av Alvdal idrettslag. Det forutsettes at det etableres gode rutiner og anordninger ved drift av banene slik at gummigranulat ikke kommer på avveie. Fotballgruppa i Alvdal ønsker å etablere 2 kunstgrasbaner. Det legges kunstgras på hovedbanen og eksisterende kunstgras rehabiliteres. På dagens treningsbane rehabiliteres naturgresset og deler av arealet frigis til etablering av helårs skyteanlegg for skiskyting. Fortrinnsvis ønskes at begge baner bygges i 2019. Dersom det må prioriteres rekkefølge gjennomføres dagens hovedbane før omlegging av eksisterende bane. Investeringer gjøres innenfor de rammer som er beskrevet over. Det foreligger godkjente spillemiddelsøknader for begge banene. Fullmakter økonomi: Årsmøtet gir styret fullmakt til å gjennomføre låneopptak i prosjektene for å mellomfinansiere spillemidler og mva refusjon. 16
Finansieringskostnader for anleggene skal legges inn i endelig finansieringsplan før prosjektet igangsettes. Som en del av mellomfinansiering kan styret disponere fondet etter Arne Harald Maana i tillegg til eksternt låneopptak. Muligheter finansieringskilder: Alvdal kommune Gjensidigestiftelsen Sparebankstiftelsen Sponsorer Privatpersoner Styret i idrettslaget samordner søknader og vurderer om det skal lages en søknad for alle anlegg. Drift av anlegg: Årsmøtet gir styret fullmakt til å vurdere ny organisering av anleggsdrift med bakgrunn i punkt 13. 17