Medier, kultur & samfunn Høgskolen i Østfold Lise Lotte Olsen Digital Medieproduksjon1/10-12
Oppgavetekst: Ta utgangspunkt i ditt selvvalgte objekt. Velg en av de tekstanalytiske tilnærmingsmåtene presentert hos Gripsrud og gjør en analyse av ditt objekt. Formuler egen problemstilling. Hva I denne analysen tar jeg for meg nettsamfunnet Twitter (http://twitter.com) og hvordan ungdom (12-24 år) bruker det i forhold til voksne. Som eksempler bruker jeg statuser/tweets til personer jeg selv følger, men nevner ikke noe navn, brukernavn og lignende. Først forklarer jeg de forskjellige begrepene jeg bruker i teksten, deretter har jeg valgt å skrive litt generelt fakta om Twitter. Etter det går teksten ut på forskjeller mellom statuser til ungdom og voksne. Siden det ikke finnes noe teori eller statistikk til dette emnet om Twitter tar jeg utgangspunkt i egne erfaringer og egne tolkninger opp mot teoretiske begreper som hermeneutikk, habitus og symbiose. Problemstilling Hvordan bruker ungdom nettsamfunnet twitter i forhold til eldre, og hvilke følger får det? Begreper Begrepene jeg bruker senere analysen er hermeneutikk, habitus, retorikk, og symbiose. Hermeneutikk er betegnelse på tolkning og forståelse (Gipsrud 2011). Habitus er en holdning og væremåte man har med seg fra oppvekstmiljø, erfaringer og kunnskap man har fra før av. Habitus er også koplet til livsstil, sosial klasse og utdanningsniva (Aagre 2008). Symbiose er en betegnelse om gjensidig avhengighet mellom to parter (nettsted 1).
Om Twitter År: 2006. Grunnleggere: Jack Dorsey, Noah Glass, Evan Williams, Biz Stone. Det ble lagd for å være nettsamfunn/mikroblogg, noe som det også blir brukt som. Twitter er et av mange nettsamfunn ute i det store cyberspacet. Man oppretter en profil, brukernavn, profilbildet og en profiltekst. Forskjellen fra Twitter til andre nettsamfunn er at man ikke kan overskride 140 tegn (bokstaver, tall, symboler, mellomrom o.l), og man kan være anonym. I stedet for bli venner, slik man gjør på Facebook.com, så følger man hverandre. Man skriver statuser som man gjør på Facebook, men også disse har begrenset antall tegn, nemlig 140. Og i stedet for å kalle det en status heter det en tweet, men i denne analysen bruker jeg ordet status. Nettsamfunnet kan brukes til så mangt. Noen bruker det til markedsføring, mens andre bruker det som en klagemur, til å bli kjent med nye, følge idolene sine og lignende. Til dags dato er det ca 500 millioner registrerte brukere på Twitter. Eneste nettsamfunnet som har flere brukere er Facebook.com med ca 908 millioner registrerte profiler. Twitter kom på nett oktober 2006 (nettside 2). Ulik bruk Når man logger seg inn på Twitter og følger ungdommer ser man en stor forskjell på deres statuser og de eldre sine statuser. Et eksempel er en status som ble skrevet 25 sep 2012 kl 09.10 Jeg vil ikke til legen :(:(:(:(:(:(:(:(:(. Når jeg søker opp ordet lege på Twitter og sjekker ut statusene til de som er ferdig med ungdomstiden finner jeg for eksempel Har vært lege, pasient og pårørende. Har glemt, blitt glemt og opplevd mitt barn glemt av helsevesenet. Hva kan IT-verktøy utrette?. Ungdommer på Twitter skriver om alt mulig i forhold til de som er litt eldre. Når man ser på dette gjennom hermeneutiske øyne, forståelsen og tolkningen av statusene, så kan man komme frem til at den eldre generasjonen bruker Twitter for å fortelle eller
dele ting de interesserer seg for eller nyttig informasjon. Ungdom gjør det samme, men på en annen måte. De unge bruker ungdommelig språk og henviser seg mer mot annen ungdom. De skriver også mer om hva de skal, ønsker, hva de gjør etc enn de eldre. Habitus og symbiose Det at ungdom skriver om alt i forhold til de eldre kan ha noe med habitus å gjøre, at de har det fra væremåter, erfaringer og kunnskap fra oppveksten (Aagre 2008). De er oppvokst med internett og andre teknologier som den eldre generasjonen ikke fikk før i voksen alder. Ungdom husker ikke et liv uten internett, telefon, TV og lignende. De husker ikke et liv før Facebook og Twitter. Internett er som skapt for ungdom. Man forstår godt at det er symbiose der, som vil si at det er gjensidig avhengighet mellom to parter (nettsted 1). Nåtidens ungdom klarer seg ikke uten internett, og internett klarer seg ikke uten ungdom. Twitter og nyheter At sosiale medier er raskere enn nettaviser angående nyheter er ikke noe nytt. Går man inn på Nrk og ser over statuser fra 22.juli 2011 er den første statusen om skyting på Utøya 17minutter etter at AMK fikk beskjed om at det var skyting der (nettside 4). AMK fikk melding om skytingen kl 17.24. Den første statusen på Twitter (som er registrert av NRK) ble postet kl 17.41 ( Det er skyting på Utøya, lillesøstra mi er der og ringte hjem nå! ). Ca 10 minuter etter dette var nettsamfunnet fylt opp med statuser hvor alle stiller det samme spørsmålet: Hva skjer? Er det skyting på Utøya?. Da var klokka ca 17.50. Nettavisene (DB, NRK og VG, nettside 5, 6 og 7) kom først ut med at det var skyting på øya kl 17.56 og 17.57. Dagbladet var raskest ute kl 17.53, men da hadde de fortsatt ikke bekreftelse utenom Twitterstatuser fra febrilske ungdommer på stedet som ba folk kontakte politiet. Også her ser vi en symbiose. Nettavisene var avhengig av statusene. Også personene på Twitter var avhengig av informasjonen de fikk av hverandre, og brukte nettsamfunnet som en nyhetsplass i stede for nettaviser.
Hvis vi skal se på Twitter, nyhetsbildet, ungdom og eldre i en og samme ting kan vi for eksempel nevne Apples iphone 5. De eldre brukerne er kritiske det til nye produktet. Ungdommen skriver mer om at de skal ha det nye produktet uansett. Går vi tilbake til 22.juli igjen og sjekker statusene, så kan det se ut til at ungdommen brukte Twitter som en nyhetskanal i stede for aviser. Ungdommene gjorde det samme som de voksne, satt foran tv n med datamaskinen på fanget og oppdaterte VG, DB, NRK og lignende hvert sekund. Men de holdt seg mer oppdaterte på Twitter enn foreldregenerasjonen, som kun satt foran tv n med nettavisene åpne. Alltid oppdatert Hvor ofte man oppdaterer en status på Twitter er forskjellig fra person til person. Noen oppdaterer hundre ganger daglig, andre ett par ganger. Noen kanskje oppdaterer noen dager i uken eller aldri. Dette er uansett alder, ung eller voksen. Noen oppdaterer Twitter uavhengig av hva de gjør og hvor de er. De voksne kan være på jobb, eller gjøre voksenting som å pusse opp et hus og lignende. Ungdommen oppdaterer uavhengig om de er på skolen, jobb, organiserte fritidsaktiviteter eller fri fritiden. For øyeblikket har flertallet av verdens befolkning med telefon en smarttelefon. Det som gjør en smarttelefon smart er at den drives med et operativsystem som lar brukeren installere og kjøre avanserte programmer. Nå i 2012 vil dette si internett, applikasjoner (apps) og lignende. Enten om man har en telefon som har App store (Apple) eller Play store (Android) så kan man få nettsamfunnene rett i lomma. Konklusjon Ungdom og voksne bruker nettsamfunnet Twitter på hver sin måte, det er helt klart. Den eldre generasjonen bruker det som et infosted og oppslagstavle. De skriver ikke like mye om hva de tenker, føler, skal og så videre slik som ungdommen gjør. Ungdommen bruker det ofte som en klagemur. Er det noe de vil klage om bruker de sosiale medier, som Twitter. Når man ser hvordan ungdom bruker Twitter i forhold til voksne, og spør seg selv hvordan bruker ungdom nettsamfunnet Twitter i forhold til eldre, og hvilke følger får
det? er det vanskelig å gi noe svar. Med tanke på at det ikke finnes noe tall eller teori om dette emnet kan man egentlig ikke gi noe konkret svar utenom egne erfaringer og tanker. Det vil si at alle vil ha forskjellige meninger og forskjellig svar til hva man tenker om forskjeller og hvilke følger det får. Ungdom og voksne bruker sosiale medier forskjellig. Etter hva jeg selv tror har det noe med habitus å gjøre. De unge er oppvokst med dette, og bruker det hele tiden. De voksne har måtte lære seg dette i en eldre alder og bruker det på en helt annen måte. Voksne bruker det mer som en slags markedsføring, enten for jobb eller deres interesser, mens unge bruker det for å få sluppet ut all slags følelser. Ungdom bruker også Twitter til å fremme det de liker, markedsføre blogg og lignende, men mest av alt skriver de statuser om det første de tenker på i stede for å tenke seg om 3 ganger før de poster statusen.
Litteratur Aagre, Willy, Ungdomskunnskap: hverdagslivets kulturelle former. 2008, Fagbokforlaget. Bergen. Gipsrud, Jostein, Mediekultur, mediesamfunn. 2011, Universitetsforlaget. Oslo. Nettsider 1. http://snl.no/symbiose/biologi 2. http://en.wikipedia.org/wiki/twitter 3. https://twitter.com/vgnett/status/249026326713991168 4. http://nrk.no/terrortwitter/ 5. http://www.dagbladet.no/2011/07/22/nyheter/utoya/terror/oslo/17415425/ 6. http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/buskerud/1.7723132 7. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/artikkel.php?artid=10080590