KOMMUNAL MÅLSETTING FOR ELGFORVALTNING I NOTODDEN PLAN FOR PERIODEN 2007 2009 Vedtatt av Vilt- og fiskeutvalget i Notodden den 26/02-2007 i sak 03/07.
Innhold: 1. FORORD 2. INNLEDNING 3. OVERORDNA RAMMER FOR DEN LOKALE FORVALTNINGEN 4. BIOLOGISK MANGFOLD, BEITEGRUNNLAG OG SKADER PÅ SKOG OG INNMARK 5. ØKONOMI 6. BESTANDSPLANOMRÅDER 7. KRAV TIL BESTANDSPLANEN 8. TILDELING AV FELLINGSTILLATELSER 9. AVVIK FRA GODKJENT BESTANDSPLAN 10. VESENTLIGE OG UFORUTSETTE ENDRINGER I BESTANDEN 11. ELG I OMRÅDER DER DEN ER TIL HINDER, SKADE ELLER SJENANSE. 12. VILTPÅKJØRSLER 13. KOMMUNALT / INTERKOMMUNALT SAMARBEID 14. MÅLSETTING FOR BESTANDSUTVIKLING I NOTODDEN 15. PLANFORUTSETNING FOR ELGBESTANDEN I NOTODDEN 16. MÅLSETNINGER FOR ELGFORVALTNINGEN I NOTODDEN KOMMUNE 17. KOMMUNENS ANBEFALINGER FOR PLANPERIODEN 2
1. FORORD Kommunale målsetning for elgforvaltning i Notodden kommune er en plan som storvaldene skal benytte både til utarbeidelse av bestandsplener, men også i forbindelse med elgforvaltningen generelt. Planen er ment som ett helhetlig dokument som tar for seg de fleste momentene innenfor forvaltningen. Planen gir både anbefalinger og setter krav til bestandsplanene. Her blir det gitt opplysninger om hvordan forvaltningen fungerer og om plikter til både storvaldene og det offentlige. Det er viktig å se forskjellen på de anbefalingene som blir gitt og de krav som settes. I kapitel 16 er de kommunale mål for elgforvaltningen beskrevet. Disse punktene må storvaldene innarbeide og ta hensyn til i egen bestandsplan. Anbefalinger gitt i planen er å anse som tiltak som kommunen mener vil gjøre det enklere å oppnå målene, men ikke som krav ovenfor storvaldene. 2. INNLEDNING Kommunal forvaltning skal ta hensyn til viltet og viltets leveområder slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares, jfr. Lov om viltet 1. Ved delegering av mer ansvar fra sentrale til lokale forvaltningsorganer, og endring av oppgaver for kommunal viltmyndighet, som framkommer av gjeldende forskrift for hjorteviltforvaltning og bever 22.3. 14, skal kommunene gjøre vedtak om målsetting for forvaltning av hjortevilt på lokalt nivå, slik at dette kan danne grunnlag for utarbeidelse av bestandsplaner og oppfølging av disse. 3. OVERORDNA RAMMER FOR DEN LOKALE FORVALTNINGEN. I forskriften for forvaltning av hjortevilt og bever delegerer statlige myndigheter ansvar og arbeidsoppgaver ned til kommunene og rettighetshaverne slik at disse får en mer sentral rolle. I hjorteviltforskriften er det et uttalt mål fra statlige myndigheter at grunneierne/jaktrettshaverne nå skal ha ansvaret for den praktiske forvaltningen gjennom bestandsplanlegging og plan for årlig avskyting. Imidlertid må rettighetshavernes forvaltningsplaner bygge på, og ta hensyn til, offentlige målsettinger jfr. 14. Planene skal bygge på kommunens målsetninger og rammer, og utarbeides av rettighetshaverne basert på frivillig grunnlag. Kommunens økte handlingsrom skal løse de lokale utfordringene, og sikre de verdiene som hjorteviltet representerer. Som et viktig tiltak må kommunen gjøre vedtak om målsettinger for den lokale hjorteviltforvaltningen, slik at de rettighetshaverne som ønsker å utarbeide bestandsplaner kan bruke denne målsettingen i sitt arbeide med planutvikling. Kommunen vil i henhold til 15 i forskrift om hjortevilt og bever fortsatt kunne tildele fellingstillatelser til vald uten godkjent bestandsplan (målrettet avskytning). Kommunene har fått et større ansvar enn tidligere for offentlige verdier og problemer knyttet til hjorteviltforvaltningen, herunder nevnes; friluftsliv, biologisk mangfold, trafikkproblemer, skader i forbindelse med annen næring og andre skader og ulemper. 3
Kommunen har også ansvar knyttet til grunneier/jaktrettighetshaveres rettigheter. Kommunene har et overordnet ansvar for regulering av størrelsen på de ulike bestandene, og skal blant annet godkjenne bestandsplanene. Ved utarbeidelse av bestandsplaner er det en forutsetning at kommunenes målsetting for viltforvaltningen er klart formulert, og inneholder klare retningslinjer for en helhetlig forvaltning som tar hensyn til ulike andre offentlige og private interesser i lokal miljøet, herunder nevnes ulike typer næring som landbruk, skogbruk, friluftsliv, og lignende. Når kommunen skal behandle fremtidige framlagte bestandsplaner, er det viktig at overordnede målsetninger er klart formulert, jfr. 14 i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever. Videre må planen være teknisk oversiktlig, slik at kommunen, rettighetshaverne/grunneiere og andre kan bruke den som et arbeidsdokument i arbeidet med utarbeiding av bestandsplaner og annet arbeid som kommer under den helhetlige elgforvaltningen i Notodden kommune. 4. BIOLOGISK MANGFOLD, BEITEGRUNNLAG OG SKADER PÅ SKOG OG INNMARK Elgstammen i kommunen bør ligge på et stabilt bærekraftig nivå som gir mulighet til rekreasjon og næringsutvikling, innenfor rammene av det naturgrunnlaget gir. Det biologiske mangfoldet skal ikke forringes på grunn av for stor elgbestand. Videre skal elgbestanden være bærekraftig i forhold til bestandens kvalitet og i forhold til virksomheter i andre samfunnssektorer. Beitetrykket skal tilpasses slik at helårsbeite er mest mulig optimalt for elgstammen. Kommunen skal fortsatt gjennomføre beitetakseringer og holde seg orientert om beiteutviklingen i skogen. Beiteundersøkelsen som ble gjennomført av Faun Naturforvaltning AS våren viser at det ikke bare er ett generelt overbeite, men at det også er generelt lite beiteplanter i riktig høyde. Takseringen ble gjort på planter av ROS+ vier, furu, bjørk, og einer. Disse plantene skulle ha en høyde mellom 0,5 og 4 meter. Observasjoner og meldinger til kommunen tyder på at det nå er en del beiteplanter under 0,5 meter og som dermed ikke ble medregnet i takseringen. Slik sett forventer vi oss at antallet tilgjengelige beiteplanter vil øke en del ved neste beitetaksering våren 2009. Elgstammen skal forvaltes slik at det i størst mulig grad tas hensyn til andre viltarter, biologisk mangfold og friluftsliv. Det skal legges vekt på å holde beiteskader på skog og avlinger på et minimum. Det skal fortsatt være mulig å produsere furuskog av god kvalitet i kommunen. Kommunen skal i størst mulig grad ta hensyn til viktige trekkruter og viktige leveområder for elg i kommunal planlegging. 4
5. ØKONOMI En god forvaltning av elgstammen kan gi en samfunnsøkonomisk gevinst. I tillegg vil en god forvaltning kunne redusere skader på skog og innmark og skader som følge av elgpåkjørsler. Formålet med det kommunale viltfondet er å skape økonomisk bakgrunn for å fremme viltforvaltningen i kommunen. Det er kun årlige fellingsavgifter går til inntekt for viltfondet. For tiden er de årlige utgiftene i forbindelse med ettersøk etter skadet vilt små. Dette skyldes at kommunen har inngått en avtale med Notodden Ettersøksring DA om arbeidet vedrørende skadet vilt av bil og tog. På en annen side gjør denne avtalen også at det ikke kommer inntekter til fondet i form at salg av påkjørt vilt. Viltfondet kan brukes til: Tiltak for å fremme viltforvaltning, styrke kunnskapen om viltet, jaktorganisering m.m. gjennom samarbeid i regi av organisasjoner, enkeltpersoner eller kommunen selv. Å dekke kommunens utgifter til ettersøk og håndtering av skadd vilt og fallvilt i kommunen. Tiltak for å forebygge skader på landbruksnæring voldt av hjortevilt. Fondet kan ikke brukes til: Kommunal administrasjon av viltforvaltningen (faste utgifter til lønn, møtegodtgjørelser, reiser mv.). Å erstatte skader voldt av vilt. Skuddpremier. 6. BESTANDSPLANOMRÅDER Notodden kommune er stor i utstrekning. Totalt areal i kommune er ca 914.700 daa. Heddalsvannet ligger på 16 moh, mens den høyeste toppen på Blefjell rager 1.306 moh. All elgjakt er organisert under 7 storvald. Det er pr i dag 44 jaktfelt. Totalt tellende areal er 747.800 daa. Minstearealet for elg har tidligere variert innen kommunen. Det vil i 2007 bli utarbeidet ny forskrift som tar for seg minstearealet i Notodden. Kommunen har mulighet til å justere minstearealet opp og ned med inntil 50%, men dette kan kun gjøres for en begrenset periode og for enkelte lokale områder. De fleste storvaldene forvalter ikke en egen elgstamme, elgen i kommunen trekker både mellom storvald og nabokommuner. Dette, sammen med variasjonene innen kommunen, gjør det til en stor utfordring å forvalte elgstammen riktig. Det er i dag for liten kunnskap om elgens bevegelser, og i hvilket omfang elgtrekkene har. Det tas også i liten grad hensyn til forvaltning / avskyting i områder som grenser til vår kommune. Dette er viktige momenter som bør være med når fremtidig forvaltning planlegges. 5
Elgforvaltningen i Notodden kommune bør også i fremtiden baseres på bestandsplaner jfr. 14 i forskrift om hjortevilt og bever. Grunneierne/jaktrettshaverne bør ha som målsetting, at det i størst mulig grad skal arbeides for åpne grenser mellom jaktfeltene etter hvert som jaktlagene fyller kvotene. Bestandsplanområdet er ett område hvor det skal drives lik forvaltning og det må samarbeides tett for å oppnå målsetningene. Hovedformålet med bestandsplaner er å forvalte elgstammen gjennom målrettet bestandsforvaltning i et område. Det anses som nødvendig at planen, arealmessig er så stor at en vesentlig del av bestanden til enhver tid befinner seg innen for eget område. Bestandsområder bør omfatte: Kalvingsområder Sommerbeiteområder Parringsområder Vinterbeiteområder Dagens planområder vil bare delevis kunne nå disse målsetningene. Ingen av dagens storvald er for store, men det er flere som er for små. Det vil derfor være viktig at storvaldene ikke bare tar hensyn til de tilgrensende storvald, men også søker ett samarbeid på tvers av dagens storvaldgrenser. I følge forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun fra 1.april 2007 til og med 31. mars 2012, er jakttiden uforandret fra tidligere. Dermed er elgjakten fastsatt til perioden 25.september til 31. oktober. Det er i samme forskrift gitt myndighet til Fylkesmannen å utvide jakttiden for elg og hjort til 23. desember når det foreligger særlige bestands-, forvaltnings- eller næringsmessige behov. Videre kan Fylkesmannen utvide jakttiden for elg og hjort til 31. januar der trekkelg eller trekkhjort medfører vesentlige beiteskader. Fylkesmannen behandler søknad om utvidelse av jakttiden fra kommunen. Med bakgrunn i forholdsvis lang elgjakttid, og med de mulighetene som foreligger for ytterligere utvidelse, melder behovet seg for samjakt. Storvaldene bør innarbeid i sine planer hvordan samjakt skal gjennomføres. Regler for samjakt vil være med i vurderingene ved en eventuell søknad om utvidet jaktid for elg og hjort. 7. KRAV TIL BESTANDSPLANEN Søknad om godkjenning av bestandsplan skal inneholde følgende: Målsettinger for bestandsutviklingen. Plan for årlig avskytning i antall, fordelt på alder og kjønn. Kommunens målsetninger Bestandsplanområdene må ta ansvaret for å forvalte elgstammen på en faglig forsvarlig måte, og innarbeide dette i sine planer. Planens målsetting skal samsvare med Notodden kommune sin overordnede målsetting for å bli godkjent. Kommunen skal påse at planens målsetting og den planlagte avskytning samsvarer med det kommunen har vedtatt. 6
En bestandsplan skal godkjennes for en fastsatt periode. I Notodden har nå alle bestandsplaner samme gyldighet. Dette forenkler en del arbeid for både administrasjonen og storvaldene og det vil være lettere å samordne felles tiltak vedrørende forvaltningen. Vi kan også lettere legge felles informasjon fra ulike undersøkelser til grunn for planene. I følge forskriften kan planperiodene være fra 3-5 år. I Notodden har vi en tid godkjent alle planer på 3 år. Dette er fordi vi mener det er vanskelig å se lengere frem enn disse 3 årene. 8. TILDELING AV FELLINGSTILLATELSER Godkjente bestandsplanområder får tildelt en samlet fellingstillatelse med valgfrie dyr for hele planperioden. Det er opp til storvaldet og jaktfeltene hvordan den totale kvoten fordeles gjennom planperioden. 9. AVVIK FRA GODKJENT BESTANDSPLAN Ved vesentlige avvik fra godkjent bestandsplan, kan kommunen gå inn for å tildele dyr etter alder og kjønn, jfr. 15 i forskrift for hjortevilt og bever, slik at forutsetningen og intensjonene i planen blir oppfylt. Ved vurdering av hva som er vesentlige avvik, skal følgende kriterier legges til grunn; a) Dersom det på et gitt tidspunkt i planperioden, ikke er mulig å oppfylle kriteriene i planen, vil det regnes som et avvik. b) Dersom årlig fellingsprosent ligger under 70 % skal avskytingsplan taes opp til revidering av grunneiere/jaktsrettshavere og behandles av kommunen. c) Ved planperiodens slutt faller ubenyttet kvote bort. Overskridelse av kvoten ved planperiodens slutt anses som feilskytning og behandles i henhold til viltloven 52, dyret/ene blir inndradd til fordel for kommunens viltfond. Det regnes aldri som avvik dersom det skytes kalv i stedet for det som er vedtatt i bestandsplan og plan for årlig avskyting. Storvald som ikke oppfyller kommunale målsetninger i uttaket, og som systematisk oppnår skjevt uttak mellom tildelte og felt dyr, for eksempel utnytter kalvekvotene for lite, vil få økte kalvekvoter ved den videre tildelingen. Det taes løpende hensyn til tidligere års avskytinger. Alle felte dyr skal belastes tildelt kvote med mindre slaktet er kontrollert og vurdert som uegnet som mat. Denne vurderingen kan kun gjøres av veterinær eller av den som kommunen måtte bestemme. Det er i slike tilfeller viktig å kunne fremvise de nødvendige vitale organer ved forespørsel. Storvaldene oppfordres til å selv disponere ett visst antall fellingstillatelser som skal brukes til dyr som storvaldet ønsker å premiere jaktfeltene for å ta ut. Eksempel på slike dyr kan være kalv under ett visst antall kg. 7
10. VESENTLIGE OG UFORUTSETTE ENDRINGER I BESTANDEN Ved vesentlige og uforutsette endringer av bestanden i området i løpet av planperioden, kan kommunen vedta å trekke godkjenningen av bestandsplanen tilbake. Storvaldet må da enten fremme ny bestandsplan for politisk godkjenning eller få tildelt ny fellingstillatelse, jfr. 15 i forskrift for hjortevilt og bever. 11. ELG I OMRÅDER DER DEN ER TIL HINDER, SKADE ELLER SJENANSE. I vintersesongen kan klimatiske forhold føre til at elgen kan trekke ned i lavereliggende områder. Snømengdene og næringsøk er ofte to viktige faktorer for slike trekk. Elg som trekker ned i boligområder er generelt ikke ønskelig. I de tilfeller der spesielle dyr viser uønsket adferd, vil kommunen raskt vurdere dyras videre skjebne. Elg som ikke lar seg jage, eller har en aggressiv adferd, og som kommer tilbake gjentatte ganger, vil bli vurdert tatt ut og solgt til inntekt for kommunens viltfond. Det samme gjelder elg som gjør vesentlig skade på jordbruksarealer. Uttak av slike dyr skal likevel i hovedprinsippet skje innenfor jaktbestemmelsene, og av det/de jaktlag/jegere som har jaktrettighetene i området. I slike tilfeller belastes uttaket av den allerede tildelte kvote. Storvaldene bør i sin plan ta hensyn til slike områder eller individer. I slike tilfeller bør det settes inn ekstraordinære tiltak for å løse problemene. 12. VILTPÅKJØRSLER Kommunen har en målsetting om å bidra til at viltpåkjørsler reduseres. Dette gjelder både for veg og jernbane. Ved siden av at bestandsstørrelsen holdes på et akseptabelt nivå, kan kommunen bidra ved f.eks å være pådrivere for kantrydding og andre tiltak. Grunneiere/rettighetshavere og andre oppfordres til å fremme tiltak som forhindrer at dyr oppholder seg i nærheten av veger, jernbane, kryssningspunkt, og boligfelt. 13. KOMMUNALT / INTERKOMMUNALT SAMARBEID Den enkelte kommune har et ubetinget ansvar for utviklingen i egen kommune, men det bør tilstrebes likhet i vurdering av målsetting, og ved utøvelse av jakten. Notodden kommune har utvekslet erfaringer med Tinn og Hjartdal kommuner i en årrekke. Det vil også bli vurdert å samarbeide med andre kommuner som grenser til Notodden dersom dette skulle være hensiktsmessig. 8
14. MÅLSETTING FOR BESTANDSUTVIKLING I NOTODDEN Elgstammen i Notodden har i en periode vært for høy i forhold til beitegrunnlaget. Dette har medført en ganske kraftig overbeiting av de mest brukte beiteplantene i skogen. I enkelte områder hvor det har samlet seg mye elg om vinteren har det vært til dels svært store skader på særlig furu. Elgstammen er på kommunenivå helt klart redusert, også de store beiteskadene i vinterområdene er redusert. For å kunne følge elgstammens utvikling må kommunen i samarbeid med rettighetshaverne, fortsette beitetaksering i fremtiden og gjennomføre de nødvendige bestandsanalyser som gjør at vi får best mulig oversikt over elgstammens oppbygning og størrelse. Kommunens mål er at det skal gjennomføres en beitetaksering sommeren før ny planperiode for storvaldene. Resultatet skal kunne gi svar på om elgbestanden i Notodden er i balanse med beitegrunnlaget og i så måte vil resultatet være viktig når ny bestandsplan skal utarbeides. Det samme gjelder aldersanalyse og bestandsestimering, dette vil bli gjennomført den siste høsten i planperioden. Faun Naturforvaltning AS har utarbeidet rapporten Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Notodden etter jakta. Anbefalingen som blir gitt er at elgstammen må ytterligere reduseres. Rapporten viser at elgstammen har de siste 2 årene vært stabil, eller hatt en marginal økning. Rapporten konkluderer med at; Hvis man velger å satse på stabil eller økende tetthet finner vi det lite sannsynlig at kalverater eller slaktevekter vil øke. Den viktigste informasjonskilden vi har innenfor elgforvaltning er Sett elg skjema. Det er derfor veldig viktig at dette skjemaet blir ført riktig. Hvis alle fører skjemaet likt vil vi også ha en enorm mulighet til å sammenligne områder mot hverandre. Vi vil også kunne oppdage endringer i bestanden raskere hvis skjemaet er riktig. Reglene for hvordan dette føres står på baksiden av sett elg skjema. Det kanskje viktigste er å huske på at hvis samme elgen blir sett flere ganger (med sikkerhet) samme dag føres det som kun en observasjon. Selv om samme elgen blir sett flere dager under jakta skal den føres opp som en observasjon hver dag elgen blir sett. Det er også viktig at det kun er sette dyr som skal føres opp, altså skal det ikke registreres elg hvis man ser spor, hører lyder, eller hvis hunden bjeffer med mindre man ser elgen. Stålos med elghund i sporsnø skal ikke registreres med mindre man ser elgen. Selvsagt må man av og til registrere ukjent elg, men det er i de tilfellene man ser elgen uten å kunne alders- og kjønns bestemme den. Teoretisk sett er det i fremtiden mulig å ha en større elgbestand i Notodden kommune. Men kommunen ønsker ikke økt beitepress og beiteskader på skogen og dyrket mark, spesielt i vinterbeiteområdene. 9
15. PLANFORUTSETNING FOR ELGBESTANDEN I NOTODDEN Sett elg representerer det viktigste faglige fundament for forvaltningen av elgstammen. I tillegg vil følgende kriterier være avgjørende for tiltak og jaktuttak; fellingsstatistikker, tellinger, irregulær avgang og beiteskadesituasjon. Kommunen skal fortsatt arbeide for å bedre statistikkgrunnlaget, og gjennom dette bidra til bedre forvaltning av elgstammen. Det vil i forbindelse med utarbeidelse av nye bestandsplaner bli gjennomført både aldersanalyse av felt elg og beitetaksering. Nesten ingen av dagens elgforvaltere har tidligere vært med på å forvalte en elgstamme som skal holdes stabil eller bygges opp igjen. Det er i slike situasjoner viktigere enn noen gang at de rette dyra tas ut og at de rette dyra blir igjen i skogen. Vi må regne med at jakta ikke går så lett som før. Jaktlagene må bruke mer tid på å gjøre de rette tingene. Elgstammen i Notodden er sett under ett, betydelig mindre enn tidligere, dette må være bakgrunnen for bestandsplanen. En liten elgstamme er mer sårbar for feilskyting enn en elgstammen som er stor. Det er derfor viktig at vi klarer å ta ut de dyra vi har planlagt. Det er også veldig viktig at vi bruker all tilgjengelig informasjon for å utforme bestandsplanene. Avskytingsregler som er tidligere brukt vil kanskje ikke være riktige nå. 16. MÅLSETNINGER FOR ELGFORVALTNINGEN I NOTODDEN KOMMUNE Hovedmål: Elgstammen i Notodden skal ha en god kondisjon og skal utnytte beiteresursene optimalt uten at det forekommer beiteskader i inn- og utmark eller trafikkproblemer av betydning. Delmål: Sikre ett ku/okse forhold på ca 1,5. Øke kalveproduksjonen til minst 0,7 kalv pr ku. Sikre stor nok andel av storokser i vinterstammen, antall okser over 6 takker skal registreres. Øke ungdyr vektene med 10 %. Øke tilgangen på kvalitetsbeite. For å kunne nå målene må elgstammen fortsatt holdes på ett nivå som er lik dagens eventuelt litt lavere. Dette gjelder Notodden kommune sett under ett, det er helt klare forskjeller innad i kommunen og hvert enkelt storvald må selv se hvordan bestanden er i sitt område. 10
17. KOMMUNENS ANBEFALINGER FOR PLANPERIODEN KOMMUNENS GENERELLE ANBEFALINGER FOR PLANPERIODEN: Det er et klart mål at vinterbestanden i størst mulig grad skal bestå av produktive dyr. For å kunne holde en høy produktivitet med god kjønns- og alderssammensetning, legges følgende virkemidler til grunn: Uttaket av kalv og ungdyr(1,5 år) bør ligge på 60 70 %, herav minst 40 % kalv. Kalveførende ku skal i utgangspunktet spares, og bare taes ut når dette er nødvendig for å regulere bestanden. Uttaket av eldre okse skal ikke overstige 20 %. Uttaket av eldre ku skal normalt ligge mellom 10 15 %. En stor andel av uttaket bør fortsatt være små dyr i alle aldersgrupper. Det skal ikke jaktes i perioden 1.okt til 10. okt pga. brunsten Eldre okser felles i løpet av jaktas siste halvdel. Okser med flere enn 6 takker bør bare unntaksvis felles. Andelen ku felles før kalv skytes Andelen hankjønn settes til max 50 % Avskytingen bør ikke være basert på vektgrense, men fordelt i 2 grupper; Gruppe 1. Kalv, Gruppe 2. Eldre enn kalv. Hvis forvaltning etter vektgrenseprinsippet velges må vektgrensene samsvare med vektutviklingen i elgbestanden. Anbefalte grenser er 130 kg for ku og 140 kg for okse. Kommunens plan og anbefalinger skal rulleres i tråd med målsetningene i planen, og ved endringer i bestandssituasjonen. Planen kan derfor endres i løpet av planperioden. KOMMUNENS ANBEFALINGER FOR DE ULIKE OMRÅDENE: Heddalsåsen: Storvaldet har gjennomført en til dels kraftig reduksjonsavskyting på forholdsvis kort tid. Dette ble gjort ved å legge en stor andel av uttaket på eldre kuer. Sett pr jdv Felt elg 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Storvaldet har redusert bestanden til ett nivå hvor de viktigste beiteplantene igjen begynner å kunne vokse opp uten å bli overbeitet. 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 11
Beiteregistreringene viser at ROS artene er overbeitet, mens både furu og bjørk er beitet under det kritiske nivået som er definert som 35% av årets skudd. Storvaldet bør forsøke å bygge opp stammen igjen. Dette bør imidlertid ikke gjøres for fort, man må ta hensyn til beitetilgangen og sammensetningen av elgstammen. Heddal Vest: Storvaldet har gjennomført en reduksjonsavskyting, dog ikke like kraftig som Heddalsåsen storvald. Sett pr jdv Felt elg 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Det er fortsatt forholdsvis mye elg i området, og beiteundersøkelsen viste at Heddal vest storvald har en høyeste beitegraden av ROS artene. Hele 78 % av årets skudd var beitet. For bjørk og furu ligger beitegraden like over og like under kritisk punkt. Dette indikerer at elgstammen ikke må økes foreløpig. Det beste ville være en liten reduksjon av bestanden, men det kan også hende at å holde dagens bestand gjennom planperioden vil føre til bedring av beitetilgangen. Gransherad vest: Storvaldet har aldri hatt i nærheten av elgtettheten som har vært hos enkelte av de andre storvaldene i kommunen. 120 100 80 60 40 20 0 Sett pr jdv Felt elg 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Likevel er beitepresset større enn hos f.eks Heddal vest storvald. Beitegraden er for ROS 75%, mens for furu og bjørk er beitegraden på henholdsvis 56 og 36%. I tillegg viser det seg at det totalt sett er lite beiteplanter i storvaldet. Storvaldet holder fortsatt en forholdsvis høy avskyting. Elgstammen bør muligens reduseres ytterligere, men det kan også være riktig å holde bestanden stabil neste planperiode. 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 12
Reisjådalen: Storvaldet har aldri hatt den ekstreme elgtettheten som det har vært andre steder. Statistikken viser at elgstammen er redusert. De siste års avskytning har muligens ført til en stabil stamme. Sett pr jdv Felt elg 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Beiteundersøkelsen viser at storvaldet har overbeiting på både ROS artene, bjørk og furu. I tillegg viser undersøkelsen at det er veldig liten tilgang på både ROS og bjørk, mens tilgangen på furu i beitehøyde er størst i kommunen. Dette tyder på at elgstammen i alle fall ikke bør økes i storvaldet. Det beste hadde trolig vært en liten reduksjon, men ved å holde stabil stamme i planperioden vil antall beiteplanter muligens øke. 70 60 50 40 30 20 10 0 Lisleherad Øst: Dette storvaldet har helt klart den tetteste elgstammen i kommunen. Statistikken viser også at elgstammen er i vekst. Sett pr jdv Felt elg 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Beiteundersøkelsen viser at storvaldet har liten tilgang på beiteplanter av ROS, mens tilgangen på bjørk og furu er mer middels, målt mot resten av kommunen. Bjørk og ROS er overbeitet med beitegrad på henholdsvis 45 og 62%. Furu har beitegrad 27%. Altså under det som er definert som overbeiting (35%). Imidlertid er det lokale områder i storvaldet som har til dels kraftig beiting på furu, her kan nevnes f.eks Brannfeltet. Storvaldet har flere år blitt oppfordret til å redusere stammen, når vi nå ser resultatet fra beiteundersøkelsen opprettholder vi rådet om en reduksjon i stammen. 140 120 100 80 60 40 20 0 13
Øysteinstul: Storvaldet er sammen med Heddalsåsen det storvaldet som har redusert bestanden mest. Antall sett elg pr dag har sunket jevnt. Avskytingen i var på kun 9 dyr. Sett pr jdv Felt elg 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Beiteundersøkelsen viser at storvaldet sett under ett, ikke har beiteskader. Beitegraden for alle arter ligger under det kritiske punktet på 35%. Videre viser undersøkelsen at tilgangen på beiteplanter i rett høyde ikke er verst, målt mot resten av kommunen. Storvaldet bør starte en forsiktig oppbygging av elgstammen, det er viktig å ha fokus på stammens sammensetning i denne fasen. Busnes / Rudsgrend: Storvaldet har gjennomført en forholdsvis stabil avskyting de siste årene. Tettheten har aldri vært ekstrem, og er nå på det lågeste nivået på lang tid. Avskytingen har ført til en stabil eller svakt synkende stamme. 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Sett pr jdv Felt elg 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 25 20 15 10 5 0 Beiteundersøkelsen viser at storvaldet har overbeiting på både ROS, bjørk og furu. Imidlertid viser den også at det er relativt god tilgang på beiteplanter av ROS og bjørk, mens tilgangen på furubeite er mer middelmådig målt mot resten av kommunen. Vi mener at dagens avskyting bør fortsette for å sikre at elgstammen ikke øker foreløpig. Oppsummering: På følgende storvald er det generelt ønskelig med en svak bestandsøkning; Heddalsåsen og Øysteinstul. I disse områdene bør man være forsiktig med uttak av produksjonsdyr. 14
Lisleherad øst storvald bør redusere elgstammen. I de øvrige områdene er det ønskelig med en stabilisering av stammen på dagens nivå. I disse områdene ville trolig både stammen og beite ha bedre av en liten reduksjon i forhold til en økning av bestanden. Dette bør det tas hensyn til under utarbeidelsen av bestandsplanene, det vil med andre ord være bedre å skyte litt for mange enn litt for få elg den neste planperioden. Elg som oppholder seg på steder hvor den er til sjenanse eller gjør bør taes ut i jakttiden og da av jaktrettshaverne for det aktuelle område. Dette gjelder også elg som viser uønsket adferd eller er til fare for seg selv eller allenheten. 15