Verd å vite 2004-2005 INNHOLD VERD Å VITE... 3 FAGPLAN FOR TVERRFAGLIG VIDEREUTDANNING I PSYKISK HELSEARBEID... 18 INNLEDNING... 19 MÅL... 21 INNHOLD... 22 Hovedemne 1: Felles innholdsdel (30 studiepoeng)... 22 Hovedemne 2: Fordypninger... 23 Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid (30 studiepoeng)... 24 Fagspesifikk fordypning i sykepleie (30 studiepoeng)... 26 Fagspesifikk fordypning i fysioterapi (30 studiepoeng)... 28 ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER... 31 Organisering... 32 Arbeidsmåter... 33 Praksisstudier... 34 Obligatorisk tilstedeværelse... 35 VURDERING... 37 Felles innholdsdel... 37 Fordypning i sykepleie og psykososialt arbeid... 37 Fordypning i fysioterapi... 39 PENSUM... 41 FAGPLAN FOR VIDEREUTDANNING I KREFTSYKEPLEIE... 48 INNLEDNING... 49 MÅL... 51 INNHOLD... 52 Hovedemne 1: Kreftsykepleiens fundament (15 studiepoeng)... 52 Hovedemne 2: Sykepleie og medisinsk behandling av pasienter med kreft (30 studiepoeng)... 53 Hovedemne 3: Kreftsykepleie i samfunnsperspektiv (15 studiepoeng)... 54 ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER... 56 Organiseringsskisse... 56 Teoretiske studier... 56 Praksisstudier... 57 Arbeidsoppgaver... 58 Obligatorisk tilstedeværelse... 58 Studiekrav... 59 Evaluering av studiet... 59 VURDERING... 60 Vurdering av praksisstudiene... 60 Eksamen... 61 PENSUM... 62 1
Verd å vite 2004-2005 STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ØYESYKEPLEIE... 68 INNLEDNING... 69 MÅL... 70 INNHOLD... 71 Hovedemne A: Øyesykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag (10 studiepoeng)... 71 Hovedemne B: Medisinske og naturvitenskapelige emner (20 studiepoeng)... 71 Hovedemne C: Øyesykepleie fag og yrkesutøvelse (20 studiepoeng)... 72 Hovedemne D: Samfunnsvitenskapelige emner (10 studiepoeng)... 72 Organisering... 73 Arbeidsmåter... 73 Ferdighetskrav i praksis... 74 Praksis i operasjonsenhet (6 uker)... 74 Obligatorisk tilstedeværelse... 74 Internasjonalisering... 75 VURDERING... 76 Praksisstudier i operasjonsenhet... 76 Hjemmeeksamen med basis i mappen... 77 Eksamen i medisinske og naturvitenskapelige emner... 77 Fordypningsoppgave i øyesykepleie... 77 PENSUM... 79 UTFYLLENDE BESTEMMELSER EVU... 83 1. Informasjon... 83 2. Studierett... 83 3. Permisjon og gjenopptak... 83 4. Praksisstudier... 84 5. Eksamen... 87 2
Verd å vite 2004-2005 VERD Å VITE Høgskolen i Oslo (HiO) er ein statleg høgskole med meir enn 10 000 studentar, oppretta i 1994 då alle dei regionale høgskolane i Oslo blei samla til ein høgskole. HiO er den fjerde største offentlege utdanningsinstitusjonen i landet etter universiteta i Oslo, Bergen og Trondheim. Storparten av studietilboda er yrkesretta bachelorstudium der teoriundervisning og praksisstudium blir knytte saman. Det er etablert fleire masterstudium. Dessutan driv Høgskolen i Oslo med forsking og utviklingsarbeid for å utvikle ny kunnskap på dei fagfelta høgskolen arbeider med, og tilbyr omfattande etter- og vidareutdanning. HiO har eit særskilt ansvar for bibliotek- og informasjonsfag, avisjournalistikk, fleirkulturelt arbeid og ingeniørutdanning i maskin. Høgskolen i Oslo er den einaste i landet som tilbyr ortopediingeniør- og tannteknikarutdanning. Høgskolen ønskjer også å byggje opp eit fagmiljø med nasjonal tyngd innan fleirkulturelle studium. Visjon og mål Visjon til Høgskolen i Oslo er Kunnskap for eit heilt liv. Det overordna målet er å vere den leiande høgskolen i Noreg innan yrkesrelevante studium og praksisnær forsking. Rettar og plikter Alle studentar som er tekne opp til eit studium, har betalt semesteravgifta og semesterregistrert seg, har rett til å delta i undervisninga og ta eksamen i dei emna som studiet omfattar. For å ha status som student må ein betale semesteravgift kvart semester, fylle ut utdanningsplan og/eller registrere seg. Studentane har plikt til å gjere seg kjende med lover, reglar og forskrifter som gjeld ved høgskolen. Desse finn du på www.hio.no. Her finn du også Studentcharteret som er rettleiande for samarbeidet mellom HiO og studentane. Studentane må sjølve følgje med og rette seg etter fastsette fristar. Kunngjeringar i studentpublikasjonar, gjennom studentekspedisjonar og ved oppslag på avdelingane gjeld som om informasjonen blei gjeven til kvar einskild student. Det er nødvendig for høgskolen å kunne nå studentar per e-post. Vi føreset difor at studentane les e-post dei mottek på HiO-epostadressa. Viktig informasjon vil i mange tilfelle berre bli sendt til denne e-postadressa. Utdanningsplan Eit av dei sentrale måla i kvalitetsreforma er å styrkje kontakten mellom lærestad og student. Utdanningsplanen skal medverke til tettare oppfølging av studentane. Planen skal leggje til rette for at studentane kjem gjennom studiet på normert tid. Utdanningsplanen inneheld oversyn over regelverk, undervisning og emne/eksamen, individuelle tilpassingar og annan informasjon det er nødvendig at studenten gjer seg kjent med. Alle studentar som blir tatt opp til studium med omfang på 60 studiepoeng eller meir frå og med hausten 2003 skal inngå ein utdanningsplan. Planen skal bli inngått ved starten av studiet
Verd å vite 2004-2005 og stadfestast kvart semester. Utdanningsplanen er nettbasert. For meir informasjon sjå www.hio.no. 4
Verd å vite 2004-2005 Styringsorgan og organisering Styringsorgana ved Høgskolen i Oslo er oppretta med heimel i lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler. Styret er det øvste styringsorganet, sett saman av rektor (leiar), prorektor, medlemer valde av ulike grupper tilsette, representantar for studentane og eksterne medlemer oppnemnde av departementet. Styret, rektor og prorektor blir valde for fire år om gongen. Administrasjonen blir leia av høgskoledirektøren, og er utanom staben organisert i Personalseksjonen, Seksjon for læringsmiljø, Studieseksjonen, Teknisk seksjon og Økonomiseksjonen. Studietilboda ved HiO er organisert innanfor sju ulike avdelingar og eit senter. Kvar avdeling blir leia av eit avdelingsstyre, og har vald dekan som fagleg leiar. Avdelingsdirektøren leiar administrasjonen. Tilsette studieleiarar har fagleg og administrativt ansvar for sitt område innanfor dei einskilde utdanningane. Rektor: Per Lilleengen Prorektor: Unni Knutstad Høgskoledirektør: Åsulv Frøysnes Styret oppnemner ei klagenemnd. Klagenemnda har fem medlemer. To av medlemene er studentar. Leiar har dommarkompetanse og er ikkje tilsett ved høgskolen. Klagenemnda behandlar klager over studentopptak utanom det samordna opptaket og klager på vedtak i studiesaker. Sjå under Eksamen og vitnemål om særskilde reglar for klage på eksamen. Styret ved HiO har sett ned eit læringsmiljøutval (LMU). Studentane og høgskolen har like mange representantar kvar i utvalet. LMU skal medverke til at Uh-lova sine føresegner ( 44 nr 1 og 2) blir gjennomført, og skal delta i planlegginga av tiltak vedrørande læringsmiljøet. Utvalet har oppretta ei elektronisk postkasse, lmu@hio.no, som studentar og tilsette kan nytte for å melde frå om tilhøve ved læringsmiljøet som kan eller bør betrast. Du finn meir informasjon om LMU på www.hio.no/content/view/full/12687. 5
Verd å vite 2004-2005 Studieformer Heiltidsstudium Når du er teken opp ved eit heiltidsstudium ved HiO, blir det i dei fleste studia stilt ein del arbeidskrav. Fag-/studieplanane gjer nærare greie for krava som må oppfyllast for å få studiet godkjent. Ein må rekne med at arbeidsmengda i eit heiltidsstudium minst svarer til full stilling. Deltidsstudium Nokre av bachelorstudia er lagde til rette som deltidsstudium. Studia vil då ta eitt år meir enn normalt. Det er særskilte opptakskrav til einskilde av desse studia. Ved HiO finst det mange tilbod om vidareutdanning på deltid. Nokre få årsstudium kan ein ta som fjernundervisning. Kurs Høgskolen tilbyr ei rekkje etterutdanningskurs. Etterutdanninga er meint som oppdatering av kunnskapar og gjev som regel ikkje studiepoeng. Delstudium i utlandet HiO oppmodar studentane til å ta eit studieopphald i utlandet som ein del av studiet. Høgskolen har studentutveksling gjennom utvekslingsprogramma NORDPLUS, ERASMUS OG LEONARDO. I tillegg har vi fleire utvekslingsavtalar med høgskolar og universitet i land utanfor Europa. Delstudium ute kan både utgjere praksisperiodar og teoristudium, eller kombinasjonar av desse. Studieopphaldet skal godkjennast på førehand slik at det kan inngå som ein del av studiet ved HiO. Brosjyren "Dra dit pepper n gror" er det beste hjelpemiddel for å planleggje delstudium i utlandet. Her finn du mellom anna opplysningar om studiefinansiering. Denne brosjyren og meir informasjon får du på avdelinga der du studerer og på Internasjonalt kontor i Pilestredet 40. 6
Verd å vite 2004-2005 Gradar og yrkestitlar Lågare grad Fleire toårige studium (120 studiepoeng) ved Høgskolen i Oslo gjev graden høgskolekandidat: Drama og teaterkommunikasjon, kunst og design, bibliotek- og informasjonsvitskap, journalistikk, fotojournalistikk, informasjonsteknologi, ingeniørfag, økonomi og administrasjon. Dei fleste av høgskolekandidatutdanningane ved HiO går inn som del av bachelorprogram. Med ei fag-/studieeining på 60 studiepoeng som påbygging eller tillegg til høgskolekandidatstudiet, kan du bli tildelt ein bachelorgrad. Bachelorgraden Som ledd i Kvalitetsreforma i høgare utdanning, blei alle treårige yrkesretta utdanningar ved HiO omgjort til bachelorstudium frå studieåret 2002/2003. I tillegg er det oppretta fleire nye bachelorstudium. Bachelorgraden har eit omfang på tre års normert studietid/180 studiepoeng. Frå og med vårsemesteret 2003 blir bachelorgraden tildelt alle kandidatar som oppfyller krava. Dei er fastsett i ei eiga forskrift; sjå www.hio.no. Styret for Høgskolen i Oslo har òg vedtatt at alle studieprogram som skal føre fram til ein bachelorgrad, seinast frå og med studieåret 2004/2005 skal inkludere eit eller fleire sjølvstendig(e) arbeid av samla omfang 15 studiepoeng. Arbeidet/ arbeida kan vere av teoretisk, praktisk eller kunstnerisk art og kan vere utført individuelt eller i gruppe. Dette blir fastsett nærare i fag- eller studieplanen. Dersom du tidlegare har fått vitnemål for fullført treårig yrkesutdanning, får du ikkje nytt vitnemål for bachelorgrad for den same utdanninga. Har du tidlegare fått tildelt cand.mag.-graden, kan du heller ikkje få tildelt ein bachelorgrad på grunnlag av same utdanning/studium. Cand.mag.-graden Cand.mag.-graden kan bli tildelt på grunnlag av studium på minst fire års normert studietid/240 studiepoeng, der det inngår éi fag-/studieeining på minst 90 studiepoeng og ei anna fag-/studieeining på minst 60 studiepoeng. Mellom anna kan yrkesutdanning, høgskolekandidatgrad, års- og halvårsstudium og vidareutdanning inngå som del av ein cand.mag.-grad. Forskrift om krav til cand.mag.-graden finn du på www.hio.no. Du må søkje høgskolen om tildeling av ein cand.mag.-grad. Med søknaden må du sende offentleg attesterte kopiar av vitnemål og karakterutskrifter. Søknaden sender du til: Høgskolen i Oslo, Administrasjonen, Postboks 4, St. Olavs plass, 0130 OSLO. Oppheving av cand.mag.-graden Cand.mag.-graden kan bli tildelt til og med 31. august 2005 til studentar som ikkje oppfyller krava til bachelorgraden og dermed ikkje har fått/ kan få denne graden; jf. óg det som står i avsnittet om bachelorgraden. Cand.mag.-graden ved HiO blir oppheva frå 1. september 2005. 7
Verd å vite 2004-2005 Høgare grad Mastergraden Frå studieåret 2003/2004 blei dei tidlegare hovudfaga og sivilbibliotekarstudiet gjort om til masterstudium. HiO har tilbod om masterstudium i desse fagområda: Barnehagepedagogikk, bibliotek- og informasjonsvitskap, fleirkulturell og internasjonal utdanning, formgjeving, kunst og handverk, samisk kunsthandverk (duodji) og sosialt arbeid. I samarbeid med Universitetet i Oslo blir det tilbode masterstudium i journalistikk og i nettverks- og systemadministrasjon. Høgskolen planlegg fleire nye masterstudium innanfor ulike fag/fagområde. Overgangsordningar mellom gammal og ny gradsstruktur på høgare nivå Gradane cand.polit., hovudfagskandidat og sivilbibliotekar kan bli tildelt til og med studieåret 2006/2007. Det gjeld studentar som ved utgangen av studieåret 2002/2003 har gjennomført vesentlege delar av hovudsfags-/ sivilbibliotekarstudiet. Dei må ha avlagt alle obligatoriske eksamenar og/eller blitt tildelt rettleiar, og ha byrja på hovudoppgåve eller tilsvarande. Nærare overgangsreglar for desse gradane blir fastsett i studieplanen for det einskilde masterstudiet som erstattar kvart av dei tidlegare studia. Verna yrkestitlar Fleire av dei yrkesretta bachelorutdanningane ved høgskolen gjev rett til offentleg godkjenning/autorisasjon og verna tittel. Det gjeld særleg dei helsefaglege utdanningane, men òg revisorstudiet. For fysioterapeutar, ortopediingeniørar og revisorar blir det kravd 1-2 års praksis etter utdanninga for å få slik autorisasjon. 8
Verd å vite 2004-2005 Eksamen og vitnemål Eksamensreglement I Universitets- og høgskolelova omhandlar kap. 9 og 10 vedtekter for eksamen. Ved sida av lova er forskrift om eksamen ved Høgskolen i Oslo, fastsett av styret 29. august 2002, det mest sentrale dokumentet å setje seg inn i for studentane. I tillegg er det fastsett retningslinjer for behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen. Informasjon m.m. om eksamen Informasjon om eksamen er tilgjengeleg for studentar på www.hio.no. Det er viktig at du som student held deg orientert via desse sidene. Her finn du vesentleg og mest mogleg oppdatert informasjon om mellom anna alminnelege reglar og vedtekter for eksamen. Under www.hio.no/for_studenter på Studentweb skal studentane kunne hente ut opplysningar om dato og tid, kvar dei skal sitje under eksamen og kva sensur dei har fått. Det blir laga eksamensplanar for kvar avdeling og utdanning. Oppmeldingslister, tid og stad for eksamen skal også vere tilgjengeleg på kvar avdeling. Sjå også reglar i dei ulike fag- eller studieplanane om vilkår for å gå opp til eksamen i einskilde fag. Dei generelle vilkåra for å gå opp til eksamen går elles fram av 3 i forskrift om eksamen ved Høgskolen i Oslo. Oppmelding/avmelding fristar Ved ordinær eksamen (normal studieprogresjon) blir studentane som hovudregel meldt opp ved stadfesting av utdanningsplan, og det blir ikkje praktisert høve til avmelding. I praksis tyder det at ein må ha ein gyldig grunn for å vere fråverande frå eksamen, til dømes sjukdom, permisjon e.l. For ny og utsett eksamen må studentane melde seg opp sjølve, og fristane er 1. mars, 1. juli og 1. oktober for eksamen i mai-juni, august samt november-desember. Elles i året ein månad før eksamen. Studentane må sjølve halde seg orienterte om fristar, tid og stad for eksamen. Privatistar Det er høve til å søkje om oppmelding til eksamen som privatist. Det er eit eige skjema for dette. Fagleg informasjon kan du få ved avdelingane. Privatistar har berre rett til å delta i opne førelesningar. Privatistar må betale semesteravgift og eit eksamensvederlag. Sjå forskrift om eksamen på www.hio.no. Særordningar til eksamen Studentar som av medisinske eller andre grunnar som nemnt i 11 i forskrift om eksamen ved Høgskolen i Oslo treng å få særskilt tilrettelegging av eksamen, må søkje om dette innan 1. mars for eksamen i mai/juni, 1.oktober for eksamen i november/desember og elles i året ein månad før eksamen. Søknadsskjema får du på avdelinga, i Studieseksjonen eller på www.hio.no. Søknader blir behandla av eksamensutvalet. Studiepoeng Studiepoeng er eit mål for omfanget av kurs i høve til normert studietid. Eitt års normal arbeidsinnsats på heiltid for ein student utgjer 60 studiepoeng. Omgrepet studiepoeng blir no brukt i staden for vekttal som mål på normert studietid. Tre studiepoeng svarer til eitt vekttal. 9
Verd å vite 2004-2005 Vurderingsformer Det skal framgå av fag- eller studieplanen kva vurderingar som inngår i læringsløpet og kva for nokre av desse som inngår på vitnemålet eller i endeleg karakter. Følgjande eksamenseller prøveformer kan nyttast: skriftleg eksamen under tilsyn, skriftleg heimeeksamen, mappevurdering, munnleg eksamen eller kombinasjonar av desse, praktiske prøver og arbeider, framføringar, utført laboratorie-, prosjekt-, praksis- og seminararbeid. Vurderingsutrykk og sensur Eksamen eller sluttvurdering blir gjeve anten greidd/ ikkje greidd eller karakter etter ein gradert skala frå A til E for greidd og F for ikkje greidd. Sensur skal vere klar innan 3 veker (15 arbeidsdagar) etter eksamen med mindre særskilde grunnar gjer det naudsynt å bruke meir tid. Resultatet frå ein eksamen blir kunngjort ved oppslag og/eller på www.hio.no. Klage og grunngjeving Du kan klage skriftleg på karakteren innan tre veker etter at resultatet er kunngjort. Ny sensurering skal då gjerast. Det blir oppnemnt ein klagekommisjon som kan endre vedtaket både til betre karakter og dårlegare karakter. Vedtaket er endeleg og kan ikkje påklagast. Du har også klagerett når det gjeld formelle feil ved eksamen. Klagefristen er 3 veker. Du kan dessutan be om grunngjeving for karakteren. Fristen er normalt ei veke frå kunngjering. For ytterlegare informasjon sjå notat om den praktiske prosedyren i klagesaker på www.hio.no. Fritak/godkjenning Dersom du tidlegare har teke ein eksamen som du meiner svarer til ein eksamen eller ei prøve ved det studiet du er teken opp til ved HiO, kan du sende ein søknad om fritak til avdelinga. Avdelingsstyret avgjer søknader om fritak for eksamen eller prøve på bakgrunn av dokumentasjon av bestått tilsvarande eksamen/prøve eller annen relevant eksamen/prøve på tilsvarande nivå ved same eller annan institusjon. Også realkompetanse kan gje grunnlag for fritak. Fritak for eksamen må sjåast i samanheng med reglane i UH-lova 47, 48 og 49 om godkjenning og godskriving. Jf. også forskrift om studium ved Høgskolen i Oslo, 12. juni 2003. Vitnemål Vitnemål blir skrive ut på grunnlag av avslutta grad, yrkesutdanning eller praktisk-pedagogisk utdanning. For HiO gjeld dette bachelorgrad, høgskolekandidatgrad, allmennlærarutdanning, praktisk-pedagogisk utdanning, mastergrad og hovudfag og cand.mag.-grad. For alle andre utdanningar, som t.d. vidareutdanningar på eitt år og mindre, blir det gjeve karakterutskrift. 10
Verd å vite 2004-2005 Kvalitetsreforma i høgare utdanning Kvalitetsreforma blei sett i verk ved alle studia ved HiO frå studieåret 2003/2004. Intensjonen til kvalitetsreforma er å styrkje læringsutbyttet og studieprogresjonen til studentane. Reforma inneber endringar i studie-, arbeids- og vurderingsformer, endringar i student- og lærarroller, auka vekt på internasjonalisering og studentutveksling, nye vurderingsuttrykk og ny gradsstruktur. Alle studentar som er tatt opp til eit studium på 60 studiepoeng eller meir skal inngå ein avtale med høgskolen i form av ein utdanningsplan (sjå s. i). Det blir lagt vekt på studentaktive læringsformer, med ei forskyving frå formidling over til auka vekt på rettleiing, tett oppfølging av studentane og hyppige tilbakemeldingar på læringsprosessen. Vurdering undervegs i læringsprosessen vil bli lagt større vekt på. Den avsluttande vurderinga vil ikkje aleine vere avgjerande for endeleg karakter i eit fag eller studium. Dette inneber at det blir stilt krav til jamt arbeid gjennom heile studieåret. Kvalitetsreforma inneber at det blir lagt til rette for at delar av studium kan takast ved ein utdanningsinstitusjon i eit anna land. Innføring av studiepoeng som mål på omfanget til studium og innføring av nye vurderingsuttrykk gjer det enklare å innpasse fag frå utlandet i ein norsk grad og omvendt. Det nye gradssystemet er også betre i samsvar med internasjonale system. 11
Verd å vite 2004-2005 Praktiske opplysningar Studieåret Studiestart for nye studentar ved dei fleste studia er 17. august 2004. Det er ikkje haustferie og vinterferie ved høgskolen. Studieåret blir til vanleg avslutta omkring 20. juni. Kontroll av vitnemål Nye studentar blir vurderte for opptak på grunnlag av kopiar av vitnemål og attestar. Desse kopiane skal kontrollerast mot dei originale dokumenta for å sikre at det er samsvar. Du må vere førebudd på å bli innkalla til kontroll av vitnemålet ditt. Registrering Du blir registrert som student når du svarar ved oppropet første dagen. For å ha status som student, må du betale semesteravgift, fylle ut utdanningsplan og/eller semesterregistrere deg kvart semester. For å semesterregistrere deg, må du først ha betalt semesteravgifta. Om lag to dagar etter at du har betalt, kan du semesterregistrere deg. Du registrerer deg på www.hio.no. Om lag ei veke etter at du har registrert deg får du semesterkortet sendt i posten. Semesterkortet syner at du har betalt semesteravgifta og er meldt opp til eksamen. Mange studentar skiftar adresse i studieåret. Du har sjølv ansvar for å melde frå om endra adresse via www.hio.no. Eventuelt namnebyte må meldast til avdelinga di. Semesteravgift For å få utlevert lånebrev frå Statens lånekasse og for å gå opp til eksamen, må du vise semesterkort (kvittering for betalt semesteravgift), sjå ovafor om registrering. Semesteravgifta er på 330 kroner. Betalt semesteravgift er ein føresetnad for å kunne nytte seg av tilboda frå samskipnaden (OAS) og andre velferdsgode som t.d. rabattar på reiser. Alle studentar som tek 15 studiepoeng eller meir i semestret, skal betale semesteravgift til OAS. Studentar som tek færre enn 15 studiepoeng i semesteret, kan betale dersom dei ønskjer det. Men alle som er meldt opp til eksamen, skal betale semesteravgift i eksamenssemesteret. Fristar for å betale semesteravgift står på giroblanketten som du får tilsendt/utlevert. Andre utgifter Alle studentar må betale materiellpengar for utdelte kopiar, studiehandbøker, datautskrifter o.l. For tida utgjer dette 350 kr for heiltidsstudentar per semester. Ved nokre av utdanningane må ein òg betale for andre tenester. Som hovudregel er undervisninga gratis for studentane. Studiekort For å få studiekort må du vere registrert som student ved høgskolen og vise legitimasjon. Studiekortet blir laga i Anna Sethnes hus, Pilestredet 52. Er du ny student ved HiO, møter du opp i Anna Sethnes hus på ein fastsett dag som gjeld for avdelinga di. Informasjon om dette får du ved studiestart. Studiekortet er gyldig studentlegitimasjon saman med semesterkort (kvittering for betalt semesteravgift). Det brukar du som legitimasjon ved henting av lånebrev, ved eksamen og når du elles skal dokumentere at du studerer ved HiO. Studiekortet gjev moderasjon ved reiser og på inngangsbillettar av ulike slag. 12
Verd å vite 2004-2005 Studieinformasjon og studierettleiing Du kan få generell informasjon og rettleiing om studia ved Student- og eksamenskontoret i Studieseksjonen i Pilestredet 40, 3. et., gjennom studentekspedisjonane ved avdelingane, over telefon eller e-post. Fagleg rettleiing får du av faglærar ved utdanninga. Studieinformasjon finn du også på www.hio.no. Lån og stipend Du kan søkje Statens lånekasse om lån og stipend. Den enklaste måten å søkje på er å bruke nettsøknad som du finn på www.lanekassen.no. Dersom du må bruke papirsøknad, er søknadsskjema tilgjengeleg i studentekspedisjonar ved avdelingane, i ekspedisjonen i Pilestredet 40, 3. et. og i hovudresepsjonen i Pilestredet 52. Saman med brev om tilbod, fekk du melding om kvar du skal levere søknad om studielån. Ver nøye med å fylle ut søknaden rett og legg ved dei vedlegga du skal, elles får du søknaden i retur. Merk vedlegg med fødselsnummer. Det første lånebrevet i kvart semester må du hente på høgskolen. Dei resterande utbetalingane blir overført til kontoen din kvar månad. Studentar i utlandet får framleis pengane utbetalt ein gong kvart semester. Lånebrev kan hentast i Pilestredet 40, 3. et. Studentar ved Avd. IU må hente lånebrev i Cort Adelers gate 30. Hugs at studentkort eller annan legitimasjon, semesterkort eller gyldig kvittering for betalt semesteravgift må visast fram. Som gyldig kvittering reknar ein stempla kvittering frå bank/post eller kvitteringsoblat. Lånekassen har fleire stipendordningar, mellom anna ei spesiell stipendordning for studentar som får barn i studietida. Meir informasjon om stipend, lån, tilbakebetaling, permisjon, rentefritak og studium i utlandet får du frå Statens lånekasse på www.lanekassen.no, Kassafonen (open heile døgnet) og kundetelefonen (kl. 9.00-15.00): felles tlf. 04545. Adr.: Østre Aker vei 20, pb. 195 Økern, 0510 Oslo. Opningstid: 9.00-15.00. Konsulentteneste for studentar med funksjonshemming (KFS) KFS er en del av Student- og eksamenskontoret i Pilestredet 40 som har eit spesielt ansvar for studentar med funksjonshemming. Dersom du treng særskilde hjelpetiltak i studiesituasjonen, er det viktig at du melder frå om dette så tidleg som råd. Ved å ta kontakt, vil du få meir informasjon om kva du kan få hjelp til. Telefon til resepsjonen: 22 45 20 90 Telefaks: 22 45 28 25 E-post: konsulent-liste@hio.no 13
Verd å vite 2004-2005 Læringssentra (LS) Sjå www.hio.no. Her finst også oversyn over alle læringssentra, opningstider og lånetider. Media Læringssentra har fem tenestestader, og kvar tenestestad gjev i ulik omfang tilgang til arbeidsplassar med PC-ar for studentane, bibliotek- og AV-tenester og IKT-støtte. Bibliotektenestene omfattar eit variert utval av media: Bøker, tidsskrift, aviser, leksika, statistikk, offentlege publikasjonar, video, lydkassettar, CDplater. Nettressursar Læringsentra gjev omfattande tilgang til databasar på nettet. Databaseverten EBSCO gjev tilgang til fleire fulltekstdatabasar (digitale tidsskrift). Faglege ressursar på nettet finst også på nettsidene til Læringssentra: www.hio.no. Bibliotekkatalogen på nettet Kvar tenestestad har ein intern database over samlinga si registrert i Bibsys som også gjev tilgang til ei rekkje andre boksamlingar. Fjernlån Læringssenteret på studiestaden din låner inn litteratur som ikkje finst på HiO. Fjernlån kan bestillast ved Læringsentra eller direkte på veven. Lånerettar og -reglar Som student har du lånerett ved alle lånestader, men du skal primært bruke læringssenteret ved eigen studiestad. Registrering som låntakar skjer første gongen du låner. Studentar må vise studiekort/legitimasjon. Undersøk kva reglar som gjeld ved kvart einskilt læringssenter. Lånetida kan variere ein del frå stad til stad og for ulike materialtypar. Utlånte bøker kan reserverast. Ein del materiale kan ikkje lånast, t.d. tidsskrift, leksika o.a. Kvar og ein er ansvarleg for det materialet som ein låner. Tapt materiale må erstattast. Bruk Læringssenteret ditt! Læringssentra er lagde til rette for at du som lånar skal søkje etter og finne fram til litteratur sjølv. Men personalet er til stades for di skuld, så spør gjerne. Dei gjev råd og rettleiing. Alle læringsentra har ein eller fleire studentassistentar. Desse har til oppgåve å hjelpe studentar i AV- og IKT-spørsmål. Nye studentar og tilsette får opplæring i bibliotekbruk. Det er også tilbod om vidaregåande rettleiing i litteratursøk. Læringsentra har eigne informasjonsbrosjyrar. Studer desse - dei gjev viktig informasjon! 14
Verd å vite 2004-2005 Studentvelferd og studentaktivitetar Samarbeidet mellom HiO og OAS Velferdstilbodet for studentane ved HiO er organisert gjennom Oslo og Akershushøgskolenes studentsamskipnad (OAS). Både statlege og private høgskolar er medlemer av samskipnaden. Etter lov om studentsamskipnader av 1996 skal alle utdanningsinstitusjonar vere knytt til ein studentsamskipnad, og studentane må betale ei semesteravgift (f.t. kr. 330,-) Universitets- og høgskolelova gjev den einskilde utdanningsinstitusjonen overordna ansvar for læringsmiljøet til studentane. Dette krev eit nært samarbeid mellom høgskolane og OAS som produsent og leverandør av velferdstenester. Styret for HiO har vedteke ein plan for læringsmiljøet ved høgskolen 2002-2004. Målet for HiO er eit godt heilskapleg læringsmiljø for studentane. Eit godt og tilrettelagt studentliv OAS har ei rekkje gode velferdstilbod spesielt retta mot deg som student. OAS held til i Welhavens g. 9, like ved HiOs campus på Frydenlund. Du kan òg treffe dei ved studentekspedisjonen, Pilestredet 40, 3 et. Sjekk nettsidene: www.oas.no. Her finn du ikkje berre tilboda til OAS, men også nyttige lenkjer som viser noko av det Oslo har å by på. OAS tilbyr mange ulike bustader, barnehagar, treningstilbod, bokhandel, serveringsstader, helsetenester og rådgjevingstenester. Tilboda er tilpassa deg som student og lommeboka di: Tak over hovudet OAS har mange bualternativ i Oslo og Akershus. Sjå www.oas.no for informasjon og søknadsskjema. Dei har eigen bustadekspedisjon i Welhavens g. 9. Ekspedisjonen har tlf. 22 93 35 10. Barnehagar OAS driv studentbarnehagar sentralt i Oslo og på Kjeller. To av barnehagane ligg ved campus på HiO. Om du ikkje får plass der, gjev www.oas.no deg tips om andre alternativ. Du kan også søkje på kommunale eller private barnehageplassar. Om du blir sjuk Du kan få refundert delar av utgifter til behandling av sjukdom. OAS har eiga legerefusjonsordning og eit helsefond som gjev økonomisk støtte ved legebesøk/langvarig sjukdom. Les meir om begge ordningane under sidene Er du syk? på www.oas.no. Psykolog- og rådgjevingsteneste Dette tilbodet skal førebyggje og medverke til å løyse studentane sine sosiale, psykiske og/eller praktiske utfordringar. Fagfolk (rådgjevarar og psykologar) med teieplikt tilbyr samtalar/terapi og kurs/grupper (til dømes ta ordet-kurs, angst- og stressmeistringsgruppe, sorggruppe mm). Tilboda frå tenesta er gratis. Terskelen for å ta kontakt skal vere låg, og alle som arbeider i tenesta har teieplikt. 15
Verd å vite 2004-2005 Et deg god og mett OAS har serveringsstader for studentane ved dei fleste studiestadene ved høgskolen. Anna spiseri og Fyrhuset på Frydenlund har servering av varm mat, og opningstid ettermiddag og kveld. Dei mindre serveringsstadene tilbyr lunsjrettar, frukt, grønt og varme og kalde drikkar. Alle dei mindre serveringsstadene til OAS har nye kaffimaskiner. Bokhandel Penelope bokhandel ligg på campus på Frydenlund. Bokhandelen arbeider for at du skal ha det beste utvalet av fag- og pensumlitteratur. Dei har òg eit godt utval i studiemateriell og bestiller gjerne ekstraordinær litteratur eller rekvisittar når du treng det. Overskotet frå bokhandelen blir nytta til nye tiltak for studentane. Tren deg i studieform Som student knytt til OAS kan du trene rimelegare fleire stader i byen. Dei har på vegne av studentane avtalar med Universitetsidretten og Friskis & Svettis. Her får du studentvenlege prisar. Les meir om dei ulike tilboda under Trening av kroppen på www.oas.no. På hyttetur? OAS eig fleire hytter som blir leigde ut rimeleg til studentane. Hyttene ligg ved Mylla i Nordmarka og ved Hafjell og Hunderfossen i Øyer. Det er høve til å ta med seg familie og vener som ikkje er studentar. Bilete og meir informasjon om hyttene finn du på www.oas.no. OAS Oslo- og Akershushøgskolenes studentsamskipnad (OAS) Welhavens g. 9, 0350 Oslo Tlf. 22 93 35 00 Internett: www.oas.no E-post: oas@oas.no Stille rom og sjuke-/ammerom Det er etablert eit "stille rom" i Eva Balkes hus i Pilestredet 48, 1. et. Rommet er for ro og ettertanke. Fast bruk av rommet kan avtalast med studentpresten. I Pilestredet 52, 1. et., nedre glasgang er det eit sjuke-/ammerom. Studentprest Til studentprestekontoret kan studentane kome for samtale om livet i stort og smått. Presten har teieplikt og deltek gjerne på studentaktivitetar. E-post: studentpresten@hio.no Pilestredet 40, 3. et. Tysdag fredag kl 10 13, tlf. 22 45 20 94 16
Verd å vite 2004-2005 Studentdemokrati ved HiO Studentparlamentet ved Høgskolen i Oslo er det øvste studentorganet ved HiO. Dei arbeider for å sikre dei faglege, økonomiske, kulturelle, demokratiske og sosiale rettane til studentane. Det skjer gjennom samarbeid med leiinga og dei tilsette ved høgskolen, dei lokale studentråda, Oslo og Akershushøgskolenes studentsamskipnad (OAS), den nasjonale studentorganisasjonen Studentenes Landsforbund (StL), andre interesseorganisasjonar og andre studentparlament. Studentparlamentet er bygd opp av forsamling og styre med leiar og nestleiar, og konsulent tilsett på heiltid. I forsamlinga sit tre faste representantar frå kvar av dei sju avdelingane ved HiO med tre varamedlemer. Styret er sett saman av ein representant frå kvar avdeling i tillegg til leiar og nestleiar. For at studentane skal få ei god studietid og ei utdanning av høgaste kvalitet, arbeider Studentparlamentet opp mot leiinga, StL og politikarar i utdanningssektoren. Studentparlamentet representerer studentane ved Høgskolen i Oslo i nasjonale og lokale fora. Studentane skal sikrast retten til å vere med å påverke og bestemme i saker som vedgår dei gjennom tilrettelegging for studentdemokrati og studentaktivitetar. Studentparlamentet medverkar med kompetanse og arrangerer konferansar og seminar. Informasjonsarbeid er ein stor del av denne verksemda. Studentparlamentet har ansvar for fordeling av driftsstøtte frå OAS, til dei ulike studentråda/ -utvala. Dei fordeler også midlar til felles kulturelle og sosiale aktivitetar ved høgskolen, samt studentforeiningane ved HiO. I tillegg til at det på alle avdelingar ved Høgskolen i Oslo finst minst eitt studentråd, er det også eit breitt tilbod av studentorganisasjonar som omfattar film, idrett, journalistikk, musikk, med meir. Studentersamfunnet er ein av desse organisasjonane og arrangerer sosiale happenings for studentar. Alle studentar ved høgskolen har høve til å delta i desse gruppene. Engasjer deg! Gjennom organisasjonane kan du forme ditt eige studium samstundes som du lærer masse og blir kjent med mange ulike menneske. Meir informasjon? Gå inn på www.studentparlamentet.no eller føl med på oppslagstavler og i studentavisa. 17
Verd å vite 2004-2005 FAGPLAN FOR TVERRFAGLIG VIDEREUTDANNING I PSYKISK HELSEARBEID 2004 60 studiepoeng Revidert i avdelingsstyret 16. juni 2004 Etter rammeplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid, fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 27. mai 1997, ajourført 18. desember 1998, og forskrift om faglig innhold, vurderingsordninger og opptakskrav for videreutdanning i psykisk helsearbeid, fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 18. desember 1998.
Fagplan for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid 2004 Innledning Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid, som utgjør 60 studiepoeng, består av en felles innholdsdel på 30 studiepoeng og tre parallelle fordypningsenheter, hver på 30 studiepoeng. Fordypningene er: tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid fagspesifikk fordypning i sykepleie fagspesifikk fordypning i fysioterapi Gjennom studiet skal studenten tilegne seg utdypet forståelse og handlingskompetanse i arbeid med mennesker med psykiske lidelser, og handlingskompetanse i forebygging av psykiske lidelser. Med psykiske lidelser menes tilstander av ulik alvorlighetsgrad, med særlig vekt på lidelser som er langvarige, akutte og kritiske. Alle kan imidlertid være aktuelle og mulige brukere av psykiske helsetjenester. Utviklingsmuligheter, livsbetingelser og muligheten til å ta i bruk ressurser vil variere fra menneske til menneske og i løpet av livet. Hjelpebehovet kan være av kortvarig eller periodisk karakter. Det kan også gå over lang tid, og variere i ulike aldere. En viktig målgruppe er de som ikke selv er i stand til å søke hjelp, eller som aktivt motsetter seg det. En av de største utfordringene for psykisk helsevern er manglende samarbeid mellom ulike nivåer, etater og sektorer. Derfor vil studentens evne til et slikt forpliktende samarbeid vektlegges, med tanke på å utvikle sammenhengende og helhetlige tjenestetilbud til mennesker med psykiske lidelser. En psykisk helsearbeider skal yte helsehjelp på en måte som kan virke frigjørende på brukere og pasienters iboende muligheter til å mestre sine liv. 1 Med helsehjelp menes: enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende eller rehabiliterende mål, jf. helsepersonelloven. 2 Helsehjelp skal ytes på en faglig forsvarlig måte. Verdi- og kunnskapssyn Studiet har sin hovedforankring i en humanistisk tradisjon når det gjelder syn på mennesket, kunnskap og kunnskapsutvikling. Både i kunnskapsutvikling og i klinisk virksomhet innebærer dette at begreper som gjensidighet, likeverd, respekt, medmenneskelighet og ansvarlighet står sentralt. Studiet er tilrettelagt etter voksenpedagogiske prinsipper, med utgangspunkt i studentaktive læringsformer, der også studentens egne erfaringer benyttes. Studiet tar sikte på å forene et høyt teoretisk nivå med en yrkesrettet og praksisnær tilnærming. Tverrfaglighet fremmes ved 1 I fagplanen benyttes både begrepet pasient og begrepet bruker. Pasientbegrepet er definert i lov om pasientrettigheter. Rundskriv 1-60/2000. Brukerbegrepet er vanlig innen både helse- og sosialtjenesten og i benevnelsen av sentrale tema som brukerperspektiv og brukermedvirkning. Med begrepet bruker/pasient menes enkeltpersoner, pårørende eller grupper som bruker psykisk helsevern. 2 Lov om helsepersonell mv. Rundskriv 1-20/2001. Innholdet i de ulike funksjonene i helsehjelpbegrepet vil utdypes i undervisningsplanen. 19
Fagplan for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid 2004 at studentene arbeider sammen mot en felles problemløsning både i studie- og arbeidssituasjoner. Studiets profil I likhet med Rammeplanen for videreutdanning i psykisk helsearbeid av 27. mai 1997 vektlegger en i dette studiet viktigheten av å etablere brukervennlige tilbud til mennesker med psykiske lidelser og psykososiale problemer. Tilbudet skal være basert på tverrfaglighet, samhandling og på et samarbeid med brukere/ pasienter og pårørende om deres behov i et livsløpsperspektiv. Kvalifisering til å utvikle sammenhengende tjenestetilbud for og i samarbeid med brukere og deres familier er derved et viktig bidrag til en brukervennlig helse- og sosialtjeneste. Studietilbudet ligger i en storbyregion, og det vil derfor legges vekt på de psykososiale utfordringene som storbyen rommer. Tema som migrasjon, etnisk tilhørighet, kulturelt mangfold, endrede familie- og bomønstre, ensomhet samt rus- og voldsproblematikk vil bli fokusert. Opptakskrav Studiet bygger på bachelorgrad (tidligere grunnutdanning) innen helse- og sosialfag, som for eksempel for barnevernspedagoger, ergoterapeuter, fysioterapeuter, sosionomer, sykepleiere og vernepleiere. Det stilles krav om ett års relevant praksis i hel stilling med direkte pasient-/brukerarbeid etter endt 3-årig høgskoleutdanning og autorisasjon. Søkere som ikke har utdanning/yrkespraksis som kvalifiserer for opptak, kan søke om opptak etter særskilt vurdering. Søkere i denne gruppen tas opp dersom det foreligger spesielle faglige, sosiale eller personlige grunner og det er rimelig grunn til å anta at de vil kunne gjennomføre et høgskolestudium. For å kunne gjennomføre fagspesifikk fordypning i fysioterapi kreves det at studenten har tilgang til pasienter som kan få psykomotorisk fysioterapi over tid. Vi anbefaler at søkere med eldre høgskoleutdanning gjør seg kjent med nyere faglitteratur. 20