m 1 mi. A - jf " Kapittel 7 Den industrielle revolusjonen dette kapitlet skal du lære om hvordan stadig nye oppfinnelser bidro til at industrien utviklet seg i Storbritannia hvordan transportmulighetene ble forbedret hvordan industrien spredte seg til andre land - blant annet til Norge Det begynte med spinning og veving Det første landet i verden som utviklet moderne storindustri, var Storbritannia. Nå skal vi følge utviklingen i dette landet fra et rent jordbrukssamfunn og fram til verdens første og største industrinasjon. La oss tenke oss tilbake til ca. 1700. Nesten alle briter levde på landsbygda, og de var sysselsatt med å dyrke jorda. Men mange familier hadde også andre ting å drive med. tillegg til landbruket kunne de sitte hjemme og spinne eller veve for betaling. Kona og døtrene spant, siden veving var regnet for mannsarbeid. De hadde pleid å bruke ullgarn, for på De britiske øyer har det alltid vært mye sauer. Utover på 1700-tallet ble det mer 4- siste halvdel av 1800-tallet kom industrien for fullt til Norge. Dette maleriet av Wilhelm Peters fra 1887-88 viser Hjula veveri i Kristiania. Legg merke til de usikrede reimene. Tenk å få en finger eller en arm inn i dem! ndustri betyr flid på latin. På engelsk betyr «industrious» flittig, arbeidsom. ndustrien bearbeider råstoff slik at vi får et nytt produkt. Appelsiner blir til appelsinsaft, bomull blir til bomullsgenser. Tøyer og klær blir med et annet ord kalt tekstiler. ndustrien der en produserer klær, kaller vi tekstilindustrien. 1733 Veveren John Kay finner opp vevstolen 1764 Veveren James Hargreaves finner opp spinnemaskinen «Jenny» 1770 Barbereren Richard Arkwright utvikler en spinnemaskin som er drevet av vannkraft 1784 Fabrikkeieren Henry Cort utvikler en metode for å utvinne Jern ved hjetp av kult 1785 Presten Edmund Cartwright lager en mekanisk vevstol 1785 Læreren James Watt utvikler en metode for å drive maskiner ved hjelp av vanndamp 1807 1814 Konstruktøren Robert Gruvearbeideren Fulton konstruerer George Stephenson det første dampdrevne konstruerer verdens skipet «Clermont» første lokomotiv 1820 Veiingeniøren John McAdam finner ut hvordan veier kan tåle mer, og hvordan vannet kan renne unna veibanen 1855 ndustrimannen Sir Henry Bessemer utvikler stål fra råjern
ekvinner spinner garn. var en kjærkommen eksltekt for mange familier i ritannia. Dermed utviklet tre industrier seg på en gang: tekstilindustrien, der en fikk mye sterkere og mer holdbare maskiner av jern i stedet for de gamle av tre, jernindustrien, der en nå for fullt kunne utvinne jern fra alle de store britiske jernmalmområdene, og sist, men ikke minst, kullgruveindustrien, siden en måtte ha stadig mer kull til å utvinne jernet. Det var ikke vanskelig å finne arbeidskraft. På side 94 kan du lese om hvordan forandringene i jordbruket gjorde at stadig flere folk forlot landsbygda. De var ofte sjeleglade for å få arbeid på en fabrikk eller i en gruve, selv om arbeidsforholdene kunne være elendige. Med arbeidskraft mener vi folk som vil og kan jobbe. Opp med dampen! De første dampmaskinene vanlig å bruke bomull, som ble innført fra ndia og Amerika. Bomullsstoff ga billigere og mer behagelige klær og var mye lettere å vaske. løpet av 1700-tallet kom det en rekke oppfinnelser som gjorde både spinningen og vevingen mer effektiv. Med langt færre folk kunne en spinne og veve mye mer enn før. (Se tidslinjen på side 108 og 109.) Fordi færre folk jobbet med dette, betalte en ut færre lønninger, og det ble mye billigere å lage klær. Det var selvfølgelig bra, men for mange spinnere og vevere var det en katastrofe. Det var rett og slett ikke behov for dem lenger! Mange steder forsøkte de å ødelegge de nye maskinene. Men når noe først er blitt funnet opp, vil det også bli tatt i bruk. Det fikk britiske spinnere og vevere bittert erfare. Hvordan skulle de nye maskinene drives? En brukte både hester, muldyr og vann. Men hester og muldyr var dyre i anskaffelse, og når det ble brukt vannkraft, måtte fabrikkene bygges i nærheten av elver. Disse problemene ble løst takket være skotten James Watt, som var lærer i teknikk ved universitetet i Edinburgh. Han fant opp en metode der en kunne bruke vanndamp til å drive maskinene. Og på begynnelsen av 1800-tallet gikk de fleste fabrikkene over fra å bruke vannkraft til å bruke damp. Dermed kunne fabrikkene legges så å si hvor som helst. imalm er en bergart som eholder mye jern. Fra tre til jern De nye maskinene var laget av tre. Det er et skjørt materiale, og det kan lett begynne å brenne. Det hadde vært mye bedre å lage maskinene av jern. Men det var lettere sagt enn gjort. Britene hadde mye jernmalm, men for å få ut jernet måtte de bruke trekull. For å få et tonn trekull måtte de felle tre tonn med trær, og problemet var at britene rett og slett hadde for lite skog. Dette hemmet jernproduksjonen kraftig. Lenge hadde britene prøvd å bruke kull til å utvinne jernet. 1780-årene lyktes de, samtidig som kvaliteten på jernet ble forbedret. Da gjorde det ikke noe at det var lite skog i Storbritannia. For kull hadde landet nok av. De nye maskinene tok levebrødet fra svært mange mennesker. Noen forsøkte å ødelegge dem. De ble kalt luddister. Myndighetene straffet luddistene strengt, og kampen deres ble til ingen nytte. 110 www.gyldendal.no/underveis Den industrielle revolusjonen 111
HUSKER DU? 1 På 1700-tallet hadde mange britiske bondefamilier en viktig ekstrainntekt. Hva var det de gjorde? 2 Hvorfor ble spinningen og vevingen mer effektiv? 3 Hva var positivt med bomull i forhold til ull? 4 Hvorfor var mange spinnere og vevere sinte på de nye maskinene? 5 Hvorfor økte produksjonen av jern i Storbritannia? 6 Hvilke fordeler var det med maskiner av jern i stedet for av tre? 7 Hvorfor var det en fordel at maskiner kunne drives ved hjelp av damp? MER OM ANDRE OPPFNNELSER På tidslinjen på side 108 og 109 ser du en oversikt over mange av de oppfinnelsene som gjorde den industrielle revolusjonen mulig. Men på 1700- og 1800-tallet kom det også mange andre oppfinnelser, som i smått og stort forandret menneskenes liv. Her er en oversikt over noen av dem: gummi, som blant annet blir brukt i regnfrakker. 1807-1814: Gassbelysning blir innført i de største europeiske byene, først i London. 1829: Den franske blindelæreren Louis Braille, som selv var blind, lager blindeskriften., ' wxr-r ( jjjcg^v 1 j \ V. - -r»c» BRK19 1 t 11 - s 1719: Paraply og parasoll blir tatt i bruk i Europa. Bakgrunnen var boka om Robinson Crusoe som kom ut det året. Da Robinson var på den øde øya si, brukte han parasoll til å verne seg mot sola. Både de gamle romerne og kineserne hadde brukt parasoller mot sol og regn. 1752: Benjamin Franklin - kjent amerikansk vitenskapsmann og politiker, som du kan lese mer om i kapitlet om den amerikanske revolusjonen - finner opp lynavlederen. 1782: De franske brødrene Montgolfier bygger verdens første luftballong. Den første turen tar de i 1783. 1790: Franskmannen Conte finner opp blyanten. Før det hadde en brukt fjærpenn til å skrive med. 1794: Den franske jernstøperen Philippe Vaughan finner opp kulelageret. 1801: Tyskeren Ackermann finner opp vanntett 1845: Den britiske fabrikanten Thompson tar patent på luftfylte gummiringer til vognhjul. 1846: Amerikaneren Elias Howe konstruerer den første brukbare symaskinen. 1850: Telegrafkabel blir lagt på havbunnen mellom Storbritannia og Frankrike. 1866 blir kabelleggingen fullført mellom USA og Europa. Dermed kan folk telegrafere mellom de to verdensdelene. 1866: Svensken Alfred Nobel - nobelprisens far - finner opp dynamitten. 1867: Franskmennene Solule og Giddon bygger verdens første brukbare skrivemaskin. 1875: Amerikaneren Graham Bell konstruerer den første brukbare telefonen. 1890: Hammerfest får som første norske by elektrisk gatebelysning. Britiske kullgruvearbeidere på jobb. Fra rokken i stua til store fabrikker 1870 framstilte maskinene i Storbritannia så mye garn at det måtte 40 millioner mennesker til for å spinne det samme garnet for hånd. Produksjonen ble lagt til store fabrikker, der tusenvis av arbeidere, menn, kvinner og 1800-1913 barn, arbeidet fra tidlig om morgenen til langt på kveld. På side 121-122 kan du lese om hvordan det var for småbarn å arbeide i gruver og fabrikker. Byene vokste med rekordfart. Det var i denne perioden engelske byer som Liverpool, Sheffield, Manchester og Birmingham ble forvandlet fra landsbyer til storbyer, med hundretusenvis av innbyggere. Mange av disse byene lå i nærheten av kullgruvene, og kull måtte en ha for at maskinene skulle gå. Fordi avstandene var små, var det billig og raskt å frakte kullet dit det skulle. Verdens kullproduksjon 112 www.gyldendal.no/underveis Den industrielle revolusjonen 113
ird Arkwright 2-1792) ble født i stor ]dom, som den yngste av?n barn. Han fikk utdansom barberer og tjente enger på å selge et hårimiddel. 11769 fikk han nt på en spinnemaskin, mange mente at andre le funnet opp. Han endte en styrtrik mann. isportsystemet er en en frakter folk og s på. are er en vare det ikke jort noe med. empel: Bomull er en rre, og av denne iren lager en skjorter, ser og andre klær. :kstein er grovknust åstein som en bruker i stabilisere en vei. Fra naturalhusholdning til pengehusholdning På side 96 kan du lese om hvordan europeiske familier - enten de var norske, finske, russiske eller britiske - klarte det meste selv: De sydde sine egne klær, lagde sine egne redskaper, bygde sine egne hus, i tillegg til at de naturligvis dyrket sin egen mat. Det er dette vi kaller naturalhusholdning. Nå begynte dette systemet litt etter litt å endre seg, først i Storbritannia og siden i en rekke andre land. Pengehusholdningen overtok. Folk jobbet, fikk lønn og kjøpte det de måtte ha. Dette hang sammen med industriens framvekst. Fabrikkarbeiderne i byene kunne ikke dyrke maten sin selv, de måtte kjøpe den. De måtte også kjøpe sko og klær. Etter hvert kom det stadig nye varer som folk ønsket seg. Mange av disse varene kom fra koloniene, for eksempel kaffe, te og tobakk. Kaffedrikking, tedrikking og røyking ble mer og mer vanlig, ikke bare blant de rikeste, men også blant vanlige mennesker. For å få tak i alt dette måtte en altså ha penger. Denne gradvise overgangen fra naturalhusholdning til pengehusholdning forandret menneskenes liv. Transportrevolusjonen Rett nok lå de nye storbyene ofte i nærheten av kullgruver, men likevel var det et stort problem at det britiske transportsystemet var dårlig. Veiene var så elendige at de var nesten uframkommelige. Bakkene var stupbratte, det var dype hull etter hjulspor, og sølen fløt i veibanen. Ofte var veiene stengt av vogner som hadde kjørt seg fast. De ble stående og stenge for trafikken til et oksespann fra en gård i nærheten kom og drog dem opp. Slik kunne det ikke fortsette hvis industrien skulle utvikle seg videre. For hvordan skulle råvarene kunne fraktes til de nye fabrikkene når det ikke fantes skikkelige veier? Og hvordan skulle ferdige varer fraktes ut til kundene? Rundt 1820 begynte en å lage veier ved hjelp av pukkstein. Dermed ble de mer solide og tålte tyngre trafikk. Dessuten ble det utviklet en teknikk for å få regnvann til å renne unna ved at en lagde en svak bue på overflaten av veibanen. Transporten til sjøs bedret seg også. 1807 kunne amerikaneren George Fulton invitere venner og journalister med på verdens første tur med dampskip. Skipet kunne seile uavhengig av vinden! Det var virkelig noe nytt. Sakte, men sikkert forsvant de stolte seilskutene. Takket være dampskipene ble transporten til landet bedre. Også sjøtransporten inne i landet ble forbedret, for på 1700- og 114 www.gyidendal.no/underveis 1800-tallet satte en i gang med en storstilt utbygging av kanaler over hele Storbritannia. På 70 år ble det bygd 800 mil kanaler! Andre land gjorde det samme. Den dag i dag gjennomsyrer kanalene landskapet i mange vesteuropeiske land. Men det ble fort «trafikkork» i kanalene. Mange båter skulle gjennom kanalsystemet på en gang, og belastningen ble rett og slett for stor. Det ble fortalt at det tok lengre tid å frakte bomull fra Liverpool til Manchester enn det hadde tatt å få den fraktet fra Amerika til England! Men igjen fant problemene sin løsning: jernbanen. Det var i 1814 at gruvearbeideren George Stephenson lagde sitt første lokomotiv. perioden 1819-1825 ble verdens første jernbane anlagt i Nord-England, og fra da av spredte jernbaneutbyggingen seg, ikke bare til Storbritannia, men til resten av Europa og USA. Dette var virkelig en revolusjon! Nå kunne både mennesker og gods fraktes hurtig og effektivt over store strekninger. Det var ikke store farten etter våre mål - 30-40 km i timen - men den gangen føltes det som å rase av gårde. Fra 1816 begynte det å seile dampskip langs norskekysten. Mange trodde det var trolldom og løp og gjemte seg. For hvordan kunne det være mulig at båter beveget seg framover uten seil, og uten at noen rodde? Det å være på reise var sannelig ikke bare bare! Dette er en fransk tegning fra året 1800. Den industrielle revolusjonen 115
/ene i Storbritannia seg på begynnelsen av 1800-tallet? ;n gradvise overgangen fra naturalhusholdning til pengehusholdning? ner som oppsto på grunn av de dårlige veiene i Storbritannia, e veiene forbedret tidlig på 1800-tallet? e sjøtransporten forbedret? jrene skjedde det noe stort innenfor transport i Storbritannia. Hva da? >RBRTANNA FØRST? kt på mange ulike grunner det første landet i verden industri. De trekker blant?r en øy. Før flyene kom, dre land alltid foregå med Storbritannia en stor han- ine frakte råvarer fra alle )gså viktig at Storbritannia ide i Nord-Amerika (se side 220). Store handelsselska- i handle med varer fra kolo- apene samlet seg enorme? ble tvunget til å ta imot På side 222 kan du lese ala den indiske tekstilproritiske handelsselskapene nne investeres - eller settes ene. at britene tradisjonelt var flinke handelsfolk og håndverkere. Storbritannia hadde dessuten et godt utbygd bankvesen, og det manglet i andre land. Bankene kunne låne ut penger til folk som ville satse på industri. andre land var det mange hindre som måtte overvinnes før industrialiseringen kunne skyte fart. Tyskland var delt i mange små stater, som hadde tollmurer seg imellom. Heller ikke talia var noe helt samlet land før i 1870. Frankrike hadde revolusjonen og napoleonskrigene hindret utvikling av industrien, og Russland lå teknisk sett langt tilbake. Men utover på 1800-tallet spredte industrien seg til land etter land. Fram til 1842 forbød britiske myndigheter salg av maskiner til andre land, og britiske fagfolk fikk ikke reise utenlands for å hjelpe til med å utvikle industri andre steder. Men etter at disse forbudene ble opphevet, bidro britene til å utvikle industrien i andre land, for eksempel i Norge. også: Langs Akerselva i Kristiania og ved Befolkningsvekst i Kristiania Ytre Arna, Dale og Salhus utenfor Bergen ble det bygd veverier og spinnerier. Norge ble maskinene drevet av vannkraft. Derfor lå fabrikkene langs elvene. Nordmennene klarte ikke å utvikle industrien helt på egen hånd. En måtte ha folk som visste hvordan moderne veverier og spinnerier skulle drives, og en måtte ha maskiner. Maskinene ble kjøpt fra Storbritannia. Derfra kom det også fagarbeidere som kunne lære opp forfedrene våre. 1850-årene begynte tallet på husmenn å gå nedover i Norge. Det var ingen dans på roser å arbeide på fabrikk, men mange ville heller det enn å slite på en stusslig husmannsplass. Akkurat som i andre land dro folk fra landsbygda inn til byene. Særlig Kristiania vokste. På slutten av 1800-tallet var Norges hovedstad en av de byene i Europa som vokste mest. Båt og jernbane her til lands Behovet for transport økte også i Norge. Dette fikk enorm betydning for skipsverftene langs sørlandskysten. området rundt lille Grimstad sto det i 1865 hele 32 nybygde fartøyer, klare til å bli sjøsatt! Båtene ble bygd av tre, så skogsindustrien i de indre sørlandsbygdene hadde også gode tider. Men rundt 1880, da seil- Her, på Eidsvoll, var det slutt på jernbanereisen fra Kristiania. De som skulle videre nordover, kunne ta dampskipet Jernbarden, som gikk til Lillehammer.
EN DKTER RESER MED TOGET Sommeren 1860 reiste den kjente dikteren Aasmund Olavsson Vinje fra Kristiania til Trondheim for å se Karl 4. av Norge og Sverige (han var Karl 15. i Sverige) bli kronet i Nidarosdomen. Opplevelsene på turen ga han siden ut i bokform, den berømte Ferdaminne frå sumaren 1860. På første del av strekningen, den mellom Kristiania og Eidsvoll, tok han tog. Det var en opplevelse! Her er litt av det han fortalte, omskrevet til moderne nynorsk: «Mange meiner at å køyre med jernbanen er kjedeleg og alltid likt seg sjølv, men eg som er lei av trøttkøyrde hestar og skranglekjerrer, eg finn det som eit dikt å fare så fort og sjå tre og steinar og tuer og alt som i vegen kan komme, vise seg i ein augneblink og atter renne frå oss som skremde fuglar, og så høyre lokomotivet vrinske som ein annan hest og få mat og drykk av kol og vatn. (...) «Sjå her,» sa engelskmannen Shaw (...) og peika på raude moar og blaute myrar, slik var det for 20 år sidan mellom Liverpool og Manchester før den første jernbanen kom, og no er snart alt der som ein smilande hage.» skutetiden var over og båtene ble lagd av jern i stedet for tre, ble de fleste verftene nedlagt. Sørlandet gikk inn i en vanskelig tid. stedet vokste det fram større og mer moderne verft, og de lå gjerne i byer som Kristiania, Bergen og Trondheim. 1854 fikk Norge sin første jernbane. Den gikk fra Kristiania til Eidsvoll. Eidsvoll stasjon lå ved bredden av Vorma. Skulle du videre nordover, kunne du gå rett over i dampskipet Jernbarden, som fraktet deg helt til Lillehammer. Turen Oslo-Lillehammer, som i dag tar ca. tre timer med bil og to og en halv time med tog, den gangen kunne tilbakelegges på en hel dag. Og det var en enorm framgang! Jernbanen ble en suksess, selv om billettprisen på kr 1,33 var mer enn en dagslønn for en arbeider. Alt det første året fraktet toget 128 000 passasjerer og en masse gods. Turen mellom Kristiania og Eidsvoll tok tre timer, og det gikk bare to tog daglig i hver retning. årene som fulgte ble det bygd 1000 km med jernbane. Det er mye når vi tenker på at Norges samlede jernbanelengde i dag er på ca. 4000 km. Dampskip kom i bruk, både på innsjøene og langs kysten. Fra slutten av 1830-årene kunne en reise med dampskip helt opp til Hammerfest og Vadsø. Men penger måtte en ha! En tur med dampskip mellom Kristiania og Kristiansand kostet mer enn en vanlig årsleie for en husmannsplass. Jernbaneutbygging i forskjellige land Her følger en liste over når forskjellige land fikk jernbane: 1825 Storbritannia 1830 USA 1832 Frankrike 1835 Belgia og Tyskland 1847 Danmark 1852 ndia 1854 Norge 1856 Sverige 1862 Finland r*- V' r H i, - <.L 4¾¾ lvu P 3 / y HrTm J l - 'ML 1 W» Jm fabrikkenes skygge - boforhold i byene Vi har sett at folketallet i byene steg kraftig - først i Storbritannia og siden også i andre europeiske land, for eksempel Norge. Folk hadde det svært vanskelig i de nye boområdene. Leiegårdene var trange og trekkfulle. To familier delte gjerne ett rom, der de sov på skift. Det var ofte umulig å få tak i rent vann, og kloakken fløt i gatene. Røyken fra fabrikkene lå som giftige lokk over byene. Liverpool bodde 20 000 mennesker i kjellere. Gulvene var ofte så fuktige at beboerne tok dørene av hengslene og la dem på mursteiner for å bruke dem som senger. Linder slike forhold ble mange syke og døde. Manchester døde hvert tredje spedbarn i de fattigste bydelene. Tuberkulose var kanskje den aller farligste sykdommen på denne tiden. Det er Disse karene var med på å anlegge Bergensbanen, som gikk mellom Kristiania og Bergen. Vår generasjons storverk, sa kong Haakon da han åpnet banen i 1909 - og det var et imponerende arbeid. Den industrielle revolusjonen 119!
Arbeid i fabrikker og gruver Vi har lest at flere og flere mennesker arbeidet på store fabrikker. Arbeidet der var ofte beinhardt. Arbeidsdagen var 12-14 timer, og det var ikke lørdagsfri som i dag. Maskinene var farlige. Reimene som drev hjulene rundt, var ikke sikret, så risikoen for å sitte fast i en reim og få en finger eller en arm kuttet av, var stor. Hvis en ble utsatt for en slik ulykke, var en ikke brukbar som arbeidskraft, og da ble en satt på gata. Det fantes ikke trygdeordninger slik det er i dag. Enhver måtte klare seg selv som best en kunne. Ofte jobbet hele familien på fabrikken. Mens foreldrene satt ved maskinene, ble barna satt til å feie gulvet, hente trådsneller, løpe ærend og så videre. Storbritannia måtte foreldreløse barn jobbe i gruver eller fabrikker fra åtteårsalderen av. Noen ganger var de enda yngre, kanskje fire-fem år. gruvene ble de brukt til å fylle kull vognene og til å dra dem gjennom smale sjakter der voksne ikke kunne komme til. Ofte måtte de krype gjennom møkkete og iskaldt vann, og jobbet de ikke fort nok, fikk de et slag med stokken. Trygdeordninger betyr ordninger der staten eller kommunen hjelper deg når du blir gammel, syk eller av andre grunner trenger støtte. ^ene piker» skulle lære seg å )ille piano. Fra et norsk, velående hjem. Maleriet, som?ter Pianotime, er malt av ustav Wentzel i 1881. kademiker er en person ied lang universitets- tdanning. en lungesykdom som sprer seg ved hoste, og smitten spredte seg selvfølgelig raskt. Det var mest fattigfolk som ble rammet av sykdom. En britisk akademiker levde i gjennomsnitt dobbelt så lenge som en arbeider. Kvinner ble ofte tvunget ut i prostitusjon. London tidlig på 1800-tallet solgte hver tiende kvinne kroppen sin for penger. Også i Kristiania var det mye prostitusjon. 1815 var det 17 bordeller i Norges hovedstad, enda byen bare hadde litt over 10 000 innbyggere. Det var stor sosial nød også i andre norske byer. Et eksempel er Stavanger. På grunn av det gode fisket i Nordsjøen vokste denne byen svært raskt. Men veksten hadde sin pris. enkelte strøk av byen florerte kriminalitet, fyll og prostitusjon. Rundt 1840 trengte hver tiende innbygger hjelp av fattigvesenet for å klare seg. Christian Krohg (1852-1925) var opptatt av rettferdighet, og i maleriene sine viste han ofte hvor hjerteløst samfunnet kunne være. Han skrev også romaner, den mest kjente heteralbertine og handlerom ei ung, fattig jente som ender som prostituert i Kristiania. Historien om Albertine hadde Krohg fått av en kvinne som sto modell for ham, Albertine var venninnen hennes. Boka var så «dristig» at politiet beslagla den. Krohg selv fikk en bot. Han lagde også malerier der Albertine var hovedpersonen. Dette heter «Et møte» og er fra 1885. 120 www.gyldendal.no/underveis Den industrielle revolusjonen 121
ibarn skyver kullvognene. FORFATTEREN FJODOR DOSTOjEVSKJ LONDON USKER DU?. Når omtrent begynte vi å få industri i Norge? Hva slags industri var den første som kom? «Jeg har arbeidet i gruven i tre år,» fortalte en 11 år gammel britisk jente i 1832 til et offentlig utvalg som skulle undersøke forholdene for barna i de britiske gruvene. «Far får penger for meg. Han tar meg med ned i gruven klokka to om morgenen, og jeg kommer opp igjen ett eller to på ettermiddagen. Jeg jobber i en dyp gruve, og jeg må bære kurven med kull opp fire stiger før jeg kommer fram til lasteplassen. Hver dag må jeg fylle fire eller fem tønner med kull, og hver tønne rommer 216 kg. Jeg er blitt pisket når jeg ikke har fylt kvoten.» En jente på 17 år fortalte: «Jeg går til gruven klokka fem om morgenen og kommer ut igjen klokka fem på ettermiddagen. Kullbryterne jeg jobber sammen med, er nakne, unntatt lua de har på hodet. De tar av seg alle klærne. Hvis jeg ikke jobber raskt nok, slår de meg. Guttene tar seg friheter overfor meg, og av og til er de slemme mot meg.» Også i Norge måtte barn arbeide. Dette fortalte den berømte forfatteren Johan Falkberget. Som åtteåring, i 1887, begynte han å arbeide i gruvene på Røros: «Det var et tungt slit for en så liten gutt. Arbeidet begynte klokka tre om morgenen, og mer enn en mandagsmorgen måtte far ta meg på ryggen opp gjennom de bratte liene fra Falkberget, når stormen ulte og været var hardt. De kalde nettene var ikke til å spøke med. Mange frøs fordervet i den tid, og forkjølelse og tannpine herjet.» $ i På hvilken måte trengte nordmenn hjelp for å få i gang industri her i landet? Hvorfor skapte slutten på seilskutetiden problemer på Sørlandet? Hvor gikk den første jernbanestrekningen i Norge? 1862 dro den verdenskjente russiske forfatteren Fjodor Dostojevskij på en lengre reise til Vest-Europa. Etter hvert kom han til London, og han ble dypt sjokkert over nøden og fattigdommen. «Jeg så mødre som tok sine små døtre med seg og underviste dem i sitt yrke. (Mødrene var prostituerte.) Og disse tolv år gamle pikene tok en i hånden og bad en om å gå med seg. En kveld så jeg i mylderet en pike på ca. seks år, LEGER FORTELLER «jeg behandlet en familie på tretten. Tolv av dem led av tyfoidfeber. De lå på gulvet, så tett sammen at jeg knapt kom fram mellom dem.» Lege i Liverpool, ca. 1830. «stuen der hele familien tibringer dag og natt, der måltidene holdes, der det mange ganger kokes, og hvor de våte klærne tørkes, der treffer en på en smuss som mange ganger grenser til det utroligste. Det feies sparsomt, og mange ÅRSAK-VRKNNG Hvorfor utviklet industrien seg? Det ble funnet opp maskiner, først når det gjaldt spinning og veving. Dermed gikk det mye fortere å lage garn og klær. Det ble laget maskiner av jern i stedet for av tre. Oppfinnelsen av dampmaskinen gjorde det lettere å plassere fabrikker nesten hvor som helst. Mange dro fra landsbygda. Dermed ble det lett å finne folk som ville arbeide i de nye fabrikkene. Transporten ble mye bedre, både til lands og til vanns. absolutt ikke eldre, kledd i filler, skitten, barbent, utmagret og forslått. Gjennom fillene kunne en se at kroppen hennes var dekket med blodige strimer. Hun gikk sanseløs omkring i mengden, kanskje hun var sulten. Det var ingen som brydde seg om henne. Men det som grep meg mest, var hennes sorgfulle uttrykk og håpløse fortvilelse.» uker, ja, måneder kan gå uten at det vaskes.» Dr. Fredrik Holst, lege på Grønland i Kristiania, ca. 1850. «De har gjort om ett rom til to. De har plassert tjue senger i et rom hvor det tidligere bare var ti. De har plassert skur i gårdsrom som allerede var for trange, og det har skapt livsfarlig trengsel.» Lege i Paris, 1882. Hva slags virkning fikk det at industrien utviklet seg? Det ble mye billigere å lage mange ting som folk trengte, for eksempel klær. Det ble mer og mer vanlig at folk måtte kjøpe det de trengte, i stedet for at de lagde det selv på gården. Stadig flere mennesker flyttet fra landsbygda til byene og arbeidet på svære fabrikker. Utover på 1800-tallet spredte industrien seg til mange land, også til Norge. Samfunnet fikk en ny gruppe mennesker, borgerskapet. Det var de som eide industrien. 122 www.gyldendal.no/underveis Den industrielle revolusjonen 123
Kort fortalt Videre arbeid På 1700-tallet ble det oppfunnet maskiner i Storbritannia som gjorde det lettere å spinne garn og å veve. Klærne ble dermed billigere og bedre. Etter hvert lærte britene seg en metode for å utvinne jern ved hjelp av kull. Dermed kunne maskinene lages av jern i stedet for av tre. ndustrien vokste fram, og en ny oppfinnelse gjorde det mulig å drive maskinene ved hjelp av damp. Transporten ble også bedre. Dampskip erstattet etter hvert seilskip. Storbritannia ble det bygd mange kanaler, og veiene ble mer solide fordi en brukte pukkstein. På slutten av 1820-årene kom også jernbanen. Dermed ble det mulig å frakte gods og folk på en raskere og bedre måte. Før hadde folk sittet hjemme og spunnet garn og vevd tøyer. Nå ble spinnere og vevere samlet i svære fabrikker. Byene vokste voldsomt. Stadig flere ble avhengige av penger. Før hadde familiene selv lagd det meste av det de trengte, mens fabrikkarbeiderne i byene måtte kjøpe mat og klær av penger de tjente. Etter hvert spredte industrien seg også til andre land, som Norge. 1850-årene ble det bygd tekstilfabrikker i både Kristiania og i Bergen. Behovet for transport økte, og skipsbyggeriene på sørlandskysten hadde lenge gode tider. Men etter hvert som båtene ble lagd av jern i stedet for av tre, forsvant de fleste av disse små skipsverftene. stedet ble det anlagt større verft i byer som Kristiania, Bergen og Trondheim. 1850- årene og framover vokste folketallet sterkt i byene, mens tallet på husmenn sank. Det ble bedre transportmuligheter også i vårt land. Det gikk an å reise langs hele kysten og på de største innsjøene med dampbåt, og i 1854 fikk Norge sin første jernbane. Den gikk mellom Kristiania og Eidsvoll. Fra Eidsvoll kunne en så reise videre på Mjøsa med dampskipet Jernbarder. SPØRSMÅL 1 Hvorfor ble det lettere å spinne garn og veve tøyer? 2 Hvordan utviklet innbyggertallet i byene seg? 3 Når begynte det å komme industri til Norge? 4 Når fikk Norge sin første jernbane, og hvor gikk den? 1 Studer oversikten over oppfinnelser på side 112. Velg deg ut en av oppfinnelsene. Skriv en historie der du får fram hvordan denne oppfinnelsen kommer til nytte. 2 Forklar hvorfor den industrielle revolusjonen oppsto. Du får ikke lov til å bruke disse ordene: oppfinnelser, produksjon, effektiv, spinne, veve. 3 Den industrielle revolusjon betydde store forandringer for mange mennesker. Se på listen, og skriv om du tror disse menneskene fikk det bedre eller verre. En britisk bondeenke med små barn som tjente penger på å veve hjemme. En eventyrlysten fransk unggutt som ikke hadde arvet egen jord. En britisk ingeniør som levde av å lage maskiner. En britisk bonde med penger til overs. Pengene vil han bruke til å kjøpe en fabrikk. En norsk husmannsgutt fra Nord- Trøndelag som forlater landsbygda og drar inn til Trondheim. En enke i London med en liten pensjon. Hun har barn hun skal fø og kle opp. 4 På side 113 er det en grafisk framstilling som viser kullproduksjonen i verden i perioden 1800-1913. Studer grafene og finn ut: Hvor mye økte den samlede kullproduksjonen med fra 1860 til 1900? Hvilke land produserte mest kull i 1840, og hvilket land produserte mest i 1900? Hvorfor økte kullproduksjonen? Hva brukte en kull til? 5 Fortell om den industrielle revolusjon. Bruk mest mulig ditt eget språk, og dine egne ord. Få med: Utviklingen av maskinene Oppbyggingen av store fabrikker Pengehusholdningen Bedringen av transportmulighetene, i Norge og andre land ndustrialiseringen i Norge Bo- og arbeidsforhold for menn, kvinner og barn Q KLDEOPPGAVE: Se Hva er en kilde? side 256 Les det Aasmund Olavsson Vinje skriver om toget på side 118. Gi minst to grunner til at Vinje synes det er bra med toget. Vinje var opptatt av utvikling og modernisering. Hvordan kommer det fram i denne teksten? Hvilken annen reisemåte sammenlikner Vinje toget med? Hva sa engelskmannen Vinje snakket med, om forholdene på strekningen mellom Liverpool og Manchester? På sidene 119-122 står det om forholdene i Storbritannia på denne tiden. Tror du engelskmannen beskrev forholdene helt feil, helt riktig eller delvis riktig? Begrunn svaret. Hvorfor er dette en kilde? På hvilken måte kan forfattere være kilder? Den industrielle revolusjonen 125