KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså



Like dokumenter
HVORDAN LESE KVARTÆRGEOLOGISKE KART. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså

Skred, skredkartlegging og Nasjonal skreddatabase

FAGDAG MASSETAK. Planlegging og forvaltning i Hedmark. Lars Libach 29. Januar 2015

Kartlegging som grunnlag for skredfarevurderinger i leirområder -GEOS området

Marine grunnkart Sogn og Fjordane. Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU

KARTLEGGING AV SKREDFARE I STRANDSONEN:

Fagdag for kommunene i Oppland

NGU sin rolle og oppgaver. Kari Sletten

Karakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus kommune

HVORDAN KAN KOMMUNEN HA GLEDE AV VÅRE DOK-DATA Kjersti Mølmann

Behov for grunnundersøkelser ved tiltak i landbruket

GEOLOGI FOR SAMFUNNET

Geologiske verdier i Raet nasjonalpark

Grunnvann i Grimstad kommune

Konsekvensvurdering Kløftefoss Deltema: Hydrogeologi

Kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Bruk av infrastrukturen i geologisk og marin sammenheng

Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart

Maringeologiske utfordringer

NATURGRUNNLAGET I SKI

MAREAN O -programmet

Grunnvann i Nannestad kommune

NGU. Norges geologiske undersøkelse GEOLOGI FOR SAMFUNNET

NGU Rapport Gradientanalyse og feltbefaring av Askøy kommune

Fordeler med ny nasjonal høydemodell for Norges geologiske undersøkelse

Ice ages: subsidence, uplift and tilting of traps -the influence on petroleum systems (GlaciPet) Eiliv Larsen, NGU

Kvikkleirekartlegging ved bruk av 2D resistivitetsmålinger Eksempler fra Midt-Norge

Vannets veier over og under bakken

GEOLOGISKE RESSURSER I KOMMUNENE. Samling for Nettverk naturmangfold i Sør-Trøndelag

Prosjekt Troll,ell Geopark. Anna Bergengren

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Status og fremdrift. Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet

NGU Rapport Undersøkelse av grusforekomst i Vuku, Verdal kommune

GEOLOGI I KOMMUNAL PLANLEGGING Alle Illustrasjoner fra kommunens hjemmeside-temakart

Marine Grunnkart i Selje, Vågsøy, Bremanger og Flora. Sogn og Fjordane fylkeskommune Trond Sundby, Sogn og Fjordane fylkeskommune

Vedlegg 3 Geoteknisk vurdering

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Vedlegg 3 Geoteknisk vurdering

Elektroniske sjøkart/marine grunnkart kan ikke brukes på grunn av et regelverk som er nærmere 100 år gammelt

FRA HARD ROCK TIL ROLLING STONES TNE

SKREDTYPER I NORGE, MED FOKUS PÅ KVIKKLEIRESKRED

Marine grunnkart i Norge På trygg grunn eller på dypt vann?

Ferjefri E39 Søknad om tillatelse til å utføre marine grunnundersøkelser

Kulepunktene viser arbeidsstoff for én økt (1 økt = 2 skoletimer)

Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs. Verdiskapning - Urørt natur!

NOTAT Vurdering av grunnforhold Ersfjordstranda

NGU Rapport Grunnvatn i Rissa kommune

En kyst av muligheter

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.

RAPPORT. Nes kommune er B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende data.

Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU

NGU Rapport Geologi og bunnforhold i Andfjorden og Stjernsundet/Sørøysundet

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

MAREANO. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder.

Færder nasjonalpark. Berggrunn- og kvartærgeologi Et særpreget landskap! Ved Rolf Sørensen, NMBU, Ås

Grunnvann i Ullensaker kommune

Grunnvann i Ås kommune

Arkeol ogi sk Kommune: Ørland Ra p p ort Gårdsnavn: Røstad

Forurenset sjøbunn En vurdering av miljøundersøkelser som beslutningsgrunnlag for og dokumentasjon av tiltak i norske havner og fjorder

Utbredelse av kvikkleire muligheter med resistivitetsmålinger

MAGIN Marine grunnkart i Norge

Vurdering av risiko for Jord- og snøskred og steinras ifm med reguleringsplan på G.Nr. 118 Br. Nr 1, Kjerland, 5736 Granvin, Oktober 2006.

Kart og kartbruk. En reise i tiden. Kari Strande

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak

Karakterisering av grunnvannsressurser. Voss kommune i Hordaland. NVE/SFT 15. mai 2007 Arve Misund hydrogeolog. COWI presentasjon

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN FOR HØGEDALSLIA, ARENDAL NORDVEST

GrunnTeknikk AS er engasjert av Lanskapsarkitekt MNAL Nils Skaarer til å vurdere planene.

Rogaland fylkeskommune sin satsing på marin grunnkartlegging og marine grunnkart Del 2.

Normannen og fjellet! Fra Bukollen i Flå, mot sør

Vannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE

RAPPORT BEMERK

ROS-analyse for reguleringsplan for Frogner kirkegård

Ressurssituasjonen i regionen

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet

Navitdalen og Kvænangsbotn

ROS i kommuneplanen. Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata. Norges vassdrags- og energidirektorat Anita Andreassen

Geokonsulent Perry O. Kaspersen AS Praktisk Geo-konsulent Siv.ing. / Berg ing. / M.Sc. / QP Økonomisk geologi, alle tings begynnelse Side 1 av 5

Mareano. Resultater 2008 Dybdekartlegging. Datafangst, dataforvaltning og formidling. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder

Figur 2.1. Omtrentlig omfang av seismisk datainnsamling i hvert av de evaluerte områdene.

Norges vassdrags- og energidirektorat

Geologi og Klimaendringer. Karin Anderassen, Institutt for geologi

Trollfjell Geopark. Hvis stener kunne snakke. Mo i Rana 17. oktober 2013 Audhild Bang Rande Sør-Helgeland Regionråd

Resistivitetsmålinger i kvikkleire

Sandtaket i Maskinisten

Om senteret Overvaking fjellskred Eksterne oppgåver Framtid? Lars Harald Blikra, Åknes/Tafjord Beredskap

Tromsø Kommune. Grunnvannsundersøkelser i Skulsfjord. Utgave: 1 Dato:

Risikoseminaret Geologi og petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Oljedirektoratet

Spredning fra forurenset jord til resipient i vann, er risikoveilederen helt sann? Betydningen av menneskeskapt infrastruktur i bakken

Oppfølging av resultat fra sårbarhetsanalyser i planleggingen

Kommune: Kongsberg. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

STEIN PÅ STEIN - OM GEOLOGI, GEOLOGER OG NGU

I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering

Særtrekk ved norsk vassdragsnatur

KVIKKLEIREPROBLEMATIKK I ROGALAND

MINERALRESSURSER I NORD-NORGE (MINN)

Steinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Tromsø Kommune. Grunnvannsundersøkelser i Buktelia. Utgave: 1 Dato:

MULTICONSULT. 1. Innledning. Gystadmarka Boligsameie Prosjekteringsforutsetninger

Jobben som gjøres i Norge. Tom Heldal med flere, NGU

G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart

Transkript:

KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER Astrid Lyså og Ola Fredin Foto: A. Lyså

INNHOLD Litt om NGU Innføring i kvartærgeologi Hva er gjort av kvartærgeologisk kartlegging i Vest- Agder

LITT OM NGU Landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann Etat under Nærings- og Fiskeridepartementet. Forskningsbasert forvaltningsinstitusjon (faginstans i geofaglige spørsmål for andre departement) Geologi for samfunnet : Nasjonale databaser (oppbygging, drift og vedlikehold) Geologisk kartlegging Anvendt forskning og metodeutvikling Rådgivning og informasjon

KVARTÆRGEOLOGI VED NGU Kvartærgeologisk kartlegging (hovedsakelig 1: 50 000) Nasjonal løsmassedatabase Forskning: -landskapsutvikling, geologiske prosesser, istidshistorie/ glasialhistorie, havnivåendringer/ strandforskyvninger, paleoklima, metodeutviklin -eksternfinansiering, nasjonale/internasjonale samarbeidspartnere 10 medarbeidere: 8 forskere 2 ingeniører

KVARTÆRGEOLOGISK KARTLEGGING -kartlegging i prioriterte områder -kartlegging i Vest-Agder

INNFØRING I KVARTÆRGEOLOGI

KVARTÆRTIDEN OG ARVEN I LANDSKAPET Moderne mennesket ca. 150.000 år Istidene kommer og går KVARTÆRTIDEN 2,6 mill. år Landhevning og Norge stiger 65 mill. år

18.000 år siden Mot slutten av siste istids maksimum

17.000 år siden

16.000 år siden

15.000 år siden

14.000 år siden

13.000 år siden

12.000 år siden

11.000 år siden

10.000 år siden

9.000 år siden

8.500 år siden

8.000 år siden

Havnivå i stadig endring Vest-Agder i en spesiell situasjon pga. ubetydelig landhevning Romundset et al. 2014 Stabbursnes Naturhus og Museum

Lista Foto: A. Lyså Havavsetninger Kartutsnitt, Søgne

Strandvoller på Lista Synlig i detaljerte høydemodeller Antropogent materiale Snitt gjennom strandvoll fra Tapestransgresjonen (Lista) Foto: A. Lyså

Kysten erosjon i marint avsatte sedimenter og morene Foto: A. Lyså

ISBREENE: -eroderer og avsetter Foto: O. Fredin

Nordland Foto: F. Høgaas

Nord-Trøndelag Foto: H. Sveian

Landskapet i Vest-Agder -spor fra istiden Foto: A. Lyså Foto: O. Fredin Foto: O. Fredin Foto: A. Lyså

Drumliner på Lista Og slik ser morener ut når man graver i dem

Isbreene smelter og sorterte løsmasser avsettes Breelvavsetning Foto: A. Lyså

Landet stiger og løsmasser eroderes Breelvavsetning Elveavsetning Havavsetning Framstilt i kartbilde

KARTLEGGING I VEST-AGDER Bakgrunn Eksisterende kart 1: 250.000 fra 1988 (UiO, hovedsakelig basert på flyfototolkning) Kvartærgeologisk kunnskap om isavsmeltning (B. Andersen 1960) Tiden var inne for å gjøre nytt arbeid i Vest-Agder: Hovedmål (kvartærgeologisk kartlegging 1: 50.000 i prioriterte områder, resten i 1: 250.000) Prosjektperiode 2010-2015 (avsluttes 010116) Prosjektkostnad (direktekost 2.8 mill./ timekost 11 mill.)

KARTLEGGING I VEST-AGDER Kvartærgeologisk kartlegging på land (1: 50.000 X og 1: 250.000) Sjøbunnkartlegging (Topdalsfjorden) x x x x x x x x Georadarmåling (Søgne/Kristiansand) x x

Sjøbunnskartlegging Topdalsfjorden F/F Seisma 2011: Høyoppløselig seismikk -informasjon om sedimentene under havbunnen Multistråleekkolodd/ sonar -dybdedata (batymetri) -sjøbunnens fysiske egenskap (eks. hard/bløt bunn, kontraster, småskala topografi) Bunnprøver (visuell vurdering av sediment på dekk) (100 % finansiert av NVE)

Batymetri og kartlagte bunnformer ved området Kristiansand havn og Auglandsbukta/Bragdøya.

Seismisk linje fra Ålefjærfjorden med pockmarks avmerket. Fjell Fjell er typisk eksponert langs strandkanten og kan følges inn under sedimenter i fjorden

Georadarmålinger Elektromagnetiske målemetode som kan benyttes til undersøkelse av løsmassenes lagdeling og strukturer i undergrunnen. Dybderekkevidden av metoden avhenger av ledningsevnen til løsmassene (marin leire vil for eksempel gi minimal dybderekkevidde) Kristiansand (gjennomført med støtte fra kommune) Søgne Otra

Søgne 5 m Marin leire under breelvsedimenter?

Søgne 5 m Marin leire under elvesedimenter?

NGU sin rolle innen skredkartlegging i løsmasser NGU framskaffer geologiske og geofysiske data som kan anvendes av det offentlige (offentlig tilgjengelige data) (http://www.ngu.no/kart-og-data) NVE har det offisielle statlige ansvar for fare- og risikovurdering (http://atlas.nve.no/) Konsulenter (bl.a. NGI) utfører fare- og eventuell risikovurderinger etter prioriteringer gjort av NVE.

TAKK