Foto: Svein Erik Furulund Uavhengighet og mangfold Utfordringer for NJ Mediebransjen er i rivende utvikling. Aldri har endringstakten vært raskere, og aldri har det vært flere utgivelser på så mange medieplattformer som i dag. Norsk Journalistlag får nye medlemmer, og det jobber flere journalister i norske medier enn noen gang tidligere. De mange endringene gir NJ en rekke utfordringer som vi må møte offensivt. Mangfold eller ensretting? Mangfold i journalistikken er avgjørende for kvalitet og troverdighet. Derfor går NJ inn for pressestøtte, lisensfinansiert allmennkringkasting og regulering av eiermakt av norske medier. NJ mener mangfold i eierskap og mangfold i medieinnhold henger tett sammen. Flere og flere medier samles på få hender, og NJ jobber for at medieeierne skal tufte sitt eierskap på publisistiske verdier og redaksjonell uavhengighet. Mangfold må ikke erstattes av ensretting. I jakten på korrupsjon og økonomiske misligheter er offentlighetsloven ofte vår viktigste brekkstang. I lukkede systemer uten innsyn vokser ukulturen lettere. Journalistene Siri Gedde-Dahl, Anne Hafstad og Alf Endre Magnussen i Aftenposten, fikk SKUP-prisen for avsløringene om Nedre Romerike Vannverk. Arbeidsmetoder og innsyn Høy redaksjonell kvalitet er avgjørende for at mediene kan oppfylle sin samfunnsrolle. Derfor jobber NJ for større åpenhet og innsyn der makt utøves, og for å videreutvikle pressens etiske regelverk. NJ skal være pådriver i arbeidet med å styrke og verne om pressens selvdømmeordning, gjennom Pressens Faglige Utvalg. Et sterkt NJ Norsk Journalistlag er en sterk organisasjon, spesielt fordi norske journalister ser verdien av å være medlem. Denne styrken skal vi bygge videre på. Når det etableres nye medier skal NJ være raskt på pletten for å markedsføre oss slik at journalistene ønsker å organisere seg. NJ jobber for medlemmenes interesser gjennom å inngå tariffavtaler som skal sikre best mulig lønns- og arbeidsvilkår. Journalister med dårlige betingelser skal få spesiell oppmerksomhet fra NJ. Kravene til lokale tillitsvalgte øker når eierne blir færre og mer profesjonelle. NJ vil gjøre de tillitsvalgte i stand til å håndtere alle typer saker, både i egen bedrift og i konsern. Økt kompetanse Medienes og den enkelte journalists kompetansebehov øker. NJ skal være i front for å sikre journalistene mer kunnskap. Vi må sikre en god balanse mellom mediebedriftenes og den enkeltes behov. NJ vil bidra til å videreutvikle Institutt for Journalistikk og andre bransjeordninger slik at kompetansetilbudene blir reelle for alle journalister. Et sterkt og mangfoldig NJ er nøkkelen til vår evne til å påvirke journalistikken og etikken. Et sterkt NJ sikrer også den enkelte journalists rettigheter til anstendig lønns- og arbeidsforhold. Elin Floberghagen Leder av Norsk Journalistlag En utstoppet leopard var blant eiendelene som ble beslaglagt av politiet etter at Aftenpostens journalister avslørte omfattende misbruk av offentlige midler ved Nedre Romerike vannverk.
Illustrasjon: Lars Fiske God journalistikk = godt demokrati Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer. Utdrag fra Grunnlovens 100. Fri og uavhengig journalistikk er en forutsetning for et demokratisk samfunn. Journalister er samfunnets vaktbikkjer og skal kikke makthavere som politikere, myndigheter, domstoler og næringsliv i kortene. NJ arbeider for journalistikkens gode betingelser, blant annet Innsyn i forvaltningen Offentlighetsloven er et viktig verktøy for journalister. NJ arbeider kontinuerlig for mer åpenhet og offentlighet. En nyttig verktøykasse som vi er med å drifte er www.offentlighet.no påvirke lovgivningen arbeide mot konsentrasjon av medieeierskap forvalte medienes eget etiske regelverk arbeide med medienes offentlige rammebetingelser Ytringsfrihed bør finde sted 100 i Grunnloven slår fast ytringsfrihet som en grunnstein i demokratiet. 100 slår også fast at myndighetene skal legge til rette for at mediene har gode arbeidsforhold. Vi går igjennom alle lovforslag som berører bransjen, og leverer bedre forslag når vi ser det nødvendig. Vi møter og diskuterer med statsråder og andre om hvordan mediespørsmål bør håndteres. Økonomiske rammebetingelser og medienes eiere NJ arbeider for å bevare pressestøtte, NRK-lisens, og momsfritak for aviser og blader. Dette fordi medienes økonomi er avgjørende for hva slags journalistikk publikum får. Det har blitt stadig viktigere hvem som eier redaksjonene. NJ presser eierne til å anerkjenne at medienes publisistiske samfunnsoppdrag betyr å investere i utvikling, kvalitet og troverdighet. Eg fann lyset på SKUPs gravekurs for to år sidan! Ingen har lærd meg så mykje på fire dagar før. Øyvind A. Haram (NRK) fant at journalistfaglige konferanser er så viktig at han siden har brukt fritiden sin som leder for Hellkonferansen. NJ utvikler journalistikken NJ var med å stifte Institutt for Journalistikk (IJ), hvor mange hundre journalister går på kurs hvert år. Vi har avtaler som gir de fleste medlemmer rett til lønnet studiepermisjon for å ta relevante kurs og studier. STUP-ordningen gir dessuten stipendier som kan brukes på kollektive kurs, eller til individuelle studieopplegg. Journalistfaglige konferanser og debattmøter er viktige arenaer for faglig inspirasjon og innsikt. NJs lokallag over hele landet arrangerer regionale konferanser som samler flere hundre deltakere. NJ initierer og finansierer også forskning på journalistikk. Dette er redskap for å lære å bli bedre. NJ har en viktig rolle i utviklingen av det etiske regelverket for norske medier. Dette skjer i stor grad gjennom Norsk Presseforbund, der NJ er et aktivt medlem. NJ legger føringer for en kontinuerlig utvikling av våre to viktigste verktøy; Vær Varsom- Plakaten og Tekstreklameplakaten. NJ har dessuten medlemmer i selvdømmeordningen Pressens Faglige Utvalg (PFU).
Foto: NUJP International Federation of Journalists IFJ: There can be no press freedom if journalists exist in conditions of corruption, poverty or fear Norsk Journalistlag arbeider også for kolleger i andre land. I forbindelse med sommer-ol i Beijing har NJ et samarbeid med Amnesty og Norsk PEN for å sette søkelys på ytringsfrihet og pressefrihet i Kina. NJ har også vedtatt å prioritere arbeidet for bedre sikkerhet og arbeidsbetingelser for journalister i Russland. Tidligere har vi hatt prosjekter for å etablere og styrke fagorganiseringen og rettighetene for journalister i flere andre land. NJ er en av stifterne bak International New Safety Institute, INSI, som driver sikkerhetstrening, forsikringsordninger, informasjon og politisk lobbyvirksomhet. I saker som dreier seg om ytringsfrihet og pressefri het, samarbeider NJ ofte med andre organisasjoner. Sammen kan vi utøve et tungt press. Solidaritetsarbeid Siden 2006 har Filippinene hatt topp prioritet for vårt internasjonale solidaritetsarbeid. Bakgrunnen var de mange drapene på journalister som drev undersøkende journalistikk. Nesten ingen av drapene ble etterforsket. Da NJ markerte sin 60-årsdag, garanterte vi for etableringen av et sikkerhetssenter på Filippinene og innsamlede midler gjør oss i stand til å bistå i flere år framover. Ytringsfrihet og sikkerhet Gjennom den internasjonale journalistføderasjonen, IFJ, arbeider NJ aktivt med ytringsfrihet, journalisters arbeidsforhold og journalisters sikkerhet over hele verden. Tallet på drepte journalister har steget kraftig de siste årene. IFJ har presset frem en resolusjon om journalistsikkerhet i FNs sikkerhetsråd. Trusler og drap på journalister i krigssoner skal nå etterforskes av det internasjonale samfunn. Statistikken over journalistdrap viser at det i praksis er risikofritt å drepe en journalist. Ni av ti drapsmenn det siste tiåret er aldri stilt for retten. Richard Sambrook, BBC Global News Director. Europas betydning EU-lovgivning, internasjonale dommer og utenlandske eiere av norske medier gjør verden mindre. Enten det gjelder åpenhet, kildevern, privatlivets fred, arbeidsrett eller opphavsrett, følger vi med på det som skjer også utenfor Norge. Gjennom den europeiske journalistfederasjonen, EFJ, deltar NJ i lobbyarbeid overfor EU-institusjonene og Europarådet. Norske mediekonsern eier medier i andre land, og utenlandske eiere bestemmer over norske medier. NJ er pådriver for å få dannet nettverk og møtepunkter mellom våre medlemmer og utenlandske kolleger. Med felles eiere og felles utfordringer må vi stå sammen over landegrensene.
Foto: Scanpix NJ arbeider for journalistene Journalistene arbeider for oss alle Journalistikken blir aldri bedre enn betingelsene tillater. NJ arbeider for at journalistene skal ha lønn, arbeidstider og velferdsordninger som gir overskudd til å drive det samfunnsnyttige arbeidet journalistikken er. Helt fra Norsk Journalistlag så dagens lys i 1946, har vi arbeidet for å få og beholde noen ekstra fridager for våre medlemmer. Dette er en kompensasjon i et yrke hvor man nesten aldri har helt fri. NJ forhandler tariffavtaler med alle de store arbeidsgiverne innen media, og mange av de små. Riksdekkende og lokale aviser, nett-aviser, radio, tv, ukepresse og fagpresse NJ arbeider der journalistene arbeider. I tillegg forhandler klubbene lokalt flere steder om lønnstillegg og arbeidsbetingelser ut over det NJ forhandler sentralt. Ikke alle arbeidsgivere tror at arbeidsmiljøloven gjelder for dem. Mediebedrifter som har avtale med oss, vet at den gjør det. Tid er penger Journalister er på jobb døgnet rundt. Slikt skal gi uttelling i lønningsposene. Det samme skal overtidsarbeid. Alle NJs tariffavtaler gir bedre overtidstillegg enn loven krever. Kompleksiteten i samfunnet og høyere tempo krever stadig mer av våre medlemmer, og lønnsnivået må speile denne utviklingen. Tariffarbeid er mye mer enn lønn. Tariffavtalene gir for eksempel regler om arbeidstid og turnus. Det er dessverre ingen selvfølge for alle arbeidsgivere at journalister trenger fritid. Journalistyrket er krevende, og mange opplever at de alltid er på jobb, enten man står på vaktlista eller ikke. Innflytelse over tjenestepensjon vil bli et betydelig stridsspørsmål framover. Avtalen NJ har fått med MBL er et eksempel mange trolig vil se til. Den sikrer innflytelse ved endringer, og et nivå langt over minstekravet i OTP-loven. Jon Hippe, daglig leder i FAFO Trygghet gir frihet Oppsigelsesvern, permisjonsrettigheter og pensjonsordninger er andre eksempler på arbeidsbetingelser NJ arbeider med. Vi var en av de første organisasjonene i Norge som krevde tariff-avtalte pensjonsordninger. Vi har nå bindende ordninger som går utover lovens minstekrav på plass i alle de store tariffområdene. NJ har også gått først i kampen for velferdsordninger som full lønn under sykdom og gode svangerskapspermisjoner. Journalistens rettigheter til egne åndsverk Som opphavsmenn til åndsverk har journalister økonomiske og ideelle rettigheter til sine produkter. NJ gjør avtaler med arbeidsgiverne på vegne av medlemmene om hvordan de økonomiske rettighetene skal fordeles, for eksempel ved salg av en sak eller et fotografi til en annen redaksjon. De ideelle rettighetene omfatter retten til å bli navngitt i samsvar med god skikk, samt vern mot krenkende bruk av verket. De ideelle rettighetene vil opphavsmannen alltid ha i behold, selv om det er inngått avtale om at de økonomiske rettighetene kan utnyttes av andre. NJ har forhandlet flere tariffavtaler som gir nybakte fedre full lønn under permisjon.
9000 journalister kan ikke ta feil Med over 9000 medlemmer, organiserer Norsk Journalistlag nesten alle norske journalister. Fellesskapet gir både journalistfaglig tyngde og styrke til lønnskrav og gode arbeidsbetingelser. NJ er en liten organisasjon med stor påvirkningskraft. Det er lett å få innflytelse for deg som ønsker å engasjere deg, og det er lett å få hjelp om du trenger det. Medlemmer får: Et journalistfaglig nettverk. Innflytelse på arbeidssituasjonen i egen redaksjon. Redaksjonsklubbens støtte og forhandlingsstyrke. Individuell juridisk hjelp knyttet til arbeidsforholdet. Individuell juridisk hjelp knyttet til stoff- og bildetyveri. Medlemsbladet Journalisten (se www.journalisten.no) Rimelige forsikringer og hjelp gjennom NJs Forsikringskontor. Pressekort (Internasjonalt pressekort koster 250,-) Invitasjoner til journalistfaglige konferanser og kurs på IJ. Kursing av redaksjonens tillitsvalgte og ansattes styremedlemmer. Innflytelse på NJs politikk. Medlemskap i Pressens Arbeidsledighetskasse. Medlemskap i Pressens Gravferdskasse. Som klubbleder var jeg med på å forhandle fram sluttpakker i forbindelse med bemanningskutt. I disse situasjonene, og ikke minst i forbindelse med oppsigelsene, har kontakten med NJs sekretariat vært av uvurderlig hjelp.jógvan H. Gardar, tidligere klubbleder i Ny Tid. I redaksjonene er medlemmene organisert i redaksjonsklubber. De arbeider for gode lokale arbeidsforhold og støtter sine medlemmer i enkeltsaker. Klubblederne har sitt nettverk i lokallag og konsernlag, og treffer NJs sentrale organisasjon med jevne mellomrom. I lokallagene arrangeres det debattmøter, seminarer og sosiale treff for alle medlemmer. Konsernlagene er et nettverk for tillitsvalgte innenfor samme konsern. Lokallag og konsernlag, studentlag og Frilansjournalistene velger delegater til NJs landsmøte, som hvert annet år samles for å bestemme prioriteringer og politikk for neste periode. Bli medlem For å bli medlem må du ha journalistikk som hovedyrke, og du må arbeide på grunnlag av retten til fri informasjon. Frilansere må kunne dokumentere at de driver reell frilansvirksomhet. NJs svært rimelige studentmedlemskap er for den som studerer og har til hensikt å bli journalist. Medlemskapet koster 1,6 prosent av brutto inntekt, med en øvre grense på 462 kr pr mnd, og en nedre på 216 kr pr mnd. Studenter betaler 360 kr i året. (2007) Vil du bli medlem, fyller du ut innmeldingsskjema på www.nj.no/medlemskap Mer informasjon om NJ finner du på www.nj.no Hvis ytringsfriheten skal ha noen mening, må den bety friheten til å si det andre ikke liker å høre Per Edgard Kokkvold Generalsekretær i Norsk Presseforbund
www.sisteskrik.no Postboks 8793 Youngstorget, 0028 Oslo. Tlf: 22 05 39 50 E-post: nj@nj.no www.nj.no 2007 Forsidebildene i brosjyren er juryerte pressefotografier fra Årets Bilde 2004, 2005 og 2006. Pressefotografenes Klubb arrangerer hvert år fotokonkurransen Årets Bilde til fremme av det journalistiske bildet. Norsk Journalistlag støtter arrangementet økonomisk. Forsidefotografer: Janne Møller-Hansen / Scanpix, Thomas Nilsson / Scanpix, Gøran Bohlin, Bent Ramberg, Marie Sjøvold, Rune P. Ness, Espen Rasmussen / Scanpix, Håvard Bjelland, Lars Myhren Holand, Helge Skodvin, Harald Henden, Karin Beate Nøsterud, Knut Egil Wang, Harald Henden, Bjørn S. Delebekk / Scanpix, Cornelius Poppe / Scanpix, Thomas Nilsson.