Johan Alme Høgskolen i Bergen

Like dokumenter
SRAM basert FPGA INF H10 1

Avanserte byggeblokker (Maxfield kap.13 og 17)

Hvorfor lære om maskinvare*?

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

Vi anbefaler at du setter deg litt inn i maskinen på forhånd. Det er en DELL Optiplex 620.

Del1: Setup: BIOS. 2. Hvor mye Internminne har den? 3GB DDR2

INF3430/4431. Kretsteknologier Max. kap. 3

Dagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen

Datamaskinens oppbygning og virkemåte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

INF2270. Datamaskin Arkitektur

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

Datamaskinens oppbygning

I dag. Minne typar Minne mot bussar (fysisk grensesnitt generelt) Meir buss

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

Bussar. Tilgong til buss (Three state buffer) Synkron / Asynkron Serielle bussar Parallelle bussar Arbitrering: Kven kontrollerar bussen

Digital logic level: Oppsummering

6105 Windows Server og datanett

Ny generasjon PC-basert styring fra Siemens. SIMATIC S Software Controller

Dagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and

Dagems temaer. kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. av CPU: von Neuman-modellen. Transfer Language (RTL) om hurtigminne (RAM)

Into da BIOS<3. Bak Skallet

Dagens tema. Dagens tema hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Sekvensiell logikk. Flip-flop er. Tellere og registre

En mengde andre typer som DVD, CD, FPGA, Flash, (E)PROM etc. (Kommer. Hukommelse finnes i mange varianter avhengig av hva de skal brukes til:

INF1400 Kap 0 Digitalteknikk

INF2270. Datamaskin Arkitektur

Dagens temaer. temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation. av sekvensielle kretser. and Architecture. Tilstandsdiagram.

Litt mer om Arduino. Roger Antonsen Sten Solli INF januar 2011

Fræna transformatorstasjon - leveranser fra Siemens

LabOppgave. 1. Hva slags CPU har maskinen? Beskriv de tekniske egenskapene ved CPU en.

Fagprøve. Elektrofag Videregående kurs 2. Serviceelektroniker REFORM 94. Februar 2006

Kapittel 4: Microarchitecture level

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

Innhold. 2 Kompilatorer. 3 Datamaskiner og tallsystemer. 4 Oppsummering. 1 Skjerm (monitor) 2 Hovedkort (motherboard) 3 Prosessor (CPU)

DM6814/DM5814 User s Manual

hvor mye hurtigminne (RAM) CPU en kan nyttiggjøre seg av. mens bit ene betraktet under ett kalles vanligvis et ord.

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

Den digitale jernbanen

Hvorfor lære om maskinvaren*?

Fortsetelse Microarchitecture level

Dagems temaer INF ! Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. ! Kort om hurtigminne (RAM)

INF3430. Kretsteknologier Programmeringsteknologier VHDL-Access datatyper

Kjenn din PC (Windows7)

Idriftsette EGX300 EGX300. Ethernet (krysset kabel eller via Switch) Modbus. 24VDC Power. Slave 1 Slave 2 Slave 3

Input/Output. når tema pensum. 13/4 busser, sammenkobling av maskiner /4 PIO, DMA, avbrudd/polling

Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Sekvensiell logikk. Flip-flop er

2. Hvor mye Internminne har den? Svar: 2GB

Teoretisk minnemodell Flyktig minne - SRAM -DRAM Ikke-flyktig minne -ROM -EPROM - EEPROM Flash

TwidoSuite kommunikasjon

HP ConvergedSystem 700 Vidar Audum

Oversikt. Historie Struktur Moderne UNIX systemer Moderne UNIX kernel struktur 1 UNIX. 2 Linux. 3 Process. 4 Process models

TDT AUGUST, 2013, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science

Clock speed 3.20GHz Bus Speed 800MHz L2 Cache 4MB 2 Cores Ikke Hyperthreading 64 BIT

Programmerbar logikk. CPLD og FPGA. Fys3270(4270)

Internminnet. Håkon Tolsby Håkon Tolsby

Fetch Datamaskinen henter en instruksjon i form av et tall eller en rekke tall fra programminne.

INF3430/4431. Introduksjon til VHDL Spartan starterkit Spartan-3 FPGA

VIAVI OTDR FOSS AS En oppdatering

UNIVERSITETET I OSLO

Elektronikk for produktutviklere

Tonje Thøgersen, Daniel Svensen Sundell, Henrik Smedstuen

Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken. Oppbygging av flip-flop er og latcher. Kort om 2-komplements form

Innhold. Virtuelt minne. Paging i mer detalj. Felles rammeverk for hukommelseshierarki Hukommelseshierarki-2 1

Design med ASIC og FPGA (Max kap.7 og 18)

Marius Rogndalen Karlsen, Informatikk Lab oppgave

JA-82K OASiS Enkel oppstart

! Ytelsen til I/O- systemer avhenger av flere faktorer: ! De to viktigste parametrene for ytelse til I/O er:

Hovedkort, brikkesett og busser

Del 1 Setup - BIOS Oppgaver: 1. Hva slags CPU har maskinen? Beskriv de tekniske egenskapene ved CPU en.

Design med ASIC og FPGA (Max kap.7 og 18)

Bruksanvisning. MiniTest 650 F og FN mymåler

Systemutvikling (Software Engineering) TDT 4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre

Oracle10g og Oracle9i Grid og RAC, hva er forskjellen?

Operativsystemets ansvar er å koordinere. programmers bruk av I/O

«Operasjoner i et utfordrende miljø, hvordan opprettholde et høyt sikkerhetsnivå over tid?».

Kjenn din PC Marie Bjørn 2014

Ledende på Linux og åpen programvare

IN1020. Datamaskinarkitektur

GUIDE TIL STREAM BOX.

Øyvind N. Jensen, Norconsult Informasjonssystemer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

Effektiv Systemadministrasjon

Kongsberg Maritime. Opplæring / kursvirksomhet Ekstern og intern

Bruksanvisning. BroadLink RM2

LAB OPPGAVE. Del 1 Setup Bios

alternativer til felles hukommelse store parallelle datamaskiner Tema for denne forelesningen: in 147, våren 1999 parallelle datamaskiner 1 9

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014

Avtale nr. 006 Side: 1 av 5 Versjon nr. Erstatter Revisjonsansvar Dato Godkjent av: Stein Olav Jørgensen

Minnehåndtering i operativsystemer

Singletasking OS. Device minne Skjerm minne. Brukerprogram. Brukerdata/heap. Stack. Basis for flerprosess-systemer.

Systemoversikt. En DKM FX løsning består av en eller flere matriser, samt sendere og mottakere.

Kom i gang med Stata for Windows på UiO - hurtigstart for begynnere

Martin Olsen, Lars- Petter Ahlsen og Jon- Håkon Rabben

Laboppgave. Del Optiplex GX620. av Jørgen Pedersen

Installasjon og Oppsett av Weather Display Denne artikkelen er ment å være en hjelp til å laste ned, installere og sette opp Weather Display.

Publisering av statiske og dynamiske websider til klasserom.net fra Dreamweaver og MySQL

Hvordan en prosessor arbeider, del 1

Installasjonsmanual. Updater Fullversjon (med mulighet for å styre lås) LAN / WAN

Brukerveiledning for Digifob Pro

Bilag 3 Del 1 Kundens tekniske løsning Avtalereferanse: NT Digitale Display

Transkript:

Bruk av feilinjeksjon for å bestemme påvirkningen strålingseffekter har på en SRAM basert FPGA. Johan Alme Høgskolen i Bergen FPGA forum 2012, Trondheim 14.-15. Feb

Stråling Kan forenklet beskrives som en mekanisme for overføring ("transport") av energi fra en strålekilde til et materiale. - Statens Strålevern

Strålingseffekter og FPGA RAM RAM RAM RAM Q Q SET CLR D Q Q SET CLR D RAM RAM Q Q SET CLR D Q Q SET CLR D 0101000101 0101011000 0101011110 1010110010 Transistor 0101000101 0101011000 0101011110 1010100010 Transistor + Transistor + + + - - - - - + + - -

ALCE og LHC TPC detektor

Stråling ved CERN Hvordan oppfører elektronikk seg i et slikt miljø?

ALCE TPC Elektronikk Ca 5000 kretskort Ca 6000 FPGAer Samlet vekt på elektronikken er flere tonn! NB: Denne teknologien startet sitt utviklingsløp i 2000. ppgraderinger er nå diskutert

Hvor er elektronikken plassert? 216 Xilinx Virtex-2 pro midt i strålingssonen. Så hvorfor ble kommersielle komponenter valgt?

Aktiv Partiell Rekonfigurasjon Gir mulighet til å lese og/eller skrive konfigurasjonsminnet mens FPGAen er konfigurert uten å påvirke designet. Visse begrensninger: Dette gjelder ikke BRAM Kan ikke bruke SRL16 minneer i designet. SRL minne er bruker LUTene til RAM. Denne RAMen er konfigurasjonsramen. Konfigurasjonsminnet til Xilinx er inndel i frames. Dette er den minste adresserbare enheten. Det er mulig å lese og skrive enkle frames. Xilinx Virtex-2 pro 936 frames som kan rekonfigureres. Frame størrelse: 484 bytes Major frame 0.0 Major frame 0.1 Major frame n.n Minor frame buffer Minor frame 0 Minor frame 1 Minor frame n Minor frame 0 Minor frame 1 Minor frame n Minor frame 0 Minor frame 1 Minor frame n

Rekonfigurasjonsnettverk Komponenter: Strålingstolerant Flashminne Strålingstolerant Flash basert FPGA Xilinx Virtex- pro DCS kort: Embedded PC med Linux Virkemåte: RCU support FPGA leser og sammenligner Flash innhold mot konfigurasjonsminnet på Xilinx. Er det ulikheter blir framen med feil overskrevet. Data Acquisition System SU card SU FPGA Trigger System TTCrx ASC DCS board embedded computer Channel A Channel B Clock RCU main FPGA DCS bus (32 bit) SelectMap F Detector Control System DCS t board FPGA w/ ARM cpu 16 bit bus RCU support FPGA DCS Flash Memory Device w/ Linux RCU motherboard RCU Flash Memory Device Reconfiguration Network ALTR bus A/B Front End Cards

Xilinx FPGA kode Delen av designet som er markert i rød skygge er aktivt under datautlesning. Dette er ca 98% av total designstørrelse. Designet bruker ca 90% av e ressurser på FPGAen. Konsekvens: TMR eller andre mitigansjonsteknikker er nesten ikke benyttet. Control Node Monitoring Module Result Memory DCS bus DCS interface RCU bus protocol Safety Module Status Memory Front end control bus interface Readout Node RCU bus protocol nstruction Sequencer nstruction Memory nstructions Readout List Memory Hit List Memory Data Mem A0 & A1 Channel Readout Unit A ALTR F A RCU Decoder and Bus Arbiter RCU bus Result Unit Result Memory Data Mem B0 & B1 ALTR F B Trigger Receiver CDH FF Event Manager ALTR nterface Data Assembler SU interface FC Branch A FC Branch B ALTR Branch A 40 bit Result & Status ALTR Branch B 40 bit RCU bus protocol Channel Readout Unit B Triggers CDH (32 bit) Triggers & Messages RCU bus protocol DDL Formatted Data (32 bit) CDH (32 bit) ALTR Raw Data (40 bit) SU bus 32 bit

FPGA editor screenshot

Plot av konfigurasjonsfilen. GCLK, B, & LE BRAM BRAM interconnect

DDL fiber optical link RCU Fiber optical link Feilinjeksjon njeksjon av feil via Aktiv Partiell Rekonfigurasjon. Mulig av to årsaker: Busy Box Linux på DCS kortet. Bus arkitekter mellom DCS og RCU hovedkort. RRC Local Trigger Unit With Linux PC with Linux (DAQ & DCS) Ethernet Switch DCS board With Linux RCU SU card DCS board RCU board Flash Mode Software Linux incl. drivers Altera FPGA incl. ARM core 8 bit data 23 bit address 5 bit ctrl RCU Flash Memory Device selectmap Mode Software Linux incl. drivers Altera FPGA incl. ARM core 8 bit data 7 bit ctrl RCU Xilinx- vp 7 Selectmap Bus nterface 32 bit RCU Xilinx- vp 7 Selectmap Bus nterface Normal Mode Linux incl. drivers Altera FPGA incl. ARM core 16 bit Software 32 bit data 16 bit address 3 bit ctrl RCU Actel APA075 Feilinjeksjon-SW på DCS kort gjør det mulig å lage et testoppsett som er helt likt det reelle oppsettet. Samme programmeringsfil. Helt lik funksjon og oppførsel! RCU Flash Memory Device Branch A FECs Branch B FECs

Feilinjeksjon Connect to all sub systems testprosedyre nitialize System Ekte data (hentet fra reelle hendelser) lastet opp i bufferminnet på Frontende kortene. Reset RCU/ Upload pedestials nject SEU Write to inject logfile * SEU blir injisert i en frame. Framenummer og bitposisjon blir loggført ssue trigger from LTU Trigger blir sendt starter utlesningsprosess. Verify event Write to result logfile * Data blir validert i mottager PC. Loggføres: Run 1 cycle FRVC * All events written to log Krasj Datamengde Bitfeil SEU korrigert Yes Readout stopped? No More events? Yes Reinitialize system No Disconnect/ Fnished

Resultater () Antall bitflip injisert: 206151 Feil kategorisert i 2 typer: 1. Krasj medfører full rekonfigurering 2. Datafeil 1. Feil størrelse 2. Bitfeil Kan medføre ustabilt system Målingene viser en Poisson fordeling på feilene. Dette passer bra med at de er statistisk uavhengige

Resultater () Feiltype Totalt antall feil Feil/SEU[%] SEUP [SEU/feil] Alle 10341 5,02 ~19,9 Krasj 2210 1,07 ~93,5 Alle datafeil 8131 3,94 ~25,4 Størrelse 2499 1,21 ~82,6 Bitfeil 5632 2,73 ~36,6 Xilinx konservativt anslag: SEUP: 10 SEU/feil Testingen viser at designet er bedre enn dette.

Resultater () BRAM C frames BRAM C frames SEU som fører til krasj SEU som fører til datafeil nteressant observasjon: -Nesten ingen SEU i BRAM interconnect fører til krasj -Mange SEU i BRAM interconnect fører til datafeil

Reelle målinger RCU support FPGA gjør det mulig å føre statistikk over antall SEUs under operasjon. Hver SEU er loggført med tilhørende framenummer. Statistikken er lagret i en database og data fra perioden Mai August i fjor ble analysert* Totalt antall SEU (fordelt på 216 RCU kort): 1552 ca 7.2 per RCU ntegrert luminositet i perioden: 2840 nb -1 Luminositet er en måleenhet kan sies å angi partikkeltettheten til strålen. ntegrert luminositet er proposjonal med antall kollisjoner innenfor en gitt periode *Dette arbeidet ble utført av Ketil Røed og er publisert i JNST Desember 2011

Resultater Det er en tydelig korrelasjon mellom integrert luminositet og antall SEU Dette kan vi se på som sensitiviteten til FPGA typen. Gjennomsnittsverdi: 0.49 SEU/nb -1 Estimert antall funksjonelle feil i perioden Mai - August: Totalt: 77.9 feil Krasj: 16.6 feil Feilrate: 0,13 krasj/døgn Loggførte og analyserte feil i perioden 1. Mai 16. Juni ~4 krasj som kan ha sammenheng med SEU Feilrate: ~0.9 krasj/døgn* * Luminositeten øker noe i perioden Mai August så det er legitimt å anta at det kan ha vært flere feil på slutten av perioden enn på starten.

Hva kan dette brukes til? Basert på feilinjeksjon og på reelle målinger av SEU er det mulig å estimere et totalt antall feil som vil skje ved økende integrert luminositet. Den integrerte luminositeten er planlagt og økes med en faktor 10 i løpet av de neste 6 årene. Endres designet må ny feilinjeksjon gjennomføres. Antall SEU er kun bestemt at strålingsmiljø og teknologi. Antall funksjonelle feil er også bestemt av design Endres FPGA-typen må nye målinger gjøres Sensitiviteten til RAM cellene er ikke nødvendigvis lik.

Konklusjon Nå: Studien som har blitt gjort er viktig for å kunne forstå og tolke feilsituasjoner som oppstår i daglig drift av ALCE TPC detektoren. Skyldes en situasjon strålingsfeil eller andre typer feil? Feilinjeksjon har vist seg å være et godt verktøy for å øke robustheten til designet. Fremtidige oppgraderinger: ppgraderinger av elektronikken er diskutert i disse dager. Fokus: Økt datarate mer fysikk Studien viser at feilraten ved økt integrert luminositet kan bli den store begrensningen på systemet med nåværende løsning. Designvalgene ved neste generasjons utlesningelektronikk må ta hensyn til strålingsmiljøet.

(Direkte) Bidragsytere Johan Alme (jalm@hib.no): Høgskolen i Bergen Ketil Røed, Attiq Ur Rehman CERN/Universitetet i Bergen Kjetil Ullaland, Dominik Fehlker: Universitetet i Bergen Christian Lippmann, Magnus Mager: GS Frankfurt, CERN