Resultater fra SWATICK: -Kan tidlig beiteslipp av lam redusere tap forårsaket av sjodogg? TICKLESS: - Nytt forskningsprosjekt PhD student Lise Grøva, Bioforsk Økologisk NorTick, Kristiansand, 09.02.2011
Kan tidlig beiteslipp av lam redusere tap forårsaket av sjodogg? Forskningsprosjektet SWATICK: Sjodogg hos sau omfanga av tap, forebyggende tiltak, robusthet i forhold til flåttbåren sjukdom Finansiert av: Forskningsrådet, Animalia og Nortura. Samarbeid med: Universitet for Miljø og Biovitenskap (UMB)/Nofima Marin - Ingrid Olesen Norges veterinærhøyskole (NVH) Snorre Stuen Glasgow University, Skottland Mike Stear
Flått og sau Sjodogg: Bakterien Anaplasma phagocytophilum overføres av flått (Ixodes ricinus) og kan forårsake sjodogg (Tick-borne fever) 5-13 dager fra smitte til sykdom Høy feber (> 41/42 o C) Feber i noen få dager og opp til 10 12 dager Tilsynelatende ikke så syke? Redusert tilvekst hos lam: -3,8 kg? -1,34 kg? (høstvekt) Store tap i enkeltbesetninger: > 30% tap Beregnet at ca 300 000 lam blir smittet hvert år Sterile værer og abort Nedsatt immunforsvar over lang tid og sekundære infeksjoner
Lam med leddbetennelse Foto Lise Grøva
Formål Å teste effekt av å eksponere lam for naturlig sjodogg-infeksjon i løpet av første leveuke på tilvekst og forekomst av sjukdom
Effekt av tidlig beiteslipp? Vår 2008 + 2009 Feltforsøk: To besetninger i problemområder med flått: Tingvoll og Sandnes ca 45 søyer og 90 lam per besetning og år: ca 360 lam To behandlinger: 1: 3-7 dager gamle lam slippes på flåttbeite 2: > 3 uker gamle lam slippes på flåttbeite
Effekt av tidlig beiteslipp Lammingstidspunkt: gr T 15 søyer gr S 15 søyer gr S 15 søyer Slippetid: gr TT+ST gr SS
Effekt av tidlig beiteslipp Registreringer på lammene i vårbeiteperioden: vekt temperatur flått klinisk sjukdom Blodprøver av lam: 2 dager, 8 uker + høst: serologi og blodutstryk Overvåkning av innvollsparasittstatus og jevnlig forebyggende behandling
Andel smitta lam på vårbeite per gard og år (mørkt felt = andel smitta) 35 30 25 20 15 10 antall smitta vår antall ikke smitta vår 5 0 TT '08 ST SS TT '09 ST SS TT '08 ST SS TT '09 ST SS
Hvordan gikk det med TIDLIG i fht SENT beiteslipp gruppen? (ST=beiteslipp v 3-7 dagersalder) Sent 1 Tidlig Sent 2 LSM diff Tidlig vs Sent 1+2 p-verdi Tilvekst født høst (g) 215 242 210 29 g <0.0001 Gompertz vekstkurve (max tilvekst g) 296 323 273 38 g <0.0001 Antal lam m feber (>41) og eller observert sjukdom Antal lam uten observert flått 20 13 7 24 15 26 Antal døde lam 6 7 7
Konklusjon Tidlig beiteslipp, i løpet av første leveuke, kan anbefales på beiter med flått I tråd med tidligere funn i smitteforsøk hvor unge lam har en svakere respons til smitte enn eldre lam
TICKLESS Reduced ticks and tick-borne diseases in sheep by integrated management (No: Redusert flått og flåttbåren sjukdom hos sau ved bruk av integrerte tiltak)
MATFONDAVTALEN Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) Sikre økonomisk grunnlag for forskning knyttet til landbruksprodukter Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) Øremerkede midler over jordbruksavtalen for forskning Brukerfinansiering for å øke næringens andel av forskningsfinansieringen
% lammetap fordelt på fylke, 2009 (frå Organisert beitebruk) Finnmark Troms Nordland Nord- Trøndelag Sør- Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest- Agder Aust- Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Akershus Østfold Landet 0 2 4 6 8 10 12 14 16 %
14,0 Utvikling i lammetap 1970-2010 Møre og Romsdal - landet (Tal frå Organisert beitebruk) 12,0 10,0 8,0 % 6,0 4,0 2,0 Møre og Romsdal Landet 0,0
Finansiering (NOK 1000) Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 2011 2012 2013 2014 Totalt Møre og Romsdal Fylkeskommune 400 400 400 1 200 Fylkesmannen i Møre og Romsdal 50 50 50 50 200 Matfondavtalen - FFL/JA 2 475 2 775 2 125 1 600 8 975 Totalt 2 925 3 225 2 575 1 650 10 375 TICKLESS
Partnere: Bioforsk Atle Wibe, Lise Grøva, Ingeborg Klingen Universitetet i Oslo Atle Mysterud Norges Veterinærhøgskole Snorre Stuen Nofima Marin Ingrid Olesen Høgskolen i Ålesund Ann-Kristin Tveten Macaulay Land Use Research Institute, Aberdeen, UK, Lucy Gilbert Universitetet i København, Danmark, Jørgen Eilenberg Universitetet i Innsbruck, Østerrike, Hermann Strasser Universitetet i São Paulo, Brasil, Gilberto José De Moraes
Referansegruppe: Møre og Romsdal Fylkeskommune Fylkesmannen i Møre og Romsdal Nortura Grønn Forskning Norsk sau og geit Animalia Folkehelseinstituttet
Hovedmålsetning Redusere flått-tetthet og forekomst av flåttbårne sykdommer for å sikre dyrevelferd hos sau Arbeidspakker (WP1-3): 1. Genetikk 2. Biologisk kontroll 3. Flåttpopulasjon TICKLESS
WP1 Genetikk Hypotese: Det finnes genetisk variasjon hos sau i robusthet mot infeksjon av Anaplasma phagocytophilum Gjennomføring: Identifisere genetisk robuste lam ved bruk av saukontrolldata, smitteforsøk og flåttelling på lam TICKLESS
WP2 Biologisk kontroll Hypotese: Flåttpopulasjon kan reguleres ved bruk av naturlige flåttfiender i felt Gjennomføring: Identifisere naturlig forekommst av sopp og nematoder ved innkubering av nymfer og hunnflått m/blod Identifisere predatormidd funnet i vegetasjon og på hjort og smågnagere i beitemark Applisere mikrobielle kontrollpreparater mot flått i felt, Tick-EX EC og Agrifutur (erfaringer fra BERICHT, Østerriket) TICKLESS
WP3 Flåttpopulasjon Hypotese: Forekomst av flått, naturlige fiender til flått og flåttbårne sykdommer er relatert til vegetasjonstype og bruken av beitemarka Gjennomføring: Habitat med høydegradient, vegetasjons gradient og med/uten sau/hjort Flagging av flått jevnlig hele flåttsesongen 30 uker (april oktober?) Kartlegge forekomst Borrelia spp. og A. phagocytophilium i flått og deres vertsorganismer over 3 år Habitatbruk av sau (Telespor radiosender) Populasjonstetthet av hjort og smågnagere Samarbeid Hjortmerk og TICKDEER-prosjektet v UiO TICKLESS
Takker! Foto: Steffen Adler og Atle Wibe